Omfanget av inngrepene vurderes samlet som stort-middels negativt.

Transkript

1 Figur 6-10 Fodnastølsfossen med vannføring 0,463 m3/s, det vil si tilnærmet foreslått minstevannføring for tidsrommet Løpet dekkes av to kraftige vannstrenger. Figur 6-11 Fodnastølsfossen med vannføring 0,352 m3/s, det vil si tilnærmet foreslått minstevannføring for tidsrommet og De to vannstrengene er mer gjennomsiktig og sløret enn ved 0,463 m³/s. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som stort-middels negativt. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til stort-middels negativt omfang. Alternativene er vurdert å ha stor-middels negativ for landskapsrommet. 61 Page 71

2 Alt 4 Alternativet medfører ingen direkte inngrep ved Fodnastøsfossen, men vannspeilet som dannes på grunn av dam nedstrøms Galtasetebrui vil være delvis synlig fra området ved Fodnastølsfossen. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som lite negativt. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til lite negativt omfang. Alternativ 4 er vurdert til å ha liten negativ for området ved Fodnastølsfossen Langs Storelvi Alt 1,2 Endring i vannføring og minstevannføring Vannføringen vil reduseres med 70% like nedstrøms inntaket, noe som vil påvirke landskapsbildet langs vassdraget. Effekten vil være størst i den øvre delen av landskapsrommet og gradvis avta etter hvert som restvannføring tilføres Storelvi. Etter at Grimeelvi løper sammen med Storelvi nedstrøms Drivfossen, blir vannføringen betydelig høyere. I Drivfossen vil dette bety betydelig lavere vannføring, mens Kalvafossen ikke vil få like stor reduksjon på grunn av samløpet med Grimeelvi. Drivfossen er et verdifullt landskapselement, men er lite synlig da den ligger i et juv. Omfanget er dermed av lokal karakter. Omfanget av tiltaket for Kalvafossen vurderes å være relativt lite, da vannføringen her vil ligge godt innenfor normale vannstandsvariasjoner. Vannveg og inntak og magasin Rørbrua vil i seg selv være et synlig element i landskapet, men ettersom den skal plasseres i et lite tigjengelig og trangt juv vil den kun være synlig lokalt. 62 Page 72

3 Figur 6-12 Visualisering av rørbrua over Storelvi. Dagens situasjon er vist på øverste bilde, nederst ser vi hvordan kryssingen med rørbru kan se ut. Veger I området finnes eksisterende skogsveger som skal oppgraderes og forlenges, disse skal ryddes og utvides. Dette får er ved at området fremstår som mindre urørt. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels negativt. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels negativt omfang. Alternativ 1 er vurdert å ha middels negativ for området langs Storelvi. Alt 3 Endring i vannføring og minstevannføring Omfanget vurderes som i alternativ 1. Vannveg, inntak og magasin I alternativ 3 skal det opparbeides tunnel fra inntak til kraftstasjon. Det blir derfor ingen synlige tiltak i landskapsrommet knyttet til vannføring. Det er heller ikke nødvendig med nye veger eller massedeponi innenfor landskapsrommet. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som lite negativt. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til lite negativt omfang. Alternativ 3 er vurdert å ha liten negativ for området langs 63 Page 73

4 Storelvi. Alt 4 Endring i vannføring og minstevannføring Det blir endret vannføring fra dam og nedstrøms til kraftstasjon ved Trå som beskrevet i alternativ 1. Vannveg og inntak og magasin Nedstrøms Galtasetebrui skal det etableres en dam som blir 5 m høy og 25 m lang. Det rennende elvepartiet erstattes av et større vannspeil. Vannspeilet med dam endrer landskapsbildet lokalt ved at naturen blir preget av et teknisk inngrep som blir synlig både lokalt og på avstand. I driftsfasen vil en kunne få en hyppig anleggstrafikk for opprens av elveinntaket. Dette vil kunne endre landskapsopplevelsen. Nåværende Galtasetebrui vil bli neddemmet og erstattes av en overgang over selve damkonstruksjonen. Også dette vil utgjøre en endring fra et naturlandskap med vage spor etter mennesker, til et landskap der nye tekniske inngrep er lett leselige og synlige elementer. Figur 6-13 Før- og ettersituasjon ved dam nedstrøms Galtasetebrui. Dammen og 64 Page 74

5 vannspeilet vil endre landskapets karakter i dette området. Figur 6-14 Fotoene viser situasjonen oppstrøms inntaket, før og etter utbygging. Området som i dag preges av en vannstreng i stadig bevegelse og med ei enkel bru som krysser elva, vil endres til et område med et stillestående vannspeil der brua er neddemmet. Veger Det etableres en ny veg til inntaket ved Galtasetebrui som er en forlengelse av eksisterende traktorveg. Denne vil i liten grad virke inn på landskapsopplevelsen. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels-stort negativt. 65 Page 75

6 Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels-stort negativt omfang. Alternativ 4 er vurdert å ha middels-stor negativ for landsdkapsrommet langs Storelvi. Rundt Herandsvatnet Alt 1 Endring i vannføring og minstevannføring Ettersom Storelvi stort sett er omkranset av skog er elva et lite synlig landskapselement sett fra Herandsvatnet. Et unntak er Kalvafossen, som er synlig fra landskapsrommet. Imidlertid utgjør heller ikke denne et viktig landskapselement fordi fossen skjules av skog og høyfjellomsområdene som danner bakteppe sett fra Herandsvatnet. Redusert vannføring vil derfor i liten grad endre opplevelsesverdien av landskapsrommet. Vannveg og inntak og magasin Ingen er i driftsfasen. Veger Til kraftstasjon skal eksisterende veg oppgraderes. Dette vil i liten grad endre landskapsbildet. Kraftstasjon Kraftstasjonen vil bli synlig fra deler av bygden, men gitt at man holder seg til stedegen byggeskikk vil dette i liten grad få er for opplevelsen av landskapet. 66 Page 76

7 Figur 6-15 Visualiseringen viser hvordan kraftstasjonen på Trå kan se ut. Massedeponi og massetak Maks 5000m 3 masser fra tunnel er planlagt lagt i deponiområde 1. Deponiområdet er ikke befart av utreder. Vurderingen baserer seg derfor med utgangspunkt i en visualisering av deponiområde 1. Området er hovedsakelig tenkt utnyttet til arrondering/forbedring av jordbruksareal og vil benyttes til utplaning av småkuperte områder. Dette vil i prinsippet forandre det tradisjonelle kulturlandskapet lokalt. Dersom massene imidlertid deponeres i arealer som ikke ligger i sentrale deler av Herands kulturlandskap, vil effekten for landskapet være minimal. 67 Page 77

8 Figur 6-16 Foto viser deponilokalitet 1. Øverst ses dagens situasjon. På nedre bilde er overskudds massene benyttet til å planere ut marken for å forbedre jordbruksarealet. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels-lite negativt. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels-lite negativt omfang. Alternativ 1 er vurdert å ha middels-liten negativ for området 68 Page 78

9 Alt 2 rundt Herandsvatnet. Massedeponi og massetak Maks m 3 masser fra tunnel er planlagt lagt i deponiområde 1. Deponiområdet er ikke befart av utreder. Vurderingen baserer seg derfor med utgangspunkt i en visualisering av deponiområde 1. Området er hovedsakelig tenkt utnyttet til arrondering/forbedring av jordbruksareal og vil benyttes til utplaning av småkuperte områder. Dette vil i prinsippet forandre det tradisjonelle kulturlandskapet lokalt. Dersom massene imidlertid deponeres i arealer som ikke ligger i sentrale deler av Herands kulturlandskap, vil effekten for landskapet være minimal. Omfanget vurderes for øvrig som i alternativ 1. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels-lite negativt. Alt 3 Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels-lite negativt omfang. Alternativ 2 er vurdert til å ha middels-liten negativ for området rundt Herandsvatnet. Massedeponi og massetak Alternativ 3 medfører opptil m² overskuddsmasser som skal plasseres. De foreslåtte deponiområdene 1, 3 og 4 er ikke befart av utreder. Vurderingen baserer seg derfor med utgangspunkt i en visualisering av deponiområde 1. Deponiområdene er hovedsakelig tenkt utnyttet til arrondering/forbedring av jordbruksareal og vil benyttes til utplaning av småkuperte områder. Dette vil i prinsippet forandre det tradisjonelle kulturlandskapet på mindre områder. Dersom massene deponeres i arealer som ikke ligger i sentrale deler av Herands kulturlandskap, er imidlertid dette vurdert ikke å redusere landskapets verdi i området. Omfanget vurderes forøvrig som i alternativ 1. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels-lite negativt. Alt 4 Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels-lite negativt omfang. Alternativ 1 er vurdert å ha middels-liten negativ for området rundt Herandsvatnet. Massedeponi og massetak I motsetning til de andre alternativene vil alternativ 4 kreve tilføring av masser for å dekke rørgaten. Dette vil kreve uttak av masser fra lokalitet 6 eller 1. Uttak vil kunne danne sår i kulturlandskapet og være synlig lokalt. Ved å unngå inngrep i de sentrale delene av kulturlandskapet i Herand vil dette ikke endre landskapsområdets karakter i særlig grad. 69 Page 79

10 Omfanget vurderes for øvrig som i alternativ 1. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som lite-middels-negativt. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til lite-middels negativt omfang. Alternativ 1 er vurdert å ha lite-middels negativ for området rundt Herandsvatnet Oppsummering/konklusjon Konsekvenser i anleggsfasen Rundt Fodnastølsvatnet Ved Fodnastølsfossen Alt1 Liten negativ Ubetydelig Alt2 Liten negativ Ubetydelig Alt3 Liten negativ Ubetydelig Alt4 Ubetydelig Ubetydelig Langs Storelvi Middels negativ Middels negativ Ubetydelig Middels negativ Rundt Herandsvatnet Liten negativ Liten negativ Liten negativ Liten negativ Konsekvenser i driftsfasen Rundt Fodnastølsvatnet Ved Fodnastølsfossen Langs Storelvi Rundt Herandsvatnet Alt0 Ubetydelig/intet Ubetydelig/intet Ubetydelig/intet Ubetydelig/intet Alt1 Middels negativ Stor-middels negativ Middels negativ Middels-liten negativ Alt2 Middels negativ Stor-middels negativ Middels negativ Middels-liten negativ Alt3 Middels negativ Stor-middels negativ Middels-lite negativ Middels-liten negativ Alt4 Ubetydelig Liten negativ Middels negativ Liten-middels negativ Samlet for de fire alternativene Samlet grad Alternativ 0 Ubetydelig/intet Alternativ 1 Middels-stor negativ Alternativ 2 Middels-stor negativ Alternativ 3 Middels-stor negativ Alternativ 4 Middels-liten negativ 70 Page 80

11 Rangering Utbyggingsalternativene rangeres som følger (det minst konfliktfylte øverst): 5. Alternativ 4 6. Alternativ 3 7. Alternativ 2 8. Alternativ 1 Alternativ 4 kommer ut som det minst negative alternativet. Selv om også alternativ 4 medfører et betydelig visuelt inngrep i landskapet unngås endring av vannføring i Fodnastølsfossen. Dette vurderes som positivt, tross et sannsynlig behov for jevnlig opprens ved inntaket med tilhørende anleggstrafikk. Dette alternativet berører dessuten færrest landskapsrom. Mellom de tre andre alternativene er forskjellen forholdsvis liten. Alle tre medfører en betydelig reduksjon av vannføringen i Fodnastølsfossen. Forskjellen i graderingen mellom de tre avhenger av hvilken løsning en velger for vannvegen. Jo større andel vannveg i tunnel i stedet for rørgate, dess mindre negativ blir graden. En større andel tunnel reduserer dessuten behovet for å etablere nye veger i planområdet. Ut fra dette er alternativ 3 bedre enn alternativ 2 som er bedre enn alternativ Forslag til avbøtende tiltak Det skilles mellom forutsatte og andre avbøtende tiltak. De forutsatte avbøtende tiltakene er tatt hensyn til ved vurdering av er. For andre avbøtende tiltak er det gjort en vurdering av hvordan dette vil endre graden dersom tiltakene blir gjennomført. Avbøtende tiltak i anleggsperioden I anleggsfasen er det avgjørende å unngå unødige terrengskader ved kjøring og transport. I arealbruksplanen som skal godkjennes av NVE i detaljplanfasen, er det derfor viktig å legge føringer for anleggsarbeidene, slik at disse foregår på en skånsom måte. Det må legges vekt på minimering av inngrep og gode betingelser for istandsetting og revegetering etter at anleggsperioden er over. Som en del av entreprenørkontrakten bør det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Dokumentet må sikre at entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i sine løsninger og priser. Et miljøoppfølgingsprogram, som er et pålagt forutsatt avbøtende tiltak, bør slå fast prinsipper for sikring av vegetasjon/naturmark i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet, revegetering, istandsetting og god miljømessig styring av byggeprosessen. Ved å etablere klare prinsipper for en landskapsbehandling tidlig i byggeprosessen vil det kunne spares både tid og kostnader på oppfølging og fordyrende tiltak underveis, samtidig som resultatet blir mer optimalt. Det prinsipielle grunnlaget for landskapsmessige vurderinger av vannkraftutbygging, må være det samme som for all annen utnytting av landskap og natur. Godtatt bruk av landskap må logisk føre til at landskapet preges av virksomheten. Anleggene bør få en arkitektur og et visuelt uttrykk som understreker deres funksjon i produksjonen av fornybar energi. Materialbruk og dimensjoner ved anleggene bør ha lokal forankring, men utformingen bør vise at anleggene er utformet i det 21. århundre. Portalbygg ved tunnelpåhugg, lukehus og dammer er særlige viktige elementer hvor det bør stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet. Massedeponier og -uttak, anleggsveger, kanaler og kraftledninger er landskapsmessig mer 71 Page 81

12 problematiske anlegg, og strategien for disse inngrepene bør være å skjule anleggene mest mulig. For Herand kraftverk kan dette blant annet gjøres ved at transport og anleggsarbeid i størst mulig grad foregår med helikopter, for å redusere antall nye veger. Kraftstasjonen bør planlegges og utformes med tanke på tilpassing i landskapet. Det foreslås at materialer velges med tanke på miljøriktige valg og at utforming av bygg og landskapstilpasning gjøres sammen med arkitekt/landskapsarkitekt eller innspill fra slik fagkompetanse. Utforming av terskel i Fodnastølsfossen bør detaljeres med tanke på hvordan terskelen vil oppfattes i landskapet. Riktig valg av materialer og farger kan gjøre at inngrepet oppfattes mindre skjemmende. Disse tiltakene vil virke positivt på landskapet, men vil ikke utgjøre en så stor faktor at graden endres for noen av alternativene. Avbøtende tiltak i driftsfasen - minstevannføring Minstevannføringen er et forutsatt avbøtende tiltak som er tatt hensyn til i vurderingen av landskapsbildet. Vurderingene er gjort ut fra det omsøkte minstevannføringsregimet. For å redusere ene ytterligere foreslår vi følgende tiltak: - Økt vannføring i perioden Økt vannføring fra 0,39 til 0,45 i hele sommerhalvåret. Dette vil endre graden som følger: Landskapsrommet Fodnastølsfossen Opprinnelig grad Endret grad Alternativ 1-3 Stor-middels negativ Middels negativ Landskapsrommet langs Storelvi Opprinnelig grad Endret grad Alternativ 1-2 Middels negativ Middels-liten negativ Alternativ 3 Middels-liten negativ Liten negativ Alternativ 4 Middels-stor negativ Middels negativ 72 Page 82

13 7 Friluftsliv og reiseliv verdier og er 7.1 Kort om regionalt friluftsliv Nærhet til fjorden og høyfjellet i regionen gir store variasjoner og muligheter, fra alpin/snowboard, breturer/isklatring, fjordcruise og sykling til fjellklatring. Eksempel på sportsaktiviteter er skiaktiviteter på Folgefonna sommerskisenter og kajakkpadling på Hardangerfjorden. Herand landskapspark tilbyr turstier, klatrevegg, kulturminner, gjestehavn og overnattingstilbud på gårds- og fjordnære rom. Det er nylig utgitt et turkart for Jondal (Jondal kommune med flere, 2009). Mange ulike løyper er godt beskrevet med vanskelighetsgrad, tidsomfang, terrengforhold og attraksjoner. Regionen kan by på gode jaktmuligheter på småvilt og storviltjakt. I fjorden og i de ulike vassdragene er det gode fiskemuligheter. 7.2 Influensområde Influensområdet omfatter området mellom Folgefonna og Hardangerfjorden. I vurderingen friluftsliv er det lagt mest vekt på nærområdene, det vil si området mellom Herandsvatnet og Fodnastølsvatnet. I vurderingen av reiseliv er det lagt vekt på Herandsbygden, Fogefonna og Hardangerfjorden som reisemål. 7.3 Verdivurdering av friluftsliv og reiseliv i (influens)området Tilgjengeligheten til influensområdet regnes som god. Langs Herandsvatnet går rv 550, herfra er det enkel adkomst til traktorveger og turstier. Fra rv 550 går det en veg inn til Solhaug hvor det er mulig å parkere og bevege seg inn på turstier til Fodnastølsvatnet og Vatnasetvatnet. I skisesongen er Solhaug og ytre vegen via Ondal og Vatnasete som er det naturlige utgangspunktet. Turområdet er tilgjengelig både for tilreisende brukere og brukere i nærområdet. Turområdet virker imidlertid å være viktigst for beboere i området og brukere av hytter og sel rundt Fodnastølsvatnet. Farbarheten varierer med årstidene. I barmarksperioden er det stort sett greit å ta seg frem, i perioden på høsten når snøen begynner å legge seg og ved snøsmelting på våren er det vanskelig fremkommelighet i området. Om vinteren er det framkommelig med ski. Dette innebærer at antall brukere er stor sett er lokale, men at bruken strekker seg over det meste av året. 73 Page 83

14 Nærmiljøaktiviteter: Det foreligger ikke opplysninger om spesielle nærmiljøaktiviteter i influensområdet. Turer til fots: Det er stier på begge sider av elva. Disse er beskrevet i et nylig utgitt turkart (Jondal kommune med flere, 2009). Det er hovedsakelig stiene vest for elven som nyttes til tur. Brukerne besøker sel og hytter ved Fodnastølsvatnet. Stiene vest for elven er skiltet og nylig merket med T-er. Fra Samland/Trå går det en sti opp langs elvens østside og to fra vestsiden, som knytter seg på et nettverk av stier. Turene fra Solhaugen er klassifisert som middels vanskelig. Figur 7-1 Skilting av stiene mot Fodnastølsvatnet Vinterutfart: Fremkommeligheten til Fodnastølsvatnet er god med ski og det er vinterutfart til sel og hytter ved vatnet, hovedsakelig av eiere og brukere. Pr oktober 09 er en skogsveg til utmarksdrift under opparbeiding, også denne kan komme til å bli nyttet av skigåere. Hytter: Rundt Fodnastølsvatnet er det sel på Fodnastølen og på Galtasete. I tillegg er det flere private hytter spredt rundt vatnet. 74 Page 84

15 Figur 7-2 Avbildning av turkart med løyper i og rundt Fodnastølsvatnet (Jondal kommune med flere, 2009) Vannaktiviteter: Bading/soling Eierne av fritidsboligene rundt Fodnastølsvatnet bader i vatnet, men grunnet lav temperatur i vatnet foretrekker flere å dra til Vatnasetvatnet, som også skal være bedre tilrettelagt for bading. Padleturer/roturer/seiling/andre båtturer: Fritidsbrukerne rundt Fodnastølsvatnet har båter på vannet, men grunt vann i den sørlige enden mot Fodnastøl kan vanskeliggjøre båtbruk ved lav vannstand. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt Det jaktes hjort i området. Langs elven er det 2 krysningspunkt for hjort som er registrert i Naturbase (naturbase.no). Lokale informanter kan også fortelle om observasjoner av hjortetråkk ved Åsvadet og ved Drivfoss (pers. meddelelse Kjell Olav Samland). 75 Page 85

16 Figur 7-3 Det er kartfestet to krysningspunkt for hjort langs Storelvi. Disse er ringet inn i kartutsnittet. Lokale informanter har også observert hjortetråkk ved Drivfoss og Åsvadet. Kartutsnitt fra naturbase.no Fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann Det er fisk i Fodnastølsvatnet og i Storelvi. Fisking skjer for det meste i vatnet og nederst i Storelvi, nedenfor stasjonsområdet. Bær- og sopplukking Vest for Storelvi er det mye blåbærlyng. Det er sopp i området, men ingen registrerte matsopparter langs stier, veger eller langs trasè. Spenningsaktiviteter: I regionen drives det med klatring, men det er ikke registrert denne formen for aktivitet i influensområdet. Herandsbygden/Herandsvatnet Gjennom bygden går rv 550. Denne er beskrevet som et godt eksempel på vegbygging fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet i nasjonal verneplan for veger (Statens vegvesen 2002). Langs Herandsvatnets sørside passerer vegen gårdstun og andre kulturmiljø i et typisk vestlandsk fjordlandskap. Fra rv 550 kan en skimte Kalvafossen, som er et av fossefallene i Storelvi. Andre viktige attraksjoner i Herandsbygden er landskapsparken (se omtale i kapittel 76 Page 86

17 5), gårdsovernatting og bygdas funksjon som utgangspunkt for friluftsliv. Dette gjør området attraktivt både for tilreisende og gjennomreisende. Hardangerfjorden Hardangerfjorden er verdens tredje lengste fjord, og Norges nest lengste. Siden 1800-tallet har Hardanger vært et viktig europeisk reisemål. Hardanger kan vise en stor bredde av historie, kultur og storslått natur med fjord, fjell og fruktproduksjon. I området er det to nasjonalparker, Hardangervidda og Folgefonna. Hardangervidda ligger i den østlige delen av Hardanger og er det største høyfjellsplatået i Nord-Europa. I området finnes ulike former for overnatting fra førsteklasses hotell til hytter, gjestehus og campingplasser. På Hardangerfjorden tilbys det flere båtturer og fjordcruise. Tide reiser tilbyr i perioden maiseptember et cruise for å oppleve fjordlandskapet. Turen starter og stopper i Norheimsund og har flere stopp på tettsteder undervegs, deriblant Herand (visitnorway.com). Maritime Tours tilbyr 3 dagers cruise på Hardangerfjorden med oppstart i Bergen (maritimetours.no). Figur 7-4 Utsyn fra Hardangerfjorden mot Folgefonna( foto:maritimetours.no) 77 Page 87

18 Verdsetting av frilufts- og turismeområder Område Beskrivelse Verdi Turområde sør for Herand og Herandsvatnet Området er ikke mye brukt men er viktig for brukerne i nærområdet. Stiene nyttes til daglig mosjon, ferdsel til Fodnastølsvatnet Middels stor verdi Herandsbygden/Herands vatnet Hardangerfjorden og som del av et større stinettverk. Bruken av området er ikke stor men landskap og kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning for lokalbefolkningen, tilreisende og for de som er på gjennomreise. Området langs og på Hardangerfjorden har verdi i nasjonal og internasjonal sammenheng. Området er svært mye brukt til turisme i dag. Stor verdi Svært stor verdi Figur 7-5 Hordaland fylkeskommunes kartfesting av regionale friluftsområder viser at deler av området er registrert som friluftsområde men ikke merket av som et viktig område. Området har imidlertid verdi for lokale brukere. (Kart.ivest.no/Hordaland) 78 Page 88

19 7.4 Konsekvenser av tiltaket alternativet Dersom det ikke blir utbygging i vassdraget, vil elven gå som i dag, med til tider svært stor vannføring, slik situasjonen ble etter Statkrafts overføring av nedbørsfeltet, se kap 4. For friluftslivet vil en da beholde en opplevelseskvalitet, som for andre interesser kan være ødeleggende (for eksempel flom over jordbruksområder). Herandsbygdens satsing på Herand landskapspark kan medføre noe økning i antall besøkende til bygden Konsekvenser i anleggsfasen Bygging av kraftverket og tilhørende fasiliteter vil ta flere år og påvirke opplevelsen av landskapet i denne perioden. Mest merkbar for allmennheten vil arbeidet med tipper og transport på hovedvegene være. Boring av tunnelene vil kunne merkes med hensyn til støy. Tunnelmassene fraktes ut av tunnelen og plasseres ved rigg og massedeponi. Det vil være en del anleggsaktivitet i områdene som er foreslått til rigg- og massetak/deponiområder. Turområde sør for Herand og Herandsvatnet Alt Riggområder 1,2,3,4 Ingen innenfor området. Veger Anleggsarbeid og -trafikk i forbindelse med oppgradering av veger kan føre til støy og barrierevirkning for brukerne og bidra til redusert friluftsbruk i området over en periode. Rørtrasé Rørtrasé medfører oppgraving av et 20 meter bredt vegetesjonsbelte som skal tilbakeføres. I en periode før revegeteringen har satt seg kan dette beltet bidra til redusert opplevelsesverdi for brukerne og dermed redusere antall brukere over en periode. Vassdrag Vannet i elven vil kunne bli noe tilslammet i kortere perioder. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels negativt. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels negativt omfang. Inngrepet gir middels negativ for området i anleggsfasen. 79 Page 89

20 Herand/Herandsvatnet Alt Riggområder 1,2,3,4 Det er foreslått 4 ulike riggområder. Riggområdene vil ikke endre friluftsbruken i området. Midlertidige veger Det vil i perioder vær høy aktivitet på hovedvegene i Herand inn til tiltaksområdet. Dette kan føre til støy og forstyrrelse og gjøre områdene midlertidig mindre attraktive for friluftsbruk og turisme. Rørtrasé Denne vil ikke være synlig. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som lite negativt. Konsekvensvurdering Området har stor verdi. Inngrepene i området vurderes til lite negativt omfang. Inngrepet gir liten-middels negativ for området i anleggsfasen. Hardangerfjorden Alt Riggområder 1,2,3,4 Disse vil ikke være synlige. Midlertidige veger Hogst og opparbeiding av vegen kan bli synlig fra noen utsiktpunkter på nordsiden av fjorden. Avstanden over fjorden til planområdet er imidlertid såpass stor at tiltaket ikke vil redusere Hardangerfjordens attraksjonsverdi. Rørtrasé Rørtraséen medfører oppgraving av et 20 meter bredt vegetasjonsbelte som skal tilbakeføres. I en periode før revegetering har satt seg kan dette beltet muligens være synlig på lang avstand, fra nordsiden av fjorden. Dette kan føre til en viss reduksjon av opplevelsen, men ikke gjøre Hardangerfjorden mindre attraktiv. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som lite negativt omfang. Konsekvensvurdering Området har svært stor verdi. Inngrepene i området vurderes til lite negativt omfang. Inngrepet gir liten negativ for området i anleggsfasen. 80 Page 90

21 7.4.3 Konsekvenser i driftsfasen Turområde sør for Herand og Herandsvatnet Alt 1 Vannveg, inntak og magasin Inntaket i Fodnastølsvatnet vil bli synlig men vil ikke påvirke turopplevelsen. Ved hovedutløpet til Fodnastølsfossen skal det etableres tre terskler. Disse vil bli synlig fra stien som går på elvas sørside og videre langs vatnets sørside. Når anleggsveg på nordsiden av Storelvi opprustes og forlenges kan en regne med at den vil nyttes av turgåere. Ved vannvegens kryssing av Storelvi vil det etableres en rørbru. Dette området er i dag ikke tilgjengelig fra sti, men området kan bli synlig når eksisterende veger opprustes. Rørbruen vil med det kunne oppfattes som et forstyrrende element for turgåere som beveger seg utenfor stiene og for brukere som ferdes på skogsvegen. Endring i vannføring og minstevannføring Endret vannføring i Storelvi vil få er for brukernes opplevelse av vassdraget. Dette gjelder særlig Fodnastølsfossen. Med høy vannføring og vann i tre løp oppleves fossen som mektig. Endret vannføring med det foreslåtte minstevannsføringsregimet vil redusere denne type opplevelse. I Fodnastølsvatnet vil vannstanden heves 34 cm innenfor den normale vannstanden. Dette vil bedre forholdene for de som bruker båt i Fodnastølsvatnet. Veger Eksisterende skogsveg på østsiden av Storelvi vil oppgraderes og forlenges til anleggsveg. Dette medfører at flere brukere kan ferdes på vegen. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels negativt. Alt 2 Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels negativt omfang. Alternativ 1 er vurdert å ha middels negativ for området sør for Herand og Herandsvatnet. Massedeponi og massetak Det aktuelle deponiområdet er ikke befart av utreder eller visualisert. Vurderingene baserer seg derfor på grunnlag av fotomateriale og er en prinsipiell vurdering. Området vil bli synlig lokalt og kunne endre områdets attraktivitet, men vil etter revegetering i liten grad virke inn på friluftslivet i området. Omfanget vurderes for øvrig som i alternativ Page 91

22 Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels negativt omfang. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels negativt omfang. Alternativ 2 er vurdert å ha middels negativ for området sør for Herandsvatnet. Alt 3 Omfanget vurderes som i alternativ 1 Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels negativt omfang Alt 4 Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels negativt omfang. Alternativ 3 er vurdert å ha middels negativ for området sør for Herandsvatnet. Endring i vannføring og minstevannføring Det blir ingen endring i Fodnastølsfossen ut fra dagens situasjon, men fra dammen ved Galtasetebru ned til kraftstasjonen på Trå vil vannføringen bli som i alternativ 1. Vannveg, inntak og magasin Nedstrøms Galtasetebrui skal det etableres en 5 m høy og 25 m lang dam (se visualisering i landskapsvurderingen, kapittel 6). Dammen med vannspeglet kan gjøre området mindre attraktivt for friluftsbrukerne. Driftsfasen vil også kunne medføre hyppig anleggstrafikk for opprens av elveinntaket. Dette vil kunne endre opplevelsen for turgåere i området. Neddemmingen av Galtasetebrui med tilhørende nytt kryssingspunkt over damkonstruksjonen vil kunne forringe områdets identitetsskapende betydning for lokale brukere. Veger Veger vil etableres som i alternativ 1 i tillegg til veg ved Galtasetebrui. Det vil her etableres en ny 0,2 km lang veg og bru over elven. Dette vil medføre økt tilgjengelighet til dette området. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som middels negativt. Konsekvensvurdering Området har middels verdi. Inngrepene i området vurderes til middels negativt omfang. Alternativ 4 er vurdert å ha middels negativ for området sør for Herandsvatnet. Herand/Herandsvatnet Alt 1,2, Endring i vannføring og minstevannføring 3,4 Opplevelsen av Kalvafossen reduseres noe ved endret vannføring, men vil først og fremst være av lokal karakter. 82 Page 92

23 7-6 Kalvafossen (foto: Sweco) Veger Eksisterende veger vil oppgraderes. Disse vil ikke endre forholdene for friluftsutøvelse i området. Kraftstasjon Kraftstasjonen vil bli visuelt synlig fra deler av området, men vil ikke virke inn på friluftsliv og turisme i området. Se visualisering i landskapsvurderingen, kapittel 6. Massedeponi og massetak De foreslåtte massepedoniområdene er ikke befart av utreder. Vurderingene baserer seg derfor med utgangspunkt i en visualisering av deponiområde 1. Deponiområdene er tenkt utnyttet til arrondering/forbedring av jordbruksareal og vil benyttes til utplaning av småkuperte områder. Dette vil i prinsippet forandre det tradisjonelle kulturlandskapet på mindre områder. Dersom massene deponeres i arealer som ikke ligger i sentrale deler av Herands kulturlandskap, er dette vurdert å virke minimalt inn på friluftsliv og turisme i området. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som Lite-middels negativt omfang Konsekvensvurdering Området har stor verdi. Inngrepene i området vurderes til lite-middels negativt omfang. Alternativene er vurdert å ha middels-liten negativ for 83 Page 93

24 området rundt Herand/ Herandsvatnet. Hardangerfjorden Alt 1-4 Endring i vannføring og minstevannføring Inngrepene vil ikke være synlig fra fjorden. Vannveg, inntak og magasin Inngrepene vil ikke være synlig fra fjorden. Veger Veger vil ryddes og opparbeides. Deler av disse vil kunne bli synlig fra andre deler av fjorden, men stort sett ikke endre Hardangerfjordens attraksjonsverdi. Kraftstasjon Inngrepene vil ikke være synlig fra fjorden. Massedeponi og massetak Vil ikke bli synlig fra Hardangerfjorden. Omfanget av inngrepene vurderes samlet som lite negativt-intet. Konsekvensvurdering Området har svært stor verdi. Inngrepene i området vurderes til lite negativt-intet omfang. Alternativene er vurdert å ha liten negativ-ubetydelig for Hardangerfjorden Oppsummering/konklusjon Konsekvenser i anleggsfasen Turområde sør for Herand og Herandsvatnet Herand/ Herandsvatnet Hardangerfjorden Alt0 Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Alt 1,2,3,4 Middels negativ Liten-middels negativ Lite negativ 84 Page 94

25 Konsekvenser i driftsfasen Turområde sør for Herand og Herandsvatnet Herand/ Herandsvatnet Hardangerfjorden Alt0 Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Alt1 Middels negativ Middels -liten negativ Liten negativ-ubetydelig Alt 2 Middels negativ Middels -liten negativ Liten negativ-ubetydelig Alt 3 Middels negativ Middels -liten negativ Liten negativ-ubetydelig Alt 4 Middels negativ Middels -liten negativ Liten negativ-ubetydelig Samlet vurdering av de fire alternativene Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Samlet grad friluftsliv og turisme Ubetydelig/intet Liten-middels negativ Liten-middels negativ Liten-middels negativ Liten-middels negativ Utbyggingsalternativene rangeres som følger (beste øverst): 1. Alternativ 4 2. Alternativ 1, 2 og 3 Forskjellene mellom de fire alternativene er små og framkommer ikke i graderingen. I rangeringen er det lagt vekt på endring av vannføring i Fodnastølsfossen. Dette medfører at alternativ 4 kommer best ut. De tre andre alternativene likestilles. 7.5 Avbøtende tiltak Det skilles mellom forutsatte og andre avbøtende tiltak. Tiltakene som er omtalt under landskap vil også være aktuelle for friluftsliv og turisme. I tillegg til disse anbefaler vi at tiltakshaver i anleggsfasen unngår anleggsarbeid i helger, ferieperioder og i jaktperioden på høsten. Vi oppfordrer videre til at sikkerheten til friluftsbrukere i området ivaretas i anleggsfasen og at det i minst mulig grad opprettes midlertidige barrierer som bryter de eksisterende bevegelsesmønstrene. Disse tiltakene vil kunne redusere den negative effekten i anleggsfasen, men ikke nødvendigvis av en slik grad at det endrer graderingen. 85 Page 95

26 8 Kulturminner og kulturmiljø verdier og er 8.1 Statusbeskrivelser og verdivurderinger Influensområde Influesområdet omfatter det området som tiltaket kan virke inn på, fysisk og visuelt. Fysiske inngrep vil som regel begrense seg til planområdet. Visuelle virkninger vil avhenge av siktlinjer og topografi. Dette gjør at influensområdets avgrensning lokalt vil variere etter disse faktorene. I prinsippet er det området fra Fodnastølsvatnet langs Storelvi nedstrøms til Herandsvatnet som utgjør influensområdet Generell kulturhistorie Forhistorisk tid Den eldste bosetningen i disse indre fjordstrøkene på Vestlandet er hele 9000 år gamle. De eldste sporene er funnet i Sævarhelleren. En avfallshaug fra helleren, en såkalt mødding, ble faglig undersøkt i , i forbindelse med et større heller-prosjekt i regi av Universitetet i Bergen ( I dette avfallslaget fantes et godt bevart beinmateriale som forteller om jakt, fangst og dyreliv i indre Hardanger i eldre steinalder. Før denne tid holdt fangstfolket seg helst til de ytre kystrøkene, men gjennom yngre steinalder og bronsealder skjedde det en gradvis ekspansjon innover i fjordene, noe som tolkes som en overgang fra en fangst og fiskebasert befolkning til en jordbrukende befolkning som ryddet skog til beite og åker. En såkalt skafthulløks, som er funnet på gården Tveiten i Herand, er en redskapstype som knyttes nettopp til jordbruksdrift. Fra bronsealder kjenner vi helleristninger i Kalhagen på gården Bakke. Motivene er skip, dyr og en rekke menneskefigurer. Mennesker på helleristninger her i Vest-Norge er et heller sjeldent fenomen og ristningene med disse motivene er satt i sammenheng med at lokaliteten kan ha vært en kultplass i bronsealder. I tillegg til tidligere nevnte Sævarhelleren er seks andre hellere i Herand undersøkt. Disse viser spor etter bosetning fra eldre steinalder og helt fram til nyere tid. Mest framtredende er sporene etter bosetning i jernalder. I forbindelse med prosjektet ble det også tatt ut jordprøver ulike steder i bygda. Disse viser spor etter forhistorisk åkerdrift flere steder både nede i bygda og i utkanten (pers. meddelelse Knut Andreas Bergsvik, UiB). Sammen med tidligere kunnskap om jordbruksbosetning i Herand-bygda, tilegnet gjennom løsfunn, fossile bosetningsspor og gravhauger og et naust på gården Vik, viser jernalderfunnene i bygden at det har vært en større jordbruksbosetning i Herandsbygda, som trolig har vært bosatt på gårdene der vi finner gravhauger. Tidvis kan folkene i bygda ha brukt hellerne som verksteder/midlertidige oppholdsteder i forbindelse med spesielle aktiviteter, for eksempel knyttet til jakt og fangst og/eller framstilling av metaller som bronse og jern. Middelalder og nyere tid I middelalderen tilhørte Herand trolig Jondal skipreide. Gjennom middelalderen var de fleste gårdene klostereiendom. Vi kan se for oss at bygda hadde stabile gode vekstforhold gjennom hele middelalder, kun avbrutt av Svartedauden i andre halvpart av 1300-tallet. Skattelisten fra 86 Page 96

27 1520 nevner bønder i Sævarhagen, Samland, Trå og Bakke, noe som indikerer at disse var bosatt gjennom hele nedgangsperioden etter Svartedauden. Noen hundre år seinere var det kommet folk igjen på de fleste brukene som var bosatt før Svartedauden. Seinere fulgte en omfattende bruksdeling. Folketellingen i 1801 viser at Herand karakteriseres av spredte gårdstun, de største gårdene var Samland og Bakke, begge med to tun. Samland hadde seks brukere og Bakke fem. I Sævarhagen var det tre brukere, ellers var det vanlig med en til to. Noen bruk hadde i tillegg husmannsplasser (Fagertveit, Ytstevik, Grimsdal, Stranda samt Herandsholmen). Gjennom 1800-tallet ble folketallet fordoblet i Herandsbygda og det kom til nye husmannsplasser i Samlanes, Mæle, Sævarhagen, Tveiten, Vik og Haugen. Mesteparten av denne økningen skjedde ved fjorden. I den øvre bygden, ved Herandsvatnet, var økningen mer beskjeden (Losnegård 2003). Herand var tradisjonelt en jordbruksbygd, men folkeøkningen gjorde det nødvendig å utvikle andre næringsveger da jordbruket ikke lenger kunne fø alle. Viktigste nye næringsveg ble båtbygging. Alt omkring 1700 skal det ha vært en båtbygger på Herandsholmen. For de fleste ble båtbygging en attåtnæring til jordbruket men fra midten av 1800-tallet var båtbygging hovednæring for flere av bygdefolket i Herand. Båtbyggingen foregikk helt fram til 2. verdenskrig. Båtbyggerne i Herand var mest kjent for Herandsgavlen, en gavlbåt som var tverr bak med en rull til å dra garn eller not om bord. Behov for materiale til båtene medførte at det på et tidspunkt var tre sagbruk i drift i bygda. Fortsatt er et av disse bevart. Tveiti sag har stått på samme plassen siden 1700-tallet og var i kontinuerlig bruk fram til slutten av 1970-tallet. Sagen skar breie bord som var ypperlig for båtbyggingen som foregikk i bygda. Tveiti sag ble fredet som teknisk kulturminne og gjenåpnet i 1992 (Brekke 1993:384). På samme gård er det også bevart et kvernhus. Det ble opprettet eget elektrisitetsverk i Herand i Det ble oppført en dam ved utløpet av Herandsvatnet med rørgate ned til en kraftstasjon på 58 kw likestrøm på Langvoll. For å sikre vanntilgangen ble det også bygget en dam ved utløpet av Viddalsvatnet på fjellet. Første gatelys ble satt opp på dampskipskaien i Anlegget ble nedlagt i 1955 da Herand elektrisitetsverk gikk inn i Jondal kommunale elektrisitetsverk. Utmarksdrift I dette jordbrukssamfunnet har større områder vært utnyttet; både fjord, innmark og utmark. Fjellområdene har vært i bruk til støling. Hvor langt tilbake i tid stølstradisjonen går er usikkert, men fra andre områder vet vi at stølsdriften har aner tilbake til forhistorisk tid. Ved Fodnastølsvatnet lå to stølsgrender i nyere tid. Fodnastølen, som har gitt navn til vannet, lå på sørøstsiden av vannet og var sete for Bakke sin stølsdrift fra begynnelsen av 1800-tallet. Stølsvegen hit fulgte vestsiden av Storelvi fra bygda og opp. Galtasete, lå på nordsiden av vannet. Stølsvegen hit fulgte vestsiden av Storelvi opp til dalplatået nedenfor Fodnastølsfossen. Her krysset en elva over Galtasetebrui. Stølingen ved Fodnastølsvatnet foregikk fram til slutten av 1950-årene. Av de andre gårdene rundt Herandsvatnet hadde Samland sommerstøl og fjellbeite på Samdalsstølen nordøst for Viddalsvatnet og vår/sommerstøl på Grimestølen. De to Trågårdene har fra gammelt av hatt felles sommerstøl og fjellbeite ved nordenden av Tostølsvatnet. Eiken hadde felles vår- og høststøl med Tveiten på Ondal og sommerstøl med 87 Page 97

28 Vik på Eggjasete. Bakke hadde vår/høststøl på Solhaug og Skåra og sommerstøl, hvorav den eldste var stølen Hovastet sør for Vatnasetevatn. Denne ble nedlagt i 1813 (Losnegård 2003). Omkring 1810 ble det forsøkt satt ut tamrein på Folgefonnhalvøya. Folk i Mauranger, Jondal og Ullensvang hadde en flokk i fjellene fra Mauranger til Krossdalen. Alt i 1820 skal driften ha opphørt. Nytt forsøk ble gjort i 1930-årene. Den flokken som nå går i fjellene på sjølvstyr for å liva opp i fjelli skal være etterkommere etter dette siste utsettingsforsøket (Kolltveit 1954) Verdivurderinger Rundt Herandsvatnet Rundt Herandsvatnet ligger gårdene Bakko, Eiki, Trå, Samland, Tveit, Fredheim, Vassel og Langvoll i jordbrukets kulturlandskap. Et fjernet gravminne på Trå (Askeladden id ) samt forhistoriske åkerspor på Samland og på Trå antyder at det allerede i eldre jernalder var gårdsbosetning ved Herandsvatnet. En stein med slipefurer, som er funnet på Samland (Askeladden id ) er vanskelig å datere, men kan være forhistorisk eller fra middelalderen. Samland, Trå, Bakke og Eiken er alle første gang nevnt i Diplomatarium Norvegica i første halvpart av 1300-tallet, noe som indikerer gårdsbosetning på disse gårdene allerede før middelalder. Eksisterende bygningsmasse på disse gårdstunene er av eldre og nyere dato. På de nevnte gårdene er det ca 15 Sefrak-registreringer på Bakko, hvorav tre er eldre enn 1850 og fire er fra tidsrommet Her skal åtte objekter være fra 1700-tallet. På Eiki er det ca 15 Sefrakregistreringer, hvorav syv er eldre enn 1850 og fire er fra tidsrommet Her skal være fire objekter som kan dateres til 1600-tallet. På Trå er det syv registreringer, hvorav fem er fra før På Samland er det ca 20 registreringer, hvorav 13 er fra før Figur 8-1 Utløer i et velholdt jordbrukets kulturlandskap rundt Herandsvatnet (foto: M. Mortensen, Sweco, juli 2008) 88 Page 98

29 På Samland er det ca 25 registreringer, hvorav fem er fra før 1850 og 15 fra tidsrommet På Vassel er det seks registreringer, hvorav tre er fra før 1850 og en er fra tidsrommet Status for de registrerte objektene er usikre, men det store antallet registreringer illustrerer at det fortsatt er en del bevarte eldre bygninger ved Herandsvatnet. Bygningene varierer fra våningshus og uthus på gårdstunene, til uthus i utmarken. I Storelvi ved Trå ligger en gammel dam fra begynnelsen av 1900-tallet. Nedstrøms dammen er det bygget elveforsterkninger langs partier av elva. Herandsbygda er en del av Herand landskapspark. Områdets verdi må dessuten sees i sammenheng med den verneverdige riksveg 550 Utne- Jondal, som går gjennom bygda. Figur 8-2 Kartet viser Sefrak-registrerte bygninger rundt Herandsvatnet. De røde trekantene viser bygninger som er meldepliktig ihht kulturminnelovens 25. Det indikerer at det er bygget før Gule trekanter viser andre Sefrakbygg mens grå trekanter viser ruiner eller fjernet objekt. (Kartutsnitt fra Miljøstatus) Kvalitet: Kulturlandskapet rundt Herandsvatnet har opplevelsesverdi knyttet til autentisitet og identitet. Det har kunnskapsverdi ved at det representerer en tradisjonell og ganske typisk vestlandsbygd og har et element av unikhet i at området fortsatt har et stort innslag av autentisitet. Fornminnene bidrar med alder og vitenskapsverdi. Samlet bidrar kulturminnene med tidsdybde og en viss variasjon. Herands tilknytning til landskapsparkprosjektet gir også en bruksverdi knyttet til miljø- og næringsverdi samt bruksressurser. Verdi: Middels-stor 89 Page 99

30 Riksveg 550 Utne-Jondal Riksveg 550 Utne-Jondal passer Herandsvatnet på veg fra Utne til Jondal. Vegen ble bygget i ulike tidsperioder i perioden og er et godt eksempel på hvordan vegbygging foregikk i tidsperioden fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Vegen består av vegparseller fra ulike byggeperioder og har fortsatt samme utseende som da de ble bygd. Vegen er omtalt som verneverdig i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (Statens vegvesen 2002), men er ikke fredet. Kvalitet: Kulturminnet har opplevelsesverdi knyttet til det arkitektoniske (ingeniørkunst) og det autentiske. Det har kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi. Fåtallet endringer som er gjort på vegen gjør den autentisk og gir med det et element av sjeldenhet. Vegen har dessuten bruksverdi som bruksressurs og har pedagogisk verdi. Verdi: Stor Figur 8-3 Rv 550 går gjennom vakkert kulturlandskap langs Herandsvatnet (foto: S. Hermansen, Sweco, oktober 2009) 90 Page 100

31 Buføreveger mellom Herand og Fodnastølsvatnet Fra Herandsvatnet gikk stølsvegen eller buførevegen på vestsiden av Storelvi hele vegen fram til Fodnastølen. De som stølet på Galtaseter krysset elva et stykke nedenfor Fodnastølsfossen. I følge skriftlige kilder ble stølene ved Fodnastølsvatnet tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet. Funksjon som stølsveg kan ikke belegges før dette, men det er sannsynlig at ferdsel har foregått i disse traséene også før 1800-tallet. Buførevegene er fortsatt gangbare og brukes i dag som turstier. Det går en bru over Storelvi (Galtasetebrui). Alder på brua er usikker, men den kan se ut til å være bygget en gang i andre halvpart av 1900-tallet. Kvalitet: Vegene/stiene har opplevelsesverdi knyttet til identitet og kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi. De har dessuten bruksverdi med hensyn til at de fortsatt er i bruk til friluftsformål. Verdi: Liten Figur 8-4 Buførevegen til Fodnastøl og Galtasetet gikk fra gårdene i Herandsbygda langs Storelvi opp mot fjellet. Her ser vi bygda ved Herandsvatnet i bakgrunnen og dragene med gress og beitemark på veg opp mot Storelvi (foto: M. Mortensen, juli 2008). Stølsgrender ved Fodnastølsvatnet Rundt Fodnastølsvatnet ligger stølsgrenden Galtasete på nordsiden av vannet og stølsgrenden Fodnastøl på sørsiden. Fodnastøl skal ha vært sommerstøl for gården Bakke fra begynnelsen av 1800-tallet. Før den tid lå sommerstølen på Håvasete, som lå mye høyere, moh (Bakke 2002:6). Det foreligger ikke skriftlig belegg for at stølsdriften ved 91 Page 101

32 Fodnastølsvatnet går lengre tilbake i tid, men stølsbygningene som skal ha blitt flyttet fra Hovasetestølen, kan være eldre. Kvalitet: Uansett tilstand på bygningene har stedet opplevelsesverdi knyttet til identitet. Grenden vil dessuten ha kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi og som representant for en typisk regional utmarksvirksomhet. Verdi: Middels Figur 8-5 Stølsbygningene på Fodnastøl. Bilde er trolig fra de første tiårene av 1900-tallet (foto: hentet fra Gerhard Bakkas artikkel i Herand bygdeblad 2/2002) 92 Page 102

33 Figur 8-6 Temakart kulturminner viser de verdivurderte kulturhistoriske lokalitetene innen undersøkelsesområdet Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner Vurdering av potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner gjøres på grunnlag av kjente funn i området og generell kunnskap om regionen. De registrerte fornminnene i Herand er funnet i selve Herandsbygda på de eldste gårdene samt i hellere like ovenfor bygda. Det gjelder møddinger, graver og løsfunn. I tillegg er det registrert forhistoriske åkerspor på flere plasser nede i og like ovenfor bygda. Et siste moment som også tas med i vurderingen er resultater fra nylige arkeologiske registreringer i Hordaland som indikerer at forhistorisk bosetning også er vanlig å finne i ytterkant av dagens tun/innmark, ofte i overraskende skrånende terreng. Dette indikerer at det generelt er de lavestliggende områdene som vurderes å ha potensial for funn (fra Herandsvatnet og opp til kraftstasjonen 93 Page 103

34 på Trå). Området ved inntaket og i en eventuell rørgate vurderes å ha lite funnpotensial, grunnet topografien og fordi det ikke tidligere er kjent funn i dette området. I følgende områder er det vurdert å være potensial for funn av ikke-kjente fornminner: Område Mulige funntyper Potensialegrad Kraftstasjonsområdet ved Bosetningsspor, gravanlegg, spor Middels Trå etter forhistoriske åkre, steinalder Ny veg fram til stasjonsområdet Bosetningsspor, gravanlegg, spor etter forhistoriske åkre, steinalder Middels-stort Riggområder Bosetningsspor, gravanlegg, spor Middels-stort etter forhistoriske åkre, steinalder Massedeponi Bosetningsspor, gravanlegg, spor Middels-stort etter forhistoriske åkre, steinalder Fodnastølsvatnet Marine kulturminner Lite Vi regner det som sannsynlig at Hordaland fylkeskommune ønsker å foreta faglige undersøkelser ihht kulturminnelovens 9 i disse områdene. 8.2 Konsekvenser av tiltaket alternativet Det er ikke registrert planer som vil berøre registrerte kulturminner eller kulturmiljø Konsekvenser i anleggsfasen Aktuelle riggområder Det er avsatt fire aktuelle riggområder i nærheten av Herandsvatnet. Hvilke av disse som blir benyttet vil blant annet avhenge av det valgte utbyggingsalternativet. Felles for de fire riggområdene er at arealet blir midlertidig tildekket. I henhold til Kulturminneloven er det ulovlig å tildekke fredete kulturminner. Det er registrert åkerspor i, eller like ved det østligste av de avsatte riggområdene på Trå. Foruten at dette innebærer at riggområdet muligens må justeres/tilpasses, indikerer funnet at de to aktuelle riggområdene på Trå har et middels-stort potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Det kan ikke utelukkes at det også er potensial i de to andre aktuelle riggområdene. Veger For alternativ 1, 2, 3 og 4 vil eksisterende skogs-/traktorveger oppgraderes og/eller forlenges. Det er ikke registrert kulturminner som blir berørt av disse. I de nedre områdene vil oppgraderinger av eksisterende veger medføre et visst potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Gammel dam og elveforsterkninger på Trå En gammel dam og elveforsterkninger i Storelvi ved Trå ser ikke ut til å bli direkte berørt av verken anleggsfasen eller driftsfasen. Utbygger må imidlertid ta hensyn til disse kulturminnene 94 Page 104