Utvikling og bruk av indikatorar i kommunale styringssystem Samanheng mellom kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og rapportering

Transkript

1 Situasjonen i 1995 Framleis mange delplanar Som og (delvis) var skuffeplanar Få av planane innarbeidd i økonomiplan og handlingsprogram For lite kunnskap om delplanane både administrativt og politisk Usikkerhet om kva som var gjeldande planar Økonomiplan og handlingsprogram nærare knytt til Kommuneplanen enn tidlegare

2 Utvikling og bruk av indikatorar i kommunale styringssystem Samanheng mellom kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og rapportering Stavanger 10.april

3 Situasjonen i 1999 Kutta mange av delplanane Vert innarbeidd i handlingsprogrammet Planane får slik struktur Hovudmål (kommuneplanen) Strategiar (Kommuneplanen) Tiltak (handlingsprogrammet) Tiltaka vert knytt opp mot økonomiplanen

4 2008 Tilpassingsprosjektet I foranalysen til tilpassingsprosjektet, som byggjer på mykje intervju, kjem det fram; Suldal kommune er kjent for å ha god struktur i plan- og styringssystemet og god sammenheng/ kopling mellom de ulike plan- og styringsdokumentene. Imidlertid oppleves at styringsfokuset er mer på hvilke aktiviteter som skal gjennomføres enn på hvilke resultater man skal oppnå.

5 2008 Tilpassingsprosjektet Samla mål for tilpassing; Spare pengar Å GJERA KVARANDRE GODE

6 2008 Tilpassingsprosjektet Delprosjekt - Drift, kvalitet og effektivitet Del av mandat Det vil være avgjørende at styringssystemet gjør politisk og administrativ ledelse bedre i stand til å følge opp mål og resultatoppnåelse, politikere i forhold til rådmannens ansvar, og rådmannen i forhold til virksomhetsledernes ansvar. Politisk og administrativ ledelse må gjøres bedre i stand til å fange opp brukernes og ansattes opplevelse av dagens situasjon. Delprosjektet skal utarbeide nytt årshjul, samt anbefale hvilke prosesser som skal gjennomføres i tilknytning til de ulike elementer årshjulet skal bestå av.

7 Kommuneplan

8 2008 Tilpassingsprosjektet Delprosjekt - Drift, kvalitet og effektivitet Arbeidet med utviklinga av dokumenta vart gjort i tett samarbeid med formannskapet. Ønska mål var Få til Handlingsprogram og økonomiplan, som er levande Få samla all relevant styringsinformasjon i dokumentet, og la dette byggja på kommuneplanen. Få ein mal for styringsdokument (Handlingsprogrammet) og rapporteringsdokument (tertialrapport og årsmelding) Få gode arbeidsdokument

9 Kva er resultatet av arbeidet? Nøgde politikarar som les dokumenta, og forstår oppbygginga av desse. Dokumenta vert nytta i det politiske arbeidet gjennom heile året. Nøgde leiarar som nyttar dokumenta i sitt arbeid. Stor lette i arbeidet med budsjett, rapportering og årsmelding for rådmannen og stab. Betre tverrfagleg samarbeid

10 Samanheng i styringsdokumenta

11 KOSTRA hefte Kommuneplan

12 Kommuneplan

13 Kommuneplanen Utfordringar i gjeldande kommuneplan Delt i politikkområde og tenesteyting Vanskeleg å handtere; endringar i organisasjonen nye større trendar frå statleg hald (samhandlingsreforma) Det er langt frå alle mål og hovudstrategiar som er like lett å måle om vi når. Mål og hovudstrategiar i ny kommuneplan er det vi skal jobbe etter dei neste åra Utfordringar -> Kommuneplan

14 Gode mål og hovudstrategiar Målbare mål (Politikarar og ullne mål (gjenval)) Hovudstrategiane skal vere vegen mot målet Kommuneplan

15 Kommuneplan

16 Andre planar er teke inn i HP ref. Klima- og energiplan Kommuneplan

17 Utfordringar vi må arbeide med Kva for nokre målingar / styringsindikatorar skal vi nytte? Eigne tal eller ikkje? Opplevd kvalitet? Objektive mål? Kor mykje ressursar skal ein nytte for å gjere målingar / finne tal? Kven skal vi samanlikne oss med? Oss sjølv over tid? Andre som liknar oss? Nabokommunar? Snitt for landet? Snitt for fylket? Kva er den rette mengda måltal? Kommuneplan

18 Til refleksjon Er målstyring eit eigna styringssystem? Er vi så opptekne med å måle og dokumentere at vi gløymer å arbeide for gode tenester? Kommuneplan

19 Takk for oss! Kommuneplan