Påvirkes kunder av at bedrifter tar samfunnsansvar? Karin Gjerde, Christine Helgeland Midbøe og Line Lervik Olsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Påvirkes kunder av at bedrifter tar samfunnsansvar? Karin Gjerde, Christine Helgeland Midbøe og Line Lervik Olsen"

Transkript

1 Påvirkes kunder av at bedrifter tar samfunnsansvar? Karin Gjerde, Christine Helgeland Midbøe og Line Lervik Olsen Introduksjon I denne studien tar vi for oss corporate social responsibility (CSR) eller bedrifters samfunnsansvar, og tester hvilken effekt det har på forbrukerresponsene produkt- og bedriftsevaluering, kjøpsannsynlighet og vareprat. Vi har utført en omfattende litteraturgjennomgang og funnet mange forskjellige tolkninger av CSR samt sprikende forskningsresultater. I tillegg har vi undersøkt om kundens involvering i en aktuell produktkategori avgjør hvordan de reagerer på informasjon om CSR. Dette testet vi i to forskjellige produktkategorier; forbruksvarer og kapitalvarer. Bakgrunnen for å skrive om CSR er den stadig økende interessen for temaet blant forskere og bedriftsledere over hele verden. Hele 90 % av bedriftene på Fortune 500-listen har eksplisitte CSR initiativer (Lou and Battacharya 2006: 1). Det å være samfunnsansvarlig har blitt en trend, og blir i økende grad implementert i bedrifter for å skape et positivt image og et godt forhold til bedriftens interessenter. En del forsking viser også at forbrukere er villige til å belønne samfunnsansvarlige bedrifter (Brown and Dacin 1997, Ellen Mohr and Webb 2000). På den annen side avslører forskning at CSR ikke alltid blir oppfattet positivt. Hvis ikke bedriften tar de rette forhåndreglene kan initiativene føre til negative forbrukerresponser. I tillegg til at CSR defineres på mange forskjellige måter, og at dette gir sprikende resultater med hensyn til effekt, synes det å herske enighet om at en positiv effekt er avhengig av flere moderatorer, som for eksempel tilpasning, motivasjon og timing. Problemet er at forskere tidligere kun har fokusert på noen få moderatorer av gangen. Derfor inkluderer vi i denne studien alle de etablerte moderatorene i testingen av hypotesene. I tillegg til effekten av CSR, tester vi om involvering kan være en ny moderator. Involvering er et annet konsept som har fått mye oppmerksomhet i forskning, særlig innenfor forbrukeratferd. Spesielt er inndelingen i høy og lav grad av involvering mye brukt. Det viser seg at en forbruker reagerer forskjellig på bedrifts- og produktinformasjon avhengig av om forbrukeren føler seg høy- eller lavinvolvert i produktet (Arnoould, Price og Zinkhan 2004, Solomon 2007: 129). På bakgrunn av dette er det grunn til å anta at forbrukere evaluerer informasjon om bedriftens samfunnsansvar forskjellig, avhengig av grad av involvering i produktet. Dermed blir effekten av CSR på forbrukerresponsene forskjellig. Vi tester dette i to ulike sammenhenger; på forbrukesvarer og kapitalvarer.

2 Basert på det forestående er vårt forskningsspørsmål som følger: I hvilken grad påvirker CSR forbrukerresponser og påvirker involvering dette forholdet? Studien gir et bidrag til forskningen rundt CSR ved at den samler etablerte moderatorer i én studie. I tillegg, og så vidt vi vet, eksisterer det svært få studier som kombinerer de to begrepene CSR og involvering. Det å teste effekten av samfunnsansvar blant både forbruksvarer og kapitalvarer gjør resultatene overførbare til andre situasjoner, bransjer og produkter, og gjør det mulig å finne ut om forbrukerens responser avhenger av produkttype. Litteraturgjennomgang Corporate social responsibility Til tross for den økende oppmerksomheten rundt CSR, er det ikke enighet om en definisjon av begrepet. Dette vanskeliggjør en teoretisk utvikling. Eksempelvis har Carroll (Godfrey and Hatch 2007: 87) gått igjennom og diskutert over 25 forskjellige definisjoner av CSR. Brown og Dacin (1997: 69) velger imidlertid å definere samfunnsansvar som company s activities and status related to its perceived societal or stakeholder obligations. Dette kan oversettes til bedrifters aktiviteter og status relatert til antatte samfunns- og stakeholderforpliktelser. Denne definisjonen er benyttet av mange forfattere (Sen og Bhattacharya 2001, Ellen, Webb og Mohr 2006, Luo og Bhattacharya 2006) og er den som ligger til grunn for vår undersøkelse. Siden samfunnsansvar er et kompleks konsept, definert på ulike måter, undersøkes det fra mange ulike teoretiske perspektiver. I følge Goodfrey og Hatch (2007: 87) finnes det to hovedretninger innenfor den akademiske disiplinen som skaper motpoler i debatten. Økonomisk teori på den ene siden, som fokuserer på bedriften, og moralsk filosofi på den andre siden, som fokuserer på samfunnsansvar. Diskusjoner rundt CSR kombinerer elementer av disse to ekstremene og skaper en myriade av modeller, argumenter og teorier om hva som er en bedrifts samfunnsansvar. Noen ser de to polene som uforenlige motsetninger, mens andre ser på dem som komplementære. Da konseptet CSR i sin tid ble introdusert, skapte det ulike reaksjoner. Milton Friedman, en av de mest betydningsfulle økonomer i det 20. århundre, skrev at ansvaret til en bedrift kun ligger i å maksimere eierens profitt. Han uttalte at the business of business is business (Friedman 1970). Freeman, på den andre siden, fokuserte på at en bedrift hadde mange hensyn å ivareta; det være seg kunder, eiere, ansatte, og andre interessegrupper i samfunnet (McWilliams, Siegel, Wright 2006). Alle disse gruppene mennesker blir påvirket

3 av firmaet og kan igjen påvirke firmaet. Det virker som om flere og flere bedriftsledere ser at det å ta ansvar også kan være lønnsomt og forsøker med dette å skape en vinn-vinn situasjon. Ettersom det finnes så mange forskjellige teorier om og perspektiver på CSR varierer forskningsresultatene med hensyn til hvilken effekt CSR har (Margolish og Walsh 2003). Noen mønstre synes likevel å ta form. I 1996 samlet Pava og Krausz 21 studier utført mellom 1972 og 1992, og i henhold til dette arbeidet ser det ut som om CSR kan ha en svak positiv effekt på bedriftens resultater (Sen og Bhattacharya 2001: 226, Mohr og Webb 2005). Creyer og Ross (1997) finner en positiv sammenheng mellom preferanse for en bedrifts produkter og i hvilken grad deres forventninger til bedriftens etikk ble innfridd. Brown og Dacin (1997) finner at CSR øker den positive evalueringen av bedriften som igjen øker den positive evalueringen av produktene. Mohr, Webb og Harris (2001) fant at forbrukere var positive mot samfunnsengasjerte bedrifter, men bruker ikke den informasjonen som et kjøpkriterium. De fant også at det er mer sannsynelig at sosialt uansvarlige bedrifter blir boikottet av forbrukerne, enn at ansvarlige blir belønnet. Felles for studiene er at forbrukerne varierer i hvordan de reagerer på en samfunnsansvarlig bedrift. Reaksjonen til forbrukerne avhenger av forskjellige moderatorer, dvs. de ulike moderatorene gir forskjellige resultat. Denne studien samler tidligere testede moderatorer, og ser om CSR har en effekt på forbrukerresponser når de blir inkludert. Moderatorer De mest studerte moderatorene er tilpasning, motivasjon og timing. Tilpasning kan være tilpasningen mellom det valgte CSR domenet og bedriftens kjernekompetanse, image og verdier, eller tilpasningen mellom CSR domenet og kundens personlighet (Battacharya og Sen 2004, Becker-Olsen, Cudmore og Hill 2006). Hvis kunden opplever en god tilpasning, slår dette positivt ut på bedrifts- og produktevaluering. Hvis tilpasningen derimot oppleves som dårlig tilpasning, kan CSR slå negativt ut. Studier viser at kunder ofte bryr seg mer om hvorfor firmaer kommer med tiltak, enn hva det konkrete tiltaket går ut på. Hvis kunden tror at motivasjonen til et firma som er samfunnsansvarlig kun er å tjene mer penger blir de skeptiske og negative. Hvis de på den annen side opplever motivasjonen som oppriktig, kan det være at de belønner initiativet. Timing henger ofte sammen med motivasjon. Hvis et samfunnsansvarlig tiltak blir introdusert rett etter en krise i firmaet, eller rett etter at det har vært mye negativ oppmerksomhet i media rundt en sak, kan kundene vurdere dette negativt. Det vil være viktig for et firma å vise at samfunnsansvar er et proaktivt, kontinuerlig arbeid for å vinne forbrukernes tillit. Andre moderatorer som er blitt studert i sammenheng med CSR er

4 firmaets rykte, pris, kultur, størrelse på firmaet, industritilhørighet og corporate abilities, som vil si troen på firmaets evne til å produsere kvalitetsprodukter. Involvering Tidligere rådet antagelsen innenfor forbrukerforskning, om at alle forbrukere i høy grad var involvert i en kjøpsprosess og gikk gjennom distinkte stadier. Som er reaksjon kom teorier om den lavinvolverte forbruker, som bestemte seg for produkter ut fra vane, uten noen interesse for kjøpet. I vår studie har vi, som mange andre forskere med oss, brukt Zaichkowsky (1985) sin definisjon av involvering: A person s perceived relevance of the object based on inherent needs, values and interests, som kan oversettes til en persons oppfattede relevans av objektet basert på iboende behov, verdier og interesser. Her er det objektet som blir brukt, slik at definisjonen gjelder for reklamer, produkter eller kjøpsituasjoner. Vi fokuserer på produktinvolvering og skiller mellom høy og lav involvering slik: Høy grad av produktinvolvering betyr at kunden har stor interesse for produktkategorien, bruker tid på å søke etter og lete frem produktrelevant informasjon og sammenligner alternativer før kjøp. Lav grad av produktinvolvering betyr at kunden er lite interessert i produktkategorien og bruker lite tid på produktrelevant informasjon og sammenlikning før kjøp. Involvering blir trukket frem i litteraturen som en personlig egenskap. For eksempel er noen veldig involvert i blomster, mens andre overhodet ikke er involverte i denne produktkategorien. Samtidig er noen produkter typisk høyinvolveringsprodukter, og noen er mer typisk lavinvolveringsprodukter (Clarke and Belk 1979). Forbruksvarer og kapitalvarer Antagelsene våre om kunders reaksjon på samfunnsansvarlige bedrifter samt involveringsgrad vil bli testet på både forbruksvarer og kapitalvarer. Dette gjør at vi får frem om produkttype er avgjørende for reaksjoner fra kunden. Forbruksvarer er varer som er relativt billige og blir kjøpt for å bli konsumert, mens kapitalvarer koster mer og blir kjøpt for å holde over en lengre tidsperiode. Hypoteser Vi ønsker å teste fire avhengige variabler; forbrukerresponsene produktevaluering, bedriftsevaluering, kjøpsannsynlighet og vareprat. Samfunnsansvarlige handlinger sier først og fremst noe om bedriften. Derfor er det interessant å se om forbrukere oppfatter bedriften mer positivt dersom den er samfunnsansvarlig. Likeså er det spennende å se om oppfattelsen av bedriftens handlinger smitter over på den positive/negative oppfattelsen av produktet som bedriften produserer. Den avhengige variabelen kjøpsannsynlighet måler hvor

5 sannsynlig det er at forbrukeren ønsker å kjøpe produktet, og vareprat måler sannsynligheten for at kundene vil prate om produktet til andre. Som litteraturgjennomgangen viste er det rapportert blandede resultater når det gjelder effekten av CSR. En ting forskerer enes om er at reaksjoner avhenger av en rekke moderatorer, men ulike studier fokuserer på ulike moderatorer og få av gangen. I denne studien blir de ulike moderatorene tatt hensyn til, og vi antar da at samfunnsansvar har en positiv effekt: H1: CSR har en positiv effekt på forbrukerresponsene produktevaluering, bedriftsevaluering, kjøpsannsynlighet og vareprat. I tillegg til de nevnte moderatorene ønsker vi å teste om involvering har en modererende effekt på forbrukerresponsene. Dette fordi forbrukere responderer annerledes på bedrift- og produktinformasjon når de er høyinvolverte i produktkategorien enn om de er lavinvolverte: H2: Når en bedrift er samfunnsansvarlig responderer forbrukere som er høyinvolverte i produktkategorien mer positivt enn forbrukere som er lavinvolverte i produktkategorien, i form av produktevaluering, bedriftsevaluering, kjøpsannsynlighet og vareprat. Kapitalvarer innebærer ofte en økonomisk risiko for kundene, og de vil se etter tegn for å forsikre seg om at kvaliteten er god. Høy pris og et kjent merkenavn er tegn som kunden forbinder med høy kvalitet. CSR på den annen side, gir ingen informasjon til kunden om holdbarheten eller kvaliteten på varen og vil således ikke være et risikoreduserende element. Vi antar at når kunden skal kjøpe et relativt billig produkt er villigheten større til å la ikkeprodukt relatert informasjon spille en rolle i kjøpbeslutningen. H3: Når en bedrift er samfunnsansvarlig, responderer forbrukere mer positivt på forbruksvarer enn på kapitalvarer, i form av produktevaluering, bedriftsevaluering, kjøpsannsynlighet og vareprat. Dette kan skisseres som i figur 1 Forskningsmodell.

6 Figur 1 Forskningsmodell Høy Lav Med Uten Involvering CSR H1 H2 Forbruker Responser 1. Produktevaluering 2. Bedriftsevaluering 3. Kjøpsannsynlighet 4. Vareprat H3 Produkt Kapital varer Forbruk svarer Metode I denne studien har vi brukt et 2(CSR og ikke CSR) x 2(høy produktinvolvering og lav produktinvolvering) x 2(forbruksvarer og kapitalvarer) faktorisert design. Eksperiment ble valgt som forskningsdesign ettersom vi er ute etter å sammenligne gjennomsnittscore i gruppene med manipulering og uten manipulering. Det er totalt 8 grupper hvorav 4 er manipulerte grupper (høyinvolvering og lavinvolvering, forbruksvarer og kapitalvarer med CSR) og 4 kontrollgrupper (høyinvolvering og lavinvolvering, forbruksvarer og kapital varer uten CSR). Respondentene er studenter ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Disse ble rekruttert fortløpende og tilfeldig i løpet av to dager for å unngå systematiske forskjeller mellom respondentene. Omtrent 600 spørreskjemahefter ble delt ut og 568 besvarelser ble samlet inn. Det ble brukt 4 ulike spørreskjemahefter, hvor fire ulike scenarier ble beskrevet: (1) Kapitalvare med samfunnsansvar, (2) Kapitalvare uten samfunnsansvar, (3) Forbruksvare med samfunnsansvar og (4) Forbruksvare uten samfunnsansvar. Heftene bestod av nøytral bedriftsbeskrivelse, nøytral produktbeskrivelse, måleskala for involvering, manipuleringstester og måleskalaer for de avhengige variablene, produktevaluering, bedriftsevaluering, kjøpsannsynlighet og vareprat. Ettersom det eneste vi ønsket å måle var forbrukerresponsene til bedriften og produktene med samfunnsansvar mot responsene uten samfunnsansvar, ble alt utenom samfunnsansvar holdt identisk, med unntak av beskrivelsen av forbruksvaren og kapitalvaren som må være forskjellig. To typer samfunnsansvar ble beskrevet, ett for hvert av produktene, men CSR domenet er det samme.

7 Involvering ble målt på samme måte i alle utgavene av heftene. Pretester vi gjennomførte avslørte at forbrukerne involverte seg veldig forskjellig i samme produktkategori. I vårt tilfelle avhang derfor involvering av respondentenes individuelle involveringsgrad i produktene ikke type produkt. Dermed er både høy og lav grad av involvering målt på samme produkt. Det er store forkskjeller mellom produkter når det gjelder pris og holdbarhet og det var derfor nødvendig å benytte to forskjellige produkter i eksperimentet. En forbruksvare (flaskevann) og en kapitalvare (sykkel) ble valgt, noe som gjør studien mer generaliserbar da signifikante forskjeller mellom responsene til de to produktene ville bli oppdaget. Navnene ble valgt basert på pretester; PURE for flaskevann og RoadRunner for sykkel. Produktene og bedriften som er brukt i studien er fiktive for å unngå skjevhet i forhold til forbrukernes forhåndsbestemte holdninger til virkelige bedrifter og produkter. Kompleksiteten av konseptet CSR og de mange ulike definisjonene gjør det vanskelig å operasjonalisere og måle konseptet. Samfunnsansvar er ikke én spesifikk aktivitet, heller mange forskjellige aktiviteter utført av en organisasjon (Godfrey og Hatch 2007). En database, Socrates: The Corporate Social Rating Monitor (Battcharya og Sen 2004: 13) deler bedriftens samfunnsansvar inn i seks brede domener: samfunnsstøtte, mangfold, arbeidstakerstøtte, miljø, drift i andre land og produkt. Videre foreslår Midttun (2006) 10 forskjellige domener: samfunnsinvolvering, helse og sikkerhet, forurensing, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, rettferdig handel, korrupsjon, genetisk manipulasjon, samfunnsansvarlig investering og styring. Denne studien vil fokusere på samfunnsinvolvering som er inkludert av både Midttun og i Socrates database. Scenariene i heftene tar tidligere etablerte moderatorer med i betraktning, slik at bedriftens beskrivelse av samfunnsansvar er konsistent og at forbrukere ikke skal være skeptiske eller negative. Bedriften ble beskrevet som samfunnsansvarlige ved at den involvere seg i samfunnet (sponset barneskoler med sykler og deltok i prosjekt med å skaffe rent vann i Afrika). Det ble lagt vekt på samsvar mellom bedriften og type samfunnsinvolvering (rent vann i Afrika for flaskevannsprodusent og sponsing av sykler for sykkelprodusent). Motivasjonen ble beskrevet som oppriktig og timing ble beskrevet som at bedriften har kontinuerlig investert i samfunnsansvar over en lang periode. Andre moderatorer som i mindre grad er studert, er det også tatt hensyn til. Bedriften er forholdsvis liten og lokal og produktkvaliteten er beskrevet som nøytral, det vil si verken bedre eller verre enn konkurrenter. Manipulasjonssjekkene viste at bedriften ble oppfattet som samfunnsansvarlig, samsvaret mellom bedriften og prosjektet ble oppfattet som god, respondentene støttet opp

8 om samfunnsinvolvering av bedrifter og i tillegg viste de at motivasjonen er oppfattet som at det er både økonomiske og ikke økonomiske grunner for bedriften til å engasjere seg i CSR. For å måle involvering i produktkategori, ble Zaichkowsky s Revised Personal Involvement Inventory (RPII) (Zaichowsky 1994) brukt. Dette måleinstrumentet er blitt anbefalt av flere forskere innen forbrukeratferd som et valid måleinstrument for involvering (Arnould, Price og Zinkhan 2004, Bienstock og Stafford 2006, Schiffman og Kanuk 2007, Solomon 2007) og reliabiliteten til den interne måleskalaen i RPPII er svært sterk (over 0,9) i følge Zaichkowsky (1994). Zaichowsky (1985: ) foreslår å dele inn høy- og lavinvolverte forbrukere ved å bruke gjennomsnittscoren av involveringsskalaen. Samme klassifisering ble fulgt i vårt studiet. Det vil si at lavinvolverte forbrukere var dem som hadde 25% lavest gjennomsnittscore og høyinvolverte forbrukere var dem som hadde 25% høyest gjennomsnittscore. Disse to gruppene ble sammenlignet i eksperimentet. De resterende 50% middels involverte forbrukere ble utelatt fra analysen. Manipulasjonssjekk for de avhengige variablene, produktevaluering og bedriftsevaluering viser at både produktbeskrivelsen og bedriftbeskrivelsen ble oppfattet som troverdig. Alle måleskalaene oppnår tilfredsstillende reliabilitet. Resultater og diskusjon Ved bruk av MANOVA (multiple analysis of variance) ble det funnet to signifikante resultater; direkte effekt av CSR (p < 0,001) og direkte effekt av involvering (p < 0,001). Effekt av bedriftens samfunnsansvar Resultatene av denne studien beviser at CSR har en påvirkning på forbrukerresponser, da effekten av CSR var signifikant (p < 0,001). Mer spesifikt viser resultatene en signifikant positiv effekt på produktevaluering (p = 0,001) og bedriftsevaluering (p = 0,001). Dette vil si at forbrukerne vurderer produktet og bedriften mer positivt gitt at bedriften er samfunnsansvarlig i form av samfunnsinvolvering. Basert på dette funnet kan det påstås at ved å være samfunnsansvarlig, kan bedriften skape et mer positivt image og rykte og oppnå en mer positiv produktevaluering. Resultatene viser også at variabelen vareprat er på grensen til å være signifikant (den ville vært signifikant dersom signifikansgraden hadde vært satt til 0,05 i stedet for 0,0125, som ble brukt i denne undersøkelsen), noe som impliserer at forbrukere kan være mer villige til å snakke om produktet dersom bedriften er samfunnsansvarlig. Det faktum at effekten av samfunnsansvar på variabelen kjøpsannsynlighet ikke er signifikant (p = 0,451) viser at bedriftens samfunnsansvar ikke er en avgjørende faktor når det kommer til å bestemme seg for hvilket produkt man vil kjøpe.

9 Selv om forbrukerne liker produktet og bedriften bedre når bedriften er samfunnsansvarlig, vil ikke dette ha en direkte påvirkning på kjøpsannsynlighet. Interaksjonseffekt mellom samfunnsansvar og involvering Hypotesen som foreslo at involvering har en interaksjonseffekt med samfunnsansvar ble forkastet. Det vil si at forbrukeres respons på CSR avhenger ikke av om de er høyinvolverte eller lavinvolverte i produktkategorien, og involvering kan derfor ikke påstås å være en ny moderator. Interaksjonseffekt mellom samfunnsansvar og produkttype Det ble ikke funnet noen signifikant interaksjonseffekt på den strengeste signifikantgraden vi bestemte oss for, nemlig 0,0125. Settes derimot signifikansgraden til 0,10 (men da øker også risikoen for å akseptere en effekt som ikke er tilstede), finner vi en interaksjonseffekt mellom samfunnsansvar og kjøpsannsynlighet hos forbruksvarer. Dette vil si at forbrukere kan la informasjon om CSR påvirke deres kjøpsannsynlighet når produktet er en forbruksvare. På den andre siden, når produktet er en kapitalvare, kan det se ut som informasjon om bedriftens samfunnsansvar har en negativ påvirkning på kjøpsannsynlighet. Dette kan ha sammenheng med oppfattelsen av bedriftens ferdigheter til å produsere høykvalitetsprodukter. I følge Brown og Dacin (1997) vil forbrukere evaluere en bedrift negativt hvis de tror at bedriftens samfunnsansvar går på bekostning av bedriftens produksjonsferdigheter, da de kan tro at bedrifter bruker CSR til å kompensere for manglende ferdigheter til å produsere kvalitetsprodukter. I tillegg mener Brown og Dacin (1997: 71) at CSR har liten innflytelse på oppfattelsen av produktattributter: Ved kjøp av dyre kapitalvarer vil forbrukere se etter risikoreduserende informasjon (produktkvalitet eller andre forbrukeres meninger), og siden CSR ikke har innflytelse på produktatributter, vil ikke CSR ha like stor innflytelse på kjøpsannsynlighet av kapitalvarer. Ved kjøp av forbruksvarer derimot, er den økonomiske risikoen mye lavere, og forbrukerne søker derfor ikke etter samme type informasjon når de evaluerer bedriften og produktet. Derfor er det mer sannsynlig at de vil, bevisst eller ubevisst, la CSR spille en større rolle ved kjøpsavgjørelser. Implikasjoner Forskere og bedriftsledere har, som nevnt innledningsvis, vist en stadig økende interesse for bedriftens samfunnsansvar. Det viser seg at noen bedrifter kun konsentrerer seg om å gjøre noe bra og antar at det vil føre til noe positivt. Forskning avslører derimot at samfunnsansvar ikke alltid blir oppfattet positivt. Det kan føre til negative forbrukerresponser dersom bedriften ikke tar de rette forhåndsreglene. Grunnen til at CSR ikke alltid blir implementert på en ideell måte kan være at det er forvirrende for bedriftsledere å forholde

10 seg til de sprikende forskningsresultatene om effekten av CSR. Dette gjør det vanskelig for dem å håndtere når, hvorfor og hvordan samfunnsansvar bør brukes, spesielt ettersom mange moderatorer har varierende betydning for ulike bedrifter. Dette indikerer at det er behov for mer informasjon om hvordan forbrukere bruker informasjonen om CSR til å evaluere produkter og bedrifter, og hvordan det påvirker sannsynligheten for kjøp og vareprat. I følge Bhattacharya og Sen (2004: 22) er det viktig at en bedrifts CSR strategi er utviklet i samsvar med bedriftens overordnede strategi. Moderatorene samlet i denne studien kan fungere som retningslinjer for bedriftsledere ved utarbeidelsen av en CSR strategi. Når forbrukere konfronteres med CSR, påvirker det hvordan de evaluerer bedriften og dens produkter. Ved å investere i samfunnsansvar, tatt de rette moderatorene i betraktning, vil forbrukere evaluere produktet og bedriften mer positivt, men vil ikke nødvendigvis kjøpe produktet da de ikke bruker samfunnsansvar som et kjøpkriterium. Samfunnsansvar kan derfor bidra til å skape et positivt rykte og et godt image for bedriften, men ikke til å skape lojale forbrukere direkte. Imidlertid kan CSR ha en indirekte effekt på lojalitet gjennom et godt image, noe som er i tråd med resultatene fra de nasjonale kundebarometerindeksene, se Johnson, Gustafsson, Andreassen, Lervik og Cha (2001) for sammendrag av disse resultatene. Forbrukere vil kanskje reagere forskjellig på samfunnsansvar gitt ulike produkttyper. Bedriftsledere må ta produkttype i betraktning ved valg av strategi for samfunnsansvar. Denne studien viser tendenser til at forbrukere foretrekker at bedrifter som produserer forbruksvarer engasjerer seg i samfunnsansvar fremfor bedrifter som produserer kapitalvarer. Begrensninger og svakheter Informasjon om bedrifters samfunnsansvar vil i realiteten nå forbrukere på annen måte enn i dette eksperimentet. De vil ta til seg slik informasjon i forskjellig rekkefølge, til forskjellige tider og kanskje over lang tid. En svakhet ved studien vil derfor være at dette eksperimentet ikke reflekterer virkeligheten fullstendig, da respondentene ble konfrontert med bedriftens samfunnsansvar like før evalueringen av produktet og bedriften. Dette kan ha påvirket forbrukernes svar i den forstand at effekten av CSR vil være sterkere her enn i virkeligheten. Videre tar det tid før forbrukerne danner seg et totalt inntrykk av samfunnsansvaret til en bedrift; de trenger å se at det virker for å være sikre på motivene bak investeringene. Det kan være vanskelig å ta et standpunkt ved bare å lese om det, som i denne studien. I tillegg, ved bare å inkludere ett av samfunnsansvardomene, kan ikke resultatene generaliseres til de øvrige domenene. En annen svakhet er at det kan være vanskelig å måle forbrukeres

11 intensjoner, som kjøpsannsynlighet og vareprat, da det kan hende de sier at de vil gjøre noe, men at de ikke gjør det likevel. Respondentene i denne studien er begrenset til studenter ved Handelshøyskolen BI, noe som gjør at det kan være skjevhet i svarene ettersom de ikke er et representativt utvalg av befolkningen. Svarene kan derfor ikke generaliseres til å gjelde alle forbrukere, selv om svarene gir en indikasjon på tendensen til generelle forbrukerresponser. Videre forskning Tidligere studier har avslørt at forbrukere responderer forskjellig på andre typer domener av samfunnsansvar (Mohr og Webb 2005), og det ville derfor vært interessant å utvide studien til å se hvilken effekt andre domener har på forbrukerresponser i andre produktklasser. Videre ville det være interessant å se effekten av CSR på service og å sammenlikne effekten av CSR på produkter versus tjenester. Det finnes sannsynligvis flere moderatorer enn de som allerede er oppdaget, og en komplett samling vil skape et klarere bilde av når, hvordan og hvorfor samfunnsansvar virker.

12 Referanser Arnould, Eric, Linda Price og George Zinkhan Consumers. 2 nd ed. New York: McGraw-Hill/Irwin. Becker-Olsen, Karen, B. Andrew Cudmore and Ronald Paul Hill The impact of perceived corporate social responsibility on consumer behaviour. Journal of Business Research, 59(1): Bhattacharya, C.B,. og Sankar Sen Doing Better at Doing Good: When, Why, and How Consumers Respond to Corporate Social Initiatives. California Management Review, 47(1): Bienstock, Carol C. og Marla Royne Stafford Measuring Involvement with the Service: A Further Investigation of Scale Validity and Dimensionality. Journal of Marketing Theory and Practice, 14(3): Brown, Tom J. and Peter A. Dacin The Company and the Product: Corporate Associations and Consumer Product Responses. Journal of Marketing, 61(1): Clarke, Keith and Russell W. Belk The effects of Product Involvement and Task Definition on Anticipated Consumer Effort. Advances in Consumer Research, 6(1): Creyer, Elizabeth H. and William T. Ross The Influence of Firm Behavior on Purchase Intention: Do Consumers Really Care About Business Ethics?. Journal of Consumer Marketing, 14(6): Ellen, Pam Scholder, Lois A. Mohr and Deborah J. Webb Charitable programs and the retailer: do they mix?. Journal of Retailing, 76(3): Ellen, Pam Scholder, Deborah J. Webb and Lois A. Mohr Building Corporate Associations: Consumer Attribution for Corporate Socially Responsible Programs. Journal of the Academy of Marketing Science, 34(2): Friedman, Milton The Social Responsibility of Business is to Increase Profits. New York Time Magazine, (September 13) 32-33, 122, 126. Godfrey, Paul C. og Nile W. Hatch Researching Corporate Social Responsibility: An Agenda for the 21 st Century. Journal of Business Ethics, 70(1): Johnson Michael D, Anders Gustafsson, Tor W. Andreassen, Line Lervik og Jasung Cha (2001). The Evolution and Future of National Customer Satisfaction Indices. Journal of Economic Psychology 22 (2): Luo, Xueming and C. B. Bhattacharya Corporate Social Responsibility, Customer Satisfaction, and Market Value. Journal of Marketing, 70(4): Margolis, J. D. and J. P. Walsh Misery Lovers Companies: Whither Social Initiatives by Business. Administrative Science Quarterly, 48(2): McWilliams, Abagail, Donald S. Siegel and Patrick M. Wright Corporate Social Responsibility: Strategic Implications. Journal of Management Studies, 43(1): Midttun, Atle Forlesning av forfatter. Oslo, BI.

13 Mohr, Lois A. og Deborah J. Webb The Effects of Corporate Social Responsibility on Consumer Responses. The Journal of Consumer Affaires, 39(1): Mohr, Lois A., Deborah J. Webb and Katherine E. Harris Do Consumers Expect Companies to be Socially Responsible? The Impact of Corporate Social Responsibility on Buying Behavior. Journal of Consumer Affairs, 35 (1): Schiffman, Leon G., og Leslie Lazar Kanuk Consumer Behavior. 9 th ed. New Jersey: Pearson Education, Inc. Sen, Sankar and C.B. Bhattacharya Does Doing Good Always Lead to Doing Better? Consumer Reactions to Corporate Social Responsibility. Journal of Marketing Research, 38(2): Solomon, Michael R Consumer Behavior. Buying, Having, and Being. 7 th ed. New Jersey: Pearson Education, Inc. Zaichkowsky, Judith Lynne Measuring the Involvement Construct. Journal of Consumer Research, 12(3): Zaichkowsky, Judith Lynne The Personal Involvement Inventory: Reduction, Revision, and Application to Advertising. Journal of Advertising, 23 (4): 59-70

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no Sosiosponsing Stiftelsen Soria Moria 28.10.2010 2010 siv.skard@nhh.no Meny DEL 1 Hva er sosiosponsing? Hvordan er det forskjellig fra andre typer sponsing (idrett) og veldedighet/gaver? DEL2 Vurdering

Detaljer

Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper

Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper med å besvare spørsmål som: - Hvem er kunden/brukeren?

Detaljer

Hvor har det blitt av C-en i CSR?

Hvor har det blitt av C-en i CSR? Samfunnsansvar og forretningsmodellinnovasjon --rebmi-- Sveinung Jørgensen Høgskolen i Lillehammer www. sveinung.jorgensen@hil.no 1 Hvor har det blitt av C-en i CSR? 2 Tradisjonelt: trade-off LØNNSOMHET

Detaljer

Etikk som konkurranseparameter? Konserndirektør Thor Bendik Weider

Etikk som konkurranseparameter? Konserndirektør Thor Bendik Weider Etikk som konkurranseparameter? Konserndirektør Thor Bendik Weider 16. juni 2011 Presentasjon for Tradebrokers ManpowerGroup Rekruttering og utleie av medarbeidere på operativt nivå Rekruttering og utleie

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

Samfunnsansvar og omdømme

Samfunnsansvar og omdømme Samfunnsansvar og omdømme 27 februar 2013 Kort om meg selv Fagområder strategi, ledelse, organisasjonsutvikling Siviløkonom og organisasjonssosiolog Førstelektor ved Trondheim Økonomiske Høgskole/ Førstelelektor

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

ESTIMERING I SMIDIGE PROSJEKTER

ESTIMERING I SMIDIGE PROSJEKTER ESTIMERING I SMIDIGE PROSJEKTER Hvorfor forsker vi på estimering av systemutviklingsarbeid? I 2007 er estimatene tilsynelatende like unøyaktige som for 30 år siden Undersøkelser viser at, da som nå, er

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Corporate Advertising

Corporate Advertising NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 20.07.06 Corporate Advertising En studie om hvordan ulike bedrift annonser påvirker evaluering av bedriften og dens produkt. Skrevet av: Jannicke Therese Magnus Veileder:

Detaljer

4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar. Dagens plan. Hva er etikk?

4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar. Dagens plan. Hva er etikk? 4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 31. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan hva er etikk? etikktyper pliktetikk konsekvensetikk diskursetikk

Detaljer

1. Preferanser. 2. Tillit

1. Preferanser. 2. Tillit - 1 - - 2 - Modellen vår er lagt opp etter en konsumentside-studie som tar mål av seg å måle komperative tilfredshetsforskjeller i e-handel og fysiske utsalg, i en søken etter å finne de variabler som

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Nye fiskeprodukter: Kan vi forutse forbrukeraksept?

Nye fiskeprodukter: Kan vi forutse forbrukeraksept? MAPP-konferanse 2006 Fisk fremtidens trendmat eller fortidens tradisjoner Comwell Middelfart,1. november 2006 Nye fiskeprodukter: Kan vi forutse forbrukeraksept? Professor Svein Ottar Olsen Norges fiskerihøgskole,

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan?

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Forum for Kunnskapsbedrifter 2. februar 2005 Oslo Børs, 1. amanuensis, Dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Måling av ikke-finansielle

Detaljer

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance

Detaljer

Hvordan få ihuga bilister til å reise kollektivt? ( spissformuleringer og maling med bred pensel )

Hvordan få ihuga bilister til å reise kollektivt? ( spissformuleringer og maling med bred pensel ) Hvordan få ihuga bilister til å reise kollektivt? ( spissformuleringer og maling med bred pensel ) Tore Pedersen CTF / SAMOT, Karlstads universitet, Sverige dr.tore.pedersen@gmail.com Norwegian Platform

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Introduction to the Practice of Statistics

Introduction to the Practice of Statistics David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 3: Producing Data Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Produsere data Kap 1: Utforske gitte data

Detaljer

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning

Detaljer

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet

Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet SALG! I begynnelsen Salg! Salg av større prosjekter med lang tidshorisont og prosjektbasert leveranse - Leveranseprosjektet Perspektiv Store prosjekter har en lang tidsperiode før anbudsinnbydelse Antatt

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Betydelsen av förväntningar och minnen för val av färdmedel

Betydelsen av förväntningar och minnen för val av färdmedel Betydelsen av förväntningar och minnen för val av färdmedel Tore Pedersen Bjørknes Høyskole, Norge CTF / SAMOT, Karlstads universitet, Sverige dr.tore.pedersen@gmail.com På väg mot fördubbling - med hjälp

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger.

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger. Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger. Den nasjonale helseøkonomikonferansen 2013 Solstrand Geir Godager 0: Innledning Utgangspunkt for dagens presentasjon: Laboratorieeksperiment

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT april 2016

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT april 2016 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT april 2016 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Effektive Kundestrategier. Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI 13. September 2011

Effektive Kundestrategier. Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI 13. September 2011 Effektive Kundestrategier Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI 13. September 2011 1 Agenda Kritiske faktorer for suksess med CRM investering Kundeportefølje Kundestrategi Eksempler Road-map 2 Kritiske

Detaljer

Lederskolen. BI Stavanger 21. oktober Kjetil Aukland Høyskolelektor, BI Stavanger PhD kandidat, AAU

Lederskolen. BI Stavanger 21. oktober Kjetil Aukland Høyskolelektor, BI Stavanger PhD kandidat, AAU 1 Kjetil Aukland Høyskolelektor - Markedsføring og Statistikk PhD stipendiat, AAU BI Stavanger, BI Kristiansand, BI Senter for lederutdanning Selvstendig HiBu Forsvaret Lederskolen BI Stavanger 21. oktober

Detaljer

Behandling av data bli treffsikker!

Behandling av data bli treffsikker! Behandling av data bli treffsikker! Betydningen av god metode i forbrukerforskningen Tormod Næs 18.01.2011 1 Effektiv bruk av metode er avgjørende! Gjelder alt som er diskutert tidligere Planlegging -

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi. Autentisk ledelse Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.no Fagansvarlig MoM Samspill og ledelse anvendt organisasjonspsykologi

Detaljer

Enron og Arthur Andersen

Enron og Arthur Andersen Etisk forretning Enron og Arthur Andersen Børs eller katedral? Interessentene til bedriften Bedriften som borger Bedriftens samfunnsansvar Etisk forretning og tillit John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

Høsten Skriftlig skoleeksamen, 23. Oktober, kl. 09:00 (3 timer). Sensur etter tre uker.

Høsten Skriftlig skoleeksamen, 23. Oktober, kl. 09:00 (3 timer). Sensur etter tre uker. Psykologisk institutt Eksamen PSY4020 - Anvendt kvantitativ forskningsmetode Eksamen PSYC3101 - Kvantitativ metode II (3. Semester) Eksamen PSYC3101 - Kvantitativ metode II (6. Semester) Høsten 2015 Skriftlig

Detaljer

Samfunnsansvar - Fra Regulering til verdiskaping

Samfunnsansvar - Fra Regulering til verdiskaping www.pwc.no Samfunnsansvar - Fra Regulering til verdiskaping Øistein Jensen, Bergen Næringsråd 20.09.2011 Agenda 4 tema: 1. Hva er samfunnsansvar? 2. Utvikling og regulering 3. Krav og forventninger 4.

Detaljer

Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett

Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett Frode Moen (PhD), Kenneth Myhre (MA), Øyvind Sandbakk (PhD), Tore Stiles (PhD), Roger Federici (PhD) Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett Målsetting om «å gjøre de beste bedre» Målsetting

Detaljer

Economic crime in a downturn

Economic crime in a downturn Economic crime in a downturn The Global Economic Crime Survey November 2009 Del 1: GECS 2009 - oversikt Vi er svært glade for å kunne legge frem vår femte Global Economic Crime Survey. Undersøkelsen, som

Detaljer

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Skjulte egenskaper Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Nobel-prisen 2001: George Akerlof, Joseph Stiglitz, Michael Spence Noen eksempler

Detaljer

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Matematikkinteresse. med Fokus Rettet mot Isolerte Læringsopplevelser. Sigve Høgheim, HiSF Rolf Reber, UiO

Matematikkinteresse. med Fokus Rettet mot Isolerte Læringsopplevelser. Sigve Høgheim, HiSF Rolf Reber, UiO Matematikkinteresse med Fokus Rettet mot Isolerte Læringsopplevelser Sigve Høgheim, HiSF Rolf Reber, UiO Interesse: Definisjon Det skilles mellom interesse som positiv emosjonelt tilstand og interesse(r)

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Whinston, Michael D., Tying, Foreclosure and Exclusion, American Economic Review, 80 (1990),

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

Fra Synsing til Forskning

Fra Synsing til Forskning Merkevarer Branding Fra Synsing til Forskning Frokostmøte, te, 5.12.2007 Hans Mathias Thjømøe, Siviløkonom, Dr.Philos 1 Merkevarer Branding Fra Synsing til Forskning Del 1: Hvorfor branding? Del 2: Hva

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Hvorfor mislykkes annonsører med reklame på Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI

Hvorfor mislykkes annonsører med reklame på Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI Hvorfor mislykkes annonsører med reklame på Facebook? @ceciliestaude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI Hvilke holdning har du til at Facebook samler personlige data om oss som brukes

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Kvalitetsikring i BHT, Erfaringer fra et internasjonalt oppkjøp og veien videre. Jarand Hindenes, Medical Director Haugaland HMS

Kvalitetsikring i BHT, Erfaringer fra et internasjonalt oppkjøp og veien videre. Jarand Hindenes, Medical Director Haugaland HMS Kvalitetsikring i BHT, Erfaringer fra et internasjonalt oppkjøp og veien videre Jarand Hindenes, Medical Director Haugaland HMS Kvalitet og Kvalitetsikring Kvalitet i BHT er ikke så veldig forskjellig

Detaljer

MILJØLEDELSE I BYKOMMUNER En studie av miljøsystemer og standarder i sykehjem og skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand

MILJØLEDELSE I BYKOMMUNER En studie av miljøsystemer og standarder i sykehjem og skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand En studie av miljøsystemer og standarder i sykehjem og skoler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand Eksterne aktører Systemer og standarder Interne ressurser Motivasjon og holdninger Kostnad

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

Hvordan man skaper merkevarevekst gjennom å forstå dypere menneskelig motivasjon

Hvordan man skaper merkevarevekst gjennom å forstå dypere menneskelig motivasjon Hvordan man skaper merkevarevekst gjennom å forstå dypere menneskelig motivasjon Dagens utfordring og filosofien bak Censydiam : Hvordan man skaper merkevarevekst gjennom å forstå dypere menneskelig motivasjon

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens :

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens : IMT 1321 IT-Ledelse Dagens : Kort presentasjon av faglærer Presentasjon av emnet IT-systemer hva benyttes og hvorfor? IT-systemenes plass i virksomhetene Forsmak på enkelttemaer vi tar for oss og fremdriftsplan

Detaljer

Erik Mehl Høyskolelektor Doktorgradsstudent salgsledelse

Erik Mehl Høyskolelektor Doktorgradsstudent salgsledelse Erik Mehl Høyskolelektor Doktorgradsstudent salgsledelse Konklusjon Ja Men Hvordan det skal foregå har ikke Kilder Homburg, C., & Jensen, O. (2007). The Thought Worlds of Marketing and Sales: Which Differences

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Brukbar branding Veslemøy Holt Tord F Paulsen

Brukbar branding Veslemøy Holt Tord F Paulsen Veslemøy Holt Tord F Paulsen 1 2 Hvordan skape dialog og relasjoner i sosiale medier for bedrifter Brukbare eksempler Hvilken plattform skal du prioritere? Brukbar branding Facebook i Norge 3 294 000 har

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Hvordan jobber dere for å nå bedriftens kundegruppe?

Hvordan jobber dere for å nå bedriftens kundegruppe? Intervjuguide Innledende spørsmål: Hvem er dere? Fortell litt om deres bedrift og hva dere jobber med. Spesialfelt? Hva slags virksomhet driver dere med? Hvem er deres hovedkunder? Tema Hovedspørsmål Oppfølgingsspørsmål

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Mekanismer bak en mulig forklaring. Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI

Mekanismer bak en mulig forklaring. Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI KVINNELIGE LEDERE TAS DE HARDERE ENN MENN NÅR DE FEILER? Mekanismer bak en mulig forklaring Dr. Laura E. M. Traavik, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI IKKE NØDVENDIGVIS, MEN DE VURDERES FORSKJELLIG

Detaljer

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi Innledning En bedrift som skal selge sitt produkt på forskjellige markeder står ovenfor flere utfordringer når de skal

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

ENT4505- Introduksjon til sosialt entreprenørskap.

ENT4505- Introduksjon til sosialt entreprenørskap. ENT4505- Introduksjon til sosialt entreprenørskap. Praktisk info: Velkommen til kurset ENT4505 Introduksjon til sosialt entreprenørskap. Som navnet tilsier så gir dette kurset en generell innføring i hva

Detaljer

Dagsentertilbud på verdens tak

Dagsentertilbud på verdens tak Dagsentertilbud på verdens tak Tekst og foto: Anette Andrea Haugrud Kastnes Jeg valgte å gjennomføre min siste praksisperiode som vernepleierstudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Nepal sammen med 6 andre

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Inkludering er samfunnsansvar på høyeste nivå og gir i tillegg vinn-vinn. Kjersti Fløgstad, GoodBusiness om mening, makt og muligheter

Inkludering er samfunnsansvar på høyeste nivå og gir i tillegg vinn-vinn. Kjersti Fløgstad, GoodBusiness om mening, makt og muligheter Inkludering er samfunnsansvar på høyeste nivå og gir i tillegg vinn-vinn Kjersti Fløgstad, GoodBusiness om mening, makt og muligheter They want to make a difference in life so they look for companies

Detaljer

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer