Årsrapport for Utdanningsdirektoratet. Årsrapport Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Årsrapport 2010 for Utdanningsdirektoratet Årsrapport Utdanningsdirektoratet

2 2 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

3 Innhold Forord Rolle og ansvar, mål og hovedprioriteringer...9. Samarbeid med andre aktører Kvalitetsutvikling Helhetlig skoledag...20 Læringsmiljø Læreplaner og struktur Kompetanseutvikling Støtte og veiledning til skoler og skoleeiere Rådgivning og oppfølgingstjeneste Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Internasjonalt arbeid Kvalitetsvurdering, dokumentasjon og analyse Faste undersøkelser Statistikkgrunnlag og indikatorutvikling Individuell vurdering Forskning og evaluering Forvaltning Regelverk, tolking, rettleiing og tilsyn Private skolar Embetsstyring Etatsstyring Tilskotsforvaltning Nasjonale senter Urfolk og nasjonale minoritetar Språklege minoritetar Eksamen, prøver og vitnemål Intern forvaltning Samfunnssikkerheit og beredskapsarbeid Føringar på IKT-området Disponering av budsjettmidlane for Årsrapport Utdanningsdirektoratet

4 Temaoppslag Bedre læringsmiljø etablert som nasjonal hovedstrategi Byråkratskolen Felles nasjonalt tilsyn 2010 og nærmare skolekvardagen Fornøyde lærere i videreutdanning Forsøk med nytt fag for ungdomstrinnet - arbeidslivsfag Kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Meir samarbeid i nye lokale Kraftig vekst i bruken av Udir.no Tilstandsrapport og enklere tilgang til verktøy Retten til grunnopplæring for vaksne Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

5 Stikkord Asylelever Bedre læringsmiljø Bedre vurderingspraksis Byråkratskolen Elevrådsarbeid Elevundersøkelsen Elevvurdering... 24, 42 Entreprenørskap... 22, 27 Erstatningsordning Evaluering av Kunnskapsløftet Fag- og yrkesopplæringen , 28, 29. Felles nasjonalt tilsyn 2010 og Forsøk med fremmedspråk Fylkesmennene... 24, 38, 46., 49., 5.1 Gjennomgående dokumentasjonsordning i fag- og yrkesopplæringen Grep Hospiteringsordning Kartleggingsprøver Kjønnsrollemønstre Kommuner med svake resultater Kommunikasjonsstrategi... 13, 5.9. Kompetanse for kvalitet... 24, 25. Kunnskapsløftet - fra ord til handling... 27, 38 Kvalitetsvurderingssystemet Leksehjelp Lesesatsing Likestilling... 28, 41, 6.5. Læremidler Læringsutbyttebeskrivelser Lærlingundersøkelsen... 28, 37 Minoritetsspråklige elever Nasjonale prøver... 42, 6.0 Naturlige skolesekken Nordisk indikatorsamarbeid Ny GIV... 37, 39. Oppdragsbrev Partene i arbeidslivet... 28, 29. Partnerskap for karriereveiledning Program for livslang læring Prosjekt til fordypning Rektorutdanning Ressursbanken for fysisk aktivitet Rettferdsvederlag Rådet for inkluderende opplæring Samiske... 13, 5.3, 5.7 Skolebibliotekutvikling Skoleporten... 28, 34, 37 Små håndverksfag Statleg spesialpedagogisk støttesystem Statped Strategien for utdanning for bærekraftig utvikling Utdanningsspeilet Utdanningsvalg... 24, 28 Vaksne Veilederkorpset Veilederutdanning Videreutdanning... 22, 24, 25. Virkemidler Vurdering for læring Årsrapport Utdanningsdirektoratet

6 Utdanningsdirektoratet har en viktig oppgave med å gjøre skoleeierne i stand til å drive skolene på en god måte, slik at elevene opplever et godt læringsmiljø og får best mulig læringsutbytte. 6 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

7 Forord En årsrapport er med nødvendighet tilbakeskuende. Vi skal redegjøre for resultatene av vårt arbeid i 2010 og i hvilken grad de målene Kunnskapsdepartementet og vi selv har satt, er nådd. Både ved måloppnåelse og ved mangel på måloppnåelse er det viktige erfaringer å hente. Denne årsrapporten viser at vi på mange områder kan vise til en høy grad av måloppnåelse. Det å sette seg mål, og det å sette mål for andre, er en krevende oppgave. Det kan være lett å være tilfreds med et arbeid når målene er nådd. Men både oppdragsgivere og de som får oppdraget, bør stille seg spørsmålet om målene er de riktige, og dermed om arbeidet er konsentrert om de avgjørende sakene i vårt tilfelle om mål og tiltak støtter opp under sektormålene for grunnopplæringen. Utdanningsfeltet favner bredt, og delmålene kan og skal være mange men de må peke i samme retning. Prioriterer vi riktig? Mange av våre oppgaver gir seg selv. Men for mange andre gjelder det at det må tas valg. De valgene påvirker vår retning og til syvende og sist sektoren. Utdanningsdirektoratet har en viktig oppgave med å gjøre skoleeierne i stand til å drive skolene på en god måte, slik at elevene opplever et godt læringsmiljø og får best mulig læringsutbytte. Den oppgaven må utføres lokalt, men vi kan blant annet bidra med å bygge kompetanse og sette klare standarder for skolen. Utdanningsdirektoratet gjennomfører nå flere kompetanse- og kapasitetstiltak mot skoleeiere og skoleledere som vi tidligere ikke har vært involvert i. Med en nasjonal rektorutdanning og med et veilederkorps som gir bistand til utvalgte kommuner har vi gått dypere inn i skolehverdagen enn noen gang tidligere. Tilbakemeldingene fra brukerne, rektorer, skolesjefer og rådmenn, har vært klart positive. Dette er det behov for, og vårt initiativ har vært etterspurt. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på et sterkere engasjement fra statens side for å styrke skoleeierne i arbeidet med å gi elevene økt kunnskap og skape trygge, selvstendige individer. Av og til blir læringsutbytte og læringsmiljø fremstilt som begreper på hver sin vektskål: Blir det for mye vekt på læringsutbytte, vil læringsmiljøet lide, og vi får en mekanisk kunnskapsskole med elever uten trygghet og selvstendighet. For mye vekt på læringsmiljøet, og vi får en skole der kravene til kunnskap ikke tas alvorlig nok. Læringsutbytte og læringsmiljø skal understøtte hverandre og ikke motvirke hverandre. Vi har i 2010 utarbeidet en forskningsbasert beskrivelse av sentrale faktorer for elevenes læringsmiljø. Arbeidet for et bedre læringsmiljø vil ha dette utgangspunktet fremover og vil bli mer sentralt i de betingelser for læring vi gir våre elever. Slik vil vi bidra til å utvikle standarder på områder som til nå har hatt for få faste referansepunkter. Petter Skarheim Direktør Årsrapport Utdanningsdirektoratet

8 8 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

9 01 Rolle og ansvar, mål og hovedprioriteringer Årsrapport Utdanningsdirektoratet

10 Det er ikke først og fremst ambisjoner, målsettinger, planer, initiativ, reformforsøk eller ressurser det er mangel på. Utdanningsdirektoratet har tre roller. Vi har en myndighetsrolle, der vi blant annet skal forvalte statlige, juridiske og økonomiske styringsvirkemidler, og sette tydelige rammer og mål for sektoren. Vi har en analyserolle, der vi skal analysere og vurdere tilstanden og utviklingen. Og vi har en utviklingsrolle, hvor vi skal støtte, veilede og påvirke sektoren. Det er her elever, lærlinger, lærere, instruktører og ledere. befinner seg, og det er her resultatene skapes. I etableringsfasen var mye av vår oppmerksomhet rettet mot interne forhold og mot relasjonen til Kunnskapsdepartementet. En hovedoppgave var å etablere et godt kunnskapsgrunnlag om sektoren, og en viktig milepel var oppbyggingen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. I Stortingsmelding 31 ( ) signaliserte regjeringen et ønske om at vi skal vektlegge hjelp og støtte til sektoren sterkere. Store utfordringer De største utfordringene i sektoren er at elevene presterer for dårlig i en del grunnleggende ferdigheter. Det er stort frafall i videregående opplæring, og det er for store forskjeller mellom fylker, mellom kommuner, mellom skoler og mellom klasser. Hvorfor er det slik? Det er ikke først og fremst ambisjoner, målsettinger, planer, initiativ, reformforsøk eller ressurser det er mangel på, men gjennomføringen. På utdanningsfeltet er implementering en stor utfordring. Hvor trykker skoen? Det er mange steder for lite kraft og kompetanse hos skoleeier. Vi har mange små kommuner i Norge, og mange av kommunene har bygget ned sin skolefaglige kompetanse. Mange i sektoren får for lite støtte og hjelp. En rekke skoleeiere, skoler, skoleledere og lærere ønsker utvikling, endring og forbedring, men vet ikke hvordan de skal få det til. Det har lenge vært for svak ledelse i skolen. Dette har blant annet å gjøre med at skolelederrollen er blitt endret de senere årene, og at kravene har økt. Utdanningssektoren er en fragmentert sektor, med mange aktører og interessegrupper. Det har vært for liten oppmerksomhet om skolen som samlet system. Hovedprinsipper for vellykket implementering i sektoren Utdanningsdirektoratets strategi for gjenspeiler sterkere vekt på støtte og hjelp til sektoren. Utdanningsdirektoratets strategi Økt faglighet 2. Bedre kommunikasjon med sektoren 3. Styrke og forplikte skoleeiere 4. Profesjonalisering av styringsrollen 5.. Bidra til bred oppslutning i sektoren En vellykket implementering i sektoren baserer vi på: 1. Etablere nasjonale standarder Å etablere nasjonale standarder innebærer sterk sentral styring på få, men utvalgte nøkkelområder. Vi utarbeider tydelige nasjonale normer, rammeverk, premisser og minstestandarder. Disse er kunnskapsbaserte og tar utgangspunkt i behov i sektoren og politiske mål. Det kan dreie seg om krav til resultater hos elevene (læreplaner med kompetansemål, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, utvalgsprøver i skriving, natur- og samfunnsfag). Det kan også dreie seg om krav til aktørene. Et eksempel er krav til en god skoleleder, som er beskrevet gjennom det nasjonale rammeverket. 2. Følge opp at standardene blir etterlevd og håndhevet Vi følger de enkelte krav, tiltak og virkemidler helt ut i sektoren, og vi 10 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

11 utfører resultatmålinger, effektmålinger og brukerundersøkelser. Evalueringene og vurderingene skal være relevante, nyttige og hjelpende. Dette sørger vi for ved å ha nær kontakt med sektoren på de områdene hvor vi har etablert normer og standarder, og ved å gi direkte tilbakemelding underveis i arbeidet. Vi sørger også for systematisk evaluering av virkemidler, tiltak og reformer, og fører tilsyn på utvalgte områder. 3. Bidra til å bygge opp kapasitet, rammebetingelser og forutsetninger i sektoren Vi bidrar med kompetanse, støtte, ressurser og legitimitet. Vi søker å mobilisere og forplikte sektoren, og utløse energi, motivasjon og inspirasjon. Vi ønsker å bidra til brobygging og partnerskap mellom aktørene i sektoren. Og vi ønsker å bedre forutsetningene for at skolene og skoleeierne selv skal kunne utføre sine oppdrag på en god måte. Justert langtidsplan for Vår langtidsplan for er et verktøy for å realisere strategien. I 2010 har vi evaluert om langtidsplanen er dekkende for å nå målene i strategien. For å sikre god måloppnåelse har vi på bakgrunn av evalueringen justert langtidsplanen. Mål- og resultatstyring for bedre prosesser og rutiner I 2010 arbeidet vi med å innføre prinsipper for mål- og resultatstyring og få på plass gode prosesser og rutiner rundt virksomhetsstyringen. Ledere og ansatte fra alle avdelinger har deltatt på kurs i målformulering og risikovurdering. Vi prøver ut et elektronisk styringssystem for å følge opp vår strategi og langtidsplan samt tildelingsbrev og oppdragsbrev fra departementet. God mål- og resultatstyring innebærer at overordnede, politisk fastsatte mål er konkretisert slik at resultatene kan måles, vurderes og følges opp. Vi mener det er behov for å fortsette samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om styringsdokumentene, for å forbedre grunnlaget for mål- og resultatstyringen. Vi vil fortsette dette arbeidet i Fra Samarbeidsplakaten (2005) Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har klare, men ulike roller. Fokus må være på den samlede slagkraften i dette apparatet. Kunnskapsdepartementet er styringsmessig overordnet Utdanningsdirektoratet, samtidig som vi skal ha en selvstendig faglig stilling og kompetanse. Styring og roller Felles overordnede prinsipper og grunnleggende holdninger for samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet er nedfelt i fellesdokumentet Styring, kommunikasjon og samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsdirektoratet fra Klare roller krever konsistent styring fra KD gjennom styringsdokumenter, etatsstyringsmøter og annen dialog mellom departementet og Utdanningsdirektoratet. Klare roller er også en forutsetning for et godt samarbeid om målstyring og gjennomføring av oppdrag. I lys av erfaringer vi har høstet siden mener vi det vil være fornuftig å revidere fellesdokumentet om styring, kommunikasjon og samarbeid. Her tenker vi også på at vi skal være forberedt på at barnehageområdet skal innlemmes i Utdanningsdirektoratet i Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), fylkesmennene og de nasjonale sentrene er viktige for å få gjennomført utdanningspolitikken. For å profesjonalisere styringsrollen har vi satt i gang arbeidet med en intern styringsplattform som skal være klar i løpet av Plattformen skal sikre at hele Utdanningsdirektoratet ser styringsvirksomheten i et større og mer helhetlig perspektiv og at vi utnytter mulige synergieffekter. Plattformen vil også føre til en mer samordnet og presis rapportering. Årsrapport Utdanningsdirektoratet

12 DIREKTØREN Petter Skarheim KOMMUNIKASJON STAB Helge Lund Per Tronsmo INNHOLD OG UTVIKLING ANALYSE OG VURDERING REGELVERK OG FINANSIERING Erik Bolstad Pettersen Hege Nilssen Annemarie Bechmann Hansen FAG- OG YRKESOPPLÆRING FORSKNING OG INTERNASJONALT ARBEID Anne Katrine Kaels Anne Berit Kavli LÆREPLAN STATISTIKK Eli Karin Flagtvedt Kjetil Digre Hege Dillner JURIDISK IT Cathrine Børnes Arild Stangeland FINANSIERING OG TILSKUDDSFORVALTNING Bjørn Erik Rasmussen SIKKERHET OG SERVICE Morten Haug Frøyen LÆRINGSMILJØ OG RÅDGIVNING VURDERING 1 RETTFERDS VEDERLAG HR Marit Hognestad Siv Hilde Lindstrøm Eva Først Finn Skogum SKOLEUTVIKLING VURDERING 2 TILSYN ØKONOMI Anne-Ma Grønlie Solveig Carelius Brustad Håvard Tvinnerheim Kirsti Øyen Bjørsvik ETATSSTYRING OG SPESIALPEDAGOGISK STØTTE Jorunn Holen 12 VIRKSOMHETSSTYRING OG ADMINISTRASJON Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010 VIRKSOMHETSSTYRING Jorunn M. Ødegaard

13 Organisering for bedre måloppnåelse For oss er det viktig at Utdanningsdirektoratet til en hver tid er hensiktsmessig organisert. Vinteren 2010 gjennomførte vi en justering av organisasjonsstrukturen med opprettelsen av tre nye avdelinger. Bakgrunnen for endringen var å styrke arbeidet på enkelte områder. Avdeling for skoleutvikling (ASK) fikk overordnet ansvar for å samordne de statlige kompetansetiltakene og andre skoleutviklingstiltak. Avdeling for etatsstyring og spesialpedagogikk (AES) fikk ansvar for etatsstyring av Statped og de statlige samiske skolene på feltet Likeverdig opplæring og Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT). Avdeling for virksomhetsstyring (AVI) ble etablert for å ivareta vårt behov for intern styring og koordinering. Avdelingen har også stabsfunksjoner for direktørgruppen. Virkemidler for bedre resultater God bruk av virkemidler er avgjørende for å oppnå god kvalitet og gode resultater i sektoren. Dette innebærer at vi må velge de rette virkemidlene, se dem i sammenheng med andre virkemidler og vurdere om de gir ønsket effekt. Vi arbeider aktivt med å vurdere vår virkemiddelbruk, og med å utvikle oss som en kunnskapsbasert organisasjon. Dette gjør vi ved å satse på heving av implementerings- og endringskompetansen internt. I ferdigstilte vi den første virkemiddelrapporten som følges opp av en ny intern virkemiddelrapport i begynnelsen av Rapporten skal spesielt rette søkelyset mot vår evalueringskultur og er primært til intern bruk for refleksjon, kompetanseheving og endringsprosesser. Oppdragsbrev må gi handlingsrom I 2010 mottok Utdanningsdirektoratet 43 oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet (KD). Det er en nedgang fra 5.3 oppdragsbrev i og 6.2 i Flere av oppdragene inneholder ganske omfattende deloppdrag. 42 oppdragsbrev fra 2009., fra 2008 og fra 2007 har vært under arbeid i Innholdet i oppdragene ble ofte drøftet nøye med KD i forkant. Det er viktig at oppdragsbrevene utformes slik at det gir oss tilstrekkelig handlingsrom som fagorgan. Vår erfaring er at det er mulig å forbedre praksisen på dette området. Kommunikasjonsstrategi med fem ambisjoner Vår kommunikasjonsstrategi, som ble vedtatt i 2009., bygger på fem ambisjoner. Vi har arbeidet aktivt for å realisere disse, blant annet gjennom et Klart språkprosjekt i samarbeid med Språkrådet. Hensikten er å få en felles språkprofil, og gi opplæring i et enkelt og tydelig språk. Det er også gjort endringer på nettsidene slik at verktøy og informasjon blir lettere tilgjengelig for brukerne. Utdanningsdirektoratets kommunikasjonsstrategi Skoleeiere og skoleleder skal ha lett tilgang til informasjon og verktøy som styrker deres mulighet til å gi elever og lærlinger en bedre opplæring. Flere skoleeiere, skoleledere og lærere skal ha et godt totalinntrykk av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet skal påvirke sektoren gjennom å være en viktig og synlig deltaker i offentlig utdanningsdebatt. Utdanningsdirektoratet skal lytte til utdanningssektoren og sørge for at relevante tilbakemeldinger får reell innflytelse på direktoratets virksomhet. Utdanningsdirektoratets ansatte skal ha et godt inntrykk av organisasjonen og ha enkel tilgang til informasjon som angår deres arbeidsoppgaver. Vellykket eksternt informasjonsarbeid Vi informerer jevnlig våre primærmålgrupper, skoleeiere og skoleledere, via elektroniske masseutsendinger per e-post og informasjon på Udir.no. I 2010 endret vi profilen på våre nettsider. Vi sendte ut cirka 15.0 informasjonsmeldinger. Utsendingene er en viktig kanal og vi fikk derfor Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) til å evaluere kvaliteten på utsendingene. I rapporten Spørsmål til skole-norge våren 2010, melder NIFU STEP at skolene mottar e-postene og at nesten alle mener utsendingene er relevante og har passe frekvens. Bare en prosent av skolene sier at utsendingene sjelden er relevante. Nesten alle skolene mener utsendingene er en viktig kilde til informasjon fra Utdanningsdirektoratet. Og til sammen sier 9.7 prosent av skolene at de er litt fornøyd eller svært fornøyd. NIFU STEP konkluderer med at resultatene er svært bra. God score på vårt mediearbeid Vi arbeider systematisk med å sette viktige områder på dagsorden og opptre som ekspert og premissleverandør i utdanningsdebatten. I 2010 realiserte vi langt på vei disse målene. Vi skal ha et åpent og aktivt forhold til media. Mediene skal få god service, og behandling av mediehenvendelser skal prioriteres. I 2010 gjennomførte vi en større evaluering av journalistenes tilfredshet med vår service og åpenhet. I rapporten PR-Barometeret 2010 av det danske konsulentselskapet Aalund vurderes kvaliteten på mediearbeidet i en rekke statlige etater. Vi får gjennomgående god score sett i forhold til andre etater. Om lag journalister svarte på spørsmålet: Hvilken statlig etat blir oppfattet som best på medierelasjoner? Utdanningsdirektoratet havnet da på en delt femteplass. Aalund konkluderer med at journalistene stort sett er tilfredse med Utdanningsdirektoratets mediearbeid. Det eneste spørsmålet vi scorer lavt på er Vilje til å fortelle om kritiske saker, som omhandler organisasjonen selv. Dette er en parameter som vurderes lavt for de fleste organisasjoner i undersøkelsen. Årsrapport Utdanningsdirektoratet

14 Kraftig vekst i bruken av Udir.no Høsten 2010 ble Udir.no endret i tråd med våre strategiske satsingsområder. Representanter for våre målgrupper deltok i brukertestingen. Den nye forsiden viser i større grad hva som er viktig informasjon for skoleeiere og skoleledere. Forsiden gir oss mulighet til å påvirke sektoren i større grad enn tidligere. Ved hjelp av visuelle virkemidler får brukerne et positivt og imøtekommende inntrykk av Utdanningsdirektoratet. Navigasjonen er enklere og tilgangen til viktige verktøy og kalenderfunksjoner er blitt bedre. Udir.no er mye brukt og har i gjennomsnitt unike brukere med sidevisninger i måneden. Bruken av Udir.no har hatt en kraftig vekst de siste årene, noe vi tolker som et tegn på at sektoren i stadig større grad søker informasjon fra oss for å løse egne oppgaver. På Skolenettet ble det publisert flere veiledninger til læreplaner i 2010: Engelsk, naturfag, morsmål for språklige minoriteter, samfunnsfag, finsk som andrespråk, samisk som andrespråk og fremmedspråk. Vi har også for første gang fått på plass omfattende innhold på sørsamisk på nettsidene våre. Vi har besluttet å avvikle Skolenettet.no og overføre sentralt innhold, blant annet alle veiledningene til læreplaner til Udir.no. Vi ønsker på denne måten å konsentrere oss om Utdanningsdirektoratets kjerneoppgaver, også på nett. Et omfattende arbeid for å endre Udir.no pågikk mot slutten av 2010 og vil fortsette i Intern kommunikasjon via intranett og allmøter Intranettet Fibel og allmøter er våre viktigste kanaler for intern informasjon. I 2010 ble det avholdt åtte allmøter for hele Utdanningsdirektoratet. Fibel har blitt en sentral informasjonskilde, og er også et mye brukt arbeidsredskap. Samarbeid med andre aktører Utdanningsdirektoratet skal legge til rette for god kontakt og samhandling med skoleeiere, institusjoner i høyere utdanning, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), brukerorganisasjoner og andre aktuelle aktører. Vi har systematisert samarbeidet med de fleste. Direktørgruppen har hatt faste kontaktmøter med ledelsen i Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Kommunesektorens interesseog arbeidsgiverorganisasjon (KS), Vox, Senter for IKT i utdanningen og Forum for fylkesutdanningssjefene. Vi har også samarbeid og dialog med aktørene på flere aktuelle fagområder. Vi vil vurdere kontaktmøtene for å finne forbedringspunkter. I den forbindelse skal vi systematisere og forbedre dialogen med Sametinget og tilsynsmyndigheter, direktorater, ombud, utvalg, råd og nemnder. Målet er å se samhandlingen med eksterne aktører og samarbeidspartnere i sammenheng, og sørge for at informasjonsflyt og oppfølging skjer systematisk. Rådet for inkluderende opplæring Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring (URIO) har i 2010 hatt fem møter og behandlet 39. saker. Det har gjennomført fagseminar på kompetansesentrene Møller og Tambartun. URIO leverte fem høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet i Vi har i samarbeid med URIO arrangert fire stormøter i Brukerforum for likeverdig opplæring. Brukermedvirkning funksjonshemmede Vi har gjennomført møte med de funksjonshemmedes paraplyorganisasjoner. Seks prosjekter ble ferdigstilt i Syv av tolv brukerorganisasjoner fikk tilskudd på til sammen noe over en million kroner. Samarbeid med partene i arbeidslivet er omtalt under kapittel Kvalitet i fagog yrkesopplæringen. Se side Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

15 Årsrapport Utdanningsdirektoratet

16 16 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

17 02 Kvalitetsutvikling Årsrapport Utdanningsdirektoratet

18 18 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

19 Kvalitetsutvikling Midlene til kvalitetsutvikling er tildelt på kap. 226., post 21. Figuren viser fordeling av utgifter (i mill. kroner) på de ulike tiltak som er beskrevet videre i dette kapittel. Læreplaner og struktur 38,9 mill Læringsmiljø 22,8 mill Helhetlig skoledag inkl. kulturskole/sfo 45,6 mill Internasjonalt arbeid 6,9 mill Rådgiving og oppfølgingstjeneste 31 mill Kvalitet i fag og yrkesopplæringen 2,4 mill Kompetanseutvikling 389,7 mill Støtte og veiledning til skoler og skoleeiere 41,2 mill For en samlet oversikt over tildelinger, forbruk og avviksforklaring for kap post 21, vises det til kapittel 6. note 2. Årsrapport Utdanningsdirektoratet

20 Endringen i utviklingsrollen innebærer tydeligere sentrale krav og tettere oppfølging av kravene kombinert med mer hjelp, støtte og veiledning. Mer vekt på utviklingsrollen Utdanningsdirektoratet har i 2010 rettet utviklingsrollen mot å gå tettere på skoler og skoleeiere enn tidligere. Dette gjelder blant annet ledelses- og organisasjonsutvikling. I rektorprogrammet er vi tett på tilbyderne, og delvis også på skoleeierne og skolelederne. I veilederkorpset er vi tett på skoler og skoleeiere som har spesielle behov. Det har over tid vært satt inn vesentlige ressurser til utvikling i sektoren. Endringen i utviklingsrollen innebærer tydeligere sentrale krav og tettere oppfølging av kravene kombinert med mer hjelp, støtte og veiledning. Vi legger mer vekt på utviklingsrollen enn tidligere i arbeidet med vurdering av læring, læringsmiljø, veiledning av nyutdannede lærere og etter- og videreutdanning for lærere. Vi har utviklet konkrete hjelpeverktøy og metoder som ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, mal for utarbeiding av tilstandsrapport, skolevurderingsmetodikk og læringsmiljøverktøy. Utvikling og endring samt implementering av reformer og tiltak i skolen er mulig. Men det forutsetter kompetanse om endringsstrategier og -prosesser og vilje og kraft til gjennomføring. Etter det omfattende utviklingsprogrammet Kunnskapsløftet fra ord til handling, der 270 skoler og 40 barnehager deltok og erfaringer fra veilederkorpset, har vi oppsummert de viktigste forutsetningene for å få til grunnleggende endring på en skole: utviklingstiltak som er basert på dokumentasjon, analyse og behov god og kraftfull ledelse på alle nivåer sterk og kompetent skoleeier ekstern hjelp og skolevurdering samarbeid mellom aktører bygge skolen som organisasjon langsiktighet Helhetlig skoledag Utprøving, organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling av prosjektet tar utgangspunkt i tre modeller: Aktivitetsskolemodellen er identisk med Oslo kommunes rammeplan for aktivitetsskolen, tidligere SFO. Skedsmo-modellen bygger på sam handling mellom skole og SFO slik det er utviklet i noen skoler i Skedsmo kommune. Saupstadmodellen bygger på samhandling mellom skole/sfo og nærmiljøet, slik det er utviklet ved Saupstad skole i Trondheim kommune. Det ble holdt felles prosjektsamlinger i Rambøll Management Consulting som evaluerer prosjektet, har levert delrapport 1. Siden SFO er en frivillig, foreldrebetalt ordning og deltakelse i leksehjelpen er frivillig, har tiltaket klare dilemmaer ved at det ikke når alle elever på en likeverdig måte. Modellbeskrivelsene for utprøvingen blir kontinuerlig vurdert og justert på grunnlag av evalueringen og dialog med deltakerne i prosjektet. Vi har informert om helhetlig skoledag på de regionale læringsmiljøkonferansene. Leksehjelpprosjektet er utvidet med nettressurs Regelverket for leksehjelpen er fulgt opp med rundskriv om leksehjelp på årstrinn i grunnskolen. Det er etablert en nettressurs for leksehjelp på Udir.no som formidler forskning, suksesskriterier og eksempler på god leksehjelp, samt ofte stilte spørsmål. Nettressursen er under utvikling og vil bli profilert i informasjonsskriv til kommunene. Det er iverksatt evaluering av leksehjelpen for klasse. 20 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

21 Vi har informert om leksehjelpprosjektet på de regionale læringsmiljøkonferansene. Skolene bruker ressursbanken for fysisk aktivitet Den nettbaserte ressursbanken for fysisk aktivitet er oppdatert. I en spørreundersøkelse sier prosent av skolene på barnetrinnet at de kjenner til ressursbanken, og cirka 5.0 prosent at de bruker den. Bruken er 26. prosent i ungdomsskolen og elleve prosent i videregående skole. Vi har informert om fysisk aktivitet på de regionale læringsmiljøkonferansene. Del av Kulturløftet II Utdanningsdirektoratet har lyst ut og fordelt øremerkede stimuleringstilskudd til kulturskoler, skoler og SFO som en del av Kulturløftet II i Det kom om lag 420 søknader, og det ble tildelt støtte til om lag 19.0 tiltak. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil følge opp disse prosjektene. Tiltaket blir evaluert i Læringsmiljø Svartjeneste for skoleeiere og skolebyggere Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for skoleanlegg er videreført gjennom et eget nettsted som inkluderer en direkte svartjeneste for spørsmål fra skoleeiere og skolebyggere. Det er avholdt en nasjonal konferanse samt regionale seminarer med universell utforming og sammenhengen mellom skolebyggets og undervisningens utforming som gjennomgående temaer. Bedre læringsmiljø etablert som nasjonal hovedstrategi Bedre læringsmiljø ( ) ble i 2010 etablert som den nasjonale hovedstrategien på læringsmiljøfeltet. Satsingen inneholder nettbasert veiledning og materiell knyttet til både oppfølging av regelverk og praktisk arbeid med elevenes læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har igangsatt lokale utviklingsprosjekter hos 40 skoleeiere og 86. skoler. Videre har vi arrangert tre regionale konferanser med fokus på suksesskriterier for godt læringsmiljøarbeid. De lokale prosjektene og regionale konferansene har bidratt til stor interesse og engasjement for elevenes læringsmiljø. God kjennskap til Bedre læringsmiljø Våren 2010 kjente 84 prosent av skolelederne og 9.0 prosent av skoleeierne til satsingen på Bedre læringsmiljø. 36. prosent av skolene og 40 prosent av skoleeierne hadde brukt veiledningen og materiellet som er utarbeidet. Uni Rokkansenteret evaluerer Bedre læringsmiljø. Første delrapport viser at kommuner som deltar i prosjektene er mer spesifikt opptatt av læringsmiljøet, mens kommuner uten prosjekt i satsingen har mer indirekte tiltak rettet mot læringsmiljøet. Evalueringen viser også at begrepet læringsmiljø begynner å feste seg i sektoren. Rapporten viser at skoleeiere har behov for støtte til å utøve skoleeierrollen, til å ivareta myndighetsansvaret for kvaliteten i utdanningen, og til å kunne tilby faglig støtte til skoler som etterspør dette. Bedre læringsmiljø blir brukt som kunnskapsgrunnlag og praktisk hjelpemiddel, og gir retning for skoleeieres og skolers arbeid med elevenes læringsmiljø. Materiellet som tar utgangspunkt i opplæringsloven oppfattes stort sett som nyttig fordi det er konkret og virkelighetsnært. Skoleeiere og skoleledere ser også mange fordeler med å være med i lokale utviklingsprosjekter. Prosjektdeltakelse fører til økt oppmerksomhet om læringsmiljø og skoleutvikling. Det bidrar også til nettverksbygging og faglig støtte. Fem sentrale faktorer I 2010 utarbeidet vi en beskrivelse av sentrale faktorer i arbeidet med elevenes læringsmiljø. Vi la vekt på fem faktorer som forskning viser er grunnleggende for å utvikle og opprettholde et læringsmiljø som fremmer faglig, sosial og personlig læring: lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp positive relasjoner mellom elev og lærer positive relasjoner og kultur for læring blant elevene godt samarbeid mellom skole og hjem god ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Utfordringer videre Utdanningsdirektoratet vil peke på to sentrale utfordringer for arbeidet videre: Hvordan skal vi motivere alle skoleeiere og skoler til å ha elevenes læringsmiljø høyt på sin lokale dagsorden? Hvordan skal vi bidra til at arbeidet med læringsmiljø ikke blir en punktinnsats, men integrert i skoleeiernes og skolenes helhetlige og kontinuerlige kvalitetsarbeid? Utdanningsdirektoratet vil fortsette arbeidet med å etablere og kommunisere en felles standard for godt læringsmiljø. Videre må vi utvikle og formidle et tydelig kunnskapsgrunnlag som konsekvent gjenspeiles i statlige tiltak og i kommunikasjon, for eksempel i utviklingen av en helhetlig skoledag og i arbeidet for bedre gjennomføring. Parallelt vil vi jobbe med forankring internt og eksternt. Vi vil også jobbe for at læringsmiljø som tema inngår i det etablerte kvalitetsvurderingssystemet og i det varige systemet for videre- og etterutdanning for lærere og ledere. Vi vil videreutvikle nettressursen, slik at den blir mer brukervennlig og i tråd med kunnskapsgrunnlaget. Årsrapport Utdanningsdirektoratet

22 Læreplaner og struktur Forsøk med nytt fag for ungdomstrinnet arbeidslivsfag Formålet med forsøket er å bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene. Gjennom forsøket ønsker vi å bidra til å styrke elevenes faglige motivasjon med utgangspunkt i elevenes interesser. Faget skal skape mestring og arbeidsglede, samtidig som utvikling av grunnleggende ferdigheter blir ivaretatt. Elever som ønsker det skal få større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring tilpasset ungdomstrinnet. 70 prosent av elevene mener de har fått en bedre skolehverdag Det er utarbeidet en forsøkslæreplan og veiledning til faget. Videre er det gjennomført fellessamlinger for deltakerne i forsøket og oppstartssamlinger i alle fylker. Flere fylkesmenn har satt i gang lokale nettverk. Innholdet i faget på 8. årstrinn har i stor grad vært mindre arbeidsoppdrag fra flere utdanningsprogram, mens skolenes planer viser at det vil bli en sterkere faglig fordypning på 9.. og 10. trinn. Stor interesse fra kommunene Det har vært stor interesse for å delta i forsøket. Av 235. kommuner som søkte om deltakelse, er 82 kommuner med til sammen 133 skoler fra 2010 med i forsøk med praktisk arbeidslivsfag. Utdanningsdirektoratet har deltatt på alle oppstartsamlingene, og har dermed fått mye informasjon og tilbakemeldinger. Vurderinger fra deltakerne Et nytt praktisk fag ønskes velkommen på ungdomstrinnet. Deltakerne ønsker en utvidelse av forsøket fra neste skoleår. Nær samtlige skoler ønsker at faget skal bli en permanent ordning. Fagets status og måten det presenteres på, ser ut til å påvirke hvilke og hvor mange elever som velger faget. Det er ønskelig med en variasjon i elevgruppen. Faget må ikke bli oppfattet som et fag med spesialpedagogisk innretning. Deltakerne peker på rådgiveren som viktig for at elevene skal få god informasjon om hva de velger og hvilke konsekvenser det har dersom de velger bort et språkfag og ønsker studiespesialisering senere. For å sikre erfaringsutveksling og utvikling av faget, mener mange skoler at de faglige nettverkene er en forutsetning for å implementere faget etter intensjonen. Skolene etterlyser etter- og videreutdanning i metode og vurdering for lærere som underviser i faget. Uni Rokkansenteret 1 har kartlagt den første piloteringen av forsøket blant elever på 8. trinn ved 16. ungdomsskoler skoleåret 2009./2010. Kartleggingen viser at over 70 prosent av elevene i arbeidslivsfag mener de har fått en bedre skolehverdag. Undersøkelsen viser at faget er godt mottatt på forsøksskolene, og både lærere og elever svarer at arbeidslivsfaget bidrar til økt trivsel på skolen. Samtidig peker skoleledere og lærere på at arbeidslivsfaget krever større ressurser enn andre fag. Egnede undervisningsrom mangler, og innkjøp av undervisningsmateriell i faget er kostnadskrevende. Lærere i faget har behov for ny kompetanse, og det kan være avgjørende at de får muligheter til videreutdanning og annen kompetanseutvikling. Undervisningsformen med fokus på praktisk læring tilsier at elevgruppene ikke bør bli for store. I tillegg rapporterer lærerne at det er en del krevende elever på arbeidslivsfaget, noe som taler for at elevgruppene ikke bør være for store. Norsk institutt for oppvekst og aldring (NOVA) har fått oppdraget med å gjennomføre følgeforskning i forsøksperioden. Sluttrapport for forsøket vil foreligge høsten Forsøket fortsetter til høsten 2013 Det er en del utfordringer i arbeidslivsfaget. Derfor er det viktig å få erfaringer med hvordan skolene planlegger og gjennomfører faget. Det må formidles at faget har en egen læreplan med egne kompetansemål, selv om faget henter innhold eller arbeidsoppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Veiledningen skal videreutvikles i løpet av resten av forsøksperioden med flere eksempler på undervisningsinnhold og på gjennomføring av lokal eksamen. 1 JF. Uni Rokkansenteret, rapport : Kartlegging av forsøk med arbeidslivsfag Flere veiledninger til læreplaner utviklet Veiledninger til læreplanene i naturfag, samfunnsfag, engelsk, fremmedspråk, grunnleggende norsk for språklige minoriteter, morsmål for språklige minoriteter, samisk som andrespråk og finsk som andrespråk forelå ved skolestart Veiledningen til samisk som førstespråk og veiledningen tillæreplanen i mat og helse er planlagt ferdig ved årsskiftet 2010/2011. Entreprenørskap inngår i veiledningen til læreplaner i samfunnsfag og mat og helse. Arbeidet med å oppdatere veiledningene er i gang. Endringer i læreplaner for videregående opplæring er fulgt opp i veiledningene for matematikk, naturfag, engelsk, norsk og samfunnsfag. 22 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

23 Prosjekt til fordypning et godt grunnlag for fremtidsvalg Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer. De skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. Evaluering av Kunnskapsløftet omfatter også prosjekt til fordypning. Delrapport 2 konkluderer blant annet med at både lærere og elever opplever at prosjekt til fordypning gir elevene et bedre grunnlag for valg av utdanning og yrke. Mye tyder også på at det letter overgangen fra skole til læretid, og at mange elever direkte eller indirekte sikrer seg tilgang til læreplass. Når det gjelder intensjonen om økt faglig fordypning er vurderingene mindre positive. Sluttrapporten i 2012 vil komme nærmere inn på denne problemstillingen. Vi har utarbeidet en veileder til prosjekt til fordypning på bakgrunn av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) sin anbefaling. Veilederen ble publisert på landskonferansen 2010, og på Udir.no. Justering av læreplaner i norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag Utdanningsdirektoratet har gjennomgått læreplanene i fellesfagene i videregående opplæring for at kompetansemålene best mulig skal kunne tilpasses opplæringen på de ulike utdanningsprogrammene, og dermed ha relevans for alle elever. Forslag til justerte læreplaner for norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag ble sendt på offentlig høring. De fleste høringsinstansene uttrykte at de støttet forslagene til endringer, og at endringene ville innebære forbedringer når det gjelder muligheter for tilpasning til ulike utdanningsprogram. Mange høringsinstanser uttrykte imidlertid at de foreslåtte endringene ikke var omfattende nok i og med at læreplaner, og til dels eksamen, er de samme på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Justerte læreplaner ble gjort gjeldende frå skoleåret 2010/2011. Lesesatsing Programme for International Student Assessment (PISA) viser at norske 15.-åringer har fremgang i lesing, matematikk og naturfag fra til Den negative utviklingen fra 2000 til ser altså ut til å ha snudd. Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) viste ingen endring fra 2001 på 4. trinn. Elevene på 5.. trinn gjør det betydelig bedre, men fremdeles dårligere enn elever i andre nordiske land. Alle studier, forskning og evaluering viser at systematisk og målrettet arbeid med lesing på alle nivå og i alle fag i opplæringen over tid er avgjørende faktorer for å fremme god lesekompetanse. Vi har derfor utarbeidet en oversikt over eksisterende og nye igangsatte lesetiltak og utarbeidet utkast til tiltaksplan. Videreføring av anbefalte eksisterende tiltak og igangsetting av nye, har som formål å holde oppe trykket på lesesatsing i sektoren. Program for skolebibliotekutvikling Våren 2010 avsluttet 34 grunnskoler første runde med utviklingsprosjekter i det fireårige programmet for skolebibliotekutvikling. Alle skolene melder om at skolebiblioteket er kommet inn i skolens lokale planverk, at bruk av skolebiblioteket er mer systematisert og at skolebibliotekaren deltar mer i leseopplæringen enn tidligere. Universitetet i Agder har ansvar for å gjennomføre programmet og følger skolene tett. 40 nye skoler deltar i programmet 2010/2011. Samlet sett er alle fylker representert i programmet. Det er god fordeling mellom skoler på barne- og ungdomstrinn, og mellom skoler av ulik størrelse. Forsøk med fremmedspråk som fellesfag på årstrinn Utkast til læreplan for forsøket ble fastsatt sommeren Fylkesmennene innstilte deltakerskoler etter søknad fra skoleeiere. Forsøket ble satt i gang høsten 2010 med deltakelse fra 72 skoler i 45. kommuner i 17 fylker. Deltakelsen gir god representativitet by/land, kommuneog skolestørrelse og fordelingen mellom de valgte språkene spansk, tysk og fransk. Informasjonssystem for oppfølging av læreplaner og veiledninger Utdanningsdirektoratet er i ferd med å etablere et samlet sett rutiner og prosedyrer for systematisk oppfølging av læreplaner for fag. Hensikten er å få indikasjoner om behov for justeringer/ mindre endringer i læreplanene på et tidlig tidspunkt. Formålet er at læreplanforvaltningen skal være kunnskapsbasert, og at justeringer av gjeldende læreplanverk kan gjøres dynamisk og mer bestandig. Årsrapport Utdanningsdirektoratet

24 I løpet av våren/høsten 2010 organiserte vi et prosjekt som kartla hvilke informasjonskilder vi har i dag med hensyn til hvordan læreplanene benyttes som styringsdokumenter på ulike nivåer, og om elever og lærlinger utvikler ønsket kompetanse. Vi vil følge opp dette ved å utarbeide en årlig rapport basert på en systematisering og analyse av innholdet i informasjonssystemet. For å etablere et realistisk ambisjonsnivå, og for å få et grunnlag for å vurdere hvilken kapasitet og kompetanse forvaltningen av systemet vil kreve, er det igangsatt et pilotprosjekt som følger en hel runde med informasjonsinnhenting, -bearbeiding, analyse og rapportskriving. Videreutvikling av læreplandatabasen Grep Læreplandatabasen Grep omfatter fag og kodeverk i Kunnskapsløftet. Applikasjonen er ikke optimalisert for justeringer, og databasen har mangler i kommunikasjonen med andre systemer, samt i forhold til å dekke nye behov. For å forbedre og utvikle Grep er det laget en kravspesifikasjon knyttet til bedre og enklere brukergrensesnitt, økt kvalitetssikring av dataene, samt enklere og utvidet kommunikasjon med læreplandatabasen for eksterne brukere. Utviklingsoppgavene fortsetter i Fag- og timefordelingen for fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram Utdanningsdirektoratet har gjennomgått fag- og timefordelingen for fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og har levert ulike modeller og vurderinger til Kunnskapsdepartementet. Andre læreplanrelaterte oppdrag og tiltak Vi har gjennomført kartlegginger av fagene utdanningsvalg og elevrådsarbeid i fem fylker. Kartleggingen ble foretatt på konferanser arrangert av fylkesmennene som inviterte tre kommuner fra hvert av fylkene til å legge frem sine erfaringer. Egen rapport er oversendt departementet. Forslag til læringsutbyttebeskrivelser for grunnskolekompetanse og studiekompetanse skal inngå som del av et nivåbasert nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som refererer til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF). Utfordringer i arbeidet har vært å vise progresjon mellom de ulike nivåene i rammeverket, samt å plassere ulike sett kompetanser inn på samme nivå (studiekompetanse og fagog yrkeskompetanse). Det er innhentet eksempler på ordningen med å ta fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet. Høsten 2010 sendte vi ut høring på utvidelse av ordningen. Vi vil senere publisere eksemplene. Vi har påbegynt arbeidet med å utvikle et veiledningsmateriell for hvordan omdisponering av inntil 25. prosent av timene kan skje. Det har vist seg vanskelig å finne gode eksempler på hvordan regelen benyttes i skolen i dag. Vårt inntrykk er at skolen vurderer ordningen som komplisert. Vi har gjennomført kartlegging av bruken av strategien for utdanning for bærekraftig utvikling. Resultatene ble påvirket av lav deltakelse og skjev fordeling mellom grunnskole og videregående skole. Revidert strategi er oversendt Kunnskapsdepartementet. De deltakende skolene og frivillige organisasjonene i Den naturlige skolesekken har hatt større behov for veiledning enn antatt. Prosjektet for skoleåret 2010/2011 er i gang og 109. skoler er med. Pilotprosjektet til lektor II-ordningen er blitt godt mottatt av de deltakende skolene, og har bidratt til økt kompetanse i skolen om arbeidslivet. Prosjektet videreføres i skoleåret 2010/2011. Kompetanseutvikling lærere tar videreutdanning Utdanningsdirektoratet har tilbudt studieplasser i nasjonalt prioriterte fag og tema innenfor strategien Kompetanse for kvalitet. Gjennom fylkesmennene har vi fordelt vikarmidler som kan gi rom for deltakere. Vi har informert om ordningen gjennom brev, internett, brosjyre, annonser og møter. Oppslutningen fra skoleeierne har vært lavere enn ønsket, og studieåret 2010/2011 deltar lærere deltakere benytter statlig frikjøpte studieplasser, mens benytter andre selvvalgte studieplasser. De som deltar i videreutdanningen er svært fornøyde. Ellers er det en viss skepsis til videreutdanningsstrategien hos enkelte skoleeiere. Fra sentralt hold er det viktig å signalisere at videreutdanningen er en del av et helhetlig arbeid med kompetanseutvikling for lærere. For å redusere deltakernes reiseutgifter arbeider vi for å få til en bedre regional dekning og åpne for fritt valg av studiested fra neste år. Finansieringsordningen for vikarmidlene er fortsatt en utfordring. Det ser ut til at de nasjonale prioriteringene samsvarer med lokale behov, men en del lærere deltar også på videreutdanning i andre fag/områder enn de nasjonalt prioriterte. Det ble utviklet et system for rapportering fra skoleeier på bruk av midler til etter- og videreutdanning i 2009./2010. Fylkesmennene har dessuten gitt en kortfattet vurdering av skoleeiernes oppslutning og oppfølging av videreutdanning og kompetansebehov i fylkene. Rapportene er analysert på nasjonalt nivå. Kommunene rapporterer om mange etterutdanningstiltak i leseopplæring og elevvurdering, og noe mindre i regneopplæring. For lærere i videregående opplæring har det vært mange tiltak i elevvurdering, bruk av IKT i fagene og fagspesifikke kurs. Det er store fylkesmessige variasjoner når det gjelder prioriteringer. I videreutdanning har matematikk, engelsk, norsk, leseopplæring og rådgivning hatt høy deltakelse. Dette er i tråd med nasjonale prioriteringer. Kategorien andre fag, som ikke er nasjonalt prioriterte, har også høy oppslutning, særlig blant lærere i videregående opplæring. 24 Årsrapport Utdanningsdirektoratet 2010

25 Fornøyde lærere i videreutdanning For strategien Kompetanse for kvalitet er det utviklet spesielle videreutdanningstilbud som ble gjennomført for første gang For å få informasjon om kvaliteten på disse tilbudene gjorde Utdanningsdirektoratet våren 2010 en spørreundersøkelse blant deltakerne. Med en svarprosent på 72,6. gir undersøkelsen et godt bilde av deltakerne sine synspunkter på organisering, tilrettelegging og faglige sider ved videreutdanningstilbudene. Det var tre hovedgrupper av spørsmål: informasjonen om ordningen tilrettelegging fra skoleeier faglig og organisatorisk tilrettelegging og gjennomføring ved institusjonene Over halvparten av deltakerne har fått informasjon fra rektor, og informantene er svært fornøyde med tilretteleggingen fra egen skole. De aller fleste (9.3 prosent) får nedsatt leseplikt og omtrent like mange får dekket andre utgifter. Organisering og innhold på tilbudene Utdanningsdirektoratet har gitt klare føringer for organiseringen av tilbudene og det faglige og fagdidaktiske innholdet. Deltakerne syns kvaliteten på samlingene er bedre enn den nettbaserte delen av studiet. Det er interessant å legge merke til at det er store variasjoner mellom fagene på den nettbaserte delen. Dette kan være et område der institusjonene kan utvikle kvaliteten videre. Det var forutsatt at sentrale elementer i Kunnskapsløftet skulle inngå i studiene. Det gjaldt eksempelvis tilpasset opplæring, elevvurdering, grunnleggende ferdigheter og IKT i fag. I tillegg skulle det legges til rette for refleksjon og erfaringsdeling som skulle bygge på deltakerne sin praksis. Deltakerne synes studiene var godt relatert til LK06. og til deltakernes undervisningspraksis. Det viser seg likevel at elevvurdering og tilpasset opplæring i mindre grad enn de andre elementene ble tatt opp i studiene. Hovedinntrykket av kvaliteten på videreutdanningen er at deltakerne er svært fornøyde med tilbudene. Dette kommer også fram ved at svært mange av deltakerne uttrykker at de ønsker å forandre sin egen undervisning. Interessant er det også at fire av fem deltakere ønsker å bygge på opp til 6.0 studiepoeng. Deltakernes vurdering av kvaliteten på studiet Passe 13% Dårlig 5% Svært dårlig 1% Oppsummering Utdanningsdirektoratet mener resultatene fra deltakerundersøkelsen viser at videreutdanningstilbudene er relevante for de behovene lærerne har for å styrke sin kompetanse. Institusjonene har tilgang til databasen med resultat for sin institusjon, og er anbefalt å bruke de takerundersøkelsen i tillegg til sine interne evalueringer for å utvikle kvaliteten videre. Undersøkelsen viser at det er en felles utfordring for partene å nå frem til skoleeier med informasjon for å stimulere til større interesse for tilbudene. Godt 44% Svært godt 37% Årsrapport Utdanningsdirektoratet

26 Etterutdanning elevvurdering på topp Utdanningsdirektoratet har i 2010 tildelt midler til etterutdanning for lærere og rådgivere til skoleeiere via fylkesmennene. Prioriterte områder var leseopplæring, regneopplæring, rådgivning, elevvurdering og fag- og yrkesopplæring. Resultater fra nasjonale prøver i lesing og regning har vært kriterium for prioritering av søknader om midler til etterutdanning i lese- og regneopplæring. Rapporteringen fra viser at skoleeierne fremdeles legger inn en stor egenandel i etterutdanningen, og at det er stor aktivitet på mange fag/områder. Elevvurdering er det området som har flest deltakere blant de prioriterte områdene. Bruk av IKT i fagene har også mange deltakere. 9.0 prosent av alle etterutdanningstilbud hadde en varighet på færre enn fem dager. Over 400 tok rektorutdanning Departementet hadde som mål at opp til 5.00 rektorer skulle delta i utdanningen. Det kom inn 482 søkere. 402 ble tatt inn. Det er grunn til å være fornøyd med søkertallet selv om ikke alle tilfredsstilte opptakskravene. Det er positivt at også skoleeiere viser større interesse. Rammeverket for utdanningen og måten utdanningen drives på, ser ut til å danne et mønster for en rekke andre ledelsesaktiviteter i sektoren. I 2010 kom NTNU og HiO 2 med, slik at det nå er seks tilbydere. Kvalitet har vært et overordnet kriterium for valg av tilbydere, men vi ønsker også geografisk spredning. Det har vi nå fått ved at BI står for rektorutdanningen i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Haugesund, og NTNU i Trondheim og Tromsø. Til sammenligning var det i fjor 220 deltakere, fire tilbydere og aktivitet bare i Oslo og Bergen. Tett oppfølging av tilbyderne er helt nødvendig for å beholde styringen og sikre at kvaliteten opprettholdes. Dette er faglig interessant og har stor læringsverdi, men det er også kapasitetskrevende. NIFU og NTNU Samfunnsforskning er i gang med å evaluere rektordanningen. Evalueringen skal gå over fire år, og blant annet gi jevnlige styringsdata. I tillegg skal Utdanningsdirektoratets eget arbeid med rektorutdanningen evalueres. Første delrapport leveres i april Ressursgruppen, som ble etablert i og utvidet og formalisert i 2010, skal følge evalueringen. Veilederutdanning med 30 studiepoeng I 2010 utviklet vi rammer for utdanning av veiledere. Omfanget er 30 studiepoeng. Rammene har også vært grunnlag for vurdering av søknader fra lærerutdanningene om å igangsette veilederutdanning. Utdanningen ble igangsatt ved 24 institusjoner i alle seks lærerutdanningsregionene høsten Det ble søkt om å ta opp studenter til studieplasser, mens det reelle antallet studenter ble Om lag 6.44 studenter vil ha 30 studiepoeng våren De resterende har minimum 15. studiepoeng, og vil ha mulighet til å utvide neste studieår. Etterutdanning for aktører i fag- og yrkesopplæringen I samarbeid med Høgskolen i Akershus, SINTEF og NTNU ble det på oppfordring fra partene i arbeidslivet (SRY) utviklet etterutdanningsmateriell for aktørene i fag- og yrkesopplæringen. Materiellet er spesielt rettet mot den bedriftsbaserte delen av opplæringen, og prioriterte områder er læreplanforståelse og vurderings- og veilederkompetanse. Alt materiell i form av tekst, lyd og film er tilgjengelig gratis på våre nettsider. Vi følger opp og 26 Årsrapport Utdanningsdirektoratet Høgskolen i Oslo