Forvaltningsplan for Skjærgårdsparken Lister

Transkript

1 Forvaltningsplan for Skjærgårdsparken Lister

2 2

3 Forvaltningsplan for Skjærgårdsparken Lister Godkjent av Fylkesmannen i Vest-Agder i april 2009

4 2

5 Fylkesmannnens godkjenning av forvaltningsplanen for Skjærgårdspark Lister Fylkesmannen i Vest-Agder har på vegne av Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning gått gjennom forvaltningsplanen og kan godkjenne den faglige delen. Forvaltningsplanen er utarbeidet av kommunenes prosjektleder. Den har vært sendt på høring til kommunene og frivillige organisasjoner. Komunene har gjort forslaget tilgjengelig for grunneiere og allmennheten på sine nettsider og eventuelt andre måter. Innkomne endringsforslag har blitt vurdert, og en del av dem er innarbeidet i den endelige forvaltningsplanen. Opparbeidingstiltakene er kostnadsberegnet på basis av erfaringer fra tilsvarende tiltak i skjærgårdsparken øst for Lindesnes og ved vurderinger utført av Asplan Viak. Fylkesmannen har ikke hatt grunnlag for å kontrollere disse beregningene. Gjennomføringen av tiltakene er avhengige av at Miljøverndepartementet tildeler tilstrekkelige budsjettmidler. Kommunene må hvert år utarbeide forslag til gjennomføringsprogram med detaljprosjektering og kostnadsberegning, og søke om rammetildeling fra Miljøverndepartementet. Det må tas høyde for at detaljprosjekteringen kan medføre at det framkommer endringer i kostnadene. Skjærgårdstjenestens driftsbudsjett er beregnet i henhold til den budsjettmal som brukes i skjærgårdsparkarbeidet, men vi har ikke vurdert dette i detalj. Tilskuddet vil til en hver tid være avhengig av midler avsatt i statsbudsjettet. I dag er det Direktoratet for naturforvaltning/statens naturoppsyn som tildeler driftsmidler gjennom Fylkesmannnen. Listastrendene lanskapsvernområde med plante- og fuglefredningsområder og Flekkefjord landskapsvernområde, berører flere av de sikrede og foreslått sikrede skjærgårdsparkområdene. Tiltakene i forvaltningsplanen er vurdert opp mot vernebestemmelsene og formålet med vernet. I verneforskriften for Flekkefjord landskapsvernområde er det tatt inn en dispensasjonshjemmel som gjør det mulig å dispensere særlig for tiltak som er godkjent i forvaltningsplan. Fylkesmannen har så langt funnet at de foreslåtte tiltakene kan gjennomføres innenfor rammen av vernebestemmelsene. Det må imidlertid søkes dispensasjon fra vernebestemmelsene for å gjennomføre tiltakene. Dersom det gjennom behandlingen av dispensasjonssøknadene framkommer forhold som er ukjent i dag, må tiltakene vurderes opp mot dette. I tillegg kan det være aktuelt å sette vilkår for gjennomføring av tiltak. Tiltakene må også behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven. I samsvar med servituttavtalene vil det bli opprettet et tilsynsråd for skjærgårdsparken i Lister i løpet av Rådet vil ha representanter fra grunneiere med skjærgårdsparkavtale, kommunene, statens naturoppsyn, Lister friluftsråd og Fylkesmannen. Tilsynsrådets oppgaver framgår av forvaltningsplanen. Opprettelsen av skjærgårdsparken er en dynamisk prosess som strekker seg over flere år. Det kan bli aktuelt å ta inn områder som ikke er nevnt i denne forvaltningsplanen, og foreslåtte områder kan bli uaktuelle. Etter hvert som vi høster erfaringer med tilretteleggingstiltakene, kan det bli aktuelt å foreslå nye, eller avstå fra å gjennomføre foreslåtte tiltak. Forvaltningsplanutvidelser for nye områder som ikke er nevnt i denne planen, må godkjennes av Fylkesmannen på tilsvarende måte som foreliggende forvaltningsplan. Større endringer av denne planen, som medfører vesentlig endring av tiltak og/eller tiltakstype, må også forelegges Fylkesmannen for vurdering og godkjenning. Det samme gjelder hvis endringene får økonomiske konsekvenser for staten. Fylkesmannen skal orienteres om mindre vesentlige endringer på hensiktsmessig måte. Fylkesmannen vil med dette også takke alle involverte parter som har bidratt til gjennomføringen for et godt samarbeid. Kristiansand, 30.april 2009 Tom Egerhei fung. ass. fylkesmann

6 2

7 Innhold 1. Innledning Kystsonen i regionen... 9 Dagens bruk... 9 Klima... 9 Geologi... 9 Vegetasjon Fauna Naturvernområder Kystkultur Sikring av arealer i skjærgården Generelt Skjærgårdsparken som sikringsform Areal Videre arbeid med sikring av områder Tilsynsråd Tilrettelegging for friluftsliv Generelt Tilrettelegging for funksjonshemmede Hensynet til kulturminner Hensynet til naturvernområder Plassering av tiltak Omtale av tiltak Parkeringsplasser Stier Informasjon og merking Brygger og baderamper Fortøyningsbolter Bøyer - akterfortøyning Toaletter Søppelstativ Livbøyer Bord og benker Griller Bålplasser

8 Naturskjøtsel Kyststien langs Lista Bakgrunn Dispensasjon Kyststien som en del av skjærgårdsparken Videre arbeid Tegnforklaring Områdepresentasjon Lyngdal Områdepresentasjon Farsund Områdepresentasjon Kvinesdal Områdepresentasjon Flekkefjord Kostnadsberegning - handlingsplaner Drift av skjærgårdsparken Arbeidsoppgaver - generelt Mål Skjærgårdstjenesten Dagens drift av friluftsområder Organisering av driften framover Driftsbudsjett Driftsbudsjett Aktuell litteratur Vedlegg

9 Hva er en skjærgårdspark? Skjærgårdsparken er områder i skjærgården som staten har sikret ved servituttavtaler mellom grunneiere og Miljøverndepartementet. Avtalen innebærer at områdene stilles til varig rådighet som friluftsområde for allmennheten. Staten har rett til å legge til rette for friluftslivet med blant annet stier, brygger, toaletter, med mer. Grunneier beholder eiendomsretten og rett til å bruke områdene på tradisjonelt vis. De allerede etablerte statlige og kommunale friluftsarealene i skjærgårdsområdene inngår i forvaltningsopplegget for skjærgårdsparken. Hva er en forvaltningsplan? Forvaltningsplanen er ment å være et praktisk hjelpemiddel i arbeidet med tilrettelegging og drift av skjærgårdsparken. Planen vil omfatte både de nye skjærgårdsparkområdene og de etablerte statlige og kommunale friluftsområdene. Planen inneholder en beskrivelse av de enkelte områdene, og munner ut i en konkret handlingsplan for etappevis gjennomføring av tilretteleggingstiltak. I tillegg beskrives opplegg for drift og vedlikehold, og kostnader ved de enkelte tiltakene. Hensynet til naturvernområder Mange av de sikra områdene i skjærgårdsparken ligger innenfor grensene til verneområder. De største er Listastrendene landskapsvernområde og Flekkefjord landskapsvernområde. Tiltak i verneområder må behandles etter verneforskriften. Dette betyr at i verneområder må det foreligge dispensasjon fra den aktuelle verneforskriften gitt av forvaltningsmyndigheten som er Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen: 5

10 6

11 1. Innledning Skjærgårdens varierte naturforhold, kulturmiljøer og friluftslivsmuligheter er av stor betydning både i lokal og nasjonal sammenheng. Mange steder er det et betydelig press mot skjærgården. Utbygging, forurensning, forsøpling, støyende virksomhet og naturslitasje gjør at det kreves betydelige offentlige tiltak og langsiktig planlegging av arealbruken. Bevaring av kystkultur og naturmiljø er viktig for en bærekraftig utvikling, og danner bakgrunn for statens og kommunenes engasjement med både etablering av skjærgårdsparker og andre miljøverntiltak i kystsonen. Det er hittil etablert skjærgårdsparker på kysten fra Grenland til Flekkefjord. Skjærgårdsparken i Lister ble offisielt åpnet av miljøvernminister Helen Bjørnøy i august Ved skjærgårdsparketablering opprettes nye friluftslivsområder ved frivillig avtale mellom grunneiere og Miljøverndepartementet. Områder som inngår i skjærgårdspark tilrettelegges av staten og kommunene for å bevare og fremme gode muligheter for allment miljøvennlig friluftsliv. De konkrete tilretteleggingstiltakene beskrives i en egen forvaltningsplan som godkjennes av grunneierne, kommunen og staten. Forvaltningsplanen skal, i tillegg til å vurdere hvilke områder som skal tilrettelegges, også beskrive kostnader knyttet til opparbeidelse samt drift og vedlikehold. All tilrettelegging for friluftsliv skal ha to hovedformål: Minske de fysiske barrierene for friluftsliv og derved legge til rette for økt friluftslivsaktivitet. Hindre at friluftslivsaktivitet fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrrelse på plante- og dyrelivet, kulturminner og kulturmiljøer. Grad av tilrettelegging samt plassering av tiltak skal vurderes nøye fra område til område. Ofte er det mengden bruk og brukerbehov som bestemmer type tilrettelegging og hvor omfattende den bør være. Gjennom plassering av tiltak kan man kanalisere ferdselen bort fra sårbare områder og på denne måten lede folk til de områdene som tåler mest bruk. En slik naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv bidrar til å ivareta opplevelseskvalitetene i skjærgården, samtidig som den gir minst mulig belastning i naturmiljø og kulturlandskap. 7

12 8

13 2. Kystsonen i regionen Skjærgårdsparkprosjektet i Lister omfatter kommunene Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Geografisk strekker planområdet strekker seg fra grensa mot Lindesnes kommune i øst til grensa mot Sokndal kommune i Rogaland i vest. Sammen danner de fire kommunene et sørvestlig ytterpunkt i Norge med en samlet kystlinje på 825,6 km hvorav 45 % av samlet lengde er knyttet til øyer. Dagens bruk Sørlandskysten er et yndet sted for utøvelse av friluftsliv, både for fastboende og turister. Særlig i løpet av sommermånedene trekker området til seg tusenvis av besøkende. Småbåtliv som rekreasjons- og friluftslivsaktivitet er den dominerende aktivitet i skjærgården. Selv om de fleste brukere av skjærgården i de fire kommunene kommer fra området er også turister fra andre kommuner og fylker blitt mer og mer vanlig. Etter åpningen av Spangereidkanalen i Lindesnes har småbåttrafikken i området økt. Sett i sammenheng med båttrekket over Listeid i Farsund vil de båtfarende nå kunne trafikkere strekningen gjennom de fire kommunene uten å måtte runde Listalandet og Lindesnes fyr. Andre viktige fritidsaktiviteter for brukerne av skjærgården er kajakk- og kanopadling samt sportsfiske. Kyststrekningen har også en betydelig bruk som friluftslivsområde utenfor sommersesongen. Ikke minst gjelder dette de landfaste områdene som er tilrettelagt med parkering og turstier. Sett fra et friluftslivssynspunkt har kyststrekningen mellom Lyngdal og Flekkefjord stor verdi både nasjonalt og internasjonalt. Klima Havet preger klimaet i klimaet langs kysten fra Lyngdal til Flekkefjord. Et slikt havpåvirket, oseanisk klima er karakterisert ved relativt høye vintertemperaturer og relativt lave sommertemperaturer. Luftfuktigheten i området er høy og nedbøren er forholdsvis jevnt fordelt gjennom året. Ved Lista fyr, som ligger sentralt i regionen, var middeltemperaturen (fra ) i januar 1,0 C og i juli 13,9 C. Årsmiddeltemperaturen i samme periode var på 7,4 C. Geologi Landskapet i kystsonen fra Lyngdal i øst til Flekkefjord i vest er svært variert. Skjærgården her er den ytre del av en gammel sammenhengende overflate som er sprukket opp og slitt ned av isbreer og deretter delvis oversvømt av havet. Vest for Lindesnes går den lave skjærgårdskysten over i en bratt klippekyst med fjorder innenfor. Fjordene bryter opp landskapet på en karakteristisk måte. Hovedretningen på bergartene går ikke langsmed kysten, som i Aust-Agder, men vinkelrett på den. Dette, kombinert med mange svakhetssoner i grunnfjellet, særlig vest for Lindesnes, gjør at havet flere steder har trengt langt innover i landet. Kysten mellom Farsund og Stavanger mangler skjærgård med unntak av den ytre kystsone i Flekkefjord og Eigerøyområdet ved Egersund. Med få unntak er skjærgården smal, og mye av kyststrekningen er eksponert for vær og vind. Det flate landskapet på Lista med sanddyner og 9

14 rullesteinsstrender står i sterk kontrast til områdene rundt og er enestående i nasjonal sammenheng. Her finner vi restene av Lista-morenen som ble dannet for om lag år siden. Vestover mot Kvinesdal og Flekkefjord domineres landskapet av mektige kystheier som stuper i sjøen. De siste fjellkjededannelser i regionen skjedde for om lag 800 millioner år siden. Berggrunnen består av prekambriske bergarter, gneiser og granitter. Disse bergartene er harde og fattige på lettløselige plantenæringsstoffer. Dette gjelder også granitten charnokitt, også kalt farsunditt (Vest-Agders fylkesstein), selv om denne gir noe forvitringsjord særlig i sprekkedaler. Vi finner store områder med nakent og vegetasjonsfattig berg, bratte fjellsider, lite og surt jordsmonn og nøysom vegetasjon i regionen. Vegetasjon Klimatisk sett er regionen blant de gunstigste i landet, med høy årsmiddeltemperatur og mange soldager. Flere varmekjære treslag kan opptre skogdannende, bl.a. eik (tidligere med store forekomster), bøk, ask og lind. Kysten fra Lyngdal til Flekkefjord hører til to vegetasjonsregioner: Den nemorale region (temperert løvskogsone) og boreonemoral sone (edelløv- og barskogsone). Den nemorale sonen er avgrenset til områdene som ligger under 150 m.o.h. Vegetasjonsdekket varierer med mengden av løsmasser. De ytterste bare holmene med lite eller ingen vegetasjon står i sterkt kontrast til områder lenger inne med tettvokst skog. Bjørk osp og rogn er utbredte løvtreslag. På Hidra finner man et betydelig botanisk mangfold på begrenset landareal, hele 508 arter regnes som opprinnelige på øya. I det særpregede sanddynelandskapet langs Listastrendene vokser de fleste norske sandstrandplanter. Vegetasjonen her spiller en sentral rolle i bevaringen og oppbyggingen av sanddynene. På skrinne steder, som er dominerende for regionen, finnes furu og lyngheier, sistnevnte i sterk tilbakegang og i tiltagende grad preget av løvtreoppslag på grunn av redusert husdyrbeiting og sviing. Driftsformen med beiting og sviing i kystlyngheiene har vært utbredt langs Atlanterhavskysten fra Portugal til Nord-Norge, men har opphørt de fleste steder. Sitkagran, som er plantet på flere av øyene, legger i dag beslag på områder som tradisjonelt var kystlynghei. Fauna Langs kysten i regionen er det måker og ærfugl som dominerer. Kysten her regnes som et kjerneområde for sildemåka i Norge. Ellers hekker også blant annet svartbak, gråmåke, fiskemåke, makrellterne og tjeld i området. Grågåsa og storskarven øker i antall og ringgåsa flyr gjennom området på vei til og fra hekkeområdet på Svalbard. Tårnfalken er den vanligste rovfuglen, men også vandrefalken jakter jevnlig i områdene. Havørna som tidligere var vanlig på kysten ser ut til å utvide sitt hekkeområde sørover. Steinkobbe er et av de vanligste sjøpattedyrene i området, men også havert (gråsel) forekommer som streifdyr om høsten. Av hvalarter er det nise som er mest sannsynlig å treffe på. Kystområdene er viktige leveområder for fugler og dyr. Mange arter har tilholdssted her og områdene er spesielt viktige som hekke- og overvintringsområder for fugl. Dette krever at det 10

15 tas tilstrekkelig hensyn og at unødig forstyrrelse unngås. Plasseringen av de foreslåtte tiltak i forvaltningsplanen er vurdert nettopp med tanke på dette. Naturvernområder Vi finner viktige naturverninteresser med nasjonal og internasjonal verdi i regionen. I tre av kommunene grenser verneområder til sjøen (tabell 1, 2 og 3). I områder med uthevet skrift er det enten inngått skjærgårdsparkavtale med grunneiere i deler av verneområdet, eller så er deler av verneområde eksisterende friluftsområder. All aktivitet i disse områdene skal være i tråd med verneformålet. Forvaltningen av verneområdene er tillagt Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Skjærgården og Listastrendene er oppholdssted for en rekke fuglearter. På Lista er det i årenes løp påvist 325 ulike fuglearter. Ingen andre områder i Norge har besøk av så mange fuglearter i løpet av året som Lista. I sjøfuglreservatene er det forbudt å gå i land fra 15. april til 15. juli. Tabell 1: Kystnære naturvernområder i Lyngdal LYNGDAL Verneområde Verneform Totalareal (daa) Hovednaturtype Nakkestad Naturreservat 379 Alm-lindeskog, lågurteikeskog Markøy Naturreservat 268 Sjøfuglhekking Nedre Lygna Fuglefredningsområde 819 Elvemunning, sjø, delta Tabell 2: Kystnære naturvernområder i Farsund FARSUND Verneområde Verneform Totalareal (daa) Hovednaturtype Sellegrod Naturreservat 185 Alm-lindeskog Rauna Naturreservat 211 Sjøfuglhekking Straumen Naturreservat 32 Lågurteikeskog Listeid Naturreservat 521 Alm-lindeskog, svartorsumpskog Skydskjær Naturreservat 25 Sjøfuglhekking Terneholmen Naturreservat 35 Sjøfuglhekking Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen Naturreservat 39 Sjøfuglhekking Fuglevika Fuglefredningsområde 141 Havstrand Nordhasselvika Fuglefredningsområde 1359 Havstrand, sanddyner Havika Fuglefredningsområde 639 Havstrand, sanddyner Lundevågen Fuglefredningsområde 119 Havstrand, mudderbukt Vere (Stave) Plantefredningsområde 168 Sump, kjempehøymol Steinodden Plante- og fuglefredningsområde 2260 Strandeng, sanddyner Einarsneset Plante- og fuglefredningsområde 2000 Havstrand, sump Kviljo Plante- og fuglefredningsområde 3008 Havstrand, sanddyner Steinodden Plante- og fuglefredningsområde 235 Strandeng, sanddyner Listastrendene (7 omr.) Landskapsvernområde 8014 Havstrand, sanddyner 11

16 Tabell 3: Kystnære naturvernområder i Flekkefjord FLEKKEFJORD Verneområde Verneform Totalareal (daa) Hovednaturtype Øvre og nedre Svinholmen Naturreservat 28 Sjøfuglhekking Rødholman Naturreservat 30 Sjøfuglhekking Loga Fuglefredningsområde 165 Strandeng Flekkefjord Landskapsvernområde Kystkulturlandskap Kystkultur Fornminner vitner om at kystområdene på Sørlandet har vært bebodd av mennesker i lang tid. På Lista, som er et av de rikeste områder på fornminner i Norge, er det registrert over faste fornminner som steinalderboplasser, helleristninger, gårdsanlegg, hustufter, gravhauger, gravrøyser, steinsettinger, bygdeborger og nausttufter. I varmeperioden etter siste istid for ca år siden ble Sørlandskysten kledd med store furuskoger og nye viltarter etablerte seg. Dette gav grunnlag for bosetting langs kysten. En stabil bosetting basert på fiske i sjøen kom først ca år seinere. For ca år siden fikk husdyrhold og jordbruk innpass i kystområdene på Agder. Beiting og sviing førte til at åpne lyngheier preget landskapet for ca år siden. Kombinasjonen av fiske og småskala landbruk har lagt grunnlag for bosettingen i kyststrøkene. Fiske var hovednæring og gårdene var som regel små. Landbruk med ku og sau som husdyr var viktig, men kom som regel i andre i andre rekke, etter fisket. På gårder som lå langt fra sjøen var landbruket desto viktigere. Utmarka ble beitet store deler av året. Her skar man torv til brensel til langt utpå 1900-tallet. Tare ble brukt som gjødsel på åkerlappene. Havner og annen maritim virksomhet ble etablert på egnede steder. Rasvåg på Hidra og Loshavn i Farsund er eksempler på steder som har vokst fram på grunn av gode havneforhold og stor aktivitet i seilskutetida. Losvirksomheten var viktig i disse strøkene, noe kompassrosene vitner om. Disse er oftest plassert på gode utkikkspunkter der losene kunne speide etter skip som trengte los. Losvakten tok ut en foreløpig kurs som han formidlet til losskøytene nede ved stranden. Slike kompassroser finnes blant annet på Kikkerheia på Sælør i Lyngdal og på Husøy i Rasvågskjærgården. 12

17 3. Sikring av arealer i skjærgården Generelt Friluftslovens bestemmelser om fri ferdsel i utmark, Allemannsretten, innebærer at de fleste av våre naturområder i kystsonen er tilgjengelige for allmennhetens friluftsliv uten noen form for sikring eller tilrettelegging. Allemannsretten gjelder uansett reguleringsformål og sikringsform. Samtidig som det er viktig å arbeide for å bevare allemannsretten er det også viktig å arbeide for at utmarksområder som er viktige for friluftslivet bevares og at det ikke omdisponeres ved utbyggingstiltak eller etableres stengsler som reduserer områdenes tilgjengelighet. En gjennomtenkt arealforvaltning og planlegging etter plan- og bygningsloven, herunder beskyttelse av 100-metersbeltet langs sjøen, samt en aktiv bruk av friluftsloven er viktige virkemidler for å ta vare på de viktigste områdene. Hvis et areal er særlig viktig for friluftsliv, og det er behov for å etablere fysiske tilretteleggingstiltak for allmennheten, er det nødvendig at det offentlige sikrer arealet ved erverv/kjøp eller langvarig, tinglyst avtale med grunneier om bruken av arealet. Skjærgårdsparken som sikringsform Skjærgårdsparketablering innebærer at et større antall utvalgte områder sikres for friluftsliv ved inngåelse av likelydende frivillig servituttavtale mellom staten og den enkelte aktuelle grunneier. I enkelte tilfeller kan sikring alternativt skje ved frivillig avtale om salg av grunn til staten. Etablering av skjærgårdspark skjer i samsvar med kommuneplanens forutsetninger for arealbruk. Friluftslivsområder i skjærgården som tidligere er sikret ved kommunalt eller statlig erverv vil også inngå i parken. Servituttavtalen (vedlegg 5) inneholder både generelle retningslinjer og konkrete rettigheter og forpliktelser for eiendomsbruken. Avtalen tinglyses som varig gjeldende privatrettslig avtale om bruken av vedkommende eiendom. Grunneieren kan fortsatt bruke eiendommen innenfor de rammer som følger av avtalen. Staten gis rettigheter og plikter som innebærer at eiendommen kan tilrettelegges særskilt som friluftsområde for allmennheten, samtidig som det tas hensyn til eierens bruk. Ansvaret for forvaltningen av skjærgårdsparken tilligger kommunene i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for naturforvaltning (DN), som forestår statens oppgaver med områdeforvaltningen. I samsvar med avtalene innføres atferdsregler etter friluftsloven, for allmennhetens bruk. Skjærgårdstjenesten vil holde oppsyn med områdene og bl.a. gi informasjon og veiledning til allmennheten. I samråd med prosjektledelse og Fylkesmannes miljøvernavdeling har lokale arbeidsgrupper i kommunene i løpet av sommeren og høsten 2006 kartlagt aktuelle nye friluftsområder. Kommuneplanenes forutsetninger om arealbruk er lagt til grunn. De kartlagte områdene har dannet utgangspunktet for de utsendte tilbud til grunneiere. Hvilke kommunale friluftsområder som tas med i skjærgårdsparken er også valgt ut av kommunenes arbeidsgrupper. I planarbeidet har man konsentrert seg om de områdene som har størst bruksfrekvens og/eller områder som har potensiale som rekreasjonsareal. Statlig eide friluftsområder langs kysten innlemmes i skjærgårdsparken. 13

18 De eiendommene som er i kommunalt eie og som ikke er friluftsområder fra før, må avtalefestes slik at sikringen til friluftsområde blir avklart. Dette kan gjøres ved at det tinglyses erklæring om at kommunen ikke kan bruke de aktuelle eiendommer til andre formål enn friluftsformål. Arbeidet med etablering av skjærgårdsparken har blitt gjennomført med juridisk bistand. Miljøverndepartementet har engasjert advokat Per Ove Tønnessen for å gjennomføre forhandlingene på vegne av kommunene og staten og advokat Henrik Lund for å bistå grunneierne med veiledning og juridiske spørsmål. Areal Tilbud om å inngå skjærgårdsparkavtale ble sendt ut til grunneierne i de fire kommunene i november Totalt omfattet tilbudet et areal på om lag 5590 dekar fordelt på ca. 116 områder. Miljøverndepartementet fant det hensiktsmessig at en skjærgårdspark vest for Lindesnes burde omfatte et utvalg av disse slik at samlet omfang ble mellom 1500 og 3500 dekar nye friluftsområder. Pr. november 2007 er det inngått avtale med grunneiere på 965 dekar. I tillegg kommer kommunale områder som er innlemmet i skjærgårdsparken som tidligere ikke hadde status som friluftsområder. Disse utgjør til sammen 70 dekar. Områder som tidligere er sikret ved erverv (offentlige friluftsområder) som er innlemmet i skjærgårdsparken og områder omfattet av langvarige avtaler utgjør 5844 dekar. Disse er i tabellene kalt andre friluftsområder. Samlet gir dette 6879 dekar friluftsområder langs kysten i Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Tabell 4: Oversikt over aktuelle områder med status i Lyngdal LYNGDAL Skjærgårdspark (daa) Avtale inngått Kommunalt areal/brygge Forhandling pågår pr. nov. 2008/ uavklart Kommune Stat Andre friluftsområder Sameie kommune/stat, kommune/stat/privat 40- års avtale 1. Dampskipsbrygge, Kvalsvik Brygge/vei 2. Kjeholmen og Bjørga Hausvikodden Bådnes Sutnøy Kjøpsøy Sælør Brygger Langevågen 4 9. Revøy Værvoien Ferjeleie, Lundegård Førøyene Epledal Espeøya Paradis Kvaviksanden Skrelistrand 12 Sum (daa)

19 Tabell 5: Oversikt over aktuelle områder med status i Farsund FARSUND Skjærgårdspark (daa) Avtale Forhandling pågår pr. nov. 2008/uavklart Andre friluftsområder Sameie kommune/stat, kommune/stat/privat Kommunalt inngått areal/brygge Kommune Stat 1. Sandvikstrand Brygge 2. Sigersvoll 3 Brygge 3. Varnes Ellenes 0,25 5. Vondestien x 6. Snekkestø Tjørveneset x 8. Bausjesanden Nesheim x 10. Kviljo x 11. Havika Haugestrand Einarsnes / Lomsesanden Saltråk Færøy Østre Kalven Paradisbukta Prestøy Skjolnes Langøy vest Langøy nordøst Langøy turvei 23. Bugdøy Skarvøy Ullerøy Vikelen med holmer Røssevika Svinnes Listeid Brygge 30. Logestrand Brygge 31. Åpta Kvålestrand Brygge 33. Møllebukta Brygge Sum (daa) års avtale Tabell 6: Oversikt over aktuelle områder med status i Kvinesdal KVINESDAL Skjærgårdspark (daa) Avtale Kommunalt areal/brygge Forhandling pågår pr. nov. 2008/uavklart inngått Kommune Stat 1. Sande 2 2. Bines Fornesodden Haugelandstrand Tangen - Hålandstrand Rørvik 3 Sum (daa) Andre friluftsområder Sameie kommune/stat, kommune/stat/privat 40- års avtale 15

20 Tabell 7: Oversikt over aktuelle områder med status i Flekkefjord FLEKKEFJORD Skjærgårdspark (daa) Avtale Kommunalt areal/brygge Forhandling pågår pr. nov. 2008/uavklart inngått 1. Brufjell, Sandvika, E. holmen Berefjord Napp Li Bekkedal Kådøy og Lamøy Prestøy og Narvøy Dragøy Laugøy Husøy Tarmevika Torsøyene Grønnes - Rauli 100 Sum (daa) Andre friluftsområder Sameie kommune/stat, Kommune Stat kommune/stat/privat 40- års avtale Videre arbeid med sikring av områder Det er fortsatt noen områder under positive forhandlinger mens andre områder av ulike årsaker har uavklart status. I forvaltningsplanen tas det høyde for at forhandlingene på disse områdene fører frem og at tiltak kan etableres på sikt. Områdene tas derfor med i handlingsplanen med etableringstidspunkt for tiltak sent i perioden. I vedlegg 7 dokumenteres de endringer som gjøres, som for eksempel når nye områder innlemmes i skjærgårdsparken. Summen av eksisterende friluftsområder og nye skjærgårdsparkområder gir allmennheten gode muligheter for utøvelse av et variert friluftsliv. Man bør i framtiden fortsette sikringsarbeidet på attraktive arealer som i dag ikke omfattes av langvarig avtale. En vellykket opparbeidelse og drift av skjærgårdsparken vil kunne motivere andre grunneiere til å inngå avtale. Tilsynsråd I samsvar med servituttavtalen skal det opprettes et tilsynsråd for skjærgårdsparken. Hensikten med tilsynsrådet er å danne et rådgivende forum mellom grunneierne som partsgruppe, kommunen og staten. Tilsynsrådet har ikke besluttende myndighet, men det kan avgi prinsipputtalelser blant annet om arealbruk, forvaltning av skjærgårdsparken samt avgi uttalelse til forslag og revisjon av forvaltningsplaner og atferdsregler i skjærgårdsparken. Rammene for sammensetning av tilsynsrådet går fram av servituttavtalen. Fylkesmannen, kommunene og grunneierne skal være representert. I tillegg til disse bør også Lister Friluftsråd og Statens naturoppsyn være representert i tilsynsrådet. 16

21 4. Tilrettelegging for friluftsliv Generelt Tilrettelegging for friluftsliv har to hovedmål: 1. Minske de fysiske barrierene for friluftsliv og derved legge til rette for økt friluftslivsaktivitet. 2. Hindre at friluftslivsaktivitet fører til unødige naturinngrep, slitasje og forstyrrelse på plante- og dyrelivet, kulturminner og kulturmiljøer. (DN-håndbok 16, 2001) Med naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv mener vi alle de hensyn og tilpasninger som må gjøres for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv skal bidra til å ivareta opplevelseskvaliteter, føre til minst mulig miljøbelastning og ikke føre til unødige inngrep i naturmiljøet og kulturlandskapet. I dette ligger også at en vurderer om fysisk tilrettelegging er nødvendig og ønskelig (DN-håndbok ). For å sikre en rasjonell og hensiktsmessig drift av områdene er det viktig at de enkelte tilretteleggingstiltak utføres i materialer av høy kvalitet, samt at de tekniske utførelser holder et høyt nivå. Et innbydende friluftsområde vil være til glede for brukerne samtidig som det vil motivere for hensynsfull bruk. Kostnader knyttet til tiltakene fremgår av handlingsplanene, og utgangspunktet er at alle varer og tjenester må kjøpes. Dette er imidlertid ikke til hinder for eventuelt dugnadsarbeid. Ved fysisk tilrettelegging for friluftsliv i skjærgårdsparken gjelder følgende hovedprinsipper: Tilrettelegging for friluftsliv må skje innenfor naturens tålegrenser, slik at friluftslivet utøves innen rammene av en bærekraftig utvikling, hvor også kulturminnehensyn blir ivaretatt. Tilretteleggingstiltakene bør i størst mulig grad samles slik at ikke hele friluftslivsområdet punkteres med inngrep og tiltak. I naturmiljøer som er sjeldne eller sårbare for forstyrrelser bør tilrettelegging ikke gjennomføres. Eventuelt må ferdselen kanaliseres bort fra det sårbare miljøet. I verneområder skal tilretteleggingen være ekstra skånsom. Stedegne masser skal så langt det er mulig benyttes ved opparbeidelse. På vegetasjonsløse holmer ytterst i skjærgården skal det generelt tilrettelegges svært lite. Likevel kan enkelte fortøyningsbolter plasseres på egnede steder. Tyngre tilrettelegging i form av toaletter, brygger, søppeldunker og lignende etableres primært i områder som blir mye besøkt og som ligger egnet til med tanke på vær og vegetasjon. Omfanget av tiltak skal avspeile områdets bruk. I arbeidet med å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for alle er det viktig å sikre at funksjonshemmedes organisasjoner eller kommunale råd for funksjonshemmede tas med i arbeidet med universell utforming. Områder med kystlynghei bør skjøttes med beiting og brenning for å hindre gjengroing. 17

22 Landskapstilpasning. Ved etablering av stier og turveier skal terrengformene utnyttes. Skjæringer og fyllinger bør unngås. Parkeringsplasser legges mest mulig skjult i terrenget og tilpasningen bør skje etter terrengformene. Brygger og toaletter plasseres skånsomt i terrenget. Bygging på glatte svaberg bør unngås. Benker, skilt og lignende bør ikke kunne sees i silhuett mot himmelen. Ved valg av bygningsmaterialer legges det vekt på bruk av solide materialer med lang holdbarhet som krever lite vedlikehold. Stålkonstruksjoner, skruer og lignende må være rustfrie. Av tremateriale bør ubehandlet eik, osp eller lerk benyttes, eventuelt trevirke med miljøvennlig impregnering. Samarbeid og flerbruk bør tilstrebes. Dette innebærer kombinasjoner av tiltak som passer for ulike brukergrupper og grunneiere. Eksempler på flerbruk er sauehold for å hindre gjengroing, kombinerte turveier og driftsveier i landbruket, miljøvennlig skogskjøtsel, samarbeidstiltak med organisasjoner og skoleklasser mv. Drift av skjærgårdsparken bør sees i sammenheng med drift og skjøtsel i verneområder. Der hvor det finnes naturlig egnede landingsplasser for kano og kajakk må disse bevares. Tilrettelegging for friluftsliv må skje i samsvar med planer som er forankret i Plan- og bygningsloven. Tilrettelegging for funksjonshemmede I noen av friluftsområdene bør det tilrettelegges særskilt for funksjonshemmede. Ofte vil de naturgitte forholdene på stedet bestemme hvor dette er mulig. Ved etablering og detaljutforming av nye tiltak er det viktig at de funksjonshemmede selv blir tatt med på råd. Eksisterende tilrettelagte områder bør også gjennomgås med jevne mellomrom med representanter for de funksjonshemmede for å få belyst hvordan disse fungerer og for å kartlegge behov for utbedringer og nye tiltak. Det må være et mål at disse områdene blir mer benyttet enn i dag. Man bør benytte seg av lokale personer som kjenner behovene. Ved henvendelse til Norges Handikapforbund Agder vil man få navn og telefonnummer til aktuelle ressurspersoner. Tilrettelegging for funksjonshemmede skal følge de samme prinsipper for miljøvennlig tilrettelegging som de øvrige områdene. Beskrivelsen av standardmål og lignende på universell tilrettelegging i forvaltningsplanen er ikke uttømmende. Utfyllende informasjon om tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder finnes blant annet i Vedlegg til registreringsskjema for friluftsområde -kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder (Norges Handikapforbund Trøndelag og Friluftsrådenes Landsforbund 2007). Ved all tilrettelegging skal muligheten for å tilrettelegge for funksjonshemmede vurderes. 18

23 Tabell 8: Oversikt over områder hvor tilrettelegging for funksjonshemmede eksisterer eller planlegges Lyngdal Farsund Kvinesdal Flekkefjord 3. Hausvikodden 2. Sigersvoll 1. Sande 7. Prestøy og Narvøy 5. Sutnøy 6. Snekkestø 5. Tangen Hålandstrand 9. Laugøy 7. Sælør 7. Tjørveneset 10. Husøy 13. Epledal 8. Bausjesanden 12. Torsøyene 15. Paradis 9. Nesheim 13. Grønnes - Rauli 16. Kvaviksanden 11. Havika 12. Haugestranda 13. Lomsesanden/E.nes 18. Prestøy 19. Skjolnes 24. Skarvøy Hensynet til kulturminner Flere av områdene er rike på kulturminner. Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden, er brukt i arbeidet med å finne hvilke områder dette gjelder. Fylkeskonservator har vært med i prosessen angående etablering av tiltak. Likevel er det en del områder der det trengs nærmere avklaring før tiltak kan iverksettes. Dette gjelder både registreringer og nøyaktig detaljplassering. Hvilke områder dette gjelder går fram av merknadene i faktaarkene som beskriver hvert enkelt område. Hensynet til naturvernområder Mange av de sikra områdene i skjærgårdsparken ligger innenfor grensene til verneområder, de største er Listastrendene landskapsvernområde og Flekkefjord landskapsvernområde. For tiltak innenfor verneområder gjelder spesielle saksbehandlingsregler. Tiltak i verneområder må behandles etter verneforskriften. Dette betyr at i verneområder må det foreligge dispensasjon fra den aktuelle verneforskriften gitt av forvaltningsmyndigheten som er Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen: Hovedreglene som styrer Fylkesmannens saksbehandling er: Flekkefjord landskapsvernområde Forvaltningsmyndigheten kan i Flekkefjord landskapsvernområde etter søknad gi tillatelse til naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv i samsvar med forvaltningsplan. Videre opparbeiding og merking av tursti og annen naturvennlig tilrettelegging som ikke inngår i forvaltningsplan, jf. 5. En forvaltningsplan kan være i regi av friluftsliv eller naturvern, den skal i begge tilfeller være godkjent av Fylkesmannen. I forvaltningsplanen for Flekkefjord landskapsvernområde (februar 09) er det tatt inn følgende i kapittel 6.7: 6.7 Forholdet til skjærgårdsparken i Flekkefjord landskapsvernområde Skjærgårdspark er under etablering i Flekkefjord. Dette innebærer at grunneiere på viktige friluftslivsområder inngår evigvarende avtale med Miljøverndepartementet 19

24 som ivaretar hensynet til allment friluftsliv. Avtalen innebærer at det kan tilrettelegges for friluftsliv i tråd med en forvaltningsplan. Et forslag til forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Lyngdal, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner har vært på høring og ligger for tiden til godkjenning hos Fylkesmannen (MD 2007). Iverksetting av tilretteleggingstiltak for friluftsliv krever dispensasjon fra forskriften for Flekkefjord landskapsvernområde jf 1.3 e og f, evt 4. Større tiltak fra skjærgårdsparkplanen presenteres i kap 5.1 C, E, F og G, og kap 5.2. Tiltakene er tatt med for å få dem godt belyst i forhold til formålet med landskapsvernområdet. Listastrendene landskapsvernområde Forvaltningsmyndigheten kan i Listastrendene landskapsvernområde gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med vernet krever det og i spesielle tilfeller dersom det ikke strir mot formålet med vernet, jf avsnitt III. Dette er en generell dispensasjonsbestemmelse som ønskes brukt minst mulig. For Lomsesanden er det imidlertid et unntak: Bestemmelsene i forskriftens avsnitt IV er ikke til hinder for drift av Lomsesanden camping i sone 1, kart nr. 2, herunder telting, plassering av campingvogner og motorisert ferdsel på campingområdet, i samsvar med den til enhver tid gjeldende leieavtale. Havika og Einarsneset fuglefredningsområder Bestemmelsene i Havika og Einarsneset fuglefredningsområder avsnitt IV er ikke til hinder for: - Havika: Tiltak for å kanalisere ferdselen i friluftsområdet, så som inngjerding av parkeringsplassen på Havika og opparbeiding av stier og gangveier fra denne og ned til strandflaten, i regi av forvaltningsmyndigheten. - Einarsnes: Tiltak for å kanalisere ferdselen, herunder utvidelser og inngjerding av parkeringsplassene langs fylkesvei 664 og opparbeiding av stier, som ledd i forvaltningen av området. Slike tiltak skal foregå i samråd med grunneier. Plassering av tiltak Plasseringen av tiltakene på detaljkartene er ment som et forslag. Nøyaktig plassering må i hvert enkelt tilfelle vurderes på stedet. 20

25 5. Omtale av tiltak Parkeringsplasser Hovedpunkter ved naturvennlig tilrettelegging av parkeringsplasser: Anlegg ikke større parkeringsplass enn nødvendig. Plasser parkeringsplassen slik i terrenget at den skjules mest mulig. Oppdeling i flere små lommer er bedre enn én stor, åpen plass. Velg toppdekke som går mest mulig i ett med omgivelsene. Legg vekt på ferdiggjøring av kanter og skråninger. (DN-håndbok 3, 1993). Parkeringsarealene bør normalt legges i utkanten av et friluftslivsområde, der den naturlige innfallsporten vil være. En parkeringsplass på friluftslivsområder kan ofte gjøres enklere enn ordinære parkeringsplasser, og dermed være lettere å innpasse i naturen. Toppdekke på parkeringsplasser kan være grus, gress eller asfalt. Ferdiggjøring etter anleggsarbeidene er viktig. Kanter og skråninger må ryddes og kanskje sås til. Stier Hovedpunkter ved naturvennlig tilrettelegging av turveier og turstier: Tilpass traséene til landskapet. Legg traséene utenom sårbare vegetasjonstyper og viktige viltbiotoper. Legg traséene variert og med rike muligheter for naturopplevelser. Bruk traséer for gamle ferdselsårer. Utnytt flerbruksmuligheter om mulig. Vurder muligheten for tilgjengelighet for alle. Reduser behovet for skjæringer og fyllinger. Gjør skjæringer og fyllinger penest mulig med steinmurer eller planering og evt. tilsåing. Velg løsninger som reduserer behovet for grøfter. Gjør tiltaket helt ferdig med en gang. Dimensjoner riktig jo mindre inngrepet er jo mer naturvennlig vil det ofte være. (DN-håndbok ). Turstier Turstier er traséer for ferdsel til fots som er ryddet for vegetasjon i minst 1,5 til inntil 2 meters bredde. Busker og trær må kappes med lavest mulig stubbe. Trær kvistes så langt oppover man når med greinsaks eller fintannet sag. Barken må ikke skades. Alt rydde- og planeringsarbeid bør utføres for hånd for å skåne omgivelsene. Stier bør ryddes slik at de ikke gror igjen på to - tre år. Grunnen skal bare i liten grad opparbeides. Turstiene skal vanligvis merkes. 21

26 Ved trasévalg må en legge vekt på å unngå våte partier. Da dette ikke alltid er til å unngå anbefales bruk av naturstein fra området, klopplegging ved hjelp av trevirke hogd på stedet, eventuelt bygging av gangbane i miljøvennlig impregnert trevirke. Gangbanen lages ved hjelp av halvkløyvinger eller flaskeskårne bord som festes på tverrgående spikerslag med solid galvanisert spiker. For å unngå svikt bør avstanden mellom spikerslagene ikke være mer enn 150 cm. Gangbanens bredde må være på minimum 30 cm. Overflaten bør være ru. I hellinger bør det festes tynne lekter på tvers som trappetrinn. Turstiene må sjekkes minimum to ganger i sesongen, på våren og ettersommeren. Skader på broer, merker, veivisere og lignende repareres så fort som mulig. Vegetasjon som gror tett oppi stien fjernes. Turveier Turveier er traséer for ferdsel til fots, eventuelt med sykkel, rullestol og barnevogn. Turveier er ryddet for vegetasjon og er vanligvis merket. Grunnen er godt opparbeidet, med et toppdekke som gir jevn overflate. Generelt gjelder regelen om at det er behovsvurderinger og ikke maskinenes arbeidsbredde eller tyngde som skal bestemme bredden på turveien. Bredden på toppdekket skal være ca. 1,2-1,5 meter, og stigningen skal ikke være større enn 1:12 over lengre strekninger. Omfang av masseutskifting, drenering og valg av toppdekke vil avhenge av lokale forhold. Toppdekket på turveier er normalt grus. Traséen kan bygges opp med et 20 cm bærelag av pukk og 5 cm toppdekke av grus. Eventuelt kan det legges cm av en blanding av grovere og finere grus med god bindeevne. Fortrinnsvis brukes grus fra stedet, med farge som skiller seg lite ut fra omgivelsene. Veien må ha god krumming så vannet renner fort av. Slett fjell trenger ikke gruses. Grøfter og stikkrenner lages etter behov. I skrånende terreng bør det bygges opp med naturstein eller langsgående tømmerstokker som sperre mot utglidning og erosjon. Turveier med fast toppdekke skal være spesielt tilpasset rullestol. Toppdekket skal være asfalt, trevirke eller grus med meget god bindeevne. Stigningen skal ikke være større enn 1:20. Tverrfallet på veien må ikke overskride 3%. Bredden på toppdekket skal være 1,5-2,0 meter. I hellende terreng der det er fare for at rullestolen kan kante ved utforkjøring, skal 20 cm høye ledelister settes opp langs kanten(e). Over fuktig myr eller i terreng hvor en vanlig vei ikke vil fungere, kan det være aktuelt å bygge en vei av trevirke. Veien legges litt opp fra terrenget slik at stikkrenner blir unødvendig. Turveiene sjekkes oftere enn turstiene. Det er særlig viktig å reparere skader på stikkrenner, broer og rekkverk. 22

27 Informasjon og merking Hovedpunkter ved naturvennlig informasjon og skilting: Informasjonstavler og skilt bør samles mest mulig. Informasjonsmateriell skal være godt synlig. Bland ikke ulike skilttyper i samme område. Legg vekt på plassering, materialbruk og farger. (DN-håndbok 3, 1993). Informasjon er en nødvendig del av tilretteleggingen i mange friluftslivsområder og gir besøkende et større utbytte av turen. Områdets særegenheter, historie, tilretteleggingstiltak, atferdsregler og lignende kan gis en enkel beskrivelse på ei oversiktlig tavle. I områder med viktige fugleinteresser er informasjon spesielt viktig. Informasjonstavler og informasjonsskilt bør ikke plasseres i silhuett og heller ikke i direkte sollys. Informasjonstavler bør bare brukes på sentrale knutepunkter og naturlige innfallsporter til skjærgårdsparken. De mindre dominerende informasjonsskiltene kan brukes i flere områder, både der er et informasjonsbehov og der informasjon er en viktig del av turopplevelsen. Det er viktig at informasjonsplansjene lett kan skiftes ut og at dette gjøres når slitasje fra vær, vind og vandalisme går ut over lesbarheten og når innholdet foreldes. Informasjonen skal kunne leses av svaksynte og den må plasseres slik at også bevegelseshemmede og barn også kan komme nært inntil. 10 gode råd for lettere lesbar tekst: Bruk rene skrifttyper for eksempel Arial. Svart skrift på hvit bakgrunn er best for de fleste. Unngå bruk av glanset papir. Ikke bruk raster (fargetoner) i bakgrunn for viktig tekst. Ikke press sammen eller strekk teksten for å få en rett høyremarg. La heller høyre marg være ujevn. Tydelig avstand mellom ordene øker lesbarheten. For tallbasert informasjon bruk skrifttyper hvor det er lett å skille mellom tallene 0, 8 og 9 og mellom 5, 6 og 8. Plasser teksten ved siden av bilder ikke på dem. Bruk store bokstaver bare der det naturlig hører hjemme for eksempel i overskrifter. (Se mer på Informasjonstavler På sentrale steder i skjærgårdsparken, ved innfallsporter og tungt tilrettelagte områder vil informasjonstavler være egnet. Ved utformingen av selve plansjen anbefales det å benytte seg av samme oppsett som Fylkesmannen i Vest-Agder bruker i verneområdene på Lista. Skiltmalen er utarbeidet av Farsund kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune. Ved videreføring av denne malen oppnår man en ytterligere helhet i informasjonen. Tavlene plasseres på naturlige steder der de er godt synlige uten å være dominerende i landskapet. 23

28 Figur1: Informasjonstavle i aluminium (Keno reklame as) Informasjonsskilt Informasjonsskiltene egner seg på steder hvor man ønsker å informere i mindre skala enn man gjør ved bruk av informasjonstavler. Informasjonsskiltene kan brukes til å informere om spesielle natur- eller kulturobjekter langs en tursti eller turvei eller om et friluftsområde generelt. Skiltene kan også brukes i kryss der det er behov for å vise traséer på kart. Det er viktig at skiltene ikke plasseres for høyt av hensyn til barn og funksjonshemmede. Plakatene som utformes i A3-format bør lamineres med plast av hensyn til holdbarheten. Stativ anbefales benyttet der det ikke er en egnet flate å henge skiltet opp på. Figur 2: Aluminiumsstativ (Keno reklame as) Figur 3: Aluminiumsramme (Keno reklame as) 24

29 Veivisere Veiviserskilt settes opp: Alle steder der en rute/sti starter. Alle steder der en rute/sti tar av fra en vei. Der en rute krysser en annen rute. Mellom fortøyningssted og overnattingssted i kystleder. (Den Norske Turistforening, Forbundet KYSTEN og Friluftsrådenes Landsforbund 2002) Merking av stier Når turruten er ryddet og farbar i hele sin lengde kan traséen merkes. Ruten markeres i hele sin lengde, fra der den starter til der den slutter. Det merkes med oljemaling på trær, staker eller varder. Merkingen skal være synlig i begge gangretninger og til merkingen brukes blåfarge med fargekode 1040 B. Det er viktig at malingen påføres slik at den ikke renner (ikke sprayboks). Det skal ikke merkes på fjell eller stor stein. Dette fordi merkingen lett skal kunne fjernes dersom turruten blir lagt om eller lagt ned. Merking av undervannskjær Skjær som ligger i nærheten av tilretteleggingstiltak, eller i ofte trafikkert lei, merkes med stake. Merking skal skje i samråd med Kystverket. Grenser og merking av skjærgårdsparkområdene I terrenget skal det merkes med vanlige små grensebolter mot tilstøtende grunn på land. Boltene er merket med Skjærgårdspark. Grunneier bør delta dersom det er behov for å vise grensene i marka. Naboer og andre rettshavere varsles før merking. På øyer og holmer hvor hele arealet er skjærgårdspark, er det unødvendig å sette opp grensebolter. Det bør gå fram av kart hvilken status et område har. Hvert område med status som skjærgårdspark skal i utgangspunktet merkes med standard skilt i størrelsen 180x150 mm. På nakne, små holmer og andre steder hvor skiltene virker unødvendig dominerende, bør de likevel ikke settes opp. På områder hvor skjærgårdspark kun omfatter et parkeringsareal vil et standard P-skilt gjøre samme nytte som skjærgårdsparkskiltet. Figur 4: Skjærgårdsparkskilt, Kristiansand 25

30 Kart og annen informasjon Det er en viktig forutsetning at det finnes hensiktsmessige og oppdaterte kart over de aktuelle friluftslivsområdene. Et alternativ er å lage et opplevelseskart med fokus på friluftslivsmulighetene i Agder vest for Lindesnes som i tillegg til å beskrive de enkelte friluftsområdene også kobler mulighetene for friluftsliv sammen med områdenes spennende kultur og historie. En slik type kart er laget for Blindleia. Utarbeidelse av et oversiktskart som også omfatter hele skjærgårdsparken på Sørlandet vil være til stor glede for de reisende langs kysten. Dette krever imidlertid samarbeid og koordinering på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Sikrede friluftslivsområder legges inn i Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase ( Brygger og baderamper Hovedpunkter ved naturvennlig tilrettelegging av badeplasser, båtutfartsområder og fiskeplasser: Fjern ikke mer vegetasjon enn høyst nødvendig. La størst mulig del av strandsonen være urørt av inngrep. Unngå skjemmende og dominerende plassering av brygger og andre tiltak. (DN-håndbok 3, 1993). Brygger Ved plassering, dimensjonering og utforming av brygger er det viktig å gjøre bryggene minst mulig dominerende, men en solid og pen utforming er også viktig. Hva slags bryggetype som velges på de forskjellige stedene må særlig vurderes ut fra områdets beliggenhet i forhold til vær og vind. På de mest utsatte stedene bør bryggene mures med store naturstein som bindes sammen med armering og betong. En tresvill ytterst på deler av steinbrygga bør være standard utforming. Dette for lettere å kunne trekke kajakk og kano opp på land. På lune steder kan trebrygger brukes, men de må bygges av solide dimensjoner og plasseres slik at sjøen ikke får tak. I en del områder vil det være fornuftig å ha løse lemmer i trebryggene som kan fjernes vinterstid. Dette for at bølgene skal kunne slå opp gjennom brygga. Ved vurdering av de lokale forhold og nøyaktig bryggeutforming er båtforeningene gode støttespillere. Ved bruk av impregnert trevirke må impregneringen være miljøvennlig. Rå eik egner seg også godt som byggemateriale i brygger. Hvis badeforholdene på stedet er fine, og det er vanskelig å komme seg på land andre steder, kan enkle trapper/badestiger monteres på bryggene. Steinbrygger og tradisjonelle trebrygger må bygges på stedet. Det er derfor ikke mulig å beskrive en standard form og størrelse på bryggene. En generell regel bør være at bryggehøyden varierer noe fra sted til sted, dette for å lette adgangen for personer med bevegelseshemming. Vanligvis er det ikke nødvendig å anlegge så stor brygge at alle kan ha båten liggende fortøyd til brygga samtidig. Det er en god løsning at det bygges ei enkel ilandstigningsbrygge, mens fortøyning skjer i fortøyningsbolter i nærheten. Likevel bør bryggene ha fortøyningsmuligheter i form av øyebolter. Ved å legge ut blåser/bøyer med lodd vil man flere steder kunne øke plasskapasiteten. 26