uristkontakt Hva skjedde i kulissene? Streik i to uker: Ildprøve for UDI-jurist: Måtte i høring på Stortinget

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Streik i to uker: Hva skjedde i kulissene? Ildprøve for UDI-jurist: Måtte i høring på Stortinget Historisk tilbakeblikk: Da juryen havnet i fengsel Jurist André Kvakkestad: Fantastisk å bli undervurdert

2 OTP på Akademikerne har inngått en rammeavtale med Vital om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Vi ønsker alle medlemmene velkommen til Vital Forsikring. Avtalen om OTP er svært gunstig med hensyn til pris, enkelhet og avkastning. Alle som driver egen virksomhet må etablere OTP dersom de har ansatte. Verdt å merke seg er at også enmanns bedrifter har anledning til å etablere OTP. Vi er spesialister på å gjøre alt som har med OTP enklere for deg. Fra innmelding via vår internett-løsning til praktisk arbeid med filoverføring, håndtering av korttids-ansatte og timelønnede osv. Enklere kan det ikke bli. Gå inn på din forenings internettside eller: vital.no/bedrift/akademikerne for mer informasjon eller for å inngå en avtale. Du kan også ta kontakt med en av våre mange rådgivere i Vital ved å ringe vårt OTP-senter på , eller Medlemsrådgiveren på tastevalg 3. Vital er pensjonsspesialisten

3 Juristkontakt 5/ Demokratiproblem Beskyldningene hagler og frontene er harde mellom organisasjonene etter årets lønnsoppgjør i staten. Akademikernes Knut Aarbakke mener oppgjøret viser at bindingen mellom LO og regjeringen er et demokratiproblem. Rettferdighet Britiske Tony Walker gjenoppretter rettferdighet utenfor rettssalen. Politiinspektøren mener metoden han bruker setter offeret i sentrum. Før var jeg ganske kynisk. Jeg tenkte ikke på ofrene, sier han. William Penn Da juryen ikke ville finne kvekeren William Penn skyldig, var ikke dommeren nådig mot juryformannen. Jeg vil ha en avgjørelse som domstolen aksepterer, ellers blir du fengslet uten kjøtt, drikke, varme og tobakk. Rydd opp! Jurist Karianne Løken krever opprydning også i egne rekker når det gjelder diskriminering av kvinner mens de er gravide eller i fødselspermisjon. Særlig vi som anser oss som rettssikkerhetens voktere, skriver hun i en kronikk. Undervurdert André Kvakkestad mener han har en stor fordel av å være ung, når han reiser rundt og observerer valg i Øst-Europa for Europarådet. Det er ikke noe så fantastisk som å bli undervurdert, sier han Leder Jurister i streik For første gang gikk Akademikerne ut i streik. Siden sist UDI: Granskningsrapport og høring Juristen Stein Wik stilte opp på åpen høring. Fikk penger etter diskrimineringsvedtak Hege Finsveen fikk kompensasjon fra arbeidsgiver. William Penn og juryordningen Rettshistorisk skribent Erling Moss tar et tilbakeblikk. Gjenoppretter rettferdighet Mekling på nye måter både i Storbritannia og Norge. Undervurdert observatør André Kvakkestad observerer valg for Europarådet Bokanmeldelse Advokat Leif O. Haugen anmelder «Løsørepant over landegrenser» av Berte-Elen Reinertsen Konow Juristkontakts faste spaltist Generalsekretær Erik Graff i Juristforbundet. Leserne mener Karianne Løken om diskriminering. Thorvald C. Løken om ny rettshistorisk forening. Stilling ledig Juristforbundets informasjonssider Hva skjer i Norges Juristforbund informasjon, arrangementer og medlemstilbud. Advokat Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet skriver om arbeidsgivers pålegg om bindingsavtale. Juristforbundet informerer om tariffoppgjørene og sitt syn på årets streik. Jurister i nye jobber og med runde år. Juristkontakt

4 Frigjør verdifull tid Bruker ditt advokatfirma mye tid på økonomi og finansiell administrasjon? Da har vi noe interessant å fortelle deg. Vi har utviklet en rekke produkter og tjenester som nettopp har til formål å forenkle og effek tivisere hverdagen for advokatfirmaer. Vi tilbyr en skreddersydd totalløsning som blant annet kan omfatte: En enkelt kontaktperson, som fungerer som binde ledd mellom deg og Nordeas samlede kompetansetilbud En spesialutviklet klientkonto Investeringsløsninger for bedriftens overskuddslikviditet Individuelle pensjonsløsninger. Advokatforeningen anbefaler vår obligatoriske tjenestepensjon Forsikringsløsninger som ivaretar både firmaet og den enkelte advokat Privat investeringsrådgivning for partnere og me d a rb e ide r e Vil du vite mer om mulighetene? For mer informasjon kontakt ditt nærmeste bankkontor eller besøk oss på Gjør det mulig

5 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Redaktør: Ole-Martin Gangnes Leder Jus og politikk Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Tips og kontakt redaksjonen på: eller Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 8. juni 2006 Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Erna Solberg under Stortingets UDI høring: Så er det sånn at vi kunne vært klarere på jussen, men på politikken var vi veldig klar. Hun mente de politiske ønskene skulle være tydelige nok og innenfor loven. Men UDI saken er eksempel på en sak hvor det tydeligvis har vært en kraftig dragkamp mellom politikere og embetsmenn. Allerede på slutten av 2003 skrev Juristkontakt om at Erna Solberg ønsket å stramme grepet om asylpolitikken. Hun mente at UDI var det området i forvaltningen hvor det ble utvist mest skjønn. «Og å utøve skjønn er å utøve politikk», sa hun den gang. Og videre at «vi kan ikke leve med et UDI hvor vi politikere ikke kan utøve skjønn». Hun mente lovfortolkningen hadde kommet ut av politisk kontroll. En rapport fra utredningsselskapet Knoff beskrev også uklare linjer i styringsforholdet mellom politikere og forvaltning på dette området. «Det bemerkes at det er tungvint å styre gjennom lover og forskrifter», het det i den rapporten. Det ble også rapportert om haltende orientering fra UDI. Professor i stats- og forvaltningsrett, Eivind Smith, ble også intervjuet om saken den gang. Han ønsket da en bred debatt om «uavhengige» forvaltningsorganer og forholdet mellom embetsmenn og politikere. En viktig del av den debatten, mente Smith, gjelder framveksten av en lang rekke organer i forvaltningen som i realiteten, men ikke i navnet, fungerer som forvaltningsdomstoler. Han mente det var behov for klarhet om hvor langt adgangen til politisk styring innenfor forvaltningsorganer går. Debatten uteble den gang. Kanskje ikke så rart. Det blir sjelden brede debatter, utenfor akademiske kretser, hvis det ikke foreligger konkrete eksempler. Men det foreligger nå. Og dermed ligger til rette for den debatten Eivind Smith etterlyste i Juristkontakt for tre år siden. IDanmark har man hatt spørsmålet om forholdet mellom politikere og embetsmenn på dagsorden i noen år. Det er over ti år siden den danske statsministeren Poul Schlüter trakk seg etter å ha mottatt en granskningsrapport. Det var forholdet motsatt av UDI-saken. En representant fra regjeringen, nemlig justisministeren, hadde kommet med en lovstridig ordre til sine tjenestemenn. Og embetsmenn hadde ikke hatt evnen til å si ifra. På tiårsdagen for den danske skandalesaken, uttalte daværende ombudsmannen for det danske folketinget, Jens Møller, at det som går igjen av saker er embetsmenns dyktighet, eller mangel på det samme. «Innholdet i de uskrevne reglene kan være godt nok, men all erfaring viser at de skrevne reglene er bedre. Selv om de grunnleggende problemene vil være de samme, er i seg selv verdifullt at de erkjennes av beslutningstakerne selv», mente ombudsmannen. Man kommer altså ikke ut av dilemmaet, men må erkjenne at man står i det hele tiden. Debatten har gått bredt, og favnet mange saker som dreier seg om forholdet mellom politikk og forvaltning. Nå er den samme debatten godt i gang også hos oss. Det betyr at jurister og andre i statens store maskineri må forholde seg til offentligheten og nysgjerrige spørsmål. I denne utgaven av Juristkontakt kan du lese om hvordan det oppleves for en vanlig ansatt jurist i staten å havne i en høring foran Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Som tillitsvalgt for juristene i UDI, måtte Stein Wik tre ut i offentlighetens søkelys. Noe han tok på stak arm. For dem som etterlyser mer synlige jurister, må det være et flott eksempel på at juristene i offentlig sektor klarer seg godt utenfor kontorveggene. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt

6 Brøt ut av «det gode selskap» Lønnsoppgjørets sorte får Frontene mellom Akademikerne og de tre andre hovedorganisasjonene ble svært tydelig ved vårens lønnsoppgjør i staten. Akademikerne, og dermed Juristforbundet, ville ha mer til lokale forhandlinger, men ble utmanøvrert av et LO med direkte telefonlinje til Regjeringen. Nå hagler beskyldningene og det er knallhard kamp om virkelighetsbeskrivelsen av hva som skjedde og hva som skulle blitt gjort. Akademikernes forhandler, Knut Aarbakke, mener bindingene mellom LO og Regjeringen er et demokratisk problem og at årets oppgjør var mer politisk styrt en noensinne. Etter to uker ble streiken stanset av regjeringen. Det var det ikke fnugg av grunnlag for, sier Aarbakke. Av: Ole-Martin Gangnes 6 Juristkontakt

7 STREIK De som har kritisert samrøret med LO har i alle fall ikke fått færre argumenter nå. Men LO har jo selv sagt at det ville komme «payback-time» for Regjeringen. I et demokratisk perspektiv er det alvorlig, tordner Knut Aarbakke i Akademikerne. Han kommenterer følelsene han sitter igjen med etter årets lønnsoppgjør i staten. Et oppgjør som kom i havn først når «urokråka» Akademikerne trakk seg fra forhandlingsbordet, og de tre gjenstående organisasjonene satt igjen med staten. For Akademikerne endte det i en streik som ble stanset av regjeringen etter drøyt to uker. Måten det skjedde på gjør meg lyn forbannet. Det var overhodet ikke hold i grunnlaget for stans. Men streiken begynte nok å bli ubehagelig for regjeringen. De satt virkelig på alle sider av bordet ved dette oppgjøret. Hva skjedde egentlig i opptrappingen til streiken? Vi tar et tilbakeblikk. Det er natt til onsdag 24. mai, og lønnsoppgjøret i statlig sektor forhandles på overtid. Riksmeklingsmann Svein Longva sitter sammen med Morten Øye fra LO, Arne Johannessen fra Unio, Tore E. Kvalheim fra YS og Knut Aarbakke fra Akademikerne. Sistnevnte har lenge hatt et krav om at lønn skal forhandles lokalt, fordi Akademikerne mener det vil gi deres medlemmer mer penger. LO er sterkt imot lokale forhandlinger, fordi man mener det vil favorisere høytlønnede. Unio og YS er med LO og danner en felles front mot kravet om lokale forhandlinger. LO er ikke fornøyd med fordelingsprofilen Longva har lagt fram og heller ikke summen penger som ligger på bordet. Heller ikke Akademikerne er fornøyd med skissen, men ut fra motsatte begrunnelser. Det hele står i stampe. «Kollektiv fornuft» Kvart over åtte på onsdag morgen kommer Akademikernes Knut Aarbakke ut og forteller at hans medlemmer går i streik. Begrunnelse: Det er ikke nok som skal forhandles lokalt, og det er for lite penger. Det er første gang organisasjonen streiker. Men med «uromomentet» Akademikerne ute av dansen, går ting lettere. LO, som også har vært innstilt på at det blir streik, ser nå en mulighet. I praksis hadde vi brutt onsdag morgen. Men så gikk Akademikerne ut i konflikt. Vi bestemte oss for å avvente litt, forteller LOs forhandler Morten Øye til Dagens Næringsliv. I stedet for å streike tar LO noen telefoner. LO leder Gerd- Liv Valla blir kontaktet. Og deretter kommer både statsminister Jens Stoltenberg og en rekke statsråder på banen. Regjeringen er villig til å strekke seg langt for å unngå en storstreik i offentlig sektor. Mer penger kommer på bordet og fordelingen blir mer i tråd mer LOs krav. Alt mens medlemmene i Akademikerne har tatt på seg sine gule streikevester og står i gatene og leverer ut informasjon til forbipasserende. Dette oppgjøret er et godt utrykk for den nordiske modellen med politisk samarbeid og kollektiv fornuft, sier Jens Stoltenberg etterpå. Men hva med Akademikerne, den eneste organisasjonen som ikke ville delta med «politisk samarbeid og kollektiv fornuft.»? Juristkontakt møter Akademikernes forhandler Knut Aarbakke noen dager senere på en kafé i Oslo sentrum der de streikende har møte. Han forteller hvordan han opplevde opptrappingen til streiken. Egne kontakter Vi satt i forhandlinger hele natten. Meklingsmannen la så fram en skisse på morgenkvisten. Da fikk vi beskjed om at det enten var å akseptere denne eller ikke. Det kom ikke til å komme noe mer. Da gikk alle hvert til sitt for å vurdere hva vi skulle si til denne skissen. Vi i Akademikerne gikk gjennom skissen, men kom unisont fram til at det var for dårlig til at vi Medlemmer i Juristforbundet får gebyrfritt Statoil MasterCard med 34 øre rabatt på drivstoff Klikk deg inn på Juristkontakt

8 STREIK kunne akseptere den. Det var blant annet alt for lite til lokale forhandlinger. Ting vi hadde vært enige om så sent som 20. mars var overhodet ikke tatt hensyn til, sier Aarbakke. Han referer til resultatet fra en komité som staten og Akademikerne satt i, og som skulle se på muligheten for mer lokale lønnsforhandlinger i statlig sektor. Ikke ett av punktene fra den gang ble tatt til følge. Dessuten var det alt for lite penger. Aarbakke gikk tilbake til meklingsmannen med sitt svar. Da vi kom dit, måtte vi vente en halvtimes tid før meklingsmannen kunne treffe oss. Der møtte jeg også de andre partene, LO, Unio og YS. Jeg pratet litt med dem, og spurte om de var klare til å avgi et svar angående meklingsmannens skisse. De sa at det var de ikke. Jeg informerte dem om at vi var klare til å svare på tilbudet, uten å si noe om hva svaret ville være. Etter hvert var meklingsmannen klar til å ta imot oss, og vi informerte om vårt standpunkt. Vi hadde ikke annet valg enn å gå i streik, og meklingsmannen tok det til etterretning. Så viser det seg altså at LO-Stat og Morten Øye var opptatt med sine egne kontakter, sier Aarbakke. Juridisk løgn Han mener oppgjøret var et av de mest politiske i manns minne. LOs forhandlere tok kontakt med LO leder Gerd Liv Valla, som igjen var i kontakt med statsminister Jens Stoltenberg som for øvrig var på ferie på Malta. Det var også flere statsråder involvert. Statens forhandlere ble instruert i hvordan de skulle handle, sier Aarbakke. Det ble gitt beskjed om at friske penge ville komme. Statsministerens kontor sendte til og med ut en pressemelding om at en ekstra bevilgning hadde ført til en løsning flere timer før meglingen hadde kommet i mål. Og LO fikk et bedre oppgjør for lavtlønnede. Det resulterte i at YS og Unio faktisk hadde fått et bedre oppgjør hvis de hadde akseptert den opprinnelige skissen YS og Unio var rede til å akseptere. Nå ble resultatet verre, mener Knut Aarbakke. I tillegg til at det kom mer penger på bordet etter at Akademikerne kastet kortene, ble det også satt et tak på tilleggene til de høyest lønnede. Det er noe som nå kan gå ut over medlemmene i Akademikerne, samt altså en del medlemmer i Unio og YS. Var det LO som satt i førersetet i dette oppgjøret? I alle fall mot slutten. De trykket på de knappene de kan. Men var det ikke noen vei utenom streik for dere? Vi hadde ikke annet valg enn å streike for å forsøke å legge et press på arbeidsgiveren. Vi ble ikke kommet i møte på noen punkter. Det er ikke tvil om denne streiken har skapt store problemer og fått store konsekvenser, men det ble nødvendig. Statsminister Jens Stoltenberg ble spurt om han hadde vært i kontakt med dere også, men svarte at man ikke er i kontakt under streik. Jeg skulle likt og sett den samme retorikken blitt brukt hvis spørsmålet gjaldt LO. LOs forhandler Morten Øye sier at det bare kan være én tariffavtale i staten. Det vil si: Det kan ikke forhandles lønn lokalt. Det er jo juridisk løgn. Vi har full støtte for at det er mulig. Vi ønsker det samme i staten som man har i kommunene lokale forhandlinger. Men statens personaldirektør, Jørn Skille, ønsker ingen omlegging av lønnssystemet. Det er langt fra alle akademikere som er organisert i Akademikerne, og det betyr at i departementer og direktorater ville man få forskjellige potter avhengig av hvor man er organisert. Sånn vil ikke staten ha det, sier Skille til NTB. Vi har et selvstendig avtaleforhold og en egen tariffavtale, og det er ikke noe juridisk eller praktisk i veien for å gi oss en annen løsning, argumenterer Aarbakke. Ingen myndighet Dette er første gang akademikere streiker på elleve år, og første gang organisasjonen Akademikerne gjør det. Men nå måtte vi altså bruke streikevåpenet under en rød-grønn regjering. De som har kritisert samrøret med LO har i alle fall ikke fått færre argumenter nå. Men LO har jo selv sagt at det ville komme «payback-time» for regjeringen. I et demokratisk perspektiv er det alvorlig. Jeg vil si at det rett og slett er et demokratiproblem. Det åpner for at Stortinget kan pådyttes løsninger. Ja, selv en opposisjon i mindretall kan klare å gjøre det. Det er spesielt når en organisasjon kan endre et helt lønnsoppgjør ved å ta noen telefoner. Men har ikke ulike regjeringer alltid vært involvert ved oppgjørene i statlig sektor? Det er klart at personaldirektøren i staten har et mandat. Men det som har blitt utrolig gjennomsiktig nå, er den direkte linjen mellom LO og Regjeringen. I den situasjonen burde jo statens personaldirektør, som for øvrig er en utmerket mann, ta sin hatt å gå. I denne situasjonen har han jo ingen myndighet i det helle tatt, mener Aarbakke. Han tror likevel at akademikerne som jobber i staten har markert seg. Det er en ubehagelig streik for Regjeringen og Fornyingsog administrasjonsdepartementet. De vet jo at de statlige etatene er enig med oss i synet på hvordan pengene skal fordeles. Ute i virksomhetene ønsker man jo mer lokale lønnsforhandlinger. Dere har aldri vært i streik tidligere. Hvordan fungerte selve streiken? Det fungerte over all forventning. Jeg gikk ut fra meklingsmannen ti på halv ni. Halv ni informerte jeg om at det ble streik. Kvart på ni var streiken effektiv. Umiddelbart ble det avlyst tjue rettssaker som skulle begynt klokken ni. Curt A. Lier i Juristforbundet i staten har gjort en enorm innsats. Det samme har alle de lokale komiteene. I Salten og i Sogn og Fjordane stod man på fra første sekund. Det samme gjorde mattilsynet i Ålesund. Og du personlig? Hvordan har du hatt det? Det har vært veldig intens, og lite søvn. Men kampviljen der ute har vært utrolig gledelig å se. Nå takker jeg alle dem som gjorde en innsats. Jeg er både stolt og rørt over alle de fantastiske ambassadørene vi har. 8 Juristkontakt

9 STREIK Sakene hopet seg opp Statsadvokat Erik Førde sier streiken blant politijuristene kjentes. Selv om noen av juristene måtte jobbe. Politiadvokat Trond Eirik Aansløkken var en av få politijurister som ikke var tatt ut i streik. Ja, denne streiken fikk konsekvenser for folk flest. Det ble jo flere kjeltringer ute på gata. Man bygget restanser så lenge denne streiken pågikk. Jeg skjønner godt at politiet ikke var begeistret for situasjonen, sier statsadvokat Erik Førde. Politiadvokat Trond Eirik Aansløkken ved politihuset i Oslo var en av de få juristene som ikke var tatt ut i streik på konfliktens første dag. Her er det ikke mange jurister igjen nei, sier han til Juristkontakt når vi treffer ham utenfor politihuset. Vi som er igjen er i beredskap for å bare ta oss av de mest alvorlige sakene, forteller han. Lenger ned i bakken ved politihuset i Oslo står politiadvokatene Jan Olav Frantsvold, Kai-Gunnar Schwed Nygård, Kristin Rusdal og Espen H. Johansen. De er ikke i jobb, men har tatt på seg gule streikevester. Juristene forteller om stor streikevilje. Også utenfor tinghuset i Oslo har mange samlet seg for å informere folk om streiken. Det samme skjedde ved politidistrikter over hele landet. Juristkontakt

10 Et stille lønnsoppgjør LO, Unio og YS erklærer seg svært fornøyd med resultatet i staten. Det tegner seg et bilde av et særdeles stille oppgjør, skriver bladet LO-Aktuelt. Akademikerne tabbet seg ut mener LO bladets kommentator. Jeg hadde ventet flere streiker. Men jeg vil understreke at det er for tidlig å trekke noen konklusjon, sier forskningsleder Torgeir Aarvaag Stokke i Fafo til bladet. Er det fordi det er gode tider og lettere å få gjennomslag for kravene at det er så få konflikter, spør LO-Aktuelt Nei, det skulle virket motsatt, sier Stokke. Én enhet LOs nettsted beskriver resultatet slik: «Over et halvt døgn med overtidsjobbing måtte til før LO Stat, Unio-stat og YS Stat aksepterte Riksmeklingsmannens skisse. Alle får minimum 9000 kroner som et resultat av oppgjøret i staten. Et resultat vi må være tilfreds med etter en beintøff meklingsrunde, sier Morten Øye, leder i LO Stat.» Unio sier: «LO Stat, Unio Stat og YS Stat kom til enighet med staten i lønnsoppgjøret. Forhandlingene og meglingen har vært tøffe. Men vi er rimelig tilfreds med resultatet. Jeg er fornøyd med at samarbeidet med LO Stat og YS Stat gir gode resultater. Gjennom resultatene vi oppnår beviser vi at sammen står vi sterkere, sier forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio Stat.» Og YS: «Det har vært en meget tøff, vanskelig og lang mekling, men nå har vi kommet så langt at vi kan anbefale resultatet for våre medlemmer, sier Tore Eugen Kvalheim, forhandlingsleder for YS Stat. Kvalheim forteller at man fikk til en utvidet ramme etter at en av de andre partene valgte å gå ut i streik, og at dette viser det viktige, og riktige, i å stå sammen. De tre Politiadvokatene (f.v.) Jan Olav Frantsvold, Kai-Gunnar Schwed Nygård, Kristin Rusdal og Espen H. Johansen var streikevakter utenfor politihuset i Oslo. 10 Juristkontakt

11 STREIK forhandlingslederne Tore Kvalheim, Morten Øye (LO Stat) og Arne Johannessen (UNIO Stat) understreker at de er meget stolte over at de har klart å gjennomføre forhandlingene og meklingen som en enhet.» Ulike analyser LO-Aktuelts kommentator Einar Fjellvik, mener Akademikerne malte seg opp i et hjørne ved å gå ut i streik Etter at Aarbakke gikk sin vei ble den økonomiske rammen økt til 3,9 prosent. Det betyr lite. De ekstra tidelene kunne Aarbakke enkelt innkassert ved å avvikle streiken. Atskillig verre var det at med Akademikerne borte fra meklingsbordet så trekløveret LO, Unio, YS sitt snitt til å endre hele profilen på oppgjøret. I staten er det livsfarlig for én organisasjon å gi fra seg innflytelse over resultatet i innspurten på den måten Akademikerne gjorde, lyder hans analyse. Analyserer gjør også nettstedet politiskanalyse og redaktør Aslak Bonde. Sett fra utsiden virker det som om det var Akademikerne som ved sitt brudd ga den rød-grønne regjeringen rom til å gi oppgjøret den "riktige" innretningen. Frem til bruddet var det den klassiske statsholdningen som gjaldt nemlig at man skulle behandle alle de fire forhandlingssammenslutningene likt. Akademikernes oppfatning av Staten som forhandlingsmotpart kan kanskje få betydning for kommende lønnsoppgjør. De gikk ut i streik og opplevde i løpet av noen timer å få en dårligere fordeling på oppgjøret enn de ville ha fått om de ikke streiket. Da er det grunn til å tro at Akademikerne oppfatter årets lønnsoppgjør som uvanlig politisert. De vil ved neste korsvei føle at de har en forhandlingsmotpart som er sterkt påvirket av de andre arbeidstagerorganisasjonene. Da blir ikke forhandlingsklimaet særlig godt, skriver Bonde. Oslo Byfogdembete KUNNGJØRING Oslo skifterett og byskriverembete og Oslo byfogdembete blir slått sammen til ett embete fra 1. juli Det nye embetet vil få navnet Oslo byfogdembete. Embetet vil få lokaler i Oslo tinghus. Besøksadresse: C. J. Hambros plass 4, 0164 Oslo Postadresse: Postboks 8003 Dep, 0030 Oslo Telefon: Fax: E-post: oslo.byfogd@domstol.no Internett: Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Norske jurister i Bangladesh Varsling vil avdekke ubehagelige sannheter Ansatte ved norske sykehus melder sjelden fra om feil eller nestenulykker. Årsaken er at de ikke får være anonyme, mener Norsk Sykepleier - forbund. Anonym eller konfidensiell varsling er et avgjørende virkemiddel, i hvert fall i en periode, for å endre en kultur i helsevesenet. En kultur hvor det er skummelt å si ifra og hvor man blir sanksjonert i altfor stor grad når man sier ifra, mener leder Bente Slaatten. Hun tror politikerne vegrer seg for å innføre en slik ordning fordi den vil avdekke ubehagelige sannheter om pasientenes sikkerhet. F.v. Ole Klanderud, Bjørn Bergby, Georg Isdahl og Kamal Hossein. Advokatene Bjørn Bergby og Ole Klanderud, samt politimester Georg Isdahl var i mars/april i år på reise til blant annet Dhaka i Bangladesh. Det er 35 år siden Bangladesh, det tidligere Øst-Pakistan, ble proklamert som selvstendig stat og republikk. Det muslimske landet ligger øst i Bengal mellom India og Myanmar (Burma). Utenfor bygningen til Høyesterett fikk vi kontakt med mannen bak Bangladesh grunnlov, dr. Kamal Hossein, for en kort samtale. Vi ble deretter tatt inn og traktert med kaffe og kjeks på kontoret til advokatene i Høyesterett, forteller Bergby, Klanderud og Isdahl. Vi møtte advokatforeningens president, Barrister M. Amir-Ul Islam, foreningens generalsekretær A.M. Amin Uddin og flere andre advokater. Samtalen røpet at disse advokatene hadde studert jus i London og kjente til både Chr. Michelsens Institutt og Holmenkollen. Private samtaler havner på nettet I Sverige har to jusstudenter startet en nettside der hele folket skal kunne publisere det de har hørt på gaten, skolen, restauranten eller på bussen. Ideen kommer fra USA, og har blitt en knallsuksess i Sverige, skriver den svenske avisen Expressen ifølge Aftenposten. Alle samtaler, dumme, viktige eller til og hemmelige kan nå havne på nettstedet tjuvlyssnat.se. Nettstedet ble startet for fem måneder siden, og er oppe i over unike brukere. Innsenderne er anonyme og kun helt private detaljer redigeres bort. Vi vill absolutt ikke henge ut noen. Ingen skal kjenne seg krenket eller såret. Jeg er selv med på nettstedet, sier en av gründerne, Gloria Golmohammadi. Vil ha privat jakt på fildelere Tidligere førstestatsadvokat og leder for Økokrims datakrimavdeling, Inger Marie Sunde, vil gi musikkbransjen fullmakt til å jakte på folk som deler musikk ulovlig på internett. I dag er bransjen avhengig av politiets hjelp for å slå ned på den ulovlige piratvirksomheten, men politiet prioriterer ikke denne typen saker, sier hun til Dagens Næringsliv. Sunde jobber i dag som forsker ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Ifølge loven om elektronisk kommunikasjon er det kun politiet som har tilgang til nettbrukernes identitet. Sunde mener også musikkbransjen må få innsyn i adresselister, telefonnumre og navn på nettbrukere. 14 prosents oppslutning om sharialov blant norske muslimer 14 prosent av de spurte blant norske muslimer svarer ja på om Norge bør ha muslimsk sharialov. Det går fram av en meningsmåling som TNS Gallup har utført blant norske muslimer for TV 2. Like mange svarte vet ikke på spørsmålet, mens 72 prosent ikke vil innføre slik lovgiving her i landet. Leder av Islamsk råd Norge, Mohammed Hamdan, sier han tviler på at oppslutningen er på 14 prosent. Han mener den er lavere. 12 Juristkontakt

13 Hva skjedde? Storberget ringte politiet om egen au pair Justisminister Knut Storbergets familie har siden februar 2004 hatt en au pair boende hjemme hos seg på Ullern i Oslo. Da hennes oppholdstillatelse var i ferd med å gå ut, involverte justisministeren seg personlig for å sikre henne videre opphold, skriver Dagens Næringsliv. Han ringte selv politiets utlendingsseksjon i forbindelse med hennes søknad, noe som ifølge DN skal ha skapt reaksjoner internt i politiet. Storberget skal også ha stilt kroner til disposisjon slik at den russiske au pairen kunne dokumentere at hun hadde penger på søknadstidspunktet. Leder av Stortingets kontrollkomité, Lodve Solholm (FrP), mener Storberget utviste dårlig skjønn. Og professor i rettsvitenskap, Eivind Smith, mener det uansett blir oppfattet som rolleblanding når justisministeren ringer til politiet som privatperson. Honorar-fest for styreledere Styrelederhonorarene i flere statsdominerte og private selskaper er doblet i løpet av fem år, viser tall Dagens Næringsliv har hentet inn. De fleste bedriftene har skrudd opp utbetalingene til styret med 50 til 100 prosent, mens den generelle lønnsøkningen i samme periode har vært på rundt 20 prosent ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Man tar vel styrearbeid mer på alvor nå enn tidligere. Det nytter ikke å sitte å halvsove i styremøter i et stort selskap lenger, sier styreanalytiker Gunnar Eckbo. Gjengs styrelederhonorar i Norges største selskaper ligger nå mellom kroner i året. Statoil tapte arbeidsrettssak Arne Indreeide (68) fra Hafrsfjord i Rogaland fikk rettens medhold i at han skal få fortsette i Statoil til han fyller 70 år. Da Indreeide fylte 67 år fikk han beskjed fra Statoil om at han hadde passerte pensjonsalder og at han måtte slutte, til tross for at han ikke ville. Advokat Håkon Helle, som har representert Indreeide i saken, sier til NTB at dommen fra Stavanger tingrett innebærer at Statoil må endre den praksisen de har hatt på området. Fra Statoils side, uttales det at man vil sette seg inn i sakspremissene før man kommenterer ytterligere. 10 år siden «Norges Juristforbund har iverksatt en offensiv mot kommunene for å få dem til å rekruttere flere jurister. Alle rådmenn og ordførere i samtlige kommuner har fått tilsendt en lekker informasjonsbrosjyre der Norges Juristforbund forteller litt om hva jurister kan bidra med.» (Juristforbundet informerer om lekker brosjyre) 20 år siden «Dommerforeningens formann, høyesterettsdommer Arne Christiansen, er kritisk overfor medienes ofte overfladiske holdning til domstoler og rettssaker, hvor det til stadighet benyttes medarbeidere uten de mest elementære kunnskaper om rettens funksjon og sprog.» (Dommerne mener det er behov for å ansette «informasjonssekretærer» ved domstolene) Ønsker ikke kamera på glattceller 40 mennesker har dødd eller tatt sitt eget liv i glattceller siden 1993, men direktør i Datatilsynet Georg Apenes (bildet) mener overvåking av glattceller med kameraer og mikrofoner ikke er et alternativ for å overvåke slike celler. Han mener det er et brudd på personvernet, ifølge nrk.no. Det er politiet som vil sette opp kameraer og mikrofoner for å forhindre dødsfall. Apenes peker på at det er svært sårbare mennesker som vil bli overvåket, fra sterkt rusede personer til psykiatriske pasienter. Assisterende politidirektør Vidar Refvik er ikke enig i vurderingen av slik overvåking. 30 år siden «Konsekvensen av Fakultetsrådets klausulering av undertegnedes bok, er at et hovedperspektiv som ikke er representert noe annet sted i pensum det marxistisk inspirerte perspektiv i praksis faller ut av pensumet... Det er også et alvorlig varsel om politisk tilstramming, i realiteten sensur, ved våre universiteter.» (Professor Thomas Mathiesen om marxistisk pensumkrangel ved juridisk fakultet) Syrisk menneskerettighetsadvokat fengslet Advokat Anwar Bunni, leder for Syrian Center for Legal Studies, ble arrestert av syrisk sikkerhetspoliti, etter at han skrev under på et navneopprop som godkjenner Libanons selvstendighet. Det opplyser en lokal menneskerettighetsgruppe ifølge svenske TT. Også flere andre personer ble arrestert, etter at oppropet ble publisert i aviser utenfor Syria og på Internett. I oppropet oppfordres Syria til å opprette diplomatiske forbindelser med Libanon og til å erkjenne landets selvstendighet. I oppropet kreves også at Syria løslater alle libanesiske politiske fanger og stanser likvidering av opposisjonelle. «Abdisert ledelse» i svenske advokatselskaper De ansatte i svenske advokatselskaper er ikke fornøyd med sjefen. Det kommer fram i en rapport presentert i bransjeavisen Pointlex Legala Affärer, ifølge svenske Dagens Industri. Lederskapet i advokatfirmaene omtales som «abdisert lederskap», og kjennetegnes av at den formelle lederen ikke aksler det virkelige lederskapet. Lederen er passiv og mål og krav er uklare. Juristene klager også på arbeidsmengde, lange arbeidsdager og vanskeligheter med å påvirke egen arbeidssituasjon. Undersøkelsen bygger på svar fra 1700 personer, og viser at også mange partnere i advokatselskapene ikke kjenner seg fullt ut delaktige i selskapets mål, skriver Dagens Industri. Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Stevner Nokas-forfatter som vitne Advokatfirmaet Sjødin, Meling & Co har bestemt seg for å stevne krimforfatter Stein Morten Lier som vitne i del to av Nokasaken til høsten, ifølge VG. Bakgrunnen er Liers bok om ranet, «Illusjonen som brast», der Nokas-dømte Dan Petersen blir beskrevet som en tullebukk som ikke deltok i ranet, men som kom over ranslaget i huset han hadde leid ut. Lier har bekreftet at han bygger opplysningene i boken på en konkret kilde når han opplyser at Dan Pettersen ikke var med på ranet. Vi ønsker å vite hvilken kilde dette dreier seg om, sier medforsvarer Erling Kjærman. Ikke tilbud til mennesker uten «boevne» «Oslo, og jeg vil også si Norge, har Nord-Europas dårligste gratis akutte overnattingstilbud til mannlige bostedsløse med rus og psykiatri som utfordring», skriver Ole Martin Holte leder for Fransiskus-hjelpens gatetjeneste, i en kronikk i Aftenposten. Holte har selv tre somre på rad bodd frivillig på gaten i Oslo og København under sitt sosionomstudium. «Ved å kle meg som en uteligger og velge ikke å fortelle hjelpeapparatet hvem jeg var, gjorde jeg meg viktige erfaringer. I Oslo ble jeg tvunget til å sove 99 % av tiden ute, i Frognerparken eller gående hvileløst rundt i Oslo sentrum til det ble morgen. Ensomheten var like vond som kulden. I København kunne jeg sove inne hver eneste natt om jeg ville. Jeg sov på sovesaler eller nattkafeer med overnattingsmuligheter. Noen ganger var vi 7 8 stykker på et rom, andre ganger opp til 15. Noen ganger fikk vi en plasttrukket madrass og kanskje et pledd, andre ganger et liggeunderlag eller bare et gulv. Men det var nok. Nok til å føle at jeg hadde et hjem den natten», skriver han og etterlyser tilbud til mennesker som ikke ønsker å leve rusfritt og stabilt i egen bolig. Poker i retten I oktober i fjor stormet politiet et pokerlag som var samlet i en nedlagt malingsfabrikk på Askøy. Det var 22 personer samlet rundt bordet, og potten på kroner ble beslaglagt. Nylig måtte noen av dem møte i Midthordland tingrett, tiltalt for å ha arrangert ulovlig lykkespill. Samfunnsengasjerte musikere Slagordet «Fri Toska» trykkes opp på over tusen t-skjorter når over tjue norske rappere deltar på hip hop-albumet «NOKAS The Mixtape», skriver Dagsavisen. Jeg synes det er litt spennende at noen hadde baller til å gjennomføre et slikt ran, sier Josef Yohannes, som skal distribuere NOKAS-albumet og t-skjortene. Er det ikke respektløst overfor pårørende å selge en plate ved hjelp av norgeshistoriens groveste ran?, spør avisen. Respekt går begge veier. Det er ikke meningen å tråkke på noens tær, sier Yohannes. Sykehus bøtelagt etter journalsnoking Politiet har ilagt Helgelands sykehuset en bot på kroner etter at en avdelingsleder leste pasientjournalene til flere av sine underordnede, melder vg.no. Det var Datatilsynet som anmeldte sykehuset for svak datasikkerhet, og betegner ifølge avisen avdelingslederens virksomhet for journalsnoking. Juridisk rådgiver i Datatilsynet Frode Bergland Bjørnstad sier det ikke skal være fritt frem å lese andres journaler. Han mener saken viser at reglene rundt taushetsplikt i helselovgivningen er uklare, og viser til at helsetilsynet og påtalemyndigheten har hatt ulik oppfatning om hva som er lovlig og ikke i saken. Nettverk? Nei, fytti rakkern! Advokat Ellen Holager Andenæs synes nettverksbygging er motbydelig. Fytti rakkern! Bare ordet og begrepet nettverksbygging er motbydelig. Tanken på at noen benytter sine venner og bekjentskaper og drar nytte av det til egen vinning synes jeg er redselsfullt, sier hun til Karrierelink.no. Hun forteller at hvis noen forsøker å involvere henne i et nettverk løper hun, men sier til nettstedet at hun kanskje har noen som kan regnes som innflytelsesrike venner, men at disse ser hun på som venner og ikke en del av hennes eget nettverk. 14 Juristkontakt

15 Mektige krefter stopper afghansk narkotikapoliti Afghanistan er verdens største opiumsprodusent, men lite eller ingenting blir gjort for å ta bakmennene. Mektige afghanske politikere tar direkte kontakt med etterforskningsledere og påtaleansvarlig og truer dem til ikke å gå videre, opplyser en sentralt plassert kilde til Aftenposten. Norge har sendt et titall politifolk, påtalejurister og dommere som skal hjelpe afghanerne med å bygge et effektivt narkotikapoliti og en spesialdomstol for de store narkotikasakene, men ledelsen i narkotikapolitiet, som har norske mentorer, står hele tiden i fare for å miste jobben hvis de blir for nærgående i forhold til maktpersoner. Problemene skyldes også ifølge Aftenposten lite samarbeid mellom politi og påtalemyndighet. Vi forsøker å få påtalemyndigheten og politiet til å samarbeide bedre, sier sorenskriver Tine Odland. Hun er i Kabul for å støtte en spesialdomstol for narkotikasaker. Drapsattentat mot Tyrkias høyesterett En attentatmann åpnet ild i Tyrkias høyesterett i Ankara og traff fem dommere. En av dem døde av skadene. Attentatmannen, Aslan Alpaslan, kom seg ubemerket forbi vaktene i Tyrkias høyeste domstol. Han hadde på seg papirer som identifiserte ham som advokat. 29-åringen braste inn på et komitémøte og ropte «Allahu akbar» før han avfyrte skuddene. Ifølge en tjenestemann ved domstolen ropte Alpaslan at han var «Guds soldat», og sa han utførte angrepet for å protestere mot rettens holdning til muslimske hodeplagg. Dommer Mustafa Yucel Ozbilgin ble truffet i hodet og døde, melder dagbladet.no. Drapet har vakt sterke reaksjoner, og attentatet ses på som et angrep på Tyrkia som en sekulær stat. Motsetningene mellom det regjerende partiet AKP, som ønsker å styrke islams rolle i politikken, og det sekulære samfunnet har blusset opp. Storberget vil straffe utilregnelige vanekriminelle Justisminister Knut Storberget (Ap) vil gjøre det mulig å bruke strafferettslige reaksjoner selv om gjerningspersonen er utilregnelig. Storberget har nå satt ned et utvalg som skal foreslå en slik lovendring, skriver Aftenposten. Jeg har bedt gruppen finne en måte å reagere overfor disse lovbryterne på, slik at de kommer ut av vanekriminaliteten, sier Storberget. Justisdepartementet betegner forslaget som «en snever utvidelse av anvendelsesområdet for særreaksjoner». Den første delrapporten fra utvalget skal være klar i oktober. Juristkontakt siterte Kinander feil! Juristkontakt siterte i nr. 3 dr. juris Morten Kinander, i forbindelse med en sak om juristetikk. Men da han siteres på et retorisk spørsmål, blir det feil. «Er det slik at alt er tillatt så lenge det ikke er lov?, spør han ifølge Juristkontakt. Nei, Kinander stilte selvfølgelig ikke det spørsmålet. «Er alt tillatt så lenge det er lov?», skal det være. Med andre ord: Er det alltid greit å gjøre noe, så lenge det ikke er et lovforbud mot det? Etikkdebatten raser videre og Juristkontakt tar i år sommerferien på korrekturkurs. Ordførere med mange styreverv Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga (bildet) skal oppnevne et etikkutvalg for kommunene, som blant annet skal vurdere om heltidspolitikere skal kunne motta honorar for å være styremedlemmer i interkommunale selskaper. Kommunal Rapport har snakket med ordførere med forskjellige syn på saken. Sola-ordfører Håkon Rege (H), har sju interkommunale styreverv. Vi sitter jo i styrene og ivaretar kommunens interesser, sier han. Odda-ordfører Toralv Mikkelsen (Ap) har også sju styreverv. Han synes det er helt naturlig at han som ordfører sitter i samferdselsselskaper. Han får ca kroner for sine styreverv. Men ordfører Morten Strand (H) i Asker har ingen styreverv. Det synes han ikke andre ordførere bør ha heller. Jeg skjønner ikke at ordførere kan sitte i styrer. Sakene fra styremøtene kommer til kommunestyrene, og da vil de være inhabile. Det er jo helt uholdbart, mener Strand. Juristkontakt

16 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Legdommere frifinner i rovdyrsaker Legdommere fra bygda dømmer i tiltaltes favør i rovdyrkonflikt-saker. Det mener statsadvokat ved Trøndelag statsadvokatembete, Helge Kaasbøll. Nå vil han ha inn fagdommere i stedet. Han bruker saken mot to menn fra Lierne, som skjøt den såkalte Arvasslibinna i 2003, som et eksempel. I siste nummer av Økokrims fagtidsskrift, Miljøkrim, skriver Kaasbøll en artikkel om saken, og viser til at 6 av 10 meddommere gikk inn for frifinnelse mens 10 av 12 fagdommere mente de to skulle dømmes, melder NRK. Tar ikke politikere ansvaret for de reglene de selv har vedtatt? Tingrettsdommer Tor Langbach kommenterer en medieomtalt sak om løslatelse av en pedofil mann blir på prøve etter at han hadde sonet en forvaringsdom på tre år: «Da mannen ble dømt, ble det utmålt en straff på forvaring fra tre til syv år, en dom påtalemyndigheten godtok. Og da er situasjonen at mannen etter de reglene politikerne har gitt, nå kunne begjære seg løslatt på prøve. Politikerne har videre pålagt domstolene en plikt til da å vurdere om løslatelse skal skje. Og desto mer: Politikerne har pålagt oss å slippe dem løs selv om det er fare for tilbakefall. En av betingelsene for å idømme forvaring er at det foreligger en "nærliggende fare" for tilbakefall, litt enkelt uttrykt at faren er betydelig», skriver Langbach. Og videre: «Hva skal retten da gjøre? La være å følge loven? Er det ikke heller slik at politikere ikke tar ansvaret for de reglene de selv har vedtatt?» UD godtar Kinas nei til Amnesty Norge bøyer seg for Kinas krav om å droppe Amnestys deltagelse i en delegasjon som skal drøfte menneskerettigheter med kineserne. Norge lar Kina få sin vilje og godtar diktatet av frykt for at Kina ellers skulle avbryte den såkalte menneskerettighetsdialogen den har med Norge, skriver Aftenposten. Amnesty har bedt UD utsette møter i påvente av en avklaring på premissene for norske organisasjoners deltagelse i menneskerettighetsdialogen med Kina. Men UD sier møtene likevel skal holdes, selv om kineserne dermed dikterer sammensetningen av den offisielle norske delegasjonen. Breirem vil ha varslingsenhet «En enhet for beskyttelse av varslere som ivaretar rettssikkerheten for alle involverte parter i den kritiske tidsperioden som trengs for å avklare forholdene, vil kunne redusere kriminaliteten og øke lønnsomheten og samfunnssikkerheten», skriver Kari Breirem i et innlegg i Aftenposten. «Jeg har selv bitre personlige erfaringer fra rollen som varsler, erfaringer jeg gjerne skulle vært foruten», skriver hun. Gisseltaker fra Beslan dømt Nur-Pashi Kulayev fra Tsjetsjenia ble dømt til livstid i fengsel for gisseltaking, medansvar for drap på 330 mennesker og terr orisme, melder BBC. Han er den eneste overlevende gisseltakeren fra tragedien på skolen i Beslan der mer enn 330 mennesker mistet livet. Vil stenge menneskerettighetsgruppe Juristkontakt omtalte i mars Helsingforskomiteen og det arbeidet jurister og andre gjør ved menneskerettighetsskoler i Hviterussland. Nå ønsker regimet i Hviterussland å få Helsingforskomiteen, landets største menneskerettighetsgruppe, nedlagt. Justisministeriet skriver i en kunngjøring at komiteen «systematisk har brutt hviterussisk lov og sin egen konsesjon», melder ANB. Landets president Lukasjenko, er kjent for å slå hardt ned på opposisjonelle, uavhengig presse og menneskerettighetsgrupper. Valget i mars ble stemplet som gjennomsyret av valgfusk av opposisjonen og Vesten. Jus på topp ti blant folks drømmejobber Jurist eller advokat er kvinners drømmejobb nummer tre. Blant menn er det nummer ni. Det viser en undersøkelse Visendi AS har utfør for Dagbladet. Undersøkelsen viser også at nesten 97 prosent av norske arbeidstagere ønsker en annen jobb enn de har i dag. Drømmejobb nummer én for menn er flyger/pilot. For kvinners del ligger henholdsvis sykepleier og forfatter foran juristyrket. Sverige: Senkede beviskrav I Sverige har senkede beviskrav, først og fremst i saker som gjelder seksualforbrytelser, økt risikoen for at uskyldige blir dømt. Det konkluderes i en rapport laget for den svenske Justitiekanslern (JK), melder SVT. Rapporten tar for seg elleve tilfeller der det ble idømt lange fengselsstraffer, men der de dømte senere ble frikjent av Høyesterett. Mellom 1950 og 1993 finnes det ingen slike tilfeller, og ifølge rapporten skyldes utviklingen fra nittitallet og utover at kravet til bevis er endret. Fra 90-tallet og utover, finnes det en praksis som gjør at man kan dømme på kun troverdighetsbevis. Det vil si at man ikke har andre bevis enn den fornærmedes opplysninger. Man skal nok kunne dømme på det grunnlaget, men det bør være unntaksvis, ikke som en regel, sier Hans-Gunnar Axberger, som har laget rapporten. 16 Juristkontakt

17 Treholt dømt av høyrefolk At Arne Treholt ble dømt av tre Høyre-folk, er et argument for gjenopptagelse av saken, mener Treholts advokat Harald Stabell. Han trekker ifølge Aftenposten frem at dommeren i Treholt-saken, Astri Rynning, hadde vært stortingsrepresentant for Høyre. To av meddommerne var også tilknyttet Høyre, skriver Stabell, som mener det ikke kan herske tvil om at retten utgjorde en «borgerlig forankret domstol». Han hevder at domstolens sammensetning i Treholt-saken ikke oppfylte kravet til objektiv upartiskhet. Vil rydde opp i legeerklæringer og helseattester Dagens Næringslivs avsløringer av hvordan kriminelle kunne kjøpe seg fri fra soning eller fikk mildere soningsforhold mot kontantbetaling, fikk helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og justisminister Knut Storberget til å nedsette en arbeidsgruppe, som skulle se på kvalitetssikringen av medisinske sakkyndige. Nå er rapporten levert av utvalgets leder, jusprofessor Hans Petter Graver. Utvalget foreslår at det skal være mulig å frata helsepersonell retten til å utstede helseattester og legeerklæringer, dersom dette er skjedd i strid med loven. Dessuten foreslås det klarere retningslinjer for hvordan legeerklæringer skal utarbeides, og hvordan medisinsk sakkyndige oppnevnes i rettssaker, melder Dagbladet. Forsvarsskrift på 225 sider I 2003 vedtok Stortinget å gi Norsk Tipping monopol på drift av spilleautomater. Norsk Lotteridrift og Norsk Lotteri- og Automatbransjeforbund (NOAF) saksøkte staten etter monopol-vedtaket. De vant frem i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Automatbransjen henvendte seg også til ESA, EFTAs overvåkingsorgan, som har krevd svar på hvordan monopolisering skal virke mot spilleavhengighet. Nå har Regjeringen sendt et forsvarsskrift på 225 sider til ESA. Vi oversender nå det mest omfattende forsvarsskrift vi noen gang har laget til EFTA-domstolen. Der kjemper vi for retten til å regulere spilleautomatmarkedet, sier kulturminister Trond Giske til Aftenposten. SV ønsker hjemmesoning SVs justispolitiske talskvinne Inga Marte Thorkildsen ber justisminister Knut Storberget (Ap) om at innsatte skal få sone siste del av straffen sin hjemme hos seg selv med elektroniske fotlenker. Hun mener dette vil gjøre overgangen til et liv i frihet lettere, melder NRK. Storberget har foreslått at de med korte dommer kan sone hjemme. SV går lenger, og vil gi langtidsdømte muligheten til å sone den siste tredelen av straffen hjemme. Lotteritilsynet ut mot spillreklame Spillselskapet Betsson provoserer Lotteritilsynet med to reklamespotter som har gått på kinolerreter landet over. Betsson hevder hensikten med reklamen er et friere spillmarked. Lotteritilsynet er av en annen oppfatning og mener spillgiganten bryter loven, skriver VG. Hensikten med filmene er å få flere til å benytte seg av tjenestene. De forsøker å få det til å fremstå som politiske ytringer, men referansene til spilltilbudene er klare, sier Kjartan Møller, jurist i Lotteritilsynet. Hans Martin Nakkim, markedssjef i Betsson inorge, avfeier kritikken. Ayaan Hirsi Ali forlater Nederland Den somaliskfødte nederlandske politikeren, Ayaan Hirsi Ali, trekker seg som medlem av parlamentet etter at Nederland trekker tilbake hennes statsborgerskap. Årsaken til at det trekkes tilbake er at hun løy da hun fikk visum i Nederland i Hun forfalsket alderen, navnet og oppga ikke at hun kom via Tyskland. Dette var opplysninger som har vært kjent, men som ble brakt på banen gjennom en TVdokumentar, skriver Aftenposten. Nå forlater hun Nederland, og flytter til USA. Ayaan Hirsi Ali er en av Europas skarpeste kritikere av fundamentalistisk islam. Hun har levd med drapstrusler og livvakter de siste årene, og tapte nylig en rettssak mot sine naboer. De mente at hun gjorde nabolaget farlig å bo i, og ville ha henne ut. Hun ble kjent som manusforfatter til den muslimsk kritiske filmen som filmskaperen Theo Van Gogh laget, og som kostet ham livet. Fengselsbetjent gjorde innsatt gravid En fengselsbetjent ved Skien fengsel innrømmet å ha hatt seksuell omgang med en kvinnelig innsatt og gjort henne gravid. Men han hevdet at den kvinnelig innsatte var pågående, og han nektet straffskyld for å ha utnyttet stillingen sin til å skaffe seg seksuell omgang. Han ble pågrepet i fjor høst, men først i den sjuende politiforklaringen innrømmet han de faktiske forholdene. Da slo politiet i bordet med sædprøver fra cella og DNA-test av fosteret, melder dagbladet.no. Syv islamister dødsdømt i Bangladesh De syv ble funnet skyldige i å ha drept to dommere i et bombeangrep i byen Jhalakati i fjor. De er dømt til døden ved hengning. Dommerne ble drept da en bombe ble kastet mot bilen de satt i. De dødsdømte var ledere for to forbudte organisasjoner som har som mål å innføre islamistisk styre i landet. Ifølge SVT skal de ha drept minst 30 mennesker og skadet rundt 150 i ulike attentater. Juristkontakt

18 UDI granskning og høring Ildprøve for UDI-jurist 18 Juristkontakt

19 UDI Stein Wik kikker opp på storskjermen som er satt opp i rommet utenfor Stortingets høringssal i Akersgata. Der sitter Bjarne Håkon Hanssen og snakker om det som skal skje denne junikvelden. Snart skal Wik selv i ilden. På grunn av NRK streiken sendes hele seansen direkte på TV. Både salen og rommet utenfor er fullt av journalister. TV kameraene lyser opp og blitsregnet øser hver gang noen er på vei inn eller ut av salen. Av Ole-Martin Gangnes Wik er jurist og jobber i UDI. Han er hovedtillitsvalgt for juristene i UDI. Uten noen erfaring fra media, høringer eller liknende. Men nå er han kastet ut i det. Anledningen er den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Utlendingsdirektoratets behandling av de 182 såkalte MUF-sakene. Tidligere har et granskningsutvalg konkludert med at UDI gjennomførte en praksis som delvis var i strid med utlendingsloven og den midlertidige forskriften, samt at UDI bevisst har lagt opp til «en praksis som lå i ytterkant av det lovlige». Den ferske direktøren Manuela Ramin-Osmundsen har trukket seg. Det samme har tidligere avdelingsdirektør Paula Tolonen. Tidligere direktør Trygve G. Nordby er i hardt vær. Stein Wik er innkalt for å representere juristene blant de ansatte i høringen. Wik bekrefter også historien med at Erna Solberg svarte feil i Stortingets spørretime når det gjaldt id-løse personer. Når det gjelder påstander om fryktkultur forteller han at folk har blitt fratatt arbeidsoppgaver eller blitt flyttet. Etter rundt en og en halv time er grillingen over. Da er det flere journalister som skal ha en kommentar. Så kan han endelig senke skuldrene. Togturen hjem venter, etter en meget spesiell dag for den tillitsvalgte UDI juristen. Del to Juristkontakt får en prat med Wik dagen etter. Hvordan opplevde du å måtte møte fram i høringen? Det er jo ikke akkurat noen dagligdags opplevelse. Det verste var å sitte og vente på å komme inn. Det meste av tiden ble brukt til å høre på de andre som var inne. Men helt på slutten måtte vi begynne med de siste forberedelsene. Hva synes du om høringen ellers? Jeg synes høringen var konstruktiv og at den viste at det var behov for en slik høring. Fikk du sagt det ville få fram? Det er alltid noe man ikke får med, men alt i alt er jeg fornøyd. Nå er han glad for en pause, før det hele er i gang igjen når del to av granskningen kommer. Vi har fortsatt mye å gjøre i forbindelse med del to. Selve MUF-saken regner jeg som over. Men Graverutvalget er godt i Nervøst Wik har i et intervju med Juristkontakt snakket om en fryktkultur i deler av UDI. Det var også til Juristkontakt han fortalte at tidligere ansvarlig statsråd har blitt feilinformert om identitetsløse flyktninger i forkant av et spørsmål i Stortingets spørretime. Alt dette venter han at politikerne vil ha nærmere svar på. Timene går. Den ene etter den andre er inne til grilling hos Stortingspolitikerne. Stein Wik og hans tillitsvalgtekolleger skal ikke inn før til sist klokken ti over halv ti om kvelden. De fleste går nervøst rundt omkring etter hvert som klokka tikker mot halv ti. Så kommer tiden da Stein Wik skal kastes ut i det. Sammen med de andre tillitsvalgte går han prøvende fram til stolen. Prøver hvordan knappen til mikrofonen virker. Og så er det i gang. Spesielt Wik blir spurt grundig om både fryktkultur, identitetsløse personer og annet. Journalistene våkner da han forteller om praksisen med at «dersom du var i tvil skulle du innvilge søknaden. Andre holdninger var ikke akseptert» og om telleskjemaer som må leveres hver fredag for å vise hvor mange vedtak en saksbehandler har gjort i løpet av uka. Politikerne ønsker utdyping av flere svar, og Wik svarer etter beste evne, også med hjelp av en bisitter. Det var nedfelt i retningslinjene at saker skulle bli behandlet «godt nok», sier han. Etter høringen skal journalistene ha sitt Juristkontakt

20 UDI gang med den videre granskningen av UDI. Den rapporten skal bli ferdig i forbindelse med en NOU som kommer 1. juli. Han forteller om fortsatt uro. Organisasjonen faller nok ikke mer til ro før vi vet mer om hva som skal skje. Hva som konkret skal gjøres, og hvordan det vil fungere i praksis. Der venter vi fortsatt på svar, sier Stein Wik Utvide grenser For det er mye som er usikkert. Selv om det var mange spørsmål og svar under den åpne høringen. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen åpnet det hele med å fortelle at departementet fortsatt ikke skal behandle enkeltsaker. Men vi må se nærmere på rollefordelingen. Når det gjelder det som kalles styringsdialogen, har det vært altfor mye som har foregått ved muntlige møter, uformelle mailer, telefoner osv. Ifølge Hanssen ble han gjort oppmerksom på styringsproblemer med UDI av den forrige ansvarlige statsråden Erna Solberg. Jeg fikk høre at de hele tiden forsøkte å utvide grenser. Tidligere kommunal- og regionalminister Erna Solberg mente departementet hadde sagt tydelig i fra om hvilken praksis man ønsket. Så er det sånn at vi kunne vært klarere på jussen, men på politikken var vi veldig klar. Når det gjelder id-saken svarte hun at: Det visste vi ikke. Vi var ikke kjent med det. Og om styringen av UDI: Vi hadde løpende og god kontakt. Det er mulig at dette skulle blitt enda mer formalisert. Men etter reformen vi hadde på dette feltet skulle det være helt synlig hvordan vi styrer. Hvis ikke kunne det blir fort gjort å mistenke at forsøkte å påvirke enkeltsaker. Uenighet Også de to tidligere direktørene Trygve G. Nordby og Manuela Ramin-Osmundsen var innkalt. Nordby mente det var feil av ham å ikke legge fram MUF-saken for politisk ledelse, men stiller seg uforstående til alt annet i rapporten fra granskningen av saken. Også det som går på ledelseskultur. Jeg ville møte den ubevisste tilstrammingen som gjerne kunne skjedd i et forvaltningsorgan som er utsatt for mye kritikk. På spørsmål om han hadde brutt rapporteringsplikten svarte Nordby: Ja, det var et brudd i forhold til det politiske. Men han mente det ikke ble gjort noe som var juridisk feil. Om id-løse personer som fikk opphold: Jeg kan ikke erindre den saken. Det skulle ikke være noe uenighet om dette. Om fryktkultur: Det har jeg aldri hørt om. Ramin-Osmundsen er totalt uenig med rapporten når det gjelder sin egen rolle, og sier hun ikke visste noe om tøying av praksis. En av mine første oppgaver som direktør var å komme til bunns i MUF-saken. Jeg mener vi brøt intensjonen i notatet. Det handler om korrekt forvaltning. Men det kom sterke reaksjoner blant dem som forsvarte praksisen. Direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda (UNE) ønsker «en kunnskapsbasert offentlig debatt». Vi ønsker at både departement og Storting vet mest mulig om det som skjer på dette feltet. Han forteller at han presset på for å få klarere signaler, men at politikerne generelt ikke har vist stor interesse for arbeidet som gjøres i UNE. 20 Juristkontakt