Møteinnkalling Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Kommunestyret"

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Ordfører inviterer til orienteringsmøte i forkant av kommunestyremøtet, kl Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (plansamarbeidet) - Oppfølging av Ski kommuneplan Det serveres pizza fra kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-5/13 KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLDSTJENESTEN KST-6/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EILELIVEIEN BARNEHAGE KST-7/13 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012 KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET KST-9/13 IDRETTSPOLITISK ÅRSHJUL KST-10/13 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI I SKI KOMMUNE KST-11/13 HØRING AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN OG OFFENTLEGLOVA Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

2 Møteprotokoll Kommunestyret Sakliste KST-1/13 LØNNSKOMPENSASJON VED DELTIDS GRUNNUTDANNING KST-2/13 REGULERINGSPLAN FOR SKI IDRETTSPARK KST-3/13 HØRING NOU 2012:15 POLITIKK FOR LIKESTILLING KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET - TUVA MOFLAG, AP Protokoll Forfall: Edvin Søvik (AP) (permisjon) Rune Sletner (AP) Asad Riaz (AP) Gunvor Eldegard (AP) Rannveig Andresen (SV) Georg Stub (H) Amara Butt (H) Vara: Eirik Borander Karin T. Martinsen Bodil Alvestad Christian P. Braarud Erik V. Wedde Lise Feren Rirsch Kirsten Helene Torp Møtet ble satt med 40 av 41 representanter. Knut Tønnes Steenersen møtte ikke ved møtets begynnelse men tiltrådte møtet kl Protokollen fra møte ble godkjent i møtet. Dokumenter som ble delt ut i møtet: - Notat fra rådmannen vedrørende sak 1; Lønnskompensasjon ved deltids grunnutdanning.

3 KST-1/13 LØNNSKOMPENSASJON VED DELTIDS GRUNNUTDANNING Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar ordning for lønnskompensasjon ved deltidsstudier i grunnutdanning, kombinert med stilling i Ski kommune. Ordningen iverksettes fra 2. halvår Ordningen dekkes fra fond i 2013 og innarbeides i budsjettet fra og med Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. 3. Partssammensatt utvalgs uttalelse innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Gudmund Nyrud (H) fremmet følgende fellesforslag fra et samlet kommunestyre: 1. Ordningen forvaltes av Rådmannen ved HR-virksomhet. 2. Tiltaket begrenses til 8 ansatte i ordningen på samme tid. 3. Tilskuddet kan kun gis til fast ansatte. 4. Ordningen gjøres kjent for ansatte gjennom virksomhetslederne. 5. Det settes som vilkår at søkere skal velges ut blant ansatte av arbeidsgiver. 6. Virksomhetsleder samhandler med den aktuelle medarbeideren om søknaden. 7. Grunnlaget for søknaden skal være forankret i kommunens kompetanseplan og et dokumentert behov for formalkompetanse i virksomheten det søkes fra. 8. Permisjon og søknad om tilskuddet må sees i sammenheng. 9. Tilskuddet vil kun bli gitt som en lønnskompensasjon ved reduksjon i lønn for å studere. 10. Tilskuddet kan dekke inntil 50 % lønnsreduksjon den ansatte får som følge av å gjennomføre utdanningen. 11. Tilskuddet tildeles etter søknad til HR virksomhet. 12. I søknadsskjemaet vil det komme fram om søker ønsker å praktisere utdanningen i Ski kommune etter endt utdanning. 13. Det skal avtales bindingstid tilsvarende 6 mnd pr semester. Maks bindingstid er 2 år. 14. Ved oppsigelse av stilling i bindingstiden, eller dersom utdanningen avbrytes, skal Ski kommune kreve å få midlene forholdsvis tilbakebetalt. Rådmannen kan gi dispensasjon ved særlige forhold Enstemmig vedtak: Forslag til vedtak pkt. 1 med tillegg av fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunestyret vedtar ordning for lønnskompensasjon ved deltidsstudier i grunnutdanning, kombinert med stilling i Ski kommune med følgende endringer: 1. Ordningen forvaltes av Rådmannen ved HR-virksomhet. 2. Tiltaket begrenses til 8 ansatte i ordningen på samme tid. 3. Tilskuddet kan kun gis til fast ansatte. 4. Ordningen gjøres kjent for ansatte gjennom virksomhetslederne. 5. Det settes som vilkår at søkere skal velges ut blant ansatte av arbeidsgiver. 6. Virksomhetsleder samhandler med den aktuelle medarbeideren om søknaden. 7. Grunnlaget for søknaden skal være forankret i kommunens kompetanseplan og et dokumentert behov for formalkompetanse i virksomheten det søkes fra. Side 2

4 8. Permisjon og søknad om tilskuddet må sees i sammenheng. 9. Tilskuddet vil kun bli gitt som en lønnskompensasjon ved reduksjon i lønn for å studere. 10. Tilskuddet kan dekke inntil 50 % lønnsreduksjon den ansatte får som følge av å gjennomføre utdanningen. 11. Tilskuddet tildeles etter søknad til HR virksomhet. 12. I søknadsskjemaet vil det komme fram om søker ønsker å praktisere utdanningen i Ski kommune etter endt utdanning. 13. Det skal avtales bindingstid tilsvarende 6 mnd pr semester. Maks bindingstid er 2 år. 14. Ved oppsigelse av stilling i bindingstiden, eller dersom utdanningen avbrytes, skal Ski kommune kreve å få midlene forholdsvis tilbakebetalt. Rådmannen kan gi dispensasjon ved særlige forhold Ordningen iverksettes fra 2. halvår Ordningen dekkes fra fond i 2013 og innarbeides i budsjettet fra og med KST-2/13 REGULERINGSPLAN FOR SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: I samsvar med plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Ski idrettspark, datert , med bestemmelser datert med endringer av Planforslaget vil delvis erstatte følgende reguleringsplaner: - Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde, stadfestet Drømtorp næringsområde 2, Ski, vedtatt Plan og byggesaksutvalgets behandling : Innstilling: Enstemmig Utvalgets innstilling til kommunestyret: I samsvar med plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Ski idrettspark, datert , med bestemmelser datert med endringer av Planforslaget vil delvis erstatte følgende reguleringsplaner: - Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde, stadfestet Drømtorp næringsområde 2, Ski, vedtatt Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Plan og byggesaksutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: I samsvar med plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Ski idrettspark, datert , med bestemmelser datert med endringer av Side 3

5 Planforslaget vil delvis erstatte følgende reguleringsplaner: - Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde, stadfestet Drømtorp næringsområde 2, Ski, vedtatt KST-3/13 HØRING NOU 2012:15 POLITIKK FOR LIKESTILLING Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret i Ski kommune tar NOU 2012:15 til orientering. 2. Kommunestyret uttaler følgende til høring av HØRING NOU 2012:15 POLITIKK FOR LIKESTILLING: Kommunestyret vil påpeke innledningsvis at det er flere forhold enn kjønn som burde vært reflektert når det gjelder representasjon på valglister og deltakelse i politisk arbeid. Som det fremgår av utvalgets redegjørelse, er det skjevheter i representasjon i folkevalgte organ. Dette er ikke bare knyttet til kjønn, men også når det gjelder alder, funksjonshemming og etnisk bakgrunn. Det er viktig at folkevalgte organ avspeiler befolkningen i størst mulig grad. Mange politiske parti har i dag som prinsipp å ha annenhver kvinne og mann på sine valglister, i hvert fall på de øverste, såkalte sikre plassene. Den endelige fordelingen bestemmes imidlertid av velgerne, som ved å gi stemmetillegg eller stryke, kan endre rekkefølgen på de valgte kandidatene. Selv om valglistene inneholder minst 40 % kvinner også på de øverste listeplassene, kan det endelige resultatet se helt annerledes ut. Kommunestyret tror derfor at en lovfesting av minst 40 % kvinner på partienes valglister, vil ha begrenset effekt. Kommunestyret ser at det er forskjellig holdning i de politiske partiene til kjønnfordeling, men vil påpeke at det også kan være andre faktorer som spiller inn. Ikke alle partier har et like stort rekrutteringsgrunnlag, og ville kunne komme i fare for å ikke klare å stille liste til valg om det ble stilt slike krav til listene. Rekruttering til politisk arbeid er krevende, og man ser en tendens til at gruppen småbarnsforeldre finner det svært krevende å engasjere seg politisk i tillegg til jobb og familieaktiviteter. Ideelt sett burde alle valglister innholde kandidater av like mange fra hvert kjønn fordelt på alder, etnisk bakgrunn og bosted i kommunen. Kommunestyret mener imidlertid det er andre faktorer som vil være vel så viktige i så måte. Kommunestyret tror, modell lokal beslutning, som omtales under, vil være nyttig, men da som en bredere drøfting der bl.a. også alder, familiesituasjon og etnisitet inngår som element. Her bør man se på om det er faktorer som kan påvirke ønske og mulighet for å engasjere seg politisk, bl.a. Antall møter Tidspunkt for møter Møtenes lengde Godtgjøring Side 4

6 Tilrettelegging Nettverk Kompetansetilføring Fadderordninger Frikjøpsordninger Kontorfasciliteter Arbeidsverktøy Tilgjengelighet for funksjonshemmende Det vil også kunne være andre forhold som kan spille inn, og som bør vurderes i en slik sammenheng. Kommunestyret har vanskeligheter med å se at en lovfesting vil være fornuftig. Kommunene er ulike og behovet for slike drøftinger vil variere. Det vil videre være vanskelig å gi en slik bestemmelse et konkret innhold mht. hva som skal drøftes og hvor mye tid som skal brukes. Kommunestyret tror at kommuner som opplever rekruttering som et problem, vil ta en slik debatt uavhengig av om det er bestemt i lov eller ikke. Formannskapets behandling : Innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles med 5 (3H, 1FRP, 1PP) mot 6 stemmer (3AP, 1SV, 1V, 1KRF). Kommunestyrets behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag til høring på vegne av AP, SV og SP: Kommunestyret uttaler følgende høring om NOU 2012:15 Politikk for likestilling: Kommunestyret understreker at NOU 2012:15 politikk for likestilling har som mandat å se likestilling som kjønnslikestilling. Kommunestyret ser at dette er et grunnleggende viktig perspektiv som denne utredningen belyser på en grundig måte. I tillegg til en omfattende og konsekvent underrepresentasjon av kvinner, er lokalpolitikken preget av underrepresentasjon fra en rekke andre grupperinger i samfunnet. Eldre, ungdommer, personer med en annen etnisk bakgrunn enn norsk og mennesker med bistandsbehov er eksempler på slike grupper. Kommunestyret anbefaler at det arbeides videre med å se på hvordan det kan iverksettes tiltak for å bedre representasjonen også for disse gruppene. Uansett framkommer det tydelig at kvinner også i de grupperingene som her er skissert er ekstra utsatt, fordi kjønnsdimensjonen kommer i tillegg til annen diskriminering. NOU 2012:15 er en omfattende utredning med flere ulike perspektiver inn mot likestillingspolitikken, og likestilling på ulike samfunnsområder som utdanning, arbeidsmarked, politikk og trakassering og vold. Kommunestyret uttaler seg ikke til alle elementer i utredningen, men trekker fram enkelte punkter som etter vår oppfatning har størst betydning for det lokalpolitiske engasjementet knyttet til likestilling. Side 5

7 Kommunestyret tror at modell allmenn lov, lovfesting av minst 40 % kvinner på partienes valglister vil være ett element i å øke rekrutteringen av kvinner. For å etablere regelverket kjønnsnøytralt kan det med fordel lovfestes at begge kjønn skal være representert på listene med minst 40 %. Kommunestyret ser at kvinner jevnt over er underrepresentert i folkevalgte organ. En lovfesting av 40 % av begge kjønn på listene vil medføre økt fokus i partiene og blant velgerne på kjønnsdimensjonen ved valg, uten at velgerne fratas adgangen til å kumulere og påføre slengere som nå, og gjennom det påvirke listeendringsforslagene gjennom frie valg. Hvis dette forslaget ikke etableres, tror kommunestyret at modell lokal beslutning, drøfting av likestillingsstatus i det gjeldende folkevalgte organet med deretter påfølgende beslutninger om det skal stilles krav om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % på valglister, også vil kunne sette likestilling i lokaldemokratiet på dagsorden. På samme måte som lovfesting av kvinneandel i styrer for aksjeselskap, mener kommunestyret det er behov for å lovfeste tiltak for å bedre på likestillingssituasjonen i lokalpolitikken i Norge. Fravær av reell likestilling i makt og innflytelse mellom kjønn trenger aktiv lovgivning, hvor lovgivningen virker normgivende og samfunnsendrende. Kristina Eikebråten (H) fremmet følgende forslag: Stryke eller stryke i andre avsnitt i forslag til vedtak punkt 2. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: Retten til å kunne stille til valg er en integrert del av EMK tilleggsprotokoll 1 art 3 med tilhørende praksis i EMD. Å nekte personer å stille til valg fordi listen da vil få gal kjønnssammensetning er betenkelig. Spesielt problematisk vil det være å nekte en liste med tilstrekkelig antall personer å stille til valg grunnet for mange/få personer av ett kjønn. Rene kvinnelister eller mannslister vil være umulig uavhengig av politisk motivasjon. Vedtak: 1. Formannskapets innstilling pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. 2. Fellesforslaget fra AP, SV, SP fikk 16 stemmer og falt. 3. Kristina Eikebråtens forslag ble vedtatt med 21 mot 20 stemmer. 4. André Kvakkestads forslag ble vedtatt med 21 mot 20 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: 1.Kommunestyret i Ski kommune tar NOU 2012:15 til orientering. 2.Kommunestyret uttaler følgende til høring av HØRING NOU 2012:15 POLITIKK FOR LIKESTILLING: Kommunestyret vil påpeke innledningsvis at det er flere forhold enn kjønn som burde vært reflektert når det gjelder representasjon på valglister og deltakelse i politisk arbeid. Som det fremgår av utvalgets redegjørelse, er det skjevheter i representasjon i folkevalgte organ. Dette er ikke bare knyttet til kjønn, men også når det gjelder alder, funksjonshemming og etnisk bakgrunn. Det er viktig at folkevalgte organ avspeiler befolkningen i størst mulig grad. Mange politiske parti har i dag som prinsipp å ha annenhver kvinne og mann på sine valglister, i hvert fall på de øverste, såkalte sikre plassene. Den endelige fordelingen bestemmes imidlertid av velgerne, som ved å gi stemmetillegg, kan endre rekkefølgen på de Side 6

8 valgte kandidatene. Selv om valglistene inneholder minst 40 % kvinner også på de øverste listeplassene, kan det endelige resultatet se helt annerledes ut. Kommunestyret tror derfor at en lovfesting av minst 40 % kvinner på partienes valglister, vil ha begrenset effekt. Kommunestyret ser at det er forskjellig holdning i de politiske partiene til kjønnfordeling, men vil påpeke at det også kan være andre faktorer som spiller inn. Ikke alle partier har et like stort rekrutteringsgrunnlag, og ville kunne komme i fare for å ikke klare å stille liste til valg om det ble stilt slike krav til listene. Rekruttering til politisk arbeid er krevende, og man ser en tendens til at gruppen småbarnsforeldre finner det svært krevende å engasjere seg politisk i tillegg til jobb og familieaktiviteter. Ideelt sett burde alle valglister innholde kandidater av like mange fra hvert kjønn fordelt på alder, etnisk bakgrunn og bosted i kommunen. Kommunestyret mener imidlertid det er andre faktorer som vil være vel så viktige i så måte. Kommunestyret tror, modell lokal beslutning, som omtales under, vil være nyttig, men da som en bredere drøfting der bl.a. også alder, familiesituasjon og etnisitet inngår som element. Her bør man se på om det er faktorer som kan påvirke ønske og mulighet for å engasjere seg politisk, bl.a. Antall møter Tidspunkt for møter Møtenes lengde Godtgjøring Tilrettelegging Nettverk Kompetansetilføring Fadderordninger Frikjøpsordninger Kontorfasciliteter Arbeidsverktøy Tilgjengelighet for funksjonshemmende Det vil også kunne være andre forhold som kan spille inn, og som bør vurderes i en slik sammenheng. Kommunestyret har vanskeligheter med å se at en lovfesting vil være fornuftig. Kommunene er ulike og behovet for slike drøftinger vil variere. Det vil videre være vanskelig å gi en slik bestemmelse et konkret innhold mht. hva som skal drøftes og hvor mye tid som skal brukes. Kommunestyret tror at kommuner som opplever rekruttering som et problem, vil ta en slik debatt uavhengig av om det er bestemt i lov eller ikke. Side 7

9 Retten til å kunne stille til valg er en integrert del av EMK tilleggsprotokoll 1 art 3 med tilhørende praksis i EMD. Å nekte personer å stille til valg fordi listen da vil få gal kjønnssammensetning er betenkelig. Spesielt problematisk vil det være å nekte en liste med tilstrekkelig antall personer å stille til valg grunnet for mange/få personer av ett kjønn. Rene kvinnelister eller mannslister vil være umulig uavhengig av politisk motivasjon. KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET- TUVA MOFLAG, AP Forslag til vedtak: Tuva Moflag(AP) fritas fra sitt verv som medlem av Plan og byggesaksutvalget Som nytt medlem velges Formannskapets behandling : Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: Som nytt medlem velges Inger Lise Andresen. Nytt varamedlem etter Andresen fremmes i kommunestyret. Enstemmig innstilling: Kjernlis forslag innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: Som nytt 1. varamedlem velges Gunnar Wedde. Som nytt 3. varamedlem velges Hanne Opdan. Som nytt 6. varamedlem velges Liv Solheim Furseth. Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Amund Kjernlis forslag ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Tuva Moflag (AP) fritas fra sitt verv som medlem av Plan og byggesaksutvalget Som nytt medlem velges Inger Lise Andresen. Som nytt 1. varamedlem velges Gunnar Wedde. Som nytt 3. varamedlem velges Hanne Opdan. Som nytt 6. varamedlem velges Liv Solheim Furseth. Side 8

10 Saksbehandler: Ulla Listerud Arknr.: 027 &49 Arkivsak: 13/149-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskap 10/ Kommunestyret 5/ KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLDSTJENESTEN Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å konkurranseutsette renholdstjenester etter alternativ 3 i rådmannens saksutredning. Dette innebærer at: 1. Ca 30% - 40% av det samlede renholdsarealet blir satt ut på anbud. Denne % ande-len tilsvarer det som i dag betjenes av vikarer. Det resterende arealet betjenes med fast ansatte renholdere i Ski kommune. 2. Andelen som settes ut på anbud kan økes opp til ca 50% under avtaleperioden. 3. Avtalen vil bli gjeldende for en periode på 4 år pluss opsjon på 1 år. 4. Rådmann velger ut hvilke bygg som kommunen selv har renholdstjenesten i, både ut fra lønnsomhet og hensiktsmessig for mulighet for sammenlikning mellom ekstern og intern leverandør. 5. Evaluering av utførelsen og kostnadseffekten gjøres i slutten av avtaleperioden. Ingress/hovedbudskap: Rådmann har i forbindelse med avlysning av konkurransen og bistand fra advokater i saken forstått at her er noen utfordringer i forhold til politikernes bestilling om evaluering på like vilkår. Dette vedrører krav til ny leverandør vedrørende overtagelse av de ansatte s k «tvungen«virksomhetsoverdragelse og å stille strengere krav enn det arbeidsmiljøloven åpner for. Det fremkommer fra kommunens advokat, næringslivets advokat og fagforeningens advokat at dette er et uavklart og vanskelig område utfra om dette er i samsvar med EØS- og anskaffelsesretten. Rådmann har derfor gjort noen vurderinger på alternativer med konsekvenser og risiko der et alternativ anbefales. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok den at: Kommunestyret ber rådmannen fremme sak om konkurranseutsetting av renholdstjenesten i Ski i god tid før behandlingen av budsjettet for En arbeidsgruppe utarbeidet et saksfremlegg som ble behandlet i SSU. Dette ble behandlet i kommunestyret den med følgende vedtak: 1. Ski kommune gjennomfører konkurranseutsetting av halve renholdet (i forhold til arbeidstid) fra Renholdet konkurranseutsettes i 3 år med opsjon på 1 år. 2. Det bevilges kr til å gjennomføre konkurranseutsettingen iht. dette saksfremlegget. Denne bevilgningen tas fra det budsjetterte overskuddet for Side 2

11 3 3. Kommunens renhold får tilsvarende økonomiske totalramme som den eksterne leverandøren, fra år Det gjennomføres evaluering av den eksterne leverandørens renholdstjeneste og kommunens renholdstjeneste i løpet av år 2 og denne legges frem i starten på år 3. Deretter fremmes det sak for kommunestyret. 5. Det stilles samme krav til kvalitet fra intern og ekstern leverandør. 6. Det må være klare regler for kvalitetssikring og konsekvenser for brudd på kvaliteten (QH) i kontraktene. 7. Kostnader for kvalitetssikring må fordeles. Anbudskonkurranse ble gjennomført høsten 2012 men avlyst Det var brev fra advokat i NHO som stilte spørsmål om det er lov å stille krav om at de ansatte skal ha samme offentlige tjenestepensjon hos ny leverandør som de har i Ski kommune i dag, og at det stilles krav til s k «tvungen» virksomhetsoverdragelse. Det vil si at ny leverandør må overta de ansatte på like vilkår dvs med samme lønn og andre vilkår inkludert pensjon. Det-te betyr at det sattes strengere krav enn det arbeidsmiljøloven stiller. Grunnen til at dette ble valgt er at evalueringen, som skal gjøres mellom intern og ekstern leverandør, skal være på like vilkår. Dersom de ansattes lønn og andre vilkår blir annerledes, vil det vanskeliggjøre evalueringen på kostnadssiden. Advokater ble kontaktet. Konklusjonen av deres vurdering er at dette er et vanskelig område og de er i tvil om det er lov i henhold til EØS retten. Det foreligger ikke rettspraksis på dette foreløpig. Ski kommunes advokat fra Kluge skriver bl a : «er dette et uavklart (og vanskelig) område, slik at jeg tror ikke at man kan være så ubetinget sikker på at det er anledning til å stille krav om virksomhetsoverdragelse og overtakelse av pensjonsrettigheter i en konkurranse om offentlige tjenester. Rent faktisk er det nok imidlertid slik at markedet til nå har svart med å prise det inn i tilbudene sine (slik at det raskt også blir dyrt for oppdragsgiver), eller avstå fra å delta, i stedet for å utfordre denne modellen rettslig. Det avdemper naturlig nok prosessrisikoen det innebærer å stille dette kravet, men det kan ikke utelukkes at en tilbyder vil hevde at det ikke er tillatt i samsvar med EØS- og anskaffelsesretten.» Fagforbundet Delta sin advokat skriver følgende som kommentar til Kluges kommentar: «Jeg oppfatter advokatfirmaet Kluge sine vurderinger slik at det er opp til kommunen å velge om de vil stille krav om at eventuell ny leverandør tar over de ansatte i samsvar med reglene om virksom-hetsoverdragelse i AML. og at pensjonen til de ansatte skal være tilsvarende den kommunale pensjonsordningen. Vår holdning må være at kommunen, hvis de vil konkurranseutsette renholdet, bør stille kravene som nevnt ovenfor, til tross for eventuell rettsusikkerhet som foreligger. Hvis kommunen ikke vil stille krav som nevnt, må vår holdning være at kommunen bør la være å konkurranseutsette renholdet.. «Vurdering: Ski kommune må regne med at NHO og aktuelle fagforeninger sentralt, følger kommunen tett i denne sak og at NHO kan være interessert i å prøve dette rettslig dersom kommunen velger å holde på disse strengere kravene vedrørende overføring av ansatte. Spørsmålet er om dette er ønskelig?

12 4 Mulige alternativer med konsekvenser og risiko 1. Holde fast ved å stille disse strengere krav enn arbeidsmiljøloven. (lyse ut konkurransen på nytt med samme betingelser som forrige gang). Konsekvens: NHO service (og kanskje andre) ønsker å få prøvd dette rettslig og klager. Det kan bli midlertidig forføyning som stopper konkurransen inntil saken er avgjort. Det kan ta lang tid. Ski kommune får ingen tilbud eller tilbud som ikke oppfyller kravet og må avvises. Grunnen er at ingen privat leverandør kan levere en tilsvarende pensjon som den offentlige tjenestepensjonen. Risiko: Ski kommune går inn i en rettsprosess. Dette tar lang tid og iverksettelsen av hele konkurranseutsettelsen utsettes ytterligere. 2. Stille krav om at ansatte har rett til å fortsette på samme vilkår som hos tidligere arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven men ikke strengere krav enn det. Konsekvens: De ansatte får dårligere pensjon enn de har i Ski kommune i dag. Ved evaluering mellom intern og ekstern leverandør kan det bli vanskelig/umulig, å få et likt evalueringsgrunnlag. Risiko: Risikoen er at ansatte som er planlagt overført til ny leverandør sier opp hos Ski kommune, eller hos ny leverandør. Fagforeninger kan gå til sak mot kommunen og Ski kommune havner i en rettsprosess. 3. Ski kommune konkurranseutsetter renholdstjenester gjennom at den del av renholdsarealet som ikke kan betjenes med fast ansatte settes ut på anbud. Dette alternativ innebærer at faste ansatte fortsetter i Ski kommune med de rettigheter og plikter de har. Et estimat tilsier at disse faste ansatte kan renholde ca 60-70% av dagens areal. Det vil si at ca 30%-40% av arealet må det kjøpes renholdstjenester til. Ski kommune velger ut de bygg som er mest hensiktsmessig å holde rene, både ut fra lønnsomhet og målbarhet i konkurranse, mens øvrige byggs renhold ivaretas av ekstern leverandør. Konsekvens: Dette gir en betydelig bedre konkurranse. Vikarer utfases snarest mulig, noe disse er klar over gjennom den prosess som har pågått og pågår. Ski kommunes renholdsavdeling vil få konkurranse på kvalitet. Begge leverandørene vil bli målt mot de samme grunnlag, dvs hvor mange og hvilken type avvik de har i kravsspesifikasjonen. Dette blir dermed en viktig del av evalueringen. Risiko: I evalueringen vil det bli prisforskjell utfra at de private leverandørene har andre lønns- og arbeidsvilkår og andre typer pensjonsordninger enn Ski kommune. Dersom det blir offentlige leverandører som tilbyr sine renholdstjenester kan det også her være avvik fra Ski kommunes lønns- og arbeidsvilkår, men trolig ikke så stort avvik som ved private. 4. Saken utsettes inntil videre Konsekvens: Renholdstjenester fortsetter som den er i dag og Ski kommune har alt renhold for sine arealer selv med de ressurser de har i dag. Risiko: Ski kommunes renholdstjenester blir ikke målt opp mot eksterne leverandø-rer.

13 5 Økonomiske konsekvenser: Dette arbeid har gått over lang tid og tatt mye ressurser. Med hensyn til de alternativ som her er fremlagt kan de økonomiske konsekvensene bli betydelige jamført med eventuell besparing av konkurranseutsettingen som var hensikten i utgangspunktet. Det alternativ som anbefales gjør at kostnad for vikarer blir borte samtidig som kostnad for ekstern leverandør kommer til. Tilbudet som blir valgt, der pris vil være et viktig tildelingskriterie, vil vise den rent økonomiske gevinst/tap på dette. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Rådmannens konklusjon: Rådmannen har vurdert alternativene opp med de konsekvenser og risikoer de har. Råd-mann anbefaler alternativ 3 utfra at det er det beste alternativet der hensyn tas til de faste ansatte og samtidig gjør det mulig for renholdstjenesten å få konkurranse i forhold til utførelsen av arbeidet. Arbeidsgruppen for anbud renholdstjenester vil få mulighet til å komme med merknader til saksutredningen før behandling i formannskapet. Saken vil bli behandlet i SSU og AMU før behandling i formannskapet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: Eventuelle merknader Vedlegg som ligger i saksmappen: Kjell Sæther kommunalsjef Formannskaps behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag på vegne av SV og AP: «Kommunestyret vedtar å ikke konkurranseutsette renholdstjenesten i Ski kommune.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende endringer: «1. Pkt. 2 strykes. 2. Endre pkt. 3 til «Avtalen vil bli gjeldende for en periode på 3 år pluss opsjon på 1 år.» 3. Pkt. 5. Evaluering av utførelsen og kostnadseffekten gjøres fortløpende og i slutten av avtaleperioden.» Karin Kværner (FRP) fremmet følgende endring i pkt. 1, på vegne av H, FRP, KRF og PP: «1. Fra %. Ellers uendret. (Tidligere %)»

14 Innstilling: 1. SV og AP s forslag til vedtak innstilles med 4 stemmer (3AP, 1SV). 2. H, FRP, KRF og PP s endringsforslag til pkt. 1 innstilles med 6 stemmer (3H, 1KRF, 1FRP, 1PP). 3. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 1 stemme (1V). 4. Venstres forslag til endring i pkt. 2 innstilles med 7 stemmer (3H, 1KRF, 1FrP, 1PP, 1V). 5. Venstres forslag til endring i pkt. 3 innstilles med 1 stemme (1V). 6. Forslag til vedtak pkt. 3 innstilles med 6 stemmer (3H, 1KRF, 1FrP, 1PP). 7. Forslag til vedtak pkt. 4 innstilles med 1 stemme (1V). 8. Venstres forslag til endring i pkt. 5 innstilles med 7 stemmer (3H, 1KRF, 1FRP, 1PP, 1V). 6

15 Saksbehandler: Kristian Larsen Arknr.: PLA L12 Arkivsak: 13/335-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 2/ Kommunestyret 6/ FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EILELIVEIEN BARNEHAGE Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas forslag til reguleringsplan for Eikeliveien barnehage med tilhørende bestemmelser datert , sist revidert Ingress/hovedbudskap: Ski kommune har utarbeidet detaljreguleringsplan for etableringen av ny barnehage i sørenden av Eikeliveien. Det er i sammenheng med planprosessen uttrykt stor skepsis til trafikksituasjonen i krysset Eikeliveien/Åsveien. Vegvesenet på sin side åpner for at det eventuelt kun kjøres til høyre ut fra Eikeliveien, for å få bedre flyt i trafikken. Ski kommune har i tillegg igangsatt planarbeider for fortau langs Eikeliveien for å bedre trafikksikkerheten. Rådmannen fremmer forslag om at reguleringsplanen for Eikeliveien barnehage godkjennes av kommunestyret. Trafikkproblematikken følges opp som egen sak i forbindelse med reguleringen av fortauet, som det er varslet oppstart av. Det er nå foreslått lagt inn i regulerings-bestemmelsene at fortau langs Eikeliveien skal etableres før barnehagen tas i bruk. Saksopplysninger: Bakgrunn og prosess Oppstart av planarbeidene for Eikeliveien barnehage ble varslet den Det kom inn betydelige innspill fra naboer og beboere i Eikeliveien, om at trafikkmengden allerede er for stor i området og at en ny barnehage ville forverre situasjonen. Dette ble også bemerket i et innspill fra Follo politidisrikt. Det er gjennomført arkeologiske registreringer på eiendommen, og det er ikke gjort noen konkrete funn. Planforslaget ble 1. gangsbehandlet i plan- og byggesaksutvalget den Offentlig ettersyn ble gjennomført i perioden Det ble holdt et åpent møte den Referat fra møtet er lagt ved denne saken. Det har kommet inn merknader fra Follo politidistrikt, berørte naboer/beboere i Eikeliområdet, og fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Etter offentlig ettersyn fremmes planforslaget nå til endelig behandling i kommunestyret. Det er ikke gjort vesentlige endringer i forhold til det som ble lagt ut til offentlig ettersyn, men planbeskrivelsen og ROS-analysen er revidert på bakgrunn av de merknadene som er kommet inn. Merknadene er kommentert nedenfor her. I tillegg er det nå foreslått som en rekkefølgebestemmelse at fortauet langs Eikeliveien skal være på plass før barnehagen tas i bruk. Side 7

16 8 Planens omfang og innhold Planområdet er avgrenset til selve barnehagetomta og det kommunaltekniske anlegget på nabotomta, samt veiarealet i umiddelbar nærhet til disse. Planavgrensningen følger eiendomsgrensene og utgjør totalt 9,8 daa. Problemstillingene som er omdiskutert i den offentlige planprosessen dreier seg i hovedsak om den trafikkøkningen en ny barnehage fører med seg og hva det betyr for trafikksikkerheten i området. Dette er problemstillinger som ligger utenfor det fysiske planområdet, men som er høyst relevante i forhold til den utbyggingen som planlegges gjennomført. Derfor er dette omtalt i planbeskrivelsen og i kommentarene til de innkomne merknader. Det er også gitt reguleringsbestemmelse om at fortau langs Eikeliveien skal være etablert før barnehagen kan tas i bruk. Det vises ellers til planbeskrivelsen. Innkomne merknader under offentlig ettersyn, forkortet gjengitt og med administrasjonens kommentarer Merknad fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert : Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 13. mai 2011 samt Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av Fylkesmannen har følgende konkrete merknader knyttet til nasjonale og viktige regionale interesser: Samfunnssikkerhet Med hjemmel i pbl 4.3. stilles det krav til ROS- analyse i tilknytning til alle planer for utbygging. Fylkesmannen anser at vedlagte dokumenter ikke er å oppfatte som en ROSanalyse, men kan danne grunnlag for en slik. Det som følger denne saken er en utfylt sjekkliste og en unummerert tabell som viser risikomatrise. Vi ber om å få tilsendt en endelig risikovurdering i hht hendelser/situasjoner i tabellen. For at den endelige analysen skal være lett å forstå, vil vi foreslå at de scenariene for uønskede hendelser som vurderes nummereres. Administrasjonens kommentar til merknad fra Fylkesmannen: ROS-analysen som er utarbeidet og har fulgt planen under offentlig ettersyn er basert på en mal utarbeidet blant annet etter Fylkesmannens merknader til andre planarbeider tidligere. Denne benyttes derfor rutinemessig ved utarbeidelsen av planer generelt og skulle forventingsvis være tilstrekkelig dokumentasjon. I tråd med Fylkesmannens merknad i denne saken er det behov for å utvide denne ROS-analysen ytterligere. Dette er nå gjort, og en revidert ROS-analyse følger som vedlegg til denne saken. Fylkesmannens merknad ansees å være tatt til følge. Merknad fra Statens vegvesen, datert Vegvesenet har ingen merknader, men tar til orientering de merknadene som omhandler trafikkforholdene i Åsveien. Det vil ikke være aktuelt å gjennomføre omfattende endringer på Åsveien før det foreligger en ny regulering av området. Det må forventes redusert fremkommelighet som følge av utbyggingen av Ski stasjon. Fartsgrensen på strekningen er 40 km/t og krysset med Eikeliveien er fullkanalisert. Risikoen for alvorlige hendelser på strekningen vurderes derfor som liten. Merknad fra Finstadjordet vel og Solveien veisameie, datert Området har en spesielt farlig og allerede overtrafikkert skolevei og boligvei. Trafikk til en ny barnehage vil innebære en uakseptabel tilleggsrisiko for barna i dette området. Det vises til referat fra åpent møte den 18. oktober hvor beboernes motforestillinger fremgår. Innspill til oppstart av planarbeidene var signert av mange av beboerne i området. Det vises også til merknad fra Follo politidistrikt. Nærmere om skoleveg/hensynet til barna: Et fortau er helt nødvendig. Kommunens tallmateriale er for dårlig utredet, og målinger gjort av beboerne tilsier at anslagene til kommunen er for lave. Merbelastningen fra en barnehage blir høy. Samtidig vil det være et større antall tilkjørende enn kommunen selv antar. Passeringene vil også foregå på det tidspunkt veien er størst belastet. Flere skolebarn må også krysse

17 Eikeliveien på vei til skolen, og trafikkøkningen vil gi økt risiko for disse. Om vinteren er det spesiell risiko som følge av brøytekanter. Det er mye tungtransport inn og ut fra Meny om morgenen. 9 Trafikksituasjonen/foretatte målinger 4 beboere har selv foretatt trafikktelling i Eikeliveien en time på ettermiddagen og en time om morgenen. Det ble talt 509 bilpasseringer inn og ut av Eikeliveien. Det ble også observert 2 nestenulykker hvor det var involvert kjøretøy og henholdsvis en syklist og en fotgjenger. Kommunen har lagt til grunn 500 kjøretøy per døgn. Kjøring til og fra Meny eller barnehage er da ikke tatt med i beregningen. På bakgrunn av dette må det slås fast at kommunens anslag er svært lave. Fortau Det er et akutt behov for fortau i Eikeliveien i dag. Trafikksituasjonen har vært et tema siden 1977, med søknad til daværende ordfører. Det er minst 250 husstander i området. Det er uakseptabelt å bygge ut for mer trafikk uten først å bygge ut fortau. Trafikkavvikling: Inn- og utkjøring fra Eikeliveien Morgen og ettermiddag er det kø i Eikeliveien, og den nye barnehagen vil skape mer kø. Det er mye næringsvirksomhet i området. Åsveien har også høy tetthet, og hensyn til trafikksikkerhet er ikke ivaretatt. Det synes da svært uheldig å plassere en større barnehage innerst i en blindvei som allerede er tilførselsvei for et høyt antall boliger. Avsluttende bemerkninger Beboerne har foreslått alternative utbyggingsområder for barnehage, samt tiltak for å utbedre trafikksituasjonen. Ski kommune anmodes om å finne en annen plassering til barnehagen av hensyn til barn og unge i området. Eikeliveien er allerede svært trafikkert, og en barnehage innerst i Eikeliveien vil innebære en betydelig ekstrarisiko for barn og unge. Administrasjonens kommentar til merknad fra Finstadjordet vel og Solveien veisameie De samme momentene er nevnt i oppstarten av planprosessen. Som nevnt er det igangsatt planarbeid for å etablere fortau i Eikeliveien. Denne vil bedre trafikksikkerheten i området, men trafikkmengden vil selvfølgelig være den samme- og øke med utbyggingen. De beregningene som er gjort og gjengitt i planbeskrivelsen er basert på forsiktige anslag, og den reelle trafikken kan være høyere enn dette. Hensikten med beregningen er å illustrere hvor stor andel av det totale trafikkbildet den nye barnehagen vil utgjøre, og tallene viser at den vil utgjøre en betydelig del. Antallet reisende til selve barnehagen er hentet som erfaringstall fra kommunens barnehagevirksomhet. Dette er tall planen må kunne baseres på, men det er samtidig naturlig å ta høyde for et potensielt høyere antall kjørende. Beboerne viser til at de selv har foretatt trafikktellinger i Eikeliveien, og dette er svært prisverdig og positivt. Tellingene de viser til viser at det er en trafikkmengde på 509 kjøretøyer til sammen, fordelt på de to mest trafikkerte timene i døgnet. Det reelle tallet for et døgn kan i så fall være Dette bør kunne brukes som et utgangspunkt for den videre planleggingen, men det tas høyde for at det foregår noe anleggstrafikk og annen daglig kjøring til Finstadtunet i dag, som vil forsvinne når den nye utkjøringen til Kråkstadveien kommer på plass. Trafikkmengden til den nye barnehagen er anslått til biler, men det kan tas høyde for 100. Trafikkøkning i fremtidig situasjon vil da anslagsvis bli maksimalt % mer enn i dag. Disse tallene er også justert i planbeskrivelsen. Under 1. gangs behandling ble det kommentert at det ikke er lagt opp til en rekkefølgebestemmelse gjeldende fortauet. Dette forholdet er også kommentert ved flere anledninger under offentlig ettersyn, blant annet i åpent møte. Ski kommune ønsker å legge opp til at dette arbeidet kommer i gang, og fortauet legges derfor inn som en rekkefølgebestemmelse. Dette rekkefølgekravet er viktig og begrunnes i trafikksikkerhetshensyn til de skolebarna som beveger seg i Eikeliveien i dag, i sammenheng med den trafikkøkningen som følger av en ny barnehage.

18 Etableringen av et fortau krever at det erverves grunn fra private, som bor langs Eikeliveien. 10 Fortauet er under detaljplanleggig delvis i sammenheng med saneringen av vann- og avløpsanlegget i Eikeliveien, og det ligger an til at gjennomføringen av denne kan starte opp i forkant av barnehageutbyggingen, forutsatt at grunnervervene kommer på plass i løpet av rimelig tid. Prosessen med utformingen og utbyggingen av barnehagen er ikke påstartet, og dette også vil ta noe tid. Trafikkmengden i seg selv er det som nevnt ikke gjort noen grep for å redusere. Det skal svært omfattende endringer til for å få etablert en ny adkomst inn til området. Boligområdet på Eikeli gård skal planlegges med egen adkomst og det kan bli aktuelt å vurdere denne i sammenheng med deler av det etablerte boligområdet, men dette er ikke gitt. Vegvesenet har vurdert situasjonen i krysset som følger (forkortet gjengitt): I denne delen av Åsveien er den gjennomsnittlige trafikkbelastningen på ca kjøretøyer i døgnet. Fartsgrensen på strekningen er 40 km/t og både krysset Eikeliveien og Åsveien næringsområde er fullkanalisert. I perioder er det tett trafikk og det kan være vanskelig å komme ut fra Eikeliveien, spesielt for de som skal til venstre. Kommer de seg ikke ut mot venstre, har de derimot mulighet til å kjøre ut mot høyre og evt. snu i nærmeste rundkjøring. Det som kan skape farlige situasjoner er hvis de som skal til venstre blir utålmodige, og til slutt tar sjansen. Det kortsiktige tiltaket vegvesenet kan se for seg er å forby venstresving ut av Eikeliveien. Det kan altså legges opp til kun utkjøring mot høyre fra Eikeliveien. Dette vil øke belastningen på rundkjøringen ved jernbanebrua og trafikken i krysset med Åsveien næringsområde. På lengre sikt må det vurderes andre mer permanente tiltak som ivaretar trafikkavviklingen i dette området. Merknaden fra Finstadjordet vel og Solveien veisameie ansees ikke å være tatt til følge i sin helhet, men følges opp konkret med planlegging av nytt fortau i Eikeliveien. Den følges også opp ved at det samarbeides med Statens vegvesen videre for å finne løsninger for veikrysset Eikeliveien/Åsveien. Follo politidistrikt, brev datert Ski kommune har økende befolkning og trafikk, og det forventes ytterligere økning i de nærmeste årene. Det er etablert mer næringsvirksomhet i dette området, og politiet har inntrykk av at dette er en utfordring for trafikkavvikling og -sikkerhet. Spesielt venstresvinging fra begge sider av veien er problematisk. Kommunen har åpent for to utkjøringer fra XXL, Expert og Europris, alt dette belastes i samme kryss som Åsveien/ Eikeliveien. Det er en merkbar fartsøkning i Eikeliveien nå etter at fartshumpene er borte, det er også sterk økning i anleggstrafikk og antall biler i området. På morgenen og ettermiddagen er det kaos fra rundkjøringen i Tverrveien og ned Åsveien. Det er for mange biler og for mange utkjørsler som skaper konflikter. Det må også tas med at Nordbyveien skal avlastes. Det er å anta at den er tenkt på Tverrveien og vil da havne i dette området. Det er allerede en stor belastning i på denne strekningen og det er ikke plass til mer. Ski kommune må finne alternative løsninger for den økende trafikkmengden i Ski sentrum. Når det gjelder barnehagen og Eikeliveien, foreslås det å finne alternative veier, eller vurdere beliggenheten. Det er i dag ingen barnehager øst for sentrum. Administrasjonens kommentar til merknad fra Follo politidistrikt: Trafikken i Åsveien vil øke, og det er nødvendig å jobbe videre med å finne løsninger for trafikkflyten i samarbeid med vegvesenet. Utkjøringen direkte fra XXL og de andre forretningene var midlertidig og skulle stenges etter anleggsperioden. Dette er nå gjort. Se for øvrig kommentar til merknad fra Finstadjordet vel og Solveien veisameie.

19 11 Merknaden fra Follo politidistrikt ansees ikke å være tatt til følge i sin helhet, men følges opp konkret med planlegging av nytt fortau i Eikeliveien. Den følges også opp ved at det samarbeides med Statens vegvesen videre for å finne løsninger for veikrysset Eikeliveien/Åsveien. Merknad fra Marit S. og Per Viksmo, Monica og Rune Lysebo datert Barnehagen vil medføre en betydelig trafikkøkning i Eikeliveien. Den er smal og knapt dimensjonert for dagens trafikk. Kommunens anslag for trafikk er svært lavt. Trafikkbelastningen i krysset Åsveien/Eikeliveien er ikke oppgitt. Barnehagen vil kunne gi en økning på biler per døgn. Spesielt vinterstid er det ikke plass til både fotgjengere og møtende trafikk. Det er også mye parkering i veibanen. Det er en forutsetning at det utvides med fortau. Bygging av fortau må legges inn som en rekkefølgebestemmelse og være ferdigstilt før det gis brukstillatelse for Barnehagen. Krysset Eikeliveien/Åsveien er overbelastet. Rundkjøringene ved Kråkstadveien og Kjeppestadveien er uoversiktlige og trafikkerte. Trafikkøkningen vil også øke trafikken i rundkjøringene i Åsveien ytterligere. En ny trafikkløsning for krysset Eikeliveien/Åsveien bør tas inn som rekkefølgebestemmelse og være etablert før barnehagen får brukstillatelse. Barnehagetomta er en populær akebakke. Det finnes ikke alternativ akebakke i nærområdet. Et alternativ kan være å bygge ut eiendommen 138/2 (Jordet på vestsiden av den tomta som er under planlegging, saksbeh. anm.). Da vil akebakken bevares for alle. Garasjeanlegget vil da også kunne bevares for Jernbaneverkets borettslag. Arealene på sydsiden av barnehagen som foreslås brukt til aking i planbeskrivelsen, er ikke bratte nok til aking. Det er et paradoks at Ski kommune planlegger å bygge ned den eneste akebakken i nærområdet. Den er viktig for trivselen og bokvaliteten. Hvis man ikke finner andre alternativer til tomt, er det mulig å bygge barnehage og beholde akebakken. Kommentar til merknad fra Marit S. og Per Viksmo, Monica og Rune Lysebo Forholdet til trafikkmengder og -sikkerhet er kommentert under merknaden fra Finstadjordet vel og Solveien veisameie ovenfor her. Den omtalte akebakken er noe omtalt tidligere, og under den reviderte ROS-analysen. Ut fra de diskusjoner vi har hatt med veivesenet er det ingen åpenbar løsning som kan gi en permanent god løsning for forbedring av veikrysset. Det vil ta tid før noe slikt er på plass, og det er vegvesenet som i tilfelle vil stå for plan- og beslutningsprosessen. Det er derfor ikke aktuelt å legge inn ny kryssløsning som en rekkefølgebestemmelse. Fortauet langs Eikeliveien legges derimot inn som en rekkefølgebestemmelse, da arbeidet med fortauet kan samordnes med vann- og avløpsprosjektet i Eikeliveien. Merknaden fra Marit S. og Per Viksmo, Monica og Rune Lysebo ansees ikke å være tatt til følge i sin helhet, men følges opp konkret med planlegging av nytt fortau i Eikeliveien. Den følges også opp ved at det samarbeides med Statens vegvesen videre for å finne løsninger for veikrysset Eikeliveien/Åsveien. Vurdering: Administrasjonen viser til vurderinger gjort tidligere under 1. gangs saksbehandling, og i planbeskrivelsen som følger plandokumentet. Det vises også til kommenterer under de innkomne merknadene ovenfor her. Økonomiske konsekvenser: Det må tas høyde for eventuelle behov for utbedring av grunnforholdene på bakgrunn av grunnundersøkelser. Dersom grunnforholdene er utfordrende, vil det medføre merkostnader og størrelsen på disse er ikke gitt. Om det ved senere tidspunkt blir behov for andre løsninger for adkomst, eller andre vesentlige forutsetninger endres i utbyggingsfasen, må dette også vurderes i budsjettsammenheng.

20 12 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forholdet til naturmangfoldloven: Området består av dyrket mark og utbyggingen vil ikke berøre naturmangfoldet direkte. Eiendommen grenser derimot til det åpne jordbrukslandskapet i sør (det er observert hegre i nærområdet), som går helt ned til Østensjøvannet. Det grenser også til Østensjøbekken, og det er etablert en grønn buffersone mot denne. Konsekvensene for naturmangfoldet skal dermed være minimale. Dette er også omtalt i planbeskrivelsen. Når hensynet til trafikksikkerhet forutsettes ivaretatt, vil etablering av ny barnehage i boligområde med klar underdekning være positiv mht. bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen går inn for at planforslaget vedtas med de endringer som går frem av siste revidering: Det er lagt inn som rekkefølgebestemmelse at fortauet langs Eikeliveien skal være på plass før barnehagen tas i bruk. ROS- analysen er utvidet med et kapittel som inneholder en vurdering av de hendelsene som er omtalt ROS-analysens sjekkliste. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til reguleringsplan for Eikeliveien barnehage med tilhørende reguleringsbestemmelser, begge datert , bestemmelsene sist revidert b) Planbeskrivelse datert , revidert c) ROS-analyse datert , sist revidert d) Sak 34/12 behandlet i plan- og byggesaksutvalget e) Referat fra åpent møte Vedlegg som ligger i saksmappen: Innkomne merknader etter offentlig ettersyn av planforslaget Plan og byggesaksutvalgets behandling : Referat fra åpent møte under offentlig ettersyn av reguleringsplan for Eikeliveien barnehage ble delt ut på møtet. Votering: Enstemmig innstilt Utvalgets innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas forslag til reguleringsplan for Eikeliveien barnehage med tilhørende bestemmelser datert , sist revidert

21 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arknr.: B00 &32 Arkivsak: 13/329-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 1/ Utvalg for oppvekst og kultur 1/ Kommunestyret 7/ NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012 Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering 2. Rådmannen forutsetter at skolene og skolens samarbeidspartnere fortsatt skal arbeide for best mulig læringsutbytte for elevene i Ski kommune i tråd med nasjonale og lokale føringer Ingress/hovedbudskap: Saken omhandler resultater på nasjonale prøver gjennomført på alle grunnskolene i Ski høsten Nasjonale prøver gjennomføres på 5.trinn, 8.trinn og 9.trinn. Nasjonale prøver gjennomføres i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn er det ikke nasjonale prøver i engelsk. Ski kommune har som nye målsetninger at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at man skal ha en positiv utvikling fra år til år. I denne politiske saken vil resultatene på nasjonale prøver høsten 2012 presenteres både på kommunenivå og skolenivå. Saksopplysninger: Sett i forhold til de ambisjoner som er satt av kommunestyret, har man delvis måloppnåelse på 5.trinn ved at kommunen ligger i den beste tredjedelen i landet i lesing, regning og engelsk, men vi har ikke framgang fra året før. Resultatene på 8.trinn og 9.trinn gir heller ikke indikasjoner på full måloppnåelse pr. i dag. Trenden er positiv på 8.trinn. Kommunen er blant den beste tredjedelen i landet, og vi har framgang fra året før i regning og engelsk. I lesing har kommunen ikke framgang fra året før. Resultatene på den enkelte skole varierer i større grad. Her har flere skoler positiv utvikling. Det er fra år til år er utfordrende å kunne oppnå signifikante forbedringer. Et systematisk og målrettet arbeid innenfor gitte, felles satsningsområder vil kunne medføre signifikante forbedringer på sikt. For at en endring skal være signifikant, må det være en forskjell på min. 0,2 på 5. trinn (3-delt skala) og minimum 0,3 på ungdomstrinnet (5-delt skala). Skoleeier og skolens ledelse vil følge utviklingen nøye. Se nedenfor med tanke på resultater for kommunen samlet og den enkelte skole. Se vedlegg 2 for innspill fra den enkelte skoleleder. Side 13

22 5.trinn høsten 2012 Lesing Regning Engelsk Ski kommune (samlet) 2,1 2,1 2,0 Bøleråsen skole 2,1 2,3 2,1 Finstad skole 2,0 2,0 1,9 Hebekk skole 2,1 2,2 2,1 Kråkstad og Skotbu skoler 2,0 2,1 1,9 Langhus skole 2,2 2,2 2,3 Siggerud skole 2,0 2,3 1,8 Ski skole 1,9 2,0 1,9 Vevelstadåsen skole 2,2 2,0 2,2 8.trinn høsten 2012 Lesing Regning Engelsk Ski kommune (samlet) 3,2 3,3 3,0 Haugjordet ungdomsskole 3,1 3,1 3,0 Kråkstad og Skotbu skoler 3,4 3,8 3,2 Siggerud skole 3,4 3,0 2,6 Ski ungdomsskole 3,2 3,4 3,0 9.trinn høsten 2012 Lesing Regning Engelsk Ski kommune (samlet) 3,5 3,4 - Haugjordet ungdomsskole 3,5 3,3 - Kråkstad og Skotbu skoler 4,1 3,8 - Siggerud skole 3,1 2,9 - Ski ungdomsskole 3,6 3,7-14 Vurdering: Saken fremmes for å synliggjøre og dokumentere de sentrale skolefakta som nasjonale prøveresultatet er, samtidig som disse resultatene benyttes for å gjøre prioritere videre arbeid med sentrale føringer og lokale målsetninger. Rådmannen vurderer at satsningen på områder som lesing, godt læringsmiljø og vurdering for læring har vært hensiktsmessig og gir resultater. Selv om alle målsetningene ikke er oppnådd, vurderes det ikke å være behov for større endringer innenfor de prioriteringer som er gjort, men det anbefales å spisse innsatsen ytterligere. Anbefalinger om veien videre vil komme i Handlingsplan for barnehage, SFO og skole, som vil foreligge til politisk behandling våren Rådmannen er kjent med anbefalinger fra pedagogiske forskningsmiljøer om å ha få satsningsområder for å kunne jobbe godt effektivt med å implementere disse. Rådmannen er trygg på at skolene i kommunen generelt jobber godt, og vurderer det som viktig å satse på utvalgte områder. Disse satsningsområdene vil være i tråd med nevnte handlingsplan, som vil bli rullert hvert tredje år. Rådmannen ber om at prosjektgruppen, som arbeider med å utarbeide Handlingsplan for barnehage, SFO og skole, spesielt vurderer siste års fokusområder med tanke på hvordan disse områdene skal videreføres i handlingsplanarbeidet da disse er politisk forankret. Det har vært satset spesielt på følgende:

23 Felles utviklingsarbeid blant skolene i Ski pr. i dag: Skolene skal fortsatt arbeide med lesing som grunnleggende ferdigheter på alle trinn, da lesing er en forutsetning for godt læringsutbytte 15 Positivt læringsmiljø og holdningsskapende arbeid med fortsatt søkelys på elevenes arbeidsog læringsmiljø samt arbeid mot mobbing er fortsatt et satsningsområde. Rådmannen ser med tilfredshet at stadig flere av skolene arbeider etter PALS-modellen. (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Seks skoler er allerede PALSskoler". Gode læringsmiljø virker fremmende på elevenes læringsutbytte og andre skoler jobber etter modeller som bl.a. EQ og KIEL. Skolene skal videreføre arbeidet med tiltakene fra prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Flere evidensbaserte tiltak for tilpasset opplæring skal innarbeides. Ny GIV videreføres, da de metodene som brukes i Ny GIV vurderes å gi bedre opplæring for alle elevene i Ski-skolen. Felles kompetanseheving blant skolene i Ski pr i dag: Kompetansehevende tiltak innenfor rammen av GNIST og Kompetanse for kvalitet videreføres. Herunder regionvise etterutdanningskurs i temaene klasseledelse, vurdering for læring / sluttvurdering, grunnleggende ferdigheter og systemtiltak tilpasset den enkelte elev. I tillegg vil det arrangeres lokale kurs for å heve lærernes kompetanse i å bruke bl.a.: - It s learning - elektroniske tavler ( smartboards ) - e-lector og innføring av annen pedagogisk programvare Hver høst vil det fortsatt arrangeres samling for nytilsatte lærere. Skoleeier vil, som tidligere, følge opp og analysere resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøvene i samarbeid med skolene og Pedagogisk virksomhet. Rådmannens ledergruppe, som administrativ skoleeier, vil følge opp resultatene med den enkelte skole i det årlige skoleeiers tilsynsmøte. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vurderer at Ski kommune har en effektiv skoledrift med forholdsvis gode resultater. På de fleste av de nasjonale prøvene skårer kommunen blant den beste tredjedelen av landets kommuner, slik kommunestyret har satt som mål. Det er gledelig når man samtidig vet at Ski kommune foregående år iht KOSTRA-tall for 2011 benyttet gjennomsnittlig ca. 40 millioner mindre enn kommunene i kommunegruppe 13. Ski kommunes relativt gode resultater tyder på en effektiv og god faglig bruk av de tildelte midlene. Rådmannen vurderer at befolkningen i Ski har gode sosioøkonomiske forutsetninger i form av bl.a. godt inntekts- og utdanningsnivå. Av den grunn er det grunn til å anta at elevenes iboende ressurser er relativt gode når de kommer til skolene i Ski. Rådmannen vil fortsatt vurdere om ressursinnsatsen og personalets kompetanse er tilstrekkelig for å gi elevene det læringstrykket som er nødvendig, for å nå de målsetningene som kommunestyret setter. Rådmannen er fornøyd med at man for 2013 har klart å styrke skolenes økonomiske ramme noe. Rådmannen mener at det er behov for å videreføre denne styrkningen i årene som kommer, slik at man har ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak for god, tilpasset opplæring til alle elevene. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En god skole for alle vil være gunstig med tanke på bærekraftig utvikling. Gode oppvekstvilkår og en god skole er grunnelementer i barns utvikling. Dermed vil barna bli voksne, som kan delta i familie-, samfunns- og arbeidsliv på en konstruktiv måte.

24 16 Konklusjon: Ski kommunes skoler gir i hovedsak et godt tilbud til elevene både faglig og sosialt. Det må satses ytterligere for å nå nasjonale føringer og lokale målsetninger på alle områder. Felles satsning på viktige områder vil utdypes i egen Handlingsplan for barnehage, SFO og skole, som vil foreligge til politisk behandling våren Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Nasjonale prøver samlet for kommunen b) Nasjonale prøver oppsummering fra hver skole Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Rådet for likestilling av funksjonshemmede : Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede fremmet følgende felles uttalelse: «Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede ønsker å forsikre seg at prøvene er universelt utformet slik at alle, uavhengig av funksjonsevne kan delta. Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede ber om å få en slik orientering senere.» «Saken tas til orientering.» Votering: Rådet for Likestilling av Funksjonshemmedes felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for Likestilling av Funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede ønsker å forsikre seg at prøvene er universelt utformet slik at alle, uavhengig av funksjonsevne kan delta. Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede ber om å få en slik orientering senere. Saken tas til orientering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Det ble etterspurt en oversikt over tiltak på de forskjellige skolene og hvilken effekt det har hatt. Viktigheten av å følge elevene og resultatene over tid ble også påpekt. Høyre fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: «Resultatene av nasjonale prøver legges ut på skolens hjemmeside, etter at saken har vært behandlet i kommunestyret.» Votering: Forslag til vedtak, Punkt 1 og 2 tiltres enstemmig. Høyres forslag til nytt punk 3: 5 stemmer for (3H, 1V, 1PP) 6 stemmer mot (4AP, 2FRP) forslaget falt. Utvalg for Oppvekst og Kulturs innstilling til kommunestyret er: 1. Saken tas til orientering 2. Rådmannen forutsetter at skolene og skolens samarbeidspartnere fortsatt skal arbeide for best mulig læringsutbytte for elevene i Ski kommune i tråd med nasjonale og lokale føringer.

25 Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arknr.: B00 &32 Arkivsak: 13/330-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2/ Utvalg for oppvekst og kultur 2/ Kommunestyret 8/ TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET Forslag til vedtak: 1. Forslag til tilstandsrapport tas til orientering 2. Tilstandsrapport legges inn på Utdanningsdirektoratets nettside, som Ski kommunes rapport Ingress/hovedbudskap: Tilstandsrapporten for grunnskolene i Ski er basert på verktøyet Tilstandsrapport, som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Her oppsummeres sentrale skolefakta, læringsmiljø, resultater og gjennomføring. I tillegg har skoleeier ønsket å synliggjøre en helhetlig innsats ved å innarbeide voksenopplæringens grunnskoleavdeling, tilpasset opplæring / spesialundervisning og PPT i tilstandsrapporten. Saksopplysninger: Tilstandsrapporten referer til følgende områder: Elever og lærerårsverk Læringsmiljø Resultater (nasjonale prøver, standpunkt, eksamen og grunnskolepoeng) Overgang til videregående skole Voksenopplærings grunnskoleavdeling Tilpasset opplæring, spesialundervisning og PPT Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest, På en tredelt skala vil det måtte være minimum 0,2 i variasjon for at man skal kunne si at det er en signifikant variasjon. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. På en femdelt skal vil det måtte være minimum 0,3 i variasjon for at man skal kunne si at det er en signifikant variasjon. Alle indikatorere på læringsmiljø benytter seg av en femdelt skala både for 5., 8. og 9. trinn. Det må dermed være over 0,3 i variasjon for at endringen er signifikant. For indikatorene på læringsmiljø er 1 er laveste skåre og 5 beste skåre. Ett unntak fra dette er mobbing, hvor 1 betyr fravær av mobbing. Det er utfordrende å sammenligne nasjonale prøver fra år til annet, fordi man sammenligner ulike elevgrupper, som har ulike forutsetninger. Fordi skolene nå har gjennomført nasjonale prøver siden skoleåret , kan man se utviklingstrender over tid, selv om man ikke følger de samme elevgrupper. Vi har nå data fra elevene gikk på 5. trinn til de tre år seinere gikk på 8. trinn. Dermed kan vi også se de samme elevenes utvikling over tre år. Vurdering: Målene som det refereres til i denne rapporten er mål som gjaldt i 2011/12, hvor Ski kommune skulle være like god som kommunegruppe 13 hva gjaldt læringsmiljøet mv. og å være blant den beste 3.delen av landets kommuner i læringsresultater målt ved de nasjonale prøvene. Side 17

26 18 Elever, lærerårsverk og lærertetthet: o Målet for lærertetthet er nådd. Elevtallet har vært økende de siste årene. Dette har blitt fulgt opp med et økende antall undervisningspersonale i skolene i Ski. Økningen i elevmassen kan på sikt utgjøre en utfordring for enkelte skoler i kommunen, som begynner å få kapasitetsproblemer. Læringsmiljø: o o o o o Mobbing: Målet om fravær av mobbing er ikke nådd. Tallene viser at noen elever rapporterer at de opplever ubehag og krenkende atferd. Andelen elever som opplever mobbing har holdt seg på sammen nivå over tid. Trivsel med lærerne: Målet er nådd på barnetrinnet, men ikke på ungdomstrinnet. Der vi kan sammenligne målingene og utviklingen fra 7.trinn på barnetrinnet til 10.trinn på ungdomsskolen, ser vi også at trivselen med lærerne har falt når elevene går på ungdomstrinnet. Faglig veiledning: Målet er ikke nådd. Vi ser også en vedvarende fallende trend på målingene for både barne- og ungdomstrinnet. Der vi kan sammenligne målingene og utviklingen fra 7.trinn på barnetrinnet til 10.trinn på ungdomsskolen, er utviklingen negativ og signifikant. Mestring: Målet er nådd. Det er imidlertid en svak negativ trend på ungdomstrinnet, som kan sees i sammenheng med resultatene på faglig veiledning. Faglig utfordring: Målet er ikke nådd. Det er imidlertid en liten og ikke signifikant forskjell både på barne og ungdomstrinnet. Læringsresultater: o Nasjonale prøver: Lesing: Ski kommune har nådd sine mål. Lesing: 5.trinn: Målet er nådd. Den beste 3-delen av landets kommuner har et snitt på 2 eller bedre. Ski kommunes resultater er 2.1 Lesing: 8.trinn: Målet er nådd. Den beste 3-delen av landets kommuner har et snitt på 3.2 eller bedre. Ski kommunes resultater er 3.2 Lesing: 9.trinn: Målet er nådd. Den beste 3-delen av landets kommuner har et snitt på 3.6 eller bedre. Ski kommunes resultater er 3.6

27 19 Regning: Ski kommune har nådd sine mål på barnetrinnet, men ikke på ungdomstrinnet. Regning: 5.trinn: Målet er nådd Den beste 3-delen av landets kommuner har et snitt på 2 eller bedre. Ski kommunes resultater er 2.1 Regning: 8.trinn: Målet er ikke nådd Den beste 3-delen av landets kommuner har et snitt på 3.2 eller bedre. Ski kommunes resultater er 3.1. Avviket er ikke signifikant. Regning: 9.trinn: Målet er ikke nådd Den beste 3-delen av landets kommuner har et snitt på 3.5 eller bedre. Ski kommunes resultater er 3.4. Avviket er ikke signifikant. Engelsk: Ski kommune har ikke nådd sine mål på ungdomstrinnet. Engelsk: 5.trinn: Ikke resultater pga kanselerte prøver på nasjonalt nivå. Engelsk: 8.trinn: Målet er ikke nådd. Den beste 3-delen av landets kommuner har et snitt på 3.1 eller bedre. Ski kommunes resultater er 2.9. Der vi har nådd målet om å være blant den beste 3.delen, er kommunens resultater i nedre sjikt. o o o Eksamenskarakterer i norsk, matematikk og engelsk. Vi har ikke klart å skaffe tall for alle landets kommuner. Det er derfor ikke mulig å se om målet om å være blant den beste 3.delen er nådd. Vi ser imidlertid at i norsk og matematikk har elevene i Ski bedre resultater enn både Akershus og resten av landet. I engelsk er resultatene likt med landsgjennomsnittet, men litt under Akershus. Grunnskolepoeng Vi har ikke klart å skaffe tall for alle landets kommuner. Det er derfor ikke mulig å se om målet å være blant den beste 3.delen er nådd. Vi ser imidlertid at resultatene for kommunen har vært relativt stabile de siste årene. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men lavere enn resultatet for Akershus. Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (VGO) Gode resultater. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men lavere enn resultatet for Akershus. Vi ser at resultatene for kommunen har vært relativt stabile de siste årene. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vurderer at Ski kommune har en effektiv skoledrift med forholdsvis gode resultater. På de fleste av de nasjonale prøvene skårer kommunen blant den beste tredjedelen av landets kommuner, slik kommunestyret har satt som mål. Det er gledelig når man samtidig vet at Ski kommune foregående år iht. KOSTRA-tall for 2011 benyttet gjennomsnittlig ca. 40 millioner mindre enn kommunene i kommunegruppe 13. Skoleresultatene tyder på en effektiv og god faglig bruk av de tildelte midlene. Rådmannen vurderer at befolkningen i Ski har gode sosioøkonomiske forutsetninger i form av bl.a. godt inntekts- og utdanningsnivå. Av den grunn er det grunn til å anta at elevenes iboende ressurser er relativt gode når de kommer til skolene i Ski. Rådmannen vil fortsatt vurdere om ressursinnsatsen og personalets kompetanse er tilstrekkelig for å gi elevene det læringstrykket som er nødvendig, for å nå de målsetningene som kommunestyret setter. Rådmannen er fornøyd med at man for 2013 har klart å styrke skolenes økonomiske ramme noe. Rådmannen mener at det er behov for å videreføre denne styrkningen i årene som kommer, slik at man har ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak for god, tilpasset opplæring til alle elevene.

28 20 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En god skole for alle vil være gunstig med tanke på bærekraftig utvikling. Gode oppvekstvilkår og en god skole er grunnelementer i barns utvikling. Dermed vil barna bli voksne, som kan delta i familie-, samfunns- og arbeidsliv på en konstruktiv måte. Konklusjon: Alle resultater er relativt stabile i kommunen både mht. læringsmiljø, læringsresultater, og gjennomføring / gjennomstrømning. Ski kommune er på landsbasis en forholdsvis stor kommune med over elever. Det skal derfor være store endringer for å kunne måle signifikante endringer på kommunenivå. På flere områder har ikke kommunen greid å nå målsettingene sine. Avviket fra målsettingen er ofte ikke store, men noen områder bør følges spesielt. For læringsmiljø gjelder det disse områdene: Mobbing Trivsel med lærerne på ungdomstrinnet Faglig veiledning Faglig utfordring For læringsresultater gjelder det disse områdene: Regning og engelsk på ungdomstrinnet Resultatene vil bli fulgt opp videre i felles Handlingsplan for barnehage, SFO og skole, som skal utarbeides nå. I den forbindelse vil pågående tiltak og prioriteringer knyttet til kompetanseheving blir vurdert. Rådmannen ser det som viktig å ha vedvarende oppmerksomhet på antimobbearbeidet. I tillegg vil Pedagogisk virksomhet samarbeide med ungdomsskolene spesielt, for å analysere tall for trivsel med lærere ytterligere og for å vurdere tiltak. At Ski har nådd målene for læringsresultater i lesing, mener rådmannen skyldes den innsats man har hatt på språk og lesing de siste årene. Dette har vært et felles fokusområde de siste 5-6 årene. Rådmannen er fornøyd med det tette samarbeidet mellom skolene og PPT for å implementere Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Dette samarbeidet vil komme mange elever til gode i form av god, tilpasset opplæring, basert på forskning og evidensbaserte tiltak. Rådmannen er også fornøyd med voksenopplæringen. De aller fleste som begynner hos oss, gjennomfører studiet fram til norsk grunnskoleeksamen og overgang til videregående skole. Grunnskoleavdelingen hadde 8 elever som gikk opp til skriftlig eksamen i matematikk våren Karakterene ble i snitt 2,87, som må sies å være bra med tanke på at dette er elever, som stort sett kun har to-årig grunnskole. I muntlig kom elevene opp i samfunnsfag og naturfag (med eksterne sensorer). Grunnskoleavdelingens gjennomsnittlige resultat var 4,5. Et godt resultat, og for naturfag, bedre enn snittet i grunnskolen i Ski. Når det gjelder System for oppfølgning, kvalitetssikring mv, er rådmannens vurdering at kommunen har et godt fungerende system for oppfølging. I forbindelse med utarbeidelse av Handlingsplan for barnehage, SFO og skole, er det også igangsatt et arbeid for å forbedre og videreutvikle systemet ytterligere. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

29 21 Vedlegg som følger saken: a) Tilstandsrapport samlet for kommunen b) Lokal tilstandsrapport fra den enkelte skole Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede fremmet følgende felles uttalelse: «Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede ønsker å få inn i Tilstandsrapporten for grunnskolen i Ski et punkt om universell utforming på skoler og utearealer, i undervisning og andre aktiviteter, for alle, uavhengig av funksjonsevne.» «Saken tas til orientering.» Votering: Rådet for Likestilling av Funksjonshemmedes felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for Likestilling av Funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker å få inn i Tilstandsrapporten for grunnskolen i Ski et punkt om universell utforming på skoler og utearealer, i undervisning og andre aktiviteter, for alle, uavhengig av funksjonsevne. Saken tas til orientering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Høyre fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: «Rapporten legges ut på skolens hjemmeside etter behandling i kommunestyret.» Votering: Forslag til vedtak, Punkt 1 og 2 tiltres enstemmig. Høyres forslag til nytt punk 3: 5 stemmer for (3H, 1V, 1PP) 6 stemmer mot (3AP, 2FRP, 1SV) forslaget falt. Utvalg for Oppvekst og Kulturs innstilling til kommunestyret er: 1. Forslag til tilstandsrapport tas til orientering 2. Tilstandsrapport legges inn på Utdanningsdirektoratets nettside, som Ski kommunes rapport

30 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arknr.: 047 C2 Arkivsak: 13/45-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskap 6/ Kommunestyret 9/ IDRETTSPOLITISK ÅRSHJUL Forslag til vedtak: Idrettspolitisk årshjul vedtas. Saksopplysninger: Administrasjonen har i samarbeid med Ski idrettsråd utarbeidet et forslag til årshjul for be-handling av investeringer innen idrett. Forslaget er som følger: Idrettslagene må melde inn sine ønsker til Ski IR innen 15. mars på eget skjema. Ski IR sender en samlet prioritert ønskeliste til Ski kommune innen 20. april av idrettsprosjekter som skal inn i investeringsbudsjettet. 21. april -1. mai administrasjonen utarbeider Rådmanns forslag. Skrivefrist for sak er begynnelsen av mai. Juni: Investeringsbudsjettet vedtas i KST September: Ski IR får en gjennomgang av handlingsprogrammet og prioriteringene der. Oktober/november: Handlingsprogrammet for kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv behandles i utvalg. Desember: budsjett- og handlingsplan behandles i FSK og KST Desember/januar: Spillemiddelsøknader (frist for innlevering til fylkeskommunen er 15. januar). Vurdering: Bakgrunnen for dette er den store mengden saker innen idrett hvert år. De to siste årene har vi hatt 18 store og små investeringssaker. Det gir både politikere og administrasjon dår-lig oversikt og stor arbeidsbelastning. Vi håper at det nye årshjulet også vil hjelpe idretten til mer samlede og langsiktige planer. Med det nye årshjulet vil politikerne nå få 1 større sak med prioriterte investeringer på våre idrettsanlegg hver vår. Ski idrettsråd er positiv til årshjulet fordi de blir mer involvert i saker som idrettslagene kom-mer med. Administrasjonen kan også henvise idrettslagene til å kontakte Ski idrettsråd i forkant av ønskede prosjekter. Ski idrettsråd ønsker å være mer synlig i det idrettspolitiske landskapet og være en proaktiv og synlig aktør ut mot politikere, lag og foreninger vil bli et overgangsår, men idrettspolitisk årshjul vil i sin helhet gjelde fra Side 22

31 23 Økonomiske konsekvenser: Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Saken har ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen foreslår at idrettspolitisk årshjul vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Formannskaps behandling : Tuva Moflag (AP) fremmet følgende tilleggsforslag, pkt. 2: «Alle idretters ønsker skal fremkomme i dokumentasjonen som oversendes kommunestyret.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. AP s forslag til pkt. 2 innstilles enstemmig.

32 Saksbehandler: Nessim Ghouas Arknr.: 055 Arkivsak: 13/328-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 10/ KOMMUNIKASJONSSTRATEGI I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Kommunikasjonsstrategi i Ski kommune tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune ønsker å bruke kommunikasjon strategisk. Det betyr at kommunen vil at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle faglige, politiske, økonomiske og praktiske valg. Saksopplysninger: Ski kommune ønsker å legge forholdene til rette for at ansatte er bevisste på å skape muligheter for bl.a. positiv medie-/pressedekking. Kommunen vil ha en åpen og inkluderende kommunikasjonskultur. Dette betyr blant annet at det er aksept for «å gjøre feil», og at engasjement og initiativ ses på som positivt. Kommunikasjonsstrategien gir overordende føringer for hvordan kommunen skal utøve sin kommuni-kasjonsvirksomhet. Strategien er ikke et mål i seg selv for kommunen, men et middel for å realisere sine målsettinger. Vurdering: Ski kommune ønsker å fremstå som en organisasjon der kunnskap og kvalitet kjennetegner de tjenestene den leverer. Det er av stor betydning at kommunen evner å markere seg, er tydelig og oppfat-tes som konkurransedyktig overfor samarbeidspartnere. For å styrke kommunens omdømme som tjenesteleverandør, vil vi derfor i større grad enn tidligere prioritere målrettet og systematisk kommunikasjonsarbeid overfor samarbeidspartnerne og andre prioriterte målgrupper. God internkommunikasjon er en forutsetning for god eksternkommunikasjon. Skal Ski kommune være en tydelig og enhetlig kommune utad, styrkes det interne kommunikasjonsarbeidet. Det innebærer også å videreutvikle kommunikasjon i takt med utvikling av ny teknologi og bruk av nye kanaler, spesielt overfor våre innbyggere, samt at vi ivaretar universell utforming. Økonomiske konsekvenser: Ingen merknader. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader. Side 24

33 25 Konklusjon: Rådmann anbefaler at strategien tas til følge (se forslag til vedtak). Ski, Audun Fiskvik rådmann Nessim Ghouas kommunikasjonssjef Vedlegg som følger saken: Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Vedlegg som ligger i saksmappen:

34 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 000 &13 Arkivsak: 13/34-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskap 8/ Kommunestyret 11/ HØRING AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN OG OFFENTLEGLOVA Forslag til vedtak: Kommunestyret i Ski kommune tiltrer forslagene til lovendringer i kommuneloven 39a om innbyggerinitiativ. Forslagene innebærer en presisering av så vel innhold i bestemmelsen som ansvar og vedtakskompetanse. Å plassere vedtakskompetanse hos kommunestyret, er en styrking av lokaldemokratiet og innbyggernes mulighet til å påvirke den politiske dagsorden. Ved denne presiseringen som er foreslått, fjerner man enhver tvil om hvor slike avgjørelser skal treffes. Det er et godt grep. Kommunestyret i Ski kommune støtter lovendringen knyttet til revisors taushetsplikt i kommuneloven 78. Ski kommune har åpenhet som en av sine verdier, og en kritisk gjennomgang av bestemmelser som pålegger taushetsplikt imøteses derfor. Ved å knytte revisors taushetsplikt opp mot de generelle reglene i forvaltningsloven om taushetsplikt, ivaretar man private og offentlige interesser i tilstrekkelig grad. Kommunestyret tiltrer forslaget til endring av offentleglova 5,2. ledd, som, dersom end-ringen vedtas, vil bety at revisjonsrapporter ikke er offentlige før kontrollutvalget mottar den endelige versjonen. Dette samsvarer med gjeldende rett for rapporter fra Riksrevisjonen til Stortinget som, iht. offentleglova 5,2.ledd, først er offentlige når de er mottatt i Stortinget. Det er viktig å understreke at offentleglova 5,2.ledd, ikke er hjemmel for å unnta fra offentlighet, bare en utsettelse av offentlighet. Lovendringen tar sikte på å ivareta et behov for at innholdet i uferdige rapporter ikke tilflyter offentligheten før kontrollutvalget har mottatt den endelige og kvalitetssikrede versjonen. I motsatt fall vil det kunne startes en offentlig debatt på sviktende grunnlag, og alvorlige misforståelser vil i verste fall kunne oppstå. Kommune-styret legger her til grunn at en revisjonsrapport først er endelig etter at rådmannen har gitt sine kommentarer, og disse er innarbeidet i denne. På den bakgrunn støttes forslaget til lovendring. Ingress/hovedbudskap: Kommunal- og regionaldepartementet foreslår enkelte endringer i kommuneloven 39a, om innbyggerinitiativ. Departementet foreslår også endringer i kommuneloven 78 nr. 7 (revisors taushetsplikt) og offentleglova 5 annet ledd (utsatt innsyn i uferdige revisjonsrapporter og tilsynsrapporter) Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt forslag til endringer i kommuneloven og offentleglova på høring. Høringsfrist er 26.februar. Side 26

35 27 I høringsnotatet foreslår departementet enkelte endringer i kommuneloven 39a, som regulerer ordningen med innbyggerinitiativ. Departementet foreslår også endringer i kommune-loven 78 nr. 7 (revisors taushetsplikt) og offentleglova 5 annet ledd (utsatt innsyn i uferdige revisjonsrapporter og tilsynsrapporter). Innbyggerinitiativ i nåværende kommuneloven 39 a nr 1: Innbyggerne i kommunen, eller fylket, kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Det har vært lagt til grunn fra departementets side at et forslag som ikke oppfyller lovens krav, kan avvises administrativt. Dette foreslås endret, slik at blir kommunestyret som må treffe avgjørelse om et innbygger-initiativ skal avvises fordi det ikke gjelder kommunens virksomhet, eller har for få underskrif-ter. Lovforslaget med endring i fet type: 1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget gjelder kommunens virksomhet. Avvising av innbyggerinitiativ fordi det er omkamp kommuneloven 39a nr 3: I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelsen, eller b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Det er altså i gjeldende rett, et vilkår for å få behandlet et innbyggerinitiativ at forslaget ikke har samme innhold som et tidligere innbyggerinitiativ eller en sak som er behandlet av kommunestyret på alminnelig måte i løpet av valgperioden. Loven inneholder imidlertid ikke et forbud mot at kommunestyret realitetsbehandler slike initiativ. Kommunestyret har adgang til dette, men innbyggerne vil altså ikke ha krav på at det gjøres. Kommunestyret plikter altså ikke å ta stilling til et forslag som strider mot omkampbestemmelsen. Dette er den mest benyttede avvisingsbestemmelsen. Til orientering har Ski kommune ikke avvist noen innkomne forslag. Et er behandlet av kommunestyret, forslag om forbud mot salting av veier. Departementet foreslår en lovendring som sier at det er kommunestyret som må treffe avgjørelsen om et innbyggerinitiativ skal avvises på grunnlag av omkampbestemmelsen. Lovforslaget med endring i fet type: 3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget har slikt innhold. Innbyggerinitiativ eller innbyggerforslag? Overskriften i kommuneloven 39a er innbyggerinitiativ, mens det i bestemmelsen for øvrig benyttes forslag og forslagsstillerne benevnes som initiativtakerne

36 28 Departementet foreslår å endre overskriften i bestemmelsen fra innbyggerinitiativ til innbyggerforslag for å få en ensartet begrepsbruk samt for å gi ordningen et navn som er mer i tråd med det ordningen faktisk er. Av samme årsak er initiativtakerne i nr 2 foreslått endret til forslagstillerne. Lovforslaget med endring i fet type: 2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. Rådmannens bemerkning til endringene i kommuneloven 39 a: Selv om det vil kunne medføre medarbeid for administrasjonen med utarbeiding av saksfremlegg, tror rådmannen at omfanget vil være beskjedent. Ski kommune har i løpet av de årene ordningen med innbyggerinitiativ har eksistert, kun mottatt et slikt forslag. Revisors taushetsplikt i kommuneloven 78 nr nr 7 lyder som følger: Med mindre det følger av revisjonens oppgaver etter denne lov eller forskrift gitt i medhold av nr. 8, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde, har revisor plikt til å bevare taushet om det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen eller fylkeskommunen. Enkelte begrensninger i taushetsplikten er altså fastsatt i bestemmelsen selv, og i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. (revisjonsforskriften) 21. Ifølge forskriften 22 gjelder revisors lovbestemte taushetsplikt tilsvarende for revisors medarbeidere. I spesialmotivene til bestemmelsen sies det at..bestemmelsen fastslår at kommunens revisor som hovedregel har taushetsplikt om alt de får kjennskap til under utførelsen av sitt oppdrag for kommunen, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ) s Revisor har altså i utgangspunktet en svært vidtgående taushetsplikt Fra ot.prp nr 70 ( Taushetsplikten gjelder ikke dersom det å gjøre opplysninger kjent, er en del av de oppgavene som revisor skal gjøre. Taushetsplikten vil derfor ikke være til hinder for at revisor rapporterer til og kommuniserer med kommunens kontrollutvalg, eller andre instanser i kommunen i samsvar med de regler og retningslinjer som gjelder for revisjonsarbeidet. Reglene om taushetsplikt skal altså ikke hindre revisor i å gjøre sine oppgaver. Den strenge taushetsplikten må ses i sammenheng med den vide innsynretten revisor har og de mange opplysningene revisor blir gjort kjent med. Det må legges til grunn at også private interesser er vernet av kommunelovens 78 og at forvaltningslovens regler om taushetsplikt i 13 iflg, vil kunne supplere denne. Departementet har drøftet om taushetsplikten for revisor er for vidtgående ettersom den favner alt revisor måtte bli kjent med og ikke har slike begrensinger som forvaltningsloven har om personopplysninger mv. i 13 til 13e, se vedlegg. Departementet forslår å endre kommuneloven 78 nr. 7 slik at revisors taushetsplikt følger av forvaltningsloven 13 til 13 e, og ikke er mer vidtgående enn det er saklig behov for.

37 29 Det kan diskuteres om det er behov for en generell taushetsplikt som omfatter alt revisor får kjennskap til i sitt oppdrag. Revisor vil i sitt oppdrag få kjennskap til en rekke opplysninger som det ikke er naturlig at er taushetsbelagt. Et eksempel kan være opplysninger om hvor mange årsverk kommunen bruker på et tjenesteområde. Et annet kan være hvordan myndighet er delegert i kommunen. Denne typen opplysninger er det neppe behov for å ha taushetsplikt om. Tvert om vil dette kunne være opplysninger allmennheten bør kunne få ta del i. Denne typen opplysninger vil også ofte kunne være offentlig tilgjengelig andre steder, for eksempel i kommunale dokumenter. Som oftest lovfestes taushetspliktsbestemmelser i den hensikt å beskytte private interesser, ikke offentlig interesser. Departementet har likevel vurdert om det av hensyn til den reviderte virksomheten er visse opplysninger som bør omfattes av revisors taushetsplikt. Dette vil i så tilfelle være opplysninger som ikke omfattes av forvaltningslovens taushetspliktsbestemmelse. Departementet har i denne vurderingen ikke kunnet se at det finnes opplysninger som kommunen som sådan har en beskyttelsesverdig interesse i at er taushetsbelagt. For eksempel vil opplysninger om kommunens drift og organisering ikke være opplysninger som bør være taushetsbelagt på revisors hånd. Hvordan kommunen har innrettet internkontrollen og hva slags vedtakspraksis kommunen har når den fatter enkeltvedtak, er andre eksempler på opplysninger som ikke er beskyttelsesverdige. Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på dette punktet. Lovforslaget med endring i fet type: 78 nr. 7 skal lyde: Revisor har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Rådmannens bemerkning: Som departementet også sier, er dagens omfattende taus-hetsplikt for revisor knyttet opp mot den vide innsynsadgangen revisor har. Det er imidlertid ikke alt det er behov for å ha taushetsplikt om. Opplysninger om faktiske forhold er det ikke behov for å taushetsbelegge. Rådmannen antar at de foreslåtte lovendring i kommuneloven 78, vil ivareta de reelle behovene for taushetsplikt. Generell informasjon vil likevel være tilgjengelig via andre kanaler enn revisor, eks. årsmelding, regnskapsavslutning og kommunens nettsider. Det viktige i denne sammenheng er at opplysninger om bl.a. personlige forhold og forhold som kan svekke det offentliges posisjon i forhandlinger, ikke blir gjort kjent. Utsatt innsyn etter offentleglova Offentleglova 5 inneholder regler om når et organ kan eller skal utsette innsyn i dokument, det normalt er innsynsrett i. Etter 5 første ledd kan organet bestemme at innsynsretten i en bestemt sak skal utsettes dersom det er grunn til å tro at dokumentene gir et direkte misvisende bilde av saken, og at innsyn derfor kan skade klare, samfunnsmessige interesser. I lovforarbeidene er det understreket at vilkårene for å utsette innsynstidspunktet etter denne bestemmelsen er svært strenge, jf. Ot.prp. nr. 102 ( ) s Det blir pekt på at bestemmelsen etter omstendighetene blant annet kan benyttes i ulike granskinger og lignende, se s For den kommunale revisjonen er det etter gjeldende rett slik at dokumenter derfra er offentlig idet det er kommet inn til kommunen med mindre det kan unntas fra offentlighet etter offentleglova kap. 3 eller de strenge kravene i 5 får anvendelse. Utgangspunktet er offentlighet men som departementet påpeker, kan enkelte konsekvenser oppstå ved for tidlig offentliggjøring av korrespondanse som utveksles før en revisjonsrapport er ferdigstilt.

38 30 Departementet legger til grunn at innsyn i uferdige revisjonsrapporter tidvis blir opplevd som et problem i kommunene. Ikke-dokumenterte påstander og opplysninger som tilflyter offentligheten vil kunne skape offentlige diskusjoner som bygger på uriktige forutsetninger. Et viktig mål i kommunenes egenkontroll er å legge til rette for læring. Eventuelle feil og mangler som påpekes i revisjonsrapporter, bidrar nettopp til dette. Ikke-dokumenterte påstander og opplysninger som det viser seg ikke er grunnlag for å innta i den endelige revisjonsrapporten, har mindre læringsverdi for kommunen. Hvis slike opplysninger får mest oppmerksomhet i debatten, vil det kunne svekke læringsverdien av det faktagrunnlaget som legges til grunn i den endelige rapporten. Hovedregelen om innsyn i den løpende revisjonsdialogen mellom revisor og den kommunale administrasjonen, vil kunne føre til at avklaringer foretas muntlig istedenfor skriftlig. Da vil uenighet ikke synes i den foreløpige versjonen som sendes til verifisering og merknader. For ettertiden vil det være en fordel at denne uenigheten fremkommer av skriftlige dokumenter. Departementet mener at en regel om utsatt innsyn for disse dokumentene vil gjøre det mer aktuelt å foreta den løpende revisjonsdialogen skriftlig, noe som vil sikre etterprøvbarheten for ettertiden. Departementet sier videre: Riksrevisjonen har inntil saken er mottatt i Stortinget plikt til å unnta revisjonsdokumenter fra innsyn, se punkt 4.1 ovenfor. Det er vanskelig å se prinsipielle grunner for at kommunal revisjon her skal behandles på en annen måte enn statlig revisjon. Departementet har derfor foreslått en tilføyelse i offentleglova 5 annet ledd, som unntar dokumenter som er utarbeidet av eller til revisor i saker som han skal rapportere til kontrollutvalget, frem til kontrollutvalget har mottatt saken. Hvis vilkårene er oppfylt vil 5 første ledd kunne benyttes som hjemmel for å utsette innsynstidspunktet for disse dokumentene. Vi viser blant annet til at granskninger og lignende er nevnt som eksempel på dokumenter som det etter omstendighetene kan være hjemmel for å unnta, se Ot.prp. nr. 102 ( ) s Departementet mener likevel at det er behov for en særskilt unntakshjemmel, i tråd med det vi nå foreslår. Lovforslaget med endring i fet type: Offentleglova 5 annet ledd skal lyde: For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen 18 andre ledd. For dokument som er utarbeidde av eller til revisor i saker som han eller hun skal rapportere til kontrollutvalet, jf. lov 25. september 1992 nr. 107 om kommu-ner og fylkeskommuner 78 nr. 5, gjeld innsyn først når kontrollutvalet har motteke endeleg versjon av dokumentet. For dokument som er utarbeidde av eller til statleg tilsynsmyndigheit i samband med statleg tilsyn med i kva grad kommunar eller fylkeskommunar følgjer pliktene pålagde i eller i medhald av lov, gjeld innsyn først når kommunen eller fylkeskommunen har motteke endeleg versjon av dokumentet. Regelen er avgrensa til tilsyn med plikter som berre er pålagde kommunane eller fylkeskommunane. Rådmannens bemerkning: Arbeidet med revisjonsrapport foregår slik at rådmannen mottar en foreløpig rapport til uttalelse fra revisjonen. Dersom rådmannen har bemerkninger, meddeles disse revisjonen. Dernest blir disse innarbeidet i den endelige rapporten. Eventuelle uenigheter vil fremgå helt klart. Rapporten er ikke fullstendig før rådmannens uttalelse er innhentet, og kan derfor inneholde feil, og i ytterste konsekvens, urettmessige beskyldninger mot enkeltpersoner. Det vil nødvendigvis gå noe tid mellom den foreløpige og den endelige rapport. Rådmannen tror det vil være uheldig om det skal foregå en debatt i offentligheten i mellomtiden, og før rap-porten er klar for politisk behandling i kontrollutvalget.

39 Ettersom det her er tale om utsatt offentlighet, kommer ikke lovendringen i konflikt med Ski kommunens verdi, Åpenhet. Økonomiske konsekvenser: Ingen kjente 31 Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs spesialrådgiver Vedlegg som følger saken: a) Kopi av forvaltningsloven 13 mv. b) Høringsnotat Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen Formannskaps behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig.

40 Notat: Til politikerne Fra hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet Konkurranseutsetting av renholdstjenestene i Ski kommune Vi ber innstendig om at politikerne tar det ansvaret de har som arbeidsgivere for ansatte i Ski kommune. I renholdsavdelingen har vi arbeidstakere som hver dag gjør en god jobb og som i svært lang tid har vært utsatt for stor usikkerhet. På tross av usikkerheten og påkjenningene har disse medarbeiderne valgt å bli i kommunen. I forbindelse med at saken om konkurranseutsetting skal tilbake til politisk behandling, ønsker vi å belyse følgende i forhold til rådmannens forslag til vedtak og andre fremlagte alternativer. Alternativ 3 Vi stiller spørsmål til om alle de som er midlertidig ansatt (vikarer) er lovlig midlertidig ansatt i henhold til Arbeidsmiljøloven Dersom noen eventuelt har gått som vikar i en ubesatt stilling i lengre tid i påvente av en avgjørelse, for eksempel vedrørende hvordan man skal organisere renholdstjenesten i fremtiden, vil det for eksempel ikke være noen lovlig begrunnelse for midlertidig tilsetting. Dersom noen av vikarene har ulovlige midlertidige kontrakter, har de i så fall krav på fast tilsetting. For ikke å frata noen eventuelle rettigheter eller for å unngå arbeidsrettslig søksmål, må forholdene rundt vikariatene sjekkes før man gjør en beslutning. Andelen som settes ut på anbud må være lik under hele anbudsperioden. Dette for å ha stabilitet og forutsigbarhet i renholdsavdelingen. Renholdsavdelingen kan ivareta alt renhold i Ski kommune dersom vakante stillinger blir besatt med faste renholdere.

41 Arbeidsgruppas anbefaling, etter mye arbeid, var 3 år pluss 1 år opsjon. Dette fastholdes. Renholdsavdelingen må vurdere hensiktsmessighet i henhold til drift. Evaluering må foregå kontinuerlig og målinger må foretas fortløpende. Tillitsvalgtes og hovedverneombudets kommentarer til rådmannens vurdering av de ulike alternativene Det må være en forutsetning at konkurransegrunnlaget er likt for kommunale og private aktører. Antagelsen om at private leverandører ikke kan levere tilsvarende pensjon som det offentlige er ikke riktig da det finnes ytelsesbaserte pensjonsordninger som private leverandører kan kjøpe.

42 Vi ser ingen risiko i at hele konkurranseutsettingen utsettes ytterligere da vi mener det er viktig å få en avklaring for fremtidig rettferdig konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Dersom kommunen fortsatt ønsker å konkurranseutsette renholdet, kan vi ikke fravike tidligere krav om lønns- og pensjonsrettigheter til tross for usikkerhet i forhold til en eventuell rettssak. Vi ser både pensjon og tvungen virksomhetsoverdragelse som en del av kontraktsbetingelser kommunen må sette. Ut i fra tidligere innkommende anbud ser vi at fortjenesten ligger nettopp i differansen på pensjon. Dette gjør at det blir umulig for kommunalt renhold å være med i konkurransen mot private aktører. En eventuell besparelse for kommunen vil skje på bekostning av de ansattes pensjonsvilkår. Med bakgrunn i slik saken nå står, mener hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet at renholdet må beholdes i kommunens regi i minimum to år for å kunne levere etter kravene som er bestemt og lagt til rette for i Ski kommune i henhold til Norsk Standard på renhold (INSTA 800). Etter det kan man evaluere og vurdere om renholdet bør konkurranseutsettes ut i fra kvalitet. Andre konkurranseforhold finnes ikke.

43 Det foreligger ingen risiko ved ikke å bli målt opp mot private aktører. Man kan utmerket godt måle standarden mot andre kommuner som også jobber etter INSTA 800, og vi vil derigjennom få en god måleindikator på kvalitet. Vi kan ikke se at det blir en besparing ved konkurranseutsetting. Vikarkostnader blir erstattet med kjøp av renholdstjenester. Renholdsarealet endrer seg ikke. Pris er ett av tildelingskriteriene, kvalitet et annet, men forutsetningene må være konkurranse under like forhold. Konklusjon: På bakgrunn av våre kommentarer til rådmannens saksfremlegg mener vi at det eneste riktige er å beholde hele renholdstjenesten i Ski kommune. Som alternativ 2 går vi for det opprinnelige konkurransegrunnlaget og eventuelt utprøving av rettsbildet. Ski, 8. februar 2013 Hovedtillitsvalgte Ski kommune Hovedverneombudet Ski kommune

44

45

46

47

48

49

50 TEGNFORKLARING Plandata Bebyggelse og anlegg (PBL NR.1) Barnehage Avløpsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Veg Parkeringsplasser Grønnstruktur (PBL NR.3) Turdrag Hensynsoner (PBL ) Sikringsone - Frisikt Juridiske linjer og punkt PBL2008 Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Frisiktslinje Sikringsonegrense Avkjørsel Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2008 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m N Ski kommune AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Eikeliveien barnehage DATO: SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Nasjonal arealplan-id Plantype: Detaljregulering Forslagsstiller: Ski kommune Saksnummer: 12/545 Kunngjøringsdato for planvedtak: Dato for siste revisjon av plankart: Planvedtak: Behandlingsorgan Møtesaksnr Dato Sign Høring og offentlig ettersyn fra/til: gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet: PLANEN ER UTARBEIDET AV: Ski kommune, planavdelingen PBU 34/ KNK KNK

51 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EIKELIVEIEN BARNEHAGE Dato: , revidert Plankart datert: FELLESBESTEMMELSER Arealene innenfor planområdet reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg - Barnehage jfr. pbl 12-5 punkt 1 - Avløpsanlegg jfr. pbl 12-5 punkt 1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Vei jfr. pbl 12-5 punkt 2 Grønnstruktur - Grønnstruktur Turdrag jfr. pbl 12-5 punkt 3 1. a Vegetasjon Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig utstrekning bevares. Soner mot tilstøtende arealer med ulik funksjon bør i størst mulig utstrekning opparbeides vegetasjonsmessig. Der hvor det etableres nye vegetasjonssoner, skal det benyttes plantearter som er naturlig forekommende på stedet. Mot tilgrensende boligeiendommer kan det etableres hekkbeplantning. 1. b Frisikt Terrenget i frisiktsonen skal holdes planert slik at terreng inklusiv vegetasjon vil ligge i nivå med tilstøtende veger (jamfør vegloven 29 31). Innenfor frisiktsonen er det ikke tillatt å plassere innretninger eller gjenstander (herunder parkering) som vil rage høyere enn 0,5 meter over tilstøtende veger. Ved avkjørsler skal frisikt være 4m x antall m tilsvarende skiltet fartsgrende. 1. c Grunnundersøkelser Det skal foretas undersøkelser for å kartlegge grunnens beskaffenhet før det kan gis rammetillatelse. Dersom det avdekkes kvikkleire, må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, utløpsområde for skred, stabiliteten i området og nødvendige sikringstiltak. det skal i så fall gå frem av rammesøknaden, hvordan sikkerheten ivaretas. Dersom det påvises forurenset grunn i planområdet, skal det gjennomføres tiltak for å fjerne denne og erstatte med ikke-forurensede masser før det kan gis rammetillatelse. 1. d Kriminalitetsforebygging Ved utforming av utomhusplan jfr. 2. f og utearealer, skal det tas spesielt hensyn til behovet for kriminalitetsforebygging. Det skal søkes å utarbeide fysiske løsninger som reduserer sannsynligheten for uønsket opphold/hærverk etc. 2. OMRÅDE FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG - BARNEHAGE (PLBL 12-5, 1) 2. a Bebyggelsens funksjon og utforming, estetikk og universell utforming I området skal det oppføres bebyggelse for barnehage. Nye bygninger skal i størst mulig grad være tilpasset det stedstypiske, men kan samtidig tilføre noe nytt i form av et mer modernisert arkitektonisk uttrykk.

52 Universell utforming skal være utgangspunktet for utforming av bygninger og utearealer. Ski kommunes klima- og energiplan har som mål at flest mulig av kommunens egne bygninger skal ha lavenergi-/passivhus-standard. Derfor skal fremtidige bygninger i planområdet i størst mulig grad være tilpasset en standard for lavenergi-/ passivhus. 2. b Tomteutnyttelse Tillatt bebygd areal (%-BYA) skal ikke overstige 40,0 %, jf. Teknisk forskrift 3.2 og NS c Gesims- og mønehøyder Maksimal gesimshøyde er 6,00 m. Maksimal mønehøyde og takhøyde er 8,50 m. Ved flatt tak skal gesimshøyde ikke overstige 6,00 m. For bygningsdeler som er tilbaketrukket fra hovedgesims kan gesimshøyde være inntil 8,50 m. I forhold til hovedgesims skal økt høyde ikke overstige tilbaketrekningens lengde. Ved pulttak kan høyeste gesims være inntil 7,50 m. Når takoppløft/arker er kortere enn 1/3 av samme fasadelengde og fronten ikke ligger utenfor hovedfasadelivet, regnes ikke gesimshøyder på takoppløft/arker særskilt. Beregning av gesimshøyde for andre takoppløft/arker følger beregningsreglene i TEK 10. For frittliggende bod er maksimal gesimshøyde 3,00 m og maksimal mønehøyde 5,00 m. Ovennevnte høyder regnes fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget. Ingen fasadedel skal likevel overstige gesimshøyde 7,50 m fra ferdig planert terreng på samme sted. Ferdig planert terrengnivå rundt bygget skal fremgå ved søknad om rammetillatelse. Ved spesielle terrengforhold og ved bygninger med spesiell form kan gjennomsnitts terrengnivå beregnes for en del av bygget. 2. d Parkering Det skal opparbeides tilstrekkelig areal til maksimalt 40 bilparkeringsplasser inne i planområdet. Disse skal plasseres nærmest mulig regulert adkomst, merket med pil på plankartet. Minst to av parkeringsplassene skal tilrettelegges for el-bil. Det skal opparbeides tilstrekkelig areal til minst 10 sykkelparkeringsplasser inne i planområdet, plassert under tak og nærmest mulig inngangspartiet. 2. e Adkomst Adkomst til eiendommene skal foregå som anvist med pil på reguleringskartet. 2.f Krav til Miljøpoppfølgingsprogram Det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram (MOP) som skal sikre at området utbygges med vekt på miljøhensyn og begrenser ulempene for omgivelsene. 2. g Krav til utomhusplan, hensyn til barns utearealer Ved innsending av søknad om rammetillatelse skal det foreligge utomhusplan for byggeområdet, som skal godkjennes av bygningsmyndigheten. Utomhusplanen skal vise bygningers plassering, høyde og utforming, adkomst, parkering, utforming av utearealer med lekeareal, beplantning, aktivitetssoner og hensynssoner. Utomhusplan skal ligge til grunn ved behandling og godkjenning av rammetillatelse. 2. h Rekkefølgebestemmelse Før nye bygninger kan tas i bruk skal fortau langs Eikeliveien være etablert.

53 3. OMRÅDE FOR TEKNISK INFRASTRUKTUR (PLBL 12-5, 2) 3. a Kjøreveg Arealer avsatt til vegformål skal opparbeides i henhold til kommunalteknisk norm/norm for vegog gateutforming for Ski kommune. 3. b Avløpsanlegg Tekniske anlegg i området skal være frie for utslipp av lukt og støy som kan være til sjenanse for omliggende bebyggelse. Tillatt bebygd areal (BYA) er 40 %, regnet i forhold til disponibelt grunnareal. For bygninger med gesimshøyde lavere enn 3,5 m og/eller mønehøyde under 6,5 m, kan det gis dispensasjon for tomteutnytting opptil 45 %. Parkeringsareal og uthus medregnes i BYA. Forøvrig kommer bestemmelsene i øvrige pkt. til anvendelse. 4. GRØNNSTRUKTUR - TURDRAG Mot vassdrag skal det etableres grønnstruktur. I dette arealet skal det etableres naturlig vegetasjon. Arealet skal avmerkes fysisk før anleggsarbeidene igangsettes. Grønnstrukturen skal være en naturlig buffersone mellom barnehagetomta og bekkedraget. Det skal også opprettholdes mulighet for helårsadkomst og trase for skigåing innefor grønnstrukturarealet.

54 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Eikeliveien barnehage i Ski Ski kommune Dato: 13. August 2012 Revidert Side 1

55 1. Innledning Ski kommune er i vekst. Det gjennomføres jevnlig en vurdering av behovet for barnehageplasser, og dermed også av behovet for utbygging av barnehagekapasiteten. I Ski tettsted er det i dag til sammen 16 barnehager (i tillegg har vi Tamburbakken barnehage, som ligger i Ås kommune), plasseringen av disse går frem av kartet nedenfor. -Maurtua barnehage på Tallaksrud gård medregnes også som en av barnehagene tilhørende Ski tettsted, men ligger nord for Ski tettsled, og utenfor dette kartet. Det er nå et dokumentert behov for å bygge ut barnehagekapasiteten for ski tettsted, og det har vært en intern drøftingsprosess på den konkrete plasseringen av en eventuell ny barnehage. Det ble da prioritert å føre denne til Eikeli-området. Det finnes kun to familiebarnehager i denne delen av Ski tettsted i dag. Det er på den måten ingen offentlig barnehage i dette området og altså behov for å bygge ut tilbudet. Dette forslaget ble tatt med i kommuneplanens arealdel, når denne ble utarbeidet i løpet av våren En ny barnehage i Eikeliveien er altså hjemlet i kommuneplanens arealdel, Utbyggingen av barnehagen er budsjettert i 2012/13 fra Ski kommune. Figur 1: Oversikt over barnehagene i Ski tettsted. Side 2

56 Område fradelt til fremtidig barnehage Figur 2: Oversiktsbilde/flyfoto over Eikeliområdet. Avgrensning av planområdet slik det ble varslet i Østlandets blad Figur 3: Planområdet slik det er varslet ved oppstart. Side 3

57 I kommuneplanen er det altså satt av et areal til fremtidig tjenesteyting (barnehage) i enden av Eikeliveien. Innenfor dette arealet er det flere små eiendommer, eiendomsgrensene er markert med tynn stiplet strek men kommer ikke tydelig frem i figur 3. På selve plankartet er den samme markert med rød strek. Planområdet omfatter eiendommene gårdsnummer 137, bruksnumrene 96, 195, 196 og 197 samt gårdsnummer 139, bruksnumrene 4, 116 og 155. Alle disse eiendommene eies i sin helhet av Ski kommune. De samme eiendommene skal bli gjenstand for en eiendomsopprydding i forbindelse med dette planarbeidet, og alle vil da gå inn i samme eiendomsenhet og bli en del av den nye barnehagetomta. 2. Hensikten med planleggingen Gjennom denne reguleringsplanen skal det legges til rette for å bygge en ny fem-avdelings barnehage i enden av Eikeliveien. Den skal dekke dagens- og den fremtidige behovsdekning av barnehageplasser innenfor det Ski kommune har oversikt over i dag. Det skal også legges til rette for oppgradering av dagens kommunaltekniske anlegg på naboeiendommen (137/96). Det er i dag en pumpestasjon for avløpsvann på denne. Pumpestasjonen skal bygges opp for å sikre en tilstrekkelig transport av alt avløpsvann som tilføres til dette punktet. Pumpestasjonen ligger i et lavpunkt, det vil si at avløpsvann fra hele boligområdet omkring renner ned til dette punktet for dermed å bli transportert videre til renseanlegget på Vinterbro. Ski kommune arbeider for tiden med å utbedre/sanere avløpssystemene, og planleggingen av det kommunaltekniske anlegget i enden av Eikeliveien er en del av denne oppgraderingen. 3. Dagens situasjon og planstatus Eikeli er i dag et veletablert, tradisjonelt boligområde med stort innslag av frittstående eneboliger og en god del tomannsboliger. Det er også borettslagsløsninger med lavblokk- Offentlige formål Side 4

58 bebyggelse/firemannsboliger, og tilgrensende rekkehus på den andre siden av den gamle jernbanetraseen Ski Ås (omgjort til gang- og sykkelvei). Området er skjermet for gjennomfartstrafikk og er på den måten velegnet for barnefamilier. Det er utarbeidet egen reguleringsplan for ny adkomst til Finstadtunet, denne planlegges realisert i Dette medfører at boligområdet vil avlastes for dagens trafikk til Finstadtunet, når dette blir realisert. Dette er også omtalt under Adkomst og trafikk nedenfor her. Området er i dag regulert til boligområde, vegareal, kommunalteknisk anlegg (pumpestasjon m.m.) og til Landbruks-, Natur- og friluftsområde. Sistnevnte formål er hjemlet i kommuneplanens arealdel, mens utbyggingsformålene er hjemlet i dagens reguleringsplan for boligområdet. Den aktuelle barnehagetomta er lagt ut til Fremtidig tjenesteyting i kommuneplanens arealdel. 4. Historikk Planområdet har tidligere vært disponert til landbruk/ dyrket mark. Nordre del er av Jernbenepersonalets borettslag disponert til parkering/ garasjerekke. Det er satt i gang en egen prosess med å finne frem til en alternativ løsning for det parkeringsbehovet som dette arealet utgjør. Ski kommune har disponert området i nordvest, og det har stått en pumestasjon på dette arealet i lengre tid. I forbindelse med varslingen av oppstart av planarbeidene, har Akershus fylkeskommune meldt inn at det må gjennomføres arkeologiske registreringer innenfor planområdet fordi de topografiske forhold tilsier at planområdet har potensial for forminner uten synlig markering. Det har da vært ønskelig å gjennomføre disse registreringene- slik at resultatene vil foreligge så tidlig som mulig i planprosessen. Arkeologiske registreringer er gjennomført den 18. juni Dette gjennomføres ved at matjordlaget skaves av, slik at det nedenforliggende, uberørte jordlaget kan studeres for eventuelle spor etter tidligere aktivitet. Det ble ifølge arkeologen som var til stede ikke funnet noen spor i området. Rapport fra arbeidene vil foreligge før/under offentlig ettersyn av planforslaget. Bilder fra de arkeologiske registreringene på barnehagetomta 18. juni Fjerning av matjordlaget gjør det mulig å se etter spor av tidligere aktivitet i grunnen. Side 5

59 5. Viktige problemstillinger og premisser som grunnlag for utarbeidelsen av planforslaget. 5. a Hensynet til barn og unge Ved all planlegging skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår (jfr. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen). Denne retningslinjen skal ivareta både barn og unge. Det er lansert problemstillinger knyttet til Eikeliveien som kombinert skolevei og adkomstvei, og dette er en problemstilling som berører planen og som det må utredes en løsning på. Dette er omtalt spesielt under avsnittet adkomst og trafikk, nedenfor her. En viktig problemstilling i forhold til barn og unge er trafikkavviklingen. Eikeliveien benyttes daglig av mange skolebarn, og er samtidig mye trafikkert. De gående og kjørende er ikke separert i trafikkbildet, og dette er kommentert fra mange hold etter varselet om oppstart av planarbeidene. En barnehage er i seg selv ment å tilrettelegge for barns opphold fortrinnsvis i nærhet til eget boligmiljø, og det kan legges til rette for dette i Eikeliveien. Eiendomsgrensene til Eikeliveien slik de ligger i dag tilsier at det er tilstrekkelig bredde til å etablere et ensidig fortau. Et slik tiltak utgjør ikke en del av denne reguleringsplanen, men kan gjennomføres som et eget prosjekt senere. Se mer om dette under Adkomst og trafikk. Beboerne i området har meldt inn at den første delen av jordet, i skråningen på baksiden av garasjebygget i dag benyttes av mange vinterstid til aking og annen aktivitet, og er en god uformell møteplass. Denne kvaliteten er det ønskelig å videreføre. De omtalte arealene egnet seg mer til dette før Skråveien ble bygget ut, og det har etter sigende vært mye aktivitet tidligere da Skråveien legger beslag på de bratteste delene av området som ville egnet seg til ski og aking. Det er ikke noe i veien for at aktiviteten kan gjøres inne på barnehagens områder, hvis arealene egner seg til det etter utbygging. Det er også sannsynlig at aktiviteten kan videreføres på sørsiden av gjerdet til den nye barnehagen. Kommunen har vært i kontakt med grunneier for å drøfte dette konkret, og det skal ikke være noe i veien for at jordene benyttes til lek/aking og til uteopphold også i fortsettelsen. Videre er det drøftet en del omkring barnehagens plassering, og sannsynligheten for at barnehageområdet blir benyttet til uønsket opphold utenfor åpningstiden/kvelder og helger. Dette er omtalt i avsnitt 5. b nedenfor her. 5. b Forebygging mot kriminalitet Kommunen driver et løpende SLT-arbeid (S L T), dette gjøres i samarbeid med politiet. I den forbindelse er det bragt inn potensielle problemstillinger knyttet til den fremtidige barnehagens plassering. Denne kan føre til at det skapes en ny uformell samlingsplass til opphold utenfor åpningstid, uten tilsyn av voksne/foresatte personer. Derfor blir det svært viktig å utforme spesielt Side 6

60 utearealene slik at de ikke innbyr til uønsket opphold eller aktivitet. Dette blir et viktig moment som må jobbes videre med i samarbeid med detaljplanleggingen av bygningsmessige og utearealene. 5. c Adkomst og trafikkmengder Adkomsten til barnehagen vil skje via Eikeliveien, og ut i Åsveien. Denne utkjøringen og trafikkmengden på Eikeliveien er meldt inn til planarbeidet av flere beboere og av Follo politidistrikt, som en vesentlig problemstilling. Dette er diskutert med veivesenet. Åsveien er svært trafikkert i dag, og det er også stor påfart til/fra Eikeliveien i rushtiden. Trafikken og utkjørselsproblematikken er spesielt stor i morgentimene og på ettermiddagen, på den tiden da det også foregår mye kjøring og henting til barnehagen. Eikeliveien er den eneste adkomstveien til Eikeliområdet, og dette omfatter i tillegg til boligområdet, Meny dagligvarebutikk som ligger i utkjøringen til Åsveien, samt Finstadtunet. -Sistnevnte genererer en trafikkmengde på omkring biler pr. døgn, og trafikken er fordelt på dag og kveld. Adkomsten til Finstadtunet via Eikeliveien skal begrenses i henhold til gjeldende regulering, og skal i all hovedsak benytte Kråkstadveien med ny opparbeidet avkjørsel fra denne. Avkjørselen er planlagt utbygget i 2014, og altså antakelig i etterkant av utbyggingen av denne barnehagen. Det er ca. 250 boenheter som benytter Eikeliveien som adkomstvei i dag og det er anslagsvis et høyt antall barnefamilier i Eikeliområdet. Om det foretas 4 personreiser til/fra en bolig i døgnet, avhengig av hvor mange personer som er i boenheten, kan dette bli en trafikkmengde på 2000 reiser totalt. Om det videre antas at en - to av disse personreisene foretas med bil, tilsier dette en daglig bilbelastning fra boligene, på omkring kjøretøyer per dag. I tillegg til dette kommer trafikken til og fra Meny, som ikke er ubetydelig, samt til Finstadtunet. En ny barnehage på fem avdelinger kan gi plass til maksimalt 109 barn og ansatte. Erfaringstallene til Ski kommune indikerer at mange av brukerne vil komme til fots/på sykkel, tilsvarende som for eksempel Vestråt barnehage i Ski sentrum. Det er antatt at en del av barnehageplassene vil dekke behovet til de som bor i Eikeli- og Ellingsrudområdet, anslått til %. Det vil da bli en fremmedkjøring på anslagsvis biler, fordelt i tidene fra kl til kl på morgenen, og tilsvarende fra kl. 15 til kl. 17 på ettermiddagen. Det bør kunne tas høyde for en bilmengde på opp til 100. Det vil igjen si omkring 50 biler i timen, på de tidene det er aktuelt med kjøring til og fra barnehagen. Utover disse tidene vil ikke trafikken til barnehagen være merkbar. Den totale trafikkmengden på Eikeliveien vil da i ny situasjon med barnehage og uten trafikk til Finstadtunet, utgjøre anslagsvis 950 kjøretøybevegelser pr. døgn totalt i Eikeliveien kontra 590 i dagens situasjon, og altså en netto økning på maksimalt %. Trafikken til og fra Meny er ikke medtatt i denne vurderingen. Denne berører ikke Eikeliveien som sådan, men er en betydelig belastning på utkjørselen til/fra Eikeliveien. Det er ikke gjort fysiske trafikktellinger i forbindelse med dette planarbeidet, men tidligere trafikkmålinger på Åsveien indikerer ifølge veivesenet at det i dag er en årsdøgntrafikk på ca kjøretøyer, ved avkjøringen til Eikeliveien. Beboerne i Eikeli-området har selv gjennomført en egen telling i løpet av en time på morgenen og en på ettermiddagen, da trafikkbelastningen forventes å være størst. Det ble da registrert 509 biler på Eikeliveien i løpet av disse to timene. Side 7

61 5.d Parkering Den ovenfor omtalte trafikkmengden til barnehagen tilsier erfaringsmessig et parkeringsbehov på minimum på parkeringsplasser. Disse er foreslått lagt i nordenden av tomta. Barnehagen selv har kun behov for disse parkeringsplassene i arbeidstiden. Utenom barnehagens åpningstid er barnehagens egen bruk av parkeringsplasser begrenset til enkelte foreldremøter på kveldstid ca. to ganger i halvåret, og til enkelte arrangementer på helgetid. Utover barnehagens beskrevne behov kan det legges opp til at borettslaget /beboerne kan benytte det samme parkeringsarealet til gjesteparkering på kvelder og i helger. Det er lagt opp til at et bestående, eldre garasjebygg med 20 garasjeløp skal fjernes. Ny plassering av disse parkeringsplassene gjøres andre steder på Jernbaneverkets borettslags områder, i samarbeid med ski kommune. Det legges samtidig opp til at det etableres flest mulig parkeringsplasser inne på barnehagens område, som kompensasjon for de borettslagets garasjeplasser som går midlertidig tapt. Derfor er det lagt inn i planen at det skal etableres maksimalt 40 parkeringsplasser inne på planområdet for barnehagen. Blant disse skal det også etableres egne plasser og ladestasjoner for elbil. Videre skal det legges til rette for sykkelparkering, nærmest mulig inngangspartiet, og under tak. 5. e Universell utforming All utbygging innenfor planområdet skal gjøres i henhold til prinsippene for universell utforming. Dette er også nedfelt i reguleringsbestemmelsene, og hjemlet i lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). 5. f Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse, som er vedlagt planbeskrivelsen. Det foreligger ingen vesentlige forhold som berører risikoområder, men registreringene i grunnen vil avdekke om området er sårbart med tanke på geotekniske forhold eller evt. forurenset grunn. Det er ingen indikasjoner på slike sårbarheter foreløpig. 5. g Miljømessige forhold Ski kommunes klima- og miljøplan legger opp til at nye offentlige bygninger skal tilstrebes å ha lavenergi-/passivhusstandard. Det er derfor nedfelt et krav om dette i reguleringsbestemmelsene. Vannmiljø: Østensjøbekken kommer opp i dagen inne i dette planområdet, og går videre i dagen herfra og helt ned til Østensjøvannet naturreservat. Det er et ufravikelig krav at nye bygge- og anleggstiltak ikke skal medføre merutslipp til vann og vassdrag, jfr. vannressursloven, dette er nedfelt i reguleringsbestemmelsene. Dette blir spesielt viktig i forbindelse med tilførselsbekker som denne, som renner ut i vernede soner. Bekkedraget er en kvalitet i området og skal heller ikke berøres fysisk av tiltaket. I tillegg må barnehageområdet sikres slik at bekken ikke blir noe faremoment for barn eller andre, og byggeområdet må sikres mot utrasning. Planområdet ligger utenfor Ski sentrums konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg. Side 8

62 5. h Forholdet til naturmangfold Naturmangfoldloven stiller krav om hensyn til naturmangfoldet i den kommunale planleggingen. Det skal kunne dokumenteres i hvilken grad et tiltak påvirker naturmangfoldet, og hvilke tiltak som eventuelt er nødvendige for at naturmangfoldet skal ivaretas i størst mulig grad. Konsekvensene av å legge ut det aktuelle arealet til utbyggingsformål er også noe omtalt i kommuneplanen. Det arealet som berøres av reguleringen direkte er kun dyrket mark, og naturmangfoldet skal således kunne være intakt. Samtidig er de omliggende områdene mindre forstyrret, og det er et normalt rikt fugleliv i nærområdene. Det er blant annet observert Hegre ved kommunens befaringer i området. For å bevare hensynet til naturmangfoldet, er det foreslått etablert en buffersone mot Østensjøbekken, og denne kan plantes til med naturlig forekommende vegetasjon. Denne vil fungere som et naturlig grøntdrag, og kan senere videreføres i fortsettelsen av bekken. Det blir viktig å ivareta dagens vegetasjon ved å avmerke den fysisk i en anleggs-/utbyggingsfase, og dette er nedfelt som krav i reguleringsbestemmelsene. Utover dette vil ikke naturmangfoldet bli berørt av planforslaget. 5. i Vann, avløp og vei kommunaltekniske forhold Området ligger godt til rette for tilkobling til dagens vann- og avløpsnett, som har god kapasitet. Avkjørselen blir liggende i enden av Eikeliveien, på samme sted som dagens innkjøring til borettslagets garasjer. Denne er i noe nedoverbakke, men er vurdert som god. Avløpsledning Vannledning 6. Prosess og medvirkning Plan- og bygningslovens generelle bestemmelser er fulgt i forhold til informasjon og medvirkning. Berørte naboer og borettslag er varslet i tidlig fase, for å fange opp relevante innspill så tidlig som mulig. Milepælene i prosessen blir også varslet i Østlandets blad og på kommunens hjemmesider. I etterkant av det første varselet er det kommet inn innspil også fra beboere i andre deler av boligområdet. Alle som leverer/har levert innspill vil få tilsendt dokumenter i prosessen videre, slik at det legges til rette for en bredest mulig deltakelse og medvirkning. Planarbeidene blir kunngjort ved oppstart, når planen legges ut til offentlig ettersyn og i etterkant av kommunestyrets sluttbehandling. Alle innkomne innspill, kommentarer og merknader vil da bli innlemmet i sakens dokumenter. I den perioden planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn, vil det gjennomføres et åpent møte hvor informasjon blir gitt og alle interesserte vil ha mulighet til å komme med synspunkter muntlig. Ut fra de signaler og bekymringsmeldinger som er kommet inn, spesielt fra beboerne i området, er det også lagt opp til et åpent møte i etterkant av oppstartvarselet og i forkant av offentlig ettersyn av planen. Side 9

Møteprotokoll. Kommunestyret 16.01.2013. Sakliste KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET - TUVA MOFLAG, AP.

Møteprotokoll. Kommunestyret 16.01.2013. Sakliste KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET - TUVA MOFLAG, AP. Møteprotokoll Kommunestyret 16.01.2013 Sakliste KST-1/13 LØNNSKOMPENSASJON VED DELTIDS GRUNNUTDANNING KST-2/13 REGULERINGSPLAN FOR SKI IDRETTSPARK KST-3/13 HØRING NOU 2012:15 POLITIKK FOR LIKESTILLING

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/335-3 Arknr.: PLA L12 Saksbehandler: Kristian Larsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Plan og byggesaksutvalget 2/13 29.01.2013 Kommunestyret 6/13 27.02.2013 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012 Side Møteprotokoll Kommunestyret 27.02.2013 Sakliste KST-5/13 KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLDSTJENESTEN KST-6/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EILELIVEIEN BARNEHAGE KST-7/13 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.03.2011 Møtetid: Kl. 16.00

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Kantina i Ski rådhus Møtedato: 30.10.2013 Møtetid:

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 14.10.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 14.10.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 14.10.2014 Sakliste PBU-40/14 SKOLEKAPASITET I SKI BY - PROSJEKT PBU-41/14 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE - PROSJEKT PBU-42/14 DETALJREGULERING KJEPPESTADVEIEN

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/631-15 Arknr.: PLA L12 Saksbehandler: Ingeborg Austreng BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 20/14 08.09.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 25/14 08.09.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Møteprotokoll Formannskapet 29.01.2014 FSK-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER FSK-3/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 01.2.2011. Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 01.2.2011. Sakliste Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 01.2.2011 Sakliste PBU-1/11 FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING - ENDRET ILLUSTRASJONSPLAN TILKNYTTET REGULERINGSPLAN FOR SKORHAUGÅSEN 8 M.FL. PBU-2/11 UTVIDELSE AV KJØKKEN

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 13/3803 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SKOGRIDDERVEIEN 9 - GBNR 48/23 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Dag Yttri Arkiv: 611 L13

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011. Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011. Sakliste Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011 PBU-30/11 REGULERINGSPLAN FOR VARDÅSVEIEN 8 Sakliste PBU-31/11 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SNIPETJERNVEIEN 7-8, REGNBUEN NÆRINGSOMRÅDE PBU-32/11 FORSLAG

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget Sakliste Side Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 11.11.2014 Sakliste PBU-46/14 REGULERINGSPLAN FOR E18 I SKI, FORSLAG TIL UTVIDET PLANGRENSE PBU-47/14 REGULERINGSPLAN TURSTI SKI - HAUGBRO - 1.GANGSBEHANDLING

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK Side Møteprotokoll Formannskapet 26.08.2015 Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK FSK-69/15 HØRINGSUTTALELSE PÅ RAPPORTEN "ET NAV MED

Detaljer

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav:

Ved kommunestyrets behandling av reguleringsplanen vedtok kommunestyret følgende rekkefølgekrav: Regionalt Planforum Ski, 15.03.2019 Notat: Rekkefølgebestemmelser Linås 1. Bakgrunn Ski kommunestyre vedtok 13.02.2019 detaljreguleringsplan for Linås, gnr. 121 bnr. 3 m/flere. Reguleringsplanen er utarbeidet

Detaljer

FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Møtetid: 04.05.2015 kl. 15:30 15:45 Sted: Rådhuset, Fraunar Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 10 av 11 representanter ved opprop. Leif Tomter tiltrådte møtet

Detaljer

Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato:

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015 Sakliste OK-15/15 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIATTEST I BARNEHAGER OK-16/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE OK-17/15 SKOLEKAPASITET

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 02.05.2007. Sakliste KST-23/07 KUNNSKAPSLØFTET FOR GRUNNSKOLEN, PLAN OG BUDSJETT FOR 2007-08.

Møteprotokoll. Kommunestyret 02.05.2007. Sakliste KST-23/07 KUNNSKAPSLØFTET FOR GRUNNSKOLEN, PLAN OG BUDSJETT FOR 2007-08. Møteprotokoll Kommunestyret 02.05.2007 Sakliste KST-20/07 ST.MELD. NR. 12 (2006/2007) REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID - UTTALELSE KST-21/07 PERSONLIGE OPPDRAGSTAKERE PÅ PRAKTISK BISTAND KST-22/07

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/915-52 Arknr.: PLA 201305 Saksbehandler: Ingeborg Austreng BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 1/14 13.01.2014 Plan og byggesaksutvalget

Detaljer

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya, plannr. 201335

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya, plannr. 201335 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201335 Saksmappe: 2013/4528-22 Saksbehandler: Björn Gregull Dato: 15.07.2015 Saksframlegg Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya, plannr. 201335 Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 23.10.2013. Sakliste

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 23.10.2013. Sakliste Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 23.10.2013 Sakliste OK-21/13 HØRING - KULTURSKOLETILBUD - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV OK-22/13 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE

Detaljer

Nesodden kommune. Reguleringsplan for Skoklefal barnehage del av gnr. 2, bnr 3. - sluttbehandling

Nesodden kommune. Reguleringsplan for Skoklefal barnehage del av gnr. 2, bnr 3. - sluttbehandling Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 09.06.2009 Vår ref: 07/2881-30 - 09/6918 Arkivkode: L12, Saksbeh.: Øystein G. Karlsen Utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 18.06.2009 065/09 Reguleringsplan

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf:

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 15/6021 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Detaljregulering Dyrsø - Sluttbehandling Saksnr Utvalg Møtedato 63/2016 Hovedutvalg Plan og Miljø

Detaljer

SAKLISTE. Frogn kommune Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: MØTEINNKALLING DEL IV

SAKLISTE. Frogn kommune Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: MØTEINNKALLING DEL IV Frogn kommune Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2011/1431 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 13114/2014 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk styre 11.11.2014 104/14 Kommunestyret 11.12.2014 84/14

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 1 Arkivsak: 08/2752 SAMLET SAKSFRAMSTILLING BEBYGGELSESPLAN FOR NORSK TIPPING - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Per Johansen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 213/08 HAMAR FORMANNSKAP 04.06.2008

Detaljer

Detaljregulering for Kometvegen 1-5, plannr sluttbehandling

Detaljregulering for Kometvegen 1-5, plannr sluttbehandling Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201617 Saksmappe: 2016/3679-0 Saksbehandler: Björn Gregull Dato: 15.02.2018 Saksframlegg Detaljregulering for Kometvegen 1-5, plannr. 201617 - sluttbehandling Utvalgssaksnr

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste Møteprotokoll Formannskapet 08.09.2010 Sakliste FSK-55/10 RAPPORT OG PLAN - PARKERINGSORDNINGEN I SKI KOMMUNE FSK-56/10 SØKNAD FRA SKI IL - TENNIS OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL REETABLERING AV 2 TENNISBANER

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.09.2013. Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR)

Møteprotokoll. Formannskapet 25.09.2013. Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR) Side Møteprotokoll Formannskapet 25.09.2013 Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR) FSK-53/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.06.2013. Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.06.2013. Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN Møteprotokoll Kommunestyret 19.06.2013 Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN KST-42/13 KOMMUNEBAROMETER 2013 KST-43/13 ÅRSRAPPORT FOR FOLLO

Detaljer

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksutskrift R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksbehandler: Kristine Sand Saksnr.: 14/04098-13 Behandlingsrekkefølge Møtedato 2 Hovedutvalg for teknikk og miljø 27/15

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Områdeplan for Spangereid sentrum B7-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Områdeplan for Spangereid sentrum B7-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2010/977 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 17587/2018 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 06.11.2018 85/18 Kommunestyret 15.11.2018 41/18

Detaljer

Grønåsen detaljregulering, gbnr. 42/473 og 42/474 - sluttbehandling

Grønåsen detaljregulering, gbnr. 42/473 og 42/474 - sluttbehandling PLANID - 20170009, PLANNAVN - Arkiv: Grønnåsen 7 og 8, GBNR - 42/473, GBNR - 42/474, FE - 611, FA - L13 Arkivsak: 17/5605-44 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Dato: 15.03.2018 Saksframlegg Saksnr. Utvalg

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 13/3787 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ATKOMST TIL SØRBY GNR.127, BNR 121, SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ivar Holt Arkiv: 611 L13

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 305 Arkivsaksnr.: 14/333-12 Dato: 04.05.2015 DEL AV 39/1 - GULLIKSRUD BOLIGGREND REGULERINGSPLAN - FØRSTEGANGSBEHANDLING ::: Sett

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Ski skole Møtedato: 09.04.2014 Møtetid:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200604928 : O: : L12-44 : Sunniva Idsø : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.02.11

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.04.2011 Møtetid:

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.05.2010 Møtetid: Kl. 18.30

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for Rødberg barnehage, gnr/bnr, 55/275-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for Rødberg barnehage, gnr/bnr, 55/275-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2014/1659 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 3716/2015 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk styre 21.04.2015 26/15 Kommunestyret 23.04.2015 23/15

Detaljer

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 17/1987

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 17/1987 Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL 201714 Arkivsaksnr.: 17/1987 KLAGEBEHANDLING PÅ REGULERINGSPLAN FOR HAUGAN BF6 Vedlegg: Klage på KST-vedtak i sak 89/18, sluttbehandling av reguleringsplan for

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/19 Planutvalget /19 Kommunestyret

SÆRUTSKRIFT. Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/19 Planutvalget /19 Kommunestyret Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 18/676 FASTSETTING AV PLANPROGRAM PLANID 201804 - HAUGAN VEST 2 Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 201804 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/19 Planutvalget 19.02.2019

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg /16 Kommunestyret /16

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg /16 Kommunestyret /16 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 10.05.2016 110/16 Kommunestyret 23.05.2016 63/16 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Christine

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE SAKSPROTOKOLL MED SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/17 Formannskapet /17 Kommunestyret

GJERDRUM KOMMUNE SAKSPROTOKOLL MED SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/17 Formannskapet /17 Kommunestyret GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 7037/2017-L12 20.06.2017 Saksbehandler: Anne Lise Koller SAKSPROTOKOLL MED SAKSFRAMLEGG Detaljregulering for Brådalsgutua 14 - sluttbehandling Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/5837-24 Dato: 10.06.2015 REGULERINGSPLAN FOR KANTVEGEN 15 - SKÅRSETSAGA 16 - BEHANDLING AV KLAGE Vedlegg: 1. Klage fra

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 25.02.2015 Sakliste FSK-17/15 HOVEDPLAN VEG FSK-18/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK FSK-19/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING FSK-20/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG

Detaljer

Detaljregulering for Bolshøyden, B1, på Bolsøya. Plan nr

Detaljregulering for Bolshøyden, B1, på Bolsøya. Plan nr Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201318 Saksmappe: 2008/487-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 22.10.2015 Saksframlegg Detaljregulering for Bolshøyden, B1, på Bolsøya. Plan nr. 201318 Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2013/2868 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 17573/2018 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 06.11.2018 86/18 Teknisk utvalg 04.12.2018

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 209/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.09.2012 224/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 232/12 Hovedutvalg

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR ADMINISTRASJONSSTYRET

MØTEINNKALLING FOR ADMINISTRASJONSSTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 31.08.2015 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR ADMINISTRASJONSSTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

UTREDNING - EVENTUELL KONKURRANSEUTSETTING AV HJEMMETJENESTEN OG HJEMMESYKEPLEIEN

UTREDNING - EVENTUELL KONKURRANSEUTSETTING AV HJEMMETJENESTEN OG HJEMMESYKEPLEIEN UTREDNING - EVENTUELL KONKURRANSEUTSETTING AV HJEMMETJENESTEN OG HJEMMESYKEPLEIEN Kommunestyret Møtedato: 17.12.2009 Saksbehandler: Lillian Krokum Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 56/09 Kommunestyret 17.12.2009

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Hovedtiltak vil være: Tilrettelegging for fritidsbebyggelse i form av hytter og eventuelt fritidsleiligheter.

SÆRUTSKRIFT. Hovedtiltak vil være: Tilrettelegging for fritidsbebyggelse i form av hytter og eventuelt fritidsleiligheter. Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 18/960 201805 - FJELLSTAD TERASSE FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Anita Lerfald Vedum Arkiv: REGPL 201805 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/19 Planutvalget 19.02.2019

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling - detaljregulering for praksisarealer for Søgne VGS - del av GB 1/1 - Plan ID

Saksframlegg. Sluttbehandling - detaljregulering for praksisarealer for Søgne VGS - del av GB 1/1 - Plan ID Søgne kommune Arkiv: 611 Saksmappe: 2017/1932-25232/2018 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 05.06.2018 Saksframlegg Sluttbehandling - detaljregulering for praksisarealer for Søgne VGS - del av GB 1/1

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/66 21.08.2013 Kommunestyret 2013/102 29.08.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/66 21.08.2013 Kommunestyret 2013/102 29.08.2013 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2012/1679-27 03.07.2013 Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Detaljregulering for Fjeldset Handel - 2.gangsbehandling/sluttbehandling

Detaljregulering for Fjeldset Handel - 2.gangsbehandling/sluttbehandling JournalpostID 12/2739 Sakspapir Vår saksbehandler: Charlotte Norstrøm Sektor for teknikk og miljø Detaljregulering for Fjeldset Handel - 2.gangsbehandling/sluttbehandling Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet

Detaljer

Saksbehandler: Sikke Næsheim

Saksbehandler: Sikke Næsheim Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/2350 Arkiv: 034/&34 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 31.01.2019 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/18 Planutvalget /18 Kommunestyret

SÆRUTSKRIFT. Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/18 Planutvalget /18 Kommunestyret Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 18/456 PLANID 201803 ILSETERURA FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 201803 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/18 Planutvalget 18.09.2018 91/18

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Detaljregulering for deler av Søvigheia - Plan ID

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Detaljregulering for deler av Søvigheia - Plan ID Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2018/1132-24169/2019 Saksbehandler: Mari Sørskår Larsen Dato: 31.05.2019 Saksframlegg Førstegangsbehandling - Detaljregulering for deler av Søvigheia - Plan ID 201802

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 8 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/18 Formannskapet 16.10.2018 63/18 Kommunestyret 25.10.2018 Ark.: 033 Lnr.: 13682/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-15 Saksbehandler:

Detaljer

Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15

Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15 Søgne kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/2494-14197/2015 Saksbehandler: Camilla Erland Aarnes Dato: 09.04.2015 Saksframlegg Godkjenning av protokoll fra formannskapet 18.03.15 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 8104/2013-54/349 10.09.2013 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 8104/2013-54/349 10.09.2013 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 8104/2013-54/349 10.09.2013 Saksbehandler: Kai Øverland SAKSFRAMLEGG FUP - Detaljplan for Teietunet til ny 1. gangsbehandling. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 48/13 Formannskapet

Detaljer

Kontrollutvalget i Rennesøy kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalget i Rennesøy kommune Møteinnkalling Rogaland Kontrollutvalgssekretariat Kontrollutvalget i Rennesøy kommune Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Dato: 08.12.2016 Tidspunkt: Kl. 17.00 Møtenr: 6 / 2016 Til behandling: Sak nr Sakstittel

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.03.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.03.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10.03.2014 Sakliste RFF-9/14 RFF-10/14 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I SKI 2013-14 Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013. Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013. Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II Side Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013 RFF-23/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II RFF-25/13

Detaljer

Sluttbehandling - Detaljregulering for Lierbyen sentrum - felt O5, Hegg skole

Sluttbehandling - Detaljregulering for Lierbyen sentrum - felt O5, Hegg skole Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2012/8145 Arkiv: L12/02/HE 01 Saksbehandler: Marius Trosterud Holmen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 58/2013 Planutvalget 24.09.2013 59/2013 Kommunestyret

Detaljer

Nesodden kommune. Saksfremlegg. Rådmannen. Områdeplan Bomansvik Ny behandling etter 2.gangs høring

Nesodden kommune. Saksfremlegg. Rådmannen. Områdeplan Bomansvik Ny behandling etter 2.gangs høring Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 11.04.2014 Vår ref: 10/2500-256 - 14/9685 Arkivkode: L12 Saksbeh.: Gisle Rebnord Totland Utvalg Møtedato Saksnr. Teknikk-, miljø- og planutvalget 06.05.2014

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 002/17 Formannskap /17 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 002/17 Formannskap /17 Kommunestyret PLANNAVN - Kiserødveiene 69, Arkiv: gbnr 132/428-435 mf., GBNR - 132/428, FA - L13 Arkivsak: 17/72-4 Saksbehandler: Dag Yttri Dato: 17.01.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 002/17 Formannskap 24.01.2017

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /17. Kommunestyret har behandlet saken i møte

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /17. Kommunestyret har behandlet saken i møte Flå kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 12/00014-37 Saksbehandler Jon Andreas Ask Kommunedelplan for Gulsvik - Sluttbehandling Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret 2015-2019 28.03.2017 30/17 Kommunestyret

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /16 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/02406-7 Saksbehandler Svein M. Agnalt Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 26.10.2016 8/16 Detaljreguleringsplan for Haftor Jonssons gate

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.02.2012 Møtetid:

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 28.05.2019 GBR-43/199, N- 16/30338 19/102260 515.2, PLANID- 2016026 Saksbehandler: Gro Magnesen Saksansvarlig: Jannike Hovland

Detaljer

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING.

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING. Møteprotokoll Tjenesteutvikling 04.03.2009 Sakliste TU-3/09 STRATEGIPLAN KOMMUNALOMRÅDE LEVEKÅR TU-4/09 EVALUERING AV ORDNINGEN MED PERSONLIGE OPPDRAGSTAKERE PÅ PRAKTISK BISTAND TU-5/09 VEVELSTADÅSEN SKOLE,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: 28.09.2016 Fra kl. 09.30 Møtested: Spåtind Sport Hotell Fra saknr.: 96/16 Til saknr.: 101/16 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

Nærøy kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nærøy rådhus Dato: Tidspunkt: 19:00-20:30

Nærøy kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nærøy rådhus Dato: Tidspunkt: 19:00-20:30 Nærøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nærøy rådhus Dato: 13.08.2018 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Steinar Aspli Ordfører

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling - detaljregulering for Nygårdshaven 1, 2, 4, 6 og10 - Plan ID

Saksframlegg. Sluttbehandling - detaljregulering for Nygårdshaven 1, 2, 4, 6 og10 - Plan ID Søgne kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 2016/3298-22900/2018 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 15.05.2018 Saksframlegg Sluttbehandling - detaljregulering for Nygårdshaven 1, 2, 4, 6 og10 - Plan ID 201616

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 23.08.2011. Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 23.08.2011. Sakliste Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 23.08.2011 Sakliste PBU-22/11 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SOLBORGVEIEN 2, 4 OG 6 2. GANGS BEHANDLING PBU-23/11 OMREGULERING FRA INDUSTRI TIL KONTOR OG KURS/KONFERANSESENTER

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 12.11.2009 Tid: kl. 18.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

INNBYGGERINITIATIV - BARNEHAGESAKEN I ODNES

INNBYGGERINITIATIV - BARNEHAGESAKEN I ODNES SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 07.07.2014 Tid: Kl.17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret, plannr sluttbehandling

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret, plannr sluttbehandling Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201503 Saksmappe: 2015/2248-0 Saksbehandler: Björn Gregull Dato: 18.01.2017 Saksframlegg Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret, plannr. 201503 - sluttbehandling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/ Kommunestyret 2013/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/ Kommunestyret 2013/ Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2012/1651-37 15.04.2013 Inger Helene Kjerkreit Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.01.2011. Sakliste KST-4/11 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2009-10.

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.01.2011. Sakliste KST-4/11 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2009-10. Møteprotokoll Kommunestyret 19.01.2011 KST-1/11 DELING AV HELGESTAD GÅRD KLAGE PÅ VEDTAK Sakliste KST-2/11 EVALUERING AV HELHETLIG STYRING KST-3/11 HELHETLIG STYRING - EVALUERING POLITISK DEL KST-4/11

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for teknikk og miljø Stuene i Nøstvetmarka 05.05.2011

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for teknikk og miljø Stuene i Nøstvetmarka 05.05.2011 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for teknikk og miljø Stuene i Nøstvetmarka 05.05.2011 Fra HTM-sak: 30/11 Fra kl.: 17.00 Til HTM-sak: 36/11 Til kl.: 20.50 Av utvalgets

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 26.02.2014 Møtetid: Kl. 16:00 19:00 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 012/14-022/14 Faste representanter: Ordfører Knut Espeland, Krf Morten

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.04.2009. Sakliste KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA GÅRDSTUNET PÅ BJERKE NORDRE - KOMMUNALT BIDRAG.

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.04.2009. Sakliste KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA GÅRDSTUNET PÅ BJERKE NORDRE - KOMMUNALT BIDRAG. Møteprotokoll Kommunestyret 29.04.2009 Sakliste KST-34/09 REGULERINGSPLAN FOR NORDRE FINSTAD, FELT A1 OG B4 KST-35/09 SENTRUMSPLANEN - RAMMER FOR PLANARBEIDET KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 05.05.2010. Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF

Møteprotokoll. Formannskapet 05.05.2010. Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF Møteprotokoll Formannskapet 05.05.2010 Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF FSK-26/10 LEGGE HØYSPENTLINJENE I SKI SENTRUM VEST I BAKKEN FSK-27/10 OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Behandles i: Plan- og miljøutvalget VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Kommentarer til forslag til planprogram fra Direktoratet 05.12.2013 PLM for mineralforvaltning

Detaljer

Drangedal kommune. Detaljreguleringsplan for Smibekkhavna, endelig godkjenning (sluttbehandling)

Drangedal kommune. Detaljreguleringsplan for Smibekkhavna, endelig godkjenning (sluttbehandling) Drangedal kommune S aksutskrift Arkivsak - dok. 17/00580-30 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Detaljreguleringsplan for Smibekkhavna, endelig godkjenning (sluttbehandling) Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 03.09.2014 Sakliste KST-70/14 RÅDHUSKVARTALET RÅDHUSKVARTALET (KIRKEVEIEN 3, SKI RÅDHUS OG RÅDHUSTEATERET). KST-71/14 NY FORSKRIFT OM SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE KST-72/14 SØKNAD

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling - Detaljregulering for vei til Lundekleiva øst Plan ID

Saksframlegg. Sluttbehandling - Detaljregulering for vei til Lundekleiva øst Plan ID Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2016/1995-51068/2018 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: 30.01.2019 Saksframlegg Sluttbehandling - Detaljregulering for vei til Lundekleiva øst Plan ID 201607 Utv.saksnr

Detaljer

Plantyper. 5. (byggesak) Kommuneplan og kommunedelplan Utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 11.

Plantyper. 5. (byggesak) Kommuneplan og kommunedelplan Utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 11. Plantyper Alle typer planer lages for å imøtekomme krav og råd fra myndighetene, slik som gode uteoppholdsarealer, god trafikksikkerhet, gode støyforhold ute og inne, næringsareal på strategiske steder

Detaljer

Områdereguleringsplan for Tumyrhaugen - oppstart av planarbeid og behandling av høringsutkast til planprogram

Områdereguleringsplan for Tumyrhaugen - oppstart av planarbeid og behandling av høringsutkast til planprogram Saksdokument Områdereguleringsplan for Tumyrhaugen - oppstart av planarbeid og behandling av høringsutkast til planprogram Arkivsak: 16/02988-61 Arkivkode: Tumyrhaugen Saksbehandler: Turid Rikheim Saksgang

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30

Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30 Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 26.10.2017 Tidspunkt: 16:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sivert Moen Ordfører

Detaljer