Lokal læreplan norsk trinn - Balsfjord kommune

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: Faglærer: Ellinor Jacobsen ÅRSPLAN I NORSK Lokal læreplan norsk 5.7. trinn Balsfjord kommune Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse

2 tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. Hovedområder Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse. Kompetansemål for opplæring i skriftlig sidemål gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram etter Vg2. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, elever med opplæring i samisk eller finsk som andrespråk, og andre elever som er fritatt fra opplæring og vurdering i sidemål, skal bare skrive på hovedmålet sitt. Oversikt over hovedområder: Årstrinn Vg1 Vg3 Muntlig kommunikasjon Hovedområder Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur

3 Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Vurdering Elevsamtaler I Balsfjordskolen skal elevene ha to elevsamtaler med kontaktlærer i forkant av utviklingssamtalene. Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Utviklingssamtaler Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Underveisvurdering Emne/ tema Lær å skrive Tidsbruk August septemb er Dette sier lokal læreplan Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Å kunne uttrykke seg skriftlig Kunne formidle Læringsmål Å kunne samtale om å skrive kort og brev, samtale om innhold, mottakerbvissthet og Arbeidsmåter Lærestoff/ kilde Lokal forankring Ekskursjoner o.l. Lese brev, skrive brev og kort til Vurdering Kjennetegn på måloppnåel se Der det lar seg gjøre brukes følgende Vurderingsform

4 brev og bruke e post Lær å lærekurs beskjeder med nødvendig informason, både muntlig og skriftlig med tanke på mottaker. Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst samtale om nettvett Kombinere opplysninger fra både tekst og bilde til en sammenhengende mening Kjenne til og bruke ulike læringsstrategier i forbindelse med lesing av tekst seg selv Lærestrate gier Bison, VØL, Tankekart, Nøkkelord kriterier for måloppnåel se; «Kan litt» Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytt dette i konkrete oppgaver. «Kan en del» Eleven skal kunne se enkle sammenhe nger av innlært stoff og anvende dette i sammensat te oppgaver. «Kan mye» Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenhe ng og formidle Carlsten leseprøve, høst/vår Kåre Johnsen orddiktat, høst/vår Nasjonale prøver, høst Ta utgangspunkt i prinsippene i Vurdering for læring muntlig underveisvurdering/tilbakemelding fra lærer egenvurdering, muntlig og skjema Parvis elevvurdering Vurdering i gruppe Elevsamtaler Klassen setter opp vurderingskriterier sammen med lærer. Klassen vurderer hverandre ut ifra disse kriteriene Daglige leselekser på skolen

5 Evaluering av tema/ emne dette på en konstruktiv måte. Alfabete t Ordliste Synony mer Antony mer Rettskri ving Lesefors tåelse Tegnset ting September oktober Slå opp i ordliste Kunne ordne ord i alfabetisk rekkefølge Kunne rettskrivingsregler for: kjlyd, sjlyd, vlyd, ålyd dobbel konsonant Synonymer/antonyme r Tegnsetting: Lære hva et substantiv er. Bøye substantiv: Forklare hvordan tekster er laget, ved hjelp av begreper fra grammatikk Slå opp i ordliste Kunne ordne ord i alfabetisk rekkefølge Kunne rettskrivingsregler for: kjlyd, sjlyd, vlyd, å lyd, olyd dobbel konsonant Synonymer/antonymer Forbedre egen handskrift. Kunne bruke tastatur på en hensiktsmessig måte og kjenne til enkelte tastekombinasjoner Kunne bruke enkel stavekontroll på Pc. Bruke ordliste Stasjonsarbeid med varierte oppgaver i handskrift, leseforståelse og rettskriving. Ordbilder på powerpoint knyttet til rettskriving. Bruke pc som skriveverktøy. Zeppelin språkbok og lesebok Evaluering av tema/ emne Forbedre egen håndskrift. Kunne bruke tastatur på en hensiktsmessig måte og kjenne til enkelte tastekombinasjoner.

6 Sakpros a Oktober Kunne hente og velge ut nyttig informasjon fra faktabøker og nettsider. Vite at man må ha med kilder i en fagtekst Kunne formidle beskjed med nødvendig informasjon, både muntlig og skriftlig, med tanke på mottaker. * Kunne hente og velge ut nyttig informasjon fra faktabøker og nettsider. * Vite at man må ha kilder i en fagtekst * Lære hva sakprosa er * Skrive korte tekster i sjangeren * Kunne formidle en beskjed med nødvendig informasjon, både muntlig og skriftlig, med tanke på mottaker. Skrive beskjeder og lese opp denne. Fortelle beskjeder fra hukommelsen Kunne presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthe t med eller uten hjelpemidler Evaluering av tema/ emne Å November Lære at andres holdninger til deg kan Lage en presentasjon og framføre den for andre Lage presentasjon og

7 present ere eget arbeid desember bestemmes av hvordan du snakker/uttrykker deg i ulike sammenhenger Kunne delta i en samtale. Kunne lytte til andres lyd/bilde tilbakemeldinger og nyttiggjøre seg disse. Kunne argumentere for egne meninger. Kunne se en sak fra to sider. Vurdere andre eleveres framføring med utgangspunkt i de kriterier som er gitt på forhånd kunne framføre et dikt i kombinasjon med andre virkemidler, f.eks Kunne lytte til andres tilbakemeldinger og nyttiggjøre seg disse fremføre den for andre. Vurdere andre elevers framføring med utgangspunkt i de kriterier som er gitt på forhånd Legge til lydeffekt som passer til teksten og som underbygger stemningen. Å repetere Lær å lærekurs Evaluering av tema/ emne Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Lærestrategier Bison, VØL, Tankekart, Nøkkelord Eventyr Substanti v Adjektiv Verb Januar Kunne dramatisere en kort tekst og framføre denne for klassen. Kunne finne verb og substantiv i Kunne dramatisere en kort tekst og framføre denne for klassen Kunne regler for skriving av eventyr Kunne sammenligne eventyr fra forskjellige land Kunne finne verb, substantiv og adjektiv i Velge ut eventyr som dramatiseres og vises for klassen Lese norske folkeeventyr Lese utenlandske eventyr

8 tekster tekster Skrive eventyr Evaluering av tema/ emne Finne ord i tekst Å skrive fortelling Februar mars bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær skriving mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Kunne framføre et dikt i kombinasjon med andre virkemidler, f.eks lyd/bilde. Kunne skrive en fortelling med: innledning, hoveddel og skjønnlitterær skriving Mestre ortografi tegnsetting og variert ordforråd Vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster Kunne skrive en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning Kunne skrive steds og personbeskrivelse Bruke erfaringer fra egen lesing i Kunne skrive et dikt på nynorsk Kunne gi konstruktiv tilbakemelding på andres tekster Videreutvikle egen tekst på bakgrunn av andres tilbakemelding Kunne forskjellen mellom noen høyfrekventer ord på bokmål og nynorsk Vite at mange steder også har et samisk stedsnavn Kunne telle til ti på samisk Kunne enkle samiske høflighetsfraser Lære seg å se forskjeller på Skrive en fortelling Beskrive et sted Beskrive en person Lese eksempelteks ter Skrive dikt Gi og få respons Prosessoriente rt skriving Eget opplegg på samefolkets dag Skrive tekst på både bokmål og dialekt og sammenligne disse

9 avslutning Kunne skrive stedsog personbeskrivelse bokmål, nynorsk og dialekt med utgangspunkt i tekst Vite at mange steder også har et samisk stedsnavn Kunne telle til ti på samisk Kunne enkle samiske høflighetsfraser. Kunne forskjellen mellom noen høyfrekvente ord på bokmål og nynorsk Kunne uttrykke og grunngi egne standpunkter Evaluering av tema/ emne Bøker Send en hilsen April Kunne fortelle om en bok man har lest Lage sammensatte tekster med bilder. Bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon. Fortelle om en bok man har lest Kunne uttrykke og grunngi egne standpunkter Lage sammensatte tekster med bilder Bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon Bruke digitale verktøy i Bokpresentasj on Bokanmeldelse Skrive epost Lage elektroniske kort

10 Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser skriveprosesser Kunne bruke enkel stavekontroll på PC Kunne finne fram i ordbok Rettskri vingskur s Repetisj on Klassemi ljøarbeid Mai Juni Hele året Ulike mål om ortografi kurs beskrevet ovenfor Kunne delta i en samtale Kunne lytte til andres tilbakemeldinger og nyttiggjøre seg disse Kunne argumentere for egne meninger Kunne se en sak fa to sider Lære at andres holdninger til deg kan bestemmes av hvordan du snakker/uttrykker deg i ulike sammenhenger Klassemøte med klare regler for å vente på tur Samtale rundt caser i klassemiljøarbeid Elever med behov for spesialundervisning i norsk følger i stor grad klassens plan. Tilpasningen vil i stor grad gå på valg av vanskegrad og oppgaver. Skolens lærerverk har differensierte arbeidsoppgaver. Ved behov for ytterlig tilrettelegging/praktisk tilnærming vil dette framkomme av elevenes IOP.