Turreferat fra skitur til Mjåvasshytta

Transkript

1 Turreferat fra skitur til Mjåvasshytta Fire personer dro denne helgen avgårde på tur sammen: Kristian Aas, Nils Julian Krämer, Sandra Lyding og Axel Bjelke (turkoordinator). Avreisen gikk lørdag fra Harebakken klokken ti og vi kjørte innom Osedalen for å plukke opp Kristian. Underveis ble det et lite stopp i Åmli for blant annet å kjøpe en potetstapper som turkoordinator trengte til middagen. På vei opp Gjøvdalen fikk vi med oss langrennjentenes OL-medaljer i direktesendt radio. Dermed var ambisjonsnivået lagt: Vi ville også gå for gull på denne turen. Vel framme ved Vindilhytta fikk vi heldigvis parkert greit på en brøytet parkeringsplass. Denne var, oppdaget vi senere, privat, men med nok av plass til vår bil. Bommen, som i hvert fall ikke turkoordinator la merke til, var åpen og godt var det. Noen uker senere ble den observert lukket. Så parkering her om vinteren kan muligens være en utfordring. Avgang fra Vindilhytta. Side 1 av 5

2 Vindilhytta ligger på omlag 500 meters høyde og her var det 0 til -1 grad og kram snø. De første 2-3 kilometerne går jevnt oppover til det flater ut over Sundstøylheia på rundt 800 meter. Derfor la de som hadde med feller på dette og hadde godt feste i bakkene. Lange bakker. Fra parkeringsplassen var vi ikke sikre på hvor det lønte seg å gå men vi tok en kjangs og fulgte et gammelt skuterspor som gikk imellom hyttene oppover lia. Det viste seg å være en grei start på ruta. Etter en knapp kilometer var vi ute av hyttefeltet og begynte å navigere etter kart og kompass. Etterhvert traff vi på den rødmerka sommerruta som sammenfalt noenlunde med vår trase. Litt motstand fikk vi når vi skulle brøyte spor i motbakkene men snart flatet det ut og vi kunne ta av fellene. Her ble skogen mer gissen og vinden fikk bedre tak. Sikten var heller dårlig så hele turen gikk vi på kompasskurs. Temmelig surt på heia. Side 2 av 5

3 Spektakulære fall hører med. Med et par gløtt på GPS'en for å konstatere at vi var der vi trodde gikk navigeringen greit i det hvite ødelandet. Helt til vi nærmet oss hytta og turkoordinator ble litt vel ivrig. Han skar ut til høyre og ville gå ned i Gjøvdal igjen. Her var det heldigvis en som var mer observant og nektet å følge nedover de bratte hengene. Nils hadde nemlig vært på hytta før og gjennomskuet tabben. Den lille avstikkeren på rundt hundre meter ble imidlertid raskt tilbakelagt og vi var nede ved hytta i løpet av få minutter. Det var vel så nære dramatikk vi kom på denne turen. Vel framme i femtiden var det til med å børste snøen av vinduene, spa fram dassen og få fyr i ovnen. En skikkelig fin peisovn med glass i gjorde susen men den svære stua tok lang tid å varme opp. Derfor var det et lurt hode som tente i peisen også. Slik skulle vi få varmen litt kvikt. Dette var mindre populært når det viste seg at røyken gikk delvis inn i hytta og det ble gradvis dårligere sikt. Til slutt bestemte vi oss for at vi ville prioritere røykfri stue framfor den ekstra varmen som peisen bidro med. Side 3 av 5 Nils går på med vinden rett i mot.

4 Utover kvelden ble det servert middag og dessert og da begynte også varmen å fylle den høyloftede stua. Da var det bare å slappe av og nyte kvelden. Dagen derpå tok vi det med ro siden været uansett ikke innbød til særlige krumspring i terrenget. Vi ville gå samme ruten tilbake til Mjåvasshytta nediset og forlatt. bilene og da hadde vi uansett god tid. Klokken 10 forlot vi hytta og beveget oss sakte inn i den hvite tåkeheimen. Vinden hadde frisknet noe siden lørdag og temperaturen lå fremdeles rundt null. Turkoordinator som gikk foran med kartet prøvde seg frem med diverse briller uten videre hell. Det var valget mellom briller med dugg og smeltet snø eller sviende øyne. Sakte gikk det fremover i terrenget hvor vi til tider ikke skjelnet konturer lenger fram enn skituppen. Innimellom gikk vi i de gamle sporene men det var først og fremst kompasskursen som gjaldt. Uansett, det gikk fortere fram enn på lørdagen og turen ble avsluttet med lange utforkjøringer tildels i det gamle sporet, noe som gav fin fart nedover. Noen hadde stor moro av å tryne i den deilige løssnøen som gav fin demping når farten ble for stor. Etter to og en halv time var vi nede ved bilen igjen nesten to timer raskere enn turen opp. Alt i alt ble dette en forfriskende helgetur som kan anbefales. Turen som er på omlag 7 km egner seg godt for vinterens korte dager og det middelmådige været og føret vi hadde. Takk for turen! , Støle Referat og foto: Axel Bjelke Side 4 av 5 Utforkjøring i løssnø.

5 GPS-loggen. Side 5 av 5