Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Rapport fra fakultetets arbeid med kvalitetssystemet

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Målgruppe og hensikt... 3 Hvordan rapporten er bygd opp... 3 Et desentralisert kvalitetssystem Oversikt over fakultetets kvalitetssystem... 4 Prosesser... 4 Involverte (hvem gjør hva) Oppsummering av fakultetets kvalitetsarbeid i Måloppnåelse på planlagte mål og tiltak fra foregående periode (2016) Plan for utvikling av fakultetets kvalitetssystem i Ullandhaug, 31. januar 2016 Eric Brun prodekan for undervisning John-Petter Nygaard Seniorkonsulent 2

3 Innledning Målgruppe og hensikt Hensikten med denne rapporten er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetets (TNs) arbeid med å utvikle kvalitetssystemet. Rapporten er ment for internt bruk ved fakultetet. Den oppsummerer endringer som er gjort i kvalitetssystemet i foregående år og presenterer planlagte tiltak for videreutvikling av systemet i inneværende år. Hvordan rapporten er bygd opp Årsrapport for arbeidet med kvalitetssystemet 2016 består av: 1) Oversikt over fakultetets kvalitetssystem 2) Oppsummering av fakultets arbeid med kvalitetssystemet i ) Måloppnåelse på planlagte mål og tiltak fra foregående periode (2016) 4) Plan for utvikling av kvalitetssystemet i 2017 Et desentralisert kvalitetssystem Fra er kvalitetsrapporteringen ved Universitetet i Stavanger (UiS) fullt ut integrert i de ordinære virksomhetsprosesser. Dette er et resultat av en lengre omleggingsprosess hvor intensjonen har vært forenkling og effektivisering. Kvalitetssystemet ved UiS er nå distribuert og desentralisert. Det eneste kravet til enhetene er at de har et kvalitetssystem som fungerer, og så er det opp til enhetene selv å rapportere på det de selv har behov for å rapportere på, for å kunne følge utviklingen og nå de resultatmålene som er satt i egne strategiplaner. Kvalitetsarbeidet må kunne dokumenteres, og kvalitetsrapporten er et ledd i denne dokumentasjonen. I 2016 ble UiS sitt kvalitetssystem revidert på viktige punkter. En arbeidsgruppe ledet av prorektor la fram sine forslag for Styret som ble vedtatt i møte Arbeidet tok utgangspunkt i nasjonale krav, UiS sin strategi og kvalitetssystemet slik det praktiseres i dag. Arbeidsgruppen la fram et policy-dokument som er ment å være grunnmuren i kvalitetssystemet. I policy-dokumentet er man opptatt av å skape en kultur for kvalitet motivere for kontinuerlig arbeid med å forbedre studier, undervisning og læring. Det er også i gang et arbeid med å lage en nettbasert kvalitetshåndbok. Den nye kvalitetshåndboken skal beskrive organiseringen av arbeidet, arbeidsprosesser og oppgaver. Håndboken skal legge til å rette for å følge opp dreiningen i sektoren fra å beskrive kvalitetssystemet til å beskrive selve arbeidet med kvalitet. Ansvaret for håndboken følger kvalitetsansvaret og på fakultetet er dekan ansvarlig redaktør for beskrivelser av fakultetets arbeid med kvalitet. 3

4 1 Oversikt over fakultetets kvalitetssystem Prosesser Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) har følgende faste kvalitetsprosesser gående: - Årlig studieplan- og emnerevisjon - Midtveisevaluering - Sluttevaluering av emner - Programevalueringer og strategisk studieporteføljeutvikling - Dialogmøter med studenter - Studentrepresentativitet i råd og utvalg Årlig studieplan- og emnerevisjon Studieporteføljen (studieplaner og emner) revideres hvert år. Studieprogram som skal tilbys ved opptak påfølgende høst justeres i forhold til søkermassen, økonomiske tildelinger og andre ressursmessige og strategiske hensyn. Emnebeskrivelser revideres og oppdateres. Dette arbeidet foregår på høsten. Midtveisevaluering Midtveisevaluering er fakultetets ordinære emneevalueringsform. Fra og med våren 2015 erstattet midtveisevalueringen tidligere ordninger med tidlig dialog og sluttevalueringer (KUTN-sak 4/15). Hensikten med å gå over til midtveisevaluering var blant annet å øke studentdeltakelsen, å øke fleksibiliteten (større muligheter for tilpasning til emne) og å øke oppfølgingen av resultatene. Utvalgte emner evalueres i midten av semesteret. Instituttleder plukker ut minst fem emner som skal gjennomgås. Selve evalueringen skjer gjennom en dialog mellom faglærer og studenter, der de kommer fram til forbedringspunkter. Emnene evalueres med tanke på læringsmiljø, praktisk informasjon og undervisningsopplegg. Avvik og forslag til forbedringer rapporteres til instituttleder, som sammen med faglærer er ansvarlig for oppfølgingen. Instituttleder rapporterer til Kvalitetsutvalget om gjennomføringen og oppfølgingen. Alle emner skal evalueres minst hvert tredje år. Sluttevaluering av emner Sluttevaluering er en elektronisk evaluering av utvalgte emner. Midtveisevaluering er fakultetets ordinære emneevalueringsform, men i emner hvor det er mange studenter, og hvor det kan være vanskelig å få til en dialog, kan evalueringen kjøres som sluttevaluering, på oppfordring fra instituttleder eller faglærere. Det kan også være andre grunner til å bruke sluttevaluering til å hente inn studentenes synspunkter på undervisningen og gjennomføringen, som nye forelesere i emner, eller tilbakemeldinger fra studenter. Evalueringen skjer ved slutten av semesteret (vår og høst) ved at studentene gjennomfører en web-basert spørreundersøkelse. Programevalueringer og strategisk studieporteføljeutvikling Programevalueringer er grundig gjennomgang av hele studieprogram, gjort av egne evalueringskomiteer bestående av representanter fra fagmiljøet, studenter og eksterne. Fakultetet har utarbeidet en egen arbeidsbeskrivelse for programevalueringer. Årlige vurderinger av 4

5 fakultetets studieportefølje blir også gjort hver vår i forbindelse med justering av opptaksrammer (Opptaksrammer med strategivurdering). Dialogmøter med studenter Dialogmøter er uformelle møtested (som dekanlunsj) mellom fakultetsledelse, fakultetsadministrasjon og StudentOrganisasjonen (StOr), der StOr formidler saker/avvik fra studentene. Studentrepresentativitet i styrer/utvalg Det skal være studentrepresentanter med tale- og stemmerett i alle styrer og utvalg (Fakultetsstyret, Kvalitetsutvalget, Ansettelsesutvalget og instituttstyrer). Studentrepresentantene utpekes av StOr i samarbeid med linjeforeningene. Involverte (hvem gjør hva) Studenter: Studentene gir innspill til alle prosessene. De gir direkte tilbakemeldinger gjennom Midtveisevaluering/Sluttevaluering. Videre sitter det studentrepresentanter i fakultetets faste råd og utvalg; Fakultetsstyret, Kvalitetsutvalget, Ansettelsesutvalget, instituttstyrer, opptakskomiteer og programevalueringskomiteer, og studentene kan fremme saker her. I tillegg arrangeres dekanlunsj der studentrepresentanter møter dekan, prodekan for undervisning, fakultetsdirektør og andre fra fakultetsadministrasjonen. Dette er gode anledninger til å bli bedre kjent og til å diskutere aktuelle problemstillinger. Studentenes tilbakemeldinger er også viktige innspill i den årlige revisjonen av studieplaner og emner. Den enkelte faglærer: Faglærere er involverte i revisjon av studieplaner og emner. De faglig tilsatte er også involverte i gjennomføringen og oppfølgingen av emneevalueringer. Faglig tilsatte i fagmiljø som gjennomgår programevaluering er direkte involverte i evalueringen, enten som representanter i evalueringskomiteene eller som bidragsytere til prosessen. Faggrupper med faggruppeledere: Ledergruppa ved fakultetet jobbet høsten 2014 med etablering av felles rolle og mandat for faggruppeledere ved fakultetet. I løpet av 2015 ble faggrupper med faggruppeledere oppnevnt ved alle institutt. Hensikten med faggruppene er ifølge dekanvedtak (P360 15/ datert ) at de skal: - «Bidra til at saker av faglig karakter blir forsvarlig diskutert og belyst før beslutninger tas av instituttleder - Sørge for at alle får mulighet for å motta informasjon og anledning til medvirkning i saker av faglig karakter - Skape en positiv organisasjonskultur, inkl. likestilling, og stimulere til et produktivt, trygt og godt arbeidsmiljø - Fremme saker til ledelsen på instituttet på vegne av faggruppen» 5

6 Instituttleder: Kvalitetsarbeidet utføres først og fremst på instituttene, og instituttleder er involvert i dette arbeidet på alle nivåer. Instituttleder koordinerer kvalitetsarbeidet på sitt institutt og rapporterer til fakultetsledelsen. Instituttleder er også ansvarlig for informasjonsutveksling mellom sine ansatte og fakultetsadministrasjonen. Ledergruppa: Ledergruppa ledes av Dekan. Faste medlemmer er instituttledere, prodekan for undervisning, prodekan for forskning og fakultetsdirektør. Ledergruppa har ukentlige møter. Kvalitetsutvalget: Kvalitetsutvalget (KU) er sammensatt av prodekan for undervisning (leder), instituttledere, to studentrepresentanter og én representant fra Universitetsbiblioteket. Kvalitetsutvalgets hovedansvar er å ivareta kvalitetssikring og - utvikling av studietilbudet i henhold til vedtatte strategiske føringer. KU har særlig ansvar for kvalitet i studieprogrammene, rapportering (årlig kvalitetsrapport) og utvikling, koordinering og oppfølging av tiltak og prosjekter i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsutvalget er rådgivende overfor dekan når det gjelder studietilbudets innhold og karakter. Fakultetsadministrasjonen: Fakultetsadministrasjonen, ved prodekan for undervisning og kvalitetsrådgiver, koordinerer kvalitetsarbeidet og er bindeleddet mellom instituttene og universitetets sentraladministrasjon. Administrasjonen skal sørge for informasjonsflyt og tilrettelegging og utvikling av kvalitetsarbeidet. Fakultetsstyret og instituttstyret: Fakultetsstyret og instituttstyrene har ansvar for overordnede mål, prioriteringer og strategier. Styrene velger selv sin leder, og dekan/instituttleder er sekretærer for sine respektive styrer. Dekan: Dekan er øverste myndighet på fakultetet og har det overordnede ansvaret for fakultetets kvalitetsarbeid. 6

7 2 Oppsummering av fakultetets kvalitetsarbeid i 2016 Årlig studieplan- og emnerevisjon Særlig fokus i emne- og programrevisjonen i 2016 var: - Oppdatering av anbefalte læresteder for utveksling (internasjonalisering). - Alle program- og emnebeskrivelser som administreres av etter- og videreutdanningsenheten (EVU) skal være gjennomgått, oppdatert og godkjent. - Fortsatt fokus på tydelige og korrekte beskrivelser av vurderingsordning. - Tydelige og korrekte beskrivelser av arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet). - Litteraturliste med oversikt over pensum skal være på plass. - Antall program/fordypninger skal stå i forhold til antall studenter. - Antall rene valgfagemner skal begrenses til tre pr semester. - Alle emner skal ha et omfang på 10 studiepoeng. Midtveisevaluering Prodekan har fått melding fra instituttene om at midtveisevaluering ble gjennomført i følgende emner våren 2016: - DAT310 Webprogrammering med interaksjonsdesign - DAT600 Algoritmeteori - ELE100 Elektroteknikk 1 - ELE600 Videregående reguleringsteknikk med robotteknologi - ELE610 Prosjekter i robotteknologi - BIO110 Anatomi og fysiologi for biologisk kjemi - BIO200 Biokjemi - FYS110 Astronomi - FYS310 Statistikk fysikk og faststoffysikk - KJE260 Kjemi og miljøteknikk - MAT210 Reel og kompleks kalkulus - MAT320 Differensialligninger - BIO570 Forsknings- og industriseminar 1 - BIO580 Protein biokjemi - FYS520 Petroleumsfysikk - FYS600 Generell relativitetsteori og kosmologi - MAT600 Topologi og symmetri - MAT630 Algebraisk geometri - MLJ550 Videregående organisk kjemi - MLJ600 Grenseflatekjemi i vann - STA100 Sannsynlighetsregning og statistikk 1 - STA600 Generaliserte lineære modeller - BYG105 Introduksjon til urban design - BYG110 Byrommet 7

8 - IND530 Kontraktstrategi - RIS510 Pålitelighetsanalyse - SAM500 Infrastruktur og sårbarhet - ING200 Teknologiledelse - BYG102 Byggemateriale og geoteknikk - BYG125 Vann og avløp - MSK520 Korrosjon - BYG520 Naturlaster - OFF540 Tilstandsovervåkning og styring - PET200 Produksjon av olje og gass - GEO280 Sedimentologi, stratigrafi og strukturgeologi med feltoppgaver - PET525 Advanced drilling technology and engineering - PET660 Reservoir simulation - GEO600 Seismic interpretation Høsten 2016 ble midtveisevaluering gjennomført i følgende emner: - BIO220 Mikrobiologi - FYS100 Fysikk - FYS320 Kvantemekanikk - KJE200 Organisk kjemi - MAF300 Numerisk modellering, grunnkurs - MAT100 Matematiske metoder 1 - MAT120 Diskret matematikk - MAT300 Vektoranalyse 1 - BIO510 Bioinformatikk - FYS500 Klassisk mekanikk og feltteori - MLJ500 Vannkjemi - MLJ510 Naturlige vannsystemer - MLJ540 Instrumentell analyse - MLJ640 Bioremidering og bionedbrytbarhet - MLJ650 Akvatisk økotoksiologi - MLJ690 Metoder i vannvitenskap og teknologi - STA510 Statistisk modellering og simulering - BIO310 Grunnleggende molekylær kreftbiologi - KJE260 Kjemi og miljøteknikk - FYS110 Astronomi - BYG260 Byutviklingsprosjekt 1 - BYG265 Byutviklingsprosjekt 2 - BYG270 Praksis/studioarbeid 3 - BYG285 Byutviklingsprosjekt 3 - BYG500 Plan- og analysemetoder 8

9 - IND520 Beslutningsanalyse med Excel - IND610 Kontraktsinngåelse og gjennomføring - ING110 Ingeniørfaglig innføring Bygg - RIS500 Risikoanalyse og styring - RIS540 Styring av operasjonell risiko BYG205 Konstruksjonsmekanikk 2 - MSK260 Produksjon og tilvirkningsteknikker - MSK200 Materialteknologi - ING120 Ingeniørfaglig innføringsemne maskin - BYG550 Mekaniske svingninger - BYG600 Betongteknologi og betongkonstruksjoner videregående - OFF600 Marine operasjoner - OFF605 Marine operasjoner - DAT200 Algoritmer og datastrukturer - DAT300 Kommunikasjonsteknologi 2 - DAT530 Diskret simulering og ytelsesanalyse - ELE310 Styringsteknikk - ELE340 Datamaskinkonstruksjon - YMF100 Realfag 1 - GEO550 Sekvensstratigrafi - GEO690 Petroleumssystemer - ING130 Ingeniørfaglig Innføring - petroleum - PET210 Bore- og brønnvæsker - PET505 Retningsboring og brønnstrømming - PET630 Naturgassproduksjon og konvertering : Prosjektemne - PET645 Måling og kontroll i petroleum Engineering - PET660 Reservoarsimulering - PET680 Investering- og beslutningsanalyse for ingeniører Sluttevaluering av emner Våren 2016 ble fem forkursemner evaluert, i samarbeid med Etter- og videreutdanning (EVU). I tillegg ble følgende ordinære emner evaluert; GEO280 Sedimentologi, stratigrafi og strukturgeologi med felt oppgaver, GEO600 Seismic Interpretation, PET110 Geofysikk og brønnlogging, PET525 Videregående brønnteknologi og PET560 Improved Recovery Methods. Høsten 2016 ble to ordinære emner evaluert; MSK200 Materialteknologi, BIO310 Grunnleggende molekylær kreftbiologi. I tillegg ble ett forkursemne evaluert i samarbeid med EVU: FIN230 Teknologi og samfunn. 9

10 Arbeid med studieportefølje ved fakultetet Styre ved UiS vedtok i møte 10. mars 2016 ny modell for studieporteføljevurdering (sak 14/16). Bakgrunnen for denne saken er at Styret har sett behovet for mer effektive styringsredskaper for studieporteføljen og tettere oppfølging. Den nye modellen har to dimensjoner; en strategisk og en økonomisk. Langs disse to dimensjonene kan programmene fordeles over fire kategorier; mer lønnsomme program, Profilprogram, Mindre lønnsomme program, Spesialprogram. I den strategiske dimensjonen inngår kriteriene «kompetanse» og «studentgjennomføring og resultat». I den økonomiske dimensjonene inngår kriteriene «økonomi» og «studentrekruttering og opptak». Modellen har blitt anvendt på fakultetets studier og resultatene var noenlunde som forutsett. Fakultetet har i notat til Utdanningsavdelingen (Sak 16/02776) gitt kommenter til porteføljemodellen med forslag om forbedring av modellen. Disse kommentarene ble positivt mottatt av Utdanningsavdelingen. Forslagene går i hovedsak ut på å skille bedre mellom de økonomiske og strategiske aksene og å inkorporere flere eksterne faktorer, eksempelvis resultater fra Kandidatundersøkelsen og arbeidsgiverundersøkelser. Det ble også presisert at en slik kvantitativ modell har sine begrensninger som beslutningsunderlag og må suppleres med kvalitative strategiske vurderinger. Dialogmøter med studenter I 2016 ble det avholdt to dekanlunsjer en våren 2016 og en høsten Det ble nyttige samlinger der ulike temaer ble tatt opp. Mange studentrepresentanter møtte, både fra linjeforeningene og StOr sentralt. Studentrepresentanter i styrer/utvalg I 2016 har det vært studentrepresentanter i de fleste styrer/utvalg, med unntak av ansettelsesutvalget ved TN. I Kvalitetsutvalget er det to faste studentrepresentanter som møter fast. Oppnevning av arbeidsgrupper Arbeidsgruppe for undervisningskvalitet Digitalisering av undervisningen og tiltak som bedrer undervisningskvaliteten er høyt prioritert i fakultetets gjeldene handlingsplan for Resultater fra blant annet Studiebarometeret viser at Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet står overfor flere utfordringer, blant annet når det gjelder å tilby varierte undervisningsmetoder. Som et svar på dette valgte dekan i 2016 å opprette en arbeidsgruppe for undervisningskvalitet ledet av prodekan for undervisning Eric Brun. Med i arbeidsgruppa er også instituttleder Tom Ryen, professor Hirpa Gelgele Lemu og studentrepresentant Jonas Bjørheim og Lena Forgaard (sekretær). Arbeidsgruppa disponerer en strategisk pott på rundt 1,3 millioner kroner. Ved hjelp av disse midlene kan fakultetet iverksette tiltak som kan bedre undervisningskvaliteten og læringsmiljøet for studentene. Viktige temaer for arbeidsgruppen er digitalisering av undervisning og eksamen, og oppgradering av infrastruktur og kompetanseutvikling. Arbeidsgruppen starten arbeidet desember 2016 og vil legge frem forslag til tiltak i

11 Arbeidsgruppe for vurdering av realfag i ingeniørutdanningen Under studieplanrevisjonen høsten 2016 framla Institutt for Data og elektroteknikk (IDE) ved Instituttleder Tom Ryen ønske om å erstatte emnene FYS100 Fysikk (10stp) og KJE100 Miljøkjemi og HMS (10stp) med et nytt 10stp emne i fysikk/kjemi på bachelorprogrammene ved IDE. Dette ble ikke tatt til følge i Kvalitetsutvalget, prodekan for undervisning igangsatte i stedet en arbeidsgruppe med målsetning å vurdere om lignende behovet forelå ved flere institutt, og finne en felles løsning for alle institutt dette gjaldt. Arbeidsgruppen består av prodekan for undervisning Eric Brun (leder), seniorrådgiver Marit Håvardsholm (sekretær), instituttlederne Tom Ryen (IDE), Tor Hemmingsen (IKM), May Britt Myhr (IPT), Tore Markeset (IØRP) og professor Helge Bøvik Larsen (IMN). Gruppen hadde sitt første møte i desember 2016 og vil fortsette arbeidet i 2017 med sikte på en avklaring i god tid før studieplanrevisjon høsten Arbeidet i gruppen har nær sammenheng med Universitets- og Høgskolerådets (UHRs) bebudede evaluering av implementeringen av rammeplanen for ingeniørutdanning. Det vil i 2017 derfor avgjøres om arbeidsgruppen fortsetter eventuelt med noen justeringer i sammensetning - som arbeidsgruppe for å gjennomføre denne evalueringen. Arbeidsgruppe for utredning av helseteknologiutdanning På bakgrunn av et ønske ved UiS om strategisk satsing på helseteknologi ble det i juni 2016 igangsatt en arbeidsgruppe for å utrede muligheter for studietilbud innen helseteknologi ved UiS. Arbeidsgruppen består av prodekan for undervisning Eric Brun (leder), Ingeborg Nymoen (sekretær fram til ), Lena Forgaard (sekretær fra ), Bjørg Oftedal (prodekan for undervisning ved SV), Førsteamanuensis Arne Rettedal (IDE), Hanne Røland Hagland (CORE/IMN), Thor Ole Gulsrud (IRIS), Mari Hjelstuen (SUS), Kjell Ragnar Thu (SUS) og Grete Jonsson (SUS). Gruppen la fram sin midlertidige rapport og vil fortsette arbeidet i

12 3 Måloppnåelse på planlagte mål og tiltak fra foregående periode (2016) I januar 2016 vedtok Kvalitetsutvalget en mål- og tiltaksplan for utvikling av kvalitetssystemet i 2016 (tabell 1). Status på måloppnåelse kommenteres i tabellen under. Tabell 1. Vedtatt mål- og tiltaksplan for kvalitetssystemet 2016, samt status på gjennomføring Mål Tiltak Status per januar 2017 Fakultetet har gode rutiner som gjør at kvaliteten i utdanning og læringsmiljø evalueres effektivt 1) Implementere ny studiekvalitetsforskrift fra Kunnskapsdepartementet, NOKUTs kommende reviderte tilsynsforskrift og ESG ) Revidere opplegg for programevalueringer og vedta en plan for periodiske evalueringer av studieprogram ved fakultetet med oppstart i ) Identifisere forbedringsområder for fakultetet i rapportene fra Studiebarometeret 2015, Kandidatundersøkelsen 2015 og karakterundersøkelsen MNT-fag Lage forslag til oppfølging av resultater som er for dårlige for fakultetets ledergruppe, og be ledergruppe prioritere og iverksette tiltak. Fakultetet er involvert i UiS sitt arbeid med implementering av studiekvalitetsforskriften. Tilsynsforskriften har vært på høring og fakultetet har gitt sitt høringssvar. Selv om forskriften ikke er vedtatt er arbeidet med implementeringen i gang. Utdanningsdirektøren oppnevnte den (sak 15/ ) en arbeidsgruppe for revisjon av retningslinjer for studieprogramarbeid. Prodekan for undervisning Eric Brun deltar i arbeidsgruppen. Studiebarometeret viste utfordringer knyttet til manglende variasjon i undervisningsmetoder. Dekanen oppnevnte en arbeidsgruppe for undervisningskvalitet som har fått midler til å iverksette tiltak. Karakterundersøkelsen MNT: Resultatene ble fulgt opp i KU med forslag om blant annet ekstern kvalitetssjekk av eksamensoppgaver og vurdering om veileder bør være med i vurderingen av bachelor- og masteroppgaver. 12

13 4) Invitere studenter fra linjeforeningene til å delta på dekanlunsj, i tillegg til studentrepresentanter fra StOr, og arrangere lunsjmøte minst en gang per semester. I 2016 ble det avholdt to dekanlunsj, med godt oppmøte fra linjeforeninger og StOr. 4 Plan for utvikling av fakultetets kvalitetssystem i 2017 Kvalitetsutvalget ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet har vedtatt følgende mål- og tiltaksplan for utvikling av kvalitetssystemet i 2017: Mål: Fakultetet har gode rutiner som gjør at kvaliteten i utdanning og læringsmiljø evalueres effektivt. Tiltak 1) Implementere NOKUTs reviderte tilsynsforskrift. Tiltak 2) Identifisere forbedringsområder for fakultetet i rapporten fra Studiebarometeret Resultatene blir lagt fram i februar 2017og fakultetet ønsker å følge opp resultatene systematisk og lage et forslag til oppfølging av resultater som scorer svakt. Fakultetets ledergruppe prioriterer og iverksetter tiltak. Tiltak 3) Gjennomføre evaluering av UiS implementering av rammeplan for ingeniørutdanningen i henhold til bestilling fra Universitets- og høgskolerådet (UHR). Tiltak 4) Utarbeide løsning innen august 2017 for å imøtekomme instituttenes ulike behov for realfagsundervisning. Tiltak 5) Gjennomføre tiltak for bedring av undervisningskvalitet i henhold til oppdraget gitt til arbeidsgruppen for dette. Tiltak 6) Tiltak rettet mot oppnåelse av utdanningsrelaterte mål utformet i Utviklingsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet og UiS. 13

14 14