Organisatoriske og følelsesmessige utfordringer ved Organdonasjon. Operasjonssykepleier Unni Alise Vindheim, Operasjon 1, OUS Rikshospitalet

Transkript

1 Organisatoriske og følelsesmessige utfordringer ved Organdonasjon Operasjonssykepleier Unni Alise Vindheim, Operasjon 1, OUS Rikshospitalet

2 Organisatoriske og følelsesmessige utfordringer Avdelingen Bemanning Donorteamet Hjemme Borte Hva mener personalet

3 Organisatoriske utfordringer Avdelingen Klinikk for Kreft, Infeksjonsmedisin og Transplantasjon Operasjon 1 deles i Kirurgisk operasjon og Thorax operasjon 4 seksjoner fordelt på 6 stuer Gastro Barnekirurgi Urologi Transplantasjon = TX Familie tx nyre/ 2-3pr uke Nyretx Levertx Pancreastx

4 Organisatoriske utfordringer Bemanning Bakvaktsordning 3 pers i bakvakter pr døgn hele året (21/30) DB1 DB2 DBU

5 Organisatoriske utfordringer Donorteamet Består av 2 Kirurger, 1 Operasjonssykepleier og 1 Tx koordinator operasjonssykepleiere, 1 Thoraxkirurg og 1 anestesilege hvis Thorax avd er med

6 Organisatoriske utfordringer Hjemme Borte Donorer fra Rikshospitalet og Ullevål Valg av stue Team Strykninger 26 donorsykehus Nordisk samarbeid Ukjent i avdelingen Avhengig av hjelp/utstyr

7 «Personell på operasjonsstuen har en rolle under organuttak som er av kort varighet, de mottar en «pasient» som er varm, med organer som tilsynelatende fungerer som hos andre intensivpasienter, og de forbereder seg selv og «pasienten» som til et vanlig inngrep. Underveis i inngrepet endrer deres bilde av «pasienten» seg, aortatangen settes på og ventilasjon skrus av» Masteroppgave ved Institutt for helse og samfunn Henrik Lund, Anestesisykepleier OUS, Rikshospitalet

8 Donors alder Historien bak Dekking Stell av donor Stress ved avreise fra donorsykehus Behandle donor og organene med respekt og omtanke

9 «Jeg synes det er verst når det er barn som er donor. Det er bare trist og jeg kjenner at jeg har gråten i halsen» «Jeg tenkte ikke over at det var et barn og at kollegaen min var så fersk. Det var ikke bra for henne og jeg skulle ha gjort det annerledes»

10 «Jeg forsøker å la være å se på ansiktet til donor når han kommer til avdelingen og når jeg dekker, for å skåne meg selv mest mulig»

11 «Jeg måtte bare løpe fra avdelingen for de hadde det så travelt med å komme avgårde det kjentes så fælt å gå fra det kaoset og overlate oppryddingen til andre.» «Jeg prøver alltid å rydde på bakbord og assistansebord sånn at det skal være pent for de som må rydde etter meg»

12 «Jeg er ikke religiøs eller noe sånn, men jeg prøver alltid å huske å si takk før jeg forlater donor» «Det passer seg ikke å fleipe og tulle under donasjonen. Man må vise respekt og behandle donor med verdighet» «Det som jeg blir mest berørt av er når jeg ser gleden hos den som skal få organet da blir jeg rørt»

13 «Det jeg opplever som sterkt er ofte detaljer på donor. En av de sterkeste opplevelsene jeg hadde var en som hadde et hjerte tegnet på armen. Vet ikke hva det representerte, - om det var en forelskelse eller noe, men det var falmet og hadde nok vært der en stund. Det blir veldig virkelig når man ser en tatovering eller en tegning som er så personlig. Og da tenker jeg på hvor vanvittig skjørt livet kan være»

14 «Det hjelper å snakke med kolleger om det jeg er med på. Andre er det ingen vits i å snakke med! De skjønner det ikke!»

15 «Studien kan også få betydning for å vurdere tiltak som debriefing og defusing fordi anestesisykepleiere har sterke opplevelser knyttet til deltakelse under organuttak fra hjernedød donor» Henrik Lund, anestesisykepleier OUS, Rikshospitalet

16 «Jeg har aldri vært på et donoruttak som ikke har berørt meg»