Jan Erik Gulbrandsen Arve Melhus 10A. Matematikk for ungdomstrinn. Matematikk for ungdomstrinnet. Fasit. Grunnbok 10A

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jan Erik Gulbrandsen Arve Melhus 10A. Matematikk for ungdomstrinn. Matematikk for ungdomstrinnet. Fasit. Grunnbok 10A"

Transkript

1 Jan Erik Gulbrandsen Arve Melhus Matematikk for ungdomstrinn Matematikk for ungdomstrinnet 0A Fasit Grunnbok 0A

2 FASIT TIL KAPITTEL A GEOMETRI A Konstruer speilbildet av endepunktene til linjestykkene og trekk linjer mellom de nye punktene./konstruer spegelbiletet av endepunkta til linjestykka og dra linjer mellom dei nye punkta. A A 3 a) b)

3 c) d) A 4 A 5 A 6 a) b) l l 3

4 A 7 l l l 3 A 8 C E D A F B D P B F A E C 4

5 A 9 a) b) c) d) A 0 a) Rotasjonssymmetrisk om P, 90º b) Rotasjonssymmetrisk om P, 60º c) Ikke rotasjonssymmetrisk om P/Ikkje rotasjonssymmetrisk om P d) Rotasjonssymmetrisk om P, 0º A A a) b) c) 5

6 A 3 a) b) c) A 4 a) b) c) d) e) 6

7 A 5 A 6 Par 3 og par 4. Fasit viser ikke figurene i riktig størrelse. Målene er riktige./fasiten viser ikkje figurane i rett storleik. Måla er rette. cm 6 cm 4 cm cm A 7 A 9 A 8 3 : 3 : a) b) 4 cm c) cm 5 cm 5 cm 4 cm cm d) 0 cm A 0 A 3 : 00 A : 5 A meter b) og c) A 4 A 5 Avbildningen er like stor som originalen./avbildninga er like stor som originalen. a),5 km b),55 km c) 3,5 km 7

8 8 A 6

9 A 7 a) b) c) d) e) f) A 8 a) b) c) 9

10 A 9 A 30 A 3 A 3 A 33 A 34 A 35 a) 8,6 cm b) 5,8 cm c) 8, cm a) 6,7 cm b) 6,3 cm c) 8,9 cm a),4 cm b) 0, cm c) 0,4 cm a) Nei b) 4,0 cm Den pytagoreiske læesetning gjelder for rettvinklede trekanter. Denne trekanten er likebeint./den pytagoreiske læresetninga gjeld for rettvinkla trekantar. Denne trekanten er likebeint. a) 5 b) Ja c) a b c d) e) A 36 A 37 a) Trekant : x = 8 cm Trekant : x = 6 cm Trekant 3: x = 5 cm a) og c) b) Trekant 6,9 cm Trekant 5, cm Trekant 3 8,7 cm A 38 a) b) Midtnormalen til korden går gjennom sentrum i sirkelen. 0

11 A 39 Sentrum i sirkelen ligger på skjæringspunktet mellom de to midtnormalene./sentrum i sirkelen ligg på skjeringspunktet mellom dei to midtnormalane. A 40 A 4 A 4 Figuren er et kvadrat med sider lik diameteren, cm./figuren er eit kvadrat med sider lik diameteren i sirkelen, cm. A 43 a) 55 cm b) 45,4 cm c) 5, cm d) 83,5 cm

12 A 44 a) b) c) d) A 45 a) b) c) A 46 a) b) c) d) e) f) g) h) i) A 47 A 48 a) b) c) A 49 a) b)

13 A 50 a) b) c) d) A 5 a) b) c) d) e) f) 3

14 A 5 a) b) c) I oppgavene a), b) og c) går vi ut fra ruter på 0,5 cm 0,5 cm./ I oppgåvene a), b) og c) går vi ut frå ruter på 0,5 cm 0,5 cm. A 53 A 54 Målestokk 3 betyr at alle figurene skal forstørres tre ganger./målestokk 3 vil seie at alle figurane skal forstørrast tre gonger. a) Halver lengdene på figuren. b) Lengdene på den nye figuren blir (formel) av de opprinnelige./lengdene 3 på den nye figuren blir av dei opphavlege. 3 c) Lengdene på den nye figuren blir av de opprinnelige./lengdene på den 4 nye figuren blir av dei opphavlege. 4 d) Halver lengdene på figuren. 4

15 A 55 a) A Kjøkkenkrok Stue Bod Bad Soverom B b) 3,5 m c) 5,5 m d),5 m A 56 A 57 A 58 A 59 A 60 a) 00 m b) Olefjell c) 800 m d) 980 m e),9 km a) x 7, cm b) x 5,7 cm c) x 7,6 cm d) x 6,4 cm a) x 4,9 cm b) x 7,4 cm c) x 6,0 cm d) x 3,3 cm a) x 6,0 cm b) x 5, cm A 6 A 6 A 63 Diameteren er en korde fordi begge endepunktene ligger på sirkelen./ Diameteren er ein korde fordi begge endepunkta ligg på sirkelen. a) b) c) A 64 5

16 A 65 a) b) c) d) Tangentene er parallelle./tangentane er parallelle. A 66 a) b) c) d) A 67 a) b) c) d) 6

17 A 68 a) b) C = 60º A 69 a) b) E = 45º A 70 a) b) E = 60º A 7 a) b) F = 90º A 7 a) b) C = 90º A 73 a) b) c) d) 7

18 A 74 a) b) c) d) A 75 A 76 a) Rettvinklet trekant/rettvinkla trekant b) Likesidet trekant/likesida trekant c) Likebeint trekant d) Rettvinklet, likebeint trekant/rettvinkla, likebeint trekant e) Rettvinklet trekant/rettvinkla trekant f) Likesidet trekant/likesida trekant a) b) C = 60º c) Likesidet trekant/likesida trekant A 77 a) b) Rettvinklet trekant/rettvinkla trekant A 78 a) b) Rettvinklet trekant/rettvinkla trekant A 79 a) b) C = 30º c) Likebeint trekant 8

19 A 80 a) b) C = 90º c) A 8 a) b) Β = C = 45º c) Rettvinklet, likebeint trekant/ Rettvinkla, likebeint trekant d) A 8 a) b) A 83 a) b) AC = 7, cm c) Likesidet trekant/likesida trekant d) A 84 A 86 A 87 A 85 00º 60º a) 45º, 45º og 90º b) 9

20 A 88 a) b) c) d) A 89 a) b) A 90 a) b) c) d) A 9 A 9 a) 4 b) c) 8 d) Uendelig mange/uendeleg mange e) 4 f) 4 0

21 A 93 a) b) c) d) e) f) A 94 a) b) c) d) A 95 A 96 A 97 a) Figuren gjentar seg selv ved dreining. b) 90º a) Linjen dekker hverandre med jevne mellomrom når du dreier om P. b) 45º a) 3,0 cm P 4,0 cm

22 b) P A 98 A 99 a) b) For eksempel: A 00 a) c) b) Trekanten er likebeint A 0 a) b) r = 4, cm 6,0 cm 7,6 cm 8,0 cm

23 A 0 a) b) c) og d) Halver lengdene på figuren. A 03 a) b) c) 4 cm 8 cm,5 cm cm 8 cm d) Femdobl lengdene på figuren. A 04 a) 4 cm b) c) d) 83 cm A 05 A 06 A 07 A 08 a) 4,5 cm b) 8,6 cm c) 63,585 cm d),5 ganger større/,5 gonger større a) km b),9 km c) 5, km d) 6,0 km a) km b) 3, km c),3 km d) 3,7 km a) b) 3,4 m c) 4, m d) 8 % 3

24 A 09 A 3 A 0 0 cm A 6 m A : : 50 A 4 A 5 a) b) c) d) e) 4

25 A 6 a) b) c) A 7 a) b) A 8 A 9 A 0 a) Rettvinklet trekant/rett vinkla trekant C = 40º b) Likesidet trekant/likesida trekant C = 60º c) Likebeint trekant C = 40º d) Likesidet trekant/likesida trekant A = B = C = 60º e) Rettvinklet, likebeint trekant/rettvinkla, likebeint trekant B = C = 45º a) x 7, cm b) x = 7,9 cm a) x 6, cm b) x = 6,5 cm 5

26 A A A 3 A 4 a) x 9,6 cm b) x 7,9 cm c) x = 0,6 cm d) x 5,7 cm e) x 6,9 cm f) x 4,6 cm a) x 3,5 cm b) x,9 cm a) og d) a) b) Midtnormalene går gjennom sentrum i sirkelen./ Midtnormalane går gjennom sentrum i sirkelen. A 5 A 6 a) b) Tangentene er parallelle./tangentane er parallelle. A 7 A 8 a) b) c) Areal 7,8 cm Omkrets/Omkrins 4, cm 6

27 A 9 A 30 A 3 a) Vinklene er parvis like. b) Lengden på ensliggende sider. a) Δ ABC ΔAEB fordi ABC = AEB = 90º A er felles i begge trekantene/er felles i begge trekantane Siden to av vinklene er parvis like store, er også det tredje paret like stort (vinkelsummen i en trekant er alltid 80º). Konklusjon: Fordi vinklene i trekantene er parvis like store, er trekantene formlike./sidan to av vinklane er parvis like store, er også det tredje paret like stort (vinkelsummen i ein trekant er alltid 80º). Konklusjon: Fordi vinklane i trekantane er parvis like store, er trekantane formlike. b) Δ BEC ΔABC fordi CEB = CBA = 90º C er felles i begge trekantene/er felles i begge trekantane a) Δ ABC ΔAFB fordi ABC = AFB = 90º BAF er felles i begge trekantene/er felles i begge trekantane b) Δ ACD ΔADE fordi ADC = AED = 90º DAC er felles i begge trekantene/er felles i begge trekantane c) 6 A 3 A 33 a) Supplementvinklene til a og b har høyre vinkelbein felles. De er dermed samsvarende. b) l og m må være parallelle. a) b) a = d og b = c e = h og f = g Toppvinkler c) Samsvarende vikler: b og f, d og h, c og g, a og e d) e) Vi får to like samsvarende vinkler. 7

28 A 34 a) De er toppvinkler./dei er toppvinklar. b) De er samsvarende vinkler ved parallelle linjer./dei er samsvarande vinklar ved parallelle linjer. c) De er samsvarende vinkler ved parallelle linjer./dei er samsvarande vinklar ved parallelle linjer. d) Δ CDM ΔABM A 35 a) Δ ABC ΔDEC fordi BAC = EDC, samsvarende vinkler ved parallelle linjer er like store/samsvarande vinklar ved parallelle linjer er like store BCA = ECD, felles i de to trekantene/felles i dei to trekantane b) Δ BGC ΔEFC fordi BGC = EFC = 90º BCG = ECF, felles i de to trekantene/felles i dei to trekantane c) Δ AGC ΔDFC fordi AGC = DFC = 90º ACG = DCF, felles i de to trekantene/felles i dei to trekantane A 36 A 37 A 38 A 39 Δ ABM ΔDCM fordi AMB = DMC, toppvinkler og like store/toppvinklar og like store ABM = CDM, samsvarende vinkler ved parallelle linjer/samsvarande vinklar ved parallelle linjer a) 8,0 cm siden trekantene er formlike b) : c) : a) x =,0 cm b) x = 3,0 cm a) 8 7,4 b) Δ ABC har vinkler lik/har vinklar lik 30º, 60º og 90º. BC = = 3,7 cm c) AC 6,4 cm d) D = 90º e) Δ ABC ΔCAD fordi ADC = ACB = 90º BAC = DCA, samsvarende vinkler ved parallelle linjer er like store/ samsvarande vinklar ved parallelle linjer er like store

29 f) AD = AC 3, cm CD 5,5 cm g) Arealet 0,6 cm A 40 a) Δ ABC ΔCBD fordi ACB = BDC = 90º B er felles i de to trekantene/er felles i dei to trekantane b) AB = 0,0 cm AD = 3,6 cm BD = 6,4 cm CD = 4,8 cm c) 4 cm d) AC = 6 km, BC = 8 km, CD = 4,8 km, AB = 0 km A 4 a) C = 40º b) m c) DE 4, cm d) Δ DEC ΔABC fordi ABC = DEC = 90º BAC = EDC, samsvarende vinkler ved parallelle linjer/samsvarande vinklar ved parallelle linjer e) BC = 7, cm f) 85, m A 4 a) 37,7 cm b) 83,7 cm c) 7,9 cm d) 47,3 cm A 43 a) b) l c) l 9

30 A 44 a) b) c) d) e) A 45 a) b) c) A 46 a) b) c) d) e) f) A 47 a) b) c) målene 3 ganger så store målene like målene en halv gang så stor d) målene 5 ganger så store 30

31 A 48 a) b) c) d) A 49 A 5 A 53 A 54 A 55 A 56, m,8 m A 50 : 8 a) 300 cm b) 9 ganger mindre A 5 a) 39,5 cm b) 57 m c) 6 % d) 9 m e) % a) km b),8 km c),5 km d) 3,3 km a) 6,7 km b),7 km c) 60 m d) 7,8 km a) b) c) d) A 57 A 58 A 59 Nei. Alle vinklene er like store, og når vinkelsummen i en trekant er 80º, blir alle vinklene 60º./Nei. Alle vinklane er like store, og når vinkelsummen i ein trekant er 80º, blir alle vinklane 60º. a) x 4,4 cm b) x, cm c) x 3, cm d) katet 3,5 cm hypotenus 7,0 cm e) s 4, cm f) Begge katetene 3,7 cm a) b) c) Areal 4,3 cm Omkrets/Omkrins: 6 cm A 60 a) d) b) Satte av AB = 9 cm. Konstruerte A = 60º og B = 90. Punkt C ligger i skjæringspunktet./sette av AB = 9 cm. Konstruerte A = 60º og B = 90º. Punkt C ligg i skjeringspunktet. c) BC 5,6 cm AC = 8 cm e) Areal 40,4 cm 3

32 A 6 a) c) d) AE = 3,5 cm, DE 6, cm b) Satte av AB = 9,0 cm. Konstruerte BAD = 60º og satte av AD = 7,0 cm. Konstruerte ABC = 75º og satte av BC = 4, cm. Trakk linjestykket CD./ Sette av AB = 9,0 cm. Konstruerte BAD = 60º og sette av AD = 7,0 cm. Konstruerte ABC = 75º og sette av BC = 4, cm. Drog linjestykket CD. A 6 a) b) Satte av AB = 8,0 cm. Konstruerte BAC = 60º. Konstruerte en parallell til AB i avstanden 4,5 cm. Punktet C ligger i skjæringspunktet mellom parallellen og det venstre vinkelbeinet til BAC. Trakk linjen BC. Konstruerte CAD = 90º. Konstruerte ACD = 30º./Sette av AB = 8,0 cm. Konstruerte BAC = 60º. Konstruerte ein parallell til AB i avstanden 4,5 cm. Punktet C ligg i skjeringspunktet mellom parallellen og det venstre vinkelbeinet til BAC. Drog linja BC. Konstruerte CAD = 90º. Konstruerte ACD = 30º. c) Areal 5,8 cm Omkrets/Omkrins 4,0 cm A 63 a) Ja. b) c) Tangentene står normalt på diameteren, og derfor er de parallelle./ Tangentane står normalt på diameteren, og derfor er dei parallelle. 3

33 A 64 A 65 A 66 a) b) r = 4,0 cm A 67 a),4 cm b),8 cm c) diagonalen = a d) Alle diagonalene i kvadrater blir lik sidelengden multiplisert med./ Alle diagonalane i kvadrat blir lik sidelengda multiplisert med. 33

34 A 68 A 69 6, cm a) d) Δ ABC er en rettvinklet, likebeint trekant./ Δ ABC er en rettvinkla, likebeint trekant. b) h = 4,3 cm c) A 8,5 cm e) Firkant AC'BC er et kvadrat./firkant AC'BC er eit kvadrat. A 70 a) Dette er en trekant med vinkler på 30º, 60º og 90º. Vi setter av AB lik 8,0 cm og konstruerer A = 30º og B = 60º. Da får vi C = 90º./Dette er ein trekant med vinklar på 30º, 60º og 90º. Vi set av AB lik 8,0 cm og konstruerer A = 30º og B = 60º. Da får vi C = 90º. b) Vi kan også starte med å konstruere C = 90º. Fordi dette er en trekant med vinkler på 30º, 60º og 90º, er BC halvparten av AC, altså 4,0 cm. Da kan vi sette av CB = 4,0 cm og AB = 8,0 cm./vi kan også starte med å konstruere C = 90º. Fordi dette er ein trekant med vinklar på 30º, 60º og 90º, er BC halvparten av AC, altså 4,0 cm. Da kan vi setje av CB = 4,0 cm og AB = 8,0 cm. A 7 Den lengste stanga er 9 m./den lengste stonga er 9 m. A 7 A 73 a) Vi skal bevise./vi skal prove: A + B = C Bevis/Prov: a) Vinklene er parvis like. c π c b π b a π a A + B = + + bc π c π b bc A + B = + + π a 8 π A + B = 8 π A + B = 8 bc A + B = = C ( c + b a ) + bc ( c + b c b ) + bc b) Lengden på samsvarende sider er ulikt. 34

35 A 74 a) Δ ABC ΔABE fordi ABC = AEB = 90º A er felles i begge trekantene/er felles i begge trekantane Siden to av vinklene er parvis like store, er også det tredje paret like stort (vinkelsummen i en trekant er alltid 80º). Konklusjon: Fordi vinklene i trekantene er parvis like store, er trekantene formlike./sidan to av vinklane er parvis like store, er også det tredje paret like stort (vinkelsummen i ein trekant er alltid 80º). Konklusjon: Fordi vinklane i trekantane er parvis like store, er trekantane formlike. b) Δ BEC ΔABC fordi CEB = CBA = 90º C er felles i begge trekantene/er felles i begge trekantane A 75 a) Δ ABC ΔAFB fordi ABC = AFB = 90º BAF er felles i begge trekantene/er felles i begge trekantane b) Δ ACD ΔADE fordi ADC = AED = 90º DAC er felles i begge trekantene/er felles i begge trekantane c) 6 A 76 a) Supplementvinkelen til a og b er samsvarende./supplementvinkelen til a og b er samsvarande. A 77 A 78 b) L må være parallell med m. a) b) a = d = e = h b = c = f = g a) De er toppvinkler./dei er toppvinklar. c) a og e er samsvarende b og f er samsvarende c og g er samsvarende d og h er samsvarende b) De er samsvarende vinkler ved parallelle linjer./dei er samsvarande vinklar ved parallelle linjer. c) De er samsvarende vinkler ved parallelle linjer./dei er samsvarande vinklar ved parallelle linjer. d) Δ CDM ΔABM 35

36 A 79 a) Δ ABC Δ DEC fordi BAC = EDC, samsvarende vinkler ved parallelle linjer er like store/ samsvarande vinklar ved parallelle linjer er like store BCA = ECD, felles i de to trekantene/felles i dei to trekantane b) Δ BGC Δ EFC fordi BGC = EFC = 90º BCG = ECF, felles i de to trekantene/felles i dei to trekantane c) Δ AGC Δ DFC fordi AGC = DFC = 90º ACG = DCF, felles i de to trekantene/felles i dei to trekantane A 80 A 8 Δ ABM Δ DMC fordi AMB = DMC, toppvinkler og like store/toppvinklar og like store ABM = CDM, samsvarende vinkler ved parallelle linjer/samsvarande vinklar ved parallelle linjer a) DF = 8,0 cm fordi trekantene er formlike og DE er dobbelt så lang som AB b) : c) : A 8 A 83 a) x =,0 cm b) x = 3,0 cm a) Likebeint trekant b) BE =,5 cm, AE 4,3 cm c) AB = BC = 0,5 cm Fordi trekantene er likebeinte, er BCE = BAE = 30º/Fordi trekantane er likebeinte, er BCE = BAE = 30º d) Δ ABE Δ ACD fordi ADC = AEB = 90º BAC = ACD samsvarende vinkler ved parallelle linjer er like store/ samsvarande vinklar ved parallelle linjer er like store e) AD 4,3 cm, CD 7,4 cm f) Trapes g) A 6,7 cm A 84 a) b) BC 6,7 cm A 'B ' = 3,6 cm, A 'C ' =, cm, B 'C ' 4, cm Δ A 'B 'C =. Δ ABC 4 c) Arealet av Δ ABC 60,5 cm Arealet av Δ A 'B 'C 3,8 cm Δ A 'B 'C 0,06 Δ ABC d) Omkretsen reduseres i samme forhold som lengden av sidene./ Omkrinsen blir redusert i same forhold som lengda av sidene. 36

37 A 85 A 86 A 87 A 88 a) b) BE = 5,0 cm AE 7, cm c) BEC = AED (toppvinkler/toppvinklar) DBC = BDA } (samsvarende vinkler BCA = CAD = 90 ved parallelle linjer) Da er Δ ADE Δ CBE d) AD 9,6 cm BD = 7 cm e) Arealet 69,4 cm a) b) a) Arealet = 6 cm c) Δ AEC er en rettvinklet, likebeint trekant fordi AE = EC./Δ AEC er ein rettvinkla, likebeint trekant fordi AE = EC. d) AC 5,7 cm e) Δ ACD er en likesidet trekant, og alle sidene er like lange. Derfor blir CD = CF fordi vinklene i Δ FCD = 30º, 60º og 90º./ Δ ACD er ein likesida trekant, og alle sidene er like lange. Derfor blir CD = CF fordi vinklane i Δ FCD = 30º, 60º og 90º. FD 4,9 cm a) BD 5,3 cm b) Δ ABC Δ ADC fordi ACB = ADC = 90º A er felles i de to trekantene/er felles i dei to trekantane c) AC 9, cm d) AD 6,8 cm e) Arealet er 36,3 cm a) Δ ABC Δ ACD fordi ACB = ADC = 90º A er felles i de to trekantene/er felles i dei to trekantane b)δ ADC Δ CDB fordi ADC = CDB = 90º Når trekantene ABC og ACD er formlike, må også Δ CDB være formlik med Δ ABC fordi B er felles i de to trekantene./når trekantene ABC og ACD er formlike, må også Δ CDB vere formlik med Δ ABC fordi B er felles i dei to trekantane. c) DC = 3,0 cm d) BC 3,8 cm, BD,3 cm e) Arealet 9,5 cm 37

38 A 89 Sentralvinkelen er dobbelt så stor som periferivinkelen. A 90 Periferivinkelen blir 60º. A 9 A 9 a) d) b) BC 4,5 cm c) Arealet 9,0 cm e) Δ BCD Δ ABC fordi ACB = BDC = 90º CAB = CBD gitt i oppgaven, dermed er de to trekantene formlike/gitt i oppgåva, dermed er dei to trekantane formlike f) BD 3,0 cm, CD 3,4 cm g) Omkretsen/Omkrinsen 6,4 cm A 93 a) Arealet = 3,5 cm b) AB = 7,5 cm c) Δ ABC Δ CBF fordi ACB = CFB = 90º B er felles i de to trekantene/felles i dei to trekantane d) CF = 3,6 cm 38

39 A 94 a) Konstruerte første diagonalene AC og BD normalt på hverandre. Satte av avstanden EC =,7 cm og deretter CD = 4,5 cm. Halverte DE og satte av DE tre ganger på diagonalen BE. Halverte BD og konstruerte en halvsirkel. A ligger da på skjæringen med halvsirkelen og AC./ Konstruerte først diagonalane AC og BD normalt på kvarandre. Sette av avstanden EC =,7 cm og deretter CD = 4,5 cm. Halverte DE og sette av DE tre gonger på diagonalen BE. Halverte BD og konstruerte ein halvsirkel. A ligg da på skjeringa med halvsirkelen og AC. b) DE = 3,6 cm, BC 6,0 cm, BD 9,0 cm c) Δ ABE Δ ADE fordi BEA = AED = BAD = 90º Δ ABD Δ AED fordi de har ADE felles/fordi dei har ADE felles Δ ABD Δ AEB fordi de har ABE felles/fordi dei har ABE felles Δ ABE er da formlik med Δ ADE d) AE 4,4 cm e) Arealet 3,0 cm A 95 A 96 a) b) c) Δ ABC Δ DBE fordi BED = BCA = 90º B er felles i de to trekantene/er felles i dei to trekantane BC 6,9 cm DE,3 cm d) Arealet 3,8 cm 39

40 A 97 A 98 A 99 A 00 a) A =, cm b) A = 63,8 cm a) O = 5, cm b) c) 5 5 d) = 0, cm a) A 4,0 cm b) A 4,0 cm c) A 479,3 cm a) b) A 0 A 0 A 03 A 04 O a) Sentrum i sirkelen. b) Skjæringspunktet mellom diagonalene./skjeringspunktet mellom diagonalane. c) Skjæringspunktet mellom diagonalene./skjeringspunktet mellom diagonalane. 40

41 PRØV DEG SELV PA PA PA 3 PA 4 a) b) Rutestørrelsen er 0,5 cm 0,5 cm./ Rutestorleiken er 0,5 cm 0,5 cm 4

42 PA 5 PA 6 a) 500 m b) 350 m a) 3, cm b) 47 m PA 7 PA 8 Bruk formlikhet. PA 9 a) b) Likebeint trekant fordi AC = BC. c) C = 0º d) Dette er en trekant med vinkler på 30º, 60º og 90º, og da er hypotenusen dobbelt så lang som den korteste kateten./dette er ein trekant med vinklar på 30º, 60º, og 90º, og da er hypotenusen dobbelt så lang som den kortaste kateten. e) Vi bruker den pytagoreiske lærsetningen./vi bruker den pytagoreiske læresetninga: ( AC) = ( CE) + ( AE) (x ) = x x = x + 6 f) AC 4,6 cm g) Arealet 9, cm PA 0 PA a) Δ ABC Δ DBA fordi BAC = ADB = 90º B er felles i de to trekantene/er felles i dei to trekantane b) BC 6,3 cm AC 3,8 cm c) Arealet av Δ ABC 9,5 cm Arealet av Δ ABD = 6,0 cm Arealet 4,0 cm 4

43 LANDOPPGAVE : SVERIGE LA a) b) Götaland 4,4 millioner Svealand 3,5 millioner Norrland,3 millioner LA a) b) c) 0,4 % d) 59 % 43

44 LA 3 LA 4 LA 5 LA 6 LA 7 LA 9 LA LA LA 3 LA 5 a) 5 år b) 487 år (i 008) c) 3 57 km d) ca. 33 ganger e) 3,7 % f) 4,4 km/t e) 90,9 % f),3 0 7 tonn a) 86 b) timer min c) 889 d) a) 60 b) g margarin LA 8 a) 4,75 km/t b),9 m/s 3 dl melk 3/4 pk gjær 3/4 dl sukker 7,5 dl hvetemel,5 ts LA 0 5,98 millioner NOK 7,5 dager m 4 fotballbaner a) 8 m b) 0 m 560 m LA 4 6à,50 kr 3 à,80 kr A a) d = b) d = 7 cm d 44

45 FASIT TIL KAPITTEL B TALL OG ALGEBRA B B B 3 B 4 a) 3a b) 4 a c) 8 a b d) 3 a + 5 b e) 9 a + 3 b c f) a + g) a + b + h) 7 a 0b 5 a) 7 x + 3 b) 3 x 3 c) 3 x + 3 d) 4a + 4b e) 34a + 0b + c f) 9 9 a 5x + 3 er riktig svar. Minus og minus gir pluss. Ola endret ikke fortegnet da han løste opp den siste parentesen./ 5x + 3 er rett svar. Minus og minus gir pluss. Ola endra ikkje forteiknet da han løyste opp den siste parentesen. a) 5 a + 5 b) 8 a + c) 3 x + 30 d) 40a + 64 e) 8 a b f) 5x 6 y g) 8b 36c h) 8x i) 8a + 4 j) 8x + 4y k) 0z + 5z l) 6a + 4ab B 5 B 6 B 7 B 8 B 9 a) 5 x + 5 b) 3 x 5 c) x 6 d) 3x + 9 e) x f) x g) x + 0x h) 6 x 8 x i) 5 a + 5a j) 4g + 8g k) a 8 a l) 5 a 35a m) 6 x + 0x n) 8 a + 4 ab o) ba b 9ab a) x + 9 x + 0 b) x + 8 x + c) a + a + 3 d) y + y + 7 e) x + 4 x + 3 f) x + 7 x + a) 6 x + x + 0 b) x + 5 x + 3 c) 4 x + 3x + 3 d) 8x + 8x + 4 e) 0x + 7x + 8 f) 6 x + x + 4 g) 63x + 5x + 5 h) 3 x + 46x + 0 a) x x b) x + 3 x c) 4 x + x 3 d) x + 6 x 0 e) 5 x 34x 7 f) 7 x 6x 8 a) x + x 3 b) x x c) x + x 5 d) 5x 7 x e) x x f) 6 x 50x 36 45

46 B 0 B B B 3 B 4 B 5 B 6 a) x 3 x + b) x 0x + 4 c) x 7x + 7 d) x 9 x + 4 e) 5x 3x + f) 4 x 3x + 0 g) 48x 38x + 5 h) 4 x x + 9 i) 5x 0x + 4 j) 63x 4x + 6 a) 5x 39x 8 b) 56x + 8x 8 c) 6 x 6x + 8 d) x + x + 4 Fortegnet foran 6 x 5 skal være pluss./forteiknet føre 6 x 5 skal vere pluss. a) x + 0x + 5 b) x + 8 x + 6 c) x 6 x + 9 d) x 4x + 49 e) 4 x + x + 9 f) 5x 30x + 9 g) 5x + 80x + 64 h) 6x 64x + 64 i) 36x + 0x + 00 a) x + 7x + 7 b) 3 x + x + 8 c) 6x + 5x + 4 d 8x + 59x + 40 e) 0x + 37x + 6 f) 8x + 49x + g) x 5 x 8 h) 3 x x i) 3 x + 4 x j) 5 x + 3x + a) 3x + 0x + b) 4x + c) x x 5 d) x 7 x 4 e) x + 5 x f) 8 x + 8 Feil : 5x 3 x + 4(x x x 3 4) = Feil : 5x 6 x + 8 x 4 x 6 x + Når parentesen med minus løses opp, må alle fortegn endres. Her er ikke + endret til og 4 x er ikke endret til + 4 x./ Når parentes med minus føre blir løyst opp, må vi endre alle forteikna. Her er ikkje + endra til og 4 x er ikkje endra til + 4 x. B 7 B 8 B 9 B 0 B B a) 8 b) 34 c) 7 a) a + 4 b + c b) 48 cm c) 56 cm a) b) = c) d) e) f) g) h) i) Seghen 496 kr Ali 60 kr Anne 4 kr Arnt måker 8 m./arnt mokar 8 m. 0 g gjær dl vann/vatn 4 dl rugmel/rugmjøl,5 dl hvetemel/kveitemjøl ts salt 4 46

47 B 3 B 4 B 5 Mons 993,50 kr Ole 903,0 kr Kirsten 64,50 kr Randi 038,70 kr a) 5 x y b) x x y c) y y d) 3 x x y y y e) a a b f) 3 x y y g) 7 x y y h) 7 x x x y x 7 ab 3 xy a a) y b) c) d) e) f) y b 3 x 3 ab g) h) xy B 6 B 7 B x a) b) c) d) e) f) a 7 ab 6 x y a 3x 7 x 9a a) b) c) d) e) 4x 6 x 4 4b 80 5 x a + 3 b 4 x + 4 a) b) c) d) a + 9 b 3 7 ab 7 x + 5y 3 B 9 B 30 B 3 B 33 B 34 B 35 B 36 y 4 y 0ax 3 b a) b) c) d) e) f) 4 xy 3 x 3 3 by 3 5 a ab 8 b g) h) ax a 6 a) 9 y b) 0x c) 9 a d) 0b e) 3x f) 6y B 3 a) 6 a b) 8 y Kaller vi lengden av det korteste røret a, vil den totale lengden av rørene bli 7 a./kallar vi lengda av det kortaste røret a, blir den samla lengda av røra 7 a. a) 4 x b) 9 y c) 3x d) 6 a e) 8 b f) 5 c a) 4 x + 6 y b) 8 a + 6 b c) a + b d) y + x e) 6 a 3 b 6 y f) 8 c + d a) 4a + 8 b, 5 b) 4 a + 0b, 38 c) 4 a 3 b, d) a b, 4 e) b, 3 f) a + b, 47

48 B 37 B 38 B 39 B 40 B 4 B 4 B 43 I en parentes med plusstegn foran beholder vi fortegnene inne i parentesen uendret./i ein parentes med plussteikn føre skal vi ikkje endre forteikna inne i parentesen. a) 6 a + 3 b b) 8 x y c) 7 x y d) 5 a 8 b I en parentes med minustegn foran må vi endre fortegnene inne i parentesen når den løses opp./i ein parentes med minusteikn føre må vi endre forteikna inne i parentesen når vi løyser han opp. a) 4 x 3 y b) 0a 3 b c) a + 3 b d) 3 a + 4 b a) 3 x + y b) x y + c) 0 d) 6x y + B 44 B 45 a) 4 x (3y + x ) + (3x y ) = 4 x 3 y x + 3 x y = 5 x 4 y c) x + y ) (3x y ) + (x 4 y ) = x + y 3x + y + x 4 y ) = 3 x y b) 5 a ( 3 a + 4 b ) + (3a b ) = 5 a + 3 a 4 b + 3 a b = a 5 b B 46 B 47 B 48 B 49 a) x + 8 b) y 35 c) 4a + 56 d) 48b 64 e) 0x f) x + 7 a) x + x b) 8y y c) 30a + 0a d) 4x 30x e) 30x + 5x f) y 8y Understrekingene viser hvor feilene er./understrekingane viser kvar feila er. a) 4 x (x 3) = 4 x x 4 x 3 = 8 x x b) 3 y ( y + 4) = 3 y (y ) + 3 y 4 = 6 y + y c) 4a (a 3) = 4a a + 4 a 3 = 8a + a d) 4x ( 5 x + ) = 4 x 5 x 4 x = 0x 8 x 48

49 B 50 B 5 B 5 B 53 B 54 B 55 B 56 B 57 B 58 B 59 B 60 B 6 B 64 a) 3 x + 7x + 0 b) 4y + 54y + 7 c) 6 y + 60y + 54 d) 8x + 73x + 35 Understrekningene viser hvor feilene er./understrekingane viser kvar feila er. (4x + 3)(x + 7) = 4 x x + 4 x x x + 8x + 6 x + = 8 x + 34x + a) 0x x b) 4 x + 5x c) 5x + 8x 4 d) 4x 6x 30 e) y 3y 35 f) 30x x 8 a) 8 x + 0x 3 b) 7 x + 0x 30 c) x x 6 d) 5x + 57x 5 Understrekningene viser hvor feilene er./understrekingane viser kvar feila er. (4x 7)(3x + ) + (x + 3)(6x ) + 7 = 4 x 3 x + 4 x 7 3 x 7 + x 6 x x x = x + 8 x x 4 x 4 x + 8x = 4x + x 3 Understrekningene viser hvor feilene er./understrekingane viser kvar feila er. x + (3x )(x + 6) + (4x + 5(3x ) = x + 3 x x + 3 x 6 x x 3 x 4x x = x + 3 x + 8x x + x 8x + 5x 0 = 7x + 3x a) 4 cm b) 40 cm c) 34 cm d) 3 m a) 3 cm b) dm c) m d) 63 m B 6 a) 3 a + b b) 6 cm a) 4 a + 4 b b) 00 m B 63 a) 9 b) 47 c) 38 a) 35 b) c) 4 49

50 B 65 B 66 a) Samlet pris på 4 appelsiner og 5 epler./samla pris på 4 appelsinar og 5 eple. b) 3 kr a) 0a + 6 b + 8 c b) 38 kr B 67 B 68 B 69 B a) b) c) d) e) f) x x a) b) c) d) e) b f) b 3 y y x b g) h) 4 x 4 x 6 3 y a) b) 3 a c) d) e) f) 3 a 5 y 5 3 x g) h) 3 3 x a 0 9 y a) b) c) d) = 0 e) f) x x x 7 xy ab 3 x B 7 B 7 B 73 B 74 B 75 B 76 B 77 B a) b) c) d) a) b) c) d) a) 3 b) c) d) a) b) 6 c) d) 5 a) b) 6 c) a) b) c) a) b) c) a) b) c)

51 B 79 B 80 B 8 B 8 B 84 B 86 B 88 B 90 B 9 B 94 B 96 B 97 B a) b) c) d) a) b) 3 c) 6 d) a) = = = b) = = = c) = = = d) = = = B 83 a) 4 b) c) 7 a) b) B 85 a) b) c) 40 kg B 87 3 a) b) c) a) b) b y 3 a 6 3 B 89 a) b) c) 60 kr B 9 liter a) kr b) 000 kr 3 6 B 93 5 a) b) c) 4 l B 95 a) kg a) b) a) b) c) = d) e) f) g) h) i) j) k) l) a) 5 b) 9 c) d) 3 e) 0 f) 44 Med plusstegn foran parentesen beholdes fortegnene uendret når parentesen løses opp. Med minustegn foran parentesen må vi endre fortegnene inne i parentesen når den løses opp./med plussteikn føre parentesen endrar vi ikkje forteikna når vi løyser opp parentesen. Med minusteikn føre parentesen må vi endre forteikna inne i parentesen når vi løyser han opp. 5

52 B 99 B 00 B 0 B 0 B 03 B 04 B 05 B 06 B 07 B 08 B 09 B 0 a) 7 x + 3 b) y 3 c) x d) a + 5 e) 5 x f) 4 z + 5 g) b 4 h) y + 7 i) 7 x + 4 j) 3 x + 6 k) 3a l) 0 m) x y n) 8x a) 0x 5x b) 6 x + 4 x c) 9 x 9 x d) x + x e) 0x + 5x f) 6 x 4 x Svaret i oppgave b) er feil./svaret i oppgåve b) er feil. a) x 36x b) y 4y c) a + 3a d) b + 4b 6 a) x + 0x + 4 b) y + 6y + 63 c) 8 x + 8x + 9 d) 30y + 7y + 4 e) 8a + 74a + 48 f) a + 50a + 48 a) x x 6 b) 6 x 40x 4 c) 0x 3 x 9 d) 30y + 9 y e) 5y + 4y 49 f) 7y y 56 a) x x + 30 b) x 3x + 36 c) x 0x + 3 d) 4 x 37x + 40 e) 8y 45y + 8 f) 48x + 98x 49 a) 36y + 7y 35 b) 48x 3 + 4x + 48x 4 c) 4 a 3 + 0a 0a + 5 d) x 4 39x + 30 a) x + 8 x + 6 b) x 0x + 5 c) 6y 48y + 36 d) 4 a 4 + 6a 3 + 6a Understrekningen viser hvor feilene er./understrekinga viser kvar feila er. 5 x (x 6) + (x 3)(x + 4) = 5 x (x 6)(x 6) + (x 3)(x + 4) = 5 x (x x x 6 6 x + 6 6) + (x x + x 4 3 x 3 4) = 5 x 4 x + x + x 36 + x + 8 x 3 x 3 x + 9x 48 a) 8y + 55y + 4 b) 7x + 44x + c) 6y + 47y + 5 d) 4x 5 e) 8 a + 4 a + 9 f) 0b 30b + 5 5

53 B B a) x + x + 3 b) 5x + 5 c) 8x + 3x + 5 d) x + 33x + 5 e) 9y y 7 f) 7y + 3y + 7 x + 4 x + 4 x + 6 = x + 8 x + 6 ( x + 4) = x + 8 x + 6 Svaret blir det samme./svaret blir det same. B 3 B 4 B 6 B 7 a) x + 4 x + 4 b) x + 4 x + 49 c) x + 8x + 8 d) 4 x + 0x + 5 e) 9 x + 36x + 36 f) 5x + 0x + g) 6x + 6x + 4 h) 36x + 36x + 9 B 5 a = 9, b = 5, c = 7, d = 8 a) 30,96 cm b) 6,35 dm c) 3,046 m a) 4 b) 55 c) 79 B 8 B 9 B 0 B 3 b Multipliserer uttrykket a = med A A = π r r = π r = π π π a) 6 x + y b) 7 cm c) x + xy d) 6 cm a b a) Arealet: Omkretsen:/Omkrinsen. a + b + c b) cm B B 3 a) 6 stolper/stolpar b) 80 m c) 6x + 80y d) 784 kr e) Ibrar 34 kr, Benedikte 44 kr 53

54 B 4 B 5 B 6 B 7 B 8 B 9 B 30 B 3 B 3 B 33 B 34 B a) b) 4 c) d) e) f) x x x a) b) c) d) e) f) y 8 y 3 y 3 x g) h) x 3 y c 30 a) b) c) d) e) f) x 4 z 3 a 9xy 3 x g) 9 h) i) y 3 5 x 5 a a) b) c) d) 0 e) f) y x y x + a + b 3 4 a) b) 3 c) d) e) f) a) 7 b) 36 c) 9 d) 9 Med plusstegn foran parentesen beholdes fortegnene uendret når parentesen løses opp. Med minustegn foran parentesen må vi endre fortegnene inne i parentesen når den løses opp./med plussteikn føre parentesen endrar vi ikkje forteikna når vi løyser opp parentesen. Med minusteikn føre parentesen må vi endre forteikna inne i parentesen når vi løyser han opp. a) 9 x 0y b) a b + 4 c c) 4c 7 d 3 e a) 3 x 5 b) x 3 c) 8 a + 0a d) 5 x 3 35x e) 5 x 3 6 x f) 4 b b a) a a + 5 b) 9x + 9x c) 9b + 3b d) x + 9 x 6 y a) x + 9 x + 8 b) x + 8x + 5 c) 4 y 33y + 7 d) 4 a 4a + 36 e) x + 6x + 8 f) y 4 + 0y + 5 g) 8a + 33a h) 6x 9 a) x 35x + b) 6x 0x + 0 c) y 40y + 30 d) 7 y 8y 54

55 B 36 a) 3a a 48a b) 60x 3 58x + 40x c) 7y y + 84y d) 3x x + 80x e) 40y y + 63y 40 f) 4x 3 55x + x 5 B 37 x + 4 x + 4 x + 6 = x + 8 x + 6 ( x + 4) = x + 8 x + 6 Svaret blir det samme./svaret blir det same. B 38 B 39 B 40 B 4 B 4 B 44 B 45 a) x + 4 x + 4 b) y + 6y + 64 c) x + 0x + 00 d) 4 x + 4x + 36 e) 9 x + 4x + 49 f) 36y + 84y + 49 g) 8x + 08x + 36 h) 5x + 0x + i) 64x + 4x + 96 a) x 6 x + 9 b) y 8 y + 6 c) a a + 36 d) x 4x + 49 e) 4 x x + 9 f) 6x 48x + 36 g) 6a 56a + 49 h) 5x 90x + 8 i) 36x 96 x + 64 a) x 6 b) y 5 c) x 64 d) b 49 e) 4 x 5 f) 9 y 6 g) 6y 36b h) 6x 49y a) 9a a 8 b) x 4 x 50 c) 8 x 30x + 63 d) 6 x 3 3x x 0 e) y 3 56y 60y + f) 44x + 7x 43 B 43 a = 5, b = 9, c = 8, d = 7 a = 0, b = 3, c =, d = 5, e = 4 ( x + y )(x + y ) + ( x y )(x y ) = x + xy + xy + y + x xy xy + y = x + xy + y xy = (x + y ) 55

56 B 46 B 47 B 49 B 50 B 5 B 5 B 53 B 54 B 55 B 56 B 57 A A = π r r = π π π r = B 48 4 a) 44 b) 97 a) 8 b) a) 7 b) a) Formel for arealet: A = a + 3 ab Formel for omkretsen/omkrinsen: O = 8 a + b b) A = 6,34 m O = 77,4 m ab a) Formel for arealet. A = ab + b),5 cm a) Tirsdag/Tysdag b) De satte ikke garn den dagen./dei sette ikkje garn den dagen. c) 39 kg d) 4x + 5y e) 58 kr a) Arealet av figuren: A = xy + y + π x 4 Omkretsen/Omkrinsen av figuren: O = x + 4 y + π x b) A 30,0 cm O,3 cm x a) Arealet av figuren: A = ( + π ) b) A 5 cm 4 a) 8 kg b) 8x c) 60x + (x + 5) d) 65,00 kr π a a) Arealet av figuren: A = a + 4 a = + π a = a ( 4 + π ) Omkretsen/Omkrinsen av figuren: O = π a b) A 48,3 cm O 3,7 cm A π B 58 A 3 cm O = 7,5 cm B 59 c a) b) c) 9 d) e) f) 3 b 5 x 4 a 3 xy 3 a a g) h) 5 3 c 3 xy 56

57 B 60 B 6 B 6 7 x 8 4 a 3 5 y a) b) c) 0 d) 9 3 a + b x + y 5 a + b y + 3 x a) b) c) d) e) f) 6 ab 5 x 0x xy y 3 x 3 xy 4 x x x + 9 x + 7 a) b) c) d) e) f) x 7 x x 3 5 B 63 3 x a) b) x + x x + 5 B 64 7 x 3 a) b) x + 3 x + B 65 B 66 B 67 B 68 B 69 B 70 B 7 B 7 B 73 B 74 y a) b) c) d) y e) f) y xy 3 xy 6 x 4 x x 3 xy a) b) xy c) d) 3 5 x a) b) c) = d) = e) f) = x + 3 a) b) c) d) e) 3 f) 5 x a) b) 5 c) d) x 4 x + 4 x 9 x 7 x a a) b) c) + b d) 5 x + (x + 3) 3(x ) a b 6 x 4 4 x x 5 x 30 a) b) c) d) 6(x +) 0(x + 3) 3 36x 54 4 x e) 3 + x + 7 x + 39 f) 7 a + 6 x (x 3)(x + 3) 6 a + 8a 9 a 6 x a) b) + a c) d) 8 a a ( a + ) 5(x ) 0(x + 3) 5 x 30 a 9 x x + e) f) g) h) 36x 54 a + (x + ) 6 x a) Fortegnsfeil i. linje og 3. linje./forteiknfeil i. linja og 3. linja. b) Fortegnsfeil i siste linje./forteiknfeil i siste linja. c) Fortegnsfeil i siste linje./forteiknfeil i siste linja. a) Martin må faktorisere før han forkorter./martin må faktorisere før han forkortar. 57

58 B 75 B 76 B 77 B 78 B 79 x + 3 a + 3 a) b) c) d) 3 e) a + a x + 3 a a (x 3) x f) g) h) 3 x + 3 Lene har rett. 7 a a) (x + 3) b) (3x + 5) c) (7x + 3) d) (9x + 6) e) (5a + 3 b ) f) (3xy + 5 z ) a) (a 5 y ) b) (4x 3 y ) c) (a b ) d) (6x 4 y ) a) ( x + 5)(x 5) b) ( x + 4)(x 4) c) ( x + 9)(x 9) d) ( a + 8)(a 8) e) (a + 3 b )(a 3 b ) f) (5a + 7 b )(5a 7 b ) PRØV DEG SELV PB PB a) 9 x = 7 b) 5 x 3 y + 3 z = 8 a) 8 a + 3 b) x y c) 7 a b PB 3 a) x + 0 b) 0x 35x PB 4 PB 6 PB 7 PB 9 PB 5 a) x +8x +5 b) 6 x x 5 c) 4 y 39 y +7 a) 6x 56x + 49 a) x + 9x + 7 b) 0x + 37x 3 c) 6 x x 36x + 4y 7y + d) 0x 0x + 5 e) y 6y PB a) b) a) b) a) b) c) d) e) f) = g) h) i) = PB er størst PB 5 PB 5 timer 58

59 PB 3 80 g makaroni 4 dl melk/mjølk revet muskatnøtt/rivenmuskatnøtt 3 hvit pepper/kvit pepar 6 egg 00 g kokt skinke PB 4 8 flasker PB 5 5 PB 6 3 a 5 PB 7 PB x + 5 a) b) c) d) e) f) x 3 a 6 5 g) h) a) 4a + b + 50c + d b) 485 kr 5 TEMAOPPGAVE: GLIMT FRA MATEMATIKKENS HISTORIE TB a) b) c) d) TB a) b) c) d) TB okser/oksar, geiter, fanger/fangar TB 4 ( x a) 4 x + = 6 7 ) TB 5 TB 6 TB 7 84 år TB 8 TB 9 44 hunnkaniner (,, 3, 5, 8, 3,, 34, 55, 89, 44,...) TB 0 5 TB TB 59

60 FASIT TIL KAPITTEL C ANVENDT MATTEMATIKK C C C 3 C 4 C 5 C 6 C 7 C 8 C 9 C 0 C C a) 300 km b) 600 km c) 4000 km d) km e) 30 km a) 67 km/t b) 67 km/t c) 87,5 km/t d) 60 km/t 00 km/t a) t b) t c) 3 t d) t a) 4 t b) t 30 min c) t a) t 30 min b) 3 t min c) 4 t 7 min d) 3 t 5 min e) 4 t 6 min f) min g) 40 min 48 s h) 8 t 4 min a) 4 min 36 s b) 3 min 48 s c) min 30 s d) 6 min 54 s e) 8 min 8 s f ) 6 min 4 s g) 6 min 3 s h) 5 min 6 s a),67 t b) 3,8 t c) 6,9 t d) 4,4 t e), t f) 9,83 t a) 4,47 min b) 3,7 min c) 7, min d),3 min e) 8,87 min f) 8,8 min a),4 m/s b) 5,6 m/s c) 6,7 m/s d) 50 m/s e) 583 m/s a) 43, km/t b) 36 km/t c) 8,8 km/t d) 43 km/t a) 6 m/s b),6 km/t c) min 3 s 60

61 C 3 C 4 C 7 C 0 C 3 C 4 C 7 C 30 C 3 C 35 C 38 C 4 C 43 C 45 C 46 a) USA, Storbritannia og land som bruker euro b) dansk krone,04 norsk krone svensk krone 0,84 norsk krone islandsk krone 0,09 norsk krone sveitsisk franc 4,66 norsk krone pund sterling, norsk krone c) 00 danske kroner er 03,84 norske kroner. Vi finner da prisen på dansk krone ved å dele på 00./00 danske kroner er 03,84 norske kroner, Vi finn da prisen på dansk krone ved å dele på 00. C 5 C 6 63,50 NOK 59 NOK 3,34 NOK C 8 C ,56 NOK 7,35 EUR 34,89 GBP C C 38,0 NOK 9,48 USD 34,55 USD a) 46 % jenter 54 % gutter b) 37,5 % jenter 6,5 % gutter C 5 C 6 50 % 0 % 0 % C 8 C 9 40 % 0 % 5 % C 3 0 % a) 0 % b) 5,7 kr c) 75,4 % C 33 C spillere 500 kr 50 liter C 36 C 37 0 m 49 kr 6,9 g C 39 C ,6 g 0,5 g kl..0 C 4 a).35 b) 3.0 c) t og 35 min C 44 a) 9.0 b) a) Strekning b) Fart c) Tid d) a) 54 km b) 080 km c) 40 km d) km 6

62 C 47 C 48 C 49 C 5 C 5 C 53 C 56 C 57 C 59 C 60 C 6 C 6 C 63 C 65 C 68 C 69 a) 60 km b) 480 km c) 40 km a) 00 km b) 30 km c) 50 km C km km a) 0 km/t b) 5 km/t c) 40 km/t a) 50 km/t b) 30 km/t c) 75 km/t C 54 C km/t 75 km/t 3 km/t a) 3 t b) t c) / t C 58 a) 3 t b) t c) / t 5 t a) = k) = f) e) = i) = m) g) = q) = l) b) = r) = d) c) = n) = j) p) = o) a) 3 t 30 min b) 8 t 48 min c) 4 t 8 min d) t 45 min a) t 4 min b) Ole a),5 t b),6 t c),75 t d),9 t C 64 a) 3,8 t b) 38 km 40 km/t C 66 C 67 a) 60 km b) 7,5 km/t 3 t 30 min 89 km/t a) 88,96 NOK b) 44,48 NOK c) 68,64 NOK d) 6,0 NOK 63,36 NOK 4,4 NOK 88,96 NOK 3,00 NOK a) 39 EUR b) 400 NOK c) 30 NOK C 70 C 7 C 7 30 NOK 56 NOK 335 NOK C 73 C 74 4,79 NOK a) 3,8 NOK 300,4 NOK b) 74,4 kr 6

63 C 75 C 76 C 77 C 78 C 79 C 80 C 8 C 8 C 83 C 85 C 86 C 87 C 88 a) England b) Pund sterling c) 36,55 GBP a) Euro b) 39 SEK c) 6,6 EUR a) 0,8 b) 0,37 c) 0,06 a) 6/00 b) 58/00 c) 95/00 a) 35 % b) 69 % c) 8 % d) 7 % e) 5 % f) 87 % g) 60 % h) 7,5 % Prosent Brøk Desimal 0 % 0/00 0,0 58 % 58/00 0,58 60 % 6/0 0,6 75 % 75/00 0,75 40 % 40/00 0,4 % /00 0,0 a) 4 kr b) 4 liter c) 780 kg d),50 kr e) 960 kr f) 5,95 gram a) 3 tonn b) 3,6 kg c) 840 kr d) 66,4 gram C 84 6 elever 3,5 kg a) 760 kr b) kr a) 0 kr b) 45 kr a) 7 % b) Kino 0 kr Klær 300 kr Smågodt 88 kr Brus 68 kr Diverse 34 kr a) 68 elever b) 7 elever C 89 C 90 a) 300 kr b) 300 kr 90 gram sølv 63

64 C 9 C 9 C 93 C 94 C 95 C 96 C 97 C 98 C 99 C 00 C 0 C 0 C 03 C 04 C 05 C 07 C 08 a) 80 kr b) 60 kr c) 9,50 kr d) 80 kr a) 640 kr b) kr a) 300 kr b) 40 kr c) 6960 kr a) 4,8 kg b) 84,8 kg a) 94 kr b) 73,50 kr a) b) 7, % c) 7,8 % d) 00 % a) 4 b) 5 % c) 75 % a) 48 bilførere b) 7,5 % c) 9,5 % a) 40 kr b) 70 kr c) 60 kr d) 80 kr e) 0 kr f) 370 kr g) ) 5 uker ) uker 3) 0 uker a) 990 km (én vei) b) 69 km/t c) 86 liter d),67 Dkk e),84 NOK f) 080 NOK g) 000 Dkk og 359 euro a) 8 t 46 min b) Årets korteste dag fra soloppgang til solnedgang c) 6 timer a) 9 t 53 min b) Opp når månebuen (sigden) peker mot høyre. a) s = strekning, v = fart, t = tid b) a) 8 km b) 490 km c) 0,96 km d) 35 m e) km C km 455 km a) 700 m b) 9,46 0 km c) 0 km a) t 48 min b) t 4 min c) 5 t 8 min d) 0 t 30 min e) 0 t 45 min f) 0 t 6 min 64

65 C 09 C 0 C C 4 C 6 C 9 C 0 C C 3 C 4 C 5 C 7 C 9 C 30 C 3 C 3 a) min 4 s b) min 30 s c) 0 min 4 s d) 0 min 5 s e) 0 min 30 s f) min s a) 0,75 t b) 0,50 t c) 0,67 t d) 3,3 t e) 7,83 t f) 3,4 t C C km 3,3 km 58,3 km C 5 8 km/t a) 50 km/t b) 75 km/t c) 8,8 km/t C 7 C 8 65,9 km/t 37,3 km/t 40 km a) 00 km b) 65,6 km/t c) t 40 min C 0 min a) 36 km/t b) 44 km/t c),6 km/t a) 6,9 m/s b), m/s c) 4,7 m/s a) 0,5 km/min b),5 km/min c), km/s a) 833 m/s b) 50 km/min c) 0,83 km/s,96 s C 6 SR-7,8 mach Visper, mach Bong 747 0,8 mach C 8 83,3 km/t 55,6 km/t a) 70 km/t b) 40 min pause c) 5,4 km/t d) t 45 min e) 64 km/t f)8 km g) 60 km/t h) Mer bratt kurve, større fart i) Lik fart a) Storbritannia, Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits b) 77,84 NOK, 484,76 NOK, 45,38 NOK, 50,93 NOK, 55,96 NOK a) 333,60 NOK b) NOK 96 DKK, 387,60 EUR 65

66 C 33 C 34 a) CHF b) Sveitserfranc c) 466,30 d) 600 franc e) 847,80 NOK C 35 C 36 0,83 NOK 7,50 454,67 C 37 I banken C 38 C 39 C 40 C 43 C 44 C 47 C 48 C 5 C 54 C 56 C 57 C 59 C 60 a) 90 kr b) 405 kr c) 3450 kr d) 64,60 kr C 4 C 4 c) 75 % b) 6 % c) 6 /3 % a) 8 kr b),6 liter c) 50 kr d) 65,7 gram C 45 C 46 5, gram 7 gram 30 % a) 3957 kr b) 3746,5 kr c) 840 kr C 49 C 50 3 %,5 % 7,5 % C 5 C passasjerer 450 juletrær 44 % C 55 7,9 % 07 kr a) kr b) kr C 58 a) kg b) 8,5 kg 40 kg a) 4600 kr b) L: 840 kr E: 50 kr a) Lysgård: 75 kr Flaskerud: 60 kr b) 3 uker 9 uker c) 768 km d) 576 kr e) kr f) L: 64 kr F: 96 kr g) C kr 66

67 C 6 C 63 C 64 C 65 C 66 C 69 C 70 a) 300 km b) 3 t 30 min c) 50 km/t d) 70 NOK, han tjente 70 kr e) 8 km f) 03 km g) 7 t h) 60 km/t a) 4 t 3 min 5 t 54 min 0 t 0 min b) 38 min c) 30 min a) 4,3 km b) 585 km a), km b) m/s c) 0,8 km/s d) 648 km/min C 67 C 68, km 5,5 km/t 0,4 km/t a) 03,7 km/t b) 6,7 km/t c) 8,8 m/s og 3,4 m/s a),6 km/t b) 95,5 km/t c) 80,5 km/t C 7 3, km/t C 7 7,9 km/t C 73 C 74 C 75 C 77 a) 33 t 9 min b) 73,4 km/t a) 3 døgn 0 t 5 min km/døgn = 7 9,5 km/t C 76 a) b) d) ca. 56 min e) 0 km fra Smijordet Km c) Vi har brukt gjennomsnittsfarten til mopedene. De klarer ikke å kjøre jevnt på den hele veien. 30 ca 56 min 0 0 Tid 8:00 9:00 0:00 67

68 C 78 a) 7 t (Helst litt fart!) b) Maks 77,78 km c) 37,5 km d) ca. 65 km C 79 Tørr a) 93,3 m b) 4,7 m c) 8,3 m Is a) 34 m b) 39 m c) 53,3 m C 80 C 8 C 84 0 km C 8 a) 6,54 km/t b) Nei, avstanden forkortes bort i beregningene. Forsøk med en variabel avstand. C 83 3,0 km 56,0 NOK a) 9,50 DKK b) 303,73 NOK c) 88,47 NOK C 85 C 86 a) Belgia b) 37,80 NOK 3685,80 NOK C 87 C 88 C 89 C 90 C 9 C 9 C 93 C 95 Kurs 7,40 a) b) ca. 840 NOK c) ca. 54 CHF a) 0 b) 0 c) d) A: 64 euro B: 70 euro e) 46,0 NOK a) 8 % b) 0,7 % c) 0 % d) 6,67 % e) 30 % b) 4 % a) 77 b) Drama: 0,7 % Fransk: 8, % Ballspill: 3,4 % Skoleavis: 0,3 % Elektronikk: 9,5 % Porselensm.: 7,8 % C %,7 % a) 60 b) Røde: 80 Gule: 40 Blå: 6 68

69 C 96 C 97 C 99 C 00 C 0 C 0 C 03 C 05 C 06 C 07 C 08 C 8. klasse: 3,0 % 9. klasse: 33,3 % 0.klasse: 35,7 % C stemte 4,8 % a) 7,93 m b) 48,7 % lengre a) kr b) kr Til Sverige: 63,7 % Til Finland: 8,6 % Til Russland: 7,7 % a) Ja: 46,5 % Nei: 53,5 % b) stemmeberettigede c) Nei: 87, % Ja:,8 % C 04 g a) 3600 kr b) 0 % a) ca. 8 NOK b) 49 % a) 0 % mindre b) 5 % mer a) 6 kg b) 75 kg C 09 C kr,7 300 kr C,5 g salter a) 0, % b) 0 % c), % PRØV DEG SELV PC PC PC 3 a) 40 km b) 30 km c) 36 km a) 7 km/t b) 9,33 km/t c) 7,78 km/t t 8 min PC 4 a) 54 kr b) 77,4 km/t c) 0,63 mach 69

70 PC 5 PC 6 PC 7 PC 8 PC 0 a) Tur med jevn fart. Pause etter en time b) 36 min pauser c) 4 km/t d) 3 timer e) 8,6 km/t f) 3,3 km/t 94 NOK a) 5 % b) 4 % c) 0 % d) 75 % PC 9 a) 50 kr b) 5 gram c) 040 kr 470 kr PC PC 34,5 % menn 300 kr 500 kr FASIT TIL FYLKESOPPGAVE AKERSHUS FC a) kommuner b) A & B = c) A & B 4 % Follo 9 Romerike = Follo 0 % Romerike 76 % d) A & B e) 45 % FC a) b),8 % 70

71 FC 3 FC 4 FC 5 a) b) n n ( n + ) a) 3400 plasser b) 6000 plasser c) 75,5 % a) c) Utland 53,3 % d) e) Innland 46,7 % FC 6 FC 7 FC 8 a) 6,55 km b) Runway (Rullebane) a) b),4 0 5 m a) b) 853 c) 0,63 m d) 3,4 km e) tonn f) ca. 800 m g) ca. s h) 3 % i) :

Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A.

Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A. R1 kapittel 5 Geometri Løsninger til oppgavene i boka 5.1 a Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A. 5. a Vi bruker GeoGebra

Detaljer

3Geometri. Mål. Grunnkurset K 3

3Geometri. Mål. Grunnkurset K 3 Geometri Mål Når du er ferdig med grunnkurset, skal du kunne finne speilingssymmetri og rotasjonssymmetri i figurer i planet kjenne til vinkelsummen i en trekant, komplementærvinkler, supplementvinkler,

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål Fasit Grunnbok Kapittel 2 Bokmål Kapittel 1 Trekantberegning 2.1 a Likesidet trekant b Rettvinklet trekant c Likebeint trekant d Rettvinklet og likebeint trekant 2.2 a 9,4 cm b 5 cm c 4,5 cm 2.3 2.11 Korteste

Detaljer

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen Test, Geometri Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger... 1. Mangekanter og sirkler... 6.3 Formlikhet... 10.4 Pytagoras setning... 16.5 Areal... 1.6 Trigonometri 1... 7.7 Trigonometri... 35 Grete

Detaljer

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene 6.1 a Det geometriske stedet er en sirkellinje med sentrum i punktet og radius 5 cm. 6. Vi ser at koordinataksene er vinkelhalveringslinjene for

Detaljer

Geometri R1. Test, 1 Geometri

Geometri R1. Test, 1 Geometri Test, 1 Geometri Innhold 1.1 Formlikhet... 1 1.2 Pytagoras setning... 8 1.3 Setningen om periferivinkler og Thales setning... 15 1.4 Geometriske steder... 21 1.5 Skjæringssetninger i trekanter... 25 1.6

Detaljer

5.4 Konstruksjon med passer og linjal

5.4 Konstruksjon med passer og linjal 5.4 Konstruksjon med passer og linjal OPPGAVE 5.40 Analyse: Vi skal konstruere trekanten til høyre. Vi starter da med å konstruere en rettvinklet trekant med kateter lik 7 cm og 3 cm. Forlenger så hypotenusen

Detaljer

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka 6.A a ABC DEC fordi C er felles i de to trekantene. AB DE, og da er BAC = EDC og ABC = DEC. Vinklene i de to trekantene er parvis like store,

Detaljer

1.14 Oppgaver. Løsningsforslag

1.14 Oppgaver. Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt.4.4 Oppgaver..4. Konstruer tangenten til en sirkel fra et punkt utenfor sirkelen..4. A og B er to punkter i planet. Konstruer det geometriske stedet for toppunktet til en vinkel

Detaljer

Oppgaver i kapittel 6

Oppgaver i kapittel 6 Oppgaver i kapittel 6 603, 604, 606, 607, 608, 609, 610, 616, 619, 68, 630, 63, 633, 641 Jeg har ikke laget figurer på alle oppgavene, men det bør dere gjøre! 603 u og 70 er begge periferivinkler til v,

Detaljer

Geometri 1T, Prøve 2 løsning

Geometri 1T, Prøve 2 løsning Geometri 1T, Prøve løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Gitt trekanten til høyre. a) Bestem sin B, cos B og tanb. 4,9 sinb 0,70, 7,0 5,0 cosb 0,71, 7,0 Du får oppgitt at sinb i

Detaljer

1 Å konstruere en vinkel på 60º

1 Å konstruere en vinkel på 60º 1 Å konstruere en vinkel på 60º Vi skal konstruere en 60º vinkel med toppunkt i A. Høyre vinkelbein skal ligge langs linja l. Slå en passende sirkelbue om A. Sirkelbuen skjærer l i et punkt B. Slå en sirkelbue

Detaljer

E.1: Kunne regne ut areal av formlike figurer når målestokken er oppgitt, med omgjøring av enheter E.2: Kunne anvende regelen om samsvarende

E.1: Kunne regne ut areal av formlike figurer når målestokken er oppgitt, med omgjøring av enheter E.2: Kunne anvende regelen om samsvarende 11. mai 2014 INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING... 4 STEGARK... 5 GJENNOMGANG AV HVERT STEG... 11 NIVÅ A: FINNE LENGDER I FORMLIKE FIGURER NÅR MÅLESTOKKEN ER OPPGITT13 A.1: En figur, hvor minst en lengde

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 10A og 10B

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 10A og 10B SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 10A og 10B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 10A Kapittel A GEOMETRI Oversikt over vinkelkonstruksjoner 90 45 60 30 120 135 67 1 2 75 Den pytagoreiske læresetningen I en rettvinklet

Detaljer

Geometri R1, Prøve 1 løysing

Geometri R1, Prøve 1 løysing Geometri R, Prøve løysing Del Tid: 60 min Hjelpemiddel: Skrivesaker Oppgåve Til høgre ser du ein sirkel med sentrum i S. B ligg på sirkelperiferien og punkta Aog Cer skjeringspunkt mellom sirkelen med

Detaljer

Geometri R1, Prøve 2 løsning

Geometri R1, Prøve 2 løsning Geometri R, Prøve løsning Del Tid: 90 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Gitt punktene A,, B 0, og D,6 a) Bestem koordinatene til AB og lengden til AB AB 0, 8, AB 8 68 7 A, B og D er hjørner i parallellogrammet

Detaljer

Geometri R1, Prøve 1 løsning

Geometri R1, Prøve 1 løsning Geometri R, Prøve løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Til høyre ser du en sirkel med sentrum i S. B ligger på sirkelperiferien og punktene Aog Cer skjæringspunkt mellom sirkelen med

Detaljer

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri Fasit Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger.....mangekanter og sirkler... 5.3 Formlikhet... 7.4 Pytagoras setning... 8.5 Areal... 9.6 Trigonometri 1... 10 Tangens, sinus og cosinus... 11 Arealformel

Detaljer

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 23. April, 2012 Matematikk - å regne - å resonnere/argumentere Geometri -hvorfor? Argumentasjon og bevis, mer enn regning etter oppskrifter.

Detaljer

TENTAMEN, VÅR FASIT MED KOMMENTARER.

TENTAMEN, VÅR FASIT MED KOMMENTARER. TENTAMEN, VÅR 017. FASIT MED KOMMENTARER. DELPRØVE 1. OPPG 1 556 + 1555 = 111 3 85 = - (85 3) 85-3 6 3 85 = - 6 C: 30. 9 718 108 = 1798 D: 68 : 3 = 16 6 3 18 18 OPPG 3 50 mm = 3,50 m 0, h = 0,. 60 = 1

Detaljer

b, og de er dermed like lange. 3) Ettersom trekantene er kongruente, er alle rettvinklet, og vinklene mellom sidekantene i det ytre området er 90.

b, og de er dermed like lange. 3) Ettersom trekantene er kongruente, er alle rettvinklet, og vinklene mellom sidekantene i det ytre området er 90. 5.9 Bevis OPPGAVE 5.90 a) For å vise at den ytre figuren er et kvadrat, må vi vise 1) at sidekantene faktisk er fire rette linjestykker (ingen «knekk» der to trekanter møtes) ) at alle sidekantene er like

Detaljer

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD Abstract. Dette kompendiet er laget for et etterutdanningskurs i geometri, og det gir bakgrunn for og supplerer forelesningene i kurset samtidig som det inneholder relevante

Detaljer

5.A Digitale hjelpemidler i geometri

5.A Digitale hjelpemidler i geometri 5.A Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene

Detaljer

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI INNHOLD GEOMETRI... 3 LINJE, STRÅLE OG LINJESTYKKE... 3 VINKEL... 3 STUMP, SPISS OG RETT VINKEL... 3 TOPPVINKLER... 4 NABOVINKLER... 4 SAMSVARENDE VINKLER... 4 OPPREISE EN NORMAL FRA ET PUNKT PÅ EN LINJE...

Detaljer

Eksamen REA 3022 Høsten 2012

Eksamen REA 3022 Høsten 2012 Eksamen REA 0 Høsten 01 Del 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) f x x 1 f '( x) x 1 f ' x 8x b) g x x x 1 g( x) x x 1 1 1 g( x) x x x x 1 g x x x x c) hx x e h x x e x e x x

Detaljer

Løsningsforslag til del 2 av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6

Løsningsforslag til del 2 av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6 Geometri Del Løsningsforslag til del av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6 Oppgave.1 a Lengden til golvet på tegningen blir: 400 cm 8cm Bredden til golvet på tegningen blir: 300

Detaljer

Løsningsforslag heldagsprøve 1T 19.05.2011 DEL 1 OPPGAVE 1. a1) Regn ut 10 8 2 2 3 2 2 3 10 8 2 2 3 2 2 3 10 8 2 2 1 10 32 22 22.

Løsningsforslag heldagsprøve 1T 19.05.2011 DEL 1 OPPGAVE 1. a1) Regn ut 10 8 2 2 3 2 2 3 10 8 2 2 3 2 2 3 10 8 2 2 1 10 32 22 22. c) Løs likningen 6 4 x 4 x 6 4 x 4 x Løsningsforslag heldagsprøve 1T 19.05.011 DEL 1 OPPGAVE 1 a1) Regn ut 10 8 3 3 10 8 3 3 10 8 1 10 3 a) 3 5 4 5 3 5 5 4 5 3 5 5 3 5 5 4 5 1 3 5 1 5 1 1 3 1 5 1 3 3 5

Detaljer

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010 Eksamen REA30 R1, Høsten 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (0 poeng) a) Deriver funksjonene 1) f x x e x e x

Detaljer

Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?

Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel? Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler 1) Hvor mange grader er en rett vinkel? 90 120 180 2) Hva menes med en spiss vinkel? En vinkel som er større enn 90 En vinkel som er større enn 180 En vinkel som

Detaljer

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011 Eksamen REA30 R1, Våren 011 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) 500 8 er a) Vis at den deriverte til funksjonen

Detaljer

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2...

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2... Løsninger Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger.....mangekanter og sirkler... 8.3 Formlikhet... 1.4 Pytagoras setning... 17.5 Areal... 3.6 Trigonometri 1... 9 Navn på hjørner og sider i trekanter...

Detaljer

JULETENTAMEN 2016, FASIT.

JULETENTAMEN 2016, FASIT. JULETENTAMEN 2016, FASIT. DELPRØVE 1. OPPGAVE 1 709 + 2598 = 3307 540-71 = 469 c: 2,9. 3,4 116 870 9,86 d: 30,6 : 0,6 = 306 : 6 = 51 30 6 6 OPPGAVE 2 440 kr 4 = 110 kr c: 7 4 7 2 = 7 4+2 =7 6 (Godtar også:

Detaljer

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2...

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2... Løsninger Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger.....mangekanter og sirkler... 7.3 Formlikhet... 11.4 Pytagoras setning... 16.5 Areal... 1.6 Trigonometri 1... 7 Navn på hjørner og sider i trekanter...

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 a 4 ( ) f + f ( ) 4 1 g ( ) ln( ) u u 1 v ln( ) v ( ) ln( ) + g ln + + (ln 1) 1 c h

Detaljer

Lærerveiledning. Oppgave 1. På figuren er ABCD et kvadrat, mens ABE er en likesidet trekant. Da er ÐAED lik. Tips til veiledning:

Lærerveiledning. Oppgave 1. På figuren er ABCD et kvadrat, mens ABE er en likesidet trekant. Da er ÐAED lik. Tips til veiledning: Oppgave 1 På figuren er ABCD et kvadrat, mens ABE er en likesidet trekant. Da er ÐAED lik A 10 B 1,5 C 15 D 0 E,5 Skriv på alle kjente vinkler og marker vinkelen dere skal finne på figuren. Marker alle

Detaljer

Del 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene

Del 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene Del 1 Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) b) f ( ) e g( ) ln e 1 c) h( ) 1 Oppgave (4 poeng) Løs likningene a) b) e 7e 8 0 ln( 5 1) ln(3 ) 0 Oppgave 3 (5 poeng) Gitt vektorene a, 3 og b 5, 3 a)

Detaljer

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag. Eksamensoppgave for følgende fylker: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oppland, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Eksamen våren 013 Fag: MAT1006

Detaljer

Fasit Tall og algebra 1.1 a) 2, d) 1, b) 3, e) 2, c) 4, f) 1,3 10 6

Fasit Tall og algebra 1.1 a) 2, d) 1, b) 3, e) 2, c) 4, f) 1,3 10 6 Tekstfarge plate (,) Tall og algebra. a), 0 d), 0, 0 e),7 0 c), 0 f), 0.,0 0 8. a), 0 d), 0 7,0 0 e),07 0 c),0 0 f) 9,0 0 9. a),0 0 d) 7, 0,0 0 e) 8, 0 c) 8,0 0 f),9 0. a),0 0 c) 8,0 0, 0 7 d), 0 0. a)

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013 DEL 1 Utan hjelpemiddel Oppgåve 1 (1 poeng) Rekn ut og skriv svaret på standardform 750 000 0,005 5 7,510 7,5 5 3 8 3 10 1,5 10 510 5 Oppgåve (1 poeng) Løys likningssystemet x3y7 5xy8 Vel å løyse likninga

Detaljer

Kapittel 6. Trekanter

Kapittel 6. Trekanter Kapittel 6. Trekanter Mål for kapittel 6: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke og grunngi bruk av formlikhet, målestokk og Pytagoras setning til beregninger i praktisk arbeid

Detaljer

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2...

Navn på hjørner og sider i trekanter Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri 2... Oppgaver Innhold 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger... 2 2.2.Mangekanter og sirkler... 6 2.3 Formlikhet... 8 2.4 Pytagoras setning... 12 2.5 Areal... 15 2.6 Trigonometri 1... 18 Navn på hjørner

Detaljer

JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT

JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT JULETENTAMEN, 9. KLASSE, 2015. FASIT DELPRØVE 1. OPPGAVE 1.1: 367 + 254 = 621 c: 67. 88 536 536 = 5896 e: 18,4-9,06 = 9,34 24,8 + 7,53 = 32,33 d: 3,2 : 0,8 = 32 : 8 = 4 32 f: 12 2. 5 2 = 12 2. 25 = 12

Detaljer

Kapittel 5. Lengder og areal

Kapittel 5. Lengder og areal Kapittel 5. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 3

Løsningsforslag kapittel 3 Løsningsforslag kapittel 3 Innhold Oppgave 3.2... 2 Oppgave 3.4... 2 Oppgave 3.8... 3 Oppgave 3.14... 5 Oppgave 3.17... 6 Oppgave 3.23... 7 Oppgave 3.29... 8 Oppgave 3.35... 9 Oppgave 3.38... 10 Oppgave

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER

SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 750 000 0,005 5 7,510 7,5 5 3 8 3 10 1,5 10 510 5 Oppgave (1 poeng) Løs likningssystemet x3y7 5xy8 Velger å løse likningen

Detaljer

1.8 Digital tegning av vinkler

1.8 Digital tegning av vinkler 1.8 Digital tegning av vinkler Det går også an å tegne mangekanter digitalt når vi kjenner noen vinkler og sider. Her tegner vi ABC når A = 50, AB = 6 og AC = 4. I GeoGebra setter vi først av linjestykket

Detaljer

ÅRSPRØVE, 8. KLASSE, FASIT MED KOMMENTARER.

ÅRSPRØVE, 8. KLASSE, FASIT MED KOMMENTARER. ÅRSPRØVE, 8. KLASSE, 2015. FASIT MED KOMMENTARER. DELPRØVE 1. OPPGAVE 1.1: a: b: OPPGAVE 1.2: A Sidene like lange, alle vinkler er 60 o B En av vinklene er 90 o C To vinkler er like store, og to sider

Detaljer

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE Oppgavesettet består av 6 (seks) sider. NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE Matematikk R1 GEOMETRI OG VEKTORER Tillatte hjelpemidler: Alle Varighet: Ubegrenset Dato: 10.4 (Innleveringsfrist) Fagansvarlig:

Detaljer

MA2401 Geometri Vår 2018

MA2401 Geometri Vår 2018 MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag 8.1 5 Vi skal vise følgende: hvis γ 1 = C(O 1, r 1 ) og γ 2 = C(O 2, r 2 ) er to sirkler som skjærer

Detaljer

NYE MEGA 10B FASIT TIL KAPITTEL F MATEMATIKK I MANGE SAMMENHENGER

NYE MEGA 10B FASIT TIL KAPITTEL F MATEMATIKK I MANGE SAMMENHENGER NYE MEGA 10B FASIT TIL KAPITTEL F MATEMATIKK I MANGE SAMMENHENGER F 1 Lønnsslipp per måned Bruttolønn Pensjonstrekk Fagforeningsskatt Skatt Netto utbetalt 8 333,33 kr 566,67 kr 396,66 kr 8 758,0 kr 18

Detaljer

1.9 Oppgaver Løsningsforslag

1.9 Oppgaver Løsningsforslag til Oppgaver 19 19 Oppgaver 191 (Eksamen i grunnskolen 1993) a I et parallellogram ABCD er avstanden mellom de parallelle sidene AB og CD 5,0 cm Konstruer parallellogrammet når siden AB=9,0 cm og A = 45

Detaljer

Løsning eksamen 1T våren 2010

Løsning eksamen 1T våren 2010 Løsning eksamen 1T våren 010 Oppgave 1 a) 4 3 1 y - -1 1 3 4 5 6-1 x - -3-4 Nullpunktet er gitt ved f ( x) 0 x 30 x 3 3 x 1, 5 Dette ser vi stemmer med grafen. Den skjærer x-aksen i x = 1,5. b) x x 8x

Detaljer

3.4 Geometriske steder

3.4 Geometriske steder 3.4 Geometriske steder Geometriske steder er punkter eller punktmengder som følger visse kriterier; dvs. ligger på bestemte steder i forhold til andre punkter eller punktmengder. Av disse kan man definere

Detaljer

R1-6.1-6.4 Geometri. I Figuren viser et trapes ABCD, hvor CAB 30, DBC 40, BDC 30. Geometri. Løsningsskisse

R1-6.1-6.4 Geometri. I Figuren viser et trapes ABCD, hvor CAB 30, DBC 40, BDC 30. Geometri. Løsningsskisse R1-6.1-6.4 Geometri Løsningsskisse I Figuren viser et trapes ABCD, hvor CAB 30, DBC 40, BDC 30 a) Hvilke kongruente trekanter finner du her? b) Hvilke formlike trekanter finner du her? c) Finn alle vinklene

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn Høsten 201 Bokmål Navn: Gruppe: Prøveinformasjon Prøvetid: Hjelpemidler på Del 1 og 2: Framgangsmåte og forklaring: 5 timer totalt. Del 1 og Del 2 blir utdelt

Detaljer

R1 eksamen våren 2018 løsningsforslag

R1 eksamen våren 2018 løsningsforslag R1 eksamen våren 018 løsningsforslag DEL 1 Uten hjelpemidler Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene

Detaljer

Løsningsforslag. Høst Øistein Søvik

Løsningsforslag. Høst Øistein Søvik Eksamen R Løsningsforslag Høst 0..0 Øistein Søvik Del Oppgave a ) ) f x x ex Her bruker vi regelen som sier at uv ' u ' v uv ' u x, u ' og v e x, v ' e x f ' x ex x ex f ' x x ex f ' x x e x Oppgave )

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 15 5,5 10 3,0 10 Oppgave ( poeng) Regn ut og skriv svaret så enkelt som mulig 1 0 1 3 9 6 4 8 Oppgave 3 (1 poeng) Løs

Detaljer

Kapittel 5. Lengder og areal

Kapittel 5. Lengder og areal Kapittel 5. Lengder og areal Mål for Kapittel 5, Lengder og areal. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke og grunngi bruk av formlikhet, målestokk og Pytagoras setning til beregninger

Detaljer

Grunnskoleeksamen 2002. Innholdsfortegnelse

Grunnskoleeksamen 2002. Innholdsfortegnelse Grunnskoleeksamen 2002 Innholdsfortegnelse Delprøve 1...1 Oppgave 1 (2p)...1 Oppgave 2...1 Oppgave 3...1 Oppgave 4...2 Oppgave 5...2 Oppgave 6...2 Oppgave 7 (1p)...3 Oppgave 8 (1p)...3 Oppgave 9 (1p)...4

Detaljer

Løsninger. Innhold. Geometri Vg1P

Løsninger. Innhold. Geometri Vg1P Løsninger Innhold Modul 1: Linjer og vinkler... Modul : Måling av lengder og vinkler... 4 Modul 3: Setninger om vinkler... 7 Modul 4: Mangekanter og sirkler... 9 Modul 5: Formlikhet... 13 Modul 6: Pytagoras

Detaljer

Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold

Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Regning med positive og negative tall 2 Regnerekkefølge og parenteser 3 Potenser 4 Algebra 5 Brøkregning 6 Ligninger 7 Ulikheter

Detaljer

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI 1. Måleenheter 1.1 Lengdeenheter Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm m dm 5 m = 5 10 dm = 50 dm m cm 5 m = 5 10 10 cm = 5 10 2 cm = 500 cm m mm 5 m

Detaljer

Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m.

Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m. SI-systemet Lengde Masse Volum Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m. Den grunnleggende SI-enheten

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014 Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 014 Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform,5 10 3,0 10 15 5 15 ( 5) 10,5 3,0 10 7,5 10 Oppgave ( poeng) Regn ut og skriv svaret så enkelt som mulig

Detaljer

OPPGAVER I GEOMETRI REDIGERT AV KRISTIAN RANESTAD

OPPGAVER I GEOMETRI REDIGERT AV KRISTIAN RANESTAD OPPGAVER I GEOMETRI REDIGERT AV KRISTIAN RANESTAD Oppgaver merket med * er vanskeligere enn de andre. OPPGAVE 1 a) Bevis at en firkant har en omskrevet sirkel hvis og bare hvis motstående vinkler er supplementære

Detaljer

1 Geometri R2 Oppgaver

1 Geometri R2 Oppgaver 1 Geometri R2 Oppgaver Innhold 1.1 Vektorer... 2 1.2 Regning med vektorer... 15 1.3 Vektorer på koordinatform... 19 1.4 Vektorprodukt... 22 1.5 Linjer i rommet... 27 1.6 Plan i rommet... 30 1.7 Kuleflater...

Detaljer

Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K

Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K ORDINÆR EKSAMEN 11.1.009 Oppgave 1 a) En følge av parallellaksiomet er at samsvarende vinkler ved parallelle linjer er like store.

Detaljer

MA2401 Geometri Vår 2018

MA2401 Geometri Vår 2018 MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 7 4.8 1 La ABC være en trekant og E et punkt i det indre av BC. Vi skal vise

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 9A og 9B 1 Sammendrag og formler Nye Mega 9A Kapittel A GEOMETRI Regulære mangekanter Når alle sidene er like lange og alle vinklene er like store i en mangekant, sier vi

Detaljer

Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri

Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri Faglig kontakt under eksamen: Frode Rønning Tlf: 7355 0256 Eksamensdato: 21. mai 2014 Eksamenstid (fra til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets

Detaljer

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri 1.7 Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene

Detaljer

Eksamen. MAT0010 Matematikk Bokmål. på del 2 og del 3.

Eksamen. MAT0010 Matematikk Bokmål. på del 2 og del 3. 79498_GG4020_matte_del1_BM:68387_Matte_grunn_1.qxd 02-04-08 Eksamen 10:19 Side 1 21.05.2008 MAT0010 Matematikk Elever i grunnskolen Skole: Bokmål Delprøve 1 Elevnummer: Del 1 +... ark på del 2 og del 3.

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012 DEL 1 Utan hjelpemiddel Oppgåve 1 (18 poeng) a) Rekn ut 1) 8 33 10 1 833 8 694 1 ) 1 9 3 3 1 3 3 3 33 3 3 3 6 6 3 3 1 3 6 4 3 3 81 b) Rekn ut og skriv svaret på standardform 5 6 5,510 6,010 11 1 33,0 10

Detaljer

Lærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning:

Lærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning: Oppgave 1 Hva er arealet av det grå området i figuren? A 3 B 5 C 6 D 9 E 1 Hva slags geometriske figurer er det grå området er sammensatt av? Finn grå områder som er like store. Tenke dere de mørke bitene

Detaljer

1 Tallregning og algebra

1 Tallregning og algebra Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn

Detaljer

A) 3 B) 6 C) 12 D) 27 E) 54

A) 3 B) 6 C) 12 D) 27 E) 54 SETT 20 OPPGAVER FRA ABELS HJØRNE I DAGBLADET DAG 1 1. En maur befinner seg ved hjørnet av en terning. På det diagonalt motsatte hjørnet er det en liten bit sukker som mauren har veldig lyst på. Mauren

Detaljer

Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 DEL 1

Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 DEL 1 Oppgave 1 Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 Løsningsskisser DEL 1 I et koordinatsystem med origo O 0,0 har vi gitt punktene A 1,3, B 3,2 og C t,5. 1. Bestem t slik at AB AC. 2. Bestem t slik at AB AC. 3. Bestem

Detaljer

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 2. Bokmål Fsit Oppgveok Kpittel 2 Bokmål Kpittel 2 Treknteregning 2.1 75 c 50 e 50 70 d 80 f 53 2.2 B og D er rettvinklet A og C er likeeint 2.3 8,9 m 2.4 J Nei c J 2.5 10,4 cm 6,4 cm c 8,9 cm 2.6 ---- 2.7 115 m

Detaljer

Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole

Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole Årsprøve i matematikk for 9. trinn Kannik skole Våren 2013 bokmål Navn: Gruppe: Informasjon Oppgavesettet består av to deler hvor alle oppgaver skal besvares. Del 1 og del 2 blir delt ut samtidig, men

Detaljer

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS3 22. 04. 2013

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS3 22. 04. 2013 Tentamen matematikk GS3 Mandag 22. april 2013 DEL 1 Excel Oppgave 1. Hans låner 90 000 kr i banken til 4 % rente pr år. Nedbetalingstiden for lånet er 6 år. a) Lag tabellen nedenfor i Excel. År % rente

Detaljer

Kapittel 5. Lengder og areal

Kapittel 5. Lengder og areal Kapittel 5. Lengder og areal Mål for Kapittel 5, Lengder og areal. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke og grunngi bruk av formlikhet, målestokk og Pytagoras setning til beregninger

Detaljer

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag Heldagsprøve i matematikk Svar og løsningsforslag Mandag 19. desember 005 Forkurset, Høgskolen i Oslo Tillatte hjelpemidler: Lommeregner. Formelsamling i matematikk. Tid: 5 klokketimer Alle svar må være

Detaljer

Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB = 3, BC = 6, CD = 8 og DE = 4.

Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB = 3, BC = 6, CD = 8 og DE = 4. Oppgave Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB =, BC = 6, CD = 8 og DE =. Hva er minste mulige verdi for AE? A 0 B C D E 5 Tegn! Start med å tegne ei lang rett linje, plasser

Detaljer

R1 - Eksamen H Løsningsskisser. Del 1

R1 - Eksamen H Løsningsskisser. Del 1 Oppgave R - Eksamen H0-30..00 Løsningsskisser Del ) Produktregel: f x e x xe x e x x ) Kjerneregel: g x 3 u, u x g x 3 u x 3x x P 3 6 6 6 6 0 Trenger ikke polynomdivisjon, kan faktorisere direkte: x x

Detaljer

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen

Detaljer

Kapittel 5. Lengder og areal

Kapittel 5. Lengder og areal Kapittel 5. Lengder og areal Mål for Kapittel 5, Lengder og areal. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke og grunngi bruk av formlikhet, målestokk og Pytagoras setning til beregninger

Detaljer

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012 Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 01 DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (18 poeng) a) Regn ut 1) 8 33 10 1 833 8 694 1 ) 1 9 3 3 1 3 3 3 33 3 3 3 6 6 3 3 1 3 6 4 3 3 81 b) Regn ut og skriv svaret på standardform

Detaljer

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator. Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometri Torsdag 4. desember 008 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator. Bokmål Oppgave 1 Gitt et linjestykke.

Detaljer

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l.

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l. SANNSYNLIGHETSREGNING Terminologi Kombinatorikk Stokastisk Utfallsrom / utfall (enkeltutfall) - Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking

Detaljer

Kapittel 7. Lengder og areal

Kapittel 7. Lengder og areal Kapittel 7. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,

Detaljer

Mellomprosjekt i MAT4010: Trekanter i planet

Mellomprosjekt i MAT4010: Trekanter i planet Mellomprosjekt i MAT4010: Trekanter i planet Anne Line Kjærgård, Cecilie Anine Thorsen og Marie Vaksvik Draagen 6. mai 2014 1 Innhold 1 Trekanter i plangeometri 3 2 Oppgavebeskrivelse 3 3 Generelle egenskaper

Detaljer

Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold

Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Matematikk eksamensklassen 2013 / 14 Oversikt over temaer / innhold 1 Regning med positive og negative tall 2 Regnerekkefølge og parenteser 3 Potenser 4 Algebra 5 Brøkregning 6 Ligninger 7 Ulikheter

Detaljer

Eksamen i matematikk løsningsforslag

Eksamen i matematikk løsningsforslag Eksamen i matematikk 101 - løsningsforslag BOKMÅL Emnekode: MAT101 Eksamen Tid: 4 timer Dato: 24.10.2016 Hjelpemidler: Kalkulator, linjal, tegne- og skrivesaker Studiested: Notodden og nett Antall sider:

Detaljer

Lærerveiledning. Oppgave 1. Tallene på figuren viser omkretsen av hver av de fire små trekantene. Hva er omkretsen av den store trekanten?

Lærerveiledning. Oppgave 1. Tallene på figuren viser omkretsen av hver av de fire små trekantene. Hva er omkretsen av den store trekanten? Oppgave 1 Tallene på figuren viser omkretsen av hver av de fire små trekantene. Hva er omkretsen av den store trekanten? A 43 B 59 C 55 D 67 E 91 Hvilke linjestykker er en del av omkretsen til den store

Detaljer

Geometri. A1A/A1B, vår 2009

Geometri. A1A/A1B, vår 2009 Geometri A1A/A1B, vår 2009 27. mars 2009 1. Grunnleggende begreper 2. Areal 3. Kongruens og formlikhet 4. Periferivinkler og Thales setning 5. Pytagoras setning 6. Romfigurer, overflate og volum 7. Undervisning

Detaljer

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT101 høsten 2016

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT101 høsten 2016 Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT101 høsten 2016 Oppgave 1 (vekt 30 %) a) Gjør om tallene til det angitte tallsystemet i) 754 ni = ti ii) 255 ti = syv i) 754 ni = 7 9 2 + 5 9 + 4 = 616 ii) 255 ti

Detaljer

Matematikk for ungdomstrinnet

Matematikk for ungdomstrinnet Randi Løchsen Jan Erik Gulbrandsen Arve Melhus Matematikk for ungdomstrinnet 9B Fasit Engangsbok 9B FASIT TIL KAPITTEL D TALL OG FORHOLD MELLOM TALL D 1 1 7 9 11 1 1 1 1 1 17 1 19 0 D D D 9 7 1 0 1 7 9

Detaljer