TREFOLDIGHET. Tema: Sentrum NYTT FRA KIRKEN I SENTRUM Side 4-5 Side 9 Side 6-7 PILEGRIMSVEIEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA

Transkript

1 TREFOLDIGHET NYTT FRA KIRKEN I SENTRUM Tema: Sentrum PROST SISSEL BLIR PENSJONIST Av Anne-Grete Toft DET VIKTIGSTE ER IKKE Å VINNE, DET VIKTIGSTE ER Å IKKE TAPE! Gjesteskribenten Torbjørn Trommestad PILEGRIMSVEIEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Av Kristin Bae Mysen Side 4-5 Side 9 Side 6-7

2 Menighetsbladets redaktør Cecilie Beisland Holm Red. har ordet Tomas Tranströmer forteller i sitt dikt Romanske buer (oversatt av Jan Erik Vold) at han står inni en stor romansk kirke tett i tett med andre turister. En kirke med hvelv etter hvelv uten overblikk. Så omfavner en engel ham og sier: Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt! Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig. Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være. Vi har vel alle «hvelv etter hvelv» vi kan utforske, og jeg har de siste årene vært på mange vandringer i mine indre landskap. I forbindelse med at tema for dette bladet er «sentrum», og bladet inneholder nytt fra kirken i sentrum, slår det meg: hvor ligger kirken i mitt indre landskap? Er der i det hele tatt et gudshus eller «et stille sted»? Hvilke inntrykk har formet dette? Er min «indre kirke» i sentrum, eller ligger den ute på landet? Hvor ønsker jeg den skal være? Det er ingen fasitsvar på sånne spørsmål, men de hjelper meg å utforske og dermed bli litt bedre kjent med mine egne oppfatninger og historier. Trefoldighetskirken har vært med å forme «min indre kirke», der den så tydelig peker seg ut midt i sentrum av byen. Nå skal den også bli mer synlig i mørket, ved at den får belysning. Den nye biskopen har vært på besøk og snakka om da Jesus ble opplyst og synlig (eller forklaret) for disiplene. Og jeg kjenner på det skumle ved å være redaktør for dette Trefoldighetsbladet og dermed bli synlig på en annen måte enn ellers. I fjor var vi en redaksjon som samarbeidet om å lage menighetsbladet. Kristin Bae Mysen var en pådriver for å fornye bladet og gi det ny drakt, og for å få med oss andre. Hun har bidradd masse til bladet i 2012 og slutter nå i redaksjonen. Vi er glade for å ha med oss et stykke om pilegrimsreiser som hun har skrevet, nå i dette nummeret! Tusen takk for innsatsen og drahjelpa, Kristin! Heldigvis er fortsatt Karin Thorsen og Harald Tallaksen med i redaksjonen, og det er mange, både kirkens ansatte og andre, som skriver. Tusen takk, alle sammen! Jeg håper at du som leser kan finne noe i dette bladet som gir noen gode bidrag - spørsmål, undringer, tanker - underveis i din vandring, både i indre og ytre landskap, i synlig og usynlig terreng! God lesing! Forsidebildet: Utprøving av ny flombelysning til Trefoldighetskirken. Les omtale av prosjektet på neste side. Foto: Knut Mørland KIRKE- KONTORET Besøksadresse: Rådhuset, Sam Eydes plass 2 Postadresse: P.b. 780 Stoa, 4809 Arendal Kirkekontorets sentralbord: tlf e-post: Fungerende sokneprest: Jan Otto Fredwall mob e-post: Menighetssekretær: Arnhild Reinum mob e-post: arnhild.reinum@ agderkirken.no Kantor: Jens Barland mob e-post: jens.barland@ agderkirken.no Kirketjener: Arild Hansen mob Ungdoms- og sentrumsprest: Bjørn Inge Holberg mob e-post: bih@agderkirken.no Fungerende prost: Åsta Ledaal mob e-post: aasta.ledaal@ agderkirken.no Kirkeverge: Einar Bore Menighetsrådets leder: Bente Pedersen mob e-post: bpedersen@aischool.no trefoldighet Facebook: Trefoldighet menighet, Arendal 2

3 Fungerende sokneprest Jan Otto Fredwall Kirke i sentrum Nå blir det snart lysfest! For en del år tilbake ble det utgitt en bok som fikk tittelen: «By søker sjel». Boken handlet om byliv og kristen tro og forholdet mellom disse. Ikke minst handlet boken om hvordan våre ytre omgivelser er med på å sette sitt preg på oss, på de verdivalg vi foretar oss, på drømmer og håp som vi bærer med oss. Et poeng for forfatteren den gang var å si at selv om vi ikke kan flykte fra våre omgivelser og det som der preger oss, så gjelder det likevel å forankre oss selv i noe mere og dypere enn bare dette umiddelbare og ytre synlige som er omkring oss. Byen må finne sin indre sjel - vi mennesker må finne et tyngdepunkt som stikker dypere enn bare det overfladiske! Nå kjenner jeg ikke så godt Arendal by, og heller ikke Trefoldighet menighet, men jeg gleder meg til å være prest hos dere en tid framover. Jeg ser fram til å bli kjent med enkeltmennesker, og jeg er nysgjerrig på å finne ut mer om samspillet mellom nettopp kirke og by! Hva byen betyr for kirken, og hva kirken betyr for byen! Trefoldighetskirken i Arendal ligger jo midt i sentrum, høy og ragende med sitt flotte tårn synlig i gatebildet for alle. Jeg håper at denne flotte kirke oppleves åpen og tilgjengelig og relevant for så mange som mulig. Åpen og tilgjengelig slik at alle skal oppleve at det er plass og rom til dem. At de kan komme med livene sine slik de er, akkurat her og nå. Relevant sånn at kirken får en funksjon og en betydning i folks liv. Det blir svært halvveis dersom kirken bare oppleves som et ytre skall, et flott bygg mellom alle de andre bygget må jo også inneholde noe som kan bety noe for de menneskene som lever i og omkring dens nærhet. Jeg er opptatt av at kirken må forsøke å gi folk en livsforankring som kan hjelpe den enkelte til å bedre mestre sine hverdager. Jeg er opptatt av å være en kirke som befinner seg i sentrum av folks liv og virkelighet fordi den utgjør en forskjell i forhold til alt det andre. Det er jo mange tilbud på dagens livssynsmarked, men jeg tror at kirkens gamle budskap om den stadig levende Jesus, fortsatt har i seg evnen til å kunne gi dagens mennesker et livsfundament som oppleves godt og viktig. Velkommen til kirke! 3 Nå nærmer tiden seg for en reetablering av flombelysningen av Trefoldighetskirken. Etter en prosess i møte med Riksantikvaren og biskopen, har vi fått grønt lys for å starte arbeidet med å montere flombelysning. I samarbeid med representanter fra Elektroentreprenøren Arendal AS og Defa lighting ble det på senhøsten laget en prøveoppsetting hvor kirken ble belyst. Dette ble behørig fotografert og resultatet sendt både til Riksantikvaren og biskopen. De stilte seg positive, og etter noen justeringer er dette nå blitt godkjent. For å klare de økonomiske utfordringene til et så stort prosjekt, søkte menigheten Sparebanken Sør om midler. Den 9.januar i år kom gladmeldingen fra banksjef Oddny Jørgensen i Sparebanken Sør Arendal om at banken hadde bevilget kr ,- til dette formålet. Dette dekker kostnadene ut fra det tilbudet vi har fått. Banken har gitt en stor gave til menigheten og til hele byen. Vi sier dem en STOR TAKK! Det vil bli markert med en skikkelig lysfest den kvelden flomlyset blir satt på Trefoldighetskirken. Følg med i avisene! Da vil vi dele gleden med hele byen! Åsta prest

4 Tekst: Anne-Grete Toft Prost Sissel blir pensjonist på å studere juss, men det ble teologi. Og det har jeg aldri angret på. Teologien har liksom alt i seg; så som språk, historie, etikk og filosofi for å nevne noe. I den forbindelse har vi tatt henne til side under kirkekaffen for en liten samtale og begynner med å spørre: Hvor kommer du fra? Sissel Hasleholm kan fortelle at hun er født i Arendal og at farsslekten hennes kommer herifra. Hun er vokst opp i Fjære. Etter 23 år i Oslo med teologistudier og prestetjeneste, vendte hun tilbake til røttene i desember Mye fordi hennes mor var blitt enke for en del år siden og passert de åtti. Hun fikk stillingen som kapellan i Barbu. Hun var da første kvinnelige menighetsprest i bispedømmet. Sogneprest i Trefoldighet og prost i Arendal prosti ble hun i Etter hvert ble det egen sogneprest i Trefoldighet, og Sissel kunne konsentrere seg om prosterollen. I Arendal møtte hun sin ektefelle, kantor Jens Barland, som også er en del av staben i Trefoldighet. Hva gjorde du før du kom til Barbu? - Først var jeg døveprest for Sør- og Østlandet med Døvekirken i Oslo som hovedbase.jeg reiste mye rundt og var også i Trefoldighetskirken for å holde gudstjeneste med tegnspråk. Så fikk jeg oppgaven som småkirkeprest i Skøyen menighetsdistrikt som på den tiden var en del av Ullern prestegjeld. Jeg var med på å bygge opp Skøyen som eget sogn og å reise Skøyen kirke. Da jeg bestemte meg for å dra sørover og til Arendal, kom jeg fra stillingen som sogneprest i Skøyen og Bygdøy. Har du alltid visst at det var prest du skulle bli? - Ja, jeg tror nok jeg visste det ganske tidlig. Tenkte en stund 4 Vi er mange i Trefoldighet som har satt pris på prekenene dine. Kan du si litt om hvordan du arbeider med dem? - Jeg er opptatt av helheten i gudstjenesten; salmene, bønnene og tekstene. Jeg leser tidlig gjennom tekstene og reflekterer over dem. Når jeg kommer til gudstjenesten, vet jeg hva jeg skal si. Jeg har vanligvis ikke et manus ord for ord, men lager en god disposisjon. Det er nok en arbeidsmåte jeg har med fra tiden som døveprest. En preken er noe som skjer i møtet med menigheten, og den er aldri ferdig før den er holdt. Og hva med de øvrige presteoppgavene, spør vi. Dåp, bryllup, begravelser, sjelesorg, vakttjeneste når noe skjer? Er du aldri redd, redd for å ikke strekke til? - Jeg opplever det som en stor tillitserklæring at folk kommer til oss ved livets viktige og store hendelser. Jeg kan nok være spent på om jeg gjør en god jobb for de menneskene jeg møter. Samtidig er jeg trygg i det at jeg møter dem som prest og på vegne av kirken. Rollen som prost, hvordan har den vært? - Jeg har vært glad for å få være i en lederfunksjon og å ha mulighet til å påvirke utviklingen

5 i kirken, ikke minst gjennom lokale prosjekter. Personalarbeidet og det å organisere prestetjenesten på en god måte synes jeg er viktig. Etter at Sissel ble prost, har den halve menighetsprestdelen av stillingen for en stor del blitt brukt i Trefoldighet. Hun har altså en lang tilknytning til vår menighet. Det synes derfor rimelig å spørre hva slags tanker hun har gjort seg om Trefoldighet. - Jeg synes det er flott at menighetsrådet og de ansatte er så bevisst på at vi er kirken i sentrum, at vi er synlige på flere måter både visuelt og ved at vi er kulturåpne og åpne for mangfold. Vi har en stor kirke å fylle, og det ligger noen utfordringer her. Satsingen på sentrumsprest er viktig for å få til familiearbeid i menigheten - ingen lett oppgave midt i byen. Jeg vil fremheve et godt samarbeid med skolene og barnehagene i distriktet. Det skjer mye i kirken nå. Statskirkens tid er ute, og vi er mange som kjenner en uro. Klarer vi å fylle oppgavene, ansvaret for dåpsopplæring, å beholde en åpen kirke... Kan du som har arbeidet så lenge i denne kirken, si oss noen kloke ord om dette? - Ja, den som kunne se inn i fremtiden! Jeg tror det er helt avgjørende at kirken er tydelig med sitt budskap og at mennesker opplever at kirken vil dem vel. Kirken er en viktig tradisjonsbærer og verdiformidler i samfunnet. Jeg ønsker meg en kirke og en menighet med bredt engasjerte mennesker og med rom for stillhet og refleksjon. Og så til slutt: Hva skal du bruke tida til når du blir pensjonist? - Da skal jeg gjøre alt jeg ikke finner tid til i en travel hverdag. Hagearbeidet er noe som frister nå som det snart våres. Jeg er glad i bøker og leser gjerne teologisk faglitteratur pluss mye, mye mer. Tror ikke jeg skal få fritidsproblemer. Jeg har nok noen prosjekter på lur, ja. Heldigvis slutter jeg ikke med å være prest. Det er et livslangt kall. Så takker vi Sissel for årene i kirken og spesielt i Trefoldighet menighet og ønsker henne lykke til videre! Konserter i Trefoldighetskirken våren februar: Fastetid i bilder, tekst og musikk v/ Kaja Marie Andersen, fløyte, Mai Britt Frigstad, opplesning, Kjell Frigstad, orgel. Det vises bilder av Telemarkskunstneren Reidar Kolbræk. 29. mars: Langfredagsmeditasjon Halldis Berntsen, sopran, Sverre Høie, fløyte, Jens Barland, orgel 21. april: I norsk drakt bryllupsmusikk fra Norge v/ Ole Karsten Sundlisæter, orgel 3. juni: St. Olaf College Choir Mer enn 70 sangere fra det kjente St. Olaf College i Northfield, Minnesota på jubileumsturne 100 år siden de første gang var på besøk i Norge. Menighetsrådets formann Bente Pedersen overrekker gave til Sissel Hasleholm på avskjedsgudstjenesten 10. februar. 5

6 Tekst: Kristin Bae Mysen Pilegrimsveien til Santiago de Compostela Apostelen ble henrettet i Jerusalem i år 44, men levningene ble ført tilbake vannveien til Compostela hvor han i en periode hadde reist rundt og forkynt etter Jesu korsfestelse. Santiago de Compostela betyr rett oversatt helgenen Jakob fra stjernemarken. Santo (helgen) Iago er det gamle spanske navnet for Jakob, de (fra) campo (marken) estrella(stjerne). Stjernemarken viser til at graven var glemt i hele 800 år inntil en stjerne viste eremitten Pelayo gravplassen. Santiago de Compostela er en by i Spania, og hovedstad i den autonome regionen Galicia nordvest i landet. Byen er et kjent pilegrimsted fordi Santiago de Compostela-katedralen er bygget over graven til apostelen Jakob som var Jesu disippel og fetter. Apostelen Jakob er Spanias nasjonalhelgen, og Jakobs helgendag feires den 25. juli. Når denne datoen faller på en søndag, kalles året Det hellige år (Año Santo). I tillegg til å være nasjonalhelgen, er apostelen Jakob også pilegrimenes skytshelgen. Pilegrimsveien går helt fra Pyreneene, fra Saint-Jean- Pied-de-Port i Frankrike gjennom hele Nord-Spania. Veien kalles Camino de Santiago eller Jakobveien hvor man underveis kan oppleve de vekslende landskapene 6

7 og praktfulle katedraler og landsbyer som har beholdt sitt middelalderpreg. Første del gjennom frodige Pyreneene hvor man nyter duften av roser og kaprifol, så følger Riojadalen med vinmarkene og velsmakende vin, for så å fortsette over den tørre, kastiljanske høysletten til man ender opp i fjellrike, grønne og regnfylte Galicia. Både byen Santiago de Compostela og pilegrimsveien står oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kamskjellet er det mest kjente av alle pilegrimsmerker. Det heter seg at apostelen Jakob alltid reiste rundt med sin vandringsstav og en bredbremmet hatt dekorert med kamskjell. I følge legenden kom Jakob sine levninger vannveien, derfor knyttes kamskjellet til ham. Skjellet har en symbolsk kjærlighetsbetydning, det galisiske ordet for kamskjell er vieira, det spanske er Venera som igjen er avledet av Venus, Romernes kjærlighetsgudinne. Det vanligste navnet er Concha de peregrino/pilegrimskjellet. FAKTA Å gjøre: - Feste et kamskjell i sekken på ekte pilegrimsvis. - Skaffe seg pilegrimspasset La credencial del Peregrino som kan kjøpes for 1 euro over alt. Stempler får man langs ruten. - Lære de elementære glosene som: el camino - veien el sendero - stien el peregrino - pilegrimen Å vite om: Pilegrimsveiene er merket med gule piler og kamskjellpregede veiskilt. Det finnes flere ruter, såkalte senderos. Avstand og gåtid: Avstanden Saint-Jean-Pied-de- Port Santiago de Compostela er 774 km. Gåtiden er ca. 4-5 uker. Overnatting: Det finnes herberger langs hele pilegrimsveien Informasjon: Kilder og aktuell bok: På vei til Santiago de Compostela. Pilegrimsvandring i Spania. Lær spansk på turen av Hege Jensen 7

8 KONFIRMANTER 5. mai kl. 11:00: Mia Asbjørnsen Aspholm Sindre Bergsand Bentsen Adrian Stene Bjorvatn Markus Øgaard Dalholt Fredrik Alexander de Lange Ken Hugo Bjellerås de Lange Magnus Sevaldsen Douzette Maria Hushovd Folgerø Henriette Næss Folåsen Ingrid Totland Glastad Fredrik Eltvedt Hagestad Sanne Berås Hansen Håkon Anthonsen Harnes Henrik Ek Hayes Karl Kristian Jansen Hørte Simon Andreas Jacobsen Casper Meyer Johansen Ellen Margrethe Lundgaard Ingrid Amalie Hveding Mathiesen Sondre Mortensen Cecilie Moberg Nilsen Thea Spieler Nilsen Markus Nilsen Mathias Nylén Ane Skagestein Omholt Line Thunberg Post Jonathan Sanza Alexander Sjursen Marianne Holst-Dyrnes Skjolden Luisa Videa Theisen Fredrick Thoresen Anna Holvik Torgunrud Emeline Sofie Guttormsen Tryggeseth Julie Andrea Tellefsen Waaler Menighetsrådets leder Bente Pedersen Innspill Hva betyr det å ta vare på vår kristne og humanistiske arv? I januar ble innstillingen fra Tros- og livssynspolitisk utvalg, ledet av Sturla Stålsett og derfor ofte kalt Stålsettutvalget, lagt frem. Det livssyns åpne samfunnet er fokuset i innstillingen og det handler bl.a. om Grunnloven, livssynsnøytrale seremonirom, gravferd og kirkelige vielser. Våren 2012 ble paragraf 2 i Grunnloven endret. Man gikk bort fra denne formuleringen; Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion og erstattet den med; Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retstat og Menneske rettighederne. Den norske kirke kalles nå Folkekirken. Innstillingen viser at flertallet i Stålsettutvalget ønsker å fjerne formuleringen som viser til vår kristne og humanistiske arv. Edvard Hoem uttrykker sitt syn på forslaget slik: Mitt syn er at denne setninga ikkje favoriserer nokon, men seier det som det er: Vi vedkjenner oss vår arv. Ei forteljing om det norske som ikkje tar med vår kristne og humanistiske arv, er ei ufullstendig forteljing. Det våre nye landsmenn får vita om oss, blir ikkje sant dersom dette blir underslått Tankegangen fra utvalget virker å være slik at alt som har noe med kristent og/eller humanistisk i våre tradisjoner og historie å gjøre, skal nå fjernes. Bortsett fra flagget og søn-og helligdager. Det underlige er at utvalget foreslår dette for å gi rom for de mange andre religioner og livssyn som finnes og for ikke å favorisere noen. Min erfaring med muslimske venner er ikke det at de undrer seg over at jeg er kristen, men de undrer seg over hvorfor ikke flere viser sin kristne tro eller deltar i kristent arbeid. De vet også at humanistiske og kristne verdier er noe av bakgrunnsbildet for det at de er her i landet. Samtidig undrer de seg over at skylda legges på dem for at vår kristne kultur ødelegges. Som Hoem skriver videre: Våre nye landsmenn er blitt eit argument for å rive ned tusenårige tradisjonar. Og så får dei nye landsmennene i neste omgang skulda for å øydelegge norsk kultur. Endrer man sine skikker i familien og i huset sitt, fordi man har besøk? Hoem skriver videre: Summen av alle framlegga i Stålsett-utvalet er eit brot med religiøse tradisjonar som liknar det som vart gjennomført i fleire sosialistiske land i det 20. århundre. For å få det nye fram, må ein rakke ned på det gamle som var. Jeg sier med Hoem: Vårherre klarer seg nok, men kva med oss? Kilder: Artikler av Hoem i Klassekampen 12., 16. og 19. januar

9 Gjesteskribenten Det viktigste er ikke å vinne det viktigste er å ikke tape! Torbjørn Trommestad Politibetjent ved forebyggende avdeling, Arendal politistasjon. Dirigent for Mini Sing og Tween Sing, barnekor i Tromøy menighet. Jeg opplever at det å være tydelig i møte med unge i Arendal er kanskje noe av det aller viktigste. Stå for noe. Ha en holdning til rus, og bry seg. Aldri trodde jeg, da jeg gikk ut av politihøgskolen for snart 16 år siden, at jeg en gang skulle jobbe ved en forebyggende avdeling, og i alle fall ikke i egen by. Men, etter 12 år i Oslo vendte jeg nesen tilbake til Sørlandet. Ved narkotikaseksjonen i Oslo, hvor jeg var i fem år, var fokuset å jobbe mot bakmenn i Norge og utlandet. Utfallet av sakene var gjerne fengsel opp til 20 år. Kontrasten var derfor stor til møtet med jenta på 15 som jeg traff i Arendal, og som var tatt for å røyke hasj for første gang. Det underlige var at jeg opplevde møtet med denne jenta som kanskje enda mer spennende enn møtet med mange av de store gutta som hadde valgt kriminalitet som levevei. Det å stille spørsmål til jenta som hun ikke hadde fått før, og få henne til å se annerledes på det med hasjrøyking. Å få henne til selv å forstå at enkelte av hennes valg ikke var de beste for henne, det var en utfordring som var vel så utfordrende som å jobbe med bakmenn i store saker. At jeg i dag har en av de mest spennende jobbene ved Arendal politistasjon er det lite tvil om, og at møtet med unge og deres foreldre gir mening er også innlysende. Jeg opplever at det å være tydelig i møte med unge i Arendal er kanskje noe av det aller viktigste. Stå for noe. Ha en holdning til rus, og bry seg. Da jeg som tenåring i mange år var medlem i Appell Ten- Sing levnet jeg liten eller ingen tanke om hvilke holdninger lederne i koret hadde, men i ettertid ser jeg at jeg ble påvirket av at disse personene var tydelige i hva de stod for. Selvfølgelig spilte det en rolle at voksenpersonene som var ledere, og som vi så opp til, var tydelige på sine holdninger. Nettopp det at de var tydelige gjorde at de 9 ikke trengte å stå med pekefingeren og formane. Vi registrerte deres holdninger og gjorde disse til våre egne. Når jeg i dag selv er dirigent i barnekor er jeg bevisst i forhold til egne holdninger, og det å ta på seg t-skjorten med Bry Deg Si nei til narkotika er en selvfølge på øvelsene annenhver torsdag. Tanken er at det vil være lettere for unge i dag å manøvrere i jungelen av påvirkning fra alle kanter dersom det er tydelige voksne rundt dem som har tatt klare valg. Rollemodeller som står for sine valg og som bryr seg. Om jeg noen gang tenker at slaget er tapt, og at kampen mot narkotika ikke kan vinnes? Ja, det er kanskje slik at kampen mot narkotika ikke kan vinnes, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at kampen mot narkotika ikke må tapes!

10 Fasteaksjon med fokus på forbilder Martha Gezahegn (28) solgte kroppen sin til fremmede menn. Nå er hun gift, mamma og lærer for andre tidligere sexarbeidere i Etiopia. Hun er ett av forbildene som utfører norske menigheters internasjonale diakoniarbeid. Vi har sett det før, i de nattemørke gatene hjemme i Oslo og i byer over hele verden: En kvinne som forhandler med en fremmed mann om prisen på det mest sårbare hun eier. En jente som gir bort en liten bit av seg selv i bytte mot en bunke skitne sedler, natt etter natt, til det ikke er mer igjen å gi. Eller til hun møter en engel som ikke vil ha noe fra henne, men som tilbyr henne håp. Et nytt liv. Gir håp En natt kom det noen mennesker bort til meg på gaten, og en av dem ga meg en liten papirlapp. Det var en invitasjon til lunsj på et senter som het Nytt liv. Det hadde aldri falt meg inn at det kunne finnes noe nytt liv for meg. De fortalte meg at Gud fremdeles elsket meg, men jeg trodde ikke det kunne finnes en slik kjærlighet, forteller Martha Gezahegn. Martha fikk virkelig et nytt liv gjennom senteret som drives av Mekane Yesus, den evangeliske kirken i Etiopia. Kirkens diakonale organisasjon er en av Kirkens Nødhjelps lokale partnere. Hvert år tas 60 nye jenter inn i et toårig program som gir dem et underholdsbidrag, yrkesopplæring, helsehjelp og terapi. KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON SAMMEN FORANDRE mars 2013 KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON SAMMEN FORANDRE Støtt Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2013 Send GAVE på sms til 2468 (200 kr) eller ring (200 kr) eller benytt kontonummer Trefoldighet menighet arrangerer aksjonen søndag 10. mars. Ta godt i mot bøssebærerne! Støtt Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp Sammen forandre Gjennom årets fasteaksjon vil Kirkens Nødhjelp sette fokus på mennesker som forandrer verden. Vi vil fortelle historiene om noen av dem som i våre prosjekter er med på å gjennomføre norske menigheters internasjonale diakonale arbeid i praksis. Kirkens Nødhjelp har en naturlig plass i den verdensvide kirke, og det handler om mye mer enn bare identitet, sier generalsekretær Anne-Marie Helland. Hun utdyper: Det er vårt nettverk av kirker og trosbaserte organisasjoner i Norge og verden over som gjør oss unike, som gjør at vi sammen kan skape så stor forandring. Over alt hvor det lever mennesker, finnes det en kirke eller en moské, en synagoge eller et tempel. Det gir oss innpass der få andre har tilgang. Det gir oss mulighet til å utfordre religiøse ledere om tradisjonelle praksiser som kvinnelig omskjæring. Sammen med lokale partnere kan vi skape virkelig og varig forandring. Og sammen med nesten konfirmanter og en mengde frivillige i 2000 norske menigheter gjør vi fasteaksjonen til en av våre største nasjonale dugnader. Det gjør oss utrolig stolte og veldig ydmyke!

11 Tekst: Bente Pedersen 8. mars messe i Trefoldig hetskirken 2013 er det 100 års siden kvinnene i Norge fikk stemmerett. Det er grunn til feiring, så også i Trefoldighet. Fredag 8. mars kl blir det kvinnemesse i kirken. Første gang 8. mars ble feiret i Norge var i Seksti år senere, i 1975 (starten på FN s kvinnetiår) bestemte FN at 8. mars skulle være en internasjonal kvinnedag. Sammen med kvinner rundt om i verden er vi med og markerer kvinners stilling, kamp for rettigheter og håp for bedre livs- og arbeidsvilkår. Kvinnemessen denne kvelden inngår i det rikholdige programmet som vil være av markeringer i Arendal i år. Både på Røde Kors-huset, i biblioteket og på fagforeningens hus kan man møte frem for å feire alle de kvinnene som har kjempet for stemmerett, kvinners rettigheter og glede oss sammen med søstre fra flere land. I forbindelse med jubileet har den nasjonale Stemmerettskomiteen valgt å hedre Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen spesielt som de fire store. Camilla Collett ble født i Kristiansand i 1813, og således markerer stemmerettsjubileet også 200 år for hennes fødsel. Forestillingen Prestedatter og feminist tar for seg Camilla Collets liv og virke. Kirkerådet, via En dyrebar rose - ny CD med salmer av Svein Ellingsen Den Kulturelle Skolesekken, kommer til Arendal i vår med denne forestillingen i form av Monologen om Camilla Collett. Forestillingen skal spilles i Trefoldighetskirken og det vil også være forestillinger som er åpne for alle. Et av Camilla Colletts viktigste bidrag i kampen for kvinners stemmerett, er at hun viste sammenhengen mellom likestilling og den indre frigjøringen som enhver kvinne må utkjempe i seg selv. Likestilling kunne ikke oppnås bare med samfunnsmessige endringer, men krevde også en individuell innsats. Dette doble perspektivet vil også bli belyst under kvinnemessen 8. mars. Tekst: Cecilie Beisland Holm - I de skiftende tider vi opplever nå, er det viktigere enn noen gang å ta godt vare på de verdiene vi har. Salmene må løftes fram, brukes og også gjøres kjent for den oppvoksende slekt, sier Sidsel Anda Hafell, initiativtager til en nylig utgitt CD med noen av Svein Ellingsens mest kjente salmeskatter. CDen har fått navnet etter en av salmene som er med, «Det finnes en dyrebar rose». Svein Ellingsen har selv sagt at han med sine salmer ønsker å gi menneskene ord. Han ønsker å møte menne sker i et språk som de forstår, og ikke minst gi ord til mennesker i lidelse: - I vår kamp med lidelsen hender det ofte at vi kommer til salmestadiet - det øyeblikket da salmen rekkes til oss mennesker. Vi får hjelp til å sette ord både på lidelsen og på gleden. I samarbeid mellom salmedikteren og Ragnar Bjerk reim (produsent) er det gjort et 11 utvalg av 11 av Ellingsens salmer. Anne Vada, Mona Julsrud, Kjell Inge Torgersen og Agder Vokalensemble synger noen salmer hver, mens Kjetil Bjerkestrand trakterer flygel og orgel, Rolf Kristensen gitar og Tore Bråthen trompet.innspillingene med Agder Vokalensemble, dirigert av Rolf Magne Smith Asser, fant sted i Trefoldighetskirken. Resultatet er en variert CD med fine tolkninger og arrangementer. Sidsel Anda Hafell avslutter: -Det er mitt håp at disse salmene må bli til trøst, glede og velsignelse for mange.

12 Tekst: Cecilie Beisland Holm Til stede og på banen - møte med sentrumsprest Bjørn Inge -Vi vil profilere i flere sammenhenger at kirken er tilstede og på banen. Vi bryr oss om ting som andre også bryr seg om. Dette sier Bjørn Inge Holberg, sentrumsprest i Trefoldighet menighet. Han sam arbeider mye med sognepresten, Åsta Ledaal, og sier at de begge er opptatt av å synliggjøre kirken. Stillingen hans ble opprettet i 2009 for å gi økt oppmerksomhet til barne-, ungdoms- og familiearbeid og er delvis finansiert ved hjelp av givertjeneste. -Det blir mer og mer menighetenes ansvar å sørge for bemanning til å yte det den vil, så jeg mener at Trefoldighet er forut for sin tid ved at denne stillingen finnes, sier han. Når han er ute i byen eller f.eks står på stand under Arendalsuka, stopper folk opp og har positive ting å si. Og når noen har noe negativt å si, mener han det er veldig viktig å kunne være der og ta i mot. I det hele tatt vil han gjerne bygge relasjoner både inni og utenfor kirkebygget. Han har en del klare oppgaver, men på vei fra en aktivitet til en annen, kan det plutselig dukke opp noe uforutsett. -Det er mange som sliter i byen vår, sier Bjørn Inge, og vi som kirke kan bidra til å hjelpe, sammen med mange andre gode aktører, som f.eks T-5, Røde Kors og Mental Helse. Aldersgruppa 0 til 18 år Fokus for sentrumspresten er trosopplæring, og etter lengre tids venting, har Arendal prosti nå fått statlige midler til dette. Utfordringen framover blir å lage en trosopplæringsplan som kan godkjennes og gjennomføres. Mange arrangement er på plass allerede, men en sånn plan må inneholde et visst antall timer pr. barn pr. alderstrinn. Ønsket er å skape tilhørighet ved å gi nok treffpunkter til at barna som er døpt (og gjerne flere) kan kjenne at «dette er min kirke». 12 Bjørn Inge synes det er en spennende tid nå som trosopplæringsmidlene skal fordeles og ny prost snart skal ansettes. Kanskje er det tid for å forandre litt på strukturen i prostiet? Bjørn Inge håper på mer samarbeid mellom menighetene og lurer f.eks på om ikke Trefoldighet og Barbu som ligger så nær hverandre kunne samarbeide enda mer enn de gjør i dag. På ungdomsfronten er det allerede mye samarbeid. På «Lær dem å lede» samles ungdommer som har blitt konfirmert, fra hele prostiet, til opplæring og fellesskap, og ofte blir de med som ledere på aktiviteter for de som er yngre. I år har Trefoldighet to deltagere i «Lær dem å lede» (totalt er det ca 45 i prostiet), og de har blant annet vært med som ledere på Lys Våken, et arrangement der 11-åringer overnatter i kirken. «Å bare være der» Selv om han ikke har en typisk gatepreststilling, er Bjørn Inge mye i sentrum. Han bruker mye tid på Cornerstone, den tverrkirkelige kaféen i kirkebasaren, og organiserer for eksempel natteravnene på lørdagskveldene. Han har vært med i gruppa som har sett på hvordan Kirkens Bymisjon kan engasjere seg i byen vår og gleder seg til å se hvordan styret som nå jobber med å etablere Kirkens Bymisjon her, velger å satse. Et av forslagene har vært å opprette en åpen barnehage, et annet å lage sykkelverksted. Når kirkens dører er åpne, kommer det fort folk innom. Når konfirmantene har sam-

13 ling i kirken rett etter skoletid, er det stadig noen andre som stikker innom. Turister, men også andre som bare vil sitte ned litt i kirken. -Egentlig hadde det vært veldig fint som prest også å bare være der, i kirken, som en katolsk munk, og være tilgjengelig hvis noen lurer på noe eller ønsker en samtale, fantaserer Bjørn Inge. Han håper å få til en hverdagsmesse etter hvert, der man samles en 20-minutters tid i kirken og spiser nista sammen etterpå. Som en litt typisk bymenighet med høy gjennomsnittsalder på gudstjenestebesøkende, opplever Bjørn Inge likevel at den faste menig heten er åpen for å prøve noe nytt, ja, til og med for å prøve flere ganger! Selv om Trefoldighet ikke drar så mange til gudstjeneste, har «kirken i sentrum» troverdighet for mange, mener han. Med hjerte for Arendal - et godt sted å bo for alle Tårnagentene i aksjon. Foto: Arhild Reinum Vil du gi et bidrag til sentrumspreststillingen? Da kan du bruke kontonummer , mrk. sentrumsprest eller trosopplæring. er navnet på et prosjekt som er startet som samarbeid mellom Arendal kommune, KS- Agder (kommunesektorens organisasjon) og fem ideelle organisasjoner. De fem organisasjonene er Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen, T5/Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon (som dermed ble spurt om å etablere seg i byen vår). Målet er å lage en bærekraftig utviklingsmodell for medborgerskap og velferd, og første tiltak med aktivitetsvenner starter opp nå i år. Vi får høre mer fra prosjektlederen i neste nummer. 13

14 Kåseri ved Ruth Marion Sørenstuen Liten rød fugl PANG sa det, og vi skvatt der vi satt ved kjøkkenbordet på min søster Margareths kjøkken denne tirsdagen i februar og snakket om løst og fast. Vi skvatt begge to og kikket ut vinduet. En snøball tenkte jeg. Noen har kastet en snøball på vinduet for å tulle med oss, men nei. Det var ingen snøball. Det var en dompap. En vidunderlig liten fugl med rødt bryst og hvite og sorte fjær lå i snøen under kjøkkenvinduet til min søster, helt helt stille. Bare nebbet åpnet og lukket seg som om den snappet etter luft der den lå i alt det hvite. Var den død? Min søster sa at det ikke var første gang en fugl fløy i de store kjøkkenvinduene der oppe på toppen av Gåsåsen, men at de fleste klarte seg utrolig bra og vanligvis var på vingene igjen etter noen minutter. Men minuttene kom og gikk. Samtalen gikk helt i stå. Nevøen min, Vetle, gikk ut i hagen, tok dompapen i hendene og la den forsiktig opp i fuglehuset, som på kalde vinterdager vanligvis er en svært populær fuglerestaurant med både smultboller og solsikkefrø på menyen, men ikke nå. Før smellet krydde det av fugl på brettet, men nå satt et titalls kjøttmeiser, samt to dompaper stille i buskene rundt omkring. Det var som de holdt pusten i påvente av hvordan dette skulle gå. Etter hvert kom samtalen over kjøkkenbordet i gang igjen mens vi hele tiden kastet håpefulle blikk mot pasienten utenfor. Vetle hadde løftet av taket på fuglehuset i håp om at fuglen ville komme seg og fly av sted, men fremdeles lå den der så stille. Ikke så mye som en bevegelse var å spore, og jeg sa at dersom den lå på samme viset til kvelden kom, var det nok fordi den dessverre var død. -Nei! sa Margareth, den er ikke dø! Vi må be! Vi foldet hendene ved kjøkkenbordet. Kjære Jesus, du som har sagt at der to og tre er samlet, vil du høre våre bønner. Nå må du hjelpe dompapen der ute på fugle brettet, sånn at den blir like frisk som den var før den smalt i kjøkkenvinduet. Takk for at du hører oss når vi ber. Amen i Jesu navn. Jeg fikk vel se til å pitle meg hjem. Det var bare så vanskelig å dra fra den lille stakkaren, men siden den ikke 14 hadde så mye som rørt på en fjær det vi kunne se, var det vel ikke mye håp. Da, helt impulsivt, begynte jeg å fortelle Margareth om en sang vi synger i kantoriet.: Å denne kilde med tekst av Eivind Skeie og melodi av Sigvald Tveit. Jeg fortalte hvor glad jeg er blitt i denne sangen og hvor godt den gjør meg å synge og spontant satt jeg der ved kjøkkenbordet og sang: - Å denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Du er min kilde, ren som paradiset, ser jeg deg nå med naglet hånd og fot. Å, rike strøm fra nådens dype brønner, du er min helse og mitt liv, mitt mot.

15 I det jeg var ferdig med første vers kastet jeg et blikk gjennom kjøkkenvinduet mot fuglebrettet og der satt den! Dompapen! Vi spratt opp! Styrtet til vinduet. Det var som det rene mirakel å se den skjønne lille fuglen sitte der så frisk, riktignok så den noe fortumla ut, den rista litt prøvende på hodet, men der letta den på vingene og satte kursen for nærmeste busk. Og jeg skal si det ble liv i fuglekameratene. Plutselig var fuglebrettet fullt av kvitrende, sultne og trofaste små venner som tydelig var minst like lykkelige som oss på kjøkkenet. Så foldet vi hendene for andre gang denne formiddagen. Denne gangen for å takke. Tenk å få en så vidunderlig oppmuntring og glede på en alminnelig ualminnelig tirsdag i februar! Symbol og bønnesvar. Rent så vi begynner å tro på helbredelse, nå også ved sang. Tema for neste menighetsblad Neste nummer har tema kulturmøter. Har du en opplevelse av møter mellom (mennesker fra) ulike kulturer som du vil dele med oss? Send oss gjerne en liten beskrivelse, så kan bladet fylles av mange stemmer. e-post: trefoldighet.menighetsblad@ gmail.com Alternativmesse i Arendal Siste helga i januar ble det arrangert en alternativmesse på Tyholmen hotell. Blant de ca. 35 utstillerne var også kirken representert. Den kristne organisasjonen Areopagos tok for noen år siden initiativ til å delta på disse messene som arrangeres rundt omkring i Norges land. Areopagos arbeider bl.a. gjennom dialogarbeid i møte med forskjellige religioner og samtidsreligiøsiteten. I fjor høst var det en messe i Kristiansand hvor Areopagos og lokale kirkerepresentanter deltok. Dette fikk de mange gode tilbakemeldinger på. Da turen kom for messe i Arendal, ble vi lokalt kontaktet fra bispekontoret med spørsmål om deltakelse med vakter på denne standen. For min del handler det om villighet til å være tilstede på tidens torg i møte med noe av det som tilbys søkende mennesker. Jeg opplevde det svært meningsfylt og givende å være til stede og være i møte med mange forskjellige mennesker. De forskjellige utstillerne representerte blant annet healere, sjamaner og klarsynte, og de presenterte håndtydning, stener og krystaller, auraer, urteprodukter, naturmedisin, m.m. Det var også tilbud om mange interessante foredrag hvor utstillerne bidro med sine temaer. Vår stand var den eneste på messa som ikke tok betaling for noe som helst. Alle interesserte fikk det vi kunne formidle helt gratis. Vi samtalte med mennesker, lyttet, velsignet dem og delte ut enkle kort med bibelvers eller Areopagos sitt magasin «Tørst». Informasjon om de månedlige Pusterom-samlingene i Kirkekjelleren ble også godt mottatt. Vi fikk mange tilbakemeldinger og takk for at kirken var tilstede midt i dette myldret. Det var tydelig at det dekket et behov både hos de som var utstillere og de som besøkte messa. Er du interessert i å være med neste vinter, så ta kontakt! Åsta prest Hva er Areopagos? Areopagos er en kristen organisasjon som arbeider med religionsdialog, samtidsreligiøsitet kristen spiritualitet - og å vise nestekjærlighet gjennom bistandsprosjekter. Organisa sjonen arbeider i Norge, Danmark og Kina. 15

16 Barnekryssord av Katia Gjendem 1 Arnes Quiz Hvem er det bilde av på norske 200 kronesedler? Sitatet - der ingen skulle tru at nokon kunne bu er hentet fra ei norsk folkevise. Hvilken? Vannrett: 1. Deilig turdrikke 2. Lurt å ha på seg når det er kaldt 3. Hyggelig familieaktivitet som ofte gjøres på søndager 4. Varm drikke 5. Det motsatte av varm 6. Vinteraktivitet som er populær blant barn 7. En vintersport som også er en OL-gren 8. Et litt gammeldags fremkomstmiddel som bare kan brukes om vinteren Loddrett: 1. Bakverk som passer godt sammen med kakao. 2. Nesten det samme som vannkrig, men vannet er byttet ut med? 3. Årstid En fattiggutt fra Nordland arbeidet seg opp til å bli professor i gresk og en av landets største salmediktere. Han skrev mest på nynorsk, blant andre Gud signe vårt dyre fedreland. Navnet hans? 4. Arne Garborg skrev et stort epos som han kalte Haugtussa. Hovedpersonen er ei ung jente som også var gjeter og lengtet hjem. Hva het hun? 5. Ordet påske kommer av et hebraisk ord. Hva betyr egentlig dette hebraiske ordet? 6. Hva heter den nye biskopen i Agder og Telemark bispedømme? 7. Hva er en okapi? 8. Hva heter nasjonalforsamlingen på Island? 9. Hva heter svaret i en multiplikasjon? 10. Hva gjør en dispasjør? Arne Bergersen Glade konfirmanter på vinterfestival. Foto: Bjørn Inge Holberg Svarene finner du på neste side. 16

17 Jens Barland Min salme Du Far og Herre, du som rår 1 Du Far og Herre, du som rår, å gløym vår dårskaps vis; forny vårt hjarte og vårt sinn, lat opp vår munn ved Anden din /: til heilag lov og pris, :/ 2 Lat oss i einfelt tru på deg stå opp i denne stund og fylgje Herren på hans veg, lik dei som eingong reiste seg /: ved kallet frå hans munn. :/ 3 Å Galileas sabbatsfred! Å høge åsars ro, der Jesus kneler stilt og bed den bøn din kjærleik kjennest ved, /: der er di æve no. :/ 4 Send himmelsk ro lik dogg som fell, til striden er forbi; tak strev og møde frå vår sjel, og lat vårt liv få vitne vel /: om kvila du vil gi. :/ 5 Lat Anden i vårt hjarte bu med balsam og med trøyst! Lat tvilen vike for vår tru; i jordskjelv, storm og eld, kom du, /: kom, linne susings røyst! :/ i nest siste frase, for så å falle til ro mot slutten. Den er komponert av en av Englands store kirkemusikkomponister på 1800-tallet, C.H.H. Parry. Den vakre nynorske oversettelsen er gjort av Arve Brunvoll i Jeg utfordrer: Paula Gjennestad til å dele en salme med Menighetsbladets lesere Svar på Arnes Quiz: 1. Kristian Birkeland 2. Eg heiter Anne Knutsdotter 3. Elias Blix 4. Veslemøy 5. Forbigang 6. Stein Reinertsen 7. Et afrikansk drøvtyggende dyr i slekt med sjiraff, men ligner en sebra bakfra 8. Altinget 9. Produkt 10. Beregner oppgjør ved skipshavari Blant de mange salmene i salmeboka jeg kunne ha lyst til å presentere, velger jeg denne gang nr. 415: Du Far og Herre, du som rår. Dette er en forholdsvis ny salme hos oss, men den har vært brukt i over 100 år i den engelskspråklige verden. uttykk bl.a. i vers 2, mens salmen videre også er en bønn om fred. Den er blitt kalt fredens salme par excellence, så er den da også skrevet av en av Kvekersamfunnets store diktere, John G. Whittier. Kvekerne er jo kjent for sitt omfattende fredsarbeid. Fasit barnekryssord: I G S K T U A K L N 2 U L L T Ø Y 3 V I N L 4 E 5 K A L D K 8 S P A R K B A S K I S K Y T I N E R T E R I salmeboka står den under temaet lydighet og etterfølgelse, noe som kommer til Salmen har en flott melodi med et tonespenn som bygger seg opp til et høydepunkt S 2 1 B K A K A O 1 17

18 VAKT HELE DØGNET Sam vil vi og v Velg en bank det er lett å bli kjent med! ARENDAL OG OMEGNS SPAREKASSE Banken ved Torvet Solgt! Ei LEDIG ANNONSEOlaf Slaattene AS PLASS Begravelsesbyrå og Blomsterhandel Torvet Arendal Byglands Begravelsesbyråer Etablert 1925 Kystvn. 151, 4842biskopen Arendal Avskjed med Telefon: Askeonsdag februar 2012 Arendal - Froland - Fevik Tlf Kveldsgudstjeneste i VAKT Trefoldighetskirken v/biskop Olav DØGNET hvor biskopenhele tar avskjed med menighetene i Arendal p Tradisjonelle og alternative seremonier. Randi og Knut R Bygland 1 0 T R Solgt! Eiendomsmegling R TREFOLDIGHET MENIGHETSBLAD Utgiver: Trefoldighet Menighetsråd Redaksjon: Cecilie Beisland Holm Karin Thorsen Faste medarbeidere: Menighetsrådets leder, menighetens prester, kantor, menig hetssekretær og kirketjener Frist stoff neste nr: 18. april e-post: trefoldighet.menighetsblad@gmail.com Bankkontonr: Produksjon: Lay-out: Harald Tallaksen Trykk: Birkeland Trykkeri 18

19 Vi går til kirke 3. mars 3. søndag i fastetiden Høymesse kl Dåp 8. mars Kvinnedagen Kvinnemesse kl mars 4.søndag i fastetiden Gudstjeneste kl med fokus på fasteaksjonen. Dåp 17. mars Maria budskapsdag Høymesse kl Nattverd. Menighetens årsmøte holdes etter gudstjenesten. 24. mars Palmesøndag Familiemesse kl Dåp 28. mars Skjærtorsdag Høymesse kl Nattverd 29. mars Langfredag Gudstjeneste kl mars Påskedag Høytidsgudstjeneste kl Nattverd 1. april 2. påskedag Ingen gudstjeneste 7.april 2. søndag i påsketiden Gudstjeneste kl Dåp 14.april 3. søndag i påsketiden Høymesse kl Nattverd 21.april 4. søndag i påsketiden Samtalegudstjeneste kl Konfirmantene deltar. Nattverd 28.april 5. søndag i påsketiden Gudstjeneste kl Dåp 1.mai 1.maigudstjeneste kl mai 6. søndag i påsketiden Konfirmasjonsgudstjeneste kl mai Kristi Himmelfartsdag Gudstjeneste kl Nattverd 12.mai Søndag før pinse Den katolske kirke låner Trefoldighetskirken. Trefoldighet menighet feirer gudstjeneste i Den katolske kirke kl Dåp 17.mai Grunnlovsdag Festgudstjeneste rett etter barnetoget 19.mai Pinsedag Høytidsgudstjeneste kl Nattverd. KIA koret synger 20.mai 2.pinsedag Ingen gudstjeneste 26.mai Treenighetssøndag Familiemesse kl Dåp Prester i denne perioden er fung. prost Åsta Ledaal, fung. sokneprest Jan Otto Fredwall og sentrumsprest Bjørn Inge Holberg DÅP GRAVFERD Isaac Aanesland Ingrid Nathalie Aanerud Trygve Høgeli Andre W. Kristiansen Kjellfrid Aasen Eva Andersen Ruth Olsen Knut Skaaland Reidun Jernquist Svein Abusland Keijo Antero Pyrrø Ragnhild Guttormsen 19

20 Velkommen! SØN 11:00 Gudstjeneste. Se oversikt inni bladet, på hjemmesida eller i avisene. MAN 11:00 16:00 Cornerstone kafé er åpen. Kl er småbarnsforeldre spesielt velkommen. 18:00 KIA (Kristent interkulturelt arbeid): norsktreningskafé i kirkekjelleren. Kontaktperson: Arnhild Reinum tlf KIA multikulturelle gospelkor. Kontaktperson: Rannveig Nilsen tlf TIR :00 Kirken er åpen for stillhet og meditasjon. Velkommen inn til en rolig stund! Tenn gjerne et lys! ONS :00 Kirken er åpen. 20:00 Pusterom (20/3, 3/4, 15/5, 29/5) i Kirkekjelleren. Kontaktperson: Harald Olsen tlf TOR :00 Cornerstone kafé. God kaffe og vennlig atmosfære :00 Kirken er åpen. 18:00 Konfirmantundervisning og Lær dem å lede for ungdom. Kontaktperson: Bjørn Inge Holberg tlf LØR 23:00 02:00 Ungdomskafé i Cornerstone 19:00 Trefoldighet kantori, øvelse i kirkekjelleren kontaktperson: Jens Barland tlf CORNERSTONE Dagkafe: Mandager og torsdager kl. 11:00-16:00. Ungdomskafe: Lørdager kl. 23:00-02:00 GATEKAPELLET Gatekapellet i kirkebasaren er åpent alle dager, hele året. Her kan du tenne et lys og be. I januar har KIA både laget islykter i kulda og arrangert wintergames på Trommestadjordene med skigåing, aking og bålkos. Foto: Arnhild Reinum Følg med på vår hjemmeside, på Facebook og i lokalavisene! Velkommen!