Godkjenningskurs for bestillingsordningen

Transkript

1 Godkjenningskurs for bestillingsordningen NAV Hjelpemiddelsentral Troms 2017 NAV Hjelpemiddelsentral - Vi har mer på lager // Grete Brandser Rønneberg, Marit Stavnes Mørck og Svenn Terje Hove

2 Bestillingsordningen En administrativ forenkling av saksbehandlingen For hjelpemidler som ikke krever individuelle tilpasninger. Består av hjelpemidler som det går mye av. Hjelpemidler i bestillingsordningen kan bare bestilles av kommunalt ansatte fagfolk som har fått opplæring av hjelpemiddelsentralen og som er godkjent som bestiller. Kommunalt ansatte trenger ikke være godkjent bestiller for å søke på hjelpemidler, men da må ordinært søknadsskjema benyttes og behovet må begrunnes.

3 ELEKTRONISK HJELP OG STØTTE

4 Kanaler Informasjon om rettigheter, administrative prosedyrer og skjemaer, samt generell informasjon om hjelpemiddelsentralenes virksomhet, roller og ansvar. Informasjon om produkter og løsninger, både de som er prisforhandlet av NAV og andre produkter og løsninger som kan fungere som hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne. Gir Informasjon om hjelpemiddelformidling, tilrettelegging og tolking som egne fagområder. Stikkord: fag, læring og kunnskapsdeling. Her finner du også godkjenningskursene for elektrisk rullestol og senger/personløfter. En nettside fra NAV om bruk av smartteknologi for mennesker med nedsatt funksjonsevne

5 nav.no person hjelpemidler Hva har du vansker med? Bevegelse Syn Hørsel Tale og språk Kognisjon Lese og skrive Hvor trenger du hjelp? Arbeid og utdanning Dagligliv og fritid Skole og barnehage Bolig Bil og utstyr Hjelpemidler i utlandet Tjenester og produkter Hjelpemidler (Her finner du informasjon om utlevering, montering, opplæring, reparasjon, forsikring m.v.) Tilrettelegging Tolketjenesten Bil og utstyr Brukerpass Funksjonsassistanse i arbeidslivet Førerhund Lese- og sekretærhjelp Reiseutgifter Hvordan søke om hjelpemidler?

6 nav.no nav og samfunn samarbeid Hjelpemidler for samhandlere Kontakt Finn skjema Kurs Godkjenningsordinger Kunnskapsbanken Hjelpemiddeldatabasen

7 Våre lokale sider på nav.no Flere veier fører frem, men den enkleste er: Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. Troms

8 NAV Hjelpemiddelsentral Troms Kontakt oss Kontaktinformasjon, åpningstider og oversikt over alle ansatte på hjelpemiddelsentralen Lokal informasjon Kurs Hva kan vi hjelpe med? Inn- og utlevering av hjelpemidler Reparasjon og service Bestillingsordninga Elektromedisinsk utstyr Lokale skjema Tilrettelegging i arbeidsliv og høyere utdanning Meld fra når du opplever avvik! Oversikt over kurs i regi av NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Nyttig å vite Lokal informasjon bl.a. Kommunestatistikk for Troms fylke Informasjonsskriv fra NAV Hjelpemiddelsentral Troms Nyheter hele landet Nyheter fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging sentralt Snarveier

9

10 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning En forenklet måte å søke enkle hjelpemidler på Begrunner/godkjent bestiller fatter vedtak Hjelpemiddelsentralen sender ut hjelpemiddel

11 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Omfang Enkle hjelpemidler ( 10-6) under 10% av G (kr ,- pr ) Enkelte hjelpemidler med en verdi over 10% av G. Bestillingsordningen kan KUN benyttes der bruker har fått hjelpemidler fra folketrygden tidligere

12 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Bestiller Utvalgte ansatte i kommunen eller 2.linjetjenesten (fagperson) Må ha gjennomgått opplæring Riktig kompetanse i vurderingen Bestiller skal godkjennes av hjelpemiddelsentralen Bestilling Standard bestillingsskjema Utredning sammen med bruker Underskrift og erklæring

13 Bestillingsskjema Du finner skjema på skjemaveilederen på nav.no: nav.no Skjema og søknad Skjemaer Hjelpemidler og tilrettelegging Diverse Jeg vil bestille hjelpemidler gjennom bestillingsordningen

14

15

16 Erklæring = vedtak Erklæring og underskrift Opplæring i bestillingsordningen Vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne Nødvendig for å avhjelpe praktiske problemer / pleie i hjemmet, og vurdert i forhold til andre rimeligere tiltak Hensiktsmessig i forhold til problemløsning Ikke korttidsutlån eller andre formål Ansvar for at hjelpemidlene blir levert til bruker, nødvendig opplæring, tilpassing og montering Opplysning om rettigheter og plikter

17 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Produktutvalg Bestillingsordningen omfatter enkle hjelpemidler som det går mye av Skal ikke begrense brukers valg Bare hjelpemidler som er på vår Lokale bestillingsliste kan bestilles gjennom ordningen. Bruk nyeste bestillingsliste. Oppdateres jevnlig.

18 Hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning Lagerhold Lager på hjelpemiddelsentralen Levering Hjelpemidler leveres kommunal oppsamlingsplass Levering til bruker gjøres av kommunal fagperson Kommunal fagperson foretar opplæring og tilpassing Kommunal fagperson påser at hjelpemidlet fungerer etter hensikten

19 LOVGRUNNLAG

20 Folketrygdlovens kapittel 10 Folketrygdlovens (ftrl) kap 10: Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet Hjelpemidler er et av stønadsområdene Hva kan man få hjelpemidler til?

21 Dagliglivet og arbeidslivet Etter ftrl 10-5 kan det gis hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet. Etter ftrl 10-6 kan det gis hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet.

22 Dagliglivet : Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.

23 Vilkårene Medlem av folketrygden - Bosatt i Norge (pliktig medlemskap i trygden) - For utlendinger er det krav om varighet av medlemskapet. - Unntak for flyktninger og asylsøkere.

24 Vilkårene Funksjonsevne i dagliglivet Nedsatt evne til å løse praktiske problemer i dagliglivet Eks: Kommunikasjon, personlig hygiene, bevegelse, stell av hjem, stell av barn Også hjelpemidler for å kunne motta stell av andre i hjemmet.

25 Hva er ikke dagligliv? Omfattes ikke av dagliglivsbegrepet: Fritid/rekreasjon/hobby: Det kan derfor ikke gis stønad til hjelpemidler i hytter/fritidsboliger heller. Utdannelse utover grunn/videregående skole (går under arbeidsreglementet, se senere) Arbeid Tiltak med arbeidsavklaringspenger

26 Vesentlig og varig Vesentlig må vurderes individuelt og konkret. Varig betyr en forventet varighet utover 2-3 år frem i tid. Dersom det er plager som forventes å være av mer kortvarig art, er vilkåret ikke oppfylt. Personer i terminalfasen vil alltid fylle varighetskravet. Korttidsbehov: Kommunalt ansvar

27 Sykdom, skade eller lyte medisinske tilstander av fysisk og / eller psykisk art skader eller følgetilstander etter sykdom og skader. sykdommen, skaden eller lytet kan være medfødt eller oppstått senere.

28 Nødvendig og hensiktsmessig Ufravikelige, kumulative vilkår Begge vilkår må være oppfylt Hensiktsmessig Må være egnet til å direkte avhjelpe/erstatte/kompensere Bruker må kunne benytte hjelpemidlet som forutsatt Lovlig (f eks forhold til tvang, offentlige tillatelser etc.)

29 Nødvendig og hensiktsmessig Nødvendig Den kanskje viktigste og vanskeligste vurderingen å foreta. Er ytelsen medisinsk nødvendig? Kan brukers behov for hjelp kan løses på en rimeligere/enklere måte? Alternativet kan være et annet rimeligere tiltak, men det kan også være andre tiltak utenfor folketrygden. Det er ikke den optimale løsningen som dekkes.

30 Arbeidslivet, folketrygdloven 10-5 Det ytes stønad etter 10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket ( ) Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid.

31 Flere like vilkår som for dagligliv sykdom, skade eller lyte varig nødvendig og hensiktsmessig

32 Arbeidsevne Spesielt for arbeidsplassvurderinger er at det er arbeidsevnen som skal være nedsatt. Dette kan selvsagt være forskjellig fra person til person og ikke minst fra arbeidsplass til arbeidsplass. Pølser og kakao

33 Også utdannelse Etter 10-5 vurderer man også hjelpemidler til: Utdannelse utover grunn- og videregående skole Utdannelse med arbeidsavklaringspenger (tidl. Attføring)

34 Hjelpemiddelbegrepet frtrl 10-7a Det man søker om må komme inn under stønadsområdet i ftrl 10-7a, dvs kunne defineres som hjelpemiddel. Et hjelpemiddel skal: Direkte avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt Spesiallaget for funksjonshemmede Ev. annet utstyr som i enkelttilfeller kan være et hjelpemiddel

35 Hjelpemiddelbegrepet Hva er ikke hjelpemidler? Vanlig utrustning i hjemmet, f eks: Hvitevarer Vanlig elektronisk utstyr Vanlige møbler Vanlig kjøkkenutstyr Klær (noen få unntak) Bøker Læremidler i skolen

36 Forholdet til annen lovgivning Om annen lovgivning gir tilsvarende rettigheter, faller folketrygdlovens ansvar bort, jfr ftrl Det betyr at om noen har rett til hjelpemidler etter andre lover enn folketrygdloven, vil det ikke ytes stønad fra Hjelpemiddelsentralen. Eks: Arbeidsmiljøloven Opplæringsloven Kommunehelsetjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Plan- og bygningsloven

37 Nærmere om noen områder Hjelpemidler for varsling Hjelpemidler i to hjem Hjelpemidler i fritidsbolig Hjelpemidler i skole/barnehage Hjelpemidler til besøk Hjelpemidler på institusjon Hjelpemidler i barnebolig

38 Hjelpemidler til varsling Kommunen er ansvarlig for trygghetsalarm, samt annen alarm/varsling, der hensikten er å varsle kommunalt ansatte/personell. Ansvaret omfatter også spesialtilpasning av slike alarmer. Kommunen har også ansvar for annet alarm- og varslingsutstyr der slikt utstyr er nødvendig for å kunne gi den enkelte forsvarlig tilsyn. Folketrygden har ansvarlig for enkle varslingshjelpemidler som nevnt ovenfor for å varsle familie, og/ eller andre som oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp innad i eget hjem.

39 Hjelpemidler i hjemmet Hjelpemidler i to hjem Funksjonshemmede barn som har foreldre som ikke bor sammen, - begge foreldrenes hjem utstyres med hjelpemidler som er nødvendig Dette gjelder uansett delt foreldreansvar eller samværsrett og uavhengig av tid barnet oppholder seg i hvert hjem.

40 Hjelpemidler i hjemmet Funksjonshemmede som flytter fra barndomshjemmet, kan beholde fastmonterte hjelpemidler dersom det er nødvendig for besøk Gjelder også voksne personer som er gift/samboere og som flytter fra familiehjemmet til institusjon Eksempler på hjelpemidler kan være omgivelseskontrollsystemer, heisløsninger, ramper ol. Brukere som flytter fra hjemmet til institusjon, kan i særskilte tilfeller innvilges ekstra hjelpemidler for å besøke hjemmet. Det skal i disse tilfellene legges særlig vekt på betydningen for bruker å besøke hjemmet. Besøk må skje med en viss hyppighet.

41 Hjelpemidler i hjemmet Hjelpemidler ved besøk/ferieopphold Stønad gis til transportable hjelpemidler som er nødvendig ved besøk hos familie og venner. Kommunen har ansvar for korttidsutlån av hjelpemidler. Dette gjelder også ved kortvarige opphold i kommunen. Hjelpemiddelsentralen kan låne ut hjelpemidler til brukere fra annet fylke som er på besøk og der eget hjelpemiddel ikke er mulig å ta med.

42 Hjelpemidler i fritidsbolig Fritidsbolig regnes i utgangspunktet som rekreasjon, hobby og fritid, og det ytes derfor som den klare hovedregel ikke hjelpemidler til dette formål. «Fritidsbolig» omfatter hytte, feriehus, campingvogn, campingvogn og annen naturlig fortolkning av begrepet. Tidligere kunne man likevel få hjelpemidler til fritidsbolig, om bruker kunne dokumentere en tilstrekkelig omfattende bruk av fritidsboligen, regnet i antall dager. Denne praksis er nå endret etter flere kjennelser i Trygderetten.

43 Hjelpemidler i fritidsbolig Det kan ikke ytes tilrettelegging av fritidsbolig, selv ikke ved dokumentert, omfattende bruk, men: Dersom fritidsboligen er et alternativt hjem for utøvelsen av dagliglivets aktiviteter, kan boligen vurderes som hjem nr. 2. Bruken av et slikt hjem nr. 2 må imidlertid alltid vurderes som nødvendig av andre årsaker enn fritid- og rekreasjonsformål. Vanskelig vurdering, men det sentrale er altså hva man skal gjøre i fritidsboligen, utover fritid/rekreasjon. Fritidsbolig i utlandet faller imidlertid alltid utenfor.

44 Opplæringsloven - Skole/barnehage/opplæring Dekkes ikke av folketrygden Tilrettelegging av skolebygning/barnehage eller atkomst til disse, samt tilpassing av miljøet for øvrig Utgifter til læremidler eleven trenger for å lære det enkelte faget Utstyr til trening, stimulering og aktivisering på skolen og i barnehagen. Defineres som utstyr til bruk i spesialpedagogisk tiltak. Folketrygden har ansvar for hjelpemidler som er individuelt tilpasset og er nødvendig for eleven grunnet funksjonshemming

45 Skole/barnehage/opplæring, forts Dokumentere at det søkte hjelpemiddel ikke er en del av den generelle tilrettelegging som skolen har ansvar for i henhold til opplæringsloven eller er utstyr som regnes som læremidler. Dokumentere at funksjonssviktens art og omfang gjør det nødvendig med annet hjelpemiddel enn det skolen har ansvar for Eksempler på slikt utstyr kan være spesialstoler, spesialpulter, arbeidsbord Folketrygden har ikke ansvar for vanlige høyderegulerbare pulter og vanlige stoler/kontorstoler tilpasset elevens sittehøyde og som sikrer eleven en god sittestilling.

46 Skole/barnehage/opplæring, forts Utstyr til pleie og stell i skole og barnehage, er i utgangspunktet skolen/barnehagens ansvar, jfr opplæringslovens 9-3 med veileder (lærestedet skal være tilrettelagt slik at alle, også funksjonshemmede barn skal kunne være der) Kan gi stønad til individualisert utstyr som er nødvendig for at den enkelte skal kunne motta undervisning Tilrettelegging i barnehage og skole - brosjyre (pdf)

47 Institusjon eller omsorgsbolig Forskjellen mellom institusjon og omsorgsbolig: For beboere på institusjon foretas institusjonstrekk i trygd Beboere i omsorgsbolig betaler ordinær husleie Hjelpemiddel på institusjon er hovedsakelig kommunalt ansvar. Når beboer betaler institusjonstrekk, er institusjonen ansvarlig for at beboeren får pleie og stell. Institusjonen må selv anskaffe de nødvendige hjelpemidler. De samme reglene gjelder for institusjoner som fengsel o.l.

48 Ansvar for hjelpemidler til institusjonsbeboere Til brukers personlige bruk låner folketrygden ut: rullestol ganghjelpemidler kommunikasjonshjelpemidler andre helt personlige hjelpemidler Unntak for institusjonens ansvar når det gjelder hjelpemidler som er beregnet til bruk etter utskriving. Dette gjelder når tidspunktet for utskrivelse er fastsatt, men hvor hjelpemidlene må anskaffes under oppholdet i institusjonen på grunn av opplæring i bruken av hjelpemidlene. Hjelpemidler som er et ledd i behandling, trening eller i den tjeneste som helseinstitusjonen normalt bør yte, anses som ordinært institusjonsutstyr

49 Barnebolig Barnebolig regnes som en institusjon NAV kan i tillegg for barn i barnebolig yte stønad til individuelt tilpassede hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering nødvendige hjelpemidler til bruk i foreldrehjemmet slik at hjemmebesøk kan gjennomføres

50 Annet kommunalt ansvar Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer hvem som har rett til tjenester i kommunen og kommunen har ansvar for hjelpemidler i forbindelse med dagsenter og lignende avlastningsboliger (uansett om bolig er kommunal eller privat)

51 Trening, stimulering og aktivisering. Til bruker under 26 år kan det gis stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen (for bruk i hjemmet) spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med leke- og sportsaktiviteter utstyr i skole eller barnehage som kun skal brukes utenom det pedagogiske tilbudet, f. eks. i friminutter i skolen. Det gis ikke stønad til vanlige leker, vanlig sportsutstyr og konkurranseutstyr. Følger av hjelpemiddelforskriftens 2

52

53 HJELPEMIDDELDATABASEN

54 Hva er hjelpemiddeldatabasen? NAVs nettsted for informasjon om hjelpemidler og leverandører på det norske markedet. Hjelpemiddeldatabasen inneholder alle typer hjelpemidler, både de som bruker kan få stønad til gjennom NAV, og de som bruker må betale selv. Behandlingshjelpemidler finner du ikke i hjelpemiddeldatabasen Det er brukers behov som følge av en funksjonsnedsettelse som er utgangspunktet for hvilket hjelpemiddel som er aktuelt.

55 Målgrupper Brukere av hjelpemidler og/eller pårørende Hjelpemiddelsentralene Kommunehelsetjenesten Institusjoner Offentlige og private virksomheter Barnehager, skole- og utdanningssektoren Arbeidsgivere

56 Fakta om hjelpemiddeldatabasen Inneholder ca produkter fordelt på 270 leverandører. Leverandørene registrerer og vedlikeholder opplysninger om egne produkter, men NAV kvalitetsikrer informasjonen før den gjøres tilgjengelig på Hjelpemiddeldatabasen. Hjelpemiddeldatabasen publiserer NAVs rammeavtaler på hjelpemiddelområdet. Film om Hjelpemiddeldatabasen (side 36 i e-læringskurset Grunnopplæring i hjelpemiddelformidling)

57 Hjelpemiddeldatabasen

58