Plan for praksisopplæringen

Transkript

1 Grunnskolelærerutdanning for trinn campus Plan for praksisopplæringen Studieåret

2 Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 2

3 Velkommen til studieåret Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å informere om praksisopplæringen ved grunnskolelærerutdanningen for trinn ved Høgskolen i Hedmark. Heftet inneholder viktig informasjon til både studenter, skoleledere, praksislærere og ansatte ved høgskolen. Studentene i grunnskolelærerutdanningene skal ha praksisopplæring i grunnskolen i alle fire årene i utdanningen. Høgskolen i Hedmark har partnerskoleavtaler med 29 grunnskoler i kommunene Hamar, Elverum, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Stange. De fleste studentene vil få praksisopplæring på en av høgskolens partnerskoler. Høgskolen inngår i tillegg kortere avtaler om praksisopplæring med grunnskoler i andre kommuner i regionen etter behov. Praksisdokumenter vil være tilgjengelige for skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens ansatte på avdelingens webside. Denne siden finner du på høgskolens hjemmeside, hihm.no, ved å velge Campus Hamar Praksis. I studentenes kullrom på Fronter vil det i tillegg være en egen mappe i arkivet som heter Praksis. Høgskolen i Hedmark har i flere år arbeidet systematisk for å styrke samarbeidet mellom høgskolen og praksisfeltet og sammenhengen mellom fagstudiet og praksisopplæringen. De gode erfaringene fra dette samarbeidet føres videre og styrkes i praksisopplæringen i de nye grunnskolelærerutdanningene. Plan for praksisopplæringen for studieåret vil bli revidert våren Denne utgaven gjelder kun studieåret Det som står i dette heftet om innhold og organisering for senere studieår, kan bli endret og må leses med forbehold. Vi ønsker lykke til med studieåret og ser fram til et godt samarbeid om praksisopplæringen! Hilsen Praksiskoordinator, Enhetsleder og Studieleder Praksiskoordinator Liv Oddny Røragen liv.roragen@hihm.no tlf Enhetsleder Kari Finsås kari.finsas@hihm.no tlf Studieleder Elin Bakke elin.bakke@hihm.no tlf Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 3

4 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen Innhold Omfang og organisering Organisering av praksisopplæringen ved Høgskolen i Hedmark Modell for utdanningen for trinn Praksisperioder og praksisdager Praksispartier Samarbeidsmøter Fagplan for praksisopplæringen Praksisopplæring for 1. studieår Praksisopplæring for 2. studieår Praksisopplæring for 3. og 4. studieår Praksis som integrerende element samarbeidsarenaer Veiledning og vurdering Veiledning og vurdering i praksis Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Samarbeid om praksisopplæringen Studieleders oppgaver Praksisadministrasjonens oppgaver Skoleleders oppgaver Praksislærers oppgaver Studentenes oppgaver Oppgaver for høgskolens kontaktlærere Praktisk informasjon Regler for permisjon og annet fravær i praksis Lærerstudenter som vikarer Studenters og praksislæreres evaluering av praksis Taushetsplikt Politiattest Helseattest Reisetilskudd til studenter i praksis Avtaler med partnerskoler, praksisskoler og praksislærere Skikkethetsvurdering Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 4

5 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen 1.1 Innhold Plan for praksisopplæringen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene ( ) og nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen. Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningen, og anses som en læringsarena på linje med fagstudiet ved lærerutdanningsinstitusjonen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentenes fagvalg og knyttet til ulike sider av skolens virksomhet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Praksisopplæringen omtales også i høgskolens programplan for grunnskolelærerutdanningen. 1.2 Omfang og organisering Studentene skal ha minst 100 dager praksis fordelt over fire år, 60 dager i løpet av de to første årene og 40 dager i løpet av de to siste årene. Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på høyere og lavere trinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved praksisskolen. Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved den enkelte praksisskole. Praksislærer skal ha gjennomgått videreutdanningen i praksisveiledning på minst 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. 2 Organisering av praksisopplæringen ved Høgskolen i Hedmark Studieåret er første året med grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn og ny modell for organisering av praksisopplæringen prøves ut. Erfaringer fra dette året vil eventuelt kunne føre til endring av modell for neste studieår. 2.1 Modell for utdanningen for trinn 1.studieår 2.studieår 3.studieår 4.studieår Praksis høstsemester Praksis vårsemester Merknad 13 dager 1.-4.trinn 13 dager 5.-7.trinn 13 dager 1.-4.trinn 10 dager Valgfritt trinn 17 dager 1.-4 trinn 17 dager 5.-7.trinn 17 dager 1.-4.trinn Begge perioder på skole 1 Begge perioder på skole 1 Begge perioder på skole 2 På skole 1, 2 eller en annen av høgskolens partnerskoler 1.studieår: Det må legges til rette for at alle studenter, uansett hvilket trinn praksislærer har, får hospitere noen timer på 1. trinn slik at de kan følge den begynnende lese-, skrive og matematikkopplæringen. 3.studieår: Det må legges til rette for at alle studenter også får hospitere noen timer på 5.-7.trinn. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 5

6 2.2 Praksisperioder og praksisdager Det er to praksisperioder i hvert studieår. Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått ved slutten av hvert studieår. Praksisperiodene organiseres etter følgende prinsipp: En hel uke som start på praksisperioden. De øvrige ukene organiseres med fire praksisdager på praksisskolen og en seminardag på høgskolen. Seminardagene på høgskolen i praksisperiodene skal ha profesjonsfaglig fokus, og studentenes erfaringer fra den pågående praksisperioden og deres arbeid med oppgaver i tilknytning til fokusområdene for praksis, skal være sentrale på seminardagen. Fredager i praksisukene brukes som seminardag. Praksisperioden avsluttes med profesjonsseminar med trepartsamtale på høgskolen tirsdagene etter praksisperiodene. Praksisopplæringen i siste studieår organiseres annerledes. Da er det kun to sammenhengende uker i høstsemesteret. Normal arbeidsdag for studentene i praksisperioden er i tidsrommet kl , men studentene må regne med at de også må delta på møter på ettermiddags- og kveldstid. Praksislærer skal til vanlig sikre at studentene følger minst fire undervisningstimer hver praksisdag og deltar i veiledningssamtaler hver dag. Studentene skal, i tillegg til undervisning og veiledning, også delta i kontaktlærerarbeid, teamsamarbeid, skolens felles samarbeidstid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Totalt sett skal praksis gi studentene et realistisk bilde av lærerens arbeidsoppgaver. 2.3 Praksispartier Hvert praksisparti består av inntil fire studenter. Praksispartiene kan også fungere som studiegrupper/kollokviegrupper i studiefagene. Høgskolen legger opp til at praksispartiene skifter noe fra år til år. I enkelte tilfelle kan det likevel, blant annet av geografiske hensyn, være hensiktsmessig at studentene er på samme praksisparti i flere praksisperioder. Hvilke studiefag studentene velger vil få innvirkning på sammensetning av praksispartier. Praksisadministrasjonen har ansvaret for å sette sammen praksispartier. Studentene inviteres med i prosessen. 2.4 Samarbeidsmøter Alle møter, som involverer skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens faglærere, legges til tirsdager fra kl Førpraksismøter Høgskolen arrangerer ett førpraksismøte hvert studieår. Møtet er for studenter, høgskolens kontaktlærere og praksislærere og arrangeres i forkant av praksisperioden på høsten. Førpraksismøtet består av en informasjonsdel, en felles introduksjonsforelesning med studenter, praksislærer og kontaktlærere til stede, og en del hvor studenter, praksislærere og kontaktlærer møtes for å planlegge praksisperiodene. Høgskolens kontaktlærere følger ofte opp flere praksispartier, og må derfor innom flere grupper for å avtale tidspunkt for oppfølgingsmøter på skolene. Det er obligatorisk frammøte til førpraksismøtene. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 6

7 Oppfølgingsmøter på praksisskolen Hvert praksisparti har en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. De nasjonale retningslinjene for utdanningen viser til at helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenbinding av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, forutsetter at faglærerne lærerutdanningen også deltar i deler av praksisopplæringen (s.12). Se nærmere omtale av innholdet for oppfølgingsmøtet på praksisskolen i kap Profesjonsseminar med trepartsamtaler Etter praksisperiodene er det profesjonsseminarer med trepartsamtaler. I samtalen deltar studenter, praksislærere og kontaktlærere. Se kapittel 3.4 for mer informasjon. Kompetanseutvikling felles forståelse av trepartsamtalen Trepartsamtalene, de planlagte samtalene hvor studenter, praksislærere og høgskolens kontaktlærer deltar, gjennomføres på praksisskolene i praksisperioden og på profesjonsseminaret rett etter praksis. Målet er at trepartsamtalene skal være gode læringssamtaler for studentene, og at studentenes praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. I løpet av studieåret skal det settes av tid til felles kompetanseutvikling for praksislærere og høgskolens faglærere. Målet er å sikre en felles forståelse av innholdet og partenes oppgave i forbindelse med trepartsamtalene. Praksisveiledning - videreutdanning Alle praksislærere skal ha gjennomgått videreutdanning i minst 15 studiepoeng i praksisveiledning eller forpliktet seg til å begynne på slik utdanning. Høgskolen legger til rette for at praksislærere får begynne på videreutdanning i praksisveiledning. Fagdager for praksislærer I praksisperioden på våren inviteres praksislærerne til fagdager på høgskolen. Praksislærere og faglærere kan komme med innspill til faglig innhold på fagdagene. 3 Fagplan for praksisopplæringen Fagplan for praksisopplæringen bygger på de nasjonale retningslinjene for praksisopplæringen (2010). De nasjonale retningslinjene legger tydelige føringer for innholdet i praksisopplæringen for hvert av studieårene. Det skal være en nær sammenheng mellom arbeidsmåter og innhold i pedagogikk og elevkunnskap, praksisopplæringen og undervisningsfagene. Praksisopplæringen skal ha en integrerende funksjon i utdanningen. Nedenfor gjengis de nasjonale retningslinjene for hovedemnet og læringsutbytteformuleringene for praksisopplæringen for hvert studieår. Så følger høgskolens mer detaljerte føringer for innhold og oppgaver som studentene skal utføre i praksisperiodene. I tillegg har hver praksisperiode noen særlige fokusområder som studentene skal bruke som utgangspunkt for sine problemformuleringer til trepartsamtalene. Trepartsamtalene omtales nærmere i kapittel 3.4. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 7

8 Planen for 3. og 4.studieår utarbeides senere. 3.1 Praksisopplæring for 1. studieår Hovedemnet: Lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoff Læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET Studenten kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1. 7.trinn. kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE Studenten kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder I praksisperioden i høstsemesteret første studieår skal studenter fra Høgskolen i Hedmark: Den første hele uken: gjøre seg kjent med skolen, lærerne og elevene i klassen observere praksislærers undervisning, og hvordan læreren tilrettelegger for læring av fag, med særlig oppmerksomhet mot eget studiefag bruke ulike observasjonsmetoder i egen observasjon med utgangspunkt i egne observasjoner, diskutere lærerrollen og reflektere over lærernes undervisning, elevenes læring, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler sammen med medstudenter og praksislærer delta i undervisningsoppgaver sammen med praksislærer De øvrige praksisdagene i første studieår skal studentene: reflektere over læreren som leder i klasserommet og hva som kjennetegner den gode lærer reflektere over egen lærerrolle i logg og i samtale med praksislærer Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 8

9 få kjennskap til planleggingsdokumenter og kunne benytte disse i eget planleggingsarbeid og egen undervisning kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen i fagene norsk og matematikk motta veiledning med utgangspunkt i planleggingsdokument, og kunne håndtere, reflektere og lære av tilbakemeldingene delta i undervisningssituasjoner sammen med praksislærer også i andre fag kjenne til praksisskolens bruk av kartleggingsverktøy, og få trening i å bruke disse gjøre seg kjent med hvordan praksisskolen arbeider med de grunnleggende ferdighetene i alle fag i samarbeid med praksislærer, vurdere arbeidsformer og metoder i norsk- og matematikkundervisningen kjenne praksisskolens lokale læreplaner for norsk og matematikk i samtale med praksislærer, få kjennskap til hvilke oppgaver grunnskolens kontaktlærer har være til stede i elevsamtaler mellom kontaktlærer og elever i samtale med rektor, få informasjon om rektors forventninger til lærerne, avtaleverket for lærere, lærernes arbeidstid, arbeidsoppgaver og lærernes taushetsplikt gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger til trepartsamtalen i profesjonsseminaret etter praksis. utføre praksisoppgaver gitt av faglærere i studentenes studiefag til seminardagene i praksisperioden Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i høstsemesteret: Overordnet tema: Klasseledelse Generelle skolefaglig fokuspunkter: Kontaktlærers ansvar og oppgaver Fagdidaktiske fokuspunkter: Planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning Planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i vårsemesteret: Overordnet tema: De første skoleårene Generelle skolefaglig fokuspunkter: Lærerarbeidet i møte med 1.klasse Lokalt læreplanarbeid Fagdidaktiske fokuspunkter: Begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk 3.2 Praksisopplæring for 2. studieår Hovedemnet: Eleven og elevmangfoldet Læringsutbyttet: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 9

10 har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser FERDIGHETER Studenten kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE Studenten har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov I praksisperiodene i andre studieår skal studenter fra Høgskolen i Hedmark: selvstendig og sammen med andre kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen i fagene norsk, matematikk og eget studiefag delta i undervisningssituasjoner i andre undervisningsfag kunne legge til rette for læring av grunnleggende ferdigheter i fagene kunne formulere mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse, kunne gi både skriftlige om muntlige tilbakemeldinger til elevene kjenne til skolens arbeid for et godt og inkluderende læringsmiljø, og selv kunne møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring få erfaring med å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap observere gruppeprosesser, kommunikasjon og samhandling i klassen, og reflektere over elevvariasjoner, læringsmiljøet, det sosiale miljøet i klassen sammen med praksislærer og medstudenter i samtale med praksislærer og medstudenter, reflektere over læreren som kollega og samarbeidspartner og betydningen av godt teamsamarbeid i samtale med rektor, få kjennskap til skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise og kjenne skolens planer for krisehåndtering kjenne barneskolens rutiner for overgangen til ungdomsskolen gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger til trepartsamtalen i profesjonsforum rett etter praksis utføre praksisoppgaver gitt av faglærere i studentenes studiefag til seminardagene i praksisperioden Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i høstsemesteret: Overordnet tema: Elevmangfoldet i et flerkulturelt samfunn Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 10

11 Generelle skolefaglig fokuspunkter: Fagdidaktiske fokuspunkter: Elevforutsetninger og tilpasset opplæring i et flerkulturelt samfunn Varierte arbeidsmåter og tilpasset opplæring i fagene Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i vårsemesteret: Overordnet tema: Å vurdere elevenes måloppnåelse Generelle skolefaglig fokuspunkter: Mål og vurdering, ulike vurderingsformer Fagdidaktiske fokuspunkter: Læringsmål og vurdering i fagene 3.3 Praksisopplæring for 3. og 4. studieår Hovedtema: Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen Læringsutbyttet: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET Studenten kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Fullstendig plan for praksisopplæringen for 3. og 4. studieår for studentene ved Høgskolen i Hedmark utarbeides i løpet av studieåret Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 11

12 3.4 Praksis som integrerende element samarbeidsarenaer Trepartsamtaler De nasjonale retningslinjene for utdanningen presiserer at det skal være en gjennomgående profesjonsretting i utdanningen. Profesjonsperspektivet skal være tydelig hele tiden, i alle fag og i alle studieårene. For ytterligere å styrke profesjonsperspektivet og sammenhengen mellom fagstudiene og praksisopplæringen har Høgskolen i Hedmark etablert det vi kaller trepartsamtaler. I trepartsamtalene deltar studenter, praksislærere og høgskolens faglærere. Trepartsamtalene skal være en arena for refleksjon og fordypning i tilknytning til studentenes praksisperiode. Målet er at praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer, og at skolefaglige - og undervisningsfaglige problemstillinger skal belyses fra studenters, praksislæreres og faglæreres perspektiver. For å sikre variasjon, bredde og progresjon i praksisopplæringen har hver praksisperiode ulike fokusområder som studentene skal tilegne seg kunnskap om. Disse områdene er beskrevet under omtalen av praksisperiodene i kapittel 3. Studentene skal drøfte problemstillinger i tilknytning til fokuspunktene med praksislærer og høgskolens kontaktlærer i oppfølgingsmøtet på praksisskolen. Fokuspunktene er utgangspunktet for problemstillingene studentene skal presentere og drøfte i trepartsamtalen i profesjonsseminaret etter praksis. Hver praksisperiode har alltid to fokusområder, ett generelt skolefaglig fokus og ett fagdidaktisk fokus knyttet til et eller flere undervisningsfag. Studentene skal utforme relevante problemstillinger innenfor begge fokusområdene. Møteplasser - organisering, oppgaver og ansvar Om oppfølgingsmøtene på praksisskolene Høgskolens kontaktlærer skal møte praksislærer og studenter på praksisskolen i begge praksisperiodene i studieåret. Tidspunkt for oppfølgingsmøtet på praksisskolene både i høstsemesteret og i vårsemesteret bør avtales på førpraksismøtet om høsten. Oppfølgingsmøtet gjennomføres innenfor en tidsramme på ca. tre timer. Praksismøtene gjennomføres ved at: - Kontaktlærer og praksislærer følger en undervisningsøkt som studentene har ansvar for. Kontaktlærer får et veiledningsdokument for undervisningsøkten før undervisningen starter, helst dagen før. - Kontaktlærer, praksislærer og studenter gjennomfører en trepartsamtale. Trepartsamtalen skal være en veiledningssamtale rundt dagens undervisningsøkt, og en samtale om fokuspunktene og problemstillingene som skal forberedes til trepartsamtalen på profesjonsseminaret etter praksisperioden. - Kontaktlærer og praksislærer skal samtale om vurdering av studentene og deres progresjon. - Kontaktlærer og studenter skal ha en samtale om praksisopplæringen i praksisperioden og om praksisoppgaver gitt av faglærer. Om seminardagene på høgskolen i praksisperioden - fredager Det vil bli satt opp egen plan for seminardagene. Det er obligatorisk deltakelse på alle seminardagene. Faglig innhold på seminarene skal ha tilknytning til fokusområdene for praksisperiodene og oppgaver gitt av faglærere, og legges opp slik at studentene får bruke / reflektere over egne og medstudenters erfaringer fra praksis. Studentene skal til vanlig ha Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 12

13 undervisningstid både med faglærerne fra pedagogikk og elevkunnskap og med faglærere fra undervisningsfagene på seminardagene. Skoleledere og /eller praksislærere kan inviteres til å delta på seminardagene. På siste seminardag (fredag) etter avsluttet praksis, er det felles oppsummering av praksisperioden, forelesning, forberedelser til profesjonsseminaret, veiledning eller avtale om veiledning. Om forberedelsesdagen på høgskolen etter praksisperioden Studentene bruker dagen (mandag) til forberedelser til trepartsamtalen. De skal ha veiledningskontakt med sin kontaktlærer. Hver praksisgruppe skal levere inn et tresiders notat på Fronter på slutten av dagen. Notatet skal presentere problemstillingene og vise refleksjoner rundt disse. Studentene skal i notatet vise både til egne praksiserfaringer og til relevante teorier og fagstoff fra pensumlitteraturen eller annen faglitteratur. Notatet skal være utgangspunktet for presentasjonen på profesjonsseminaret. Om trepartsamtalen i profesjonsseminaret etter praksis Studentenes praksiserfaringer og deres aktuelle problemstillinger i tilknytning til fokuspunktene, er utgangspunktet for trepartsamtalen i profesjonsseminaret (tirsdag). Profesjonsseminarene har en tidsramme fra kl Hver seminargruppe består av tre til fire praksispartier, deres praksislærere og kontaktlærere. Studentene forbereder framlegg med utgangspunkt i innlevert notat, og inviterer til faglige drøftinger og refleksjon med utgangspunkt i problemstillingene. Innenfor tildelt tidsramme skal studentene ha sitt framlegg og lede trepartsamtalen. I samtalen deltar høgskolens kontaktlærere, praksislærere og studenter med faglige bidrag. Deltakelse i profesjonsseminaret er et obligatorisk arbeidskrav for studentene og skal vurderes til godkjent/ikke godkjent av praksislærer og kontaktlærer. Studentgruppene får tilbakemeldingen på slutten av profesjonsseminaret. Følgende vurderingskriterier gjelder: - Faglig innhold i innlevert notat. Henvisning til praksiserfaringer, fagstoff / teorier og refleksjoner. - Framlegg, presentasjon og faglig refleksjon innenfor begge fokusområdene. - Ledelse av samtalen, involvering av medstudenter, faglærere og praksislærere i samtalen. Studenter som ikke får arbeidskravet godkjent, må levere inn et utvidet notat og ha samtale med kontaktlærer/studieleder. Utdanningens faglærere har ansvaret for planleggingen av profesjonsseminaret. Kontaktlærerne leder seminarene og registrerer studenters tilstedeværelse. Praksisadministrasjonen setter sammen seminargruppene og avklarer rom. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 13

14 4 Veiledning og vurdering 4.1 Veiledning og vurdering i praksis Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Studentene vurderes til bestått/ikke bestått ved slutten av hvert studieår. Vurderingen skal ta utgangspunkt i de nasjonale læringsutbytteformuleringene. Veiledning og vurdering av studentene i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Praksislærer/praksislærerteamet skal til vanlig sikre at alle studenter gjennomsnittlig følger fire undervisningstimer hver praksisdag og deltar i veiledningssamtaler hver dag. Å følge undervisning kan innebære observasjon av praksislærers eller medstudenters undervisning, å være medhjelper i klassen/gruppen, å ha undervisning sammen med medstudenter eller alene eller delta på andre skolefaglige aktiviteter med elever og lærere. Studentenes praksisopplæring skal være variert og knyttet til ulike sider ved læreryrket. Hver praksisperiode har, i tillegg til undervisning, ulike innholdskrav. Praksislærer og praksisskolens rektor har ansvar for at studentene får kunnskaper om og erfaringer i tråd med de faglige innholdskravene til hver praksisperiode (se kap.3). Praksislærer og studenter skal gjennomføre en forventningssamtale på førpraksismøtet eller første dag i praksisperioden. I denne samtalen må forventninger og krav som praksislærer og studenter har til hverandre avklares. Studenten skal få førveiledning og etterveildning i tilknytning til planlegging og gjennomføring av egen undervisning eller andre arbeidsoppgaver. Praksislærer skal gjennomføre en individuell veiledningssamtale med studentene ved slutten av praksisperioden i høstsemesteret. Her må studentenes utvikling og framgang tas opp, og det må gis veiledning for videre utvikling. Dersom det er fare for at en student ikke vil bestå praksis, må studenten gjøres kjent med dette (se egen prosedyre nedenfor). Praksislærer skal etter praksis i høstsemesteret, sende inn et skjema til praksisadministrasjonen der de bekrefter at studentene på praksispartiet har vært til stede og gjennomført praksisopplæringen. Skjema Høstrapport praksis skal brukes. Ved slutten av praksisperioden i vårsemesteret skal praksislærer skrive en sluttvurdering på skjema Vurdering av student i praksis. I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrke, og hva studenten må arbeide videre med. På den måten vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Praksisperioden avsluttes med en individuell sluttsamtale mellom praksislærer og student, hvor sluttvurderingen er grunnlaget for samtalen. Vurderingsresultatet skal være underskrevet av praksislærer og student. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Praksislærer gir en kopi av vurderingen til studenten og sender originalen til praksisadministrasjonen ved høgskolen innen 10 dager etter avsluttet praksis. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 14

15 4.2 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Praksisopplæringen kan vurderes til ikke bestått dersom studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse avviker sett i forhold til de nasjonale læringsutbytteformuleringer, eller studenten samlet sett har hatt for stort fravær fra praksis. I slike tilfeller skal følgende prosedyre følges: 1. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med at han/hun står i fare for å få ikke bestått i praksis. 2. Praksislærer kontakter høgskolens kontaktlærer/studieleder for drøftinger. 3. Hvis praksislærer, rektor og høgskolens kontaktlærer/studieleder sammen vurderer at studentens prestasjoner ikke oppfyller læringsutbytteformuleringene eller at fraværet er for stort, sender praksislærer skjemaet Fare for ikke bestått til praksisadministrasjonen og studenten. 4. Student som står i fare for ikke å bestå praksis skal ha tett oppfølging av praksislærer og høgskolens ansatte. 5. Studenter som får ikke bestått praksis, innkalles til veiledningssamtale med studieleder. Ikke bestått i praksis vil til vanlig få konsekvenser for studentens studieprogresjon. 5 Samarbeid om praksisopplæringen 5.1 Studieleders oppgaver Studieleder har et overordnet ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksisopplæringen og for progresjon mellom praksisperiodene. 5.2 Praksisadministrasjonens oppgaver Gjøre avtaler mellom høgskolen og skoleeier/skolene om praksisopplæringen. Sammen med studieleder, informere studentene og praksisskolene om praksisopplæringen. Sette sammen praksispartier, fordele praksispartier til skolene og sammen med studieleder tildele partiene kontaktlærere fra høgskolen. Sammen med studieleder sette opp møteplan for studieåret. Sammen med studieleder, innkalle til og gjennomføre førpraksismøter, samt fagdager for praksislærere på høgskolen. Sammen med faglærerne, organisere og planlegge profesjonsseminaret etter avsluttet praksis. Sammen med studieleder, informere nye praksislærere om Plan for praksisopplæring. Delta i årlig revidering av Plan for praksisopplæring. Evaluere de administrative rutinene i tilknytning til praksisopplæringen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Legge til rette for gode samarbeidsrutiner mellom høgskolen og praksisskolene. 5.3 Skoleleders oppgaver Har det overordnede ansvar for praksisopplæringen ved skolen. Har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av praksisopplæringen. Delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 15

16 Organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner, og sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer. Velge ut praksislærere/praksisteam og teamansvarlig i samarbeid med praksisadministrasjonen ved høgskolen. Legge til rette for at nye praksislærere får ta videreutdanning i praksisveiledning dersom de ikke har slik kompetanse. Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens virksomhetsplan. Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale. Innarbeide praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer. Herunder, legge til rette for at praksislærere får tid til å veilede studentene. Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet. Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom. Bidra til god kommunikasjon mellom høgskolen og praksislærerne, og sørge for at informasjon fra høgskolen videreformidles. Legge til rette for at praksislærere kan delta på samarbeidsmøter på høgskolen og på profesjonsseminaret etter praksisperioden. Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med praksislærerne. Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen. Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode eller deler av en periode får gjennomført dette. Legge til rette for at skolen kan ta imot studenter som skal gjennomføre ulike typer observasjonspraksis utenom de ordinære praksisperiodene. Ha samtaler med studenter om utvalgte temaer (se fagplan i kap.3). 5.4 Praksislærers oppgaver Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksisopplæringen. Forplikte seg til å starte opplæring i praksisveiledning (15 studiepoeng) dersom de er nye som praksislærere og ikke har tilsvarende kompetanse. Delta på samarbeidsmøter på høgskolen etter innkalling. Ha ansvar for oppfølgingsmøtet mellom studentenes kontaktlærere, praksislærer og studenter. Lede trepartsamtalen mellom faglærer, studenter og praksislærer på oppfølgingsmøtet på skolen. Ha vurderingssamtale med faglærer fra høgskolen. Drøfte studentenes utvikling og framgang. Delta på trepartsamtalen i profesjonsseminaret på høgskolen etter avsluttet praksis. Vurdere studentenes deltakelse. Ha ansvar for at fagplan for praksis følges opp (kap. 3). Søke informasjon på høgskolens websider, Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene. Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene. Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra tidligere praksisperioder. Ha individuelle veiledningssamtaler med studentene i hver praksisperiode. Skrive sluttvurdering og gjennomføre sluttsamtale med hver enkelt student ved slutten av praksisperioden i vårsemesteret. Samarbeide med høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder om enkeltstudenter som står i fare for ikke å få godkjent praksis. 5.5 Studentenes oppgaver Sette seg inn i Plan for praksisopplæring ved høgskolen. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 16

17 Gjøre seg godt kjent med planer og rutiner som gjelder praksis. Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter og høgskolens websider, Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere. Kontakte praksislærer for å avtale møte før praksisperioden i vårsemesteret. Forevise praksisvurderingene fra tidligere praksis til ny praksislærer. Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning. Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer. Ta selvstendig initiativ til at det som står som innhold for hver praksisperiode, fagplan for praksisopplæringen kap.3, blir fulgt opp. Bruke veiledningsdokument til forberedelse til egen undervisning. Sørge for at høgskolens kontaktlærer får veiledningsdokument før oppfølgingsmøtet på praksisskolen. Delta i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt. Kontakte praksislærer ved sykdomsforfall. Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter, og gi forberedt tilbakemelding til praksislærer i eget møte etter at individuelle sluttsamtaler er gjennomført. Utføre praksisoppgaver i henhold til semesterplanen, delta på seminardagene på høgskolen i praksisperioden, og forberede og delta i trepartsamtalen på profesjonsseminaret etter praksisperioden. 5.6 Oppgaver for høgskolens kontaktlærere Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som omhandler praksisopplæringen. Gjøre seg kjent med gjeldende Plan for praksisopplæring. Være nærmeste kontaktperson for studenter og praksislærere og følge opp saker som meldes. Delta på felles kompetanseutvikling sammen med praksislærere. Ha samtale med studentgruppen før praksisperioden om høsten. Planlegge og delta på førpraksismøter med studenter, praksislærere og praksisadministrasjonen. Ha oppfølgingsmøte med studenter og praksislærer på praksisskolen i praksisperiodene. Delta i trepartsamtalen på skolen og drøfte problemstillinger til profesjonsseminaret med studentene. (se kap. 4 og kap. 2.4) Ha vurderingssamtale med praksislærer på oppfølgingsmøtet. Drøfte og vurdere studentenes utvikling og framgang. Delta på fagdager sammen med praksislærere der det er hensiktsmessig. Planlegge og gjennomføre seminardager med studentene i praksisperiodene. Veilede studentene før framlegg, lede og delta i trepartsamtalen på profesjonsseminaret etter praksisperioden. 6 Praktisk informasjon 6.1 Regler for permisjon og annet fravær i praksis Fravær Praksis er en obligatorisk del av profesjonsutdanningene. Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 17

18 dokumenteres gjennom selvmelding som skal ligge ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer på praksisstedet. Sykefravær Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykemelding som sendes til praksisadministrasjonen. Slik dokumentasjon skal leveres umiddelbart. Permisjon i praksisperioden Permisjon fra praksis gis bare unntaksvis (for eksempel ved dødsfall i nær familie, gjennomføring av eksamen ved HH e.l.) Det kan søkes permisjon fra timer eller dager. Praksislærer kan innvilge permisjon for inntil 1 dag, utover dette må det søkes til praksisadministrasjonen. Permisjon fra hele praksisperioden Permisjon fra praksis gis kun pga helsemessige årsaker. Det gis ikke pga feriereiser, fritidsaktiviteter, kurs, seminar, arbeidsforhold, diverse famile-/vennesamlinger o.l. Permisjon må søkes senest 8 uker innen praksisperioden starter opp på eget skjema. Forlenget praksisperiode på grunn av fravær Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetsvurdering. Deltakelse i organisasjonsarbeid Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av praksisadministrasjonen i samråd med studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. Spesielle behov Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. Oppmelding til utsatt praksisperiode Oppmelding til utsatt praksisperiode gjøres på eget skjema. Det må søkes for praksisperiode høst senest 1. mars og for praksisperiode vår senest 1. oktober. 6.2 Lærerstudenter som vikarer Det er ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det er gitt førveiledning på timene. Utover dette er det skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 18

19 i praksisperioden. Lengre sykdom hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved høgskolen. 6.3 Studenters og praksislæreres evaluering av praksis Studentene skal evaluere praksisopplæringen. I siste praksisperiode skal studentene fylle ut et evalueringsskjema og ha en evalueringssamtale med praksislærer. Praksispartiet besvarer evalueringsskjemaet i fellesskap. Det skal bare leveres ett skjema fra hvert praksisparti, men studentene må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger må dette komme fram. Det utfylte skjemaet danner utgangspunktet for studentenes sluttsamtale med praksislærer, og skal gjennomføres etter den individuelle sluttsamtalen praksislærer har med studentene. Det må settes av god tid til dette. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi, og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen 10 dager etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. Praksislærere skal evaluere høgskolens forberedelser og gjennomføring av praksis på eget skjema. Rektor skal gjøres kjent med evalueringen. Evalueringsskjemaet sendes høgskolen senest 10 dager etter avsluttet praksis i vårsemesteret. Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. 6.4 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens Studenten underskriver et eksemplar som oppbevares av høgskolen. Studenter som ikke skriver under taushetserklæring får ikke gå ut i praksis. I tillegg kan studentene bli bedt om å skrive under taushetserklæring ute på den enkelte skole. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling ved praksisoppsummering og profesjonsseminaret. 6.5 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved grunnskolelærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars Fastsatt med hjemmel i LOV nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. En politiattest gjelder for 3 år. En student som i sitt 4. studieår tar et studium som krever praksis, må derfor legge fram ny politiattest. Politiattesten skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest får ikke gå ut i praksis. 6.6 Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut; Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse. Dette i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke skriver under dette skjema får ikke gå ut i Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 19

20 praksis. 6.7 Reisetilskudd til studenter i praksis Studenter som får tildelt praksisplass lenger enn 50 km unna campus Hamar, kan søke om å få reisetilskudd. Søknad leveres til praksisadministrasjonen. 7 Avtaler med partnerskoler, praksisskoler og praksislærere Grunnskolelærerstudenter får praksisopplæringen på høgskolens partnerskoler eller på andre grunnskoler høgskolen inngår praksisavtaler med. Som fellesbetegnelse i kommunikasjon med studentene vil det være naturlig å omtale alle skoler som tar i mot studenter i praksis som praksisskoler. Praksisskoler Høgskolen gjør enkeltavtaler med skoler om praksisopplæring. For disse avtalene gjelder samarbeidet kun for et studieår, eventuelt for en kortere periode. Avtalen gjøres med skoleleder og praksislærer(e) som avlønnes individuelt. Utvelgelsen av hvilke lærer/team som skal ta i mot studenter fra høgskolen, samt utpeking av koordinator for det enkelte team, foretas av skoleleder i samråd med praksisadministrasjonen. Partnerskoler Partnerskoler er skoler som har en flerårig avtale med høgskolen om praksisopplæring. Egne partneravtaler underskrives. Nåværende partneravtaler gjelder ut studieåret Praksislærers funksjonstid er fastsatt til ett år. For høgskolen er det viktig å bygge videre på den kompetansen som skolen og lærerne har opparbeidet som partnerskole. Behovet for partnerskoler og antall praksislærere vil hvert år variere etter antall studenter og studentenes fagvalg. Utvelgelsen av hvilke lærer/team som skal ta i mot studenter fra høgskolen, samt utpeking av koordinator for det enkelte team, foretas av skoleleder i samråd med praksisadministrasjonen. Gjeldende øvingslæreravtale skal reforhandles. Inntil videre gjelder øvingslæreravtalen av , Rundskriv F Høgskolen disponerer minimum 18 timer pr. 7 ukers praksis til møter i høgskolens regi, kompetanseutvikling m.m. Reisetid til møter inngår ikke i møtetiden. Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/skole. Kommunen/skolen utbetaler godtgjøring for funksjon som praksislærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for praksislærere. Godtgjøringen er pensjonsgivende. Reduksjon i årsverket som lærer, fastsettes i samsvar med samme avtale for praksislærere. Funksjonen som praksislærer kan også gis som delfunksjon til lærere i et trinnteam, fagteam (el.l) som sammen har ansvaret for gruppen av studenter. Et praksislærerteam kan bestå av to eller flere praksislærere. Det utpekes én praksislærer som har koordineringsansvaret. Den fastsatte tid til å utføre oppgavene som praksislærer, skal inngå i den arbeidsplan som settes opp innenfor den stillingsstørrelse vedkommende lærer er tilsatt i hos arbeidsgiver. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 20

21 Praksislærere i de nye grunnskolelærerutdanningene skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. 8 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle lærestudenter ved lærerutdanningene. (Se Forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning på høgskolens websider.) Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan få ikke bestått i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel få ikke bestått i praksisdelen av utdanningen. Skikkethetsnemnd Høgkolestyret skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda består av: faglig leder for avdelingen eller tilsvarende funksjon faglig studieleder for lærerutdanningen eller tilsvarende funksjon en representant fra praksisfeltet en faglærer fra lærerutdanningen to studentrepresentanter fra lærerutdanningen en ekstern representant oppnevnt av Fylkesmannen, utdanningsavdelingen en ekstern representant med juridisk embetseksamen Medlemmer oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Avdelingsleder er nemndas leder. Minst to tredeler av nemndas medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen. Høgskolestyret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Alle som er i kontakt med studenter har anledning til å melde tvil om skikkethet (skjema for Melding om tvil om skikkethet). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken, men har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. Kort beskrivelse av saksgang ved tvil om skikkethet 1. Melding om tvil om skikkethet sendes institusjonsansvarlig. Studenten varsles skriftlig og innkalles til vurderingssamtale. Studenten får tilbud om utvidet oppfølging og veiledning. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 21

22 Hvis dette ikke fører til nødvendig endring og utvikling skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemda. 2. Saker som fremmes for skikkethetsnemda skal følges av skriftlig dokumentasjon og studenten skal ha mulighet til å legge fram sine synspunkter for nemda før møtet. Nemda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemd med en vurdering av om studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges, samt lengden på utestengingsperioden. Studenten får fra og med dette trinnet i saksbehandlingen rett til å få dekket alle utgifter til advokat eller annen talsperson. 3. På bakgrunn av skikkethetsnemdas innstilling, fatter høgskolestyret selv eller institusjonens klagenemd vedtak om at en student ikke er skikket. Vedtak om at en student ikke er skikket, og vedtak om utestenging treffes i to separate vedtak. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. 4. Når vedtak er fattet om at en student ikke er skikket, går det melding til Samordna opptak, som registrer vedtaket i et sentralt register. Opplysningene slettes etter tre år fra vedtak om at en student ikke er skikket. Grunnskolelærerutdanning trinn Plan for praksisopplæringen Side 22