ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hedmark fylkeskommune Nord-Østerdal videregående skole Tidsrom: februar mai 2016 Arkivkode 2016/887 Hedmark fylkeskommune adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: PB 4404, Bedriftssenteret, 2325 Hamar Anne Lise Slåtsveen Feiring, tilsynsleder Atle Teksum, revisor Kontaktperson i Hedmark fylkeskommune: Kjell G. Melby Kontaktperson Nord-Østerdal videregående skole: Signe Nordermoen 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Hedmark fylkeskommune Nord-Østerdal videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket Skoleeiers frist til å rette...30 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet ved Hedmark fylkeskommune, Nord-Østerdal videregående skole, er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede målet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at Hedmark fylkeskommune som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan føre til at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. Gjennomføring : Fylkesmannen i Hedmark varselbrev om tilsynet Hedmark fylkeskommune : Hedmark fylkeskommune ved Nord-Østerdal videregående skole innsending av egenvurderingsskjema og dokumentasjon : Fylkesmannen i Hedmark åpningsmøte og intervju Uke 16: Fylkesmannen i Hedmark sender foreløpig tilsynsrapportrapport : Fylkesmannen i Hedmark sluttmøte : Hedmark fylkeskommune Nord-Østerdal videregående skole - frist for kommentarer til foreløpig tilsynsrapport Avdekkede lovbrudd Fylkesmannen har konstantert tre lovbrudd i dette tilsynet, knyttet til følgende tre områder: 1. Skolens arbeid med opplæring i fag 2. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. 3

4 Status på rapporten og veien videre I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 4

5 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Hedmark fylkeskommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Nord-Østerdal videregående skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Hedmark fylkeskommune Nord-Østerdal videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 1 5

6 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Nord-Østerdal videregående skole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Hedmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 3-4. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren 6

7 vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOPen. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den 7

8 ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget «Årsmelding Nord-Østerdal videregående skole» viser at Hedmark fylkeskommune som skoleeier blant annet har fokus på vurdering i forhold til karakterutvikling, der skolen skriver i sin analyse at de gode resultatene på studiespesialiserende utdanningsprogram kan skyldes aktiv klasseledelse og tilrettelegging i form av studieverksted i fagene norsk og matematikk. Videre er et funn i analysen at det er for stort sprik mellom standpunktkarakterer og eksamen, der fagseksjonene får ansvar for å ta tak i dette. Det henvises også til Elevundersøkelsens spørsmål knyttet til støtte fra lærere, vurdering for læring og arbeidsform, som suksesskriterier. Og det refereres til Lærerundersøkelsens spørsmål knyttet til underveisvurdering med fremovermelding til elevene og lokale læreplaner som viktige bidragsytere til resultatoppnåelsen. Skolens analyse av undersøkelsene viser at lærerne har forståelse for viktigheten av vurdering for læring, men at elevene ikke er like fornøyd i forhold til dette. Skolen gjennomfører FYR-prosjektet skoleåret , og som videreføres inneværende skoleår. Skolens analyse av prosjektet viser at skolen har fire FYR-kontakter, en for hvert fellesfag. Pedagogisk avdelingsleder og FYR-kontaktene er skolens team som organiserer og koordinerer dette prosjektet. Det fremkommer av dokumentasjon at prosjektet har ført til tettere samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere, og at tverrfaglige undervisningsopplegg er utarbeidet. Prosjektet skolebasert skoleutvikling, læringsledelse, ble startet opp våren 2014, som var et tilbud fra Hedmark fylkeskommune. «Handlingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret » bygger på opplæringspolitisk plattform for Hedmark fylkeskommune, og viser at skolen blant annet har utarbeidet delmål som; at elever oppnår økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger. Dette skal gjennomføres med bruk av tiltak som observasjon og veiledning i klasserommet, gjennom tettere oppfølging av lærere for å sikre kvaliteten i undervisningen, og at fagseksjoner skal arbeide med å beskrive gode felles vurderingskriterier i sine ulike fag. Videre henvises det til at skolen skal utarbeide rutiner og standarder for elever med fagvansker og/eller stort fravær, tettere oppfølging og forsterket undervisningstilbud etter kartlegging til elever som trenger det i fellesfagene matematikk, engelsk og norsk. Andre tiltak det henvises til er å legge til rette for gode fagsamtaler for å gi elevene læringsfremmende veiledning. Andre delmål i den nevnte handlingsplanen er at lærerne skal klargjøre hva elevene skal gjøre for å bli bedre i fagene, at lærerne skal gi støtte og hjelp i skolearbeidet og at lærerne skal bry seg om og ha tro på elevene. Videre skal skolen lage rutiner for faglige tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig, og 8

9 de skal gi spesiell oppfølging til elever som står i fare for ikke å få bestått i fag. Skolen skal også styrke arbeidet i fagseksjonene med faglig veiledning og vurderingskriterier i ulike fag. Videre skal skolen gjennom yrkesretting av fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram sikre at elevene ser gode sammenhenger mellom læringsmålene og å gi mulighet for ekstra støtte i fag ved tilbud om leksehjelp eller støtteundervisning. I planen kommer det fram at skolen innværende skoleår skal ha kompetanseutviklingstiltak på områdene, klasseledelse, fagdidaktikk og sosiale relasjoner til elevene, skolekultur/læringskultur, kollegaobservasjon. «Egenvurderinger», intervju og «Prosjekt- og implementeringsplan. Observasjon og veiledning NØVGS» viser at skolen har startet et utviklingsarbeid knyttet til observasjon og veiledning, der rektor er prosjektleder. Skolen var skoleåret med i utviklingsarbeidet «Lærlingsledelse. Observasjon og veiledning» i regi av Hedmark fylkeskommune med veiledning fra Høgskolen i Hedmark, avdeling SePu. Skolen har valgt å avslutte deltakelsen i dette prosjektet, og forsetter for seg selv på egen skole. Denne våren har de startet med observasjon og veiledning ved en avdeling, der avdelingsleder har vært inne i klasser og observert lærerpraksis. I intervju kommer det frem at avdelingsleder hadde fokus på relasjonen mellom lærer og elev, og at avdelingslederen gjennomførte en veiledningssamtale før og etter observasjonen. Intervju viser at dette er en arena der avdelingsledere kan få informasjon om at den enkelte lærer følger opp kompetansemålene i LK06 i sin undervisning. Dette prosjektet skal videreføres slik at kollegaveiledning blir satt i fast system som metode ved skolen. Prosjektets varighet er 3-4 år. Målet for utviklingsarbeidet er at alle elever skal få et høyest mulig læringsutbytte ut fra sine forutsetninger, at skoleledere og lærere samarbeider nært om læring og undervisning, og sammen utvikler en felles læringskultur ved skolen. «Egenvurdering» og intervju viser at vurderingsstandarder i norsk er et tema i utviklingsarbeidet inneværende skoleår på lik linje med at generell utarbeidelse av årsplaner/halvårsplaner/periodeplaner og vurderingskriterier er tema i utviklingsarbeidet dette skoleåret. «Ledelsen ved skolen» viser at rektor har organisert skolen i avdelinger knyttet til programområder og med avdelingsledere som ledere for disse. Oversikten viser at en avdelingsleder er leder for Bygg- og anleggsteknikk (BY), Teknikk og industriell produksjon (TP) og Elektro (EL), en annen for Idrettsfag (ID) og Musikk, dans og drama (MD), en tredje for Studiespesialisering og den fjerde for Helse- og omsorgsfag (HO), Restaurant- og matfag (RM), Innføringsklasse (INNF) og FDV. «Nye NØVGS organisasjonsplan 2013» viser at rektor blant annet har delegert ansvaret for daglig pedagogisk drift til ass. rektor. Pedagogiske avdelingsledere har blant annet fått ansvar for avdelingenes pedagogiske drift, organisering av undervisningen, pedagogisk utvikling, organisatorisk tilrettelegging og tilpasset opplæring. Fagkontakt i fagseksjoner har fått ansvaret for drøfting av faglige og pedagogiske spørsmål knyttet til undervisningen, samt til å drøfte vurderingsarbeid og kriterier for måloppnåelse i tilknyttede fag, og å tolke læreplaner. Kontaktlærer har blant annet ansvaret for å sørge for at elever/foreldre/foresatte får vurderingsmeldinger og gjennomfører minst to foreldre- og elevsamtaler per år med hver elev, og sørger for at elever med behov for særskilt tilrettelegging, IOP eller OLA får det. Skolen har et spesialpedagogisk team, med en leder, Spesialpedagogisk rådgiver, som blant annet har ansvar for saksdokumenter som angår elever med særskilte behov og koordinere skolens spesialpedagogiske 9

10 aktiviteter, saksbehandle søknader om spesialundervisning, foreslå tiltak for elever med særskilte tilretteleggingsbehov og bistå lærer i arbeidet med å utarbeide og revidere individuelle opplæringsplaner (IOP). «Plan for gjennomføring av årstimetall for undervisning ved NØVGS» viser hvordan skolen organiserer timeplanen for de enkelte fag ut fra de statlige føringene knyttet til fag- og timefordelingen. Avdelingslederne har fått ansvar for å skaffe oversikt over hvor mange av timene som har gått bort til andre aktiviteter, som VIP, kulturell skolesekk, ekskursjoner i andre fag og tentamener i andre fag. Lærene skal varsle avdelingsleder om avvik i fag- og timefordelingen, og avdelingsleder skal da legge til rette for å ta igjen disse gjennom for eksempel ekstra fagdager. «Eksempel på timeplan» viser plan for fagog timefordelingen. «Skolerute med møteplan for NØVGS » og intervju viser en oversikt over ulike timeplanfestede møter skolen har, der blant annet arbeidet med lokale læreplaner og vurdering og vurderingskriterier er tema: Personalmøter gjennomføres en gang per måned. Seksjonsmøter i fellesfagene gjennomføres i hovedsak en gang i måneden. Avdelingsmøter gjennomføres en gang i måneden. Utviklingsmøter gjennomføres en gang i måneden. Lederforum/Lederutvikling gjennomføres en gang hver uke. I intervju kommer det frem at en planleggingsdag i vår vil bli avsatt til skolens arbeid med årsplaner i fag, vurdering og vurderingskriterier. Foreløpig program er at dagen starter med en felles del der hele det pedagogiske personalet er til stede og det vil bli bestemt felles mal for årsplan i fag. Den andre delen av dagen blir viet fagseksjonen til videre arbeid med lokale læreplaner og vurdering. «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring» viser at skolen gjennomfører sentrale kartlegginger for alle Vg1-elever i lesing, regning og engelsk. Resultatene av disse testene blir vurdert av faglærerne i de respektive fagene, og det rapporteres til kontaktlærer og avdelingsledere. Intervju viser at skolen har organisert studieverksted i fagene matematikk og engelsk med bakgrunn i resultater på kartleggingstestene. Dette er et tilbud til alle elever - både svake og sterke. Intervju viser at tilbudet er mest brukt av de sterke elevene. «Årshjul for tilbakemeldinger og vurderingsarbeid NØVGS» viser at skolen har utarbeidet rutiner for fagsamtaler, halvårsvurderingsmøter, foreldresamtaler og/eller utviklingssamtaler, underveisvurdering muntlig/skriftlig og vurderingskriterier. Intervju viser at disse er kjente for det pedagogiske personalet, men at de i varierende grad er tatt i bruk. «Egenvurderinger» og intervju viser at rektor har delegert ansvaret for å utarbeide års- /halvårs-/periodeplaner med kompetansemål og operasjonaliserte mål i de etterspurte fagene (norsk Vg1, matematikk Vg1 og kommunikasjon og samhandling Vg1 helse- og oppvekstfag) til faglærerne. Skolen har startet en prosess angående utarbeidelse av lokale læreplaner, vurderingskriterier og vurdering. De har på etterjulsvinteren utarbeidet maler for års-/halvårs-/periodeplaner som synliggjør kompetansemålene i LK06. «Egenvurdering fra rektor» og «Ny mal årsplan» viser at rektor har gitt føringer for å sikre at opplæringen tar utgangspunkt i kompetansemålene i LK06. Eksempler på «årsplaner, halvårsplaner og periodeplaner i norsk Vg1», «årsplaner, halvårsplaner og periodeplaner i matematikk 1T» og «årsplaner, halvårsplaner og periodeplaner i 10

11 kommunikasjon og samhandling Vg1 helse- og oppvekstfag» viser at lærerne planlegger undervisningen med utgangspunkt i kompetansemålene i LK06. Intervju viser at arbeidet med de lokale læreplanene både foregår på individnivå ved at faglærer alene har utarbeidet lokal læreplan, og at noe foregår i fellesskap i fagseksjoner. Intervju viser at lærebøkene er førende for undervisningens innhold i de etterspurte fagene. Fagkontakter og lærere vurderer de læreplanverkene de bruker eller planlegger å kjøpe inn opp mot kompetansemålene i LK06. I de tilfeller de finner mangler i forhold til læreplanene velger de annet undervisningsmateriell i tillegg. Intervju viser at Hedmark fylkeskommune har utarbeidet rutiner for spesialundervisning, med vedlegg, som maler for enkeltvedtak og IOP, som ligger på fylkeskommunens intranett. Tilsynet viser at skolen er kjent med og bruker disse malene. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Egenvurderingene viser at alle typer planer legges ut på skolens læringsplattform Fronter. «Årshjul for tilbakemelding og vurderingsarbeid NØVGS» viser at lærere skal legge inn vurderingene fra kartleggingstestene på høsten, fagsamtaler og/eller skriftlige tilbakemeldinger i elevenes mapper (IUP) i Fronter eller skrive loggskjema. Videre viser årshjulet at elevene skal få kontinuerlig tilbakemelding - muntlig og/eller skriftlig - etter prøver, framføringer, logger og innleveringer. Disse vurderingene skal legges inn i elevenes IUP i Fronter. Årshjulet viser at vurderingskriterier for hvert enkelt fag skal ligge på fagområdene i Fronter, og at det er den enkelte faglærer som har ansvar for dette. Intervju viser at alle lokale læreplaner og vurderinger legges inn i Fronter og er tilgjengelig for elevene. «Nye NØVGS organisasjonsplan» viser at det er fagansvarlig som har ansvar for arbeidet med vurderinger og kriterier for måloppnåelse i de enkelte fag. «Spørreskjema for elever» og intervju viser at elevene i varierende grad får informasjon om mål for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen i fag. Tilsynet viser at skolen er i en prosess med arbeidet med mål og vurderingskriterier. Intervju og tilsendt dokumentasjon viser ikke at det er en oppfølging av at undervisningspersonalet faktisk følger skolens rutiner. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Eksempler på «årsplaner» i de etterspurte fagene viser at skolen utarbeider planer som dekker alle kompetansemålene i LK06. Tilsynet viser at skolen har satt i gang et utviklingsarbeid knyttet til arbeidet med lokale års-/halvårs-/periodeplaner inneværende skoleår. Intervju viser at det i fagseksjoner sikres at alle kompetansemålene i gjennomgående læreplaner blir ivaretatt knyttet til årstrinn. «Nye NØVGS organisasjonsplan» viser at det er fagansvarlig som har ansvar for arbeidet med vurderinger og kriterier for måloppnåelse i de enkelte fag. Intervju viser at det er seksjonsledere som har ansvaret 11

12 for å følge opp arbeidet med lokale læreplaner, men at dette gjøres i varierende grad. Intervju viser at en avdelingsleder følger opp arbeidet med lokale læreplaner og vurdering i medarbeidersamtaler. Andre avdelingsledere gir uttrykk for at det er vanskelig å følge opp dette da de har personalansvar for mange, og at de har tillit til at lærerne sikrer dette. «Nye NØVGS organisasjonsplan 2013» viser at spesialpedagogisk team skal bistå lærerne i arbeidet med utarbeide og revidere IOP. Intervju viser at leder for spesialpedagogisk team kjenner til og følger opp denne rutinen. Det er ikke beskrevet hvilken rolle leder for spesialpedagogisk team har for å sikre at elever med behov for spesialundervisning faktisk får den opplæringen enkeltvedtaket og IOP beskriver. «Eksempler på IOP med målsetting grunnkompetanse» beskriver hvilke mål opplæringen skal ha etter endt opplæring, der elevene kan oppnå studiekompetanse, yrkeskompetanse og/eller grunnkompetanse. Videre beskrives det resultater etter kartlegginger i de fagene eleven skal ha spesialundervisning i. Det er kartlegging av styrker (faglig og sosialt), vansker (faglig, sosialt og mestring), mestringsstrategier til elevene og behov (faglig og sosialt). I delen plan for fag/emne er målsettingen beskrevet med utgangspunkt i ordinær læreplan i fag, der noen hovedmål er valgt ut, for elever som har grunnkompetanse som målsetting. Det blir videre laget delmål som viser når eleven skal delta på aktiviteter sammen med klassen. Tilsynet viser at skolen har elever med behov for spesialundervisning der målsettingen er studie- eller yrkeskompetanse. Av intervjuene fremkommer det at disse elevene får organisatoriske tilpasninger av opplæring ut fra sine behov. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring», «Egenvurderinger» og intervju beskriver skolens rutiner for arbeidet med spesialundervisning blant annet fra søknad om inntak etter individuell vurdering til sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Rutinen viser at det er kontaktlærer som har fått hovedansvaret for å utarbeide IOP i samarbeid med spesialpedagogisk rådgiver. «Eksempler på IOP» viser at skolen utarbeider IOP for elever med behov for spesialundervisning. Det fremkommer i eksempler på IOP-er at de gjelder for skoleåret Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. «Eksempler på sakkyndig vurderinger» beskriver tilråding om innholdet i opplæringen, vurderer elevenes utbytte av ordinær undervisning, beskriver realistiske opplæringsmål og utviklingsmuligheter til eleven, og den beskriver omfang og organisering av opplæringen. «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring» og intervju viser at skolen fatter foreløpig enkeltvedtak om spesialundervisning ved skolestart med utgangspunkt i sakkyndig vurdering fra ungdomsskolen. De utarbeider IOP-er med utgangspunkt i foreløpig vedtak. Etter at ny sakkyndig vurdering foreligger fattes endelig enkeltvedtak og IOP-er revideres i forhold til dette. «Eksempler på enkeltvedtak» viser at enkeltvedtak er fattet med utgangspunkt i anbefalingene i sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten for Nord-Østerdal. Vedtaket viser at 12

13 målet for opplæringen er grunnkompetanse, hvilke programområde opplæringen vil være knyttet opp mot, samt at det viser at dette eksempelvis er koblet opp mot hverdagslivstrening. Videre viser vedtaket at organisering, innhold og mål for opplæringen vil bli nærmere beskrevet i IOP. Vedtaket viser at delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak er delegert fra Fylkesdirektøren til rektor ved den enkelte skole. Enkeltvedtaket inneholder også klagerett og innsynsrett i sakens dokumenter og opplysninger om hvor klagen skal sendes. Vedtaket er underskrevet av rektor. Vedtaket er unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven 13, jf. forvaltningsloven 13, og det fremkommer at vedtaket gjelder spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. «Eksempler på IOP» viser at den samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder at målet for opplæringen er grunnkompetanse, og den opplyser om hvilket programområde undervisningen er knyttet opp mot, for eksempel idrettsfag. Videre viser IOP at undervisningen tar utgangspunkt i for eksempel læreplan i aktivitetslære, og at kontaktlærer utformer delmål som viser avvik fra LK06. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. «Eksempler på IOP» viser at kontaktlærer utarbeider hovedmål og delmål, som viser at opplæringen avviker fra LK06. Det blir for eksempel utarbeidet delmål for aktivitetslære som viser at eleven skal delta sammen med klassen i enkelte fysiske aktiviteter, delmål i grunnleggende ferdigheter i norsk/kommunikasjon eller delmål i ADL-aktiviteter. Videre viser IOP-ene eksempler på at undervisningen tar utgangspunkt i kompetansemål i LK06 i bestemte fag, men at disse omformes til hovedmål og delmål i de tilfeller der enkeltvedtaket angir avvik fra LK06 i form av grunnkompetanse knyttet til bestemte programområder. Intervju viser at elever med spesialundervisning får opplæringen i ordinære klasser, men også i kombinasjon med individuell opplæring utenfor klassen. «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring» viser rutiner for spesialundervisning fra inntak til enkeltvedtak fattes og IOP er laget. Intervju viser at rutinen er innarbeidet og kjent i personalet. Det kommer frem i rutinen at IOP skal være samordnet med den ordinære klassenes opplæringsplaner. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Det er fylkesmannens vurdering at ledelsen har utarbeidet ulike rutiner for sikre at tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bygger på læreplanverkene for Kunnskapsløftet (LK06) i de etterspurte fagene (norsk Vg1 og matematikk Vg1 på studiespesialiserende og yrkesfaglig programområde, og i faget kommunikasjon og samhandling Vg1 Helse og oppvekstfag) og for alle fag. Denne vurderingen underbygger vi med følgende dokumentasjon: «Årsmelding Nord-Østerdal videregående skole», «Handlingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret », «Prosjekt- og implementeringsplan. Observasjon og veiledning NØVGS», «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring», «Ny mal årsplan», «Årshjul for tilbakemeldinger og vurderingsarbeid NØVGS», «Egenvurderinger» og intervjuer. Tilsynet viser at rutinene i varierende grad er tatt i bruk av det pedagogiske personalet. 13

14 Vår vurdering er at rektor har organisert skolen slik at opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i fagene etter LK06. Skolen er i en prosess i arbeidet med lokale læreplaner, vurdering og vurderingskriterier, og tilsynet viser at skolen i vår skal bestemme felles mal for årsplaner/halvårsplaner for alle fag. Vi underbygger denne vurderingen med følgende dokumentasjon: «Ledelsen ved skolen», «Nye NØVGS organisasjonsplan 2013», «Plan for gjennomføring av årstimetall for undervisning ved NØVGS», «Skolerute med møteplan for NØVGS », «Egenvurderinger» og intervju. Tilsynet viser at skolen i varierende grad følger opp at opplæringsinnholdet er knyttet til kompetansemålene i fag. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Det er fylkesmannens vurdering at skolen har utarbeidet en fremgangsmåte for underveisvurdering, halvårsvurderinger, fagsamtaler, utviklingssamtaler og vurderingskriterier. Det er laget maler for «Midtterminmøte PROTOKOLL» og «Halvårsvurdering». Det er ikke laget maler for fag- og utviklingssamtaler eller for vurderingskriterier med karakterer. «Årshjul for tilbakemelding og vurderingsarbeid NØVGS» dokumenterer dette, og viser videre at skriftlige tilbakemeldinger skal legges inn i elevens mapper på skolens læringsplattform Fronter og at vurderingskriterier i hvert enkelt fag skal legges ut på Fronter. Vi har mottatt eksempler på vurderingskriterier i to av de etterspurte fagene knyttet opp til fagoppgaver og karakterer. Intervju viser at dette blir gjennomgått ved utdeling av oppgavene. I et av de etterspurte fagene er det utarbeidet vurderingskriterier for alle kompetansemålene i alle programfagene på Vg1 og disse er knyttet opp mot karakterer. «Nye NØVGS organisasjonsplan» viser at det er fagansvarlig som er ansvarlig for utarbeidelse av mål og vurderingskriterier. «Spørreskjema for elever» og intervju viser at elevene i varierende grad får informasjon om mål for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen i fag. Det er vår vurdering at skolen er i prosess med både å utarbeide mål og vurderingskriterier i de etterspurte fagene (i alle fag) og med å sikre at undervisningspersonalet formidler til elevene mål og kriterier for måloppnåelse. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen er i prosess med å sikre at opplæringen i fag dekker alle kompetansemålene i fag. «Årshjul for spesialundervisning og tilpasset opplæring» viser at tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanene for Kunnskapsløftet. I sluttmøtet kom det frem at alle årsplaner og periodeplaner skal legges ut på skolens læringsplattform. Dette medfører at ledelsen får tilgang til alle planene og kan følge opp at elevenes opplæring dekker alle kompetansemålene i LK06. «Årshjul for spesialundervisning og tilpasset opplæring» og «Årshjul for tilbakemeldinger og vurderingsarbeid NØVGS» viser beskrivelse av rutiner for utarbeidelse av opplæringsmål for elever som har avvik fra kompetansemål i de ordinære opplæringsplanene. I rutinen kommer det frem at spesialpedagogisk rådgiver samarbeider med kontaktlærer om utarbeidelse av IOP. «Eksempler på årsplaner og IOP», «Egenvurderinger» og intervju viser at undervisningspersonalet planlegger og gjennomfører opplæringen etter alle kompetansemålene i LK06 i de etterspurte fagene for ordinær undervisning og viser et 14

15 utvalg av kompetansemål i IOP. Videre viser IOP at det utarbeides hovedmål og delmål knyttet til for eksempel ADL-trening. Intervju viser at det er seksjonsledere som har ansvaret for å følge opp arbeidet med lokale læreplaner, men at dette i varierende grad gjøres. I sluttmøtet kom det frem at det er avdelingslederne som har ansvaret for å følge opp arbeidet med lokale læreplaner. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring», «Egenvurderinger», intervju og eksempler på enkeltvedtak og IOP viser dette. Det kommer frem i eksempler på IOP-er tidsintervallet de gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Det er vår vurdering at enkeltvedtaket ikke beskriver innholdet, mål og organisering av opplæringen, men viser til IOP. Enkeltvedtaket beskriver at opplæring har som mål grunnkompetanse, som indikerer at det skal være avvik fra LK06. Eksempler på IOP-er viser mål, innhold og hvordan opplæringen skal gjennomføres, både at opplæringen tar utgangspunkt i mål fra fag i LK06 og utformer egendefinerte mål ved avvik fra kompetansemålene i LK06. «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring» beskriver ikke rutiner for hvordan mål, organisering og innhold i opplæringen skal synliggjøres i enkeltvedtak og IOP. Eksempler på enkeltvedtak og IOP viser at skolen bruker Hedmark fylkeskommune sine maler. «Eksempler på sakkyndig vurderinger» beskriver tilråding om innholdet i opplæringen, vurderer elevenes utbytte av ordinær undervisning, beskriver realistiske opplæringsmål og utviklingsmuligheter til eleven, og beskriver omfang og organisering av opplæringen. Intervju og «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring» viser at sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten i Nord-Østerdal ligger til grunn for enkeltvedtak om spesialundervisning. «Eksempler på sakkyndig vurderinger» beskriver tilråding om innholdet i opplæringen, vurderer elevenes utbytte av ordinær undervisning, beskriver realistiske opplæringsmål og utviklingsmuligheter til eleven, og beskriver omfang og organisering av opplæringen. Eksempler på enkeltvedtak viser at de bygger på sakkyndig vurdering. «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring» og intervju viser at skolen fatter foreløpig enkeltvedtak om spesialundervisning ved skolestart med utgangspunkt i sakkyndig vurdering fra ungdomsskolen. De utarbeider IOP-er med utgangspunkt i foreløpig vedtak. Etter at ny sakkyndig vurdering fattes endelig enkeltvedtak og IOP-er revideres i forhold til dette. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Det er vår vurdering at «Eksempler på IOP» og intervju viser at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. 15

16 «Årshjul spesialundervisning og tilpasset opplæring» viser rutiner for spesialundervisning fra inntak til enkeltvedtak fattes og IOP er laget. Det kommer frem i rutinen at IOP skal være samordnet med den ordinære klassenes opplæringsplaner. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Nord-Østerdal videregående skole har en implementert fremgangsmåte som sikrer at opplæringen tilrettelegges og gjennomføres etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Men tilsynet viser at fremgangsmåtene i varierende grad er implementert for å sikre at kompetansemålene blir nådd. Rektor har organisert skolen slik at dette kan bli ivaretatt, jf. opplæringsloven 3-4. Nord-Østerdal videregående skole har utarbeidet en fremgangsmåte som viser at underveisvurderingen skal brukes som en redskap i læreprosessen, men den viser ikke at underveisvurderingen skal bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Tilsynet viser at elevene i varierende grad får kjennskap til målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Skolen er i prosess med å utarbeide mål og vurderingskriterier i de etterspurte fagene (i alle fag) og med å sikre at undervisningspersonalet formidler til elevene mål og kriterier for måloppnåelse. Undervisningspersonalet ved Nord-Østerdal videregående skole tilrettelegger og gjennomfører opplæringen etter LK06 i de etterspurte fagene, jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Undervisningspersonalet utarbeider individuelle opplæringsplaner (IOP), som viser at de har unntak fra kompetansemålene i ordinære læreplaner, jf. opplæringsloven 5-5. Nord-Østerdal videregående skole utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Nord-Østerdal videregående skole utarbeider IOP-er som viser mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Nord-Østerdal videregående skole utarbeider egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen legger vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Tilsynet viser at skolen har en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til 16

17 hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir 17

18 avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. «Eksempler på års-/halvårs-/periodeplaner» i de etterspurte fagene beskriver kompetansemål fra LK06 knyttet opp mot kapitler i læreboka. I intervju kommer det frem at disse planene legges i egne fagområder på Fronter, og at de er tilgjengelig for elevene. «Eksempler på arbeidsoppgaver» i to av de etterspurte fagene beskriver kompetansemål. «Spørreskjema for elever» og intervju viser at elevene får informasjon om mål for opplæringen i et fag ved oppstart av hvert kapittel, ved oppstart av timen eller på innleveringsoppgaver. Intervju viser at lærerne i varierende grad forklarer hva elevene skal lære og hva som er formålet med opplæringen. I intervju kommer det frem at skolen er i en prosess med arbeidet med formidling av mål til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. «Forklaring til vurderingskriterier for Vg1 helse- og sosialfag» viser at det er utarbeidet vurderingskriterier knyttet til programfagene helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesutøvelse. I dette dokumentet beskrives kriterier for måloppnåelse knyttet opp mot karakterer. Det kommer ikke frem i tilsynet at disse er revidert etter læreplanen for Vg1 Helse- og oppvekstfag. I arbeidsoppgaven «Faguke for Vg1 HO uke 44 og 45. Tema: Internasjonal uke «En dag i en 16-årings liv»» beskrives læreplanmål og kriterier for måloppnåelse. I arbeidsoppgaven «Muntlige presentasjoner: Renessansen og barokken» beskrives kompetansemål og vurderingskriterier knyttet opp mot karakterer på faglig innhold og form. I intervju kommer det frem at mål og vurderingskriterier i varierende grad blir utformet og gjennomgått for elevene, men at skolen er i en prosess med å videreutvikle dette arbeidet. 18

19 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. «Årshjul for tilbakemeldinger og vurderingsarbeid NØVGS» beskriver at fagsamtaler og/eller skriftlige tilbakemeldinger skal gjennomføres i januar og juni, og skal legges i elevens IUP i Fronter eller i loggskjema. Disse samtalene skal foregå mellom lærer og elev. Foreldresamtaler og/eller utviklingssamtaler skal gjennomføres i februar. Videre beskriver rutinen at eleven gjennom hele året skal få tilbakemeldinger skriftlig/muntlig etter prøver, framføringer, logger og innleveringer. Disse vurderingene skal skrives inn i IUP i Fronter. «Eksempler på vurdering» er kopier av underveisvurdering av elevarbeider lagt inn av norsklærer i Fronter. Vurderingen beskriver både hvilke feil eleven har gjort og den gir en veiledning på hva elevene må være bevisst på og øve på videre. I vurderingene blir elevene bedt om å gå inn på den elektroniske versjonen av besvarelsen og se på de merknadene som lærer har lagt til i elevteksten. «Læreres kommentarer» er utskrifter fra Fronter av underveisvurdering i faget kommunikasjon og samhandling, som blant annet beskriver hvordan eleven arbeider, elevens interesse og deltagelse i grupper og hvorvidt eleven har levert oppgaven til rett tid. «Tabell for tilbakemelding i matematikk» viser tilbakemelding etter ei prøve i matematikk. Tabellen beskriver tema, uttelling i prosent og hva eleven spesielt må øve på. Faglærer gir konkrete tilbakemeldingene knyttet til hvert tema på prøven i beskrivelsen av hva eleven må øve på. Intervju viser at tilbakemeldinger til elevene gjøres ved blant annet å gjennomgå resultatene med elevene. Der stiles det gjerne spørsmål til elevene om hva de mener om det som er blitt gjort. Eller det kan være at faglærer snakker med en og en elev ved individuelle oppgaver/prøver eller i grupper ved gruppeoppgaver, der det gis tilbakemelding på hvor eleven(e) er her og nå, og hva de må gjøre for å sikre progresjon og fremgang. Intervju viser at underveisvurdering med fremovermelding gis i varierende grad og med ulik kvalitet, men at skolen er i prosess med dette arbeidet. Intervju viser at elever med spesialundervisning får jevnlig tilbakemelding på hvordan de arbeider i fag. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. «Egenvurdering VG1HOB. Kommunikasjon» er et eksempel på egenvurderingsskjema som en lærer har utformet for at elevene skal vurdere seg selv i forhold til sin egen utvikling og læring så langt i faget. Skjemaet inneholder blant annet spørsmål om hvilke kunnskap elevene sitter med nå, hva som var bra i kommunikasjonstimene, punkter om faglig og menneskelig utvikling og hva eleven må gjøre for å bli bedre. «Egenvurderinger», «Spørsmål for elevene» og intervju beskriver at elevene i varierende grad deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. I intervju kommer det frem at skolen er i en prosess med arbeidet med elevenes egenvurdering. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er 19