Samarbeid mellom velforeninger i en kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid mellom velforeninger i en kommune"

Transkript

1 Samarbeid mellom velforeninger i en kommune Utgitt av Vellenes Fellesorganisasjon basert på et tilsvarende dokument fra Norges Velforbund ( Versjon juni 2013)

2 FORMELT SAMARBEID MELLOM VELFORENINGER I EN KOMMUNE. Velbevegelsen er en utpreget grasrotorganisasjon hvor de enkelte velforeningene (også kalt grendelag, bygdelag, beboerforeninger, strøksforening og lignende) oftest opptrer enkeltvis. Det kan imidlertid bli behov for kontakt og samarbeid mellom lokale foreninger både for å utveksle erfaringer og for å samordne synspunkter i en sak, f.eks. overfor kommunen. Kontakt og samarbeid kan skje blant foreninger innenfor et boligområde, bygd, tettsted eller bydel. På dette nivået er det mest naturlig at samarbeidet er uformelt og dreier seg om enkeltsaker. Behovet for å formalisere samarbeidet melder seg gjerne når flere velforeninger over hele eller i en større del av kommunen ser nytten av å ha en lokal paraplyorganisasjon i ryggen. Definisjonen på et fellesutvalg er at det er et partipolitisk nøytralt samarbeidsorgan hvor alle velforeningene i kommunen kan bli medlem. Opprettelse av et fellesorgan for alle velforeningene i en kommune er til stor hjelp både for vellene og for kommunen. Vanligvis brukes betegnelsen fellesutvalg om fellesorganer for velforeningene, men storvel og velforbund blir også brukt. Dette heftet bygger i hovedsak på erfaringene fra et prosjekt hvor Norges Velforbund mottok prosjektmidler fra Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet. Prosjektet gikk ut på å gi råd og stimulere til opprettelse av fellesorganer for velforeninger Vi legger hovedvekten på det formaliserte samarbeidet mellom velforeningene, men innledningsvis vil vi si noe om det uformelle samarbeidet. UFORMELT SAMARBEID MELLOM VELLENE Det er ofte et utbredt uformelt samarbeid mellom velforeninger, og mellom velforeninger og andre organisasjoner og næringslivet. Initiativet kan komme fra vellene eller fra kommunen. Oftest skjer samarbeidet fra sak til sak, f.eks. i planspørsmål, trafikksaker eller angående bygging av et forsamlingslokale. Det siste var tilfelle i en kommune nær Oslo, hvor 4 velforeninger som dekker et geografisk avgrenset område rundt 'midtpunktet' jernbanestasjonen, gikk sammen og bygget et større forsamlingslokale på en felles tomt. Disse fire foreningene dannet andelslaget som eier huset. De har samarbeidet i en konkret sak, men de har foreløpig ikke dannet noe fellesorgan som også kunne arbeide med andre fellessaker. SAMARBEID ENKELT-VEL OG KOMMUNE En undersøkelse gjort av Norges Velforbund viste at hele 96 % av medlemsforeningene samarbeidet med kommunen. De fleste av disse fant samarbeidet tilfredsstillende. Den etaten man hadde mest kontakt med var teknisk og deretter fulgte kulturetaten. De fleste av foreningene hadde gjennomført konkrete samarbeidstiltak med kommunen. I de fleste tilfellene var det velforeningene som tok initiativet til samarbeidet. Kommunen er altså en meget sentral samarbeidspartner for de enkelte velforeningene. SAMARBEID I DELER AV EN KOMMUNE Vi har sett enkelte eksempler på formalisert samarbeid mellom velforeninger i deler av en kommune. Bakgrunnen er da gjerne at de geografiske forholdene ligger mer til rette for et lokalt formalisert samarbeid, enn at man lager et fellesorgan for hele kommunen. Relasjonene mellom lokale storvel eller miljøforum og bydelene i Oslo er eksempler på slikt samarbeid. De vurderingene som gjøres nedenfor om fellesorganer for hele kommunen, kan i hovedtrekk overføres til fellesorganer for velforeninger i deler av kommunen. 2

3 FORMÅL MED FELLESORGAN FOR VELFORENINGENE I EN KOMMUNE I formålsparagrafen bør følgende nedfelles: Fellesutvalgets formål er å: - være et bindeledd mellom medlemsforeningene i kommunen og på deres vegne fremme saker som er av felles interesse. - virke som velforeningenes representant utad i saker av allmenn interesse for disse, eller i saker som gjelder flere velforeninger. - være et bindeledd til Vellenes Fellesorganisasjon. Et fellesutvalg kan styrke velforeningenes kontakt med kommunen og bidra til at velforeningene får informasjon om de saker som berører deres geografiske område. Å bedre rammebetingelsene for samarbeid mellom den enkelte velforening og kommunen er en viktig oppgave for et fellesutvalg. En rammeavtale som formaliserer samarbeidet mellom fellesutvalget, velforeningene og kommunen, er et godt verktøy som styrker samarbeidet. Fellesutvalget kan koordinere velforeningenes felles ønsker og interesser i større plansaker og angående tiltak som omfatter flere vel. Fellesutvalget vil representere helheten, og kan ha større tyngde og troverdighet overfor myndigheter, organisasjoner, grunneierlag, trafikkselskap etc. I enkelte saker kan fellesutvalget også søke samarbeid med andre organisasjoner dersom det er naturlig. Noen kommuner sender ut reguleringssaker, kommuneplaner og andre saker/tiltak som har innvirkning på nærmiljøet både til fellesutvalget og til velforeningene. Et fellesutvalg kan også være en pådriver overfor myndighetene i enkeltsaker som velforeningene arbeider med. MEN, og dette er et meget sentralt poeng: Et fellesorgan skal ikke ta oppgaver fra det enkelte vel. Velforeningene skal selv forsøke å løse sine saker ut fra lokale behov. Fellesutvalget skal gjøre vellene bedre i stand til å løse sine oppgaver. Fellesutvalget kan komme inn i en senere fase, hvis et enkelt vel ønsker assistanse. Et fellesutvalg kan bidra til skolering av velforeningene. Det kan skje gjennom åpne møter, kurs eller seminarer. Halvårlige møter vil kunne gi velforeningene anledning til å utveksle erfaringer og skaffe seg kunnskap og informasjon. Et fellesutvalg bør bistå med å stifte nye velforeninger, enten etter henvendelse fra en gruppe beboere eller fra kommunen. For å styrke samarbeidet kan fellesutvalget også arrangere fellesmøter mellom velforeningene og kommunen eller andre. Felleutvalget kan bidra til å styrke Vellenes Fellesorganisajon ved å bidra til å formulere, og løse, nasjonale oppgaver HVILKE FORDELER HAR KOMMUNENE AV AT DET DANNES FELLESORGAN FOR VELFORENINGENE? Et fellesutvalg kan være høringsorgan, gi og motta informasjon fra befolkningen, gjennomføre felleskampanjer og bidra til å utløse lokale ressurser og dugnadsinnsats. Velforeningene utgjør en av flere viktige arenaer for lokaldemokrati og nærmiljøarbeid. Synspunkter fra velforeningene, som blir samkjørt gjennom et fellesutvalg, kan ha stor betydning for utforming av kommunens planer og tiltak. Fellesutvalget kan lette kontakten med velforeningene ved å oppdatere adresselister og sørge for formidling av planer og informasjon. Fellesorganet kan representere kontinuitet overfor kommunen. En rammeavtale vil klargjøre og forenkle samarbeidet. I enkelte kommuner er det nesten en forutsetning for et godt samarbeid med vellene at de danner et fellesorgan HVA SKAL TIL OG HVORDAN DANNER MAN ET FELLESUTVALG? Noen forutsetninger er viktige. Det bør være et visst antall vel i kommunen, gjerne 10 eller flere. Det bør ikke være sterke motsetninger mellom de mest aktive velforeningene i kommunen. Det bør finnes et antall aktive og engasjerte tillitsvalgte i disse foreningene som ser potensialet og nytten av et fellesutvalg. Dette kan gjerne være personer med et kontaktnett ute i lokalsamfunnet og i kommunen. Det opprinnelige initiativet til dannelse av et fellesutvalg kan også komme fra kommunen. Samarbeidsklimaet mellom vel og kommune bør være brukbart, selv om velforeningene også kan danne et fellesutvalg med grunnlag i misnøye med kommunens holdning overfor lokalsamfunnet. Selve prosessen med å stifte et fellesutvalg for velforeningene går gjennom ulike faser, og vil ta noe tid. Saken skal diskuteres i de enkelte vel og trenger å modnes. Underveis er det viktig at ildsjeler og kommune ikke gir opp. Vellenes Fellesorganisasjon 3

4 kan også bistå i en slik prosess. Selve framgangsmåten kan være følgende: - Initiativet kommer fra interesserte vel-ledere. De møtes og danner en uformell arbeidsgruppe. De diskuterer saken i egne vel, tar kontakt med kommunen for å klarlegge interessen og innhenter nærmere opplysninger f.eks. hos Vellenes Fellesorganisasjon eller hos fellesutvalg i andre kommuner. - Neste trinn er så å innkalle til et første møte for alle velforeningene i kommunen. Alle velforeningene bør kontaktes på telefon i tillegg til den skriftlige invitasjonen. - Under møtet presenterer velforeningene seg i 2-3 minutter for å bli kjent med hverandre. Arbeidsgruppen legger fram og begrunner formålet med et fellesorgan. - Noen ønsker at kommunen skal være representert på møtet slik at de kan gi uttrykk for sitt syn på et oppstart av et fellesutvalg og et eventuelt fremtidig samarbeid. - Er interessen for å gå videre tilstede, kan f.eks. møtet avsluttes med å nedsette et interimsstyre. - Interimsstyret sørger for at referat sendes ut, og ber velforeningene om å diskutere saken i sine egne styrer. Interimsstyret utarbeider forslag til vedtekter, og har også kontakt med kommunen underveis. - Når denne fasen er gjennomført, innkalles til et formelt stiftelsesmøte. Er holdningen positiv blant velforeningene til fellesorganet, foretar man den formelle stiftelsen. (Erfaringen har vist at på dette tidspunktet har de fleste velstyrene bare fått diskutert selve spørsmålet om fellesutvalg, men ikke fattet noe formelt vedtak om å bli medlem.) Vedtekter vedtas så. Det velges et styre og man fastsetter kontingent til fellesutvalget. Vedtektene krever tilpasning til lokale forhold. Man bør videre starte diskusjonen på dette møtet om en mulig rammeavtale med kommunen. - Referat fra møtet sendes ut og velforeningene oppfordres til å melde seg inn. - Først nå fatter de fleste velstyrene det formelle vedtaket om å bli medlem av fellesorganet. ORGANISERING OG NAVN Det er frivillig medlemskap i fellesorganet. Alle velforeningene i kommunen tilbys medlemskap. Fellesutvalget kan bestå av f.eks. 2 representanter for hver medlemsforening. Disse møtes halvårlig. Årsmøtet holdes om vinteren / våren, og her behandler man de vanlige organisatoriske sakene som beretning, økonomi og valg. På det andre halvårsmøtet tar man opp aktuelle temaer, eventuelt etter innspill fra enkeltvel eller f.eks. i samråd med ordfører eller rådmann. Noen fellesutvalg har et årsmøte hver vår og innkaller i tillegg til temamøter og lignende ved behov. ØKONOMI Fellesutvalget bør søke kommunen om økonomisk støtte til driften, og gjerne få dette bakt inn i en samarbeidsavtale med kommunen. Noen fellesutvalg har fått en egen post på kommunebudsjettet. I tillegg betaler medlemsforeningene en kontingent til felleutvalget. Det er ulike måter å beregne kontingenten på: Et grunnbeløp, pluss et beløp pr. husstand som er med i den enkelte velforeningen, Et beløp pr. hussand i den enkelte velforeningen Lik kontingent for alle medlemsforeningene. Uansett bør man holde et lavt kontingentnivå i startfasen f.eks. kan kr. 300 være passelig. OPPGAVER OG SAMARBEID MED KOMMUNEN Hvilke oppgaver fellesutvalgene vanligvis arbeider med og hvordan de samarbeider med kommunen, vil variere fra kommune til kommune ut fra lokale behov og interesser. I den første driftsfasen er det viktig at styret er aktivt utad. De bør både følge innspill fra medlemsforeningene, men også ta egne initiativ i saker som berører alle velforeningene. Man bør bruke lokale media til å profilere fellesutvalget og velforeningenes virksomhet. Kontakten med kommunen i enkeltsaker bør gå direkte mellom det enkelte vel og den berørte etat. Hovedregelen bør være at posten går direkte til det enkelte vel, men gjerne med kopi til fellesutvalget. Men også et annet opplegg kan fungere i praksis. Post kan gå til fellesorganet som så fordeler videre til de berørte vellene. Dette forutsetter en person i fellesutvalgets styre, som har tid til å gjøre dette. Ellers vil det bli forsinkelser. Fordelen med en slik ordning er at de ulike kommunale etatene kanskje lettere husker å sende ut sakspapirene, når de bare har en adresse å sende til. En bør imidlertid være oppmerksom at noen kommuner ønsker at fellesutvalgene skal sende ut post, hovedsakelig for at kommunen skal spare penger. NB: Rutinen for post er viktig for hvordan fellesutvalget vil fungere, og må tenkes nøye gjennom. Et viktig saksområde 4

5 for velforeningene er plansaker. Fellesutvalget kan bidra til å stimulere til medvirkning i kommuneplanens langsiktige del eller arealdel. Man kan arbeide for at velforeningene skal få informasjon om og delta aktivt i planprosessen, samt være høringsinstans ved kommunedelplaner og reguleringsplaner. Velforeninger kan påberope seg å være part i en plansak, dvs. å ha rett til å få alle dokumenter, samt å kunne anke vedtak man er uenig i til overordnet organ. Det anbefales at fellesutvalget etablerer en rammeavtale som regulerer samarbeidet og som forplikter kommunen til å informere og bruke velforeningene. I rammeavtalen skisseres opplegg for gjensidig kontakt og møter. Det er viktig at etatssjefene blir godt orientert om avtalen, slik at de følger opp i praksis. Fellesutvalget engasjerer seg ofte for å skaffe kommunale budsjettposter til nærmiljøtiltak. Det kan være til enkle anlegg, eller sosiale og kulturelle aktiviteter. Det er viktig å kunne støtte lokale initiativ, og da trenges noen begrensede midler for å kunne utløse dugnadsinnsats. Tilskuddsordninger i form av økonomiske gulrøtter får ofte store ringvirkninger i nærmiljøet. Medlemmene i velforeningene er ofte ikke villig til selv å betale for slike tiltak på grunn av "gratispassasjer-problemet." Man vil ikke betale for noe som også naboen kan bruke uten å betale. Fellesutvalget kan bli bedt om å komme med en innstilling når velforeningene enkeltvis søker økonomisk støtte fra kommunen. Her tilsier erfaringene at man bør være tilbakeholden i startfasen så man ikke forskjellsbehandler. Dette kan skape spenninger og konflikter internt mellom velforeningene i en viktig oppbygningsfase. Senere kan fellesorganet være mer åpen for å prioritere blant velforeningene som søker kommunal støtte. I noen kommuner er det komiteer hvor både kommunen og fellesutvalget er representert, som tildeler økonomiske midler. Ellers er det en rekke saksområder man kan ta opp fra fellesutvalgets side i samarbeid med aktuelle etater; opplegg for kultur- og trivselstiltak, trafikksikkerhetstiltak, sikkerhetstiltak mot ulykker i nærmiljøet, drifts- og vedlikeholdsavtaler for grønt-, friarealer og lekeplasser, samarbeid med helse- og sosialetaten, og med skolen, TV-aksjonen, Aksjon Rusken osv. Noen felleutvalg er representert i ulike komiteer sammen med representanter for kommunen. Kommunen kan påta seg en kontorfunksjon for fellesorganet; dvs. at man bruker kulturkontoret til utsendelser til vellene. Noen fellesutvalg har tilgang til fast kontorplass i kommunens lokaler. Fellesorganet må jevnlig sende ajourførte lister over kontaktpersoner i velforeningene til kommunens ulike etater og Vellenes Fellesorganisasjon. VELLENES FELLESORGANISASJON Vi tror det er mange fellesoppgaver som lettere lar seg løse på kommuneplan enn på landsplan, men likevel trenger man en nasjonal paraplyoganisasjon som VFO. Fellesutvalgene og VFO utfyller hverandre, og VFO oppfordrer fellesutvalgene til selv å melde seg inn i VFO. Derved kan man nyte godt av de medlemsfordeler vi har. VFO kan bistå i stiftelsesprosesser primært med råd over telefon og i en viss grad delta på møter. FORHOLDET TIL LOKALUTVALG OG GRENDEUTVALG Det finnes andre områderettede organer i en del kommuner. f.eks. lokalutvalg, som oftest er oppnevnt av kommunen, og har en viss formell relasjon til kommunen. Personene er vanligvis valgt på åpne allmøter i kommunedelene. Velforeninger kan gjerne samarbeide med slike lokalutvalg, men rollefordelingen kan noen ganger bli uklar. Det kan være vanskelig å etablere fellesutvalg for velforeningene i kommuner med lokalutvalg, hvis kommunen aktivt bruker lokalutvalgene f.eks. som høringsinstans. Her kan allikevel velforeningene påberope seg partsrollen. Betegnelsen grendeutvalg er ikke entydig, men ofte brukes den om et utvalg bestående av representanter for de frivillige organisasjonene i en grend eller kommunedel. I noen tilfeller deltar også skolen ved FAU. Også betegnelsen nærmiljøutvalg brukes. Velforeningene kan inngå i slike utvalg på linje med andre organisasjoner. Det er mulig å danne fellesorganer i kommuner med en blandet struktur av velforeninger og grendeutvalg.. FORHOLDET TIL BORETTSLAG OG BOLIGSAMEIER Et fellesorgan kan også tilby direkte medlemskap til store borettslag og boligsameier Ellers kan mindre borettslag og sameier være medlemmer i et lokalt vel, eller gå sammen og danne velforeninger i sine geografiske områder 5

6 MULIGE PROBLEMER OG FALLGRUVER Det motargumentet som oftest blir reist når ideen om et fellesutvalg legges fram, er at dette vil bli et byråkratisk organ som vil redusere innflytelsen til det enkelte vel, og bli et forsinkende ledd og en bremsekloss i saksgang og -behandling. Det er en mulighet for at dette kan skje, hvis man ikke er oppmerksom på denne fallgruven. Fellesutvalget bør være en katalysator i samarbeidet mellom kommunen og velforeningene. Fellesutvalg skal primært være et talerør for felles ønsker og interesser hos velforeningene og en informasjonskanal til og fra kommunen. Fellesutvalget representerer medlemsforeningene og ikke kommunen. Dette er deres legitime grunnlag. Fellesutvalget må, særlig i startfasen, være forsiktig med å ta opp saker som kan skape motsetninger mellom velforeningene. Ulike interesser kan splitte og gi fellesutvalget representasjonsproblemer. I fellesutvalg med få vel, som f.eks. bare dekker deler av en kommune, kan man ta inn i vedtektene at man skal være 100 % enige om å behandle en sak, før den tas opp til behandling av fellesorganet. Fellesutvalget skal ikke primært være et avlastningsorgan for kommunen. Det er et selvstendig organ som også kan gi uttrykk for velforeningenes misnøye med kommunale planer og tiltak. I en kommune hvor det er en klar forståelse for fellesutvalgets rolle, vil man kunne akseptere dette. Man er uenige i enkelte saker, men samarbeider likevel i andre. Kommunen kan likevel oppleve fellesutvalget som en trussel eller som et irritasjonsmoment. Blir kommunen passiv eller uinteressert i samarbeid over tid, blir det tungt å arbeide. Det er viktig med aktive og engasjerte personer i ledelsen av fellesutvalget. De bør ha tid til å drive og bør sitte en stund, slik at man skaper stabilitet i ledelsen. Samtidig bør man arbeide med å rekruttere nye personer, slik at man unngår den andre ytterligheten; at man sitter så lenge at man blir en propp i systemet uten at det skjer fornyelse. Kontakten og kommunikasjonen med velforeningene er sentral. Det gir legitimitet og aksept for at det fellesorganet arbeider med, er riktig og viktig. Et aktivt og riktig organisert fellesutvalg er en katalysator for samarbeid og ikke en bremsekloss. God kommunikasjon er en nøkkelfaktor. VFO har eksempler på vedtekter i fellesutvalg og rammeavtaler mellom fellesutvalg og kommuner. OVERORDNEDE FØRINGER ANGÅEDE SAMARBEID MELLOM OFFENTLIG OG FRIVILLING SEKTOR Foreningen Frivillighet Norge og KS har gått sammen om en samarbeidsplattform som fastsetter prinsipper og handlinger for å styrke samarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor. Plattformen er et viktig grunnlag for en lokal frivillighetspolitikk som inneholder tiltak for fortsatt vekst i frivilligheten til beste for hele samfunnet. Dette er retningslinjer for å få et samarbeid på rett spor. Dersom plattformens prinsipper blir lagt til grunn, er sjansene store for at samarbeidet blir en gullgruve fremfor en fallgruve. Samarbeidsplattformen kan være et viktig utgangspunkt også for vellenes samarbeid med kommunen. Mer informasjon på Ajourført juni 2013 Norges Velforbund ble stiftet i 1974 som en interesse- og serviceorganisasjon for beboer- og områdeforeninger i Norge. Forbundet gikk dessverre konkurs i mars Vellenes Fellesorganisasjon (VFO) ble stiftet tre uker senere for å ivareta noen av de viktigste fellesoppgavene til NVF. VFO kjøpte domener, nettportal og medlemsregistre fra bostyret etter NVF. VFO er en partipolisk uavhengig landsomfattende sammenslutning av velforeninger og deres fellesutvalg. Velforeninger, bygdelag, grendelag borettslag og andre beboerforeninger kan bli medlem. Formålet er å støtte opp om initiativ og innsats fra beboere i by og bygd. Vellenes Fellesorganisasjon Postboks 6 Skøyen, 0212 Oslo Telefon E-post: 6

Vedtekter. for. Dalen Vel

Vedtekter. for. Dalen Vel Vedtekter for Dalen Vel Publisert av Dalen Vel på basis av tilsvarende dokument fra Norges Velforbund September 2014 Vedtekter for Dalen Vel stiftet 17.09.2014. Vedtatt 17.09.2014. 1. Navn Foreningens

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2009-2013

VIRKSOMHETSPLAN 2009-2013 VIRKSOMHETSPLAN 2009-2013 NORGES VELFORBUND Norges `Veiforbund -for deg der du bor Norges Velforbund - for deg der du bor Innledning Norges Velforbund (NVF) med sine vel 9000 medlemsforeninger og med mer

Detaljer

VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10

VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10 VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10 Innholdsfortegnelse Hakavik vel, vedtekter 2007-2010 1 Vedtekter for Hakavik vel 1. DEFINISJON Hakavik vel er en partipolitisk nøytral lokal sammenslutning

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd

Saksframlegg. Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd Søgne kommune Arkiv: C20 Saksmappe: 2013/3082-16603/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 15.05.2014 Saksframlegg Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd Utv.saksnr

Detaljer

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret.

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret. Forslag til Grunnlagsdokument: 1: VISION MISSION & VALUES. Visjon Vi vil at alle skal gis mulighet til å realisere eget potensial! Arbeidsfilosofi Utdanning er nøkkelen til livet. Vi formidler utdanningsstøtte

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Strategidokument for perioden 2014 til 2019

Strategidokument for perioden 2014 til 2019 Strategidokument for perioden 2014 til 2019 1. INNLEDNING Hvor står forbundet i dag? 1.1. Gjeldende strategidokument gjelder til 2018. Dokumentet har fra 2007 vært et godt styringsdokument for strategiske

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Forslag nr. 6.1 Forslagstiller: Avdeling 14 Bergen Viser til forslag til dagsorden punkt 9, prinsipprogrammet, linje 134. FLT ser viktigheten av

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

VEDTEKTER BJERKAKERSTRANDA VELFORENING

VEDTEKTER BJERKAKERSTRANDA VELFORENING VEDTEKTER FOR BJERKAKERSTRANDA VELFORENING Vedtatt på konstituerende generalforsamling 21.09.2005 Endret på generalforsamlingen 14. april 08. Bjerkakerstranda velforening Side 2 av 9 1. Navn 1-1 Foreningens

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune Ordfører Lene Conradi Asker kommune Sterk frivillighet i bygda > Frivillig innsats har en stor plass i Asker > Halvparten av Askers innbyggere deltar i

Detaljer

Kommunalt foreldreutvalg

Kommunalt foreldreutvalg Kommunalt foreldreutvalg KFU Forslag til vedtekter 1 INNHOLD: 1. Navn 2. Formål 3. Medlemmer / Styre 4. Årsmøte 5. Valgkomité 6. Møteordning/saksgang 7. Praktiske funksjoner 8. Komiteer / ad hoc-grupper

Detaljer

Velforening for dummies

Velforening for dummies Velforening for dummies 1 Slik går man fram (Etter forslag fra Norges velforbund) Orienteringsskriv i alle postkasser. Samtidig kan dere be beboerne sette opp forslag til tiltak og arrangementer som de

Detaljer

Frivillighetsmeldingen 2014

Frivillighetsmeldingen 2014 Frivillighetsmeldingen 2014 1 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 1 - INNLEDNING... 4 FRIVILLIGHET NASJONALT... 4 Definisjoner... 4 Verdiskaping og egenverdi... 4 Frivillighet Norge... 4 FRIVILLIGHET LOKALT...

Detaljer

RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 1 leder Thor Edquist og skriver Anne Kirsti Johnsen

RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 1 leder Thor Edquist og skriver Anne Kirsti Johnsen RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 1 leder Thor Edquist og skriver Anne Kirsti Johnsen A. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved Bysamfunn og landsbygd

Detaljer

Medlemsmøte i Bærum Velforbund 25. februar 2014 kl. 19:00 21:00

Medlemsmøte i Bærum Velforbund 25. februar 2014 kl. 19:00 21:00 Bærum Velforbund Postboks 36 1318 Bekkestua www.baerumvelforbund.no post@baerumvelforbund.no Org. Nr. 984 664 982 Medlemsmøte i Bærum Velforbund 25. februar 2014 kl. 19:00 21:00 Referent: Rigmor Arnkværn

Detaljer

VELforbundets vedtekter

VELforbundets vedtekter VELforbundets VEDTEKTER_etter Landsmøtet 2013 side 1 VELforbundets vedtekter Vedtatt på landsmøtet 26. mars 2011, med endringer på landsmøtet 4. mai 2013. 1 NAVN OG STATUS Organisasjonen ble stiftet 10.06.2010

Detaljer

2.2 - PFF skal ivareta og fremme kunnskap om privat fysioterapi.

2.2 - PFF skal ivareta og fremme kunnskap om privat fysioterapi. Vedtekter gjeldende fra 13.03.2012 1 - DEFINISJON Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund, med initialene PFF, er et frivillig og partipolitisk nøytralt forbund. PFF er en sammenslutning av offentlig

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Årsmøte i Lommedalens Vel mandag 9. mars 2015 kl. 19.00 på Solhaug. Dagsorden. 1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden

Årsmøte i Lommedalens Vel mandag 9. mars 2015 kl. 19.00 på Solhaug. Dagsorden. 1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden Årsmøte i mandag 9. mars 2015 kl. 19.00 på Solhaug Dagsorden 1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2. Styrets beretning 3. Regnskap med revisjonsberetning 4. Arbeidsprogram for 2015-2016 5. Budsjett

Detaljer

Vedtekter for FAU ved Volsdalen skole Ålesund kommune

Vedtekter for FAU ved Volsdalen skole Ålesund kommune Vedtekter for FAU ved Volsdalen skole Ålesund kommune (Vedtatt i FAU-styret 30/1-2013) 1 Foreldrerådet Alle foreldre, som har barn ved skolen, er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådet skal arbeide for

Detaljer

POSTENS PENSJONISTFORBUND

POSTENS PENSJONISTFORBUND POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2015 2018 1 POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2015 2018 Overordnet mål er fastsatt i Postens Pensjonistforbunds

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

samarbeid med lokale foreninger og lag

samarbeid med lokale foreninger og lag Stifinner-kommunenes samarbeid med lokale foreninger og lag v/ Ståle Opedal International Research Institute of Stavanger Kjennetegn ved foreninger og lag Antall medlemmer: 18 % har 1-2 medlemmer 3 % har

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 1. Navn Foreningen ble stiftet 20.01.2009 og foreningens navn er Nye Prestegårdsskogen Velforening. 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

VEDTEKTER FOR VELFORENINGEN SKADBERG SØR

VEDTEKTER FOR VELFORENINGEN SKADBERG SØR VEDTEKTER FOR VELFORENINGEN SKADBERG SØR Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.03.2006 med senere endringer, senest av 18. april 2013. 1 Definisjon Velforeningen Skadberg Sør er en forening hvor

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler

Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler Bjarne Meel Mars 2010 Disposisjon Privat organisering Muligheter og begrensninger Forholdet til andre parter og

Detaljer

Vedtekter for Norsk MHE-forening

Vedtekter for Norsk MHE-forening Vedtekter for Norsk MHE-forening 1 Formål: Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har MHE (Multiple Hereditære Exostoser) og deres pårørende. Dette

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Vedtekter for nærdemokratiordningen i Sandefjord kommune

Vedtekter for nærdemokratiordningen i Sandefjord kommune 1 Vedtekter for nærdemokratiordningen i Sandefjord kommune Gjeldende fra 01.01.2017 (Vedtatt av xxxx xx.xx.2016) 1. Formål 1.1 Mål for nærdemokratiordningen Nærdemokratiordningen i Sandefjord kommune har

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Vedtekter for Ytterholtet Velforening

Vedtekter for Ytterholtet Velforening Vedtekter for Ytterholtet Velforening Vedtekter for Ytterholtet Velforening, stiftet den 8. november 2004. Vedtatt den 10. november 2004. Endringslogg Nr. Dato Punkt endret Endret av 1 13. desember 2004

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

Ungdom & Fritids Lover

Ungdom & Fritids Lover Ungdom & Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er: Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Engelsk navn: Norwegian national youth club organisation 2 Formål Ungdom & Fritid skal

Detaljer

V E D T E K T E R F O R Sandtorv Vel

V E D T E K T E R F O R Sandtorv Vel V E D T E K T E R F O R Sandtorv Vel 1. Navn Foreningens navn er Sandtorv Vel 2. Formål og virkemidler 2.1. Velforeningens formål er å fremme medlemmenes felles interesse i området og virke for stedets

Detaljer

Vedtekter for Seniornett Norge

Vedtekter for Seniornett Norge Vedtekter for Seniornett Norge Vedtatt 27.10.1997, siste revisjon 09.05.2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig og landsomfattende organisasjon, med lokale foreninger,

Detaljer

Vedtekter. For. Leieboerforeningen Bergen.

Vedtekter. For. Leieboerforeningen Bergen. Vedtekter For Leieboerforeningen Bergen. 1 Oppgaver og formål. Leieboerforeningen er en partipolitisk nøytral organisasjon. Leieboerforeningen skal ivareta medlemmenes økonomiske, juridiske, miljømessige

Detaljer

Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner?

Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner? Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner? Flekkefjord 29.02.16 Prosessveileder Dag Petter Sødal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Etablering av nye kommuner hva skjer med lokaldemokratiet?

Detaljer

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lars Gustavsen 2010/7542 07.05.2012 33 37 11 52 Arkivnr: 423.1 Klage gbnr 13/196 Dueveien

Detaljer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med Landsmøtet 2013. Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

Samarbeid med velforeninger i planprosesser. Bergensvel 2005 Victor Jensen. Innhold

Samarbeid med velforeninger i planprosesser. Bergensvel 2005 Victor Jensen. Innhold Samarbeid med velforeninger i planprosesser Bergensvel 2005 Victor Jensen 1 Innhold Hvorfor Bergensvel 2005 ble til Overordnet mål for aksjonen Om opplevelsen av demokratisk underskudd Hvordan er det å

Detaljer

Vedlegg 1 til protokoll. VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA

Vedlegg 1 til protokoll. VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA Vedtatt på stiftelsesmøtet på Gardermoen 17.09.2003 Revidert 3 og 15 etter vedtak i årsmøtet 14.09.05. Revidert 15 etter vedtak i årsmøtet 4.09.06.

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag

Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag 14.juni 2012 kl 18:00 ble det avholdt stiftelsesmøte på Vonheim i Hostvedt. Tilstede som stiftere var: Hege P.Johansen, Unn Iren Sommerstad (Efteløt Bygdekvinnelag),

Detaljer

6. mai fra kl. 17:00

6. mai fra kl. 17:00 Informasjonsskriv nr. 2/2008: Rusken, referat fra årsmøtet 2008 Ta ansvar for nærmiljøet og bli med på årets Rusken-aksjon 6. mai fra kl. 17:00 Samtlige beboere inkludert leietakere bes om å gjøre en innsats!

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Vedtekter for Seniornett Norge

Vedtekter for Seniornett Norge Vedtekter for Seniornett Norge Vedtatt 27.10.1997, siste revisjon 09.05.2014 1 NAVN OG FORMÅL Foreningens navn er Seniornett Norge, med kortform SN. Seniornett Norge er en landsomfattende og selvstendig

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING, AVDELINGER OG FAGFORA. Gjeldende vedtekter vedtatt på NKFs årsmøte 03.09.12.

VEDTEKTER FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING, AVDELINGER OG FAGFORA. Gjeldende vedtekter vedtatt på NKFs årsmøte 03.09.12. 1 VEDTEKTER FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING, AVDELINGER OG FAGFORA. 1 Visjon NKF - Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. 2 Formål NKF skal være den ledende og samlende forening for alle som arbeider

Detaljer

Sakspapirer til stiftelsesmøte i Sørum Vel den 21.10.2010.

Sakspapirer til stiftelsesmøte i Sørum Vel den 21.10.2010. Sakspapirer til stiftelsesmøte i Sørum Vel den 21.10.2010. 1. Dagsorden: 2. Åpning/velkommen kl. 19.23 v/leif Tore 3. Valg av møteleder 4. Valg av referent 5. Valg av to møtedeltakere som skal undertegne

Detaljer

Årsmøte i Lommedalens Vel torsdag 31. mars 2016 kl. 19.00 på Solhaug. Dagsorden. 1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden

Årsmøte i Lommedalens Vel torsdag 31. mars 2016 kl. 19.00 på Solhaug. Dagsorden. 1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden Årsmøte i torsdag 31. mars 2016 kl. 19.00 på Solhaug Dagsorden 1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2. Styrets beretning 3. Regnskap med revisjonsberetning 4. Informasjon om forprosjekt for offentlig

Detaljer

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 1 POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 2 Forbundets formålsparagraf legger føringen for hvilke mål som skal nedfelles i handlingsplanen. Formålsparagrafen er gjengitt

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 3919/15 Arkivsaksnr.: 15/297-13 POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 3919/15 Arkivsaksnr.: 15/297-13 POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019 Saksframlegg Ark.: 033 Lnr.: 3919/15 Arkivsaksnr.: 15/297-13 Saksbehandler: Cathrine Furu POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING

STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING Den 23. august 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Fagerheimskogens Velforening. Møtet ble avholdt i Fagerheimparken og invitasjon til møtet ble sendt

Detaljer

Råstølen Velforening - Informasjonsmøte

Råstølen Velforening - Informasjonsmøte Råstølen Velforening - Informasjonsmøte Skeie skole 2010-06-21 Geografisk område Side 2 Agenda Bakgrunn Hva har vi gjort så langt Fokusområder Formål Råstølen Velforening Status Råstølen Velforening Bydelsstyreleder

Detaljer

VEDTEKTER FOR FINNMARK KORFORBUND

VEDTEKTER FOR FINNMARK KORFORBUND VEDTEKTER FOR FINNMARK KORFORBUND HVORI OPPTATT: FINNMARK SANGERFORBUND, STIFTET 1916 FINNMARK DAMEKORFORBUND FINNMARK SANGERLAG, STIFTET 1952 1 ORGANISASJON Finnmark Korforbund er en selvstendig fylkesomfattende

Detaljer

Vedtekter for Akademikerne

Vedtekter for Akademikerne Vedtekter for Akademikerne 1 Navn og formål Sammenslutningens navn er Akademikerne. Akademikerne er en sammenslutning av foreninger for yrkesutøvere med akademisk utdanning. Fellesgrunnlaget for Akademikerne

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

PEPPERSTAD SKOG VEL REFERAT FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING

PEPPERSTAD SKOG VEL REFERAT FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING PEPPERSTAD SKOG VEL REFERAT FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING 24. mars 2009 Referat ordinær generalforsamling 31.03.2008 Pepperstad Skog Vel Referat fra Generalforsamling 2009 i Pepperstad Skog Vel Dato: 24.

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell, pålitelig og etisk kommunikasjon. Norsk kommunikasjonsforening

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 8 DEL 2. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 27/09 09/192 UTLEIEAVTALE ANGÅENDE LOKALER I TIDLIGERE HEGGEN SKOLE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE NR 8 DEL 2. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 27/09 09/192 UTLEIEAVTALE ANGÅENDE LOKALER I TIDLIGERE HEGGEN SKOLE RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDKOMITEEN FOR OPPVEKST OG KULTUR Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.11.2009 Tid: kl. 17.00 (se del 1) SAKSLISTE NR 8 DEL 2 Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

Detaljer

NB! Saksliste, sakspapirer og mer informasjon kommer i 2. Innkalling, som også vil bli sendt til de påmeldte delegatene.

NB! Saksliste, sakspapirer og mer informasjon kommer i 2. Innkalling, som også vil bli sendt til de påmeldte delegatene. Til: Hyperion Oslos medlemsforeninger Fra: Styret i Hyperion Oslo Oslo, 24. oktober 2010 1. innkalling til årsmøte for Hyperion Oslo 2010 Tid: Mandag 22/11-2010 kl. 17.00 til 19.00 (sosialt etterpå) Sted:

Detaljer

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter Her bringer vi de nye forslagene til vedtekter fra Bli ny -utvalget og de eksisterende vedtekter. I noen av paragrafene er det kun kosmetiske endringer, men andre har større endringer p.g.a. Bli ny -utvalgets

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Saksliste Sak 29 Medlemskap i internasjonale organisasjoner Sak 30 Ungdomshelsemeldingen - status Vedtak: Saksliste godkjent.

Saksliste Sak 29 Medlemskap i internasjonale organisasjoner Sak 30 Ungdomshelsemeldingen - status Vedtak: Saksliste godkjent. Referat Styremøte 3 2015 Tidspunkt: 05.05.2015, kl 10-14. Sted: Øvre Voll gate 11, 0158 Oslo Tilstede: Aina, Hans Petter, Kirsti, Jan-Egil, Tone S., Kirsti, Mariann Møteleder: Aina Referent: Simen Forfall:

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Vedtekter for Actis Rusfeltets samarbeidsorgan

Vedtekter for Actis Rusfeltets samarbeidsorgan Vedtekter for Actis Rusfeltets samarbeidsorgan 1 Formål Actis Rusfeltets samarbeidsorgan er en samfunnspåvirker innenfor ruspolitikk, og et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner på rusfeltet. Actis

Detaljer

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN 2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN For en hver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på SKBs landsmøte (vedtektenes

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM NAVN Foreningens navn er Rindal Næringsforum. 1 FORMÅL Rindal Næringsforum er samarbeids-, interesse- og serviceorganisasjon for de næringsdrivende i Rindal kommune, -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Ressurser til Bærum velforbunds arbeid og mulig disponering av økte ressurser

Ressurser til Bærum velforbunds arbeid og mulig disponering av økte ressurser Økonomi og oppgaveplanlegging for 2016/17 Ressurser til Bærum velforbunds arbeid og mulig disponering av økte ressurser Velforeningene som lokal samfunnsbygger Samarbeidet med kommunen Velforeningene er

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

En må forandre 3-3.1-3.5 4.3-4.5-8.1.2-8.2.4-8.2.11-8.4 10

En må forandre 3-3.1-3.5 4.3-4.5-8.1.2-8.2.4-8.2.11-8.4 10 Sak 5 Vedtektsendringer Årsmøtet i 2011 vedtok å registrerte båtlaget i Brønnøysundsregisteret. I løpet av første 1.halvår kom det en ny mulighet for lag og foreninger å få refundert moms på innvesteringer.

Detaljer

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Langtidsplan 2010 2015 Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Innhold 1. Hensikt side 3 2. Organisasjon side 4 3. Sikkerhet side 6 4. Rekruttering side 7 5. Konkurranse side 8 6. Økonomi side 9 7. Kommunikasjon

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

KOMMUNALE FORELDREUTVALG

KOMMUNALE FORELDREUTVALG KOMMUNALE FORELDREUTVALG - ET IDÉHEFTE Forord Ifølge norsk lov har foreldrene hovedansvaret for barnas opplæring og oppdragelse. Foreldrene har erfaring og kompetanse på mange ulike områder, og de er viktige

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.11.2014 009/14 Kommunestyret 26.11.2014 073/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.11.2014 009/14 Kommunestyret 26.11.2014 073/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FE- 14/788 14/6161 Hogne Hjerpås 07.11.2014 Hattfjelldal Frivilligsentral som kommunal enhet Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

STRATEGIPLAN. perioden 2011-2013. Styret. Norsk dystoniforening. N o r s k D y s t o n i f o r e n i n g STRATEGIPLAN 2011-2013. for.

STRATEGIPLAN. perioden 2011-2013. Styret. Norsk dystoniforening. N o r s k D y s t o n i f o r e n i n g STRATEGIPLAN 2011-2013. for. STRATEGIPLAN for perioden 2011-2013 Utarbeidet av Styret i Norsk dystoniforening Dystoni er et felles navn på en gruppe symptomer som kjennetegnes ved ufrivillig muskelaktivitet, som fører til gjentatte

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Prinsipper frivillighetspolitikk* Bedre rammebetingelser for frivillig sektor generelt Økte ressurser til lokal aktivitet og særlig lavterskelaktivitet Styrket inkludering

Detaljer