VEILEDER- STØTTETILTAK I BARNEHAGEN

Transkript

1 VEILEDER- STØTTETILTAK I BARNEHAGEN MARS 2017 Denne veilederen er beregnet for ansatte i kommunale- og private barnehager i Tromsø kommune. Veilederen omhandler: Hva er spesialpedagogisk hjelp? Hva er tilrettelegging for funksjonsnedsettelser? Hva er styrking av grunnbemanningen og hvordan skal barnehagen støtte minoritetsspråklige barn? Veilederen beskriver saksgang og krav til dokumentasjon ved gjennomføring av de ulike støttetiltakene. Videre beskrives oppgaver og ansvar for ansatte i barnehagen knyttet til dette området. Spesialpedagogisk tiltakshjul og ressursteam og beskrives i veilederen Frister og kontaktinformasjon finnes bakerst i veilederen. tromso.kommune.no

2 Innhold 1. Informasjon om støttetiltak i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp... 3 Hvordan søker man - saksgang Barn med nedsatt funksjonsevne... 5 Hvordan søker man - saksgang Styrking av grunnbemanning Støtteressurs til barnehagen... 7 Hvordan søker man - saksgang Minoritetsspråklige barn... 8 Hvordan søker man - saksgang Tegnspråk - Tegnspråkopplæring Dokumentasjon for barn med ekstra ressurs Individuell utviklingsplan Plan for barn med støtteressurs barn uten vedtak om spesialpedagogisk hjelp og barn med tilrettelegging på grunn av nedsatt funksjonsevne Språkpermen - Minoritetsspråklige barn Personalets oppgaver og ansvar Styrer/Fagleder Pedagogisk leder Støtteressurs: Støttepedagog eller assistent Foreldresamarbeid Samarbeid Overgang barnehage - skole Overgangsrutiner Utsatt eller framskutt skolestart Frister

3 1. Informasjon om støttetiltak i barnehagen Alle barn har rett på et tilrettelagt tilbud i barnehagen. For noen barn kreves det ekstra tilrettelegging for at de skal få et forsvarlig utbytte av barnehagehverdagen. Ved praktisering av inkludering og et tilrettelagt tilbud kreves det at hele personalgruppen ser alle barna som sitt ansvar. De voksene er viktig når barn med særskilte behov er en del av barnehagen og Tromsø kommune kan derfor bidra med ekstra tiltak/ressurser ved særskilte behov. Tiltakene er beskrevet i denne veilederen Spesialpedagogisk hjelp Hva er spesialpedagogisk hjelp. Barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp har rett til slik hjelp etter barnehageloven 19 a. Slik hjelp kan omfatte trening- og stimuleringstiltak og veiledning av personalet i barnehagen. Hjelpen gis i barnehagen av pedagog men kan også gis av PPT eller under veiledning fra PPT eller annen sakkyndig instans. Innenfor spesialpedagogisk hjelp defineres også tilbud om foreldrerådgivning og veiledning av barnehagens personale. Målet er at barnet får hjelp på et tidlig stadium og blir bedre rustet til skolestart. Hvem har rett til spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp tilrås gjennom sakkyndig vurdering fra PPT. Hvis et barn har spesielle utfordringer eller særlige behov, kan hun/han ha rett på spesialpedagogisk hjelp. Særlige behov betyr at barnet har et behov som skiller seg fra, eller er mer omfattende enn det barn på samme alder vanligvis har. Det er kommunen som fatter enkeltvedtak basert på den sakkyndige vurderingen som utarbeides av PPT, dette beskrives i barnehagelovens 19 e. Enkeltvedtaket omhandler det enkelte barn og er en individuell rettighet. Organisering av spesialpedagogisk hjelp Hjelpen gis hovedsakelig i barnehagen. Hjelpen kan utføres av spesialpedagog, barnehagelærer og/eller assistent/fagarbeider. Barnehageeier tilsetter den som skal gi hjelpen etter tildeling av ressurs fra kommunen. Ressurs til spesialpedagogisk hjelp er inkludert i støtteressurs som tildeles barnehagen etter søknad. Styrer/fagleder er ansvarlig for at barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp får slik hjelp innenfor den tildelte ressursen. Hvordan søker man - saksgang Spesialpedagogisk tiltakshjul Når barnehagen eller foreldrene er bekymret for et barns utvikling skal barnehagen observere barnet. Resultat av observasjon og kartlegging vurderes i samråd med barnehagens styrer/fagleder og tas opp med barnets foreldre. Det utarbeides skriftlige tiltak som igangsettes i barnehagen. Tiltakene evalueres og eventuelt nye tiltak utprøves. Vedvarer bekymringen skal barnets utfordringer drøftes i ressursteam for en eventuell henvisning til PPT. Se faktaboks om saksgang spesialpedagogisk hjelp og ressursteam. 3

4 4 Spesialpedagogisk tiltakshjul

5 Se også: a Henvisning til PPT Det er foreldrene i samarbeid med styrer i barnehagen som henviser til PPT for å få en sakkyndig vurdering. Hvis barnet ikke går i barnehage, søker foreldrene direkte. Det henvises på eget skjema og kartlegging med TRAS eller «Alle med» skal være vedlagt. En henvisning til PPT er å anse som en søknad om sakkyndig vurdering og også et samtykke til at enkeltvedtak fattes dersom barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelovens 19 a. Barnehagen skal med foreldrenes samtykke, ha drøftet barnets utfordringer i ressursteam før henvisning sendes. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp Hvis PPT i sakkyndig vurdering konkluderer med at det er behov, blir det fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Vedtaket fattes av Avdeling for oppvekst og utdanning (barn i private barnehager) eller enhetsleder barnehage (barn i kommunale barnehager). Vedtak sendes foreldre med kopi til PPT og barnehagen. Klagemulighet Tildeling av ressurser til spesialpedagogisk hjelp er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Det kan klages på vedtaket. Klagefristen er tre uker fra mottatt svar. Klagen sendes til den instans som har gjort vedtaket. For barn i kommunale barnehager er dette enhetsleder i den aktuelle enhet. For barn i private barnehager er dette Tromsø kommune, Avdeling for oppvekst og utdanning. Dersom denne instansen opprettholder vedtaket, sendes klagen videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Iverksetting av vedtak - IUP Spesialpedagogisk hjelp blir gitt i barnehagen. Alle barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal ha en individuell utviklingsplan (IUP). Planen utarbeides i samarbeid med støttepedagog, foreldre og personalet i barnehagen. Planen legges for et barnehageår av gangen og skal evalueres to ganger i året. Barnehagen må søker Avdeling for oppvekst og utdanning/ enhetsleder om støttestilling for å ivareta den hjelpen barnet skal ha i forhold til vedtak Barn med nedsatt funksjonsevne Hva er nedsatt funksjonsevne Kommunen skal ifølge barnehagelovens 19 g sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Barn med nedsett funksjonsevne er en sammensatt gruppe. Det dreier seg om barn som har skade eller avvik i sosiale, kognitive, psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Barna kan ha tapt eller fått skade på en

6 kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan f.eks. dreie seg om nedsett bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsett kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettinger pga. allergi, hjerte- og lungesykdommer. Hvem har rett til tilrettelegging Foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne kan søke kommunen om tilrettelegging av tiltak som er nødvendig for at barnet skal kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet. Nedsatt funksjonsevne må dokumenteres. Det er ikke nødvendig med sakkyndig vurdering fra PPT, dersom det ikke også søkes om spesialpedagogisk hjelp. Kommunen skal etter søknad fatte vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og foreldre har klagerett på vedtaket. Det er ikke et krav i barnehagelova at det må søkes om tilrettelegging. Organisering av tilrettelegging Eksempel på tilrettelegging kan være at kommunen sørger for at barnehagen har det nødvendige utstyret, gir støtte til bygningsmessige endringer, støtte til ekstra bemanning eller andre tiltak. Barnehagen må sørge for tilsetting av ekstra bemanning dersom dette vedtas., kommunen informerer barnehagen om omfanget og vil refundere barnehagens utgift. Kommunens plikt til rettelegging er begrenset til tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I slike tilfeller kan barnet eventuelt tilbys plass i en annen barnehage som har bedre tilpasning. 19g Hvordan søker man - saksgang Det er foreldre som søker om tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Det gjøres på eget søknadskjema som finnes på Tromsø kommunes nettsider. Nedsatt funksjonsevne må dokumenteres. Dersom barnehagen mener at et barn kan være utløsende for støtte til kommunal tilrettelegging i barnehagen, må foreldrene informeres om rettigheten. Barnehagen kan samarbeide med foreldre i utforming av søknaden. Det er ikke et krav i barnehagelova at det må søkes om tilrettelegging. Vedtaket fattes av Avdeling for oppvekst og utdanning (barn i private barnehager) eller enhetsleder barnehage (barn i kommunale barnehager). Vedtak sendes foreldre med kopi til barnehagen. Søknader behandles kontinuerlig, men søknader som gjelder neste barnehageår vil bli besvart innen utgangen av andre uke i juni. Klagemulighet Tildeling av ressurser til tilrettelegging i barnehagen 19g, er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Det kan klages på vedtaket. Klagefristen er tre uker fra mottatt svar. Klagen sendes til den instans som har gjort vedtaket. For barn i kommunale barnehager er dette enhetsleder i den aktuelle enhet. For barn i private barnehager er dette Tromsø kommune, Avdeling for oppvekst og utdanning. Dersom denne instansen opprettholder vedtaket, sendes klagen videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. 6

7 1.3. Styrking av grunnbemanning Støtteressurs til barnehagen Hva er styrking av grunnbemanning / støtteressurs til barnehagen Barnehagen kan søke om styrking av grunnbemanningen på grunn av spesielt krevende oppgaver knyttet til barn eller barnegruppe. Barnehagen må alltid søke om styrking av grunnbemanning hvis de har barn med vedtak etter 19a, slik at vedtaket kan ivaretas. Barnehagen kan også søke om styrking av grunnbemanning selv om barnet/barna ikke har vedtak etter 19a/g. Slik styrking kan gis for en kortere periode eller for inntil ett barnehageår. Barnehagen har plikt til å gjennomføre tiltak/tilpasning innenfor ordinært tilbud før det søkes om styrking av grunnbemanning. Hvis foreldre ikke ønsker å søke kommune om tilrettelegging til sitt barn etter 19g kan barnehagen likevel søke om støtteressurs hvis foreldrene samtykker. Det må framgå av søknaden at foreldrene ønsker at barnehagen søker og de ikke ønsker å benytte søknadskjema knyttet til 19g. Grunnbemanning styrkes i form av assistentstilling der det handler om praktisk hjelp og trening og pedagogstilling der det handler om utvikling og/eller pedagogisk tilrettelegging og vurdering. Barnehageeier er selv ansvarlig for tilsetting av egnet personale som utfører arbeidet. Private barnehager får refusjon i hht tildelingsbrev to ganger årlig. Barnehagen må ha grunnbemanning som tilsvarer maks 6,5 store barn per voksen eller maks 3,5 små barn per voksen, før de kan søke om styrking av bemanningen. Styrer/fagleder er ansvarlig for å se til at ressursen blir brukt til det beste for barnet/de barna det er søkt i forhold til og som har vedtak etter barnehageloven. Støttestilling skal ikke brukes som vikar for å erstatte grunnbemanning i barnehagen. Hvem har rett til styrket grunnbemanning Ved tildeling av støttestilling til styrking av grunnbemanning prioriteres: Barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp Barn med diagnoser og/eller funksjonsnedsettelser som krever spesiell tilrettelegging Barnehager som i en periode trenger styrking på grunn av barn/barnegrupper med særskilte utfordringer. Kommunen tildeler støttestilling/styrking av grunnbemanning for at barnehagen skal kunne ivareta barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelovens 19a eller vedtak om ekstra bemanning etter barnehagelovens 19g. For barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp: Ressurs utover de timer barnet får i vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelovens 19a gis til barnehagen, ikke til det enkelte barn. Det samme gjelder for barnehager med barn som på grunn av en særskilt utfordring trenger ekstra støtte en periode. Ressurs knyttet til 19g fastsettes av kommunen og gis til barnehagen for at de skal ivareta de tilretteleggingsbehov som er beskrevet i vedtak for barn med nedsatt funksjonsevne. Ved vurdering av søknad vil alltid barnehagens grunnbemanning/voksentetthet blir vurdert. Det er ikke klagerett på tildelingen. 7

8 Organisering av ekstra grunnbemanning Det er barnehagens styrer som etter vurdering av barnehagen og barnets behov avgjør hvordan barnehagens ekstra ressurs blir brukt. Det skal legges til rette for å jobbe med barn i grupper og barnehagen skal se ressursen for flere barn som en samlet ressurs. Hvordan søker man - saksgang Søknad om styrking av grunnbemanning (støttestilling) fremmes av fagleder/styrer i barnehagen på eget skjema. Det søkes styrking for å ivareta barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller for barn/barnegruppe som for en periode trenger ekstra hjelp på grunn av særskilte utfordringer. Søknad sendes Avdeling for oppvekst og utdanning (barn i private barnehager) eller enhetsleder barnehage (barn i kommunale barnehager). Barnehagen skal ikke søke om støtteressurs for barn som har fått vedtak etter 19g denne ressursen fastsettes av kommunen i forbindelse med vedtaket som gjøres til foreldrene som søker. Foreldrene skal orienteres om søknad og i søknad samtykke til at barnets utfordringer kan bli drøftet med PPT. På grunn av at barnehagelovens 19g er ny for barnehagen og foreldrene og at Tromsø kommune har hatt en tildelingsordning som ivaretar disse barna, godtar kommunen at barnehagen kan søke om ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne hvis foreldrene ikke ønsker å søke. I slike tilfeller må barnehagen først ha informert foreldrene om deres rett til vedtak etter 19g og avklare med dem om de vil søke selv. Det må informeres om at forskjellen ligger i at når barnehagen søker gjøres en tildeling til barnehagen og det fattes ikke enkeltvedtak til barnet. Det er kun enkeltvedtak som gir klagerett. Når barnehagen søker kan det tildeles en ressurs til barnehagen som de benytter til tilrettelegging for det aktuelle barnet Minoritetsspråklige barn Definisjon av minoritetsspråklige barn Minoritetsspråklige barn defineres som barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har svensk, dansk eller engelsk som morsmål Det gis tilskudd til minoritetsspråklige barn i barnehagen. Begge foreldrene til barnet må ha et annet morsmål enn svensk, dansk, engelsk norsk og samisk for å kunne motta tilskudd. Tilskuddet skal primært knyttes til tiltak direkte mot barna. Tilskuddet gis på bakgrunn av antall minoritetsspråklige barn som barnehagen har meldt i Basil per Tilskuddet utbetales i slutten av mars og gjelder for ett kalenderår. Målet med tilskudd er å gjøre barnehagen i stand til å utforme og iverksette tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. 8

9 Organisering av språkarbeid for minoritetsspråklige barn Barnehagen kan ansette morsmålsassistent for å gi støtte slik at barnet utvikler grunnleggende norskkunnskaper og for å støtte barn og foreldre i morsmålsutviklingen. Barnehagen kan også nytte midlene til å ansette ekstra personale som har som særskilt oppgave å stimulere barnas norskspråklige utvikling, innkjøp av språkmateriale og bøker som benyttes i språkopplæringen, sikre god foreldrekontakt/ utvidet foreldresamarbeid og drive informasjonsvirksomhet til foreldre for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagen. Det vises også til temahefte: temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf Det finnes mye relevant informasjon og materiell vedrørende minoritetsspråklige barn på følgende nettsider: Hvordan søker man - saksgang Ingen søknad. Tilskudd beregnes basert på barn registrert i Basil per og utbetales til barnehagen påfølgende vår. Samisk språk For barn med samisk språk og bakgrunn er det sametinget som forvalter tilskudd til å bedre språkforståelsen. Barnehagen kan søke sametinget om tilskudd, for søknadsprosedyrer se; Tegnspråk - Tegnspråkopplæring Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring etter barnehagelovens 19 h. Før kommunen gjør vedtak, skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Det sendes automatisk henvisning fra Høresentralen ved UNN til PPT og Statped når et hørselstap er avdekket. Da er det vedlagt et audiogram og et journalnotat som beskriver hørselstapet mer detaljert. PPT vurderer utfra denne informasjonen og informasjon fra foreldre om barnet bør ha tegn til tale eller tegnspråk som 1. språk. Grad av hørselshemming spiller stor rolle i vurderingen. Det blir skrevet sakkyndig vurdering med anbefaling av eventuelt tegnspråk som 1. språk og/ eller spesialpedagogisk hjelp. Kommunen mottar informasjon fra PPT og fatter vedtak basert på dette. Vedtak kan påklages. 19h

10 2. Dokumentasjon for barn med ekstra ressurs 2.1. Individuell utviklingsplan For alle barn som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp skal det i samarbeid med foreldrene utarbeides IUP - Individuell utviklingsplan. Det er pedagogisk leder/støttepedagog som har ansvar for å utarbeide IUP som: Har til hensikt å dokumentere barnets ståsted og utvikling Gi grunnlag for systematisk og målrettet arbeid Er basert på sakkyndig vurdering fra PPT Utarbeides for ett år om gangen, justeres ved behov. Har halvårsevaluering og årsevaluering IUP skal utarbeides for hvert barnehageår innen en måned etter at barnet har fått vedtak eller en måned etter barnehageårets oppstart. IUP tar utgangspunkt i sakkyndig vurdering og eventuelt siste års evaluering av progresjon. Barnehager skal utarbeide IUP digital i Sampro. Foreldre og PPT har lesetilgang. IUP skal evalueres 2 ganger årlig. Evalueringen skal vise til om barnet får ivaretatt sine rettigheter etter barnehagelovens 19 a. Eventuelle endringer i IUP, må skje innenfor vedtatte ressursrammer. Frister for halvårsevaluering og helårsevaluering/årsrapport finnes på siste side i veilederen. Man trenger ikke sende digital IUP til PPT da de har lesetilgang i Sampro. Det vises for øvrig til rutinebeskrivelser for Digital IUP som ligger på Kvalitetslosen og som er sendt til de private barnehage. Avdeling for oppvekst og utdanning kan etterspørre IUP og evaluering ved behov. Dette skal ikke sendes per post uten at det er etterspurt Plan for barn med støtteressurs barn uten vedtak om spesialpedagogisk hjelp og barn med tilrettelegging på grunn av nedsatt funksjonsevne Planen skal: Synliggjøre og dokumentere barnehagens arbeid Være et arbeidsdokument for personalet Inneholde mål og tiltak Evalueres to ganger årlig Det skal utarbeides egen plan for barn med støttestilling med mål og tiltak. Planen skal være i tråd med søknad om støtteressurs og foreldrene skal ha informasjon om mål og tiltak i planen.

11 Barnehager skal gjøre dette digitalt i «Plan for barn med støtteressurs». Barnehagens søknad om støtteressurs skal lastes inn i Sampro som dokumentasjon på at barnet er kartlagt. Barnehagen skal evaluere tiltak i samarbeid med foreldrene to ganger i året. Ved årsskifte og i juni. Plan og Evaluering skal ikke sendes PPT eller Avdeling for oppvekst og utdanning. Byrådsavdelingen kan etterspørre plan og evaluering ved behov Språkpermen - Minoritetsspråklige barn Språkpermen Tromsø kommune benyttet «Språkpermen» for kartlegging av minoritetsspråklige barn. Kartleggingen/språkmappa skal følge barnet og sendes skolen våren før skolestart. Metoden beskrives i boka «Lær meg norsk før skolestart». Språkpermen er utviklet på bakgrunn av en helhetsforståelse av hva det vil si å kunne forstå og bruke språket. Det består av et engangshefte med skjemaer som dekker områdene språkfunksjoner, samtale, lesestund, barnets fortellinger, lesing og skriving og morsmål. Personalet observerer og noterer i skjemaet på bakgrunn av veiledningen i verktøyet og i boka. Alle minoritetsspråklige barn med mangelfullt norsk språk skal ha språkmappe. Det er pålagt å gjennomføre kartlegging/språkmappe siste år før skolestart for disse barn. Men det anbefales at man starter med denne karleggingen så tidlig som mulig etter barnehageoppstart. Barn som snakker godt norsk trenger ikke språkmappe selv om de har minoritetsbakgrunn. Det anbefales å kartlegge med TRAS hvis man er usikker på barnets språkferdigheter. Språkpermen er revidert i henhold til kravene til kartleggingsverktøy for barnehager fra Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg 2010/2011. Boka og språkpermen kan blant annet bestilles her: g.no/vare/l%c3%a6r-meg-norskf%c3%b8r-skolestart!

12 3. Personalets oppgaver og ansvar 3.1. Styrer/Fagleder Styrer/fagleder skal se til at det enkelte barn får den spesialpedagogiske hjelpen det er behov for, og at det blir iverksatt tiltak i samsvar med enkeltvedtaket. Dette innebærer blant annet å: Bistå foreldre med søknad om spesialpedagogisk hjelp henvisning til PPT. Følge opp vedtak om spesialpedagogisk hjelp og tilrådning fra PPT i forhold til organisering og omfang av den spesialpedagogiske hjelpen. Ivareta koordinatorrollen i Sampro i henhold til digitale planverk for barnehager. Informert foreldrene om deres rett til å søke om tilrettelegging etter 19g og avklare med dem om de vil søke. Bistå med hjelp til søknaden. Sørge for at barnehagen søker om støtteressurs som kan ivareta den Spesialpedagogiske hjelpen, tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne eller hjelp til barn med særskilt ressurskrevende behov. Se til at den som får ansvar for oppfølging/hjelpen til barnet er egnet for dette arbeidet. Fordele ressursen barnehagen har fått etter barnas behov. Sikre at timer tildelt i enkeltvedtak brukes til barnet som har vedtak. Legge til rette for tid til planlegging og utarbeiding av IUP/evaluering Legge til rette for samarbeid mellom støttepedagog, pedagogisk leder og annet personale som har oppgaver knyttet til barn med særskilte behov. Sørge for at personalet får veiledning og opplæring når det er behov for det. Finne gode løsninger som også fungerer ved sykdom og fravær 3.2. Pedagogisk leder Pedagogisk leder har det daglige ansvaret for tilbudet til barn i «sin» barnegruppe. Dette innebærer blant annet: Sørge for samtykke fra foreldre Følge saksgang i spesialpedagogisk hjul Sørge for at det blir prøvd ut og evaluert tiltak før henvisning. Sørge for drøfting i ressursteam. Sørge for at den spesialpedagogiske hjelpen blir fulgt opp. Sørge for at støtteressurs blir brukt til å følge opp barn som har utløst ressurs utover grunnbemanning. Ansvar for å utarbeide IUP i samarbeid med foreldre og støttepedagog. Sørge for at det utarbeides «Plan for barn med støtteressurs». Sørge for at det opprettes språkmappe på minoritetsspråklige barn Ansvar for at personalet på avdelingen/basen/barnegruppa er kjent med mål og tiltak for enkeltbarn. Ansvar for at evaluering av planer blir gjort innen friste 12

13 3.3. Støtteressurs: Støttepedagog eller assistent Har i oppgave å gjennomføre/gi den spesialpedagogiske hjelpen eller den hjelp og støtte et barn/barnegruppe trenger. Være en ressurs utover grunnbemanning Dette innebærer blant annet: Samarbeide med pedagogisk leder om utarbeiding av IUP eller Plan for barn med støtteressurs. Gjennomføre trening og stimuleringstiltak i gruppe eller som individuell trening med ett eller flere barn. Gjennomføre halv og helårsevalueringer. Veilede barnehagens personale og foreldre. Det må være avklart hvilke tiltak støttepedagog eventuelt støtteassistent har ansvar for. 4. Foreldresamarbeid Samarbeid Samarbeid mellom foreldre og barnehage er viktig for alle barns trivsel, men særlig viktig når barnet får tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Det er avgjørende med felles prioriteringer av utviklingsområder, felles forståelse av innsats, tilbakemeldinger om framgang/manglende framgang, videreutvikling av planer og metoder. Personalet i barnehagen og foreldrene må møte hverandre med gjensidig respekt, anerkjennelse og forståelse. Foreldrerådgiving er en viktig del av det spesialpedagogiske tilbudet. Barnehagen har ansvar for å avklare hvem som har i oppgave å følge opp foreldrene i ulike sammenhenger. Oppfølgingen kan være med pedagogisk leder, støttepedagog, PPT, e.a. 5. Overgang barnehage - skole Overgangsrutiner Det vises til eget skriv: Rutiner for overgang mellom barnehage og skoler i Tromsø kommune Her finnes årshjul med veileder og datoer, skjema for overføring informasjon og samtykkeskjema. Denne finnes på nettsiden til Tromsø kommune og i Kvalitetslosen. Det vises og til Kunnskapsdepartementets veileder om samarbeid mellom barnehage og skole.

14 I veilederen blir blant annet disse punktene vektlagt: Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og skolefritidsordningen forbereder seg på å ta imot barnet Barnet blir godt kjent med skolen Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehagen og skolen Foreldrene gir sitt samtykke til informasjonsoverføring Lærere i skolen og barnehagelæreren har felles møteplass For barn med behov for særskilt tilrettelegging og oppfølging kan endringene i forbindelse med skolestart representere en særlig utfordring. Barnet skal møte særlige initiativ fra skolens side, slik at de kan nyttiggjøre seg et stimulerende og tilrettelagt opplæringstilbud. Foreldre og barn skal slippe å oppleve utstøtende og stigmatiserende holdninger. Fra eldst til yngst: samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole 5.2. Utsatt eller framskutt skolestart Barn i Norge skal til vanlig begynne på skolen det året de fyller seks år. Opplæringsloven 2-1 åpner for utsatt og framskutt skolestart. Barn kan få utsette skolestarten når spesielle forhold tilsier det. Begrunnet søknad sendes skolen eleven sokner til. Skolen vil be Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) om en sakkyndig vurdering før rektor fatter vedtak. PPTs vurdering kan blant annet bestå av samtaler med foreldrene og observasjon/testing av barnet. Foreldrene har rett til å påklage vedtaket. Barn som blir 5 år før 01.april kan få framskutt skolestart og begynne på skolen høsten før de normalt skulle begynt. Begrunnet søknad sendes skolen eleven sokner til. Skolen vil be PPT om en sakkyndig vurdering før rektor fatter vedtak. PPTs vurdering kan blant annet bestå av samtaler med foreldrene og observasjon/testing av barnet. Foreldrene har rett til å påklage vedtaket 14

15 6. Frister Tiltak Spesialpedagogisk hjelp eller Tegnspråk- Opplæring Tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne Søknadsfrister Behandles fortløpende når sakkyndig vurdering foreligger Behandles fortløpende IUP/plan IUP skrives innen 1 mnd etter vedtak eller oppstart av nytt barnehageår. IUP skal evalueres: 15.januar og 15.juni For barn som skal begynne på skolen: 1.des og 15.mai Skrives innen 1 mnd etter tildelt ressurs. Plan skal evalueres: 15.januar og 15.juni Støttestillinger Minoritetsspråklige barn Utsatt/framskutt Skolestart 15.april: Gjelder tildeling fra nytt barnehageår. 15.oktober: Gjelder tildeling fra januar. Utover dette behandles akutte behov og søknader der det er innvilget spesialpedagogisk hjelp Meldes i Basil per 15.desember 1.januar Foreldre sender søknad til skolen barnet skal begynne på Skrives innen 1 mnd etter tildelt ressurs. Plan skal evalueres: 15.januar og 15.juni Lag gjerne enkel plan for arbeidet. Språkperm er pålagt siste år før skolestart men start gjerne før! Evaluering/ Oversikt over tiltak kan bli etterspurt av Avdeling for oppvekst og oppvekst og utdanning 15

16 Adresser: PPT: Forbundshuset A/S, Storgata 142 / PPT holder til i Forbundshuset A/S, Storgata 142/148, 2 etasje (inngang nord for Fargerike). Her finner du parkeringsplass Postadresse: PPT, Rådhuset, Postboks 6900, 9299 Tromsø Avdeling for oppvekst og utdanning Avdelingen ligger i 2.etg på Rådhuset Postadresse: Rådhuset, Postboks 6900, 9299 TROMSØ Informasjon om barnehager og adresser til kommunale barnehageenheter, og private barnehager finnes på nettsiden til Tromsø kommune. Her finner du søknadskjema og skjema for planer og evalueringer: 16