UNIVERSELL UTFORMING - NY PBL

Transkript

1 UNIVERSELL UTFORMING - NY PBL - Definisjon - Overordnet strategi - Nye krav - Tilsyn - Uteareal - Plannivåer - Kommunalt nivå - arbeidsoppgaver - Arbeidsprosess - private planer - Arbeidsprosess - byggesak - Nytt regelverk - ny TEK - Verktøy for prosjekterende - ny NS - Rammer for påvirkning - hovedmål Åge Vallestad gruppeleder Etat for byggesak og private planer Bergen kommune

2 UNIVERSELL UTFORMING - DEFINISJON Definisjon: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.

3 UNIVERSELL UTFORMING - DEFINISJON Overordnet strategi: Alle viktige samfunnsområder skal omfattes Sektoransvarsprinsippet skal gjelde Brukermedvirkning

4 UNIVERSELL UTFORMING - NYE KRAV Lovens formål 1 (avsnitt 5) : Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene

5 UNIVERSELL UTFORMING - NYE KRAV TEKNISK FORSKRIFT 2010: TEK 8,9,11,12 funksjonskrav med ytelser - ytelser følger av dimensjoneringsgrunnlag - gjennomgående krav - helhetlig løsning!

6 UNIVERSELL UTFORMING - TILSYN UU-tilsyn utført i 61 kommuner i fjor Knapt 15 prosent av kommunene utførte tilsyn med universell utforming i byggesaker i Halvparten av det totale antallet tilsyn ble utført i de fem kommunene Trondheim, Kristiansand, Time, Klepp og Larvik.

7 UNIVERSELL UTFORMING - TILSYN 343 tilsyn utført 2009 Til sammen ble det utført 343 tilsyn i 61 kommuner, ifølge kommunenes egenrapportering til Statistisk sentralbyrås Kostra-base er imidlertid det første året hvor kommunene er blitt bedt om å rapportere om tilsyn med universell utforming, og det kan knytte seg en viss usikkerhet til tallene. Mange kommuner kan for eksempel ha gjennomført inspeksjoner og annen gjennomgang uten å kalle det tilsyn.

8 UNIVERSELL UTFORMING - TILSYN Tilsyn er en kommunal oppgave og en kommunal plikt Trondheim kommune står alene for 54 av 343 innrapporterte tilsyn, mens Klepp utførte 51. De "flittigste" kommunene for øvrig var Time (25), Kristiansand (22) og Larvik (20). Tilsyn er en kommunal oppgave og en kommunal plikt. Det er kommunenes virkemiddel for å følge opp byggesaker og få gode bygg. Samtidig er det et middel som kommunene har til å avdekke ulovligheter. Etter den nye plan- og bygningsloven skal tilsyn medvirke til at boliger og bygg blir sikre, og at hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet står sentralt i byggevirksomheten.

9 UNIVERSELL UTFORMING - TILSYN Tilsyn med UU hvordan virker det i praksis? Universell utforming er en overordnet strategi for utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Bygningsmyndighetene kan: stille krav til dokumentasjon av UU i sine vedtak. sjekke at disse er utført før igangsettingstillatelse/ferdigattest gis gjennomføre krav til UU ved å føre tilsyn med UU i byggesaker

10 Planlagt og tilfeldig Barrierer og utfordringer

11 Ulike typer løsninger Likeverd og tilgjengelighet

12 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksisterende standarder og maler for uteområder Det finnes få standarder eller maler for utforming eller drift av uteområder. Eksisterende standarder er NS-EN 1176-serien om lekeplassutstyr. NS-EN 1177-serien om lekeplassundferlag. I tillegg kommer standarder for kvalitet til plantevarer. Arbeid med en egen standard for UU av uteområder er under arbeid i regi av Standard Norge og Deltasenteret. Arbeidet forventes ferdigstilt om ca. 2 år. For drift og vedlikehold av uteområder gjelder: NS 3420-CK. Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg Veiledning til NS 3420-CK om universell utforming.

13 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Heller benyttes som ledelinjer. Viktig å fjerne gress i gangarealet -Bruk av farger/kontraster for å forsterke ledelinjer. -Renhold av kantsten

14 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Holde grusen unna steisetting for å opprettholde funksjonen -Kontraster på belegning samt markerte kantstein

15 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Høstløv vanskeliggjør synbarhet av gangveg -Arbeidssteder på gangaraler må sikres tilstrekkelig

16 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Strandarealer - tilgjengelighet, vedlikehold og materialbruk -Strandmatte utplassert av Friluftsrådet Vest på Vestkarmøy gir rullestolbrukere adgang til nye områder - Dekket er børstet betong for å ha en sklisikker atkomst. - Ramper under vannstand må ha vedlikehold

17 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Lekearaler - tilgjengelige og tilrettelagte -Lekeplass med god fargekontrast og rette linjer som skiller arealene

18 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Utearaler - tilgjengelige og tilrettelagte - Benker med armstøtte er viktig. Bordutforming gjør at alle enkelt kan benytte bordet. - Måking etter snøfall er viktig for at benkene kan benyttes. Det bør etableres armstøtter.

19 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Trapper -God kontrast på trappenese gjør denne trappen god for synshemmede. Rekkverket har god utforming. - Trappemerking: 3 cm bred, 2 cm inn på trappa, i hele trinnets lengde.

20 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av vegområder: -Dekketyper -Asfaltdekke - Krav til reparasjon. Hvor mange hull skal gjenfylles før reasfaltering? - Belegningsstein har god kontrast, men det anbefales ikke å legge smågatestein på forgjengerovergang.

21 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Ledelinjer - varselsindikatorer, fokus på renhold og slitasje -Ledelinjene anlegges jevnt slik at snublekanter unngås, og rillene holdes rene for sand og snø m.m. - Bruk av ulike typer belegninger i gategolvet kan danne naturlige ledelinjer. Dette krever stadig renhold.

22 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Fortau - møblering - plassering av -Ledelinjen blir brukt til reklameskilt og uteservering. - Gangarealet har ikke hindringer som lysstolper, trær, grøntområde m.m.

23 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Fortau - møblering - plassering av -Ledelinjen blir brukt til reklameskilt og uteservering. - Gangarealet har ikke hindringer som lysstolper, trær, grøntområde m.m.

24 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Fortau -Kantstein som indikerer skille mellom gangareal og veibane - kontraster - Brøyteskader på kantstein på fortau hindrer ferdsel på fortauet og ødelegger linjen osm kan brukes som ledelinje.

25 UNIVERSELL UTFORMING - UTEOMRÅDER Eksempler på universell utforming av uteområder: -Snødeponi - utfordringer - Tradisjonell opplagsplass for snø på gangareal. - Vintervedlikeholdet må opprettholde funksjonsnivået.

26 UNIVERSELL UTFORMING BYGNINGER Eksempler på universell utforming som suksesskriterium: Gjerdrum ungdomskole Kristin Jarmund Arkitekter AS Statens byggeskikkspris Utearealer tilrettelagt for universell utforming. - Universell utforming som bærende arkitektonisk ide i prosjektet

27 UNIVERSELL UTFORMING BYGNINGER Eksempler på universell utforming som suksesskriterium: - Contemporay Arts Center, Cincinnati, Zaha Hadid Architects - Universell utforming som bærende arkitektonisk ide i prosjektet

28 UNIVERSELL UTFORMING BYGNINGER Eksempler på universell utforming som suksesskriterium: - Contemporay Arts Center, Cincinnati, Zaha Hadid Architects

29 UNIVERSELL UTFORMING KULTURMINNE Universell utforming - Konstast eller tilpasning? Denne lesbarheten kan oppnås ved to forskjellige og motsatte grep: kontrast eller tilpassing. Med kontrast kan man tydeliggjøre at det nye skal være nytt og markere seg som det. Med tilpassing søker vi å gi det nye en diskret utforming som legger seg opp mot og underordner seg det gamle uten å stå frem som gammelt eller opprinnelig. Det kan altfor lett ende opp som ikke-lesbare forfalskninger. Utforming og materialbruk er viktige virkemidler enten man ønsker kontrast eller tilpassing. Endringer og tiltak bør derfor være gjennomtenkte og designet spesielt, slik at de blir estetisk og funksjonelt berikende for kulturminnet og miljøet rundt. Masseproduserte løsninger blir altfor ofte både visuelt og opplevelsesmessig ødeleggende. Link arkitektur, Bergen Link arkitektur, Bergen

30 UNIVERSELL UTFORMING KULTURMINNE Verktøy for universell utforming i kulturminnevern Hvordan kan hensyn innen kulturminnevern og universell utforming finne sin løsning til glede for alle? Vil enhver inngripen i et kulturminne være et tap av kulturminnets verdi? Eller vil en økt tilrettelegging for alle mennesker uavhengig av funksjonsevne gjøre kulturminnene mer verdifulle for flere? Verktøyet illustrerer en tankegang om tverrfaglige prosesser som kan gi svar på en rekke spørsmål i den anledning. Hvordan avveie de ulike hensyn? Hvor går grensen for hvilke resultater som kan oppnås? Hvilke verdier ofres på veien? Verktøyet fokuserer på samspillet mellom plan- og bygningsloven, eier og antikvariske myndigheter.

31 UNIVERSELL UTFORMING KULTURMINNE Tilføyelser til eksisterende bygninger Valkendorfsgate 6 i Bergen. En ny, luftig og enkel rampe som en tilføyelse til et verdifullt bygg. Installasjonen spiller på lag med og underordner seg fasadens horisontale utrykk. Den bevarer også trappens tydelige og viktige betydning som inngang til virksomheten. Foto: Ark. Cato Mørner, arkitektgruppen CUBUS.

32 Universell utforming i politiske vedtak: Tigjengelighetsmeldingen Bergen bystyre: sak 139 / 06. Kommuneplan Bergen bystyre sak: 162 / 07. Ny energi rundt Damsgårdssundet Handlingsprogrammet ( ): 2. Infrastruktur. Kvalitet, miljø, energi og universell utforming. Byrådet 1208 / 07

33 UNIVERSELL UTFORMING- PLANNIVÅER Nasjonalt nivå - Stortingsmeldinger - Rundskriv - Rikspolitiske bestemmelser (RPB) - Politiske retningslinjer (RPR) - Statlig reguleringsplan eller arealdel til kommuneplan

34 UNIVERSELL UTFORMING- PLANNIVÅER Regionalt nivå - Fylkesplan godkjent ved kongelig resolusjon - Plansamarbeid Kommunalt nivå - Kommuneplan med arealdel - Reguleringsplan; områderegulering, jf. 12-2, eller detaljregulering, jf Begrepet Bebyggelsesplan er utgått

35 KOMMUNALT NIVÅ-ARBEIDSOPPGAVER Etat for Plan- og geodata Utarbeide kommuneplanen Utarbeide kommunedelplaner Utarbeide offentlige reguleringsplaner: Områdeplaner utarbeides av kommunen og skal oppfylle kommuneplanens arealdel. Detaljplaner utarbeides av private forslagsstillere skal oppfylle krav i områderegulering Utarbeide strategiplaner (politisk handling)

36 KOMMUNALT NIVÅ-ARBEIDSOPPGAVER Etat for byggesak og private planer Seksjon for private planer Behandler private planforslag og forbereder forslaget og fremmer dem til politisk behandling: - Detaljplaner / Små endringer Seksjon for bygge- og delesaker Avholde forhåndskonferanser - informere om plangrunnlaget Behandle bygge- og delesaker opp mot planbestemmelsene Påse at bestemmelsene overholdes (tilsyn) Skrive byrådsnotat (prinsipielle saker)

37 ARBEIDSPROSESS-PRIVATE PLANER Seksjon for private planer Oppstartsmøte (i saksmottak) Planforslaget tildeles saksbehandler Undervegsmøte arrangeres Oppsummeringsmøte avholdes Planforslaget innleveres Fagnotat utarbeides innen 12 uker fra planforslag er mottatt Planforslaget legges frem for 1. gangs behandling Bearbeidelse av forslaget etter merknadsfirst 2. gangs fagnotat utarbeides Politisk behandling Våre påvirkningsmuligheter i planen ligger i saksgangen og implementering av UU i reguleringsbestemmelsene! Deltagere: Forslagsstiller/ fagetat Fagetat Forslagsstiller/ fagetat Forslagsstiller/fagetat Forslagsstiller Fagetat Fagetat Fagetat / forslagsstiller Fagetaten Byråden; innstiller til: Komité: innstiller til: Bystyret

38 ARBEIDSPROSESS-BYGGESAK Seksjon for bygge- og delesaker Forhåndskonferanse Behandling av meldingssaker Behandling av delingssaker Behandling av enkle tiltak Behandling av rammetillatelser Behandling av ett-trinns tillatelser Behandling av klagesaker Tilsyn Deltagere: Forslagsstiller/ fagetat Fagetat Fagetat Fagetat Fagetat Fagetat Fagetat / politisk nivå Fagetat / forslagsstiller Våre påvirkningsmuligheter i planen ligger i saksgangen!

39 Rammer NY PBL 1: Lovens formål: (avsnitt 5) Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene Seksjon for private planer: Utarbeider detaljplaner og bestemmelser med utgangspunkt i overordnede planer. Fra mal for reguleringsbestemmelser: Tilgjengelighet Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i planområdet i samsvar med gjeldende kommuneplan Dette er det eneste punktet vi i vår mal benytter ved utarbeiding av bestemmelser pr i dag, men dette er under endring:

40 Rammer 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: Punkt 4 funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, Punkt 12 krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne, Seksjon for private planer: Vi kan implementere krav til UU indirekte ved at vi setter spesifikke krav til Rekkefølgekrav Utforming av boliger (1 plan) Utforming av leke- og uteoppholdsarealer Utforming av utomhus områder Parkeringsplasser Veier

41 Rammer NY PBL 28-7: Den ubebygde del av tomta. Fellesareal Uteareal skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Uteareal for arbeidsbygg skal være universielt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet. Seksjon for private planer: NY PBL 29-3: Krav til universell utforming og forsvarlighet Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.

42 Rammer: Overordnede planer(fra KP Pkt.8) - UU) Punkt :8 Universell utforming/tilgjengelighet for alle Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planlegging, søknad om tiltak og opparbeiding av bygg og anlegg inkludert adkomst og uteområder. Det skal dokumenteres hvordan universell utforming ivaretas. Det skal legges særlig vekt på: Nye offentlige bygg og nye bygg for kommunale selskap, herunder skoler og barnehager. Det publikumsrettede bruksarealet i nye bygg for servering, overnatting og allmennyttig formål. Byrom (jf. pkt 22) og byrommenes funksjon som sosial og kulturell arena, handelsareal og oppholdsrom. Kollektivterminaler og adkomst til holdeplasser for kollektivtrafikk. Nye boliger. Alle nye boenheter i senterområder og minimum 30% av boenhetene i andre byggeområder skalutformes etter prinsippene om universell utforming. Seksjon for private planer:

43 Rammer Overordnede planer NY Pbl Kommuneplaner (KP Pkt.8) UU Kommunedelplaner m. bestemmelser Reguleringsplaner m. bestemmelser Ny Teknisk forskrift -funksjonskrav med ytelser -ytelser følger av dimensjoneringsgrunnlag -gjennomgående krav helhetlig løsning! Seksjon for byggesak Behandler bygge- og dele søknader med plangrunnlaget Vi må påse at omsøkte tiltak er i samsvar med bestemmelsene I mal for rammetillatelse står følgende om UU: Universell utforming:i kapittel 8 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det fastlagt at universell utforming skal legges til grunn for nærmere definerte byggeprosjekter (inkl atkomst og utomhusarealer) og anlegg. Omsøkte tiltak kommer inn under denne bestemmelsen og det må redegjøres nærmere for hvordan disse kravene er ivaretatt, senest ved innsending av søknad om igangsettingstillatelse for utomhusanleggene/grunnarbeidet.

44 Rammer Eksempel på forskrifter i TEK som omhandler UU: TEK 8-2. Uteareal med krav om universell utforming TEK 8-6. Gangatkomst til byggverk TEK 8-7. Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming TEK 8-9. Parkerings- og annen oppstillingsplass TEK Trapp i uteareal TEK Generelle krav om rømning og redning

45 Rammer TEK 8-2. Uteareal med krav om universell utforming Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften: a) uteareal for offentligheten b)felles uteareal for større boligområde c) uteareal for boligbygning med krav om heis d) uteareal for byggverk for publikum e) uteareal for arbeidsbygning Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

46 Rammer TEK 8-6. Gangatkomst til byggverk (1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, gjelder ikke dette kravet for gangatkomst til bygning med boenhet uten krav om heis (2) Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

47 Rammer TEK 8-6. Gangatkomst til byggverk (3) Gangatkomst til bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg ha a) fri bredde minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 % b) fast og sklisikkert dekke c) visuell og taktil avgrensing d) nødvendig belysning. (4) Gangatkomst til bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

48 Rammer TEK 8-7. Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Der det er flere uteoppholdsareal med samme funksjon, skal minst ett av disse ha gangatkomst som oppfyller kravene. Øvrig gangatkomst skal ha stigning maksimum 1:10. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. I tillegg gjelder følgende: a)fri bredde skal være minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 %. b)det skal være fast og sklisikkert dekke og visuell og taktil avgrensing. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

49 Rammer TEK 8-9. Parkerings- og annen oppstillingsplass 1) Byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon 2) Bygning skal ha tilstrekkelig oppbevaringsplass for forutsatt vareleveranse 3) Bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekklig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende: a) Parkeringsplass skal være nær hovedinngan b) I byggverk med parkeringsplasser skal disse være plasserte nær heis c) parkeringsplass skal ha tilfredstillende belysning og være tydelig skiltet og merket Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

50 Rammer TEK 8-9. Parkerings- og annen oppstillingsplass 4) Uteareal for allmennheten skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn, mv. For parkeringsplassene gjelder følgende: a) parkeringsplass skal være nær hovedinngang b) parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

51 Rammer TEK Trapp i uteareal 1) Trapp i uteareal skal være lett og sikker å gå i. 2) Trapp i uteareal med frav om universell utforming skal i tillegg ha a) jevn stigning og samme høyde på opptrinn b) rekkverk med håndlist på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes etter første og siste trinn med avrundet kant c) taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkert trappeforkant på øvrige trinn. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

52 Rammer TEK Generelle krav til rømning og redning 1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

53 Rammer TEK Rømningsvei 7) Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Rullende fortau som er særlig tilrettelagt for sikker bruk kan være del av fluktvei eller rømningsvei.. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

54 Rammer Eksempel på forskrifter i TEK som omhandler UU: TEK Krav om universell utforming av byggverk TEK Krav om tilgjengelig boenhet TEK Krav om heis i byggverk TEK Inngangsparti TEK Planløsning TEK Kommunikasjonsvei TEK Krav til rom og annet uteoppholdsareal TEK Entre og garderobe TEK Bad og toalett TEK Bod og oppbevaringsplass TEK Balkong og terrasse TEK Avfallssystem og kildesortering TEK Badstue, kjølerom og fryserom TEK Dør, port m.v. TEK Trapp TEK Rekkverk TEK Rampe TEK Vindu og andre glassfelt TEK Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv.

55 Rammer TEK Krav om universell utforming av byggverk Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

56 Rammer TEK Krav om tilgjengelig boenhet Boenhet i bygning med krav om heis skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. For boenhet med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan gjelder tilsvarende for inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

57 Rammer TEK Krav om heis i byggverk 2) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Følgende krav til størrelser gjelder: a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m. b) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift (3) Der løfteplattform kan benyttes etter første og annet ledd kan denne erstattes med heis med tilsvarende størrelse.

58 Rammer TEK Inngangsparti (1) Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og enkelt å bruke. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift (2) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater. b) Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør. c) Inngangsparti skal være trinnfritt. d) Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius. e) Betjening for eventuell automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at sammenstøt med dør unngås.

59 Rammer TEK Planløsning (1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon. (2) Byggverk skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg. (3) Byggverk skal ha utforming slik at fare for skade på person og husdyr ved sammenstøt eller fall unngås. (4) Byggverk for publikum skal ha planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likestilt måte har tilgang til og kan bruke alle deler av byggverket som er åpne for publikum. (5) Arbeidsbygning skal ha planløsning og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassens behov. Arbeidsbygning skal utformes slik at det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i bygningen. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift

60 Rammer TEK Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes. (2) Kommunikasjonsvei skal være lett å finne og orientere seg i. (3) Nivåforskjell og åpning i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare. Nivåforskjell skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning. Seksjon for byggesak Eksempel på ytelsesbasert forskrift

61 Rammer TEK Kommunikasjonsvei (4) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt: a)kommunikasjonsvei til tilgjengelig boenhet skal være trinnfri. b)korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tiltrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift

62 Rammer TEK Kommunikasjonsvei 5) For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt: a)kommunikasjonsvei skal være trinnfri. Stigning skal ikke være større enn 1:20. b)korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tiltrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. c)det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer. Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift

63 Rammer TEK Kommunikasjonsvei 4d)Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon. e)blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsvei. f)søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsvei. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler være synlige i forhold til omgivelsene. Søyler og lignende skal ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelser eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfarge. g) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjon angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen. h)store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gulv som gir villedende retningsinformasjon skal unngås. Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift

64 Rammer Forskriftstype: TEK Krav til rom og annet oppholdsareal Eksempel på ytelsesbasert forskrift (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning. (2) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Rom skal utformes slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. (3) I tilgjengelig boenhet skal det i rom for varig opphold være fri passasje på 0,9 m til dør og vindu utenfor møbleringssone. (4) Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav om universell utforming skal ha a)størrelse, utforming, belysning og lydforhold slik at likestilt deltakelse er mulig b) trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Areal for rullestol skal plasseres slik at rullestolsbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. c)resepsjon og informasjonstavle sentralt plassert i forhold til hovedatkomst og være lett å finne.

65 Rammer TEK 12-8 Entre og garderobe (1) Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,5 m for rullestol utenfor dørens slagradius. (2) For byggverk med krav om universell utforming skal minst 1/10 av garderobene ha betjeningshøyde på maksimum 1,1 m. Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift

66 Rammer TEK Bad og toalett (1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift a)størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b)det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c)vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr.

67 Rammer TEK Bad og toalett Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse være universelt utformet i samsvar med følgende: a)gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg. b)størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. Toalett skal ha håndstøtte på begge sider. c)det skal være tilstrekkelig fri plass under servant. d)dusjsone skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m. Dusjhode skal være høyderegulerbart og dusjsone skal ha veggmontert utstyr. (3) I arbeidsbygning skal minst ett bad og toalett i hver etasje oppfylle krav i annet ledd.

68 Rammer TEK Bod og oppbevaring Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift (1) Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. Følgende skal minst være oppfylt: a) Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3 m2 BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod være 1,5 m2 BRA eller minimum 2 løpemeter skap. b) Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. (2) Boenhet med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass. Nødvendig oppbevaringsplass skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol.

69 Rammer Forskriftstype: TEK Balkong og terrasse mv. (1) Balkong og terrasse mv. skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet. (2) Ved høydeforskjell større eller lik 0,5 m skal det sikres med rekkverk, jf (3) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Atkomst til balkong/terrasser/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri med avfaset terskel på maksimum 25 mm. b) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius. Eksempel på ytelsesbasert forskrift

70 Rammer TEK Avfallssystem og kildesortering Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift (1) Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe. (2) For boligbygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, skal felles avfallssystem være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,1 m.

71 Rammer TEK Badstue, kjølerom og fryserom Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift (1) Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og skal kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel. (2) I byggverk med krav om universell utforming skal badstue ha fri plass foran benk på 1,5 m.

72 Rammer TEK Dør, port m.v. Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift (3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende: a) Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4. Tilsvarende gjelder også for heis og løfteplattform. b) Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. c) Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m. d) Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset. e) Ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5 m fri sideplass ved låskant på dørens hengselsside og minimum 0,3 m på dørens karmside. Ved skyvedører er det tilstrekkelig med fri sideplass på 0,3 m på begge sider. (4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a.

73 Rammer TEK Trapp Seksjon for byggesak Eksempel på funksjonsbasert forskrift (3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til krav i første og annet ledd, følgende: a) Hovedtrapp skal ha fri bredde på minimum 1,2 m. b) Håndlist skal ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Ved begynnelse av hver etasje skal etasjeangivelse markeres taktilt på håndløperens underside. Håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. c) Det skal være et farefelt foran øverste trappetrinn og et oppmerksomhetsfelt foran nederste trinn i hele trappens bredde. Feltene skal være taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge.

74 Rammer TEK Rekkverk Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift (1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres. (2) Høyde på rekkverk i trapper og ramper skal være minimum 0,9 m. Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der høydeforskjellen er mer enn 10,0 m over terreng, skal rekkverkshøyde være minimum 1,2 m. (3) Håndlist på rekkverk skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn. (4) Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m. (5) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming og skal håndlist ha et tilnærmet rundt tverrsnitt og være synlig med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge.

75 Rammer TEK Rampe Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift (1) Rampe skal ha bredde tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 m. (2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m. (3) Rampe skal ha håndlister på begge sider i to høyder, 0,7 m og 0,9 m over dekke. Håndlist skal ha kontrast til vegg og rekkverk. (4) Rampens begynnelse skal være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 m mellom markering og bakgrunn. Tilsvarende gjelder for rullebånd og rullende fortau.

76 Rammer Forskriftstype: TEK Vindu og andre glassfelt (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal ikke benyttes med mindre det er foretatt sikring mot fare ved sammenstøt eller fall. Sikring kan utføres ved brystning eller avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, eller bruk av personsikkerhetsrute. (2) Glassfelt og glassdør i kommunikasjonsvei skal ha personsikkerhetsrute dersom det ikke avskjermes på annen måte. (3) Glassfelt i kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i glassfelt. (4) Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje. (5) Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare. Eksempel på ytelsesbasert forskrift

77 Rammer TEK Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer Forskriftstype: Eksempel på ytelsesbasert forskrift (1) Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. skal være enkle å forstå og betjene. (2) Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd eller punktskrift. (3) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, gjelder følgende: a) Betjeningspanel skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne. b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de enkle å bruke. c) Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal i tillegg ha termostat. Dette gjelder ikke for bygning med krav om tilgjengelig boenhet. d) Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer skal minst ett kunne betjenes med en hånd. Hendel skal kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Dette gjelder ikke for byggverk for publikum.

78 Rammer Norsk Standard NS Universell utforming av byggverk, del 1 Arbeids og publikumsbygninger NS Universell utforming av byggverk, del 2 Boliger Standardene er viktige verktøy fordi de spesifiserer krav til produkter, bygninger og omgivelser og tjenester i henhold til samfunnets behov og ønsker. Målgruppen for de to standardene for universell utforming av byggverk er især de prosjekterende og oppdragsorganisasjoner som har ansvar for nybygging, men standardene er også viktige for eiendomsforvaltere. Standardene omhandler først og fremst løsninger i bygninger, men berører også løsninger fra parkering/atkomstvei til bygning.

79 Rammer: Vi kan implementere krav til UU indirekte ved at vi setter spesifikke vilkår i rammetillatelse om: Utforming av boliger - planløsning Utforming av leke- og uteoppholdsarealer Utforming av uteområder Parkeringsplasser sjekke at disse er utført før igangsettingstillatelse/ ferdigattest utstedes Implimentere krav til UU ved å føre tilsyn med byggesaker

80 Rammer: Arbeidsoppgaver ved tilsyn med byggesaker: Sjekke utførelsen av tiltaket opp mot krav satt i rammetillatelse som skal være oppfylte før midlertidig brukstillatelse / ferdigattest kan gis Fysisk etterprøve løsninger ved befaring på utførte prosjekter midlertidig brukstillatelse / ferdigattest kan gis

81 Hovedmål Øke kompetanse og bevissthet om UU ved Etat for byggesak og private planer Øke kompetanse om UU ved tverrsektorielt samarbeid Styrke samarbeidet med kommunalt råd for funksjonshemmede Bevisstgjøre prosjekterende i UU Styrke tilsyn med UU i byggesaker Resultatmål: Utarbeide veileder for UU i Bergen kommune - (hente inspirasjon fra andre kommuner) Arrangere samarbeidsforum der alle aktører i prosessen er velkomne til å delta Arbeid med "Bergens-guiden" for UU Kreve kontrollplan for universell utforming Fysisk etterprøve løsninger ved befaring på utførte prosjekter før ferdigattest

82 UNIVERSELL UTFORMING UNIVERSELL UTFORDRING? Takk for meg!