Disse har bidratt til vårt Nysgjerrigperprosjekt:

Transkript

1 1

2 Forord Vi er 4B på St.Sunniva skole. Vi har lyst til å være med i Nysgjerrigper fordi vi synes det er spennende å forske på nye ting. Vi hørte om Nysgjerrigper da en klasse 4B og 4A fra St.Sunniva skole var med på Nysgjerrigper i fjor. For å finne ut hva vi skulle forske på kom elevene i klassen med forslag til forskjellige problemstillinger, vi gikk på undringsjakt rundt om på skolen, og til slutt valgte vi ut noen få problemstillinger som vi fikk med hjem i meldemappa så vi kunne tenke på hvilken vi ville stemme på. Da vi kom tilbake på skolen stemte vi, og det ble bestemt at vi skulle forske på fobier. Disse har bidratt til vårt Nysgjerrigperprosjekt: Nick, Yabsira, Stefan, Edom, Amelia, Joyce, Maria, Birk, Lovisa, Aylen, Markus, Julia, Elias, Jan, Milkias, Elisabeth, Aksel, Sebastian, Ida Marie, Filip og resten av elevene i 4B. Veileder: Karina Verpe (kontaktlærer) 2

3 Klassebilde 4B 1 Innhold: Trinn 1: Dette lurer vi på.s.4 Trinn 2: Hvorfor er det slik?...s.5 Trinn 3: Legg en plan..s.6 Trinn 4: Hent opplysninger.s.7 Trinn 5: Dette har vi funnet ut.s.19 Trinn 6: Fortell til andre s.23 3

4 Trinn 1: Dette lurer vi på Fobier er noe man er redd for, men som egentlig ikke er farlig. Det finnes mange forskjellige slags fobier. De vanligste fobiene er klaustrofobi som er angst for trange rom, og achluofobi som er angst for mørket. Det finnes en behandling for fobier der man snakker med psykolog eller får spesielle øvelser man skal gjøre. Det er veldig vanlig at folk har fobier. Mange folk har fobier og blir kvitt det, men noen kan ha fobier hele livet fra de er barn til de blir voksne ( 4

5 Problemstillingen vår Vår problemstilling er: "Har voksne flere eller andre fobier enn barn?" Vi valgte denne problemstillingen fordi vi tenkte at det ville være mulig å spørre mange forskjellige folk fordi alle er redd for noe. Vi synes at det virket spennende å finne ut av hva folk var redde for, og om det var barn eller voksne som var mest redde. Det var også spennende at folk i klassen mente så mye forskjellig om problemstillingen, og at det var mange som trodde at barn var mest redde, og mange som trodde at voksne var mest redde. Trinn 2: Hvorfor er det slik? Vi finner hypotesene våre Hvordan kom vi fram til hypotesene? Det begynte med at alle 26 elevene skrev ned hypoteser på en lapp. For eksempel: Jeg tror at hjernen utvikler seg mye før man blir voksen. Så tok læreren og lagde noen grupper på ca.5 og 5 som hadde omtrent den samme hypotesen. De skulle snakke og finne informasjon på internett for å lage en felles hypotese og presenterte den for klassen. Vi lagde 4 store hypoteser til sammen alle gruppene som vi ville prøve å finne ut om stemmer. Til slutt slo vi sammen to av hypotesene som liknet litt for mye, så da hadde vi 3. Hypotesene Dette er våre 3 hypoteser: 1.Vi tror at voksne har andre fobier enn barn fordi at hjernen utvikler seg fra man er liten til man blir stor, og da endrer det seg hva man er redd for. 2.Vi tror at voksne har færre fobier enn barn fordi man vokser det av seg. 5

6 3.Vi tror at voksne har flere og andre fobier enn barn fordi en voksen har opplevd mer man kan være redd for. Trinn 3: Legg en plan Da vi skulle planlegge prosjektet vårt snakket vi om flere forskjellige måter å finne svar på. Vi valgte oss spørreundersøkelse, dybdeintervju, og forsøk. Vi valgte å bruke spørreundersøkelse fordi da kunne de som svarte på den svare for bare seg selv, og den var anonym så de kunne være helt ærlige om hva de var redde for. Vi valgte å intervjue Bjarne Hansen fordi vi vil stille de vanskelige spørsmålene til noen som kunne noe om det vi forsket på. Vi valgte forsøk fordi vi håpet at de skulle gi oss svar på noen av hypotesene våre. Først når vi skulle legge en plan så delte vi opp klassen i 6 grupper som skulle gjøre forskjellige ting: Mailgruppa skulle finne opplysninger om forskere som kunne hjelpe oss med prosjektet. o Når mailgruppa hadde sendt mail til fobiforskeren Bjarne Hansen så fikk de svar fra ham at han hadde tid til et intervju. Vi ville gjøre intervjuet på mail slik at vi fikk med oss alt han hadde å si. Vi sendte ham intervjuet og fikk gode svar fra ham. Forsøksgruppene skulle finne på forskjellige forsøk slik at vi kanskje kunne finne svar på problemstillingen vår. o Den første forsøksgruppa gjorde et forsøk for å teste ut om noen i klassen hadde klaustrofobi, og den andre forsøksgruppen gjorde et forsøk for å teste om tilfeldige folk i skolegården var redde for småkryp og insekter. Intervjugruppa skulle skrive et intervju til den forskeren vi ville intervjue. o Etter at vi hadde fått svar på intervjuet med Bjarne Hansen skrev halve intervjugruppa en tekst for å presentere Bjarne Hansen, mens den andre delen leste gjennom svarene vi hadde fått for å se om de svarte på noen av hypotesene våre. 6

7 En gruppe laget en spørreundersøkelse til foreldrene til barna i klassen og parallellklassen. En annen gruppe laget en spørreundersøkelse til elevene i noen av de andre klassene på skolen. o Spørreundersøkelsesgruppene delte ut spørreundersøkelser til 3.trinn, 5.trinn og 8.trinn på skolen. Så samlet de alle resultatene og laget diagrammer på pc. Trinn 4: Hent opplysninger Dybdeintervju med en fobiforsker Bjarne Hansen er en fobiforsker og psykolog. Han jobber på universitetet i Bergen. En fobiforsker er en person som forsker på fobier eller det folk er redde for. Vi ville intervjue Bjarne Hansen fordi vi tenkte at det hadde vært spennende å intervjue en forsker til forskningsprosjektet vårt, og fordi vi trengte hjelp fra en som vet mye om fobier. Vi ville gjerne få all informasjon om fobier vi kunne få. Hvorfor har folk fobier? Frykt er kroppens måte å reagere på i farlige situasjoner. Det er et alarmsystem som gjør oss bedre i stand til å beskytte oss eller komme seg unna det som er farlig. Når en blir redd vil typisk hjertet slå fortere, en vil kjenne en intens uro, musklene vil stramme seg og pusten gå fort og anstrengt. Ved angst og fobier utløses denne alarmen uten at en er i fare. Det er altså en falsk alarm! Har alle mennesker fobier? Uten fryktsystemet ville vi ikke oppdaget eller kommet oss unna farlige situasjoner. Dette er altså svært viktig og bra! Siden det er bedre å bli redd en gang for mye enn en for lite, opplever alle at vi fra tid til annen blir redd, uten at vi er i en farlig situasjon. For noen er alarmen spinn-vill og de får en kraftig angstreaksjon når de er i nærheten av noe som ikke er farlig, slik om norske edderkopper. Dersom angst og unngåelse fører til mye stort ubehag og hindrer en i å gjøre ting, kalles dette en fobi. Hvorfor har mennesker forskjellige fobier? Vi vet lite om hvorfor noen har fobier og andre ikke har dette. Tidligere trodde en at fobier resultat av vonde opplevelser. Når en har undersøkt dette nærmere, ser ikke dette ut til å stemme. De som har fobier ser ikke ut til å ha opplevd flere eller verre ting enn de som ikke er rammet. Siden det er vanlig å være redd i møte med nye ting 7

8 eller situasjoner, er vi i dag mer opptatt av å finne ut hvorfor noen venner seg til ting eller situasjoner som andre fortsetter å oppleve som skumle. Hva er de vanligste fobiene folk har? Fobier for edderkopper, hunder katter og høyder, er vanlige. Selv om det ikke er like vanlig, finnes det folk som har fobier for eksempelvis frosker, klovner, appelsiner eller ballonger. Det er i teorien mulig å ha fobi for det meste! Har voksne andre fobier enn barn? Barn har for eksempel oftere fobier for høye lyder og for mørke, enn det som er vanlig hos voksne. o Hvis ja, hva er grunnen til det? Vi kan ikke vite sikkert, men tror dette skyldes at barn i større grad er sårbare og avhengige av voksne for å beskytte seg. Det kan altså være litt mer lurt for barn å være redd i disse situasjonene. o Hvis nei, hva er grunnen til det? Hva er det gjennomsnittlige antall fobier folk har? Alle er litt redd for noe, men for de fleste fører ikke dette til store problemer, slik at vi kan si at de har diagnosen fobi. Det er vanlig å regne at 5-10 % av befolkningen har en fobi. Har kjønnene forskjellige fobier? Det er vanlig å regne at kvinner oftere utvikler fobier enn menn. Vi vet ikke hvorfor, men en kan tenke seg at dette har med ulikt behov for sikkerhet og spenningssøkning å gjøre. At kvinner har fra naturens side har noe større tendens til å være oppmerksom på fare, for å beskytte seg selv og sine barn. Finnes det en kur for fobier? Det finnes svart god behandling for fobier! De fleste, selv de som har svært alvorlige og omfattende fobier, blir frisk gjennom behandling som kun varer en sesjon (2-3 timer). Denne metoden er utviklet av den svenske professoren Lars Göran Öst. Gjennom behandlingen får pasientene hjelp til gradvis å nærme seg det de frykter, slik at hjernen og alarmsystemet får mulighet til å se at det ikke er farlig og så venne seg til dette. 8

9 Hadde mennesker overlevd uten fobier? Mennesker hadde ikke overlevd uten fryktsystemet! Vi trenger dette for å oppdage fare og for å gjøre kroppen i stand til fort å komme seg unna. At det fra tid til annen går en falsk alarm, der en blir redd uten at det er noe farlig på ferde, gjør ingenting. Heldigvis er ikke angstreaksjonen farlig, selv om den kan være ganske ubehagelig! For å få erfaringer som viser at det ikke er farlig med falsk alarm, kan en godt skremme hverandre litt, fra tid til annen. Gjennom dette kan en lære seg at en ikke trenger å være så redd for å bli redd. Litt skremming, practical jokes og sånn kan faktisk være sunt! (Vi har jobbet mye med pc på dette prosjektet, vi har både intervjuet på mail, og registrert resultatene våre i Excel.) Dette skjemaet delte vi ut til alle i 3.klasse, 5.klasse og i 8.klasse på skolen: 9

10 Spørreundersøkelse om fobier Kryss av på hva du er redd for. * Mørket O * Trange rom O * Edderkopper O * Torden O * Skitt og bakterier O * Åpne områder O * Å fly O * Oppkast O * Annet: * Hvor gammel er du? * Hva er du mest redd for? * Hva er du minst redd for? * Hva gjør du når du blir redd? * Vet du om du redd for noe av det samme som moren og faren din er redd for? JA NEI o Hvis JA, hva er du redd for, og hvorfor tror du at dere er redd for det samme? 10

11 * Jobber du med deg selv for å bli mindre redd? JA NEI * Er du redd for noe som ikke finnes? JA NEI TAKK FOR HJELPEN! HILSEN 4B:) Vi i gruppa vår laget en spørreundersøkelse som vi delte ut til alle i 8. klasse, 5.klasse og 3.klasse på skolen vår. Dette er resultatene til 8.klasse. Vi laget en spørreundersøkelse der vi ba folk om å krysse av på om de hadde noen av de 8 vanligste fobiene: Mørket, trange rom, edderkopper, torden, skitt og bakterier, åpne områder, å fly, oppkast. Elevene skulle også svare på hva de var mest og minst redd for. Svarene på hva de var mest og minst redd for var veldig ulike. Vi fant ut at 38 av 60 elever i 8.klasse er redde for edderkopper. Det var den fobien som flest hadde. Bare 2 av 60 elever er redde for åpne områder. Dette var den fobien færrest hadde. Vi så på alle spørreundersøkelsene og laget et søylediagram som viste resultatene De 8 vanligste fobiene folk kan ha Åpne omroder Å fly Oppkast Mørket Trange rom Edderkopper Torden Skitt og bakterier Serie1 Svarene vi fikk var veldig uventet. Vi trodde ikke det var så mange i 8.klasse som var redd for edderkopper. Vi trodde de hadde vokst det av seg. Vi hadde ikke trodd at noen skulle være redd for babyer og fugler. Vi trodde 8.klasse skulle være mest redd for torden, men det viste seg at det var kun 5 stykker 11

12 De forskjellige dyrene og insektene elevene var redde for Serie1 som var redd for det. Vi trodde at 8.klasse skulle være minst redd for mørket, men det var faktisk over 15 stykker som krysset av på den. Undersøkelsen viste at de fleste i 8 klasse er redd for et eller annet dyr. Andre ting elevene i 8.klasse var redde for Dypt hav Altid tape Drokne Filmer Ekle lyder Husbrann Babyer Kveles Fale presentasjoner Vesner Hækkere få kjeft Dessverre fikk vi ikke registrert opplysningene fra 5.klasse. Dette er resultatene fra 3.klasse. Flest av dem vi spurte er redde for mørket. Vi ble overrasket over at det ikke var så mange som var redde for edderkopper på 3.trinn. Det var færrest som var redde for å fly. Og de var redd for mange rare ting vi ikke 12

13 visste at man kunne være redd for. For eksempel zombiebarbier og månekameloner. Dyr elevene i 3.klasse var redde for edderkopper slanger hunder hai katter 13

14 NYSGJERRIGPER FOBIER 1. Hvor gammel er du? SVAR: 2. Hadde du flere fobier da du var barn enn det du har nå? JA NEI o Hvis JA, hva var det som gjorde at du ble kvitt fobiene dine? SVAR: o SVAR: Hvis NEI, har du fått flere fobier siden du ble voksen? 3. Hvilke av disse fobiene hadde du da du var barn? Sett kryss. o slanger o mørket o edderkopper o høyder o Hunder o Å fly o Trange rom 4. Hvilke av disse fobiene har du nå? Sett kryss. o slanger o høyder o mørket o edderkopper o Hunder o Å fly o Trange rom 5. Hva er du mest redd for nå? SVAR: o SVAR: Hvor lenge har du hatt denne fobien? o SVAR: Hvordan fikk du denne fobien? 14

15 o SVAR: Hvordan føler du deg når du tenker på den fobien? Takk for hjelpen! ;) HILSEN 4B ;) Denne spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle foresatte på hele 4.trinn. Den skulle svare på om fobiene deres hadde endret seg mye fra de var barn og frem til nå. Så samlet vi inn svarene og laget diagrammer på pc. Det første vi spurte om var om de foresatte hadde flere fobier da de var barn en de har nå. De fleste svarte at de hadde flest fobier da de var barn. Dette svarer på problemstillingen vår. Vi laget en liste over noen av de vanligste fobiene man kan ha og ba de foresatte om å krysse av på hva de er redde for. Listen inneholdt: Slanger, mørket, edderkopper, høyder, hunder, å fly og trange rom. De vi spurte skulle svare på hvilke at fobiene de hadde da de var små, og hvilke av fobiene de har nå som voksne. Vi trodde at trange rom ville få flest kryss, fordi vi har hørt flere voksne si at de er redde for trange rom, men det var slanger som egentlig var det flest folk var redd for i voksen alder. Høyder kom på andreplass, og det var som vi forventet. Mange voksne vil ikke klatre høyt eller hoppe fra store høyder for eksempel på badeland. Vi spurte om hvilke av disse fobiene de foresatte har nå. Vi stilte også dette spørsmålet hvordan ble du kvitt fobien din? og de fleste svarte at den ble borte da de fikk vite mer om fobien. Vi syntes det var overraskende at de fleste voksne var redde for slanger både når de var barn og voksne. Flere fortalte at de hadde hatt fobiene sine i fem år, men det var også noen som svarte siden de var barn eller siden de fikk sitt første barn. De fleste svarte at de hadde hatt fobiene sine siden de var barn. Dette er interessant for hypotese 2: Vi tror at voksne har færre fobier enn barn fordi man vokser det av seg. Dette resultatet kan tyde på at hypotese 2 ikke stemmer. Mange svarte at de fikk nye fobier fordi de hørte eller opplevde noe de etterpå ble redde for. Dette passer med hypotese 3; at voksne har flere og andre fobier enn barn fordi de har opplevd mer man kan være redd for. Det var mørket som var den fobien flest voksne hadde. Vi ble litt overrasket fordi vi trodde at det bare var barn som var redde 15

16 for mørket. De som svarte på denne spørreundersøkelsen var foreldrene til barna i 4A og 4B. Foreldrene er rundt 40 år gamle. Fobier de foresatte har som voksne slanger høyder mørket edderkopper hunder å fly trange rom Serie1 Fobier de foresatte hadde som barn slanger mørket edderkopper høyder hunder å fly trange rom Serie1 Vi utførte to forsøk for å se om vi kunne få litt svar på noen av hypotesene våre. FROSK-I-MATBOKS-FORSØKET DATO: 6 MARS Vi lurte på om folk er redde for frosker eller insekter. 16

17 Vi trengte en matboks, en plastikkfrosk og et ark vi kunne skrive på. Vi skulle prøve å se om folk blir redde når de fikk se en frosk uten at de forventet det. Vi puttet en uekte frosk i en matboks. Vi spurte tilfeldige folk i skolegården, både voksne og barn, om de kunne åpne matboksen for oss. Når folk åpnet matboksen stod to av oss litt unna og skrev ned hvordan de reagerte. Meningen var at vi skulle se om folk ble redde eller om de hadde en annen reaksjon. Vi krysset av på et skjema om de ble redde, om de begynte å le, eller om de ble forbauset. Det var litt morsomt og rart. Det var mange som ikke ble redde, men noen begynte å skrike. Det som var gøy var at vi lurte folk og det som var rart var at nesten ingen ble redde. Vi fant ut at det var flere barn enn voksne som er redde for frosker og insekter Elevers reaksjoner på en frosk i matboksen begynte å le ble redd ble forbauset Serie1 17

18 Læreres reaksjon på en frosk i matboksen 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 begynte å le ble redd ble forbauset Serie1 Dato: Vi gjorde forsøket 3.mars 2017 Forsøk med trange rom Vi lurer på om folk har klaustrofobi. Det betyr frykt for trange rom. Vi trengte en telefon til å ta tiden, ark og en penn. Vi tok med 8 elever opp i 5. etasje på skolen. Vi tok med en og en inn i to små lagerrom. Vi tok tiden med en telefon, og så hvor lenge de klarte å holde ut alene i det lille rommet. De kunne være inne i rommet i max. 5 minutter før vi slapp dem ut. Hvis de ble redde før det var gått 5 minutter så gikk de ut av rommet selv. Vi stod utenfor rommet og spurte om noen ble redde, og om hvordan de hadde det der inne. Vi skrev det de sa på et ark. Forsøket gikk veldig bra. 7 av 8 som var med på forsøket syntes at det ikke var skummelt å bli stengt inne i et lite rom. Vi trodde egentlig ikke at noen skulle bli redde fordi alle visste at vi stod utenfor og passet på. Vi fikk ikke testet noen voksne, men vi fant ut at det finnes noen barn som er redde for trange rom. 18

19 Ble du redd mens du var innestengt i et trangt rom? jeg ble ikke redd jeg ble redd Serie1 Trinn 5: Dette har vi funnet ut Konklusjon Det var ikke lett å finne et svar på problemstillingen vår. Vi samlet inn opplysninger som ga oss forskjellige svar. Det vi lærte av fobiforsker Bjarne 19

20 Hansen stemte ikke helt med det vi fant ut fra spørreundersøkelsene. Intervjuet svarte på noen av hypotesene våre, men ikke alle. Svar fra intervjuet Fra intervjuet med Bjarne Hansen lærte vi mye nyttig for problemstillingen vår. For eksempel fortalte han at alle mennesker kan ha fobier, og at det faktisk kan være nyttig å bli redd fordi da klarer man seg bedre når det er noe ordentlig farlig som skjer. Hypotese 1: Bjarne Hansen sier at det er fryktsystemet i kroppen som styrer hva vi er redde for, og ikke nødvendigvis hjernen. Derfor kan det være at hypotese 1 ikke stemmer, og at det ikke er det at hjernen utvikler seg som gjør noe med hva man er redd for. Hypotese 2: Vi fant ikke noe svar på hypotese 2 i intervjuet, men vi lærte at 5-10% av befolkningen har fobier og at mange av dem er voksne og at det er flest kvinner. Bjarne Hansen forteller at man kan bli kvitt fobier gjennom behandling. Dette kan bety at man kan bli kvitt en fobi selv om man har den som voksen, men kanskje ikke at man alltid kan vokse den av seg helt selv. Hypotese 3: Bjarne Hansen forteller at man ikke vet hvorfor noen er redde for spesielle ting og andre ikke. Han sier at det ikke er noen sammenheng mellom det man har opplevd og det man er redd for, så her får vi svar på vår hypotese om at voksne er redde for flere og andre ting enn barn fordi de har opplevd mer de kan være redde for. Dette stemmer altså ikke ifølge fobiforskeren. Spørreundersøkelsene: Spørreundersøkelsene ga oss mange interessante opplysninger. De viste oss at de mange av de voksne menneskene vi spurte fremdeles har noen av de samme fobiene de hadde da de var barn. Og at noen har fått flere mens andre har fått færre fobier. Fobiforskeren forteller at edderkopper er en av de vanligste fobiene folk har, og dette viste seg også i resultatene fra 20

21 spørreundersøkelsene våre. Vi kunne se at både barn og voksne er redde for edderkopper og mørket. Så mange av de vi spurte har altså ikke vokst av seg fobiene sine. Noen av de voksne vi spurte fortalte at de var blitt redd for nye ting fordi de hadde opplevd noe ubehagelig eller at de hadde fått mer kunnskap om forskjellige ting. Dette svarer på vår hypotese om at man kan bli mer redd for ting etter hvert som man blir eldre og opplever mer. Forsøkene: Forsøkene ga oss ikke noen tydelige svar på hypotesene våre. Vi ville være forsiktige når vi testet ut om folk hadde fobier slik at vi ikke ga noen en ordentlig ubehagelig opplevelse. Derfor testet vi få folk, og bare folk vi hadde mulighet til å forklare oss for etterpå. Bjarne Hansen nevner ikke klaustrofobi som en av de vanligste fobiene, men han nevner frosker som en mindre vanlig fobi. Under forsøket med frosk i matboks fant vi ut at det finnes en del barn som er redde for frosker, men ikke mange voksne. Problemstillingen: Bjarne Hansen sier at barn har flere fobier enn voksne, og at dette er fordi de ikke kan beskytte seg selv like godt som voksne kan. De fleste voksne vi spurte gjennom spørreundersøkelsen sa også at de mente at de hadde færre fobier nå enn da de var barn. Allikevel svarer mange voksne at fremdeles har mange av de samme fobiene som de hadde da de var barn så vi kan ikke si at et svar gjelder for alle. 21

22 22

23 Trinn 6: Fortell til andre Vi håper at andre har lyst til å lese om prosjektet vårt og vi vil derfor legge et eksemplar av rapporten i skolens bibliotek. Vi vil også gi et eksemplar til hver av klassene som har hjulpet oss. Vi vil sende en rapport til Bjarne Hansen, og i tillegg vil vi legge rapporten på Fronter slik at foreldrene våre kan få lese den. Til slutt vil vi presentere rapporten vår for 4A. 23

24 Takk til: Fobiforsker Bjarne Hansen Alle foresatte på 4.trinn på St.Sunniva skole Alle elevene i 3.klasse, 5.klasse, og 8.klasse på St.Sunniva skole (Vi fikk dessverre ikke brukt undersøkelsene fra 5.klasse) Erlend, Cordula, Kjetil og Karin 24

25 Takk for oppmerksomheten! Hjertelig hilsen 4B! 25

26 26