Kommunestruktur i Lillehammer-regionen

Transkript

1 Kommunestruktur i Lillehammer-regionen Fordeler og ulemper ved å slå Gausdal, Lillehammer og Øyer sammen til én kommune Prosjektrapport Rapporten (fra Asplan Viak i 2005) presiserer at det er følelser knyttet til identitet, og trygghet for at tjenestetilbud blir opprettholdt, som vil være utslagsgivende for befolkningens holdninger til kommunesammenslutning. Økonomi i seg selv er ikke et vesentlig argument. (Fra samlet saksframstilling til de tre kommunestyrene i mars 2005) 1

2 Innhold Innhold...2 Innledning...3 Bakgrunn for prosjektet...3 Gjennomføring...5 Prosjektorganisasjonen...5 Konsulentbistand...5 Asplan Viak...5 Argument a.s...5 Framdriftsplan...5 Tidspunkt for folkeavstemning og evt. sammenslutning...6 Politisk prosess og milepæler...6 Utredningsfasen...6 Informasjons- og kommunikasjonsfasen...7 Egen nettside Temanummer av Gausdøl n...8 Husstandsavis...8 Skrivekonkurranse for ungdom...8 Informasjon til ansatte...8 Møter med særskilte grupper...8 Stands og folkemøter...9 Kulturaktivitet...9 Medieomtale...9 Avslutningsfasen...9 Måloppnåelse...10 Hovedmål og delmål...10 Kritiske suksessfaktorer...11 Økonomi...12 Viktige erfaringer...12 Hva nå?...13 Vedlegg Vedlegg 1: Prosjektplan Vedlegg 2: Framdriftsplan Vedlegg 3: Sluttrapport fra Asplan Viak Vedlegg 4: Informasjons- og kommunikasjonsplan 2

3 Innledning Prosjektet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen har vært et politisk prosjekt som har hatt som formål å utrede fordeler og ulemper ved å slå sammen de tre kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer til én kommune, og å kommunisere resultatet av utredningene ut til innbyggerne, slik at disse ville ha et godt grunnlag for egne standpunkt ved en eventuell folkeavstemning. Før de to andre kommunestyrene hadde tatt stilling til om de ønsket en folkeavstemning eller ikke, valgte imidlertid kommunestyret i Øyer å avslutte prosessen og kommunestyret fattet følgende vedtak (24. april 2008): Øyer kommunestyre avslutter prosessen om kommunestruktur i Lillehammerregionen Om forutsetningene for kommunestrukturen endres, kan saken tas opp igjen. Gausdal og Lillehammer, derimot, behandlet samme sak i juni, med følgende vedtak: 1. Kommunestyret i Gausdal/Lillehammer tar til etterretning vedtaket i kommunestyret i Øyer fattet den om å avslutte kommunestrukturprosjektet nå. 2. Gausdal/Lillehammer kommunestyre er av den oppfatning at det er riktig for Lillehammer-regionen at fremtidig utredningsarbeid knyttet til samarbeide mellom kommunene skal innerettes på en slik måte at det kan danne grunnlaget for en fremtidig kommunesammenslutning som et alternativ. 3. Kommunestyret i Gausdal/Lillehammer ønsker framlagt sluttrapport for kommunestrukturprosjektet sammen med statusrapport for 3:1-samarbeidet innen august. Disse skal danne grunnlaget for avklaring om hvordan samarbeid om tjenester skal organiseres og videreføres i regionen i tilegg til samarbeid i Regional Ledergruppe. Felles formannskapskonferanse i Lillehammerregionen gjennomføres senest i september Der drøftes/avklares bl.a. følgende temaer/problemstillinger: Et eventuelt samarbeid skal ikke føre til eller løses gjennom etablering av interkommunale selskaper eller en annen form for selskapsdannelse som svekker den demokratiske kontroll og styring. I hvilket omfang flytting av kommunale arbeidsplasser internt i regionen kan skje uten en kommunesammenslutning. Hvordan kostnader, inklusive egeninnsats, relatert til utredningsarbeider skal deles mellom deltagende kommuner. Denne rapporten beskriver kort bakgrunnen for prosjektet, hva som er gjort, grad av måloppnåelse, viktige erfaringer og ressursbruk i årene Bakgrunn for prosjektet Kommunene i Lillehammer-regionen, Gausdal, Lillehammer og Øyer, har forholdsvis mye til felles: Felles bo- og arbeidsmarked, og felles handels- og kulturtilbud. Gjennom flere år har de tre kommunene samarbeidet tett, både når det gjelder næringsutvikling og utvikling av kommunale tjenester. Som eksempler kan nevnes GLØR renovasjon, IKOMM IKT, felles landbrukskontor og økonomienhet, øvrige 3:1-prosjekter ( Hva har vi tre av som vi kan klare oss med én av? ) og utviklingsarbeidet i regi av Regionrådet (tidligere Regional Ledergruppe). I perioden deltok Gausdal, Lillehammer og Øyer sammen i prosjektet Framtidas kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling i regi av 3

4 KS/KRD. I prosjektet ble kommunene utfordret til å debattere og komme med innspill om hvor hensiktsmessige dagens kommunegrenser er, og hvilke alternativer som finnes. Målsettingen skulle være å styrke kommunesektoren som fremste leverandør av velferdstjenester, som samfunnsutvikler og som forvalter av lokaldemokratiet. Det at kommunene har så vidt mye felles, de gode erfaringene fra det interkommunale samarbeidet så langt, og resultatene fra utredningsarbeidet i prosjektet Framtidas kommunestruktur var noen av årsakene til at spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden. Samtidig som man var fornøyd med det interkommunale samarbeidet i det store og hele, hadde imidlertid mange begynt å stille spørsmål om utstrakt samarbeid gjennom interkommunale selskaper, felles AS er m.m. ville undergrave lokaldemokratiet, siden kommunestyrene ikke lenger har direkte styringsrett over kommunal aktivitet. Ved en eventuell kommunesammenslutning ville behovet for å opprette slike selskaper bli redusert. For flere var derfor også dette en vesentlig grunn til å få utredet spørsmålet om kommunesammenslutning nærmere. Ved avslutningen av prosjektet Framtidas kommunestruktur ble det derfor i mars 2005 fremmet felles sak i de tre kommunestyrene, der man uttrykte at det var for tidlig å gå til kommunesammenslutning på det daværende tidspunkt, men at man ønsket å videreføre arbeidet med å avklare muligheter og begrensinger knyttet til en eventuell sammenslåing mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. I den videre prosessen skal kommunikasjon med innbyggerne og drøftinger i de tre kommunestyrene samlet prioriteres. Kommunestyrene i Gausdal og Lillehammer sluttet seg til dette, mens Øyer kommune bl.a. ønsket å vente på den varslede regionreformen: Øyer kommunestyre finner det på det nåværende tidspunkt ikke aktuelt å slå sammen Øyer kommune med en eller flere andre kommuner. Det er i utgangspunktet ikke avklart hvilke oppgaver kommunene skal ivareta og hvilke oppgaver som skal plasseres på høyere forvaltningsnivå. Det er også usikkerhet knyttet til antall forvaltningsnivåer. Kommunestyret ønsker imidlertid å videreføre arbeidet med å utvikle et balansert interkommunalt samarbeid i Lillehammerregionen. (Fra vedtak i Øyer kommunestyre sak 11/05) På bakgrunn av disse vedtakene, søkte da Gausdal og Lillehammer på egen hånd om midler fra KRD til videre utredning, informasjon og folkehøring i juni I oktober/november fikk de to kommunene tilsagn om inntil kr til videre utredning, og inntil kr til informasjon og folkehøring. Arbeidet kom i gang på vårparten i 2006, og april 2006 ble det arrangert felles kommunestyrekonferanse for Gausdal og Lillehammer. Øyers ordfører, varaordfører og rådmann var invitert som observatører. På konferansen kom det tydelig fram at Øyer var ønsket inn i samarbeidet igjen. Kommunenes standpunkt ble understreket i orientering fra Gausdal og Lillehammers ordførere i kommunestyremøte 4. mai i Øyer samfunnshus. Øyer kommunestyres konklusjon ble da at saken skulle legges fram til ny vurdering i kommende møte. Kommunestyret i Øyer vedtok 1. juni 2006 å slutte seg til prosessen igjen, og de tre kommunestyrene fattet noenlunde likelydende vedtak om å opprette et felles prosjekt med formål å utrede en mulig sammenslutning av kommunene. I vedtaket ble også prosjektorganiseringen beskrevet, og det ble fastslått at arbeidet med utredning og informasjon skal settes i gang umiddelbart. I den forbindelse ble det også søkt om mer statlige midler, siden Øyer nå hadde sluttet seg til. I juli ble prosjektet tildelt ytterligere kr fra KRD til utredning, informasjon og folkehøring, siden det nå var tre kommuner som vurderte å slå seg sammen. 4

5 Under navnet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen fikk prosjektet formell oppstart 1. september med tre kommuner som deltakere. 5

6 Gjennomføring Prosjektorganisasjonen Prosjektet har vært organisert etter den såkalte PLP-modellen, med de tre kommunestyrene som prosjekteiere og formannskapene, utvidet med gruppeledere for de partiene som ikke er representert der, som styringsgruppe. Det ble videre opprettet en prosjektgruppe (PG), som har bestått av ordfører, varaordfører, opposisjonsleder, rådmann og tillitsvalgt fra hver av de tre kommunene. Prosjektgruppa har hatt et arbeidsutvalg (AU) som har bestått av ordførere, rådmenn og én tillitsvalgt. Arbeidsutvalget har ingen beslutningsmyndighet, men innstiller overfor prosjektgruppa. Prosjektorganisasjonen er beskrevet i prosjektplanen se vedlegg 1. I perioden august 2006 til og med mai 2008 har det vært avholdt i alt 13 prosjektgruppemøter og 14 møter i arbeidsutvalget. For å forestå den daglige driften, har det fra 1. september 2006 vært engasjert prosjektleder på heltid. Fra 17. desember 2007 til 1. mai 2008 har det i tillegg vært engasjert en prosjektmedarbeider i redusert stilling, med prosjektets nettside og skrivekonkurranse for ungdom som hovedoppgaver. Konsulentbistand Det har siden før formell prosjektstart vært klart at det ville være behov for å søke konsulentbistand til så vel generell prosjektveiledning som til selve utredningsarbeidet og det påfølgende arbeidet med informasjon og kommunikasjon med innbyggerne. Årsaken til dette er enkel: Dette har vi ikke gjort før! Asplan Viak På oppdrag fra KS framla seniorkonsulent Henning Sunde i Asplan Viak i samarbeid med Bent A. Brandtsæg i Telemarksforskning i mars 2006 rapporten Å bygge en ny kommune! Erfaringer fra gjennomføring av fire kommunesammenslutninger. Rapporten beskriver kommunesammenslåinger som var resultat av prosjektet Framtidens kommunestruktur. Kommuner med ansvar for egen utvikling, og gir 21 generelle råd til andre kommuner som vil forsøke det samme. Sunde presenterte rapporten på felles kommunestyresamling for Gausdal og Lillehammer kommuner i april 2006 og i kommunestyret i Øyer i mai 2006, og ble etter dette besluttet engasjert som prosessveileder og utreder for Kommunestruktur i Lillehammer-regionen. Asplan Viak ved Henning Sunde har bistått med valg av utredingstema, gjennomføring av tre av de i alt 16 delutredningene, sammendrag av delutredningene/ sluttrapport, samt generell veiledning til prosjektleder i løpet av prosessen. Han har også deltatt på tre kommunestyresamlinger og vært prosessleder for visjonsseminar med de tre formannskapene i desember Samlet sett er prosjektledelsen godt fornøyd med Sundes bidrag. Argument a.s. Når det gjelder kommunikasjonsrådgivning, ble det innhentet tilbud fra i alt tre ulike konsulentfirmaer. Etter en samlet vurdering av oppgaveforståelse, arbeidsopplegg, kompetanse, pris og referanser ble Argument a.s. valgt av prosjektgruppa. Firmaet er Oslo-basert, men konsulenten som ble satt på saken, Christian-Marius Stryken, har bakgrunn fra Lillehammer. Argument a.s. ved Stryken har deltatt i visjonsseminar med formannskapene, gjennomført en opinionsundersøkelse blant utvalgte innbyggerrepresentanter i de tre kommunene og utformet en kommunikasjonsstrategi med forslag til tiltak. Denne forelå i juli Kommunikasjonsstrategien som helhet ble forkastet av prosjektgruppa hovedsakelig pga. for høyt kostnadsnivå, men prosesstankegang og noen enkelttiltak ble innarbeidet i vedtatt informasjons- og kommunikasjonsplan. 6

7 Framdriftsplan Framdriftsplanen (vedlegg 2) viser milepæler i prosjektet der viktige beslutninger skal tas (vedta prosjektplan, visjon og intensjonserklæring, evt. videreføring etter endt utredningsarbeid, folkeavstemning og sammenslutning), og prosesser som utredningsarbeid og informasjon/kommunikasjon med innbyggerne. Den viser også aktivitet i prosjektorganisasjonen. Kommunevalget høsten 2007 er også ført opp dette fordi både valgkampen og valgresultatet ville kunne få betydning for prosjektet. Tidspunkt for folkeavstemning og evt. sammenslutning Den første, grove framdriftsplanen for prosjektet ble presentert i saksframlegget som ble lagt fram for kommunestyrene i Gausdal og Lillehammer i mai Der skisseres en utrednings- og informasjonsfase fra våren 2006 til våren 2007, fulgt av en mulig folkeavstemning høsten En eventuell sammenslutning ville da kunne skje fra 1. januar Etter at Øyer kom med, ble det i slutten av september 2006 framlagt et notat for formannskapene, der det etter drøftinger i prosjektgruppa argumenteres for at folkeavstemningen må skyves ut til våren 2008, og at en eventuell sammenslutning først da ville kunne skje fra 1. januar Denne framdriftsplanen ble vedtatt i de respektive kommunestyrene i november 2006, sammen med utredningsprogram og prosjektplan. Tidspunktet for en eventuell folkeavstemning ble imidlertid senere endret til høsten 2008 etter drøftinger i prosjektgruppa, for så til slutt å bli lagt fram som én av flere muligheter i sak om folkeavstemning som ble drøftet i felles kommunestyresamling 24. april Samme dag valgte altså kommunestyret i Øyer å avslutte prosjektet med øyeblikkelig virkning, så noe endelig tidspunkt for en folkeavstemning ble dermed aldri fastsatt. Politisk prosess og milepæler Med bakgrunn i at dette har vært et politisk prosjekt, eid av de tre kommunestyrene, har det vært lagt stor vekt på felles politikersamlinger på tvers av kommunegrensene. (Jfr. også kommunestyresak/-vedtak fra mars 2005, se s. 4.) Formannskapene/styringsgruppa hadde visjonsseminar på Quality Hafjell hotell i Øyer 8. desember Følgende visjon ble utformet av deltakerne: Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle! Visjonen gjelder for det regionale samarbeidet i sin helhet, ikke bare for kommunestrukturprosjektet. Kommunestyrene har vært samlet fem ganger omkring temaet kommunestruktur siden våren 2006: Skeikampen høifjellshotell april 2006 (Gausdal og Lillehammer kommune; ordfører, varaordfører og rådmann fra Øyer invitert med som observatører): Kommunesammenslutning noe for oss? Presentasjon av erfaringer fra andre sammenslutningsprosesser, og tanker om fordeler og ulemper ved å slå sammen kommunene i Lillehammer-regionen. Konklusjon: Øyer må med! Skeikampen høifjellshotell juni 2007: Presentasjon av foreliggende delutredninger om konsekvenser for barnehager, skoler, pleie- og omsorgstjenestene og lokalisering av administrative tjenester, samt utfordringer i forhold til innbyggeridentitet og jakt-, fiske- og fjellrettigheter. Hovedutfordringer når det gjelder å skape engasjement blant innbyggerne om sammenslutningsspørsmålet. Kulturhuset Banken 7. desember 2007: Presentasjon av konklusjoner fra 16 delutredninger, samt utkast til sluttrapport. Informasjon om prosjektet overfor nyvalgte politikere. Skeikampen høifjellshotell februar 2008: Hva kan vi lære av andre? Informasjon til nyvalgte politikere. Hva vil vi oppnå med en kommunesammenslutning? Utarbeidelse og behandling av intensjonserklæring. Behandling av sluttrapport fra Asplan 7

8 Viak. Presentasjon av planlagte informasjons- og kommunikasjonstiltak med vekt på de folkevalgtes rolle i dette arbeidet. Kulturhuset Banken 24. april 2008: Er det grunnlag for å gå til folkeavstemning? Hvis ja: Når skal den evt. avholdes? Drøfting. Utredningsfasen Arbeidet med utredningsprogrammet ble startet i et prosjektgruppemøte allerede 18. august Prioritert utredningsprogram ble vedtatt i de tre formannskapene i september samme år. 16 ulike utredningstema ble vedtatt, senere ble to av disse slått sammen til ett, og et nytt tema kom til. De endelige temaene er: 1. Barnehage 2. Skole 3. Pleie/omsorg 4. Lokalisering av administrative tjenester 5. Konsekvenser for ansatte 6. Utvikling av felles identitet 7. Jakt-, fiske- og fjellrettigheter 8. Samferdsel 9. Arealforvaltning 10. Endringer i offentlig forvaltning; region- og kommunenivå 11. Interkommunalt samarbeid 12. Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling 13. Kommuneøkonomi 14. Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring 15. Politisk organisering og konsekvenser for lokaldemokrati 16. Næringsutvikling i Lillehammer-regionen Utredning nr 8, 9 og 15 er utført av Asplan Viak; de øvrige er utarbeidet av lokale arbeidsgrupper sammensatt av fagfolk innenfor det enkelte temaområde fra de tre kommunene. Innhold og konklusjoner står for arbeidsgruppenes egen regning. Samtlige utredninger er utarbeidet etter en felles mal: Status og kjente utfordringer for temaområdet Fordeler og ulemper ved å fortsette som nå med tre kommuner Fordeler og ulemper ved å slå seg sammen Konklusjon Ni kommuneansatte har hatt ansvar for til sammen 13 utredninger; i alt 190 ansatte har vært invitert inn i prosessen. Tillitsvalgte fra de tre kommunene har medvirket i samtlige utredinger som er vurdert å berøre ansatte spesielt, disse er nr 1, 2, 3, 4 og 5. Utredningsarbeidet kom i gang etter et felles oppstartseminar i Øyer 21. mars 2007, og samtlige 16 delutredninger forelå - slik det var forutsatt i framdriftsplanen - til felles kommunestyremøte 5. desember 2007, sammen med utkast til sluttrapport for utredningsarbeidet fra Asplan Viak. Denne sluttrapporten (vedlegg 3) ble tatt til orientering av de tre kommunestyrene i februar Informasjons- og kommunikasjonsfasen Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet som er vist på framdriftsplanen er forholdsvis grovmasket: Egen nettside Informasjons- og kommunikasjonstiltak Det ble imidlertid utarbeidet en detaljert informasjons- og kommunikasjonsplan med tidog stedfestede tiltak og ansvarsplassering allerede i august Denne er revidert flere ganger, siste gang i februar 2008 (se vedlegg 4.) I det følgende omtales hovedtiltakene. 8

9 Egen nettside Prosjektgruppa vedtok 31. august 2007 å opprette en egen nettside for prosjektet, der all aktuell informasjon skulle legges ut. Nettsida var planlagt publisert høsten 2007, men pga. manglende kapasitet i sekretariatet ble den ikke ferdig før i slutten av januar Da var sekretariatet styrket med en prosjektmedarbeider i 60% stilling som hadde kompetanse på området, og som hadde daglig drift av siden som sin hovedoppgave. Adressen til nettsiden er Nettsiden vil være aktiv fram til sluttrapporten for prosjektet som helhet er behandlet i samtlige tre kommunestyrer, og opprettholdes ut Temanummer av Gausdøl n Gausdal kommune inngikk samarbeid med avisa Gausdøl n om et eget temanummer. Dette ble utgitt samtidig med at nettsiden ble publisert (24. januar 2008) og fokuserer på innholdet i delutredningene sett med Gausdalsblikk. Husstandsavis Det var opprinnelig planlagt å gi ut en husstandsbrosjyre med presentasjon av prosjektet høsten Fordi utredningsarbeidet måtte prioriteres i sekretariatet på denne tida, ble brosjyren aldri ferdigstilt. Isteden valgte prosjektgruppa å gi ut et fire siders annonsebilag i GD. I annonsebilaget presenteres prosjektet generelt, med vekt på hovedproblemstillinger og konklusjoner fra delutredningene. Nettsida markedsføres spesielt. Bilaget ble distribuert med GD til samtlige husstander i Gausdal, Lillehammer og Øyer 8. mars Skrivekonkurranse for ungdom Både for å få vite ungdoms syn på kommunesammenslutning, og for å skape debatt, ble det våren 2008 i samarbeid med ungdomsskolene i de tre kommunene arrangert en skrivekonkurranse for ungdom på 9. trinn. Ungdommene ble bedt om enten å gjøre rede for hva de ser som fordeler og ulemper ved å slå de tre kommunene sammen, eller forestille seg hvordan hverdagen for ungdom ville fortone seg i en sammenslått kommune. Hver skole var oppfordret til å sende inn det beste bidraget fra hver enkelt klasse. Det kom inn i alt 28 bidrag til juryen. En elev i Gausdal ble plukket ut som vinner, og ble belønnet med gavekort, samt at klassen får en opplevelsesdag i regionen til en verdi av kr Øyer ungdomsskole hadde de beste bidragene totalt sett, og elevene på trinnet ble belønnet med kake og ordførerbesøk. Informasjon til ansatte Som nevnt, har de ansattes organisasjoner vært representert i prosjektgruppe og arbeidsutvalg. De har også vært invitert til å medvirke i arbeids- og referansegrupper for delutredningene. Tillitsvalgte har også drøftet sammenslutningsspørsmålet på sine interne møter. I tillegg har rådmennene gjennomført ulike informasjonstiltak overfor de ansatte: Øyer: Møte med enhetsledere med presentasjon av konklusjoner av foreliggende delutredninger i desember 2007 Gausdal: Møte med virksomhetsledere med informasjon om prosjektet og delutredningene. Lillehammer: To allmøter for ansatte med bred prosjektinformasjon (februar 2008), kunngjort via tjenesteområdeledere og e-post til alle ansatte. I alt 20 personer møtte fram. Møter med særskilte grupper Som ledd i informasjons- og kommunikasjonsarbeidet har prosjektledelsen ved ordførerne tatt initiativ til å møte ulike grupper. Næringslivet: Det er avholdt flere møter med næringslivet i regionen. Først ble utvalgte representanter for næringslivet i de tre kommunene invitert til å si sin mening om kommunesammenslutning i forbindelse med utarbeidelsen av delutredningen om 9

10 konsekvenser for næringslivet (november 2007). Deretter orienterte ordfører i Gausdal og prosjektleder om kommunesammenslutning på et møte i Kompetanseforum, som består av ledere for ulike kunnskapsnæringer i regionen. Endelig inviterte de tre kommunenes næringsfora på oppfordring fra prosjektgruppa til diskusjonsmøter der en representant fra næringslivet i nye Kristiansund kommune (sammenslått med Frei fra ) og lokale næringslivsrepresentanter innledet til debatt (april 2008). Disse møtene fikk god oppslutning i samtlige tre kommuner. Idrettsrådene: Det var også planlagt møte med idrettsrådene om konsekvenser for idretten av en eventuell kommunesammenslutning, men dette falt bort i og med at prosjektet brått ble stoppet. Menighetene: Det ble i april 2008 tatt kontakt med kirkevergen i Lillehammer for å undersøke interessen for et eget møte om konsekvenser for menighetsarbeidet i regionen av en eventuell kommunesammenslåing. Det viste seg da at det allerede var berammet et møte for menighets- og fellesrådene i Sør-Gudbrandsdal prosti som tok for seg kirkesamarbeid over kommunegrensene. Etter møtet mottok prosjektleder et kort notat fra kirkevergen der fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning sett fra deres ståsted er belyst. Foreningslivet: I håp om å nå ut med informasjon til riktig mange innbyggere, fikk alle registrerte lag og foreninger i de tre kommunene (ca. 480 til sammen) brev fra sin ordfører med tilbud om informasjon og debatt om en eventuell kommunesammenslutning i egne medlemsmøter. Bare én organisasjon (Gausdal Historielag) tok kontakt med prosjektsekretariatet og takket ja til tilbudet; ordførerne i Gausdal og Øyer fikk også noen få personlige invitasjoner som de fulgte opp. Stands og folkemøter Siden Kommunestruktur i Lillehammer-regionen er et politisk prosjekt, har det hele tiden vært lagt vekt på at de folkevalgte skulle ut og informere innbyggerne om fordeler og ulemper ved å slå Gausdal, Lillehammer og Øyer sammen til én kommune. Stands og folkemøter ble valgt som egnede fora. I perioden 8. mars til 23. april 2008 har det vært stand i gågata på Lillehammer og på Strandtorget bemannet av politikere fra samtlige tre kommuner, to folkemøter i hver kommune og lokale stands to lørdager. Folkemøtene i Gausdal og Øyer har hatt forholdsvis god oppslutning, mens det første møtet på Lillehammer ikke hadde deltakere i det hele tatt og det neste heller ikke var særskilt godt besøkt. Den samme tendensen har vist seg også andre steder der by- og landkommuner har ønsket å slå seg sammen på bygdene er det godt frammøte, i byene er interessen mindre. Kulturaktivitet I informasjons- og kommunikasjonsplanen ble det foreslått å stimulere til ulike kulturaktiviteter på tvers av kommunegrensene. Dette tiltaket var imidlertid tenkt lagt til tiden mellom vedtak om folkeavstemning og gjennomføring av denne, og ble følgelig ikke gjennomført. Som en kuriositet kan imidlertid nevnes at temaet kommunesammenslutning har vært belyst både i Øyer- og Gausdalsrevyen, samt i russerevyene i Gausdal og Lillehammer våren Medieomtale Det var i utgangspunktet tenkt at man skulle søke å få i gang debatt om sammenslutningsspørsmålet i media parallelt med at delutredningene ble ferdigstilt. Dette viste seg vanskelig, da utredningene i liten grad inneholdt sterke argumenter for eller mot sammenslutning. Det ble derfor tatt et initiativ til å invitere media til presselunsj høsten Etter dette fulgte en del spredte medieoppslag fram til jul. Bl.a. 10

11 gjennomførte GD en meningsmåling blant innbyggerne i Gausdal, Lillehammer og Øyer om deres standpunkt til kommunesammenslutning (GD 3. november 2007). I alt har det vært mer enn 120 oppslag av ulik art (fra forsideoppslag og lederartikler til leserinnlegg og vitsetegninger) i GD, Lillehammer Byavis og Gausdøl n; størstedelen (ca. 100) i mars, april og mai Avisoppslagene er arkivert i Lillehammer kommune. Avslutningsfasen Prosjektet var i utgangspunktet planlagt avsluttet med en folkeavstemning, fulgt av kommunestyrevedtak med beslutning om sammenslutning eller ikke. Alternativt ville ordførerne innstille på at det ikke var grunnlag for å gå til folkeavstemning, fordi utredningsarbeidet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å slå kommunene sammen. Virkeligheten ble litt annerledes. Utredningene ga ikke veldig tydelige anbefalinger i noen retning, selv om fordelene alt i alt ble vurdert som større enn ulempene i Asplan Viaks samlerapport. Slik sett lå det i prosjektgruppa an til å anbefale en folkeavstemning, men man innså at kommunestyremedlemmene kunne trenge mer tid for å komme til samme konklusjon. De tre ordførerne ble derfor enige om å anbefale kommunestyrene å utsette behandlingen av spørsmålet fra april til mai 2008, slik at de folkevalgte ville få bedre tid til drøftinger på tvers av kommune- og partigrenser. Parallelt med disse drøftingene i prosjektgruppa og gjennomføring av de ulike informasjonstiltakene, tok ordførerne våren 2008 et initiativ overfor kommunalministeren, for om mulig å bli tildelt midler til infrastrukturtiltak etter de samme retningslinjene som andre kommuner i en sammenslutningsprosess tidligere var tildelt midler etter. Svaret var imidlertid nei midlene som før hadde vært avsatt infrastruktur i kommuner som slo seg sammen, var umiddelbart etter regjeringsskiftet i 2005 blitt overført til det såkalte Småkommuneprosjektet. Uavhengig av ordførernes felles anbefaling, vedtok Øyer kommunestyre 24. april 2008 å avslutte prosjektet med øyeblikkelig virkning (se innledning/sammendrag). Kommunestyrene i Gausdal og Lillehammer valgte derimot å følge det opprinnelige utsettelsesforslaget. Med ordførerne i spissen ble det så jobbet fram en felles innstilling til de to kommunestyrenes mai-møter. Vedtaket er gjengitt tidligere i denne rapporten (s. 3). Prosjektet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen ble dermed avsluttet mer brått enn planlagt. Som oppfølging av vedtaket i Gausdal og Lillehammer kommunestyre, vil så det videre samarbeidet mellom de tre kommunene bli drøftet på felles formannskapskonferanse i oktober Foreliggende prosjektrapport vil utgjøre en del av grunnlagsmaterialet. Måloppnåelse Hovedmål og delmål I prosjektplanen (vedlegg 1) som ble vedtatt i de respektive kommunestyrer i november 2006, er følgende mål satt opp: Hovedmål: Det er gjennomført en folkeavstemning om kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer skal slå seg sammen våren De tre kommunestyrene har tatt endelig stilling til spørsmålet i september Resultat: Ikke oppnådd kfr. Øyers vedtak

12 Delmål: 1. Innbyggerne i de tre kommunene har fått tilgang på faktainformasjon som gjør at de bedre kan ta stilling til spørsmålet om kommunesammenslutning. 2. Det har vært en bred, offentlig debatt om spørsmålet. Resultat: Ad 1: Nettsiden, medieoppslag, husstandsavis og skrivekonkurranse har gitt god tilgang på informasjon fra januar I 2006 og 2007 har møteinnkallinger og referater ligget ute på de tre kommunenes egne nettsider under egen fane Kommunestruktur. Det er selvsagt i ettertid grunn til å spørre om dette har vært tilstrekkelig. At informasjon er tilgjengelig, betyr ikke nødvendigvis at den blir brukt. Ad 2: Prosjektet har fått en hel del medieoppslag (120 presseoppslag, pluss noe radio og TV), men det store offentlige engasjementet med tilhørende debatt har uteblitt. Vi kan konstatere at det har vært forholdsvis få leserinnlegg i avisene og på nettsiden, både fra politisk hold og fra innbyggerne forøvrig. Det samme gjelder fra næringslivets side, noe som ble påpekt fra næringslivets egne representanter på møte i regi av Lillehammer Næringsforum i april Skrivekonkurransen for ungdom er det enkelttiltaket som har fått flest medieoppslag. Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer beskrives i hefte om PLP som Forhold som prosjektet ikke har innvirkning på, som for eksempel faglige, økonomiske og organisatoriske, og som kan få negative følger for prosjektet om det/de inntreffer. I prosjektplanen (vedlegg 1) er det antatt følgende kritiske suksessfaktorer for kommunestruktur-prosjektet: Media uttaler seg negativt om prosjektet og prosjektets mål Fokus på et nytt OL-arrangement i 2018 tar oppmerksomheten vekk fra kommunestrukturen Forvaltnings-/regionreformen får hittil ukjente konsekvenser Sentrale myndigheter endrer politikk og går aktivt imot kommunesammenslutning Resultat: Media: GD har i det store og hele uttalt seg positivt om kommunesammenslutning generelt og prosjektet spesielt; Lillehammer Byavis og ikke minst Gausdøl n har vært mer negative til sammenslutningstanken og at de tre kommunene bruker penger på et slikt prosjekt. OL 2018: Siden Tromsø ble den norske OL-kandidaten, har ikke dette blitt noen lokal konkurrent til kommunestrukturprosjektet. Forvaltningsreformen: Forvaltningsreformen, eller regionreformen, fikk til slutt ingen konsekvenser for kommunene. I og med at det var skapt til dels store forventninger på forhånd, bl.a. til overføring av nye og større oppgaver til kommunene, var innholdet i Stortingsmelding nr derfor noe overraskende da meldingen endelig ble framlagt senhøstes Sentrale myndigheter endrer politikk: Bondevik II-regjeringen og regjeringen Stoltenberg har ført en svært ulik politikk når det gjelder kommunesammenslutning. Dette har vært synliggjort for kommunenes del gjennom den manglende forvaltningsreformen, og at 12

13 statlige midler til bl.a. infrastruktur ved kommunesammenslutninger etter regjeringsskiftet ble omgjort til støtte til Småkommuneprosjektet. Kritiske suksessfaktorer som ikke var forutsatt: Samarbeidsutfordringer mellom kommunene, dvs. debatten rundt gevinstrealiseringsprosjektet, førte til to måneders forsinkelse for kommunestrukturprosjektet rundt årsskiftet Skifte av politikere midt i perioden var uheldig for kontinuitet og eierforhold til prosjektet; det har vært til dels store utskiftninger i de tre kommunestyrene. Spørsmålet om kommunesammenslutning skapte i utgangspunktet forholdsvis lite engasjement i befolkningen. Utredningene ble for balanserte fordeler og ulemper ved kommunesammenslutning ble ikke tydelige nok. Uklarhet omkring folkeavstemning gjorde at mange ventet med å engasjere seg; avventende holdning blant sentrale politikere bidro trolig til dette. Sammenslutningstanken manglet lokale selgere både blant politikere, næringsliv og andre samfunnsaktører/opinionsledere. Nei-folket var mest synlige i den offentlige debatten. Regjeringens mangel på engasjement, vekslende med uttrykt negativ holdning til kommunesammenslutning, fikk betydning også lokalt. I evalueringsrapporter for kommune- sammenslutningene som fulgte i kjølvannet av KS/KRDs prosjekt Framtidens Kommunestruktur, blir det uttrykt at statlige gulrotpenger og i noen grad daværende kommunalminister Erna Solbergs personlige engasjement var det som ga ja-flertall i flere av kommunene. Økonomi I den opprinnelige prosjektplanen fra november 2006 (vedlegg 3) er det skissert et budsjett med en netto utgift på kr , som skulle dekke kostnader til og med en folkeavstemning høsten For å vise kommunenes egeninnsats, var lønn til ordførere, rådmenn og hovedtillitsvalgt synliggjort. Ser vi bort fra dette, får vi følgende budsjett og regnskap: Utgifter: Budsjett Regnskap Lønn prosjektleder: kr kr Honorarer kr kr Kontorhold kr kr Utredningsbistand kr kr Informasjonsbistand kr kr Informasjonsmateriell kr kr Ansatteundersøkelse kr Aktivitetstilskudd frivillige kr Ungdomsmedvirkning kr Politikersamlinger kr kr Folkeavstemning kr Uforutsette utgifter kr Sum utgifter: kr kr Inntekter: Tilskudd fra KRD kr kr Tilskudd fra Regionrådet kr Skjønnsmidler fra Fylkesm. kr kr Sum inntekter: kr kr Netto utgifter: kr kr

14 Halvparten av netto utgifter fordeles likt mellom kommunene; den andre halvparten fordeles etter folketall (folketall pr ). Pr. 15. august 2008 utgjør netto utgifter for prosjektet som helhet kr Fordelingen mellom de tre kommunene blir da slik: Gausdal: Kr av dette er kr belastet regnskapet for Lillehammer: Kr i sin helhet belastet regnskapet (fordelt mellom 2006, 2007 og 2008). Øyer: Kr av dette er kr belastet regnskapet for Lillehammer kommune har stått som regnskapsfører. OBS! Det tas forbehold om mindre utgifter som er påløpt/regnskapsført etter 15. august Viktige erfaringer Har arbeidet vært bortkastet? Har prosjektet noen verdi i ettertid? - Ansatte som har vært involvert i utredningsarbeidet har blitt bedre kjent på tvers av kommunegrenser, og har fått drøftet felles utfordringer. Dette gir et godt grunnlag for videre samarbeid. - Alle involverte (adm./pol.) har fått et mer bevisst forhold til sammenslutningsspørsmålet. - Innbyggerne er gjort oppmerksomme på at en kommunesammenslutning kan bli aktuelt en gang i framtida. - Dagens 15-åringer har blitt bevisst på fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning gjennom undervisning knyttet til skrivekonkurransen - 16 utredninger om sentrale deler av kommunal virksomhet: Disse utredningene er et godt grunnlag for å drøfte videre samarbeide i regionen. Hva har vi lært? Negativt: - Kommunevalg midt i prosjektperioden: Det har vært uheldig å ikke få kjørt en så politisk viktig prosess ferdig i en og samme valgperiode. For nyvalgte politikere har det vært svært mye å sette seg inn i. De kan vanskelig ha fått det samme eierforholdet til prosjektet som de som har vært med fra starten, ettersom de ikke selv har initiert prosjektet. - Vetorett : Ett kommunestyre kan uventet - stanse et interkommunalt prosjekt. Kunne og burde man forhindret dette gjennom å bli enige om et sett med spilleregler i forkant? Dette mente prosjektgruppa for øvrig at var på plass gjennom prosjektavtalen og ikke minst ved konklusjonene trukket i felles formannskapsmøte. - Utydelige standpunkt: Kommunestyremedlemmene har vært uklare på hva de mener om både folkeavstemning og kommunesammenslutning. Flere hadde behov for tid til å ta et endelig standpunkt, og hadde forutsatt at debatten skulle komme først etter at vedtak om folkeavstemning var gjort. Det har i ettertid vist seg uheldig i forhold til å skape engasjement og debatt blant innbyggerne; å presentere fordeler og ulemper er ikke nok. - For dårlige begrunnelser: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny. - Valdres-syndromet : Også i Lillehammer-regionen ble det i for stor grad ordførerne og øvrige medlemmer i prosjektgruppa som ivret for prosjektet. Spørsmålet blir da hva som kunne vært gjort for å forankre det bedre i de nyvalgte kommunestyrene som helhet. 14

15 - Uforutsigbarhet: Det er vanskelig, eller t.o.m. umulig, å forutse - og dermed forebygge - alle kritiske suksessfaktorer eller uforutsette hendelser. Jfr. Dette har vi ikke gjort før. - Det kan aldri gis for mye informasjon : Informasjonsarbeid er krevende, både mht. tidsbruk og kompetanse. Her kunne mye vært gjort tidligere og annerledes med flere ressurser (uten at resultatet nødvendigvis hadde blitt et annet). - Sentrale myndigheters rolle: Det er vanskelig å slå sammen kommuner når sentrale myndigheter er passive, eller til og med negative. Det ble bl.a. fra ordførernes side gjort forsøk på å få utløst midler til lokale infrastrukturtiltak begrunnet med tidligere praksis, men dette ble avvist av kommunalministeren. Fylkesmannen i Oppland har imidlertid hele veien støttet prosjektet, både gjennom deltakelse på konferanser og tildeling av skjønnsmidler. Positivt: - Ungdom selger til media: Skrivekonkurransen for niende trinn var den enkeltaktiviteten som skapte flest avisoppslag - Økonomi: Bortsett fra uforutsette utgifter knyttet til etablering av nettsiden, var det opprinnelige kostnadsbudsjettet nokså realistisk mht utgifter. Det har derimot sviktet noe på inntektssiden; spesielt har anslagene når det gjelder skjønnsmidler fra Fylkesmannen vært for optimistiske. Tatt i betraktning at holdningen til kommunesammenslutning har vært som den har vært hos sentrale myndigheter, er det imidlertid grunn til å være fornøyd med tilskuddene som er gitt. Hva nå? Hva skal til for at spørsmålet om kommunesammenslutning igjen blir satt på dagsorden i de tre kommunene sammen, eller med andre samarbeidspartnere? Vil det at prosjektet ble avbrutt få konsekvenser for samarbeidet mellom de tre kommunene på andre områder? Det vises til de ulike kommunestyrevedtakene som er gjengitt i innledning/sammendrag. Spørsmål knyttet til videre samarbeid mellom de tre kommunene vil bli drøftet på en felles formannskapskonferanse i oktober