Samstemt! «Vi gjør det dere ba oss om vil dere gjøre det vi ber dere om?» INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2006

Transkript

1 Samstemt! «Vi gjør det dere ba oss om vil dere gjøre det vi ber dere om?» INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2006 Fono, Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk jazzforum, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk Rockforbund

2 Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til å bli så gode som de selv vil og har forutsetninger for. Vi vil jobbe for at færre norske musikkartister skal leve under FNs fattigdomsgrense! Vi vil jobbe for at publikum skal få varierte musikkopplevelser. Flere og bedre konserter, i mange sjangere, på flere og bedre steder over hele landet! Vi vil bedre tilgjengeligheten til innspilt norsk musikk gjennom styrking og kvalitetsheving av distribusjons- og produksjonsmiljø! Vi vil arbeide for spredning av kunnskap og økt kompetanse. Og vi vil gi entusiastene de frivillige ildsjelene en bedre oppfølging. Det skal bli lettere å legge til rette for opplevelser for andre! Vi vil realisere det store næringspotensialet som norsk musikk har! Og vi lover å ikke gi oss. Bedre rammevilkår for musikken er ikke en særinteresse, men en forutsetning for et samfunn vi vil ha. Et samfunn som satser på musikk og kultur er et rikere samfunn! Samstemt 2006 fremdeles første steg på veien Kulturpolitikerne på Stortinget har over lang tid oppfordret musikkorganisasjonene om å stå sammen med samlede krav. Gjennom tiltakspakken Samstemt, Samstemt 2005 og nå også Samstemt 2006, har organisasjonene Fono, Landslaget for Spelemenn, NorgesNettet, Norsk jazzforum, Norsk Folkemusikk- og Danselag og Norsk Rockforbund tatt denne utfordringen. Nå sparker vi ballen tilbake; - Vi gjør det dere ba oss om vil dere gjøre det vi ber dere om? Norsk pop, rock, jazz og folkemusikk har hatt en flott utvikling de siste årene, og sjangrene er preget av bredde, mangfold, høy kompetanse og meget godt tilsig av unge musikere, noe som skaper forventninger og muligheter, og stiller samfunnet overfor nye positive utfordringer i kulturpolitikken. Organisasjonene bak tiltakspakken Samstemt om taktskifte i pop, rock, jazz og folkemusikk, merket seg at det under stortingets behandling av Kulturmeldingen (St.meld. nr ) fremkom bred enighet om at kunst og kultur er nødvendige forutsetninger for et fullverdig liv ( ) og at samfunnsutviklingen kommer til å kreve en mer aktiv kulturpolitikk i årene som kommer. Videre at Stortinget ser den økte gjensidige interessen mellom kultur og næring som positiv, utfordrende og full av muligheter, og at et av kulturfeltets viktigste potensialer er å bidra til å skape et mest mulig skapende og innovativt samfunn. Her står det direkte samarbeidet vi ser mellom kultur og næring sentralt. VÅRT HOVEDBUDSKAP ER: Ta vare på og dyrke talentene! Levende musikk til alle! Større tilgjengelighet for norsk musikk! Mer musikk for hver krone! Realisere det store næringspotensialet! Tallene for 2006 er en oppfølging av Kulturmeldingens intensjoner, og må sees i relasjon til 10-års planen som er presentert i tiltakspakken Samstemt, mars Organisasjonene støtter kravet om 1% av statsbudsjettet til kultur.

3 Et sted å være og tilgjengelig kompetanse er forutsetninger for talenters utvikling. Dette kapittelet handler om strukturene rundt det offentliges tilbud, om musikkens løkker. Dette handler om å styrke mulighetene for positiv utvikling for den som blir fenget og fanget av musikken. Tenk levende utøver- og arrangørmiljøer som samarbeider og fungerer, og som deler kompetansen... Ta vare på og dyrke talentene! Tenk sjangerovergripende kompetansemiljøer som kan sin region og som bistår arrangører og artister, utøvere og frivillige og som sørger for kompetansehevingstiltak og tilgang til øvings- og fremføringslokaler

4 Ta vare på og dyrke talentene! Etablere et system for å ta vare på og videreutvikle talenter, og skape bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn 1.1 Talentopplæring og -utvikling TALENTOPPLÆRING OG -UTVIKLING POP OG ROCK 0,8 1,2 JAZZ 1 1,2 FOLKEMUSIKK 0,2 0,4 2 2,8 Talentutvikling er både et spørsmål om å ha et godt nok nettverk til å oppdage og fange opp talenter i en tidlig fase, om prioritering og utvelging av talenter og om prioritering og styring av begrensede økonomiske midler. Det bør være en offentlig målsetting å sørge for at landet er godt utrustet med et talentnettverk der det åpnes for bredde og mangfold. Unge talenters mulighet til å komme videre og eventuelt velge musikk som profesjon, bør ikke være avhengig av hvor i landet man bor. Et system for å ta vare på og videreutvikle unge talenter bør derfor omfatte både økonomiske støttetiltak og praktisk tilrettelegging gjennom lokal og regional prioritering og samordning av utbyggingstiltak. Å stimulere talentarenaer er en viktig satsing som skal sikre nyskapning og vekst innenfor sjangerne. Dette inkluderer muligheten til å framføre for publikum. Opplæring i regi av både offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner må styr- kes og utvikles! Den kulturelle skolesekken bør utnyttes på en bedre måte innen alle sjangrene Pop og rock NorgesNettet skal være en arena der artister får utvikle seg over tid, i møtet med publikum. Lave kostnader til teknisk utstyr er en forutsetning for å kunne gjøre arrangementer med uetablerte artister for en billettpris publikum er villig til å betale. Således fungerer ideen bak NorgesNettet på en utmerket måte. Både Zoom og by:larm har vist seg å være særdeles viktige talentarenaer og det er også svært viktig for rekrutteringen at lokale og regionale konsert og turnèinitiativ støttes. Økningen innenfor pop og rock skal blant annet bidra til at disse arenaene kan utvikles og styrkes. Dette vil være med på å skape gode vekstvilkår for norsk pop og rock Jazz Å videreutvikle talenter er en viktig satsning som skal sikre nyskaping og vekst innenfor musikken. Norsk jazz har i dag utdanningsmuligheter av høy kvalitet gjennom flere høyskoler og universiteter, eksempelvis som ved jazzlinja ved NTNU i Trondheim. I tillegg er det behov for kurs og workshops som gir unge talenter muligheter for utveksling av kunnskap og samarbeide. Norsk jazzforums Sommerkurs i Jazzimprovisasjon er et eksempel på effektiv talentopplæring på høyskolenivå. Også lanseringsprogrammet Jazzintro har blitt en viktig møteplass for unge studenter. Det er nødvendig at disse ordningene får faste og forutsigbare bevilgninger for å sikre kontinuitet i rekkruteringen til musikken Folkemusikk Oppstart av forsøk med talentskoletilbud i Sør-Norge i samsvar med Boysenutvalgets innstilling og Kvalitetsreformen tilpasset folkemusikksjangerens muntlige tradisjonsformidling. Målet er å legge til rette for at unge talentfulle utøvere (14-19 år) skal få utviklingsmuligheter i et faglig inspirerende miljø. Det legges opp til å utvikle et program i samarbeid mellom tiltaket Unge Musikere, Ole Bull Akademiet, Norsk Folkemusikk- og Danselag (NFD) og fagmiljøet knyttet til Valle vidaregåande skule i Setesdal. Etablerings- og lanseringsprogrammet INTRO-folk gjennomføres for første gang i

5 i et samarbeid mellom Rikskonsertene, Den norske Folkemusikkscena (LfS) og Norsk Folkemusikkformidling (NFD). I tillegg er Den norske folkemusikkveka på Ål, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Riddu Ri u festivalen, Telemarkfestivalen, Jørn Hilme stemnet, Osafestivalen, Norsjøfestivalen Sailor s Wake og Kalottspel involvert i gjennomføring av tiltaket. Dette er et viktig tiltak i å styrke profileringen av unge profesjonelle utøvere både overfor arrangører og publikum og også overfor media, som bidrar til å øke arbeidsmarkedet for disse og styrke profesjonalisering av hele sektoren. Samtidig styrker det samarbeid innen sektoren, og mellom sektoren og Rikskonsertene. Gjennomføringen av dette programmet medfører merkostnader for alle involverte, som for 2005 vil gå på bekostning av øvrig aktivitet i regi av deltakerne. 09 er naturlig og den beste løsningen for de lokale musikkmiljøene Pop og rock «BRAK er interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Bergensregionen. Siden starten i 1997 har BRAK vært en viktig pådriver for å legge forholdene til rette for en stabil utvikling i et stadig mer spennende rytmisk musikkliv i Bergen. BRAK driv landets første regionale kompetansesenter for rock og lignende musikkformer. BRAK skal medvirke til å bedre rammevilkårene for musikkmiljøet i Bergensregionen. Visjonen er at Bergen og regionen rundt skal være et attraktivt sted å etablere seg og virke i som aktør i musikknæringa.» (St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring, del 1 kapittel 7 boks 7.3) Svært mye av grunnopplæringa foregår på grasrotnivå i organisasjonene, og i et samarbeid mellom organisasjonene og kulturskolene. Videre er det i dag etablert en 4-5 større sommerkurs som har fått svært stor betydning for ungdom og unge talenter. Det har helt avgjørende betydning at dette grunnivået blir styrket. Sommerkursene må koordineres, og det må kunne etableres samarbeidsmodeller slik at kursene utfyller hverandre og ikke konkurrerer med hverandre. Frifond, MVO og andre tilskuddsordninger er viktige virkemidler. 1.2 Regionale jazz-, pop-, rock- og folkemusikksentra REGIONALE JAZZ-, POP-, ROCK-, OG FOLKEMUSIKKSENTRA POP OG ROCK 0 4 JAZZ 6 10 FOLKEMUSIKK Det vil være et mål å utvikle regionale jazz, pop, rock og folkemusikksentra i samarbeid med regionale rytmiske spillesteder, jfr punkt 2.1. En samlokalisering mellom kompetansesentrene og spillestedene på tvers av sjangere er en målsetting der dette Pop og rock organisasjonene anbefaler at det opprettes fire regionale kompetansesentre fra og med BRAK i Bergen ansees å være en god modell og en aktuell samarbeidspartner og utvikler i utformingen av slike sentre. Flere byer i Norge jobber nå med ulike regionale prosjekter, deriblant Lilleby i Trondheim, STAR i Stavanger, samt flere spennende Rock City prosjekter. Å investere i regionale kompetansesentra er viktig for å koordinere og stimulere den lokale og regionale aktiviteten. Det anbefales at prosjektene startes allerede i 2006 slik at arbeidet kan gå parallelt med de påbegynte regionale prosjektene. Anslått kostnad: ca 1 million pr senter, 0,5 i drift i etableringsåret og 0,5 i prosjektmidler. Til sammen 4 millioner i Jazz Etableringen av regionale jazzsentre er allerede i gang. Bevilgningene til sentrene har stått stille de siste årene og den videre oppbyggingen må starte fra 2006 for å innfri planene. Det arbeides for at Vestnorsk Jazzsenter får knutepunkt-status. En etablering av regionale sentre også innenfor pop, rock og folkemusikk vil være positivt for de allerede eksisterende jazzsentrene. Samarbeide og kompetanseutveksling på tvers av sjangrene vil styrke det regionale arbeidet.

6 Øvings- og fremføringslokaler ØVINGS- OG FREMFØRINGSLOKALER * POP OG ROCK 9 11,5 JAZZ 2 2,3 FOLKEMUSIKK 1,6 2,2 12,6 16 *Tallene inkluderer også tildelinger til opplæringstiltak via MVO, og teknisk utstyr via NorgesNettet. Skal norsk musikk utvikles trenger man de nærmeste årene å videreutvikle infrastrukturen i Norge gjennom en satsing på øvingslokaler, fremføringslokaler og teknisk utstyr. Norske musikere innenfor alle sjangre trenger gode utviklingsmuligheter og gode lokaler for øving og framføring. Musikere jobber ofte individuelt og er i stadig aktivitet innen ulike konstellasjoner. Det er behov for faste og velutstyrte lokaler, men med en fleksibel bruk. NorgesNett-scenene administrerer allerede et visst antall øvingslokaler og det vil være naturlig å se for seg at de regionale kompetansesentrene også kan administrere et visst antall av øvingslokaler Musikkverkstedordningen (MVO) er en støtteordning for aktiviteter innen rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk. MVO støtter utstyr til øvings- og mindre framføringslokaler, bygningsmessige tilretteleggelser, opplæring, og ikke-personlige instrumenter. Samarbeidsklimaet i og omkring ordningen er svært bra, både internt på tvers av sjangergrensene og mellom ordningen og aktivitetsmiljøene. Likevel har ingen overordnete nasjonale organisasjoner eller strukturer hatt øvingslokaler for rytmisk musikk som særskilt satsingsområde, noe som bidrar til at det er stor mangel på egnede og tilrettelagte øvingslokaler de fleste steder i landet. De fleste band som i det hele tatt har tilgang på lokaler øver dyrt og under svært dårlige betingelser mht akustikk, ventilasjon, sikkerhet etc. På bakgrunn av dette, og de begrensede muligheter for annen offentlig støtte til etablering og utvikling av øvingslokaler, er det av stor betydning for videreutvikling av aktivitetsmiljøene at rammene for innsatsområdet øker betraktelig de neste årene. Ordningen bør styrkes 11 med en million kroner for Tilskuddet til teknisk utstyr ved NorgesNett-scenene har vært uforandret siden Teknisk standard og kostnader i forbindelse med tekniske installasjoner har økt betraktelig de ti siste årene og støtten må derfor økes slik at en høy standard kan opprettholdes og flere spillesteder kan komme inn under ordningen. NorgesNettet må i dag avslå flere søknader hvert år som følge av for knappe økonomiske rammer. Tilskuddet til teknisk utstyr via NorgesNettet bør styrkes med to millioner kroner i Musikkverkstedordningen og NorgesNettet samarbeider blant annet om gjenbruk av teknisk utstyr som ikke lenger holder en standard som kan nyttes i fremføringssammenheng. Dette utstyret kan deles opp i mindre enheter og nyttes som utstyr til bruk i øvingslokaler i regi av MVO. 1.4 Støtte til ensembler og profesjonelle utøvere STØTTE TIL ENSEMBLER OG PROFESJONELLE UTØVERE POP OG ROCK * 0 4 JAZZ 0,8 3 FOLKEMUSIKK 0,6 1 1,4 8 *det foreslås at disse midlene forvaltes gjennom TARP. Se pkt Musikere og band kan i dag søke om stipender og prosjektstøtte fra flere kilder, men summene er ofte lave og kan ikke gi musikerne en sikker inntekt over en lengre periode. Unntaket er Statens garantiinntekt/arbeidsstipend. Det oppleves som viktig og avgjørende for den skapende kunsten at ordningen opprettholdes og videreutvikles. Det er stor interesse og aktivitet blant utøvere og arrangører og stor interesse blant publikum for tilbud om rytmisk musikk både gjennom framføring og spredning av innspilte verk. Blant annet som følge av interesse og aktivitetsnivå, har det oppstått et stort udekket behov blant aktører i hele verdikjeden for økte tilskudd til etablering, utvikling og drift.

7 Pop og rock Rammevilkår for utøvere innen pop og rock må styrkes betydelig. Norge har i dag bred rekruttering til sjangeren gjennom begynnerarenaer som kommunale kulturskoler, tiltak på fylkesnivå og i selvdrevne talentgrupperinger. Mange utøvere i talent- og rekrutteringssjiktet har både interesse og forutsetninger for å etablere seg som profesjonelle utøvere Folkemusikk Styrking av ensemblestøtteordningen i Norsk kulturråd må utvides til også å omfatte folkemusikksolister. Tradisjonell folkemusikk i Norge er basert på solistisk repertoar. Utøvere som arbeider som solister faller utenfor nåværende ensemblestøtteordning, men disse har samme behov som ensembler for økonomisk støtte til prosjektutvikling og kunstnerisk fornyelse. Samtidig har vi i dag et stort antall etablerte og halvetablerte profesjonelle utøvere med varierende erfaring og bakgrunn. Felles for de aller fleste som er etablerte artister i dag, er at de i liten grad nyter godt av offentlige tiltak som kan bedre rammevilkårene for kunstnerisk virksomhet. Etablerte artister innen pop og rock må få vesentlig forbedrede muligheter til å finansiere prosjekter og tiltak innen musikalsk utvikling og perfeksjonering, nyskaping og karriereutvikling. Det bør derfor i løpet av 2006 utredes en egen tilskuddsordning til beste for utøvere innen pop og rock. Midler i ordningen stilles til rådighet for tildeling etter søknad fra utøvere og fordeles etter kriterier som fastsettes i forskrift eller vedtekt. Fram til denne støtteordning er på plass foreslår vi at TARP forvalter disse midlene Jazz For større jazzensembler er det et behov for å utvikle en ny tilskuddsordning. Selv om norsk jazz i dag har en bedre stilling enn noen gang tidligere, så er det nødvendig å gjøre mer for de store profesjonelle jazzensemblene. Feltet mangler rammevilkår som kan trygge kontinuitet og utvikling for både utøvere og for tilbudet til publikum. Det henvises til Norsk jazzforums utredning Store jazzensembler dynamiske og forutsigbare (juli 2004) som konstaterer at store jazzensembler bør ha stabile og effektive ordninger for drift på lik linje med for eksempel de store symfoniorkestrene. Norsk jazzforums planer innebærer en fast støtteordning for fem profesjonelle store jazzensembler, med satsing på Trondheim Jazzorkester som første steg på veien. Det kan også være behov for faste stillinger til enkelte musikere.

8 Levende musikk til alle! Dette kapittelet handler om møteplasser mellom artist og publikum det er i dette møtet at kunst oppstår! Tenk om vi kunne styrke spillesteder og arrangørmiljøer både de profesjonelle og de frivillig baserte - slik at publikum kunne få flere og bedre konsertopplevelser, og artister og utøvere kunne få bedre arbeidsforhold

9 16 Levende musikk til alle! 2.1 Utvikle flere spillesteder og arrangører, - og gi de eksisterende trygge rammevilkår. SPILLESTEDER, ARRANGØRER OG KLUBBNETTVERK POP OG ROCK 0 3,5 JAZZ 2,2 4 FOLKEMUSIKK 0,77 1,4 2,97 8,9 17 Alta i nord til Kristiansand i sør. NorgesNettets formål er å etablere, utvikle og sikre et landsomfattende nettverk av profesjonelt drevne og utstyrte spillesteder for rytmisk musikk. Spillestedene i NorgesNettet kan danne basis for et aktivt rytmisk arrangørnettverk, uavhengig av sjanger. Mange spillesteder har ikke i dag fast ansette i nøkkelfunksjoner, og svært mye arbeid gjøres fremdeles av frivillige. Dette gir mindre stabilitet og for liten forutsigbarhet i driften av spillestedene. Det foreslås at utvalgte spillesteder i NorgesNettet gis status som felles regionale spillesteder og at det tilføres faste driftsmidler til disse. Dette skal sikre faste stillinger i nøkkelfunksjoner (servicefunksjoner), slik at service overfor artister og utøvere kan bli bedre, og publikum sikres et godt, kvalitativt programtilbud i alle sjangere. «Komiteen mener at alle skal ha mulighet til å oppleve levende musikk. Det må utvikles flere spillesteder og det trengs flere arrangører. Støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler og transport og programutvikling er viktige elementer i dette» (Innst.S.nr.155 ( ) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om Kulturpolitikk fram mot 2014) Erkjennelsen fra Stortinget om å utvikle flere spillesteder og arrangører er gledelig. Organisasjonene innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk ser sammen med stortingspolitikerne et stort behov for å utvikle flere spillesteder og arrangører og gi de eksisterende trygge rammevilkår. Dette bør gjøres ved å koordinere og samlokalisere arrangørmiljøer på tvers av sjangere der dette er mulig. Kan en bygge på sjangrenes allerede etablerte arrangørnettverk så er dette utvilsomt den beste løsningen Rytmiske spillesteder Organisasjonene innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk ønsker med basis i NorgesNettet å styrke de lokale arrangørene slik at tilbudet til artister og publikum kan bli bedre. NorgesNettet er pr. i dag et nettverk bestående av femogtyve rytmiske spillesteder fra Etableringen av felles rytmiske spillesteder må sees i sammenheng med pkt. 1.1 Regionale jazz-, pop, rock og folkemusikksentra. Disse bør i den grad det er mulig samlokaliseres slik at hele det rytmiske miljøet samles og en får til en bedre utnyttelse av ressursene Pop og rock Pop- og rockorganisasjonene foreslår at det også oppretteres en ny støtteordning for programmering og kunstnerisk utvikling for arrangører og spillesteder. Formålet er å sikre et tilbud av smalere musikk samtidig som det gir mulighet for ytterligere innovasjon og en forsterket videreutvikling av band. De mindre konsertarrangørene er de som arrangerer konserter for folk flest, gjennom hele året, i hele landet. Ved å stimulere disse til å utvikle seg kunstnerisk vil vi ta vare på både bredden og kvaliteten i konserttilbudet i Norge. Ordningen kan forvaltes av Norsk Rockforbund etter modell av klubbstøtteordningen til Norsk jazzforum Jazz Også innenfor jazzen er det behov for å skape en langsiktig og stabil drift av klubbene. Det vil derfor være fornuftig å se på felles løsninger og skape reelle samarbeids-muligheter for spillestedene innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk i fremtiden.

10 18 De allerede etablerte regionale jazzsentrene vil kunne trekkes inn som koordinerende ledd i et slikt nettverk. Nasjonal jazzscene, som er under etablering i Oslo, er et godt eksempel på videreutvikling av eksisterende spillesteder i hovedstaden Folkemusikk Den norske Folkemusikkscena er inne i en fase med å bygge opp og utvikle et stabilt nasjonalt nettverk av scener og arrangører for folkemusikk og dans. Der det praktisk og geografisk ligger til rette, legges det i forslaget derfor opp til et samarbeid med tilsvarende scener innen jazz og pop/rock. Samlet sett vil dette skape et integrert, bredt, godt og stabilt nett av spillesteder i Norge. 19 All erfaring med ordningen siden den i 1992 ble innført som turné, transport og festivalstøtte, har vist at den på en bra måte stimulerer til at pop og rock kommer på veien. Når forholdet mellom søknadsbeløp, som i følge Norsk kulturråd er fremmet i godt begrunnede søknader, og innvilget beløp nå er så lavt at det ikke utgjør stort mer enn en tredel av normalt nivå blant rådets lavt budsjetterte støtteordninger, viser dette at et krafttak er nødvendig. En dobling av tilskuddet er nødvendig i 2006, til totalt 9 mill. kroner. I tillegg kommer 4 millioner gjennom støtte til ensembler og profesjonelle utøvere, se pkt Transport- og turnestøtte artister TRANSPORT- OG TURNESTØTTE ARTISTER POP OG ROCK 4,5 9 JAZZ 1,2 2 FOLKEMUSIKK 0,5 2 6,2 13 Det er en kulturpolitisk målsetning at alle skal ha muligheten til å oppleve levende musikk. Det er kostbart å reise i Norge. Støtteordninger som stimulerer til at det arrangeres konserter også utenfor de store byene er derfor helt nødvendig. Dagens ordninger innenfor alle sjangrer må derfor økes betraktelig i Pop og rock Dagens TARP- ordning (Turne- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk) fungerer godt for de få som nyter godt av den under dagens begrensede omfang. Ved siste tildelingsrunde våren 2005, ble kun 10 % av søknadsbeløpet til TARP gitt i tilskudd. Det gjennomsnittlige forholdet mellom avsetning og søknadssum til Kulturfondet er 27 %. Det er dermed en utfordring å fordele midlene mellom turneer og arrangører, og det er en utfordring å velge mellom dyktige og ambisiøse utøvere Jazz Det er gode erfaringer med Norsk jazzforums ad-hoc støtte som toppfinansiering til musikere på turné. Det er dokumentert at ordningen i dag bidrar til økt turnévirksomhet for jazzutøvere. Likevel er ikke ordningen i nærheten av å dekke behovet; søknadsmassen er stadig økende og den totale søknadssummen er over dobbelt av hva som disponeres av denne støtteordningen. Det er ingen tvil om at behovet er stort nå når norsk jazz opplever stadig større utbredelse -, ikke minst i utlandet. Transport- og turnéstøtte er en ordning som må videreutvikles i takt med dette behovet. Dette skal sikre et bredt konserttilbud i alle kanter av landet, og samtidig følge opp den store interessen for norsk jazz i utlandet Folkemusikk Midler til turné innen folkemusikk (forvaltet av Rådet for folkemusikk og folkedans) har ikke hatt noen økning siden ordningen ble etablert i Det er et sterkt behov for økede bevilgninger, og vi foreslår en dobling av beløpet. Antallet profesjonelle utøvere innen folkemusikkområdet er økende, og sjangeren har gjennom Norsk Folkemusikkformidling og Den norske Folkemusikkscena kanaler for presentasjon og formidling av artister og turneer, med øket etterspørsel etter artister som følge. Samtidig er betalingsevnen lav hos en rekke arrangører, og støtte fra eksisterende støtteordninger krever lang behandlingstid. Erfaringene med Norsk jazzforums ad-hoc støtte er svært positive. Det er stort behov for etablering av en tilsvarende ordning med toppfinansiering av turneer og konserter innen folkemusikkområdet.

11 Festivalstøtte FESTIVALSTØTTE POP OG ROCK 2,9 5 JAZZ er omfattet av denne finansieringsordningen. Festivalene er også avhengige av at ordningen får et betydelig økonomisk løft, og det bør vurderes å øke antallet til to tildelingsrunder. [Sistnevnte gjelder spesielt deler av pop- og rockområdet.] I tillegg er det en viktig målsetting at en av kvalitetsfestivalene innenfor pop, rock og blues får status som knutepunktfestival i FOLKEMUSIKK 3,275 3,5 16,18 19,5 2.4 Nasjonale scener for jazz og folkemusikk. Det blomstrer i Festival-Norge! Festivalstøtteordningen i Norsk kulturråd er en viktig ordning som støtter festivaler innfor flere sjangrer og kulturuttrykk. Arrangørene er godt fornøyd med støtteordningen, og de er svært avhenging av den som et helt sentralt virkemiddel i arbeidet for å få musikken ut til publikum. NASJONALE SCENER FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKK JAZZ 0 10 FOLKEMUSIKK 0,1 7 0,1 17 Festivalene er lokale identitetsskapere og oppleves som viktige for lokalsamfunnet. De utløser stor dugnadsinnsats, kreativitet og skaper et bredt lokalt engasjement. Likevel er festivalavvikling innen alle sjangere forbundet med høy økonomisk risiko og er avhengig av mange uforutsigbare faktorer. Festivalene har behov for stabilitet og kontinuitet, og det trengs gode støtteordninger for å opprettholde kvaliteten på festivalene. I det siste har det blitt satt fokus på om det store antallet festivaler, gjerne konsentrert til sommersesongen, har en negativ innvirkning på de helårige arrangørene i form av dårligere publikumsoppslutning med en påfølgende svakere økonomi og et svekket arbeidsmarked for artistene. Foreløpig er det ingen grunn til bekymring, men det er viktig å være oppmerksom på en eventuell slik uheldig vridning. Samtidig bør oppmuntres til og legges til rette for at flere festivaler kan fungere som konsertarrangører gjennom hele året. Festivalene er forskjellige i form og regi, og det er nødvendig med tilrettelegging av festivalstøtteordningen slik at det blir tatt hensyn til de ulike sjangrenes egenart og spesielle behov. Samtidig er det nødvendig å overføre flere stabile og sentrale festivaler til ordningen med knutepunktinstitusjon, særlig innen sjangere som i dag ikke Stabilitet for spillestedene er avgjørende for å skape videre vekst innen norsk rytmisk musikk. Klubb- og arrangørvirksomhet er basis for et effektivt formidlingsarbeide som er spesielt viktig i de store byene. Pop-, rock-, jazz- og folkemusikkorganisasjonene står bak etableringen av nasjonale scener i Oslo for jazz og folkemusikk. Jazzmiljøet har med støtte fra Norsk kulturråd, de siste to årene hatt prøvedrift på flere scener i hovedstaden. Planene for en riksscene for folkemusikken og for en nasjonal jazzscene er allerede langt fremskredet. Tiltakene er allerede forankret i det politiske og administrative miljøet på statlig nivå Jazz Stortinget legger opp til at Nasjonal jazzscene i Oslo blir reelt etablert i nær framtid. Dette bekreftes i Kulturmeldingen som ble vedtatt i Stortinget i april 2004 og i flere av Stortingets budsjettinnstillinger: «Komiteen viser til at det foreligger konkrete planer om en slik jazzscene. Komiteen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen. Komiteen ber departementet komme tilbake til nasjonal jazzscene i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.» (B.innst.S.nr.2 ( ) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen)

12 22 «Å skipa til ei nasjonal scene for jazz vil skapa ein viktg møtestad for publikum og utøvarar. Ein samlende møteplass for jazzmiljøa og felles konsertscene bør i fyrste omgang ikkje skje som nyetablering, men bør utviklast med utgangspunkt i eksisterande miljø og eigna spelestader». (St.meld.nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014) Folkemusikk Stortinget har gjennom behandling av Kulturmeldingen gått inn for etablering av «en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans», (Innst.S.nr.155 ( )), og Kulturmeldingen slår fast at «Noreg er åleine om å kunna verna, forvalta, og føra vidare den norske folkemusikken og folkedansen. Det er ei viktig oppgåve å syta for at denne kulturressursen er tevlefør i eit moderne, profesjonelt kulturliv.» (St.meld.nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014). I et moderne internasjonalisert samfunn står også bredden og grunnplanet i fare for å forvitre uten en profesjonell overbygning og et fyrtårn for sjangeren. Norge har behov for en nasjonal frittstående institusjon på sjangerens premisser. En arena for den økende gruppen profesjonelle utøvere innefor sjangeren, inkludert utøvere innen ulike former for tradisjonsmusikk med annen stedegen bakgrunn enn den norske. En konkretisering av en slik etablering vil bli lagt frem av Norsk Folkemusikkformidling høsten 2005, og det forventes snarlig avklaring av organisering, omfang og plassering av en slik institusjon.

13 Større tilgjengelighet for norsk musikk! Dette kapittelet handler om å styrke tilgengeligheten til innspilt norsk musikk. Tenk om dagens innkjøpsordning i det minste kunne begynne å nærme seg de som finnes for bøker... Tenk om vi sammen klarte å utvikle modellene for digital distribusjon av norsk musikk... Tenk om det kunne være noen profesjonelle studioer noen produksjonsmiljøer på utvalgte nes over hele landet, som kunne samarbeide med regionale kompetansesentra og være gjensidig berikende for hverandre...

14 26 Større tilgjengelighet for norsk musikk! 3 Forbedre mulighet til å nå publikum gjennom styrking og kvalitetsheving av distribusjons- og produksjonsmiljø 27 bueres ikke platene i dag til skolebiblioteker, og behovet for økt distribusjon utenlands er enormt. Totalt sett vil den foreslåtte økningen også være en etterlengtet stimulans for alle som er involvert i norsk fonogramproduksjon: Opphavsmenn, utøvere og produsenter. Det er fortsatt et stykke igjen til en fullverdig innkjøpsordning hvor alle kvalitetsfonogrammer kjøpes inn (dvs % av alle utgivelser i et opplag på 1000 eks.), men Samstemts forslag for 2006 er et vesentlig skritt i riktig retning. INNKJØP & DISTRIBUSJON AV FONOGRAM Elektronisk distribusjon av norsk musikk Nødvendig økning i bevilgning for 2006: 5 mill. ELEKTRONISK DISTRIBUSJON AV NORSK MUSIKK Innkjøp og distribusjon av fonogram Det er bred politisk enighet om at bedret tilgjengelighet av innspilt norsk musikk er en vesentlig kulturpolitisk oppgave: «Komiteen vil også peke på at det her er nødvendig å følge med på den teknologiske og markedsmessige utviklingen og fortløpende vurdere på hvilke måter formidlingen kan stimuleres. Komiteen mener prosjektet phonofile er særlig interessant, særlig i en situasjon da man ser at tradisjonell distribusjon gjennom butikk ikke utvikler seg tilfredsstillende.» (Innst.S.nr.155 ( ) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om Kulturpolitikk fram mot 2014) «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av at vi også i fremtiden må ha gode distribusjonskanaler for norskprodusert musikk. Et virkemiddel i denne sammenheng er innkjøpsordningen for fonogram. Flertallet mener at denne bør utvides i årene som kommer.» (Innst.S.nr.155 ( ) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om Kulturpolitikk fram mot 2014) Sentralt i tilretteleggingen for spredning av musikk via elektroniske distribusjonskanaler, står digitalisering og digital lagring av nye og eksisterende innspillinger. De teknologiske løsningene for lovlig, regulert lagring og formidling av musikk i digitalisert form, er langt på vei lagt til rette. Vårt forslag til økning for 2006 vil innebære en vesentlig forbedret synliggjøring av norsk musikk både innenlands og utenlands. Forslaget vil muliggjøre innkjøp av ca % av utgitte norske fonogrammer i et antall av 1000 eksemplarer hver. Med dette vil man sikre innkjøp av en større andel av norske kvalitetsutgivelser, samtidig som at distribusjonsgraden økes vesentlig: Flere biblioteker og nye mottakergrupper vil kunne motta fonogrammene ved innkjøp av dobbelt som mange enheter pr. utgivelse som dagens nivå. Samstemts forslag til bevilgning av 5 mill. for 2006 gjør det mulig å starte og videreutvikle eksisterende prosjekter som har som mål å gjøre digitalisert norsk musikk (gratis) tilgjengelig for det brede publikum i mange sammenhenger. Den foreslåtte bevilgning vil være et skritt på veien for å utvikle ulike digitale løsninger, som betalt nedlasting/brenning av egne og lovlige eksemplarer, streaming, LåtLån * osv., bl.a. i skoler og i biblioteker. Statens rolle i denne sammenhengen vil være å dekke nødvendige vederlag til opphavsmenn, utøvere og produsenter for at slike prosjekter innenfor digital distribusjon av musikk skal kunne realiseres. Det er stort behov for økning i antallet innkjøpte eksemplarer: For eksempel distri- Sammen med en bedring av innkjøpsordningen for fonogram, innebærer en utbyg-

15 28 ging av elektronisk distribusjon en betydelig oppgradering av norske borgeres mulighet til å få kjennskap til norsk musikk i all sin bredde, uavhengig av bosted, musikalske preferanser og førlighet. * LåtLån: Et samarbeidsprosjekt mellom Deichmanske Bibliotek, Bergen Bibliotek, Phonofile AS, FONO og TONO. Prosjektet gikk i perioden mars til desember 2004, og ga brukere med lånekort hos de to bibliotekene anledning til å lytte til (streame) norsk musikk fra Phonofiles database. Gjennomsnittlig ble det lyttet til 205 spor pr. dag, og over unike spor ble hørt på i løpet av de første 4 månedene. LåtLån var planlagt utvidet til 10 biblioteker 1. halvår 2005, men dette prosjektet er stoppet opp pga. manglende midler til vederlag en søknad til ABM om støtte er bl.a. avslått. Ytterligere informasjon om prosjektet ligger her:

16 Gode konsertopplevelser handler om mer enn tekniske fasiliteter. Det handler like mye om kompetanse, servicenivå og gode rutiner i alle ledd av driften. En økt satsning på kompetanse dekkes ikke av driftsinntekter det må økt støtte til! Tenk om vi kunne øke kompetansen i alle deler av musikkbransjen... Mer musikk for hver krone!

17 32 Mer musikk for hver krone! 4 Utvikle kompetanse, dokumentasjon og felles standarder på tvers av sjangrene. UTVIKLING OG SPREDNING AV KOMPETANSE POP OG ROCK 0 2 JAZZ 0 1,5 FOLKEMUSIKK ,5 33 Organisasjoner innenfor Samstemt har i flere år drevet kompetanseutvikling og rådgivning overfor utøvere og medarbeidere i arrangørleddet - et arbeid som har stor og direkte betydning for ivaretakelse av sikkerhet, lønnsomhet, og produktivitet og ikke minst kunstnerisk utvikling innen sektoren. Arbeidet har bare unntaksvis hatt faste tilskudd. Det er begrenset mulighet til å finansiere arbeidet gjennom egenbetaling eller organisasjonenes egenfinansiering. Det som preger situasjonen er mangel på kontinuitet, og at kapasiteten er for liten til å møte behov og etterspørsel. For å sikre nærhet til brukerne kan utvikling og spredning av kompetanse på tvers av sjangrene ivaretas gjennom regionale kompetansesentre. Det bør også arbeides for å styrke utdanningstilbudet til musikkarbeidere gjennom etablering av nye linjefag i høgskole- og universitetssystemet. «Det er behov for tiltak som styrker kompetansen og profesjonaliteten i arrangørleddet. Dette har konsekvenser for profesjonaliteten i bransjen som helhet og har innvirkning på i hvilket omfang norske utøvere får mulighet til å komme ut over landets grenser med musikken sin» (St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring) 4.2 Arkiv og dokumentasjon av pop, rock, jazz og folkemusikk Organisasjonene innen Samstemt mener det er et offentlig ansvar å legge til rette for å organisere et hensiktsmessig apparat for arkivering, dokumentasjon og presentasjon av den norske musikkarven innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk. Spillesteder og arrangører trenger kontinuerlig påfyll av kunnskap og motivasjon for å overleve og henge med i utviklingen. Bedre spillesteder handler om mer enn kun bedre tekniske fasiliteter. Det handler like mye om kompetanse, servicenivå og gode rutiner i alle ledd av driften. Der få faste stillinger knyttet til drift av fremføringsarenaer for rytmisk musikk i Norge. Aktiviteten er helt avhengig av frivillige ildsjeler, noe som fører til hyppig utskiftning av personell og et kontinuerlig behov for opplæring av personell ved spillestedene. 4.3 Støtte til organisasjonene STØTTE TIL ORGANISASJONENE POP OG ROCK 5,5 10 JAZZ 5 5,5 FOLKEMUSIKK ,5 19,5 Enkeltutøvere, artister og grupper har kontinuerlig behov for opplæring i og tilgang til informasjon om opphavsrett, utøverrettigheter og kontrakter både for plateinnspillinger, management og publishing, samt for turneer og konserter, m.v. Dette er kompliserte spørsmål i en stadig mer internasjonalisert og komplisert bransje, der rådgivning fra tredjepart er avgjørende for å ikke gå inn på helt urimelige avtaler. I tillegg er det kontinuerlig behov for kursing i annen bransjekunnskap som skatte- og trygdespørsmål, - mediehåndtering, markedsføring og promovering, i tillegg til etter- og videreutdanning innefor det kunstneriske arbeidet. St.meld. nr. 22 ( ) «Kultur og næring konstaterer at organisasjonsarbeid er et av de viktigste virkemidlene innen musikkfeltet. De sentrale organisasjonene er kompetansesentre med gode nettverk innen de respektive musikkmiljøene. Medlemsmassene er økende og det registreres stadig flere søknader til de ulike støtteordningene. Norsk musikk er i sterk utvikling, og det er et stort behov for å styrke organisasjonene slik at disse blir i stand til å følge opp og videreutvikle dette området.

18 Musikk er også næring det må bli enda tydeligere. Musikk og kultur er noe annet enn «pauseinnslag» eller «salgskanaler» for utvikling av annet næringsliv. Kultur er næring i seg selv! Tenk om alle ledd i musikkens verdikjede kunne ses i sammenheng... Realisere det store næringspotensialet! Tenk om det kunne bli en tettere dialog mellom musikkindustrien, musikkorganisasjonene, forsknings- og utviklingsmiljøer og Innovasjon Norge... Tenk om små næringsdrivende aktører kunne få offentlig støtte slik at også innovative og smale konserter som ikke klarer seg på markedets premisser, oftere kunne bli en realitet... Tenk om vi kunne øke mulighetene for norske musikere til å ta sin aktivitet utover landets grenser...

19 36 Realisere det store næringspotensialet! 37 I drøfting av utviklingsmuligheter i krysningen mellom kultur og næringsliv, legges vekten ofte på arenaer eller scenarier der næringslivet kan involvere eller benytte kulturelle aktiviteter som innslag i sin ordinære virksomhet. 5 Musikk som næring KULTURBASERT NÆRINGSUTVIKLING MUSIKK 0 5,5 «Det er også verdt å merke seg at i næringsgruppen utøvende kunst som hadde den største veksten i antall sysselsatte, også har hatt den største veksten i bruttoproduktet med en økning fra 1,8 milliarder kroner i 1996 til 3,2 milliarder kroner i Kulturnæringen sysselsetter som nevnt ovenfor (2002). Jordbruk og skogbruk samlet sysselsetter , enn nærings- og nytelsesmiddel og fiske Bruttoproduktet vi har beregnet i kulturnæringene utgjør 33,6 milliarder kroner (2001). Dette er over dobbelt så høyt som for jordbruk og skogbruk der bruttoproduktet er 15,5 milliarder og over tre ganger så høyt som for fiske, fangst og fiskerioppdrett der det er 9,5 milliarder. Det er også høyere enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien som har et bruttoprodukt på 26,1 milliarder og nesten like høyt som verkstedsindustrien der bruttoproduktet er 36,5 milliarder. Disse tallene viser at kulturnæringen er viktig sammenliknet med mange andre næringer som ofte får betydelig mer oppmerksomhet.» (Østlandsforskning rapport 10/2004) Vi vil peke på behovet for tiltak der kultur som næring settes i fokus. For virksomheter som baserer sin verdiskaping på utøvende musikk, kan vi særlig nevne fordeler som at: Små grunnlagsinvesteringer kan skape varige verdier og mange arbeidsplasser. Små ressurser til drift skaper varig glede for mange mennesker. Virksomheten skaper lett positive ringvirkninger og er lite stedbunden. Virksomheten er ukomplisert, enkelt skalerbar og eksporterbar under gitte forutsetninger. Vi mener det er viktig at alle ledd i bransjens verdikjede sees i sammenheng. Både satsningstiltak og måling av utbytte bør ta i betraktning den virksomheten som skjer ved den direkte utførelsen av den artistiske virksomhet, og ved næringer som er relatert til formidlingen ved å stille til rådighet arenaer, tjenester for publikum, transport og andre tjenester. Mange næringsdrivende arrangører som holder høy kunstnerisk kvalitet har i dag vanskelig for å nå igjennom i de eksisterende støtteordningene. Vi mener derfor at det bør åpnes for at næringsdrivende aktører også kan motta statlig støtte for å arrangere innovative og smale konserter som ikke klarer seg på markedets premisser. Samtidig bør det åpnes for at flere spillesteder og arrangører kan få driftstøtte slik at de får utvikle seg i tråd med profesjonalisering i resten av bransjen, vi viser her til punkt 2.1. Musikkindustrien må få økt anerkjennelse som næring! Det bør både utvikles egne programmer for musikkindustrien, samt at det også inkluderes i eksisterende virkemiddelapparat. Vi har registrert politisk vilje til å styrke entreprenørskapen på feltet, og ser store muligheter i en tettere dialog mellom musikkindustrien selv, Innovasjon Norge og forsknings- og utviklingsmiljøer. Vi mener sammenhengen mellom tiltak for næringsutvikling for rytmisk musikk på hjemmebane og tiltak for eksport bør styrkes. Som ledd i dette må etablerte bevilgninger gjennom Innovasjon Norge økes betraktelig. Midlene må øremerkes musikk, og musikk-kompetansen i Innovasjon Norge må styrkes betraktelig Musikk skapt av norske opphavsmenn og utøvere har et uutnyttet internasjonalt potensial. For at vekst i eksportmarkedet skal kunne realiseres, bør det legges større vekt på å skape gode drifts og utviklingsvilkår for musikken på hjemmemarkedet.

20 Eksportretta tiltak EKSPORTRETTA TILTAK POP OG ROCK 4,2 11, Jazz Det er stor interesse for norsk jazz i utlandet. Det er både kulturpolitisk og økonomisk riktig å øke innsatsen nå. Etterspørselen fra utlandet er stor og det er derfor viktig å utnytte eksportpotensialet. JAZZ 0,5 2 FOLKEMUSIKK 0,3 2,9 5 14,3 «Det er anslått at de samlede eksportinntektene fra musikkbransjen utgjorde ca 210 millioner kroner i Av dette utgjorde salg av CDer 133 millioner og royalties 16 millioner kroner. I 1998 var eksportinntektene ca 75 millioner kroner.» (Østlandsforskning rapport 10/2004, pkt 4.5) «I 2001 var den svenske musikkindustriens inntekter fra eksport 4.9 milliarder SEK.» (Export Music Sweden) Folkemusikk Det er stor økning i interessen og etterspørselen etter norsk folkemusikk i utlandet. Men mange av festivalene og arrangørene er i utgangspunktet lite villige til å satse midler på artister som ikke er godt kjent for publikum. Som svar på dette, og basert på erfaringene fra arbeid mot utlandet de siste 8 årene, har Norsk Folkemusikkformidling prosjektert et 4-årig målrettet profilerings- og eksportprosjekt, Norwegian Sounds, overfor utvalgte land. Prosjektet legger opp til konsentrerte presentasjoner/ showcases overfor media og potensielle arrangører og promotører i land der det allerede er utviklet god kontakt, og deretter følge opp med turnetilskudd for aktuelle artister og grupper. Behov for økning utgjør 3,1 mill kr over 3 år. Innenfor næringsutviklingsaspektet bør det gjøres egne vurderinger av hvilke prosjekter og produkter som har et sannsynlig eksportpotensial. Det bør settes av midler til videreutvikling av egne planer for eksportretta tiltak, der prosjekter og produkter blir prioritert og får oppfølging over lengre perioder. Tiltakene må tilrettelegges for å gi prioriterte prosjekter/tiltak og involverte personer mulighet for langsiktig planlegging og satsing. Vurdering av forutsetninger for internasjonalt gjennombrudd og karrierebygging i klart definerte markeder må stå sentralt i kriterier for prioritering Pop og rock Pop og rock har et stort eksportpotensial. Norge har produktet, populærmusikk av høy kvalitet, og etterspørselen er økende. Dagens virkemidler har for liten kapasitet til å kunne markere og markedsføre god norsk pop og rock i sterk konkurranse med andre lands satsninger. Svensk musikkeksport er 20 ganger større en norsk! Music Export Norway er som bransjens eget verktøy et sentralt virkemiddel for økt eksport, og bør styrkes med en tilleggsbevilgning på 6 millioner i 2006.

21 Samstemt i tall (alle tall i mill. kroner) : Etablere system for å ta vare på og videreutvikle talenter, og skape bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår for utøvere og opphavsmenn ØKN TALENTOPPLÆRING OG -UTVIKLING Pop og rock 0,8 1,2 0,4 2,5 7 Jazz 1 1,2 0,2 1,5 2 Folkemusikk 0,2 0,4 0, ,8 0, REGIONALE JAZZ-, POP-, ROCK-, OG FOLKEMUSIKKSENTRE Pop og rock Jazz Folkemusikk ,8 9, ,8 37,5 1.3 ØVINGS- OG FREMFØRINGSLOKALER * 1) Pop og rock 9 11,5 3 11,5 15 Jazz 2 2,3 0,3 2,3 2,3 Folkemusikk 1,6 2,2 0,6 3,6 5,6 12,6 16 3,9 17,4 22,9 1.4 STØTTE TIL ENSEMBLER OG PROFESJONELLE UTØVERE Pop og rock * 2) Jazz 0,8 3,0 2, Folkemusikk 0,6 1,0 0, ,4 8 6, : Utvikle flere spillesteder og arrangører, og gi de eksisterende trygge rammevilkår ØKN SPILLESTEDER, ARRANGØRER OG KLUBBNETTVERK Pop og rock 0 3,5 3, Jazz 2,2 4 1, Folkemusikk 0,77 1,4 0,63 10,5 13 2,97 8,9 5,93 33, TRANSPORT- OG TURNESTØTTE ARTISTER Pop og rock 4,5 9 4, Jazz 1,2 2 0,8 2 5 Folkemusikk 0,5 2 1, ,2 13 6, FESTIVALSTØTTE Pop og rock 2,9 5 2, Jazz Folkemusikk 3,275 3,5 0, ,18 19,5 3, NASJONALE SCENER FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKK Jazz Folkemusikk 0,1 7 6, , , : Forbedre mulighet til å nå publikum gjennom styrking og kvalitetsheving av distribusjons- og produksjonsmiljøer ØKN INNKJØP & DISTRIBUSJON AVFONOGRAM ELEKTRONISK DISTRIBUSJON AVNORSK MUSIKK

22 42 4: Utvikle kompetanse, dokumentasjon og felles standarder på tvers av sjangere 2006 ØKN UTVIKLING OG SPREDNING AVKOMPETANSE Pop og rock ,5 5 Jazz 0 1,5 1,5 2 4 Folkemusikk , ,5 4, STØTTE TIL ORGANISASJONENE Pop og rock 5,5 10 4, Jazz 5 5,5 0,5 6 9 Folkemusikk ,5 19, : Musikk som næring 2006 ØKN KULTURBASERT NÆRINGS- UTVIKLING MUSIKK 0 5,5 5, EKSPORTRETTA TILTAK Pop og rock 4,2 11, ,5 Jazz 0,5 2 1,5 3,5 6 Folkemusikk 0,3 2,9 2,6 3, ,3 11, TOTALPAKKE 75, , ,7 388,4 *1) Tallene inkluderer også tildelinger til opplæringstiltak via MVO, og teknisk utstyr via NorgesNettet. *2) Det foreslås at disse midlene forvaltes gjennom TARP. Se pkt

23 45 FONO tlf Landslaget for Spelemenn tlf NorgesNettet tlf Norsk jazzforum tlf Norsk Folkemusikk- og Danselag tlf Norsk Rockforbund tlf SAMSTEMT 2005

24 46 47