Sak 4/15 Status nasjonal e-helseportefølje - innspill til NUIT møtet 5. mars Inga Nordberg, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet

Transkript

1 Sak 4/15 Status nasjonal e-helseportefølje - innspill til NUIT møtet 5. mars Inga Nordberg, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA ber om at innspill fremkommet i møtet blir tatt med som underlag til drøftinger av 2016 prioriteringer i NUIT-møtet 5.mars Kl min presentasjon 20 min spørsmål og innspill 5 min oppsummering E-helsegruppen

2 Statusoppdatering nasjonal e-helseportefølje 2015 Underlag til NUFA 26.januar Inga Nordberg og Kristin Bang - Nasjonalt porteføljekontor

3 Agenda Orientering om: Mål og agenda for NUIT i 2015 Kort om nasjonal porteføljestyring Foreløpig statusoppdatering på nasjonal e-helseportefølje Innspill til NUFAs rolle i nasjonal porteføljestyring

4 Mål og agenda for NUIT i 2015 Målsettinger for NUIT i 2015: Er orientert om status- og gevinster for nasjonal e- helseportefølje Har gjennomført og gitt innstilling til 2016 prioritering Har bidratt til videreutvikling av styrings- og finansieringsmodeller Herunder drøftet og gitt innspill til revidert mandat for NUFA og NUIT for 2015 Har gitt innspill til store satsninger 2017 Overordnet agenda for NUIT-møter 2015: 5.mars: Status nasjonal e-helseportefølje Overordnet orientering om status på e-helseområdet Målsetting og plan 2015 Drøfte styrings- og finansieringsmodeller Innledende drøfting av strategiske føringer og prioritering juni Status nasjonal e-helseportefølje Videre drøfting prioritering 2016 strategiske føringer Drøfte styrings- og finansieringsmodeller Drøfte innspill til store satsningsområder oktober Status nasjonal e-helseportefølje Vedta innstilling til prioritering 2016 Innspill til store satsningsområder

6 Porteføljestyring i MoP består av to sykluser: Porteføljedefinisjon og porteføljeleveranse

7 For å bidra til sterkere styring og koordinering må styringsmodellen videreutvikles, på nasjonalt nivå og internt i Helsedirektoratet Politiske føringer. Beslutningstaker i sektoren. HOD Strategisk premissgiver og porteføljestyre for e-helse. Beslutter strategiske føringer for e-helseutvikling. Beslutter prioritering og innstilling fra NUIT. Ledes av HOD. AD-nivå fra virksomhetene deltar. Nasjonalt prioriteringsorgan. Sektorens samlede innstilling av nasjonal e-helseportefølje. Fastsetter krav i referansekatalogen. Ledes av Helsedir. E-helsegruppen (strategisk premissgiver/ porteføljestyre) NUIT (prioriteringsfora) Nasjonalt porteføljekontor Organisert i Helsedirektoratet. Prosesseier for e-helsegruppen, NUIT og NUFA. Videreutvikler og forvalter nasjonal styringsmodell. Legger til rette for de nasjonale arenaenes virke. Nasjonalt utvalg for helsefag og arkitektur. Anbefaler helsefaglige og arkitekturmessige løsninger for nasjonale IKT-tiltak for prioritering i NUIT. Ledes av Helsedir. NUFA (fagutvalg) Andre Helsedir porteføljestyre Porteføljekontor FHIs porteføljestyre Spesialisthelse -tjenestens porteføljestyre (NIKT) NHNs porteføljestyre Kommunesektorens porteføljestyre (KNUIT) De underliggende porteføljestyrene koordinerer og prioriterer interne IKT-tiltak på vegne av sin virksomhet. Lager innstilling til Nasjonalt porteføljekontor når det gjelder de nasjonale tiltakene. Dialog med Nasjonalt porteføljekontor ang. saker til e-helsegruppen, NUIT og NUFA. Internt porteføljekontor støtter porteføljestyret

8 Utkast til prosess: Porteføljedefinisjon for nasjonal portefølje E-helsegruppen (porteføljestyret) Beslutning NUIT (prioriteringsfora) NUIT drøfter prioritering NUFA (fagutvalg) NUFA drøfter enkeltprosjekter NUFA drøfter avhengigheter Nasjonalt porteføljekontor Nasjonal e- helseportefølje Kategorisering Prioritering/ balansering Foreløpig innstilling til prioritering Innspill fra NUIT Innstilling til prioritering Nasj. prosjekt Planlegge Interne porteføljekontor Helsedirektoratet Intern(e) portefølje(r) Nasj. prosjekt Prioritering av nasj. prosjekter Forstå Int. prosjekt Prioritering av nasj. prosjekter FHI NHN KS NIKT (RHF-ene) Intern(e) Intern(e) portefølje(r) portefølje(r) Intern(e) portefølje(r) Intern(e) portefølje(r) Prioritering av nasj. prosjekter Forstå Nasj. prosjekt Nasj. Int. prosjekt prosjekt Prioritering av nasj. prosjekter Forstå Nasj. Int. prosjekt Prioritering av nasj. prosjekter Forstå Nasj. Int. prosjekt Forstå Int. prosjekt Interne porteføljekontorer informeres om innstilling som skal til NUIT (og kan ev. bes om å lage egen innstilling for å synliggjøre hvor man er uenige) Prosjekteiere Helsedirektoratet Prosjekteier Prosjekteier Nasj. Prosjekt- B A prosjekt pro- Nasj. Nasj. eier C sjekt prosjekt Prosjekteier Prosjekteier Nasj. Prosjekt- B A prosjekt pro- Int. Nasj. eier C sjekt prosjekt FHI NHN KS NIKT (RHF-ene) Prosjekteier Prosjekt- A eier Prosjekt- A eier Prosjekt- A eier Prosjekteier A A eier Prosjekteier A A eier Prosjekt- A Prosjekt- Prosjekt- Prosjekt- Prosjekt- Prosjekteier Nasj. Prosjekteier C pro- Nasj. eier pro- Nasj. C eier C pro- Nasj. eier pro- Nasj. eier C C pro- Nasj. eier pro- Nasj. eier C C pro- Nasj. eier C B eier Nasj. Prosjekt- B eier Nasj. Prosjekt- B eier Nasj. Prosjekteier Nasj. B B eier Nasj. Prosjekteier Nasj. B B eier Nasj. Prosjekt- B prosjekt prosjeksjekt Nasj. Nasj. prosjekt Nasj. prosjeksjeksjekt Int. prosjekt Nasj. prosjeksjeksjekt Int. prosjekt prosjeksjekt Nasj. Int. prosjekt Int. sjekt prosjeksjeksjeksjeksjeksjeksjekt pro- pro- pro- pro- pro- pro- prosjekt

10 NUIT historikk 2012 oppstartsmøte elektroniske meldinger og administrative helseregistre IKT-utviklingstiltak av nasjonal betydning NUIT har ila 2014 oppnådd: 1. Etablert oversikt over nasjonal e-helseportefølje Etablert prinsipp om samfinansiering av nasjonal IKT- tiltak 3. Sektoren har gitt føringer for prioritering og NUIT har gjennomført prioritering for

11 EPJ HF EPJ fastleger EPJ PLO EPJ Fødsel EPJ Akuttmedisinsk LAB-Mikrobiologi HDIR/standardisering NHN NAV FHI

12 Prioritering for 2015 NUIT vektlegger 1. Kompenserende tiltak på kort/mellomlangsikt for å styrke samhandling mellom virksomheter 2. Digitale innbyggertjenester som en drivkraft i e-helseutviklingen 3. Sektor felleskomponenter som understøtter realiseringen av Én innbygger én journal, uansett konseptvalg et konsolideringsår vedr. elektroniske meldinger, fokus på å gjennomføre NUIT prioriteringer for

13 Nasjonal porteføljestyring bidra til høyere grad av gjennomføringsevne på IKT-området Formaliserte prosjekter med tydelige mål og styring (Prosjektveiviseren) Orden, balanse og forstå porteføljen - grunnlag for prioriteringer Grunnlag for tettere dialog med EPJ-leverandører på nasjonalt porteføljenivå. Nasjonal handlingsplan for e-helse ( )

14 Prosess statusoppdatering nasjonal e-helseportefølje Saksark pr. prosjekt Statusoppdatering pr. prosjekt i i Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 1 = Må gjennomføres 2015 Prioritering i = Viktig å gjennomføre 2015 Sist oppdatert dd.mm.yy 3 = Bør gjennomføres i = prioriteres ikke i 2015 Prosjekt ID Innsatsområde fra handlingsplanen Prosjektnavn Ansvarlig virksomhet Kapittel i handlingsplanen Prosjekteier Porteføljekontakt Fase Type investering Status risiko Status kvalitet Status fremdrift Budsjett 2015 (foreløpig estimat) 2016 (foreløpig estimat) 2017 (foreløpig estimat) NUITs prioritering i 2015 Kommentar til prioritering i 2015 og fra statusoppdatering mars 2015 Innbyggertjenester og Anita Ingen Mindre 1 n/a Utredning av Én innbygger - én journal Helsedir. Are Muri Konsept Fornye Middels 35? 1 Oppdrag fra HOD, øremerkede midler i statsbudsjettet Helsepersonelltjenester Lindholt avvik avvik Inga Hanne Ingen Ingen 2 Styring, koordinering og prioritering 1.5 Etablering av referansekatalog (iht forskrift om IKT-standarder) Helsedir. Realisering Modernisere Middels Pålagt fra HOD Nordberg Merete avvik avvik Christine Hilde Ikke Mindre 3 Innbyggertjenester 2.3 Min helse Digital dialog mot fastlege Helsedir. Gjennomføring Fornye Middels Øremerkede midler, jf. takstforhandlinger mellom Dnlf og HOD Bergland Lyngstad avtalt avvik 4 Innbyggertjenester 2.2 Felles legemiddelvisning Helsedir. Roar Olsen Hilde Gjennomføring Forbedre Høy Lyngstad Standardisering og Arkitektur Velferdsteknologi (SAVE) - inkludert m-helse 5 Innbyggertjenester 2.4 Helsedir. Roar Olsen Hilde Mindre Mindre Konsept Fornye Middels Be He@lthy Be mobile Lyngstad avvik avvik Brukerstøtte helsenorge.no (800HELSE) 6 Innbyggertjenester 2.1 Helsedir. Roar Olsen Hilde Mindre Ingen Realisering Modernisere Høy 1,4 1 Øremerkede midler i statsbudsjettet Lyngstad avvik avvik Torunn Hilde Ikke Ingen 7 Innbyggertjenester 2.1 Grønt telefonnummer - reservasjonsrett Helsedir. Realisering Ivareta og sikre Middels 1,35 1 Øremerkede midler i statsbudsjettet Janbu Lyngstad avtalt avvik 8 Innbyggertjenester 2.1 Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten RHF-ene Roar Olsen Hilde Ingen Planlegging Forbedre Middels 25 2,7 1 Lyngstad avvik Hanne Ikke Større 9 Innbyggertjenester 2.1 Integrere frittsykehusvalg.no i helsenorge.no Helsedir. Planlegging Fornye Høy Narbuvold avtalt avvik Olav 10 Innbyggertjenester 2.5 Fritt behandlingsvalg Helsedir. Slåttebrekk Jo Harbitz Gjennomføring Fornye Middels Ikke Ingen 20? 1 Øremerkede midler i statsbudsjettet avtalt avvik EPJ-løftet: Legemiddelbehandling, Elektronisk overføring av Inga Espen Ikke Ingen 11 Helsepersonelltjenester 3.1 (2) Helsedir. Gjennomføring Forbedre Lav 3 1 Øremerkede midler, jf. takstforhandlinger mellom Dnlf og HOD fastlegejournal og Meldingsovervåkning Nordberg Hetty avtalt avvik 12 Helsepersonelltjenester 3.2 (1) Innføre e-resept i regionale helseforetak RHF-ene Rune Røren Bård Mindre Mindre Gjennomføring Forbedre Middels 1 Mjåland avvik avvik 13 Helsepersonelltjenester 3.2 (2) Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper Helsedir. Rune Røren Bård Ingen Større Nye grupper med forskrivningsrett; tannleger, helsesøstre og jordmødre. Gjennomføring Fornye Lav 1 Mjåland avvik avvik Arbeidet med å inkludere nye rekvirentgrupper er forsinket grunnet hendelser i 14 Helsepersonelltjenester 3.2 (3) Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt Helsedir. Rune Røren Bård Ikke Mindre Gjennomføring Fornye Middels 1 Mjåland avtalt avvik Meldingsutveksling - standardiseringsarbeid av NUIT-prioriteringer Inga Hanne Ikke Mindre 15 Helsepersonelltjenester 3.5 (1) Helsedir. Gjennomføring Forbedre Middels /2014 (inkludert PLO 2.0) Nordberg Merete avtalt avvik 16 Helsepersonelltjenester 3.5 (3) Utbredelse av applikasjonsjonskvittering i sektoren Helsedir. U 1 1 Prioritering i Styrings- og kunnskapsgrunnlag 4.2 IPLOS innsending via NHN Helsedir. Hanne Narbuvold Planlegging Forbedre Lav Ingen Ingen avvik avvik 2 0,5 1 NUIT prioritering Status nasjonal e-helseportefølje

15 Etter innledende ryddejobb inneholder nasjonal e- helseportefølje 74 prioriterte prosjekter i 2015 Justeringer i nasjonal e-helseportefølje for 2015: Lagt inn prosjekter (tiltak) som ble prioritert for 2014 Tatt ut ren drift/forvaltning Tatt ut prosjekter med prioritet 3 som ikke har allokert budsjett (og som dermed ikke vil gjennomføres i 2015) Tatt ut prosjekter med prioritet 4 Tatt ut noen prosjekter som enten er ferdigstilt og realisert, eller ikke har konkret plan for oppstart Aggregert delprosjekter som henger sammen til ett prosjekt (etter avtale med prosjekteiere) Med justeringene over inneholder porteføljen 74 prosjekter: 46 prosjekter med prioritet 1 24 prosjekter med prioritet 2 4 prosjekter med prioritet 3

16 Generelle observasjoner fra statusoppdateringene Observasjoner knyttet til prosess: Mange tiltak er ikke organisert som prosjekter Mange prosjekter avsluttes før utbredelse, og ansvarlig virksomhet/eierskap i realiseringsfasen er ikke avklart Det er knyttet usikkerhet til ressurser og budsjetter i flere prosjekter Observasjoner knyttet til status: Høy andel av prosjektene er i gjennomføringsfase noe som krever snarlig fokus på realisering (utbredelse) Flere store prosjekter er i konseptfasen og vil kreve betydelige investeringer fremover (Utredningen, Velferdsteknologi, Modernisering av helseadministrative registre, Kommunalt Helse- og omsorgsregister ) Betydelig andel av prosjektene er innenfor fornying, noe som vil kreve store nye prosesser fremover Det er også en betydelig andel av prosjekter som innebærer modernisering (infrastruktur og felleskomponenter) og det er viktig å være bevisst at dette er de riktige investeringene med hensyn til fremtidige behov Det er generelt mange små prosjekter noe som kan tilsi behov for aggregering for å sikre fokus 1 6

17 Status nasjonal e-helseportefølje per prosjektfase Prioritet 1 (2015) Prioritet 2 (2015) Prioritet 3 (2015) > 20 MNOK 5-20 MNOK < 5 MNOK Konsept Planlegging Gjennomføring Realisering Styring, koordinering og prioritering 38 2 Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet 45 Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse Infrastruktur og felleskomponenter

18 Status nasjonal e-helseportefølje for hver type investering Fornye (løse samfunnsoppdrag på ny måte) Forbedre (videreutvikle eksisterende tjenester) Prioritet 1 (2015) Prioritet 2 (2015) Prioritet 3 (2015) Modernisere (felleskomponenter og infrastruktur) Ivareta og sikre (regulatoriske krav) > 20 MNOK 5-20 MNOK < 5 MNOK Styring 38 2 Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet 45 Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse Infrastruktur og felleskomponenter

19 Risikovurdering observasjoner og rapportering fra prosjektene Lav risiko Middels risiko Høy risiko Ca. 20% av prosjektene i porteføljen rapporterer høy risiko knyttet til enten manglende ansvarlig for realisering, reduksjon i budsjett eller avhengighet til andre aktører/prosjekter Ca. 50% av prosjektene rapporterer middels risiko, flere av disse er avhengig av EPJ-leverandører hvor det er usikkerhet knyttet til kapasitet Ca. 30% av prosjektene rapporterer lav risiko, og ca. halvparten av disse er i tidlig fase (konsept eller planlegging)

21 Utkast til prosess: Porteføljedefinisjon for nasjonal portefølje E-helsegruppen (porteføljestyret) Beslutning NUIT (prioriteringsfora) NUIT drøfter prioritering NUFA (fagutvalg) NUFA drøfter enkeltprosjekter NUFA drøfter avhengigheter Nasjonalt porteføljekontor Nasjonal e- helseportefølje Kategorisering Prioritering/ balansering Foreløpig innstilling til prioritering Innspill fra NUIT Innstilling til prioritering Nasj. prosjekt Planlegge Interne porteføljekontor Helsedirektoratet Intern(e) portefølje(r) Nasj. prosjekt Prioritering av nasj. prosjekter Forstå Int. prosjekt Prioritering av nasj. prosjekter FHI NHN KS NIKT (RHF-ene) Intern(e) Intern(e) portefølje(r) portefølje(r) Intern(e) portefølje(r) Intern(e) portefølje(r) Prioritering av nasj. prosjekter Forstå Nasj. prosjekt Nasj. Int. prosjekt prosjekt Prioritering av nasj. prosjekter Forstå Nasj. Int. prosjekt Prioritering av nasj. prosjekter Forstå Nasj. Int. prosjekt Forstå Int. prosjekt Interne porteføljekontorer informeres om innstilling som skal til NUIT (og kan ev. bes om å lage egen innstilling for å synliggjøre hvor man er uenige) Prosjekteiere Helsedirektoratet Prosjekteier Prosjekteier Nasj. Prosjekt- B A prosjekt pro- Nasj. Nasj. eier C sjekt prosjekt Prosjekteier Prosjekteier Nasj. Prosjekt- B A prosjekt pro- Int. Nasj. eier C sjekt prosjekt FHI NHN KS NIKT (RHF-ene) Prosjekteier Prosjekt- A eier Prosjekt- A eier Prosjekt- A eier Prosjekteier A A eier Prosjekteier A A eier Prosjekt- A Prosjekt- Prosjekt- Prosjekt- Prosjekt- Prosjekteier Nasj. Prosjekteier C pro- Nasj. eier pro- Nasj. C eier C pro- Nasj. eier pro- Nasj. eier C C pro- Nasj. eier pro- Nasj. eier C C pro- Nasj. eier C B eier Nasj. Prosjekt- B eier Nasj. Prosjekt- B eier Nasj. Prosjekteier Nasj. B B eier Nasj. Prosjekteier Nasj. B B eier Nasj. Prosjekt- B prosjekt prosjeksjekt Nasj. Nasj. prosjekt Nasj. prosjeksjeksjekt Int. prosjekt Nasj. prosjeksjeksjekt Int. prosjekt prosjeksjekt Nasj. Int. prosjekt Int. sjekt prosjeksjeksjeksjeksjeksjeksjekt pro- pro- pro- pro- pro- pro- prosjekt

22 Forslag til vedtak NUFA tar informasjon om utvikling av nasjonal porteføljestyring og status for nasjonal e-helseportefølje til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Nasjonal handlingsplan for e-helse ( )

23 Vedlegg

24 Sannsynlighet Risikovurdering av prosjekter Nr Prosjektnavn Meget stor Stor Moderat Liten Meget liten Risikovurdering 12 1 Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens

25 Tidslinje for porteføljen Nr Prosjektnavn Q1 15 Q2 15 Q3 15 Q4 15 Q1 16 Q2 16 Q3 16 Q4 16 Q1 17 Q XXX YYY ZZZ 25

26 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Saksark per tiltak/prosjekt som underlag for prioritering i NUIT Tiltaksnavn: [Navn på tiltak/prosjekt] Tiltakseier: [virksomhet] Ref. nasjonal handlingsplan for e-helse [nr og navn på tiltaksområde] Mål med tiltaket leveransen [Beskriv målet og den konkrete leveransen fra tiltaket] Bakgrunn og behov [Hvorfor skal tiltaket/prosjektet gjennomføres? Beskriv behovet og hvilke overordnede målsettinger tiltaket understøtter. Ev. konsekvenser hvis tiltaket ikke gjennomføres] Referanse til underlagsdokumenter [skriv hva slags type dokument (f.eks. forprosjektrapport ) og legg inn hyperkobling] Tiltaks-/prosjektfase [forstudie/forprosjekt/planlegge/gjennomføre] Milepæler [Hovedmilepæler med dato] Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering Forvaltning og drift Finansiering [virksomhet] [virksomhet] - Forventede gevinster/effekter Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektore n Berørte aktører/interessenter [beskriv berørte aktører/interessenter husk også ev. aktører utenfor helseog omsorgssektoren] Andre sektorer Samfunnsmessige [f.eks. barnevern, NAV mv] Avhengigheter og forutsetninger [Både avhengigheter til andre tiltak/prosjekt (inkl. tiltaksnummer) og forutsetninger, f.eks. regelverksendringer] Risikovurdering [beskriv kort de viktigste risikoene/usikkerhetene knyttet til gjennomføring og innføring av tiltaket ]

27 MAL 1: Mal for statusoppdatering for hvert prosjekt i nasjonal e-helseportefølje Prosjektnavn: <Navn på prosjekt> Prosjekteier: <Navn, tittel, virksomhet> Målsettinger: <Hva skal prosjektet oppnå de neste 12 måneder i form av resultatmål og/eller effektmål> Viktigste produkter/-leveranser: <Hva er prosjektets viktigste produkter/leveranser neste 12 måneder> Viktigste milepæler (+ dato): <Hva er prosjektets viktigste milepæler neste 12 måneder> Viktigste kvalitative og kvantitative gevinster: Navn/beskrivelse Verdi/belø p Berørte aktører: <Navn på berørte aktører og beskrivelse av relasjon/interesse> Kostnad: <Forbruk ift budsjett) Budsjett Faktisk Prognose Avhengigheter og rammebetingelser: <Navn på prosjekter og andre aktører som prosjektet er avhengig av.>. <Har rammebetingelsene for prosjektet endret seg? Hvis ja, vennligst forklar>. Ref. nasjonal handlingsplan for e-helse / Prosjekt ID: Porteføljekategori (innsatsområde): <Hvilket innsatsområde fra Nasjonal handlingsplan bidrar prosjektet til> Type investering: <Hvilken type investering er det (fornye, forbedre, modernisere, ivareta). Se veiledning.> Fase og start- og sluttdato nåværende fase: <Nåværende fase for prosjektet iht prosjektveiviseren.no (konsept, planlegge, gjennomføre, realisere), samt start- og sluttdato > Status / risikonivå: <Legg inn prosjektets overordnede risiko (Sannsynlighet og Konsekvens), iht grader i hjelpemal i veiledning. F.eks.: «Sannsynlighet: Stor. Konsekvens: Moderat». Legg også inn kort beskrivelse av de 3-5 viktigste risikoene.> Status / kvalitet: <Status på kvalitet ift kvalitetskrav for prosjektet (dersom prosjektet har avtalt kvalitetskrav med prosjekteier).> Status / fremdrift: <Status på fremdrift ift milepælsplan. Legg til kort beskrivelse av eventuelle avvik.> <Angi fargekode: - Grønn: iht plan (nå og forventet fremover) - Gul: fare for avvik fremover - Rød: forsinket

28 Sak 5/15 Innledning til tema om henvisningsforløpet Espen Møller, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: Ingen Kl min presentasjon E-helsegruppen

29 Henvisningsforløpet Administrasjon av pasientforløp 1. Oppdatering Fritt behandlingsvalg: Prop. 56 L 2. Administrasjon av henvisningsforløpet 2

30 Prop. 56 L En rettighet Private med vurderingskompetanse Fritt sykehusvalg Regionalt helseforetak Fritt behandlingsvalg 3

31 Administrasjon av henvisningsforløpet Meldingsløftet Sende henvisning Motta henvisning Registrere henvisning Videreformidle henvisning internt Vurdere og prioritere henvisning Informere pasient NIKT 1001 Viderehenvise Sende viderehenvisning Motta viderehenvisning Registrere henvisning Videreformidle henvisning internt Planlegge og booke Innkalle pasient Gjennomføre kontakt Intern henvise Gjennomføre kontakt Utskrivning Meldingsløftet Sende epikris(er) Motta epikrise 4

32 Helsetjenestekatalog 1. Helsetjenestekatalogen 2. Henvisning mellom HF 3. Fristbrudd Pasient Veiledning Pasientrådgivning Veiledning Veiledning og valg Veiledning og valg Spesialisthelsetjenester Helsefaglig ansvarsoverføring Helsefaglig ansvarsoverføring Fastlege Behandlingssted 1 Behandlingssted 2

33 Sak 6/15 Drøfting konsept Fritt behandlingsvalg på Helsenorge.no Hanne Narbuvold, Helsedirektoratet Terje Granum, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til foreslått systemarkitektur ved at det: 1. Det opprettes et nasjonalt kodeverk for helsetjenester basert på eksisterende undersøkelser/behandlinger på Fritt Sykehusvalg Norge. Dette nye kodeverket vedlikeholdes som del av NHNs registerplattform. 2. Det opprettes en ny felleskomponent, Helsetjenestekatalogen, som gir oversikt over hvilke helsetjenester som tilbys per behandlingssted. Denne nye komponenten inngår i de helseadministrative registre som del av NHNs registerplattform og det etableres systemer og rutine for registrering av forventede ventetider samt innlesing av historiske ventetider og volumtall fra NPR. Kl min presentasjon 30 min drøfting 5 min oppsummering E-helsegruppen

34 Fritt valg av behandlingssted (migrering av frittsykehusvalg.no) Barbra Schjoldager Frisvold og Terje Granum 28. januar 2015

35 Prosjektet Fritt valg av behandlingssted Strategisk forankring Forberede innføring av «Fritt behandlingsvalg» i 2015 Behandlinger/ behandlingssteder skal presenteres sammen med fritt sykehusvalg Krever ny teknologisk plattform for fritt sykehusvalg (migrering av løsning til helsenorge.no bestemt) Tjenestedesignprosess Viktig å skape en informasjonstjeneste som favner mange rettigheter og ordninger Fritt behandlingsvalg, fritt sykehusvalg, avtalespesialistene, raskere tilbake, utlandsbehandling, etc. Definere en tjeneste med verditilbudet «Vi hjelper deg med å finne riktig behandlingssted» (Fritt valg av behandlingssted)

36 Nettsiden as-is: Forsiden Sykdom/ behandling Behandlingssteder Forventede ventetider Registerkoblingen behandlingssted og sykdom/ behandling er unik og etterspurt i flere prosjekter (grunnlag for ny felleskomponent) Sykehusene rapporterer ventetider for 208 undersøkelser og behandlinger innenfor somatikk, rus og psykisk helse Ventetider alene er ikke godt nok grunnlag for å foreta kvalifiserte valg (volum, kvalitetsindikatorer) Volumtall

37 Prosjektets utfordringer så langt Helsenorge.no er rettet mot innbygger og lite egnet for registervedlikehold og innrapportering av ventetider fra sektoren Rent konkret: Hvor vedlikeholder vi undersøkelser/behandlinger (208)? Hvor vedlikeholder vi behandlingssteder? Hvor knytter vi behandlingssteder til undersøkelser/behandlinger? Hvor rapporteres og lagres manuelt innrapporterte ventetider fra sektoren? Hvor leser vi inn og lagrer data fra NPR?

38 Forslag til løsning 1. De 208 undersøkelsene/behandlingene danner grunnlag for nytt nasjonalt kodeverk Det opprettes et nasjonalt kodeverk for helsetjenester basert på eksisterende undersøkelser/behandlinger vedlikehold i Fritt Sykehusvalg Norge. Dette nye kodeverket vedlikeholdes som del av NHNs registerplattform. Sikrer fremtidig koordinering med andre kodeverk Gir mulighet for bruk i samhandlingstjenester

39 Forslag til løsning 2. Helsetjenestekatalogen Det opprettes en ny felleskomponent, Helsetjenestekatalogen, som gir oversikt over hvilke helsetjenester som tilbys pr. behandlingssted. Denne nye komponenten inngår i de helseadministrative registre som del av NHNs registerplattform og det etableres systemer og rutine for registrering av forventede ventetider samt innlesing av historiske ventetider og volumtall fra NPR. Hypotesen er at «Behandlingssted» allerede finnes (Bedriftsregisteret) og vedlikeholdes av sektoren Hypotesen er at løsningen for å knytte tjenester til behandlingssted er RESH (evt. m/ endring), som vedlikeholdes av sektoren Ventetider rapporteres av sektoren og det anses som en god løsning å administrere dette sammen med steder/ tjenester

40 Sak 7/15 Tilslutning til utbredelse av revidert henvisningsmeldingsstandard v2.x i primærhelsetjenesten i 2016 Mona Syversen, HSØ/NIKT Annebeth Askevold, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til at revidert henvisningsmelding v2.x bør bres ut i primærhelsetjenesten i 2016 Kl min presentasjon 20 min drøfting 5 min oppsummering E-helsegruppen

41 Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Utbredelse av revidert henvisningsmeldingsstandard v2.x i primærhelsetjenesten i 2016 aktuelt? Møte i NUFA, Lillestrøm 28. januar 2015 Mona Syversen Prosjektleder NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom HF) Annebeth Askevold Helsedirektoratet avdeling arkitektur, metode og standardisering

42 Mona Syversen Ansatt som prosjektleder i Sykehuspartner siden mars 2008 Ledet regionalt Meldingsløftet-prosjekt for tidligere Helse Sør fra 2008 til 2009 Fra 2009 en av prosjektlederne i program Meldingsløftet/Digital samhandling for Helse Sør-Øst, med særlig ansvar for adresseringsproblematikk: Overgang til PKI og ebxml-rammeverket Overgang til HER-ID og ibruktakelse av Adresseregisteret Fra Q Q Sykehuspartners representant i det regionale pasientsikkerhetsprosjektet som på kortform omtales som Glemt av sykehuset Fra Q prosjektleder for regionalt prosjekt Elektronisk kommunikasjon mellom HF i Helse Sør-Øst samt NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom HF)

43 Annebeth Askevold Ansatt som seniorrådgiver i helsedirektoratet siden (Overført fra KITH AS) Ansatt i KITH AS juni : Fagansvarlig for elektronisk samhandling jobbet med standardisering og samhandling i nasjonale prosjekt, blant annet Nasjonalt meldingsløft Nasjonalt helsenett Delprosjektleder i ELIN-k-prosjektet Delprosjektleder i ELIN-prosjektet Sentrale aktiviteter i Helsedirektoratet Henvisning mellom HF Revisjon av PLO-meldingene Strakstiltak Adresseregister og andre aktiviteter knyttet til adressering Overføring av test- og godkjenningsordningen til NHN Deltakelse i nasjonale fora: SamUT KomUT NIKT EPJ systemeierforum

44 Innhold NIKT-tiltak 1001 bakgrunn og omfang Bakgrunn for innmelding av sak til NUFA Utbredelse kun innen spesialisthelsetjenesten konsekvenser Nye informasjonselementer i revidert henvisningsmelding Hva krever en utbredelse av meldingen i hele sektoren? Hvordan gjennomføre utbredelsen i primærhelsesektoren?

45 Prosjektet - bakgrunn Prioriterte samhandlingskjeder jf Handlingsprogram for nasjonalt meldingsløft: 1. Legekontor helseforetak 2. Legekontor NAV 3. Legekontor Helsedirektoratet/helserefusjonsområdet 4. Helseforetak helseforetak 5. Kommunale pleieog omsorgstjenester og fastleger 6. Kommunale pleieog omsorgstjenester og helseforetak

46 Prosjektet - bakgrunn Henvisning mellom helseforetak prioritert av NUIT , med NIKT som tiltakskoordinator NIKT besluttet den å tildele HSØ oppgaven med å utføre prosjekt "Henvisning mellom HF", gjennom allerede eksisterende prosjekt under daværende program for Digital samhandling i Helse Sør-Øst RHF Prosjektdirektiv for det nasjonale prosjektet besluttet i NIKT styre NUIT - Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helseog omsorgssektoren NIKT Nasjonal IKT

47 Nåsituasjon, pasientforløp

48 Prosjektet - omfang Gjennomgang og omarbeidelse av standard henvisningsmelding Mhp vedtatte lovendringer Mhp Fritt behandlingsvalg (FBV) Antatte behov ut fra at FBV i Q var i startfasen Krav fra NPR er ikke helt i samsvar med data som kan høstes fra meldingen Pilotering i et PAS/EPJ (DIPS) mellom to HF i HSØ innen

49 To delvis parallelle løp 1. Revidering av henvisningsmeldingsstandarden a) Uten FBV-elementer (i hovedsak løst med versjon 2.0) b) Med FBV-elementer og jf. ny henvisningsveileder (ytterligere endringer kreves) 2. Implementering og pilotering av funksjonalitet i fagsystem for støtte av videresending og mottak av revidert henvisningsmelding a) Innen spesialisthelsetjenesten (NIKT-tiltak 1001) b) Innen helsesektoren for øvrig (fastleger, avtalespesialister, FBV-aktører ) (ikke en del av NIKT-tiltak 1001)

50 Bakgrunn for innmelding av sak til NUFA Bruk av samme versjon av henvisningsmeldingsstandarden hos alle aktører i sektoren som sender og/eller mottar henvisninger har lenge vært et mål Essensen i den reviderte henvisningen samt revidert henvisningsveileder ligger på det faglige innholdet og nasjonal enighet om hvilken informasjon som skal følge med En god og målrettet henvisning vil det være behov for uansett teknisk løsning for hvordan informasjonsinnholdet sendes/deles/hentes I delte og/eller felles løsninger vil behovet for målrettet informasjon og strukturerte datafelt være større en ved asynkron meldingsutveksling

51 Bakgrunn for innmelding av sak til NUFA Med bruk av revidert henvisningsmelding i hele sektoren vil aktørene få en løsning som understøtter ny henvisningsveileder samt vedtatte lovendringer på en så god måte som mulig innenfor dagens elektroniske samhandlingsstruktur Gjennom et nasjonalt innføringsløp med sterk styring og tydelige krav vil man kunne tvinge leverandørene til å sikre tilstrekkelig struktur som antas å forenkle overgang til fremtidige felles og delte løsninger Med dette som bakteppe ønsker prosjektet anbefaling fra NUFA knyttet til hvorvidt revidert henvisningsmelding v2.x bør bres ut også i resten av sektoren i 2016, sett opp mot tidspunkt for ibruktakelse av fremtidige sentrale løsninger

52 Utbredelse kun innen spes.helsetj. - konsekvenser Viderehenvisninger til avtalespesialister / fritt behandlingsvalg-tilbydere må sendes på papir - kan unngås ved at det stilles krav om at aktuelle aktører må kunne motta v2.x Eventuelle viderehenvisninger fra avtalespesialister / fritt behandlingsvalg-tilbydere basert på eldre meldingsversjoner vil mangle viktig informasjon knyttet til henvisningsforløpet og ansiennitetsdato Spesialisthelsetjenesten kan ikke få informasjon om fritt sykehusvalg er benyttet på en strukturert måte via datafelt i henvisningsmeldingen Helseforetakene vil etter ibruktakelse av revidert henvisningsmelding v2.x innen spesialisthelsetjenesten motta henvisningsmeldinger på opptil fire ulike versjoner V0.9, 1.0, 1.1 fra primærhelsetjenesten V2.x fra spesialisthelsetjenesten

53 Utbredelse kun innen spes.helsetj. - konsekvenser Innføring av forløpsidentifikator i tråd med foreslåtte IKT-tiltak knyttet til fritt behandlingsvalg forutsetter bruk av revidert henvisningsmelding med mindre man velger å benytte DokumentId fra den første henvisningen i forløpet, et felt som finnes også i eldre versjoner av henvisningsmeldingen Hastegrad oppgis på en uhensiktsmessig måte, som heller ikke er i tråd med anbefalinger fra gruppen som jobber med revidert henvisningsveiledning En tilnærming er å bytte kodeverk også i meldingsversjon 1.1 Informasjon om pårørende og assistert kommunikasjon (behov for tolk mm) kan ikke overføres på en strukturert måte fra primærhelsetjenesten Eksisterende henvisningsmelding (v1.0 og v1.1) har ikke støtte for å holde meldinger i en dialogtråd samlet - viktig funksjonalitet ved innføring av dialogmeldinger ut over PLOmeldingene Meldingsversjon 1.1 har støtte for informasjonselementer knyttet til BUP-henvisning, men det står at disse elementene foreløpig ikke skal benyttes

54 Nye informasjonselementer i rev. henv.melding Fritt sykehusvalg (boolean) Verdi "true" dersom pasienten har valgt å benytte seg av fritt sykehusvalg Ventetid sluttkode (CV) Kode som beskriver årsak til ventetid slutt Skal kun overføres til den institusjonen henvisningen videresendes til dersom behandlingen er påbegynt (dvs. at fristen for nødvendig helsehjelp er innfridd). Kodeverk: 8445 Ventetid sluttkode Omsorgsnivå (CV) Omsorgsnivå fastsettes ved at sykehuslegen avgjør om pasienten skal til poliklinikk, dagbehandling eller heldøgnsopphold. Dette er en grov kategorisering av ressursinnsats som anses som nødvendig på det tidspunkt henvisningen vurderes av sykehuset Kodeverk: 8406 Omsorgsnivå

55 Nye informasjonselementer i rev. henv.melding Forløpsid (string) En unik id som skal følge med alle henvisninger i samme forløp Dette kan være DokumentId fra den første henvisningen i forløpet Felt som er knyttet til BUP-henvisning kan nå benyttes både for BUP-henvisning og i andre henvisninger, for eksempel opplysninger om pårørende Overgang til bruk av Hodemelding for administrativ informasjon Meldingsteknisk og administrativ informasjon fra den gamle toppklassen er dekket av datafelt i Hodemeldingen Hele HCP-strukturen er fjernet og erstattet delvis av klasser i Hodemelding og delvis av klasser som gjenbrukes fra PLO-meldingene Innebærer mulighet for å holde meldinger i samme dialogtråd samlet (ved eventuelle forespørsler/svar/tilleggsopplysninger knyttet til en henvisning) Mer gjenbruk av felleskomponenter brukt i ulike meldinger Muliggjør en enhetlig måte å overføre vedlegg på Viktig hvis legemiddelinformasjon fra eresept skal benyttes (M25)

56 Hva krever en utbredelse av meldingen i hele sektoren? Primærhelsetjenesten og berørte leverandører: Overgang til bruk av Hodemelding bør gå greit, i og med at dette er i bruk for andre meldinger også i primærhelsetjenesten allerede Kode for pakkeforløp kreft i henvisningsmelding v1.1 skal være tatt i bruk Revidert henvisningsmelding v2.x må/bør kunne sendes og mottas, parallelt med eldre meldingsversjoner (bakoverkompatibilitet) Bruker bør ikke måtte ta stilling til hvilken meldingsversjon som skal sendes, derfor ønskelig fra leverandørsiden at henv.melding 2.x blir eneste valgmulighet (fordrer at alle kan ta i mot aktuell versjon) Ideelt sett angi en dato der alle må kunne ta i mot revidert henvisningsmelding v2.x, etterfulgt av en dato der alle må sende revidert henvisningsmelding 2.x Komplisert å styre dette per partner før dette styres av CPP/CPA I mottak bør man støtte både gjeldende versjon og utfasede versjoner i en periode

57 Hva krever en utbredelse av meldingen i hele sektoren? Spesialisthelsetjenesten og berørte leverandører: Kun revidert henvisningsmelding som er aktuell å sende elektronisk fra HF I en overgangsfase nødvendig å kunne motta revidert henvisningsmelding elektronisk parallelt med eldre meldingsversjoner forbereder for dette Avtalespesialister / fritt behandlingsvalg-tilbydere Mange benytter legekontorsystem. Dette innebærer at legekontorsystemene minimum bør kunne motta v2.0 Mottak er mye enklere enn sending

58 Hvordan gjennomføre utbredelsen i primærhelsesektoren? Tydelighet ut i sektoren mhp at de som ennå ikke har tatt i bruk meldingsversjon 1.1 går direkte opp på meldingsversjon 2.x Midler må tildeles til gjennomføring av utbredelsesprosjekt, inklusive tilskudd til leverandørene knyttet opp mot avtalt leveransetidspunkt for «KITH-godkjent» revidert henvisningsmelding v2.x Gitt midler bør det være mulig å implementere og bre ut meldingen i 2016 NIKT aktuell som tiltakskoordinator? Selve prosjektgjennomføringen kan håndteres av flere aktører: Hdir (forvalter meldingsstandardene, har erfaring med bl.a. eresept-utbredelse) NHN (testsenter, CPP/CPA, har erfaring med PLO- og OSEAN-utbredelse mm) RHF (viktig interessent både avsender og mottaker av henvisningsmeldingen, har også erfaring med innføring/oppgradering av ulike meldingstyper)

59 Sak 8/15 Drøfting saksbehandlerløsning for oppfølging av fristbrudd (pasientformidling) Jon Georg Lund, Helsedirektoratet Nina Cecilie Carlsen, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid Kl min presentasjon 20 min drøfting 5 min oppsummering E-helsegruppen

60 HELFO pasientformidling Presentasjon NUFA 2015

61 Generelt: NÅ: Rettighetspasienter som ikke får helsehjelp innen fastsatt frist kan selv henvende seg til HELFO pasientformidling HELFO pasientformidling skal uten opphold skaffe et alternativt behandlingstilbud, i Norge eller i utlandet Pasienten kan ikke fritt velge tjenesteyter NUFA

62 Nytt i pasientog brukerrettighetsloven: 1. Pasienter får enten rett eller ikke rett til helsehjelp 2. Alle pasienter med rett til helsehjelp, får frist 3. Ved fristbrudd og når spesialisthelsetjenesten ser at fristbrudd vil skje, skal HELFO varsles Unntak fra taushetsplikten nødvendige opplysninger Ikrafttredelse annen halvdel 2015 NUFA

63 Prosess Henvisning Vurdering Fristbrudd Informasjon om fristbrudd til HELFO HELFO kontakter pasienten Pasient aksepterer formidling av HELFO HELFO mottar helseopplys ninger HELFO finner konkret tilbud Regning RHF NUFA

64 Overordnende IKT-behov Digital kanal for å varsle om fristbrudd Mulighet for å overføre nødvendig helseinformasjon NUFA

65 Forutsetninger Informasjon om forventet eller faktisk fristbrudd i EPJ/PAS på sykehuset Strukturerte data Skille mellom nødvendig informasjon for å kontakte pasienten (fødselsnummer/diagnose) Nødvendig informasjon for å finne alternativt tilbud (henvisning/resultat av vurdering) Kommunikasjon med ny behandler/pasient bør gå via samme kanal NUFA

66 Koordinering/avhengigheter Utvikling i EPJ/PAS Arbeidsmetoder i sykehuset? Verifisert informasjon på vegne av avdelingen, uavhengig av hvem som har skrivetilgang NUFA

67 Utfordringer Sannsynligvis høyt antall fristbrudd som varsles Manglende IKT-støtte Fristbrudd må meldes manuelt inntil videre Vente på utvikling i PAS/EPJ Skjevhet mellom sender/avsender vdr volum 200+(?) avdelinger vs HELFO NUFA

68 Videre utredning Digital kanal hvilken modell: Meldinger fra HF til HELFO (NPR, Henvisning, Dialog)? Skrivetilgang til database i Helsedirektoratet/HELFO? Henvisningshotell? Kostnader Avsender og mottaker IKT-investeringer og manuelt arbeid Mandat Modeller, tid og kostnad Sentrale avhengigheter Ansvar for utredning og implementering NUFA

69 Sak 9/15 Utredningen «En innbygger en journal» Drøfting av utvalgte krav og alternative konsepter Are Muri, Helsedirektoratet Idunn Løvseth Kavlie, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kl Eget opplegg E-helsegruppen

70 Utredning «Én innbygger én journal» Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur 28. januar 2015

71 Utredningens hovedaktiviteter og tilleggsoppdrag Utredningens hovedaktiviteter HOD tilleggsoppdrag Behovsanalyse Vurdere pasientenes, brukernes, sektorens og samfunnets behov RHF IKT - komparativ analyse Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området Referanser/erfaring Vurdere internasjonal og nasjonal erfaring Sammenstilt IKT utfordringsbilde Sammenstilt oversikt over utfordringsbildet på IKT i helseog omsorgssektoren Strategi og mulighetsstudie Utarbeide mål og krav, samt identifisere konseptalternativer Leverandøranalyse Analyse av relevante EPJsystemer og leverandører Alternativanalyse Evaluering av konseptalternativer, inkl. samfunnsøkonomisk analyse Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling Utredning av styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helseog omsorgstjenesten Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

72 Overordnet tidslinje og styringsgruppens møter Strategi, mål og krav behandle foreløpig innstilling Mulighetsstudie behandle foreløpige mulighetsdimensjoner og konseptalternativer Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse behandle foreløpig vurdering Alternativanalyse Alternativanalyse behandle forstudiens innstilling Mål og krav tilslutning Mulighetsstudie tilslutning til nedvalg av konseptalternativer Alternativanalyse behandle forstudiens foreløpige innstilling Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

73 Møteaktivitet frem til neste styringsgruppemøte Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse SLV NUFA Sykepleierforbundet Helse Vest Fag- og Helse Midt IKT profesjonsfor. IKT KS/K10 MIDT Sør-Øst NORD Vest Oversende saks underlag til SG Nasjonal IKT PEF FHI KS Legeforeningen Helse Nord IKT HOD Øvrige intr.org/ private NHN Helse Sør-Øst IKT Tentativt oppstart leverandørdialog Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

74 Tiltaket skal understøtte de sektorpolitiske målene De overordnede kravene for tiltaket utledes av de sektorpolitiske målsetningene. Det foreligger en rekke stortingsmeldinger som uttrykker disse. I tillegg vil regjeringen i 2015 legge frem en nasjonal helseog sykehusplan. Planen blir regjeringens viktigste verktøy for utforming av fremtidens sykehus og spesialisthelsetjeneste. Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen vil potensielt påvirke hvordan kommunale helseog omsorgstjenester er organisert og vil derfor påvirke innretningen av «én innbygger én journal». Andre kommende meldinger som kan påvirke tiltaket er folkehelsemeldingen, primærhelsemeldingen og legemiddelmeldingen. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

75 Mål for tiltaket Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

76 Generell målstruktur Resultatmål Effektmål Overordnet strategi Samfunnsmål Resultatmål Effektmål Resultatmål Samfunnsmål uttrykker en ønsket fremtidig tilstand for samfunnet som helhet. Slike mål er gjerne politisk fastsatt og ofte formulert på et overordnet nivå. Samfunnsmål er knyttet til ulike samfunnsområder, som for eksempel utdanning, helse, miljøvern og arbeidsmarked. Disse beskriver hvilken samfunnsutvikling eventuelle tiltak på området skal bygge opp under, som for eksempel forbedret folkehelse, redusert kriminalitet eller overgang til en «grønn økonomi». I de fleste analyser vil det være tilstrekkelig å formulere ett samfunnsmål. Effektmål angir en ønsket fremtidig tilstand for målgruppen(e). Effektmål skal bygge opp under samfunnsmålet og er en konkretisering av hva som ønskes oppnådd for tiltakets målgruppe(r). Effektmål bør i størst mulig grad uttrykke ønskede virkninger av eventuelle tiltak på området. Hvor mange effektmål det er hensiktsmessig å sette opp, vil variere fra analyse til analyse. Direktoratet for økonomistyring: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2014) Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

77 Under arbeid Samfunnsmål Én helhetlig og kunnskapsbasert helseog omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å sikre bedre helse, bedre behandlingsutfall, samt bedre utnyttelse av kapasitet og bruk av ressurser. Én helhetlig Kunnskapsbasert Utnytter de teknologiske mulighetene Involverer innbyggere Bedre helse Bedre behandlingsutfall Bedre utnyttelse av kapasitet og bruk av ressurser Helse- og omsorgstjenesten evner å fordele og gjennomføre oppgaver slik at innbygger opplever helsetjenestene som trygge, koordinerte og sammenhengende. Helse- og omsorgstjenesten skaper og tar i bruk ny kunnskap, og omsetter forskning til innovasjon og bedre praksis. Oppdaterte data og analyser er tilgjengelig for styring. Følger den teknologiske utviklingen for å øke kvalitet og pasientsikkerhet. Teknologien samvirker med organisatoriske og styringsmessige strukturer, kompetanse og kultur. Legger til rette for innbyggermedvirkning. Med innbygger menes alle roller en innbygger kan ha, eksempelvis pasient, pårørende, frisk innbygger. Flere holder seg friske lenger og syke ivaretas med tryggere og mer virkningsfulle behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstjenester. Tryggere og mer virkningsfulle behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstjenester. Kapasitet og ressurser hos alle aktører i verdikjeden, også innbyggeren, benyttes bedre. For aktørene gjelder dette både helsepersonells kapasitet og kompetanse og tilgjengelige lokaler og utstyr. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

78 Eksempler på resultatmål Effektmål Under arbeid Effektmålene skal bygge opp under de overordnede helsepolitiske målene om bedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk Én helhetlig og kunnskapsbasert helseog omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å sikre bedre helse, bedre behandlingsutfall, samt bedre utnyttelse av kapasitet og bruk av ressurser. 1. Økt innbyggermedvirkning Med innbygger menes alle roller en innbygger kan ha, eksempelvis pasient, pårørende, frisk innbygger. 2. Bedre forebygging og behandling 3. Bedre utnyttelse av kapasitet og bruk av ressurser 4. Styrket grunnlag for kunnskapsbasert helseog omsorgstjeneste innen forebygging, behandling og beredskap Andel e-konsultasjoner x % Andel e-diagnostikk x % Andel e-timebooking x % Andel avklaringer om omsorgstjeneste over nett x % Andel e-oppfølging for kronikere x % Andel ikke møtt til time ned x % Uønskede hendelser legemiddel ned x % Uønskede hendelser infeksjoner ned x % Uønskede hendelser kirurgiske inngrep ned x % Ventetider ned x % Feilregistreringer ned x % Tid til dokumentasjon ned x % Frigjort tid i sektor x % Frigjort tid innbyggere x % Ledetid for tilgang på styringsdata = 0 dager Andel av tjenesten som dekkes av pakkeforløp x % Ikke-møtt ned x % Ledetid for tilgang på data til overvåking/ kvalitetsutvikling/ forskning = 0 dager Ressursbruk for innsamling av data ned 90 % Dekningsgrad av data for overvåking/ kvalitetsutvikling/ forskning x % Validitet/kvalitet på data 99 % Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

79 Krav til tiltaket Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

80 Kravkategorier Konseptdifferensierende krav Krav som kan realiseres i større eller mindre grad i ulike konsepter. Absolutte krav Absolutte krav som representerer et minimumsnivå for tiltaket. Minimumsnivå for tiltaket Grunnleggende IKT-krav (absolutte) Grunnleggende krav og forutsetninger som stilles til IKT-løsningene uavhengig av konseptvalg. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

81 Under arbeid Absolutte krav # IKT-løsningene skal som minimum støtte elektronisk samhandling mellom innbygger, kommunal helseog omsorgstjeneste, spesialisthelsetjeneste og apotekene i Norge. IKT-løsningene skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til relevante helseopplysninger. Som et minimum skal følgende opplysninger være tilgjengelige: Tidligere sykdommer, undersøkelser og resultater, legemidler, kritisk informasjon/allergier, daglig funksjonsnivå mentalt og fysisk, gjeldende plan, historiske og fremtidige avtaler, familiehistorikk. IKT-løsningene skal støtte standardisert dokumentasjonspraksis. Dokumentasjonspraksisen skal være basert på internasjonale sett av kodeverk og terminologier der det finnes, og ellers nasjonale. IKT-løsningene skal gi helsepersonell et effektivt og kvalitetsfremmende arbeidsverktøy. Som et minimum skal det understøtte følgende prosesser (prosesstøtte): Opprettelse av konkrete planer for pasienten, bruk av standardiserte elektroniske protokoller direkte i planlegging og bestilling inkl. hjelp til ressursstyring, koordinering av klinisk arbeid og oppgavefordeling, oppfølging av at planlagt oppgaver blir gjennomført, støtte til overganger mellom aktører og over tid. IKT-løsningene skal kunne integreres med kliniske spesialistsystemer og medisinsk-teknisk utstyr, og motta data generert av disse automatisk og elektronisk. IKT-løsningene skal understøtte kommunalt, regionalt og nasjonalt beredskapsarbeid. Som et minimum skal følgende data være tilgjengelige: [smittevern, epidemiologi ihht. gjeldende lovverk]. IKT-løsningene skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKT-løsningene ta høyde for endringer i virksomhetsstrukturer, ivaretakelse av innbyggernes medvirkning, samt oppgaveglidning. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

82 Under arbeid Grunnleggende IKT-krav (absolutte) # 8 Robust IKT IKT-løsningene skal være robuste med hensyn til tilgjengelighet, skalerbarhet, kapasitet, ytelse/responstid og sikkerhet. 9 Universell utforming 10 Informasjonssikkerhet 11 Personvern 12 Nasjonale felleskomponenter IKT-løsningenes brukergrensesnitt skal være utformet i henhold til krav om universell utforming. IKT-løsningene skal ivareta informasjonssikkerheten og beskytte helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll. IKT-løsningene skal ivareta innbyggernes rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger. Videre skal IKT-løsningen legge til rette for løsninger for samtykke og reservasjon. IKT-løsningene skal bruke nasjonale felleskomponenter der det er hensiktsmessig. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

83 Under arbeid Konseptdifferensierende krav (1) # 13 IKT-løsningene skal kunne tilpasses de ulike brukergruppenes behov og digitale mestringsnivå. 14 IKT-løsningenes skal understøtte ulike brukergruppers språklige behov, både helsepersonells fagterminologi og forenklet fremstilling tilpasset innbyggere. 15 IKT-løsningene skal understøtte pakkeforløp og standardiserte pasientforløp. 16 IKT-løsningene skal gi helsepersonell tilgang til oppdatert og relevant kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med definert beste praksis og gitte prioriteringer. 17 IKT-løsningene skal gi innbyggere og helsepersonell som yter helsehjelp en sømløs støtte til kommunikasjon. 18 IKT-løsningene skal kunne integreres med annet teknisk utstyr som brukes i forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg (f.eks. sensorer, roboter, hjemmebaserte enheter, personnære enheter, velferdsteknologi) og motta data generert av disse automatisk og elektronisk. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

84 Under arbeid Konseptdifferensierende krav (2) # IKT-løsningene skal gi innbyggere tilgang til å gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg. Løsningene skal også gi innbyggere tilgang til oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag i form av kunnskaps- og beslutningsstøtte. IKT-løsningene skal legge til rette for at innbyggere skal kunne tilgjengeliggjøre relevant informasjon til andre, samt kunne la andre få mulighet til å samhandle med helseog omsorgstjenesten på sine vegne. 21 Data til sekundærbruk skal kunne samles automatisk og elektronisk IKT-løsningene skal tilgjengeliggjøre data og muliggjøre analyse for bruk til kvalitetsforbedring, styring, helseanalyse og forskning. Det skal være mulig å analysere pasientforløp på tvers av virksomheter. IKT-løsningene skal støtte elektronisk samhandling med andre tilbydere av helseog omsorgstjenester, nasjonalt og internasjonalt. 24 IKT-løsningene skal legge til rette for tverrsektoriell samhandling. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

85 Tverrgående Kvalitet, styring, forskning Personvern og konfidens Understøtte helsepersonells hverdag Pasientens eierskap til egen helse Under arbeid Hvordan behovene dekkes i definerte krav (Interessentgruppebaserte) Behov #1: Rett informasjon til rett tid til rett person Absolutt Grunnleggende Konseptdifferensie rende #2: Effektiv samhandling på tvers #3: Registrere én gang Behov #7: Innsikt i status og planer Absolutt Grunnleggende Konseptdifferensie rende #8: Samhandling #9: Egenregistrering #4: Støtte for beste og riktig praksis #5: Kontroll på hvem som vet #6: Skjerme og dele #15: Tilgjengelig og brukervennlig #16: Kompetanse og undervisning #10: Hjelp til å gjøre gode valg #11: Involvere andre #12: Innsikt for ledelse og kvalitetsutvikling #13: Innsikt for styring og forebygging #14: Forskning og formidling Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur 18

86 Etterspørselsorienterte behov Normative behov Under arbeid Hvordan behovene dekkes i definerte krav (Normative og etterspørselsorienterte) Behov Absolutt Grunnleggende Konseptdifferensier ende Behov Absolutt Grunnleggende Konseptdifferensier ende #1: Korrekt og oppdatert informasjon, raskt og effektivt, kan gjøres tilgjengelig for helsepersonell #2: Helseopplysninger beskyttes på en tilfredsstillende måte og tilgang gis basert på tjenstlig behov #1: Kunnskaps- og beslutningsstøtte #2: Fortløpende kvalitets- og effektmåling #3: Effektivisere manuelle oppgaver #4: Brukermedvirkning #5: Brukermobilitet #6: Sikre personvern #7: Beslutningsstøtte og komplette data til innbyggeren #8: Internasjonal samhandling #9: Fleksibel oppgaveløsning Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

87 Mulighetsstudie og konseptalterntiver Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

88 Konseptalternativene utarbeides gjennom følgende arbeidssteg Utarbeide mulighetsdimensjoner Utarbeide lang liste av konsepter Beskrive konsepter og vurdere mot overordnede krav Det avklares hvilket perspektiv som skal være førende for utarbeidelse av konsepter. Basert på valgt perspektiv utarbeides de mulighetsdimensjoner som skal brukes for å identifisere «alle» mulige konsepter, realistiske så vel som urealistiske konsepter. Det utarbeides konsepter med utgangspunkt i de valgte mulighetsdimensjonene. Hvert konsept blir beskrevet i forhold til de ulike mulighetsdimensjonene. Det funksjonelle ambisjonsnivået (underkapabiliteter) blir vurdert for hver enkelt konsept. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

89 Under arbeid Hva er et konsept og hvordan øker detaljeringsnivået i forstudien? Behov, mål og krav Mulighetsstudien Alternativanalysen Behov, mål og krav Virksomhetsdomene Virksomhetsdomene Gjennomføring Behov Mål Normative behov Interessentgruppebaserte behov Etterspørselsorientert behov Samfunnsmål Aktører inkludert i konseptet Informasjonsdomene Applikasjonsdomene Samhandling mellom aktører Informasjonsstandarder Informasjonsklasser som deles Funksjonelle kapabiliteter IKTsikkerhetsmodell Regelverk IKT styringsmodell Informasjonsdomene Applikasjonsdomene Finansieringsmodell Organisering Effektmål Berørte systemområder Kjøp/byggvurdering Funksjonelle komponenter Krav Absolutte krav Infrastrukturdomene Infrastrukturdomene Nødvendige krav Infrastrukturtopologi IKT sourcing og allianser IKT organisering Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

90 Under arbeid Foreløpige funn fra mulighetsstudien Absolutte krav Ambisjonsnivået i de absolutte kravene bestemmer mulighetsrommet. Høyt ambisjonsnivå på de absolutte kravene begrenser antall mulige konsepter. For lavt ambisjonsnivå på absolutte krav kan gjøre at ambisjonsnivået i Meld. St. 9 ikke realiseres. Gjenbruksmuligheter Analysen viser at konseptalternativer basert på gjenbruk av eksisterende løsninger gir lav eller ingen måloppnåelse i forhold til absolutte krav slik de foreløpig er formulert. Det må betydelige tilbygg/nybygg til for å kunne møte de absolutte kravene. Tiltakets størrelse Analysen av mulighetsrommet viser at det må betydelige investeringer til, selv for konsepter som kun delvis oppfyller de absolutte kravene. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

91 Under arbeid Identifisering av e-helsekapabiliteter Fasilitere/understøtte Beskytte Dokumentasjon av forløp og tilstand Forebygge Avklare/ diagnostisere Problemer Iverksette tiltak/ behandle Evaluere Pasient-, tjenesteog ressursadministrasjon Iverksette behandling/ tiltak Personvern Forebygge Avklare/ diagnostisere Iverksette tiltak/ behandle Lokasjon Aktører Innbyggertjenester Iverksette tiltak/ behandle Ressurser Evaluere Kvalitetsforbedring og tilgjengeliggjøring av beste praksis Beslutte etter beste praksis/retningslinje Forvalte data til analyse, statistikk og kunnskapsutvikling Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

92 Under arbeid Overordnet beskrivelse av e-helsekapabiliteter Dokumentasjon av forløp og tilstand Kapabiliteten til å sikre at relevant informasjon om pasientens forløp og tilstand fanges, lagres og gjøres tilgjengelig ved behov, er en grunnleggende evne for at problemløsingen skal ha den kvaliteten og sikkerheten som er nødvendig. Innbyggertjenester Kapabilitet gjør innbygger i stand til å utføre mer selv gjennom en sikker digital kanal og vil bidra til å aktivere innbyggernes egenressurser for å opprettholde høyt kvalitetsnivå og høy tilgjengelighet på tjenestene. Pasient-, tjenesteog ressursadministrasjon Kapabiliteten til å understøtte effektiv allokering av tjenester pasienter etter behov og rettigheter er nødvendig for å utnytte ressursene for å yte den helseog omsorgshjelpen som forsvarlig. Kapabiliteten organiserer lokasjoner (hvor), aktører (hvilken aktør) og ressurser i hensiktsmessige tjenester. Kvalitetsforbedring og tilgjengeliggjøring av beste praksis Kapabiliteten bidrar til at avgjørelser fattet av helsepersonell i behandlingssituasjoner gjøres med grunnlag i den til enhver tid gjeldende beste medisinske praksis. Iverksette behandling/ tiltak Kapabiliteten til å understøtte organisert utførelse av oppgaver og trygg ansvars- og oppgaveoverføring er nødvendig for å sikre at det ikke forekommer brudd i tjenesten. Kapabiliteten sikrer at ansvarsoverføring for ulike oppgaver mellom aktører og ressurser skjer uten brudd, samt at nødvendige planer utarbeides og følges opp. Forvalte data til analyse, statistikk og kunnskapsutvikling Kapabiliteten sikrer at data til sekundærbruk forvaltes effektivt, enhetlig og holder høy kvalitet (kompletthet, validitet, etc) slik at den bidrar til å styrke analyse, styring, kvalitetsforbedring, utvikling av beslutningsstøtte, helseovervåking og beredskap prognoser og forskning. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

93 Under arbeid Med utgangspunkt i utfordringsbildet er følgende mulighetsdimensjoner identifisert A. Informasjons- og tjenestetopologi (informasjons- og tjenesteperspektivet) Utfordringer som adresseres: (1) Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. (3) Dagens elektroniske pasientjournal er ikke autoritativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. Vesentlige mengder av data blir generert i medisinskteknisk utstyr, men blir enten behandlet lokalt i egne spesialistsystemer som ikke er integrert med eller blir gjengitt summarisk i et fritekstfelt i journalen. (9) Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til fremtidig kompetansebehov. C. Kapabilitetsomfang for helsepersonell (Mål 1) Utfordringer som adresseres: (2) Dagens IKT-systemer mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring. Disse funksjonene er nødvendige for å styrke pasientsikkerheten og heve kvaliteten i helseog omsorgstjenesten. D. Kapabilitetsomfang for digitale innbyggertjenester (Mål 2) Utfordringer som adresseres: (4) Det finnes i dag få og begrensede digitale innbyggertjenester. Den spredte informasjonen og de ustrukturerte dataene i underliggende IKT-systemer er en barriere for videre utvikling av individtilpassede digitale innbyggertjenester. B. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som skal koordineres): Utfordringer som adresseres: 1) Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. (6) Dagens samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har lav endringsevne og er ikke tilrettelagt for nye tjenester med mer deling av informasjon. E. Kapabilitetsomfang for Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Utfordringer som adresseres: (5) Dagens informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data med høy kvalitet for å understøtte kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

94 Under arbeid De fem dimensjonene er ikke helt og holdet gjensidig utelukkende, dvs noen av dimensjonene vil være avhengige av utfallet av andre De tre sentrale dimensjonene som brukes for å generere konsepter: A. Informasjonstopologi (informasjonsperspektivet) B. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som skal koordineres) C. Kapabilitetsomfang for helsepersonell (Mål 1) Valget på disse dimensjonene bestemmer: a) Hvor autoritativ den elektronisk pasientjournalen blir b) Hvilke pasientforløp som skal understøttes med felles tjenesteomfang c) Det funksjonelle ambisjonsnivået Følgende mulighetsdimensjoner vil bestemmes med utgangspunkt i hvilke valg som gjøres på de tre sentrale dimensjonene: D. Kapabilitetsomfang for digitale innbyggertjenester Graden av konsolidering av en innbyggers informasjon samt i hvilken grad tjenester er samordnet vil bestemme hvilke innbyggertjenester som kan gjøres tilgjengelig på digitale flater. E. Kapabilitetsomfang for Informasjonstilgang til sekundærbruk Graden av standardisering av kapabiliteter og graden av strukturering av informasjon vil bestemme hvor avansert og brede løsningene for informasjonstilgang til sekundærbruk kan bygges. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

95 Under arbeid Mulighetsdimensjon A: Informasjons- og tjenestetopologi (informasjons- og tjenesteperspektivet) Hvordan informasjon og tjenester knyttet til kapabiliteter organiseres og forvaltes. Denne dimensjonen har et arkitekturperspektiv og tar utgangspunkt i to aspekter ved arkitekturen: 1. Hvordan organiseres og forvaltes informasjon knyttet til en innbygger. 2. Hvordan organiseres og forvaltes løsninger som understøtter ehelsekapabilitetene Dokumentasjon av forløp og tilstand; Bruker-, pasientog tjeneste-administrasjon; Iverksette behandling/ tiltak; Utvikle og tilgjengeliggjøre beste praksis I dimensjonen tar vi utgangspunkt i at informasjons- og tjenesteperspektivet håndteres samlet. Virksomhetssentrisk. Alle virksomhetene har individuelt ansvar for informasjon- og tjenestetopologi. Databehandlingsansvar fortsatt knyttet til hver virksomhet. Virksomhet i denne sammenheng defineres som: Legekontor Kommune Regionalt helseforetak Andre virksomheter Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi. Databehandlingsansvar og løsningsplattformer etableres regionalt/lokalt for å understøtte enhetlig tilgang til innbyggernes helseopplysninger mellom virksomheter som har høy grad av samhandling. Innbyggersentrisk. Informasjon og tjenester frikobles fra aktørenes organisering og lokalisering. Det etableres et autorativt informasjonslager for alle innbyggere som understøtter alle pasientforløp. Det etableres felles nasjonale løsninger for å understøtte følgende ehelsekapabiliteter: Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

96 Under arbeid Mulighetsdimensjon A: Informasjons- og tjenestetopologi (informasjons- og tjenesteperspektivet) Informasjonstopologi Virksomhetssentriske konsepter Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) Pleie- og omsorg Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Allmennlege Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Helseforetak Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Kapabilitet 1 Kapabilitet 2 Kapabilitet 3 Kapabilitet 4 Hver virksomhet har egenansvar for å forvalte informasjon og kapabiliteter. Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. Virksomheter som har stort behov for samhandling i ulike pasientforløp etablerer felles ansvar for forvalting av informasjon og kapabiliteter. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger. Pleie- og omsorg Allmennlege Helseforetak Det etableres én autoritativ informasjonskilde for alle innbyggere. Det etableres et nasjonalt ansvar for forvaltning av informasjon og kapabiliteter. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

97 Under arbeid Mulighetsdimensjon B: Samhandlingsmodeller (Tjenestegrupper som omfattes av tiltaket) Hvilke tjenestegrupper skal dele på felles kapabiliteter Denne dimensjonen beskriver hvilke tjenestegrupper i helseog omsorgstjenesten som skal koordineres for å sikre at utvalgte pasientforløp understøttes med felles kapabiliteter. Dette blir referert til som vertikal koordinering. Kommunal helseog omsorgstjeneste Allmennlege- og spesialisthelsetjeneste Kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste Alle tjenestegrupper De tjenestegrupper som er definert er: Allmennlegetjenesten Omsorgstjenester Spesialisthelsetjenesten Andre helsetjenester (helsestasjon, skolehelse) Arbeids- og sosialtjenester Allmennlegetjenesten Omsorgstjenester Spesialisthelsetjenesten Andre helsetjenester (helsestasjon, skolehelse) Arbeids- og sosialtjenester Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

98 Skal tiltaket innrette seg mot å løse samhandlingsutfordringene for enkelte innbyggergrupper, sikre bedre forebygging, eller ha en bredere innretning? 0-17 år år år år 90 år eller eldre Allmennlegetjenesten 64 % Har hatt minimum en kontakt per år Har hatt 76 % minimum en kontakt 100 % per år Har hatt minimum en kontakt per år 100 % Har hatt minimum en kontakt per år 91 % Har hatt minimum en kontakt per år Omsorg i institusjon 0,1 % Har hatt opphold på institusjon 0,1 % Har hatt opphold på institusjon 2 % Har hatt opphold på institusjon 10 % Har hatt opphold på institusjon 31 % Har hatt opphold på institusjon Omsorg i hjemmet 1,2 % Mottar tjenester i hjemmet 2,5 % Mottar tjenester i hjemmet 9,0 % Mottar tjenester i hjemmet 36 % Mottar tjenester i hjemmet 59 % Mottar tjenester i hjemmet Spesialisthelsetjenesten 29 % Har hatt minimum en kontakt per år 32 % Har hatt minimum en kontakt per år 57 % Har hatt minimum en kontakt per år 64 % Har hatt minimum en kontakt per år 69 % Har hatt minimum en kontakt per år Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

99 Under arbeid Valg av ulike samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) vil adressere ulike samhandlingsutfordringer Kommunal helseog omsorgstjeneste Kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten Dette valget vil primært bedre samhandlingen for de innbyggergrupper som har behov for både pleieog omsorg og hyppige kontakter med fastlegen sin. Adresserer alle innbyggernes behov. Allmennlege- og spesialisthelsetjenesten Alle tjenestegrupper Dette valget vil primært bedre samhandlingen for de innbyggergrupper som primært har behov for allmennlege og spesialisthelsetjenester. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

100 Under arbeid Mulighetsdimensjon C: Kapabilitetsomfang for helsepersonell (Mål 1) Hvilket kapabilitetsomfang for helsepersonell skal inkluderes i tiltaket? Denne dimensjonen beskriver i hvilken grad ulike kapabiliteter skal være inkludert for å sikre at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasient og brukeropplysninger. De to ytterpunktene er: Ingen av kapabilitetene er felles. Det etableres et type overbygg som sikrer at nødvendige pasientog brukeropplysninger er tilgjengelige. Bruker- pasientopplysninger håndteres av ansvarlig der bruker/pasient har kontakt. Deling av nødvendige brukerog pasient-opplysninger skjer gjennom en samhandlingsløsning. Alle kapabilitetene er tilgjengelige i et felles konsept. Dokumentasjon av forløp og tilstand Bruker-, pasientog tjeneste-administrasjon Iverksette behandling/ tiltak Utvikle og tilgjengeliggjøre beste praksis Ny/oppgradert samhandlingsløsning Deling skjer gjennom en samhandlingsløsning. Transformere dokumentasjon Transformere dokumentasjon og administrasjon Transformere dokumentasjon, administrasjon og iverksettelse av behandling/ tiltak Transformere alle kapabiliteter Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

101 Under arbeid Mulighetsdimensjon D: Kapabilitetsomfang for digitale innbyggertjenester (Mål 2) Hvilke kapabiliteter skal være tilgjengelig for innbyggere. Denne dimensjonen beskriver hvilke tjenester til innbyggerne som tiltaket skal støtte digitalt. Mulighetsrommet for denne dimensjonen er i mangt styrt av hvilket ambisjonsnivå som settes på de tre øvrige dimensjonene. Det er m.a. tatt utgangspunkt i lov om pasientog brukerrettigheter. Utvalgte tjenester til innbyggere Generelle utvalgte tjenester for alle innbyggere. Eksempelvis timebestilling, kjernejournal, henvisninger Innbyggerens rett til innsyn og informasjon. Tilgang til egen helseinformasjon, også for pårørende. Informasjon om rettigheter ift. helseog omsorgstjenester. Innbyggerens rett til medvirkning Som nivå 2, men gir også relevant tjenester som gjør pasienten bedre i stand til å velge mellom tilgjengelige undersøkelses- og behandlingsmetoder og steder, herunder støtte fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg. Gi støtte til forebygging og egenbehandling Som nivå 3, men pasienten får tilgang til beslutningsstøtte og tilpasset informasjon for forebygging og egenbehandling. Egenregistrering Som nivå 3, men også mulighet for innbyggeren å registrere egne data og muligheten for å integrere godkjente utstyr, som benyttes for informasjonsinnhenting og beslutningsstøtte for pasienten. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

102 Under arbeid Mulighetsdimensjon E: Kapabilitetsomfang for Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Hvor mye data skal fanges felles, og hvilke analyse kapabiliteter skal være felles? Denne dimensjonen beskriver hvilken automatiseringsgrad en kan ha på data innsanking, grad av løpende helseovervåkning og hvilket omfang dataanalyse og publisering har i dette tiltaket Innrapportering Automatisk datainnsamling Løpende publisere styringsinfo. og kvalitetsindikatorer. Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende helseanalyse på koblede datasett Avanserte funksjoner for forskning Automatisk datainnsamling Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende publisere styringsinfo. og kvalitetsindikatorer Løpende helseovervåkning på koblede datasett (konsoliderte registre) Avanserte funksjoner for forskning Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

103 Under arbeid Konseptene skal uttrykke distinkte målbilder for «Én innbygger én journal» Null-pluss Nå Virksomhetssentriske konsepter Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger M1. Virksomhetssentrisk transformasjon M2 og M3. Regionalt løft for spesialist i samvirke med allmennlegetjenesten (med og uten avansert beslutningsstøtte) M4 og M5. Regionale Én innbygger - én journal for helseog omsorgssektoren (med og uten avansert beslutningsstøtte) M6 og M7. Et samlet kommunalt løft (med og uten avansert beslutningsstøtte) M8 og M9. Nasjonalt løft for spesialist i samvirke med allmennlegetjenesten (med og uten avansert beslutningsstøtte) M10. Nasjonalt løft for hele helseog omsorgstjenesten I tillegg er det utarbeidet konsepter som ikke dekkes av mulighetsmodellen: M11: Et samlet nasjonalt kommunalt løft (uten avansert beslutningsstøtte) (M6) og Regionale løft for spesialisthelsetjenesten (med avansert beslutningsstøtte) Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

104 Under arbeid Lang liste av konsepter (1) Informasjonstopologi Virksomhetssentriske konsepter Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjons- og tjenesteforvaltning) Samhandlingsmodeller Samhandlingsmodeller Samhandlingsmodeller Kapabilitetsomfang helsepersonell Kapabilitetsomfang helsepersonell Kapabilitetsomfang helsepersonell Kapabilitetsomfang innbyggertjenester Kapabilitetsomfang innbyggertjenester Kapabilitetsomfang innbyggertjenester Kapabilitetsomfang sekundærdata Kapabilitetsomfang sekundærdata Kapabilitetsomfang sekundærdata Null-pluss M1. Virksomhetssentrisk transformasjon M2 og M3. Regionalt løft for spesialist i samvirke med allmennlegetjenesten (basis og avansert klinisk støtte) M4 og M5. Regionale Én innbygger - én journal for helseog omsorgssektoren (basis og avansert klinisk støtte) M6 og M7. Et samlet kommunalt løft (basis og avansert klinisk støtte) M8 og M9. Nasjonalt løft for spesialist i samvirke med allmennlegetjenesten(basis og avansert klinisk støtte) M10. Nasjonalt løft for hele helseog omsorgstjenesten Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

105 Under arbeid Vurdering av konsepter mot absolutte krav Absolutte krav Konseptalternativ Samlet tilgang til relevante helseopplysninger IKT-løsningene skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til relevante helseopplysninger. Som et minimum skal følgende opplysninger være tilgjengelige: Tidligere sykdommer, undersøkelser og resultater, legemidler, kritisk informasjon/allergier, daglig funksjonsnivå mentalt og fysisk, gjeldende plan og fremtidige avtaler, familiehistorikk. 2. Standardisert dokumentasjonspraksis IKT-løsningene skal støtte standardisert dokumentasjonspraksis. Dokumentasjonspraksisen skal være basert på internasjonale sett av kodeverk og terminologier der det finnes, og ellers nasjonale. 3. Automatisk og elektronisk innsamling av data Data til sekundærbruk skal kunne samles automatisk og elektronisk. 4. Tilgjengeliggjøre data til beredskap IKT-løsningene skal tilgjengeliggjøre data for bruk til beredskap i ulike nivåer i helseog omsorgstjenesten. 5. Enhetlig måling av tiltak, resultater og kvalitet IKT-løsningene skal gjøre det mulig å måle pasientforløp og kliniske tiltaks kvalitet og effektivitet på tvers av virksomheter. 6. Ikke til hinder for nært forestående reformer/strukturelle endringer Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

106 Sak 11/15 DIS - Drøfting digital kommunikasjon med pasienter og pårørende. Nina Linn Ulstein, Helsedirektoratet Thomas Grimeland, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid Kl min presentasjon 20 min innspill og spørsmål 5 min oppsummering E-helsegruppen

107 NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale Innbyggertjenester i Spesialisthelsetjenesten DIS NUFA Drøfting digital kommunikasjon

108 Dialog og samhandling Målbilde: Innbyggerne skal ha én helsetjeneste på nett som dekker både primær- og spesialisthelsetjenesten helsenorge.no Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Rettigheter og økonomi Tidslinje og forløp Helsetilstand og -kunnskap Behandlere og behandlingssteder Innsyn Primærhelse, PLO, Spesialisthelsetjenesten Helseprofil med innstillinger for dialog og personvern Behandler- spesifikke tjenestetilbud Nøkkelelementer fra alle aktører sammenstilles i felles visninger. Behandlerspesifikke tilbud kan tilgjengeliggjøres per behandlingssted. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte grensesnitt.

109 Det funksjonelle målbildet for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten favner 11 tjenester A. Timeavtaler og administrativt Støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til timeavtaler. Fokus på logistikk og kommunikasjon. Tidslinje med kontakthistorikk, hendelser og nye timeavtaler, pasientreiser, varsler og sikker dialog med helsetjenesten. G. Pasientforløp Støtter behov for oversikt over pasientens forløp. Henvisning, standardisert og personlig/planlagt behandlingsforløp i forhold til faktisk forløp. Beslutningsstøtte ved behandlingsalternativer. Utløsning av rettigheter ved fristbrudd etc. B Oppfølging og behandling Støtter behov for bruk av digitale verktøy i symptomavklaring, behandling og oppfølging av tilstand, slik som utveksling av egenregistreringer og -målinger med behandler, forberedelse til konsultasjon, innhenting av data etter behandling. H. Rettigheter og økonomi Støtter behov for person-/situasjonstilpasset veiledning ved å tilgjengeliggjøre relevant informasjon om rettigheter f.eks. relatert til fristbrudd, vedtak, diagnose. Også oversikt over egen helseøkonomi; søknader, vedtak, egenandeler. C. Oversikt over egen helsetilstand Støtter behov for å logge og ha tilgang til strukturert informasjon om egen helse. Opplysninger om diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm. Egenmålinger (m-helse), medisinske prøver og -resultat. I. Samhandlingsarena Støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med individuell plan. Grupperom for utarbeiding/oppfølging av plan og deling av informasjon. Behandlere, innbygger, evt. pårørende. Deltakeradministrasjon. D. Personlig kunnskapssenter Støtter behov for person-/situasjonstilpasset informasjon ved å tilgjengeliggjøre relevant informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasientog støtteorganisasjoner. Oppslagsverk for medisinsk terminologi. J. Personvern og tilgangsstyring Støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, for eksempel til forskningsformål, og til å regulere sin deltakelse i nasjonale helseregistre og andre registre. E. Om behandler og behandlingssted Støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og behandlingssteder. Tilgang til generell informasjon inkl. kontaktopplysninger, behandlingstilbud og kvalitet; behandlingsstedsvalg. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering. K. Digitale skjema Støtter behov for utveksling av strukturert informasjon mellom innbygger og helsetjenesten. Definisjon av skjema; struktur, innhold, regler. Skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling. Lagring og distribusjon av skjema. Nasjonale skjema. F. Tilgang til journaldokumentasjon Støtter behov for innsyn i dokumentasjon om seg selv hos behandler, samt hvordan denne er brukt. Innsyn i journaldokumenter, strukturert informasjon, logg over bruk. Dialog for melding av feil, administrasjon av tilganger, forklaringer etc. Tjenestene benytter et sett med felles løsningskomponenter, slik som personlig helsearkiv, meldingsformidler og fullmaktregister.

110 Min helseoversikt slik den kan fortone seg for en aktiv bruker med hyppig kontakt med helsetjenesten

111 Din helseoversikt Innbyggers totale oversikt over egen helse: Logg med siste oppdateringer Timeavtaler Inngang til meldingsboks, behandlere og dine behandlingsrom Innsynsmulighet i din pasientjournal og andre registre Dine rettigheter og helseøkonomi Din helsetilstand med personlig kunnskapssenter

112 Direkteintegrasjon Arkitekturvisjon Sektordialog med innbygger A Digital postutsendelse B Dokumentinnsyn C Digital dialog Digital postkasse Helsenorge.no Meldingsformidler & Oppslagstjenester Personlig helsearkiv Dialogtjenester, standardisering, sikkerhet & integrasjon Helsetjenesten EPJ, PAS, Virksomhetssystemer

113 Målbilde PHA-funksjoner (2017) Samhandling med helsetjenesten * Helsekalender * Oversikt over egen helse * Tidslinje * Egne målinger Mine dokumenter Egne målinger Journalinnsyn Tilsendt dokument Skjema ekonsultasjon Timeavtaler Personlig helsejournal Dokumentdeling (XDS) Dialog (Dialogmelding & CDA) Personlig helsearkiv

114 Personlig helsearkiv Fastlege Sykehus Helsestasjon Legevakt Helse- Lab / Privat Pleie og omsorg Avtalespesialist klinikk forvaltningen (HELFO, Pasientreiser osv.)

115 Aktørene i den digitale kommunikasjonen med sikker digital posttjeneste Nye helsenorge.no og

116 Arkitektur for sikker digital posttjeneste Nye helsenorge.no og

117 Sentrale aktører i sikker digital posttjeneste Sikker digital posttjeneste består av fem sentrale aktører: Oppslagstjeneste for kontaktinformasjon: Offentlig virksomheters grensesnitt mot offentlige kontaktregistre som holder rede på innbyggernes valg knyttet til dialog med og postgang fra det offentlige. Kontakt- og reservasjonsregistre: Register for innbyggernes kontaktinformasjon til den digitale dialogen med det offentlige. Offentlig virksomhet har tilgang til innbyggers kontaktinformasjon via oppslagstjeneste for kontaktinformasjon. Meldingsformidler: Offentlig virksomheters grensesnitt mot posttjenesten og som har ansvaret for å formidle post til innbygger, enten som digital post til innbyggers selvvalgte digitale postkasse eller som papirbrev til innbyggers postadresse. Digital postkasse: Innbyggernes grensesnitt mot posttjenesten og som har ansvaret for å gjøre tilgjengelig og oppbevare innbyggers digitale post fra det offentlige. Utskrifts- og forsendelsestjeneste: Ivaretar Sikker digital posttjeneste som en totalleverandør for post til innbygger fra det offentlige, ved å sende papirbrev til innbygger som ikke kan eller ønsker å motta digital post. Nye helsenorge.no og

118 Helseforetak formidler krypterte dokumenter til SDP SMS / E-post Helsenorge.no Digital postkasse ID-porten Innbyggerprofil Personlig helsearkiv Sikker digital posttjeneste Digitalt kontaktregister Skjematjenester Dialogtjenester Meldingsformidler Meldingsutveksler Integrasjonsplattform Integrasjonsplattform EPJ, PAS, Dokumentarkiv Regionalt helseforetak EPJ, PAS, Dokumentarkiv Helseforetak Helseforetak

119 Dokumenter formidles via regional integrasjonplattform SMS / E-post Helsenorge.no Digital postkasse ID-porten Innbyggerprofil Personlig helsearkiv Sikker digital posttjeneste Digitalt kontaktregister Skjematjenester Dialogtjenester Meldingsformidler Meldingsutveksler Integrasjonsplattform Regional integrasjonsplattform Integrasjonsplattform EPJ, PAS, Dokumentarkiv Regionalt helseforetak EPJ, PAS, Dokumentarkiv Helseforetak Helseforetak

120 Regionalt helseforetak formidler til SDP og HNNO SMS / E-post Helsenorge.no Digital postkasse ID-porten Innbyggerprofil Personlig helsearkiv Sikker digital posttjeneste Digitalt kontaktregister Skjematjenester Dialogtjenester Meldingsformidler Meldingsutveksler Integrasjonsplattform Regional integrasjonsplattform Integrasjonsplattform EPJ, PAS, Dokumentarkiv Regionalt helseforetak EPJ, PAS, Dokumentarkiv Helseforetak Helseforetak

121 Regionalt helseforetak formidler til HNNO som videresender til SDP SMS / E-post Helsenorge.no Digital postkasse ID-porten Innbyggerprofil Personlig helsearkiv Sikker digital posttjeneste Digitalt kontaktregister Skjematjenester Dialogtjenester Meldingsformidler Meldingsutveksler Integrasjonsplattform Regional integrasjonsplattform Integrasjonsplattform EPJ, PAS, Dokumentarkiv Regionalt helseforetak EPJ, PAS, Dokumentarkiv Helseforetak Helseforetak

122 SMS / E-post Åpne data & API ID-porten Brukerstøtte Sektorportaler (Farm 2) Helsenorge.no Innhold, Termer & Søk Webredaksjon Digitalt kontaktregister Avtaleforvaltning Innbyggerprofil Dialogtjenester Personlig helsearkiv helsenorge.no Samhandlingstjenester Personverninnstillinger Skjematjenester Koordinering & standardisering Digital postboks Nasjonale felleskomponenter Folkeregisteret Tjenesteutvikling & Sikkerhet Helseregistre Personregisteret Helseadmin- Registre Statistikk & rapportering Enhetsregisteret Tjenesteforvaltning & Vedlikehold Integrasjon / Meldingsutveksling Drift, Plattformtjenester, infrastruktur Andre offentlige tjenester Integrasjon / Meldingsutveksling Pasientkontakt PAS EPJ ERP Samhandling Drift & Hotell Tjenesteutvikling Dokumentarkiv Fagsystemer RHF/HF Støttesystemer Service / Lab Avtaleforvaltning Forskning Utdanning / Opplæring Organisasjonsutvikling Kliniske tjenester Styring, planlegging, administrasjon Diagnostikk Spesialist

123 SMS / E-post Åpne data & API ID-porten Brukerstøtte Sektorportaler (Farm 2) Helsenorge.no Innhold, Termer & Søk Webredaksjon Digitalt kontaktregister Avtaleforvaltning Innbyggerprofil Dialogtjenester Personlig helsearkiv Samhandlingstjenester Personverninnstillinger Skjematjenester Koordinering & standardisering Digital postboks Folkeregisteret Tjenesteutvikling & Sikkerhet Helseregistre Personregisteret Helseadmin- Registre Statistikk & rapportering Enhetsregisteret Tjenesteforvaltning & Vedlikehold Integrasjon / Meldingsutveksling Drift, Plattformtjenester, infrastruktur Andre offentlige tjenester Integrasjon / Meldingsutveksling Pasientkontakt PAS EPJ ERP Samhandling Drift & Hotell Tjenesteutvikling Dokumentarkiv Fagsystemer Støttesystemer Service / Lab Avtaleforvaltning Forskning Utdanning / Opplæring Organisasjonsutvikling Kliniske tjenester Styring, planlegging, administrasjon Diagnostikk Spesialist

124 Sak 12/15 Digitalisering av kliniske retningslinjer og prosedyrer drøfting anvendelse i sektoren Eirik Hafver Rønjum, Helsedirektoratet Elisabeth Jensen, Helsedirektoratet Tor Anders Dybing, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid Kl min presentasjon 10 min drøfting 5 min oppsummering E-helsegruppen 1

125 Datamodell for retningslinjer og veiledere NUFA Oslo, 28. januar

126 Bakgrunn 05/13/13 2

127 Ønsket'situasjon' Share4 DB Point' API% EPJ% Strukturert innhold (XML/JSON) Behandling og presentasjon Tema%for%presentasjonen% ' 10' 05/13/13 3

128 Datamodell Stor fordel med felles struktur Nasjonal modell vedtam i NUFA 2014 Modellen er fleksibel, både med tanke på kodeverk og lokale Qlpasninger 05/13/13 4

129 Status januar /13/13 5

130 Status utvikling API lansert Visning for helsedirektoratet.no i siste fase av utvikling Forenklet forfamerverktøy ferdig utviklet Mulig OFU- prosjekt med Magic i 2015 (skal erstame dagens forfamerverktøy) 05/13/13 6

131 Status innhold Alle nye nasjonale faglige retningslinjer publiseres i ny struktur se: hmp://helsedirektoratet.no/kvalitet- planlegging/nasjonale- retningslinjer/ under- arbeid/sider/default.aspx Eksisterende nasjonale faglige retningslinjer konverteres Ql ny versjon ved neste revisjon se: hmp://helsedirektoratet.no/kvalitet- planlegging/nasjonale- retningslinjer/ under- revidering/sider/default.aspx 05/13/13 7

132 Utvalgte retningslinjer Pakkeforløp for kre^ (fire første med Qlhørende diagnoseveiledere) - Qlgjengelig nå Pakkeforløp for kre^, 30 stk. (januar september 2015) Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (høringsversjon desember 2014) Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmisbrukere (høringsversjon desember 2014) Nasjonal faglig retningslinje for bruk av anqbioqka i sykehus (mai 2015) Prioriteringsveilederne (september 2015) 05/13/13 8

133 API 05/13/13 9

134 Teknisk spesifikasjon REST- grensesnim JSON- format (også XML i fremqden hvis ønskelig) AutenQsering og autorisasjon ved bruk av brukernavn/passord og token Mulig å få med enkel HTML for presentasjon Vurderer også HTML- versjon for visning i tredjepartssystemer 05/13/13 10

135 Slik får du Qlgang - 1 Brukernavn og passord for lese/skriverefgheter; kontakt: eirik.hafver.ronjum@helsedir.no (Eirik Hafver Rønjum) tad@computas.com (Tor Anders Dybing) elj@a- 2.as (Elisabeth Jensen) 05/13/13 11

136 Slik får du Qlgang - 2 Logg inn: hmps://red- data.helsedirektoratet.no/author/ Finn token gjennom feks. å bruke Developer tools i Chrome Finnes under Resources - > Local Storage 05/13/13 12

137 Slik får du Qlgang - 3 Lag header Ql API- kall med: Header = AuthorizaQon Value = Bearer <token> 05/13/13 13

138 Demonstrasjon hmps://data.helsedirektoratet.no 05/13/13 14

139 Forfa7erverktøy 05/13/13 15

140 Utviklet for å strukturere innhold i henhold Ql datamodell Poster data Ql database/api Helsedirektoratet ønsker å Qlby verktøyet Ql aktører innen helse Ta kontakt med eirik.hafver.ronjum@helsedir.no hvis interessert 05/13/13 16

141 Demonstrasjon hmps://red- data.helsedirektoratet.no/ 05/13/13 17

142 Spørsmål og kommentarer? 05/13/13 18

143 Tusen takk for oppmerksomheten! 05/13/13 19

144 Sak 13/15 Drøfting standarder for interoperabilitet i spesialisthelsetjenesten Torgny Neuman, HV/NIKT Øyvind Aassve, HSØ/NIKT Espen Møller, HV,NIKT/HSØ/Hdir Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til at arbeidet med utvikling av mer detaljerte retningslinjer for samordnet bruk av interoperabilitetsstandarder videreføres i regi av Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Kl min presentasjon 15 min drøfting 5 min oppsummering E-helsegruppen

145 Standarder for interoperabilitet i spesialisthelsetjensten Fagforum Arkitektur

146 Bakgrunn Nasjonale prinsipper om interoperabilitet, men stadig flere standarder å velge mellom. Anbefalingene fra Tjenesteorientert arkiektur i spesialisthelsetjenesten begynner å bli utdaterte. Større grad av spesialisering, sterkere funksjonsdeling, samt økt bruk av private aktører gjør at integrasjon blir stadig viktigere. Vi er midt i et teknologiskille i HL7, men det handler ikke bare om å finne den rette HL7 standarden. Mange nye standarder er tatt i bruk eller diskutert tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten. HL7 (v3, CDA, FHIR) openehr archetypes IHE/XDS Snomed CT Linked Data (Åpne lenkede data) Contiua Til dels overlapp mellom standarder, og det finnes ingen nasjonale retningslinjer for koordinert bruk av disse nye standardene for interoperabilitet. Standarder har også klare avhengigheter til overordnede arkitekturvalg.

147 HL7 Internasjonal standardiseringsorganisasjon for helseinformatikk Valgt som preferert standard for spesialisthelsetjenesten i Tjenesteorientering i spesialisthelsetjenesten. HL7 har utarbeidet en felles referanseinformasjonsmodell (RIM) og et komplett rammeverk for interoperabilitet. HL7 har utviklet en lang rekke standarder. V2 har lang historikk i Norge. V3, CDA og FHIR er relativt nyere initativer.

148 HL7 HL7 v3 Innheholder fullt rammeverk som definerer brukerhistorier, triggere, applikasjonsroller, informasjonsmodeller og hodeinformasjon for alle identifiserte samhandlingsscenarier. Nasjonale IGer i Norge i dag for person-, pasientog kontaktinformasjon. Feedback om noe høy kompetanseterskel for implementering har virket negativt på adopsjon internasjonalt. HL7 Clinical Document Architecture (CDA) Subsett av HL7 v3 som definerer overføring av dokumenter med kombinert støtte for strukturerte og ustrukturerte dokumenter. Norge har mange eksempler på bruk av CDA-header med PDF-vedlegg. EKG i Helse Vest foreløpig eneste eksempel på parallell overføring av strukturert journalinformasjon. HL7 Fast Healthcare Interoperability Resource (FHIR) Neste generasjon standard fra HL7. Basert på REST og ressurser med sterkt fokus på forenklet implementering. Profiler for diagnoser, prosedyrer og operasjonsinformasjon for bruk i Helse Vest og ved OUS snart klar for høring.

149 openehr Arketyper openehr standardiseringsorganisasjon med opprinnelig fokus på standardisering av lagring og migrering av data EPJ-systemer. Trelags modell referansemodell, arketyper og templates. Arketyper - må komponenter av klinisk informasjon som hører sammen. En styrke med arketypene er at de involverer klinikere og domeneeksperter veldig tett i utvikling av kliniske informasjonsmodeller. Arketyper kan kombineres i templates. Inkluderer Archetype Definition Language (ADL) og Archetype Query Language (AQL). Arketyper metodikk for å sikre gode informasjonsmodeller av klinisk informasjon. Andre initativer inkluderer ISO-standarden Detailed Clinical Models (DCM) som er tatt i bruk i Nederland og HL7 Clinical Statements som brukes i HL7-modeller. Clinical Information Modelling Initiative (CIMI) internasjonalt initiativ for å samordne initiativer og gjøre de kliniske modellene teknologiuavhengige. Norsk arketypeforvaltning etablert under Nasjonal IKT. Arketyper sentral komponent i neste generasjons DIPS DIPS Arena.

150 IHE/ XDS Integrating the Health Enterprise/ Cross-Document Sharing (XDS) er en standard og en arkitektur for å katalogisere og dele pasientjournaler mellom helseinstitusjoner. Etablerer felles Registry og Repository innen et affinity domene. Mellom domener brukes Cross-Community Access (XCA). Komplementær med dokumentutvekslingsstandarder som HL7 CDA. Ny versjon under arbeid Mobile Access to Health Data (MHD), tar utgangspunkt i FHIR som utvekslingsmekanisme. DIPS har etablert noen integrasjoner inspirert av IHE/XDS. Helsedirektoratet planlegger å etablere for eksempel Personlig Helsearkiv i HelseNorge.no og Kjernejournal som IHE/XDS Registry. Mangler foreløpig nasjonal profil og overordnet arkitektur for å ta i bruk XDS/XCA i Norge.

151 Continua Stort internasjonalt konsortium for å etablere standarder for Medinsik-teknisk utstyr. Fokuserer på alarm- og velferdsteknologi til bruk i hjemmet, mindre relevant for spesialisthelsetjenesten. Har Memory of Understanding med HL7 som koordinerer felles videreutvikling.

152 Open World vs Closed World Assumption Standardene over basert på det vi kaller Closed World. Datamodellen og dens relasjoner er entydig definert av forfatterne av modellene. Open World relasjoner mellom modellobjekter kan automatisk utledes fra en klasses attributter. Basert på semantisk web-teknologier som Resource Description Framework (RDF) og Web Ontology Language (OWL). SNOMED CT og Åpne Lenkede Data er eksempler på Open World Assumption.

153 Snomed CT Klinisk terminologi som er systematisk organisert slik at den kan prosesseres av dataprogrammer. Definerer terminologi og begrepers relasjoner semantisk. Definerer ikke datatyper og utvekslingsformater. Standard kodeverk både arketyper og HL7-standarder internasjonalt. Norge bruker Snomed for patologi, men vurderer også kjøp av lisenser for bruk av Snomed CT på utvalge kliniske områder. Arketypene forholder seg til Snomed CT i de internasjonale arketypene for å definere semantisk innhold.

154 Åpne Lenkede Data Basert på Semantisk web-teknologier forvaltet av W3C. Begreper defineres semantisk ved å tagges med semantiske identiteter (URI), og linkes ved hjelp av RDF-triplets. Semikolon-prosjektet utredet Åpne Lenkede Data for DIFI avsluttet i Fest-registeret vurderer Åpne Lenkede data for tilgjengeliggjøring av data i legemiddelregisteret. Program for terminologi og kodeverk har også uttrykt interesse for Åpne Lenkede data.

155 Interoperabilitet med MTU Ingen standarder identifisert.

156 Spørsmål?

157 Sak 14/15 Orientering Referansekatalogen og tilhørende rutiner Inger Dybdahl Sørby, Helsedirektoratet Torbjørn Nystadnes, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA tar saken om referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning til orientering, og ber om at utvalgets innspill tas med i den videre behandlingen av saken. Kl min presentasjon 15 min innspill og spørsmål 5 min oppsummering E-helsegruppen

158 Referansekatalogen status og rutiner for forvaltning NUFA Lillestrøm, 29. januar

159 Referansekatalogen Oversikt over obligatoriske standarder med hjemmel i forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten og andre forskrifter Oversikt over andre standarder anbefalt av Helsedirektoratet eller annen offentlig myndighet Referansekatalogen 3

160 Formål Gi oversikt over hvilke standarder som er obligatoriske eller anbefalte for de enkelte typer virksomheter Virksomhetene skal kunne vise til Referansekatalogen i anskaffelsesprosesser Leverandørene skal kunne bruke Referansekatalogen for å få oversikt over hvilke standarder de må implementere Oversikt over unntak gitt etter forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten 8 Resultat: økt standardisering i sektoren Referansekatalogen 4

161 Publisering av Referansekatalogen Løpende oppdateringer og endringslogg publiseres på ehelse.no pdf-versjon publiseres 1-2 ganger i året Referansekatalogen 5

162 Status Forskriften forventes vedtatt tidlig i 2015 med ikrafttreden i løpet av 2015 Helsedirektoratet sender ut Referansekatalogen på sektorhøring etter at forskriften er vedtatt og en kort intern høring er gjennomført Referansekatalogen 6

163 Eksempel: HIS 1037:2011 ebxml Rammeverk HIS 1037:2011 ebxml Rammeverk Formål og bruksområde: Standarden er en profil av den internasjonale standarden ebxml som beskriver et rammeverk for elektronisk kommunikasjon. Rammeverket definerer blant annet et XML-format for en konvolutt som kan benyttes til å pakke inn elektroniske meldinger samt prosesser for kvittering, pålitelighet i meldingsoverføringen og sikkerhet. Kravdokument HIS 1037: 2011 beskriver hvordan ebxmlkonvolutten skal benyttes for å utveksle informasjon mellom virksomheter i helseog omsorgstjenesten. Kravdokument: Rammeverk for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet Versjon: Utgiver: Helsedirektoratet Utgivers dokumentid: HIS 1037:2011 Status: Obligatorisk for: Hjemmel: Profil av: Aktiv Alle virksomheter i helse og omsorgstjenesten som yter helsehjelp og som skal sende eller motta meldinger etter forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten 6. Forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten 5 bokstav a ebxml Message Service Specification. Versjon 2.0. OASIS og UN/CEFACT Relatert dokument: Krav til adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder Referansekatalogen

164 Kriterier vedtatt av NUIT Følgende skal inngå i referansekatalogen som anbefalt: Standarder som offentlig myndighet gjennom rundskriv, brev eller på annen måte har anbefalt. Standarder som er utviklet av offentlig myndighet eller på oppdrag fra offentlig myndighet skal tas inn i referansekatalogen som anbefalt dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet. Andre standarder kan tas inn i referansekatalogen som anbefalt dersom: Standarden avhjelper et erkjent behov Standarden er etterspurt av målgruppene for standarden Standarden ikke er i konflikt med eksisterende obligatoriske eller anbefalte standarder Standarden ikke bryter med vedtatte nasjonale strategier, herunder også strategier på arkitekturområdet Standarden oppfyller relevante standardiseringsfaglige kriterier Kostnadene ved innføring av standarden ikke vurderes som uforholdsmessig store Referansekatalogen 8

165 Forvaltning av referansekatalogen Referansekatalogen 9

166 Forvaltning av Referansekatalogen Sekretariat (seksjon standardisering) Endringshåndtering Utredning Høring Saksforberedelse til NUFA, NUIT, Hdir og HOD Publisering Behandling av søknader om unntak etter forskrift om IKTstandarder i helseog omsorgstjenesten 8 Referansekatalogen 10

167 Rutiner for behandling av forslag til endringer i Referansekatalogen Referansekatalogen 11

168 Endringer av Referansekatalogen Forslag til nye/endrede obligatoriske standarder (i forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten) Forslag til nye/endrede anbefalte standarder Nye/endrede standarder som følger av annen forskrift (forenklet prosess) Hastesaker/mindre endringer, for eksempel ved feilrettinger (forenklet prosess) Referansekatalogen 12

169 Forenklet prosess Referansekatalogen 13

170 Hastesaker (feilrettinger, mindre endringer m.m.) Både anbefalte og obl. standarder Behandling i HDIR Referansekatalog oppdateres Orientering til NUFA/NUIT. Informasjon til berørte parter. Nye/endrede standarder som følger av annen forskrift Referansekatalogen 14

171 Nye anbefalte eller obligatoriske standarder som følger av forskrift om IKTstandarder i helseog omsorgstjenesten Referansekatalogen 15

172 Sak i 360: Forslag om oppføring i Referansekatalogen Mindre utredning Kontakt med interessenter Behandling NUFA RK-sekretariat vurderer anbefaling fra NUFA Behandling NUIT SamUT, DIFI m.fl. RK-sekr. vurderer anbef. fra NUIT Forslaget aksepteres ikke Behandling Hdir Informasjon til berørte parter Registrere vedtak i 360 Referansekatalog oppdateres Anbefalt standard Standarden oppføres som anbefalt i RK Obligatorisk standard Forskriftsendring vedtas Forskriftshøring Behandling HOD Forbered forslag om obl. std. til HOD (utredning)

173 Eksempel: Ny versjon av en PLO-melding Referansekatalogen 17

174 Behandling av forslag til anbefalt ny versjon av PLO-melding Forslag til ny versjon Mindre utredning Drøfting med interessenter Behandling i NUFA Behandling i NUIT Behandling i Hdir Avsluttende aktiviteter Skjema med informasjon om standard fylles ut av forslagsstiller Sendes sekretariatet Etterprøving av forslagsstillers vurdering opp mot kriteriene Dialog med forslagsstiller Drøfting i SamUT Dokumentere innspill Drøfting i NUFA? Neppe behov for drøfting i NUIT Besluttes som anbefalt standard (eller forkastes) Oppdatering av referansekatal og Sekretariatet underretter forslagsstiller Forutsetning: Ny versjon av PLO-melding har vært gjennom vellykket pilotering og er fastsatt som Orientering til NUFA / NUIT i fast orienteringssa k om oppdateringe r i referansekatalogen

175 Eksempel: Forslag om å anbefale ISOstandard i Referansekatalogen For eksempel for kommunikasjon med EKG Referansekatalogen 19

176 Behandling av forslag om å anbefale ISO-standard Forslag til oppføring av standard Mindre utredning Drøfting med interessenter Behandling i NUFA Behandling i NUIT Behandling i Hdir Avsluttende aktiviteter Skjema med informasjon om standard fylles ut av forslagsstiller Sendes sekretariatet Etterprøving av forslagsstillers vurdering opp mot kriteriene Finnes det andre standarder (eksisterende / planlagte) innen samme formål? På bakgrunn av «målgruppe» i skjema, ta stilling til hvilke interessenter som bør inkluderes i dialogen Alltid dialog med forslagsstiller Dokumentere innspill Sekretariatet utarbeider saksunderlag Drøfting i NUFA Sekretariatet utarbeider saksunderlag, med evt. merknader fra NUFA innarbeidet Behandling i NUIT Besluttes som anbefalt standard (eller forkastes) Oppdatering av referansekatal og Sekretariatet underretter forslagsstiller Orientering til NUFA / NUIT i fast orienteringssa k om oppdateringe r i referansekatalogen

177 Diskusjon Referansekatalogen 21

178 Diskusjon Hvilken rolle ønsker NUFA å ha i forbindelse med behandlingen av forslag til endringer i Referansekatalogen? Skal alle forslag innom NUFA? Bare de som ikke har vært behandlet tidligere? Hvem bør kunne foreslå innhold i Referansekatalogen? Medlemsorganisasjoner i NUIT og NUFA? SamUT? Andre? Referansekatalogen 22

179 Forslag til vedtak: «NUFA tar saken om referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning til orientering, og ber om at utvalgets innspill tas med i den videre behandlingen av saken.» Referansekatalogen 23

180 Sak 15/15 Forprosjekt kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenester Innspill til videre prosess, risikoområder og avhengigheter til andre prosjekter. Ranvir Rai, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til at forprosjektet er godt nok utredet, og kan fremmes NUIT for prioritering med målsetting om oppstart av pilotprosjekt i 2016 Kl min presentasjon 20 min drøfting 5 min oppsummering E-helsegruppen

181 Forprosjekt kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenester Innspill til videre prosess, risikoområder og avhengigheter til andre prosjekter, NUFA 29. januar 2015, 12:30 13:20 Helsedirektoratet, Ranvir Rai og Janne Lind

182 Innhold Bakgrunn Forprosjekt utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddel Dialog og innspill på foreløpig løsning, forankring av standardisering og videre prosess

183 Bakgrunn Rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem i primær og spesialisthelsetjenesten kom i januar 2012 trådte ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester i kraft: «Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter.» Stortingsmelding 10: God kvalitet trygge tjenester Statusrapport fra kvalitetsindikatorgruppe pleie og omsorg

184 Formål og målgrupper Gi helsepersonell i helseog omsorgstjenesten et grunnlag og incitament til å drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid Gi brukerne mulighet til å velge sykehus på et kvalifisert og informert grunnlag Gi ledere og eiere på alle nivå et godt styringsgrunnlag Gi politisk ledelse grunnlag for prioriteringer i helseog omsorgstjenesten Bidra til åpenhet og informasjon ut mot offentligheten

185 Publisering på helsenorge.no 6

186 Forprosjektet tar utgangspunkt i følgende førende dokumenter

187 Forprosjektets foreslåtte tilknytning til Handlingsplan for E-helse 3.4 Fellesløsninger for tilgang til klinisk dokumentasjon 3.5 Meldingsutveksling 4.1 Tilgang til data og statistikk 4.2 Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger 4.3 Videreutvikle kunnskapsgrunnlag 6.1 Nye standarder 6.2 Utvalgte internasjonale standarder 6.3 Kodeverk og terminologi 8.1 Integrasjon

188 Overordnede målsettinger for prosjektet Utredning og kartlegging i forprosjektet skal legge til rette for at: # Nasjonale kvalitetsindikatorer måler kvalitet i ernæring i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer (IS-1580) for forebygging og behandling av underernæring der det er implementert ved blant annet å måle: Andel pasienter/brukere med kartlagt ernæringsstatus Andel pasienter/brukere i ernæringsmessig risiko/underernæring Andel sykehjem som kan dokumentere at nattfasten ikke overstiger 11 timer # Nasjonale kvalitetsindikatorer måler kvalitet innen legemiddelgjennomgang i tråd med Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998), siste seks måneder, der den er implementert ved blant annet å måle: Andel beboere i institusjon ( 65 år) som har fått legemiddelgjennomgang, i henhold til Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, siste seks måneder. Andel brukere i hjemmebaserte tjenester ( 65 år) som har fått legemiddelgjennomgang, i henhold til Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, siste seks måneder. Andel eldre ( 65 år) som har fått foreskrevet 10 eller flere legemiddel.

189 Planlagte hovedaktiviteter i forprosjektet Ferdigstillingsdato for utredningen er satt til 13. mars 2015 FASE 1 FASE 2 FASE 3 FASE 4 MOBILISERE PROSJEKT KARTLAGT STATUS PÅ DAGENS PRAKSIS ANBEFALE NASJONAL STANDARDISERT IMPLEMENTERING PÅ DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSPRAKSIS OG LEGEMIDDELGJENNOMGA NG I EPJ OG RAPPORTERING TIL REGISTRER ESTIMERT KOSTNADSOVERSLA G FOR VIDERE UTVIKLINGSBEHOV PLAN FOR PILOTPROSJEKT Div: KLINISK DOKUMENTASJON KONSEKVENS EPJ, KODEVERK, ELEKTRONISK MELDING OG REGISTER, 3-4 uker 4 uker 4-5 uker 4-5 uker NÅTID

190 Prosjektorganisering Fora / foreninger - Arkitektforum (AF) - Seksjon for standardisering - Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) - Nasjonalt utvalg for ITprioritering i helseog omsorgssektoren (NUIT) - Kommune -NUFA og - NUIT (KNUFA)/(KNUIT) - KomUt - SEF -Samarbeidspartne KS - KommIT re - EPJ leverandører hos primær helsetjenesten - EPJ leverandører for spesialisthelsetjeneste n Styringsgruppe - Hanne Narbuvold (prosjekteier) - Kristin Mehre (PHOT) - Børge Myrlund Larsen (SPML) - Inga Nordberg (EIAS) - Norunn Elin Saure (EIEH) - Jon-Torgeir Lunke (PHAH) Prosjektgruppe - Ranvir S. Rai (prosjektleder) - Janne Lind (prosjektansvarlig) - Elisabeth Vatten (IPLOS) - Jim J. Yang (helsefaglig kodeverk) - Guro Smedshaug (FLFH) - Gunn Fredriksen (SPML) - Espen H. Carlsen (EIAS) Arbeidsgruppe for ernæring - Johanne Alhaug (klinisk ernæringsfysiolog) - Stephan Ore (sykehjemslege) - Yvonne Solberg (IPLOS) Arbeidsgruppe for LMG - Eivind Bjørnstad (sykepleier) - Stephan Ore (sykehjemslege) - Mette Grimeland (IPLOS) Referansegruppe - Thorstein Ouren (fagleder KI gruppe PLO) - Linda Haugan (prosjektleder KI gruppe PLO) - Maren Schreiner (pasientsikkerhetsprogrammet) - Ingeborg Berge (EIKE) - Anne Gamme (KS) - Marit Anda, Fylkesmann - Hugo Nilssen (UNN) - Kathryn Mølstad (Sykepleierforbundet) - Mette H. Morken (Klinisk Ernæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet [KEFF]) - Morten Finckenhagen (Legemiddelverket) - Stephan Ore (Legeforeningen) - Representant fra Norsk Forening for Klinisk Farmakologi (NFKF) Samarbeid med 15 utviklingssentre Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) USH UHT USHT

191 Nåsituasjonsbeskrivelse av dagens dokumentasjonspraksis relatert til ernæringsarbeid og legemiddelgjennomang i PLO Utfordringer Store mengder fritekst i EPJ som sjelden kan benyttes i videre behandling Stor variasjon rundt hvordan ernæring/lmg dokumenteres samt formidles ved endring av omsorgsnivå: type informasjon, frekvens og sted (papirpermer / EPJ / etc.) EPJ-systemene har ikke systematikk/struktur for standardisering, heller ikke implementert helsefaglig kodeverk Kan ikke måles tjenestekvalitet på noen av områdene Mål Standardisere informasjon og plassering i EPJ, her også hvor ofte informasjon skal dokumenteres, av hvem og hvor Anbefale korrekt og konsistent bruk av standardiserte koder og termer i EPJ Standardisere elektronisk meldingsutveksling (format og form) Foreslå tilpasninger som må gjøres i EPJ-systemene, utrede totalkostnader og definere krav for IPLOS-endring (NPR og reseptregisteret senere) Planlegging av pilotprosjekt

192 Eksisterende dataflyt mellom tjenesteutøvere, registre og kvalitetsindikatorer (KI) Kommune 3 EPJ PLO 3 EPJ fastleger Sentrale helseregistre (eks. NPR, NOIS, MFR, SYSVAK) Nasjonalt kvalitetsindikatorsyste m Fylke Spesialist 2 EPJ NN fagsystemer Fagsysteme r IPLOS, KOSTRA, (SSB) Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Definere og utvikle kvalitetsindikatorer for kvalitetsmåling Vise resultater og vedlikeholde eksisterende nasjonale kvalitetsindikatorer (66 stk. per i dag) Generelle utfordringer: Manglende/ikke komplette helsefaglig og administrative kodeverk. Rutiner for registrering og rapportering, elektronisk meldingsutveksling til register Tilpasninger og beslutningsstøtte i EPJ systemer Side 13

193 Vårt hovedformål er å standardisere hva som skal dokumenteres i EPJ A Helsepersonell B Fastlege anbefalte arbeidsprosesser C D E F Klinisk ernæringsfysiolog EPJ Standardisering XML (PLO dialogmelding) Helsefaglig kodeverk (ICF, ICD- 10/NCMP, ICPC-2, NCPT) standardisert klinisk dokumentasjon IKT standardisering G IPLOS (KI)

194 Anbefalt prosessflyt for dokumentasjon (utkast) Ernæringspraksis i hjemmetjenesten A B Helsepersonell Fastlege Kartlegge: BMI < 20?(18-65år)(J/N) BMI< 22? (<65 år) (J/N) Vekttap > 5% siste 3 mnd? (J/N) Næringsinntak <75% av vanlig siste måned? (J/N) Andre risikofaktorer/diagnoser? Ant. Ja 1? Nei/ terminal fase Er tjenestemottaker i ernæringsmessig risiko? J/N Ikke relevant? Tjenestemottaker kartlegges for ernæringsstatus igjen om 1 mnd. Ja Vurdere: Ernæringsstatus Diagnoser med antatt forhøyet energiforbruk Faktisk næringsinntak Utredning og fastsetting av diagnose Nei Ja Utarbeide/oppdatere tiltaksplan: Mattilbud(Kostform ) Tiltak(mellommåltid, berikning Evaluering Konsultasjon om tiltaksplan Fortsa tt risiko? Evaluere tiltaksplan: Vektendring? (kg) Næringsinntak Administrasjons -form Vurdering/ ENDELIG BESLUTNING C Klinisk ernæringsfysiolog Henvisning Kvalitetssikring av tiltaksplan Kvalitetssikring av oppfølging D E F G EPJ Standardisering XML (PLO dialogmelding) Helsefaglig kodeverk (ICF, ICD- 10/NCMP, ICPC-2, NCPT) IPLOS (KI) Dokumentere kartlegging: Vekt (kg) og høyde(cm) - BMI BMI < 20?(18-65år)( kg/mxm) BMI< 22? (<65 år) (kg/mxm) Vekttap > 5% siste 3 mnd? ( %) Næringsinntak <75% av vanlig siste måned? Andre risikofaktorer/diagnoser? Kode: Kode: Dokumentere vurdering: Faktisk næringsinntak (100-75%, 75-50%, 50-25%, 25-0% av behov) Diagnose (risiko, mild eller alvorlig undernæring, E46- E43) Tall og enhet: Vekt (kg) og høyde (cm) BMI Vektendring siste mnd. (%) Faktisk næringsinntak Tiltaksplan Diagnosekoder Kode: Dokumentere tiltak: Mattilbud (standardkost, spesialkost ) Tiltak (beriking, nærings-drikk, sondeernæring ) Evaluere plan (daglig, ukentlig, månedlig) Dokumentere effekt: Vektendring (%) Faktisk næringsinntak (100-75%, 75-50%, 50-25%, 25-0% av behov) Registrere: Ernæringsstatus Registrere: Ernæringsmessig Registrere: Ernæringstiltak igangsatt? kartlagt? risiko? Ja; måned og år Ja: måned og år Ja; måned og år Nei: Reg. måned og Nei: Reg. måned og år Nei: Reg. måned og år år Ikke relevant Ikke relevant 1 Ikke relevant Oppdater e kode? Kode: Ja Nei

195 Anbefalt prosessflyt for dokumentasjon (utkast) Legemiddelgjennomgang i hjemmesykepleien Tjenestemottaker vurderes igjen aktuell for LMG: - ved endret allmentilstand/legemiddelbruk - om 6 mnd. Nei Ja Fortsatt risiko? A Helsepersonell Kartlegge: Brukes legemidler m/atc-kode? (J/N) Andre risikofaktorer? (J/N) Nei Innhente info: Samstemming / LIB Opplysninger på sjekkliste Evt. delta i tverrfaglig møte Følge opp endringer Tiltak etter avtale Rapportere effekt B Fastlege Medisinsk-faglig vurdering LMG nødvendig? Terminal fase Ja Gjennomføre LMG Endret legemiddelbruk? Nei Ja Følge opp endringer Rekvisisjoner Konsultasjoner Andre tiltak Følge opp effekter Konsultasjoner Andre tiltak ENDELIG BESLUTTE C Farmasøyt Vurdere LRP, foreslå og gi råd Kvalitetssikring av oppfølging D EPJ Dokumentere: Strukturert LIB Annet Diagnosekoder Dokumentere LMG: Bivirkninger/ Interaksjoner Endring av: dose mengde styrke adm.form Dokumentere tiltak: Måling Kartlegging Dokumentere effekt: Ønsket/ oppnådd E Standardisering XML (PLO dialogmelding) Dato og år for LMG Cave Tall og enhet: Annet (Diagnosekode) Kjernejournal F Helsefaglig kodeverk (ICD-10, ICPC-2) Kode: Kode: Kode: G IPLOS (KI) LMG gjennomført? Ja; måned og år Nei; reg. måned og år Ikke relevant

196 Sannsynlighet 1=svært liten, 2=Liten, 3=Moderat, 4=Høy, 5=Svært høy Identifiserte risikoområder og foreslåtte og gjennomførte tiltak Risiko Tiltak R01: Forprosjektet tar lenger tid enn antatt Kritisk gjennomgang av aktiviteter og milepæler med vurdering av sluttdato R01 R04 R02: Avhengigheter til andre prosjekter blir ikke ivaretatt i tilstrekkelig grad internt Prosjektet har blitt presentert hos Arkitektforum på et tidlig stadium for å avdekke avhengigheter til andre prosjekter Endringsforslag samkoordineres med andre utviklingsløp Bred deltakelse i referansegruppen er ivaretatt Arkitekt fra EIAS bistår i prosjektet R05 R02 R Konsekvensvurdering 1=Ubetydelig, 2=Lav, 3=Moderat, 4=Alvorlig, 5=Svært alvorlig R03: Foreslått dokumentasjonsstandardisering i EPJ er ikke gjennomførbar i praksis R04: Rekruttering av pilotkommune(r) blir mer utfordrende enn antatt Prosjektet vil forsøke å innhente så mye informasjon om praksis og dokumentasjon som mulig slik at endringsforslag er mest mulig gjennomførbare og realistiske Tidlig dialog med EPJ-leverandører blir kritisk med tanke på utviklingsmuligheter og handlingsrom Forankring mot ulike faggrupper internt i Helsedirektoratet, foreninger i pleieog omsorgssektoren og andre relevante interessenter blir essensielt Prosjektet går tidlig i dialog med utvalgte kommuner med forespørsel om å delta i pilotprosjekt etter at nasjonale prioriteringer er vedtatt R05: Prosjektet har gjennomført

197 Diskusjon Foreløpig løsningsforslag med minimum tilpasning i EPJ, PLO dialogmelding og IPLOS er vurdert som enklest å implementere. Innspill? Ønsker innspill på hvilket omfang vi skal legge i utredning av andre løsningsalternativer som kan bedre arbeidsprosesser og redusere rapportering. Det er mulig å anbefale en stegvis tilpasning for kommunene? For eks.: i) IPLOS tilpasning og EPJ standardisering (minstekrav) ii) Integrering av ny meldingsstandard (minstekrav) iii) Automatikk og beslutningsstøtte i EPJ iv) Speiling mellom EPJ og IPLOS (bedre integrasjon) Pilotprosjekt: Hvordan implementere? Kan Fyrtårn-samarbeid der utvalgte kommuner med ulike EPJ-systemer være aktuelt? Standardisering av klinisk dokumentasjon forankres fortløpende internt i Helsedirektoratet (fagdiskusjon), referansegruppe og høring til utviklingssentrene og spesialist. Innspill? Eventuelt Side 18

198 Takk for oppmerksomheten! Ranvir Rai Helsedirektoratet Prosjektleder for forprosjekt innen ernæring og legemiddelgjennomgang Avdeling statistikk og kodeverk Mobil: E-post:

199 Sak 16/15 Orientering utredning av innhold i et fremtidig KHOR Nina Brøyn, Helsedirektoratet Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Helsedirektoratet Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid Kl min presentasjon 5 min innspill og spørsmål 5 min oppsummering E-helsegruppen

200 Utreding av innholdet i et nytt kommunalt helseog omsorgstjenesteregister - KHOR NUFA- 29.januar, 2015 Tema for presentasjonen

Vise mer