Nettjenesteundersøkelsen

Transkript

1 Nettjenesteundersøkelsen 2012

2 , Sonora IT AS Det må ikke kopieres fra denne publikasjonen uten Sonora IT AS sitt samtykke. Det kan refereres fra denne publikasjonen etter vanlig god praksis for vitenskaplig referering. For de som vil benytte publikasjonen i større omfang kan det gjøres spesielle avtaler med Sonora IT AS. E-post: epost@sonorait.no Web: Sonora IT tar gjerne imot kommentarer på publikasjonen. Benytt i så fall e-post.

3

4 Nettjenesteundersøkelsen 2012

5 1 Forord Det figurerer alltid en del moteord når det gjelder forretningsdrift generelt og IT-løsninger spesielt. Ikke alle viser seg å overleve i det lange løp, og ofte forsvinner begrepene og konseptene inn i mer tradisjonelle løsninger som en naturlig del av en forretningsdrivendes verktøykasse. Cloud computing, forretningsdrift i skyen og lignende er begreper som ofte er brukt de siste årene. Men hvor utbredt er tjenester som man kun finner på nettet? Og hvordan forholder den vanlige forretningsdrivende seg til denne type verktøy? For Sonora IT som selv lager verktøy som kun kan benyttes via nettet er dette viktige spørsmål å belyse. Sonora IT har ingen konsulentstab som driver med denne typen analysearbeid. Da vil likevel ønsket å belyse dette emnet, og ikke kunne finne nok materiale om det for norske forhold, bestemte vi oss derfor for å gjennomføre en undersøkelse om temaet. Høsten 2012 sendte derfor Sonora IT ut e-post til en del bedrifter der de ble invitert til å delta i en undersøkelse om nettjenester. Bedriftene ble spurt om utbredelse av ulike verktøy, vurdering av funksjonalitet og sikkerhet, og hvordan bedriften formelt forholder seg til verktøy og tjenester som ansatte kan få tilgang til rett fra egne PCer. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra denne undersøkelsen Oslo, februar 2013 Sonora IT

6 2 Innhold Forord... 1 Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Begreper... 3 Hovedtrekk... 5 Basistjenester... 5 Opplevd funksjonalitet... 6 Bedriftspolitikk... 7 Nettannonsering... 8 Sektorforskjeller Oppsummering Om undersøkelsen Metadata Datakvalitet Skjemaet Resultattabeller Om Sonora IT... 26

7 3 Innledning Bakgrunn Sonora IT er et selskap som tilbyr en nettbasert tjeneste for design og gjennomføring av surveys ( I den forbindelse hadde selskapet en interesse av å beskrive hvordan bedrifter forholdt seg til tjenester som kun ble tilbudt via internett. Hvor utbredt var slike verktøy? Hva var største fordel eller ulempe med denne typen verktøy? Kom denne typen verktøy til å øke i omfang eller har pendelen snudd? I praksis er det to kilder til norske bedrifters e-postadresser. Den ene er medlemslister fra ulike næringsforeninger. Siden bedrifter har en viss egeninteresse av profilering og å distribuere kontaktinfo ligger dette ofte offentlig tilgjengelig ute på nettet. Den andre hovedkilden til e- postadresser er ulike typer nettkataloger der en kan søke på f.eks bransje og få opp en lang rekke bedrifter med kontaktinfo. Særlig gir enkel tilgang på e-postadresse, antall ansatte og næringskode for de oppførte bedriftene. Høsten 2012 ble det dermed sendt ut nærmere 800 e-poster til norske bedrifter med invitasjon om å være respondent i en spørreundersøkelse. For å ikke belaste bedriftene unødig var antall spørsmål holdt nede på et minimum. Responsen var overraskende bra. Etter to påminningsrunder var det 375 stykker som hadde besvart hele skjemaet. I tillegg hadde 68 stykker besvart deler av skjemaet. Dette er mer enn nok til å kunne gi et bilde av næringslivets forhold til nettjenester. Det ligger ingen økonomisk gevinst for noen involverte bak dette (hvis da ikke bedre forståelse og mer kunnskap kan gi bedre mulighet for å lage mer relevante tjenester og verktøy). Det ville vært interessant å gjenta undersøkelsen om ett år, for å se eventuelle endringer, men det er avhengig av hvordan undersøkelsen mottas og om de rette personene har lyst og mulighet til å gjenta undersøkelsen når den tid kommer. Begreper En nærliggende kritikk av slike spørreundersøkelser er at verden er for kompleks til at man kan svare på spørsmål ved hjelp av å klikke på knapper. Imidlertid viser det seg at hvis bare spørsmålene er avgrenset nok, og begrepene er enkle nok eller godt nok forklart, er nettbaserte undersøkelser velegnet for å få svar på nesten hva som helst. Et viktig grep er begrensningens kunst nettundersøkelsen vår skal ikke gi svar på alt mulig rundt bruk av internett. Kun noen få og avgrensede temaer. Med nettbasert tjeneste/verktøy mener vi en tjeneste der datamaskinen som faktisk gjennomfører oppgaven (serveren) står fysisk et annet sted enn internt i bedriften, og der det som regel er et annet firma som eier denne serveren og tilbyr tjenesten. Styring/bruk av tjenesten (kommandoer og tekstinput) skjer via nettet og vanligvis gjennom en vanlig nettleser (Internett Explorer, Firefox, Safari osv.). Vanlige nettjenester for privatpersoner er f.eks. nettbank, tipping hos Norsk Tipping, netthandel og Facebook.

8 4 Det er en viss kvalitativ forskjell på tjeneste og verktøy. En tjeneste beskriver kun at brukeren får utført en eller annen form for tjeneste via internett. For at tjenesten skal kunne kalles et verktøy forutsetter det at resultatet genererer merverdi og/eller et fysisk produkt for brukeren. Mulighet for å handle på nettet er en tjeneste, og Facebook, Google+ og Twitter kan også karakteriseres som tjenester (selv om tjenesten har en viss verdi for virksomheten). Faktureringstjeneste som er knyttet til bedriftens regnskapssystem eller Questback eller Beetrieve (der du lager et skjema og legger inn deltakere du kan bruke flere ganger og du laster ned resultater til egen PC) er derimot tjenester som også kan kalles verktøy. Verktøy vil altså ha utvidet funksjonalitet. I tillegg er det mer sannsynlig at disse benytter tilleggsressurser, slik som Java, Silverlight og lignende for å få til den nødvendige funksjonaliteten. Det har betydning for vår undersøkelse verktøy har mer omfattende funksjonalitet og dermed antatt strengere krav til brukergrensesnitt og sikkerhet.

9 5 Hovedtrekk Basistjenester Nesten alle bedriftene i undersøkelsen har egen nettside. Over 9 av 10 bedrifter svarte ja på om den hadde det. Likevel er det 4 prosent som ikke har nettside, og som ikke har planer om å skaffe seg det. I tillegg er det 3 prosent som har planer om å skaffe seg nettside i løpet av de neste 12 månedene. Egen nettside fremstår dermed som den aller vanligste nettjenesten det er bare noe alle har, nærmest på linje som en postadresse. Facebook-side, derimot, er det bare halvparten av bedriftene som har skaffet seg. I tillegg er det 9 prosent som har planer om det de neste 12 månedene. Interessant nok er det kun 5 prosent som sier at dette ikke er relevant for bedriften. Da er det forbausende mange (36 prosent) som ikke har planer om å skaffe seg det de neste 12 månedene. Blogg er tydeligvis noe som de færreste ser på som relevant. Kun 12 prosent har dette. Det er mulig en Facebook-side fyller tilsvarende behov, slik at blogging er gårsdagen for mange bedrifter. Her vil det være interessant å eventuelt se utviklingen over tid. Egne tjenester som kunder betaler for er heller ikke så utbredt. Men dette er selvfølgelig ikke relevant for en stor del av bedriftene. Mange av bedriftene driver innenfor bransjer der produktene er fysiske og eventuelle nettprodukter ikke er relevante. Figur 1. Bruk av nettbaserte basistjenester Prosent Har dere selv en ne:basert tjeneste som kunder betaler for? Kan kunder besslle produkter eller tjenester hos dere direkte fra interne:? Beny:er bedri4en ne:jeneste for fildeling (f,eks, Dropbox, icloud)? Har bedri4en en blogg om virksomheten? Har bedri4en en offisiell Facebook- side? Har bedri4en en offisiell ne:side (med eget domene)? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei, men planlegger de:e i løpet av de neste 12 månedene Nei, og har ingen planer om det Ikke relevant for denne bedri4en Vet ikke

10 6 Når det gjelder litt mer komplekse tjenester (verktøy) er andelen som bruker dette en del lavere. Det er som forventet dette er verktøy som forutsetter noe mer kompetanse og spesialtilpassede rammeverk. Og desto mer spesialiserte verktøyene er, desto mindre vil segmentet av bedrifter der disse er relevante være. Da er det faktisk overraskende at det er en like liten andel av bedriftene som svarer at slike verktøy ikke er relevante for bedriften som det var for mer vanlige og generiske tjenester. Fakturering og regnskap var områder der størst andel av bedriftene benyttet nettbaserte tjenester, litt over 40 prosent, og nesten ingen oppga at dette ikke var relevant for bedriften. Mellom 26 og 34 prosent oppga at de benyttet verktøy for spørreundersøkelser, prosjektplanlegging eller kursog seminarpåmelding. Sammen med de 5 til 8 prosentene som også planlegger å ta dette i bruk i løpet av de neste 12 månedene er det tydelig at dette er verktøy som er på vei til å bli hyllevare for norske bedrifter. Figur 2. Bruk av nettbaserte verktøy Prosent Bruker bedri4en ne:baserte tjenester i forbindelse med påmelding Sl kurs, møter eller seminarer (f,eks, Doodle, Beetrieve)? Bruker bedri4en ne:baserte verktøy for Smeføring eller prosjektplanlegging? Bruker bedri4en ne:baserte verktøy i for å lage spørreundersøkelser (f,eks, Beetrieve, Questback)? Bruker bedri4en ne:baserte tjenester i forbindelse med regnskap? Bruker bedri4en ne:baserte tjenester i forbindelse med fakturering? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei, men planlegger de:e i løpet av de neste 12 månedene Nei, og vi har ingen planer om det heller Ikke relevant for denne bedri4en Vet ikke Opplevd funksjonalitet Det er én egenskap ved nettbaserte tjenester som skiller seg ut. Nærmere 80 prosent er helt eller delvis enige i påstanden om at den viktigste fordelen med nettbaserte tjenester er at de er tilgjengelige overalt via internett. Det er altså primært tilgjengelighet, og ikke f.eks funksjonalitet eller pris som gjør at disse tjenestene tas i bruk. Pris er en god nummer to. Nesten halvparten mener at nettbaserte tjenester er billigere enn å drifte tilsvarende selv. Dette er en naturlig konsekvens av internettets egenskaper. I prinsippet kan alle konkurrere med alle på alle markeder

11 7 via internett geografien er knapt en begrensning. Foreløpig er riktignok språk og nasjonalt regelverk en barriere, men i prinsippet kan et indisk firma tilby en tjeneste til norske bedrifter på norsk tilpasset norske regler. I et slikt marked vil konkurransen være hard, og prisen vil bli presset nedover. Bedriftene var også i stor grad enige i at webteknologien la få begrensninger på funksjonalitet og brukergrensesnitt. Og de var bare i begrenset grad (20 prosent) bekymret for sikkerheten. Figur 3. Opplevd funksjonalitet Prosent Ne:baserte tjenester virker o4e bare med enkelte ne:lesere (Explorer, FireFox, Safari etc,) og/eller under spesielle operasvsystemer (Windows, Linux, Den viksste fordelen med ne:baserte tjenester er at de er Slgjengelige over alt via interne:, Begrensninger i web- teknologien gir ne:baserte tjenester dårligere brukergrensesni: enn tradisjonelle verktøy, Begrensninger i web- teknologien gir ne:baserte tjenester dårligere funksjonalitet enn tradisjonelle verktøy, Ne:baserte tjenester er billigere i bruk enn å dri4e Slsvarende selv, Sikkerheten for bruk av ne:baserte tjenester er for dårlig, 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Noe enig Nøytral Noe uenig Helt uenig Vet ikke Ikke relevant Bedriftspolitikk For ansatte som har tilgang til PC og internett er svært mange ulike tjenester tilgjengelig, også tjenester som ikke har noe med bedriftens virksomhet å gjøre. Bruken av disse tjenestene kan være problematisk av to årsaker. For det første brukes det av tiden arbeidstakeren normalt skulle brukt på bedriften. For det andre kan enkelte tjenester medføre store problemer for den enkelte ansatte hvis bruken blir omfattende. Det siste gjelder først og fremst spill-tjenester. Ser vi på bedriftspolitikk når det gjelder bruk av slike tjenester er det da også først og fremst nettspill som bedriftene har totalforbud mot. Imidlertid er det noe overraskende hvor få bedrifter som har bevisst politikk på området. Bare ca hver femte bedrift har totalforbud mot nettspill. Og

12 8 det er en større andel som ikke har noen form for kontroll av denne typen aktiviteter. Nesten hver tredje bedrift oppgir at nettspill ikke er relevant for bedriften. Figur 4. Norsk bedrifters restriksjoner på ansattes bruk av ulike nettjenester Prosent Ne:handel Ne:banker Andre ne:spill Norsk Tipping Twi:er LinkedIn Google + Facebook 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Bedri4en har totalforbud Tilla:, men bedri4en har poliskk for at det ikke skal 'skli ut' Tilla:, og bedri4en kontrollerer ikke Ikke relevant for denne bedri4en Vet ikke For andre typer nettbruk blant ansatte er det minimalt med forbud. Mellom 5 og 10 prosent har forbud mot tjenester som facebook, Twitter, Goggle +, nettbaner og netthandel. En noe større andel (20-30 prosent) mangler forbud, men mener de har politikk som hinder at slik bruk sklir ut. Vi kan anta at slik politikk er knyttet til mer generell personalpolitikk. Imidlertid er det langt flere som overhode ikke har noen politikk på området. Mellom 43 og 59 prosent av bedriftene tillater tjenester (bortsett fra nettspill) og har ingen form for kontroll. Nettannonsering For mange er internett en enkel mulighet til å nå ut til en stor kundegruppe gjennom markedsføring. Tradisjonelle markedsføringskanaler (særlig dagspressen) har da også blitt kraftig utfordret mht annonsering fra næringslivet. Selv om undersøkelsen viser at nettannonsering er på vei opp, og bedriftene er positiv til denne typen annonsering, har ikke nettannonsering overtatt fullstendig blant norske bedrifter: Bedriftene mener nettannonsering gir minst like god effekt per krone som tradisjonell annonsering

13 9 Den store fordelen med nettannonsering er at man kan skreddersy annonsering for å nå spesielle målgrupper. Flertallet av bedriftene vil øke budsjettet for nettannonsering neste år. Det er likevel fremdeles omtrent jevnt mellom de bedriftene som bruker mest på nettannonsering og de som bruker mest penger på tradisjonell annonsering. Nettannonsering er upløyd mark for de fleste bedriftene en stor andel (halvparten) svarer at nettannonsering krever spesialkompetanse for å gi god effekt. Konklusjonen vil være at nettannonsering helt klart er på vei inn som en helt standard annonseringskanal, men at overgangen kanskje ikke går så fort og problemfritt som mange vil ha det til. Figur 5. Holdninger til nettannonsering blant norske bedrifter Prosent Ne:annonsering krever spesialkompetanse (mht, teknologi eller markedsføring) for å gi god effekt, Vi bruker mer penger på ne:annonsering enn annen annonsering, Vi vil bruke mer penger på ne:annonsering de neste 12 mnd enn vi gjorde forrige 12 mnd, Annonseringskanaler på ne: kan Slpasses slik at vi når helt spesielle kundegrupper, Annonsering på ne: er dyrere når det gjelder effekt enn tradisjonell papirannonsering, 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Noe enig Nøytral Noe uenig Helt uenig Vet ikke Ikke relevant

14 10 Sektorforskjeller I undersøkelsen finnes det bedrifter som driver i svært ulike bransjer. Og de har dermed svært ulike forutsetninger for å ta i bruk ulike tjenester og verktøy via internett. En tradisjonell industribedrift vil f.eks antakelig i liten grad bruke ressurser til å utvikle egne nettjenester eller ha behov for å synes fra dag til dag på en Facebook-side eller vha Twitter. Bedrifter innen enkelte bransjer av tjenesteytende næringer, som lever av kortvarige konsulentoppdrag i et skiftende marked, vil derimot ha et helt annet behov for å være der det skjer på internett, slik at potensielle kunder til stadighet blir minnet om deres eksistens. I Nettjenesteundersøkelsen 2012 har vi knyttet bransjetilhørighet til de fleste bedriftene. Vi har fordelt bedriftene inn i tre grupper; industri, tjenesteytende næringer og andre næringer. Den siste kategorien er en samling av ganske ulike bedrifter innen f.eks handel, byggenæring og noen undervisningsinstitusjoner. Vi skal imidlertid være åpne på at antallet industribedrifter er lavt, bare 44 stykker. Selv om dette er nok til å gi signifikante forskjeller når sektorene beskrives er vi restriktive med å være for detaljerte. Vi omtaler bare forskjeller som er på 5 prosentpoeng eller mer. Sammenligner vi svarene i disse tre kategoriene finner vi både likhetstrekk og til dels store forskjeller. Forskjellene er langt på vei slik vi antok i utgangspunktet. Industrien er langt mer tilbakeholden på å benytte informasjonstjenester som forutsetter hyppige oppdateringer, slik som Facebook (se figur under), Twitter eller blogg. Når det gjelder blogging var det bare 4 prosent av industribedriftene som benyttet dette, mens det var 13 prosent av tjenesteytende sektor som oppgav at de blogget. Det var også en større andel blant de tjenesteytende bedriftene som skulle innføre dette i løpet av de neste 12 månedene (9 prosent mot 4 prosent blant industribedriftene. Figur 6. Andelen som benytter Facebook etter sektor. Prosent % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Vet ikke Ikke relevant for denne bedri4en Nei, og har ingen planer om det Nei, men planlegger de:e i løpet av de neste 12 månedene Ja 0 % Industri Tjenesteytende næringer Andre næringer

15 11 Når det gjelder mer generiske tjenester (som ikke har så mye med informasjonsarbeid å gjøre, det vil si fildeling, bestillingsmuligheter og betalingstjenester) var det nesten ikke forskjeller på sektorene. For verktøy av litt mer kompleks natur var det nesten ikke forskjell på sektorene. Fakturerings-, nettundersøkelses- eller prosjektstyringsverktøy var like utbredt i de ulike sektorene Regnskapstjenester var litt mer utbredt i tjenesteytende sektor enn i industrien. Den største forskjellen fant vi innen verktøy for påmelding til kurs, konferanser og seminarer (se figuren under). Imidlertid kan vi anta at dette først og fremst skyldes industriens manglende behov for denne typen verktøy det er ikke sånt de driver med. Figur 7. Andelen som oppgir at de benytter verktøy for påmelding. Prosent % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Vet ikke Ikke relevant for denne bedri4en Nei, og har ingen planer om det Nei, men planlegger de:e i løpet av de neste 12 månedene Ja 0 % Industri Tjenesteytende næringer Andre næringer Sektorene oppgir ganske lik opplevelse av nettbaserte tjenester og verktøy. Det som er interessant er først og fremst at tjenesteytende sektor, som gjennomgående benytter denne typen verktøy i større grad enn industrien, er litt mer skeptisk til disse tjenestene. Tjenesteytende sektor synes i større grad enn industribedrifter at nettjenester har dårlig sikkerhet, dårlig funksjonalitet, dårlig brukergrensesnitt og dårlig kompatibilitet med ulike OS og browsere. Selv om forskjellene er gjennomgående over de ulike påstandene, er imidlertid forskjellene såpass små at det er vanskelig å trekke noen bombastisk konklusjon. Når tjenesteytende bedrifter likevel benytter slike tjenester i større grad enn industrien kan det skyldes at de også mener de får mer igjen tjenesteytende sektor oppgir i større grad at slike verktøy er billigere enn tradisjonelle verktøy.

16 12 Figur 8. Responsen på påstanden Begrensninger i web-teknologien gir nettbaserte tjenester dårligere brukergrensesnitt enn tradisjonelle verktøy etter sektor. Prosent % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Vet ikke Ikke relevant Helt eller delvis uenig Nøytral Helt eller noe enig 10 % 0 % Industri Tjenesteytende næringer Andre næringer Industrien er derimot mye mer restriktive i forhold til bruk av nettjenester. Andelen av industribedriftene som legger restriksjoner på bruk av nettjenester er 2 til 4 ganger så høyt som for tjenesteytende bedrifter. Forskjellene som illustrert i forhold til Facebook i figuren under er på linje med flere av de andre nettjenestene. Figur 10. Andelen med ulike restriksjoner på bruk av Facebook blant sine ansatte i arbeidstiden. Prosent % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Vet ikke Ikke relevant Tilla: uten kontroll Tillat, men begrensende poliskk Totalforbud 10 % 0 % Industri Tjenesteytende næringer Andre næringer

17 13 Unntaket er bruk av nettbank. Her er sektorene på linje mht totalforbud, se figuren under. Imidlertid har industribedriftene mye oftere en begrensende politikk, selv om tjenesten er tillatt. Figur 10. Andelen med ulike restriksjoner på bruk av nettbank blant sine ansatte i arbeidstiden. Prosent % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Vet ikke Ikke relevant Tilla: uten kontroll Tillat, men begrensende poliskk Totalforbud 10 % 0 % Industri Tjenesteytende næringer Andre næringer Med hensyn til troen på nettannonsering som reklamekanal er det ikke så stor forskjell på sektorene. Tjenestesektoren er imidlertid litt mer positiv; her har man både brukt relativt mer penger og skal bruke mer penger det neste året enn industrisektoren. Gjennomgående svarer imidlertid industrien at dette er mindre relevant for dem enn tjenesteytende sektor. Figuren under som viser en eventuelt planlagt økning i nettannonsering det neste året er i så måte illustrativt.

18 14 Figur 12. Responsen på påstanden Vi vil bruke mer penger på nettannonsering de neste 12 mnd enn vi gjorde forrige 12 mnd. etter sektor. Prosent % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Vet ikke Ikke relevant Helt eller delvis uenig Nøytral Helt eller noe enig 10 % 0 % Industri Tjenesteytende næringer Andre næringer

19 15 Oppsummering Nettbaserte tjenester er tydeligvis noe de fleste ser på som en form for tjeneste som vil øke i omfang. Mange benytter allerede slike tjenester og flere har planlagt å ta slike i bruk det nærmeste året. Det er imidlertid ganske utbredt med skepsis til slike tjenester og verktøy. Både når det gjelder sikkerhet, brukergrensesnitt, kompatibilitet og funksjonalitet har slike verktøy en vei å gå. Det er først og fremst tilgjengelighet som fremheves som det som de aller aller fleste synes er viktigst ved å velge en nettjenetsre framfor en tilsvarende lokal tjeneste. Det å kunne logge seg på en tjeneste uansett hvor du er i verden er viktig for de aller fleste. Sikkerhet er det mange som er bekymret for. Da er det bemerkelsesverdig hvor få som faktisk tar dette alvorlig ved å ha restriksjoner på bruk av nettjenester av ansatte i arbeidstiden. Enten mener bedriftene at deres sikkerhetssystem (brannmur, viruskontroll osv) tar seg av problemene eller så mener de at de ansatte må ta dette ansvaret selv (eller en kombinasjon). Tjenesteytende sektor benytter nettjenester i større grad enn industrien. Dette mener vi er naturlig ut fra at det er forskjell på hvordan sektorene driver på (med hensyn til marked og forholdet til kunden, og med hensyn til at en tjeneste kan inneholde et stort element av informasjon som godt kan være digital). Men tjenesteytende bedrifter har også en noe større skepsis til disse tjenestene enn industribedriftene når det kommer til for eksempel funksjonalitet og sikkerhet. Likevel har tjenesteytende sektor langt mindre restriksjoner på bruk av ulike verktøy for sine ansatte i arbeidstiden enn det industribedriftene har.

20 16 Om undersøkelsen Metadata Nettjenesteundesøkelsen 2012 ble gjennomført ved å benytte Beetrieve fra Sonora IT AS. Det ble laget et digitalt skjema som 789 bedrifter fikk tilsendt en epost med invitasjon til å svare på. Undersøkelsen startet 19. oktober 2012, og datainnsamlingen ble avsluttet 6. desember Da hadde 443 bedrifter åpnet skjemaet og begynt å svare. 375 stykker av disse sluttførte skjemaet. Det ble sendt ut to påminnelser i løpet av perioden. Figur 13. Antall påbegynte og sluttførte svar. Svarprosenten ble svært høy til denne typen undersøkelser å være. Det skyltes nok delvis at skjemaet var av svært begrenset omfang og at temaet både var av interesse for respondentene og at skjemaet var rimelig enkelt å svare på. De aller fleste bruke bare 3-4 minutter på å svare på skjemaet.

21 17 Figur 14. Tidsbruk for å besvare skjemaet. Minutter. Datakvalitet Slike undersøkelser er ikke uproblematiske når man skal uttale seg om en eller annen populasjon. Først og fremst gjelder dette om de svarene vi har fått inn er representative for hele populasjonen (altså norsk næringsliv eller sektorer av dette). I denne undersøkelsen er det flere aspekter som kan slå inn: Vi sendte bare ut til bedrifter vi fant e-postadresse til. Siden ikke alle bedrifter har dette, vil utvalget vårt i utgangspunktet ha en skjevhet. Når tematikken er bruk av tjenester på internett kan denne skjevheten slå inn. Imidlertid viste det seg at en svært høy andel av bedriftene vi klarte å søke opp faktisk hadde e-postadresse. Dette ser ut for oss til å bli såpass vanlig at det antakelig ikke er noen begrensning på representativitet. Det er ikke alle som svarer på en slik undersøkelse. Vi kan anta at det er de med spesiell interesse for temaet eller de med sterke synspunkter (misfornøyd, har egen tjeneste eller kan mye om tematikken) som er mest tilbøyelig til å svare. Hva denne typen skjevhet betyr for svarene kan vi vanskelig få sjekket uten å benytte mye mer ressurser (frafallsanalyse). Siden dette er en lavterskelundersøkelse velger vi å se bort fra denne skjevheten. Vi påpeker muligheten for skjevhet, men presenterer dataene slik de er. Det kan hende at det utvalget vi fikk etablert ikke er representativt for norsk næringsliv mht viktige bakgrunnsvariable som næringstilknytning, størrelse på selskapet og for eksempel beliggenhet. Næringstilknytning er tidligere nevnt. Vi har en klar overrepresentasjon av tjenesteytende sektor. Og tilsvarende for få av industribedrifter. Imidlertid er ikke overrepresentasjonen av tjenesteytende sektor spesielt stor i forhold til virkeligheten. I følge SSBs statistikkbank er det 7,5 ganger så mange bedrifter med minst én ansatt innen tjenesteytende sektor som det er innen industrien. For vårt utvalg er forholdstallet 7,7. Altså er vårt utvalg ganske representativt. Imidlertid kan man diskutere hva som er tjenesteytende sektor, f.eks om man skal ta med kun private foretak i denne typen undersøkelser (for å beskrive næringslivet).

22 18 Siden vi ikke har muligheten til å legge for mye ressurser i denne typen vurderinger skal vi nøye oss med å konkludere med at datamaterialet gir et troverdig bilde av næringsstrukturen. Vi mangler også nærmest helt primærnæring og offentlig virksomhet. Presentasjon på sektor kompenserer delvis for denne skjevheten. Når det gjelder beliggenhet (kommune eller fylke) har vi ikke tatt dette med i etableringen av utvalget. Vi er også usikre på om dette har noen betydning for bruk av nettjenester. Skjemaet Velkommen til Nettjenesteundersøkelsen Med nettbasert tjeneste/verktøy mener vi en tjeneste der datamaskinen som faktisk gjennomfører oppgaven (serveren) står fysisk et annet sted enn internt i bedriften, og der det som regel er et annet firma som eier denne serveren og tilbyr tjenesten. Styring/bruk av tjenesten (kommandoer og tekstinput) skjer via nettet og vanligvis gjennom en vanlig nettleser (Internett Explorer, Firefox, Safari osv.). Vanlige nettjenester for privatpersoner er f.eks. nettbank, tipping hos Norsk Tipping, netthandel og Facebook. Her ber vi deg imidlertid svare på vegne av den bedriften du jobber i. Først noen spørsmål om basistjenester: Har bedriften en offisiell nettside (med eget domene)? Har bedriften en offisiell Facebook-side? Ja Nei, men planlegger dette i løpet av de neste 12 månedene Nei, og har ingen planer om det Ikke relevant for denne bedriften Vet ikke Har bedriften en blogg om virksomheten? Benytter bedriften nettjeneste for fildeling (f.eks. Dropbox, icloud)? Kan kunder bestille produkter eller tjenester hos dere direkte fra internett? Har dere selv en nettbasert tjeneste som kunder betaler for? Spesialiserte tjenester og verktøy Bruker bedriften nettbaserte tjenester i forbindelse med fakturering? Bruker bedriften nettbaserte tjenester i forbindelse med regnskap? Bruker bedriften nettbaserte verktøy i for å lage spørreundersøkelser (f.eks. Beetrieve, Questback)? Bruker bedriften nettbaserte verktøy for timeføring eller prosjektplanlegging? Bruker bedriften nettbaserte tjenester i forbindelse med påmelding til kurs, møter eller seminarer (f.eks. Doodle, Beetrieve)? Ja Nei, men planlegger dette i løpet av de neste 12 månedene Nei, og har ingen planer om det Ikke relevant for denne bedriften Vet ikke

23 19 Bedriftens opplevelser med nettbaserte tjenester generelt Oppgi hvor enig du er i forhold til følgende utsagn: Sikkerheten for bruk av nettbaserte tjenester er for dårlig. Nettbaserte tjenester er billigere i bruk enn å drifte tilsvarende selv. Begrensninger i web-teknologien gir nettbaserte tjenester dårligere funksjonalitet enn tradisjonelle verktøy. Begrensninger i web-teknologien gir nettbaserte tjenester dårligere brukergrensesnitt enn tradisjonelle verktøy. Den viktiste fordelen med nettbaserte tjenester er at de er tilgjengelige over alt via internett. Nettbaserte tjenester virker ofte bare med enkelte nettlesere (Explorer, FireFox, Safari etc.) og/eller under spesielle operativsystemer (Windows, Linux, MacOS). Helt enig Noe enig Nøytral Noe uenig Helt uenig Vet ikke Ikke relevant Bedriftens politikk i forhold til nettjenester som brukes av ansatte som privatpersoner Erfaringsmessig kan utstrakt bruk av enkelte nettjenester bli en belastning for både bedriften og enkeltpersoner. Dette er tjenester som enten er vanedannende (og dermed belastende pga. mye brukt tid) eller også avhengighetsskapende, eller de utgjør en sikkerhetsrisiko for bedriften. På den annen side kan bruk av nettjenester representere et gode for de ansatte. Oppgi hva slags politikk bedriften har når det gjelder privat bruk av ulike tjenester/verktøy i arbeidstiden: Bedriften har totalforbud Tillatt, men bedriften har politikk for at det ikke skal 'skli ut' Tillatt, og bedriften kontrollerer ikke Ikke relevant for denne bedriften Vet ikke Facebook Google + LinkedIn Twitter Norsk Tipping Andre nettspill Nettbanker Netthandel