Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2013/2014
|
|
- Karin Henriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2013/2014
2 INNHOLD POLITISKE PRIORITERINGER 2013/ STUDENTENE DEN VIKTIGSTE RESSURSEN 5 A: ET GODT STUDIEMILJØ 6 1 UNDERVISNINGEN 6 A.1.1 FORELESNINGENE 6 A.1.2 LÆRING ER SOSIALT 6 A.1.3 VARIERT UNDERVISNING 6 2 FORSKNING OG UNDERVISNING 6 A.2.1 FORSKNING INN I UNDERVISNINGEN 6 A.2.2 INTERAKTIVITET 6 A.2.3 FORMIDLING 6 3 PENSUM 7 A.3.1 STUDENTENS PENSUM 7 4 PRAKSIS I UTDANNINGEN 7 A.4.1 RELEVANT PRAKSIS PÅ ALLE STUDIER 7 5 STUDENTUTVIKLING 7 A.5.1 SPISSKOMPETANSE OG TALENTUTVIKLING 7 A.5.2 GRUPPER 7 6 TILGANG PÅ CAMPUS 8 A TIMERS SONE 8 A.6.2 ÅPNINGSTIDER 8 7 UNDERVISNINGSROM OG GRUPPEROM 8 A.7.1 UNDERVISNINGSROM 8 A.7.2 GRUPPEROM 8 A.7.3 STUDENTENE HAR FØRSTERETTEN 8 8 TILRETTELEGGING AV CAMPUS 8 A.8.1 TILSTREKKELIG MED ROM 8 A.8.2 STØYFRIE SONER 8 A.8.3 BOOKING 9 9 OPPTAK 9 A.9.1 KVALITET FREMFOR KVANTITET 9 A.9.2 TRES OG Y-VEIEN 9 B: LEDELSE, ADMINISTRASJON OG SAMHANDLING 10 1 LEDELSE 10 B.1.1 MER SYNLIG LEDELSE 10 2 TILRETTELEGGING AV CAMPUS 10 B.2.1 UIA SOM EN DEL AV DET OFFENTLIGE ROM 10 3 UNDERVISNINGEN 10 B.3.1 UNDERVISNING PÅ FREMMEDSPRÅK 10 Politisk måldokument 2013/2014 Side 1 av 16
3 B.3.2 DIGITALISERING 10 4 OBLIGATORISK UNDERVISNING 10 B.4.1 OBLIGATORISK UNDERVISNING UTENFOR CAMPUS 10 B.4.2 OBLIGATORISK INNLEVERING 11 5 EKSAMEN 11 B.5.1 EKSAMENSFORM 11 B.5.2 VURDERINGSFORM/KARAKTERSETTING 11 6 STUDIEPOENG 11 B.6.1 FAGLIG INNHOLD/BELASTNING I STUDIEPOENG 11 7 INTERNASJONALISERING 11 B.7.1 INTERNASJONAL ORIENTERING 11 8 DEN VIKTIGSTE RESSURS 12 B.8.1 STUDENTENE DEN VIKTIGSTE RESSURS 12 C: EN GOD STUDENTVELFERD 13 1 KULTURELLE, SPORTSLIGE OG SOSIALE AKTIVITETER 13 C.1.1 TILRETTELEGGING 13 C.1.2 OPPBEVARINGSPLASS 13 2 PRISER 13 C.2.1 PRISER I KANTINE, BOKHANDEL, PÅ KOPIKORT ETC KOLLEKTIVTILBUD 13 C.3.1 BUSSKORT 13 4 STUDENTER MED BARN 14 C.4.1 GJENNOMFØRELSE AV UTDANNELSEN 14 C.4.2 STELLEROM 14 C.4.3 ÅPNINGSTIDER I HOKUS POKUS BARNEHAGE 14 5 AKADEMISK KALENDER 14 C.5.1 UNDERVISNINGSFRI ONSDAGER KL STUDENTBOLIGER 14 C.6.1 SATSING PÅ NYE BOLIGER 14 D: EN SOLID KVALITETSSIKRING 15 1 EVALUERINGER 15 D.1.1 HANDLINGSPLANER 15 D.1.2 KONTINUERLIG FORBEDRING 15 D.1.3 KVALITETSINDIKATORER 15 2 UNIVERSITETETS RÅD, STYRER OG UTVALG 15 D.2.1 STUDENTREPRESENTASJON 15 3 KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET 15 D.3.1 STUDENTMEDVIRKNING 15 D.3.2 OPPFØLGING AV KVALITETSSIKRING AV TEORIEMNER OG PRAKSIS 16 4 TIDSFRISTER 16 D.4.1 OVERHOLDELSE AV TIDSFRISTER 16 5 EKSAMEN 16 D.5.1 FEIL VED EKSAMEN 16 Politisk måldokument 2013/2014 Side 2 av 16
4 D.5.2 KVALITET 16 6 KLAGER 16 D.6.1 KLAGEHÅNDTERING Politisk måldokument 2013/2014 Side 3 av 16
5 Politiske prioriteringer 2013/2014 Studiekvalitet Det oppleves av en stor andel studenter at spriket mellom forventet kvalitet og opplevd kvalitet i undervisningssammenheng er stort. Det er for lavt pedagogisk nivå på vesentlige deler av undervisningen, det er mangel på relevant forskning i undervisningssammenheng, og det er for lite fokus på tverrfaglige prosjekter. Det skal foregå kontinuerlig forbedring i forhold til undervisningskvalitet, og det forventes at forelesere har god formidlingsevne og bidrar aktivt til et godt læringsmiljø. For å oppnå dette er det viktig med evaluering av emner og program som fører til kvantifiserbare handlingsplaner der pedagogisk utvikling inngår. Studenttall Universitetet i Agder har et stadig økende studenttall. Situasjonen i dag oppleves som at studenttallet er for høyt i forhold til universitetets fysiske utforming. Overfylte forelesningssaler, mangel på grupperom og dårlig plass i lesesaler er blitt dagligdags for en stor del av studentene. Det antall studenter universitetet hvert år tar inn må ses i sammenheng med den kapasiteten og de ressursene universitetet har. Fokuset må være å tiltrekke seg flest mulig søkere, men ikke nødvendigvis flest mulig nye studenter. Mangel på grupperom i kombinasjon med alt for dårlige åpningstider utgjør et stort problem for studentene. Antallet grupperom som tilbys må opp, og åpningstidene må utvides. Et tilstrekkelig 24-timers tilbud forventes på et moderne universitet som Universitetet i Agder. I tillegg må de generelle åpningstidene utvides slik at studentene får tilgang til universitetets ressurser etter det til enhver tid gjeldende behov. Det forventes god og tilstrekkelig tilgang til alle universitetets ressurser for alle studenter. Obligatorisk undervisning I dag foregår en stor del av den obligatoriske undervisningen ved universitetet utenfor campus. Dette kan for eksempel være i forbindelse med praksis, studieturer eller prosjekter. Dessverre fører dette til en rekke problemer for studentene, både når det kommer til økonomiske og praktiske aspekter. Skal hele eller deler av den obligatoriske undervisningen foregå utenfor campus er det helt nødvendig at planleggingen av denne skjer i samarbeid med studentene. Obligatorisk undervisning skal på ingen måte føre til ekstraordinære utgifter for studentene. Gratisprinsippet må anses som er minimumskrav. Politisk måldokument 2013/2014 Side 4 av 16
6 Studentene den viktigste ressursen Universitetet i Agder rekrutterer studenter med stor bredde i forhold til bakgrunn, kompetanse og ambisjonsnivå. Denne studentmassen er Universitetet i Agders viktigste ressurs, og skal representeres i alle råd, styrer og utvalg der studentenes interesser blir berørt. Ved utarbeidelse og implementering av planer, og ved valg og avgjørelser, skal det legges betydelig vekt på det som medfører positive endringer for studentene. Med dette mener vi at: Politisk måldokument 2013/2014 Side 5 av 16
7 A: Et godt studiemiljø 1 Undervisningen A.1.1 Forelesningene Forelesningene er en av de viktigste undervisningsressursene en student har. Forelesningene må være en arena der studentene kan tilegne seg kunnskap som går utover det studenten kan lese seg til gjennom pensumstoffet. Ingenting kan erstatte den personlige kontakten mellom foreleser og student. A.1.2 Læring er sosialt Læring er en sosial affære og det er viktig at dette er noe det legges opp til ved alle aspekter av utdanningen. Det må fra universitetets side legges opp til at studentene har et personlig oppmøte i forelesninger, og stimuleres til faglig samarbeid studenter imellom. Dette gjelder også i stor grad på tvers av studieretningene. A.1.3 Variert undervisning Det må legges opp til en variert og god undervisning på alle plan. 2 Forskning og undervisning A.2.1 Forskning inn i undervisningen Tidsaktuell forskning må i større grad inn i den daglige undervisningen. For at studentene skal sikres den mest aktuelle opplæringen er det en nødvendighet at ny og relevant forskning, gjerne gjort på universitetet, på en god og hensiktsmessig måte implementeres i undervisningen. Det er likevel viktig å påpeke, at forskning må inngå i opplæringen, ikke utelukkende for forskningens skyld, men for å supplere den eksisterende undervisningen, og gi den et preg av forskningsmiljøet på universitetet. A.2.2 Interaktivitet All aktivitet på universitetet skal være et samarbeid mellom studenter, forelesere og forskningspersonell. Det er viktig at de ulike gruppene representeres i hverandres fora, og aktivt er med på å forme hverandres hverdag. Opplæring og forskning er ikke to separate områder, og skal i sin helhet foregå som en interaktivitet mellom studenter og forelesere/forskere. Disse områdene må i større grad enn i dag være influert av hverandre A.2.3 Formidling Politisk måldokument 2013/2014 Side 6 av 16
8 Universitetet i Agder må bidra til at forskning tilgjengeliggjøres i en mye større grad gjennom åpne kanaler som for eksempel Open Access Pensum A.3.1 Studentens pensum En av de viktigste kildene studentene har til utfyllende kunnskap om det aktuelle studiet er det tilbudet av pensum som tilbys studenten. Det må settes i gang tiltak som sikrer at det pensum som presenteres for studenten er både godt og tidsaktuelt. Med godt menes det at det undervisningsmateriell som skal kunne regnes som pensum på en god måte må kunne introdusere studenten for aktuell forskning og kunnskap innenfor emnet. Pensumet må være akseptert av både bransjen og fagmiljøene som aktuelle og nyttige for faget. Med tidsaktuelt menes det at pensum skal være oppdatert med den til enhver tid nyeste forskningen, og skal gi studenten kompetanse som er tilstrekkelig for at den uteksaminerte kandidaten har grunnlag for å bli ettertraktet i det aktuelle arbeidsmarkedet. 4 Praksis i utdanningen A.4.1 Relevant praksis på alle studier Ansatte og studenter ved Universitetet i Agder skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og relevant samarbeid og nettverksbygging mellom universitet og arbeidsliv. Bruk av praksis for studenter på bachelor-, master- og ph.d. nivå innenfor alle fagområder er viktig for at UiAs forsknings- utviklingsarbeid skal komme til anvendelse for samfunnet. 5 Studentutvikling A.5.1 Spisskompetanse og talentutvikling På et universitet som Universitetet i Agder må det kunne legges til rette for utvikling av spisskompetanse og talentutvikling. Ekstraordinære innsatser må oppfordres, og gode resultater må belønnes. Det må aktivt legges til rette for at studenter skal kunne dyrke sin kompetanse og universitetet skal så langt det lar seg gjøre bidra til at denne kompetansen kan utvikles til sitt fulle. A.5.2 Grupper Det må nedsettes grupper som skal ha til hensikt å både dyrke spisskompetanser og å utvikle talenter på tvers av fagmiljøene. Slike grupper skal kunne være et eksempel på at det nytter å engasjere seg for og med sin kunnskap, samtidig som de skal kunne være en reklame for universitetet utad. Dette kan ses i sammenheng med Politisk måldokument 2013/2014 Side 7 av 16
9 universitetets satsning på å tilegne seg et senter for fremragende utdanning. Slike grupper vil være en naturlig del av universitetets satsning på forskning, og skal fullfinansieres av universitetet. 6 Tilgang på campus A timers sone Studentene må sikres tilstrekkelig tilgang til bygningene på campus. Derfor må bygningene på campus åpnes slik at studentene har tilgang 24 timer i døgnet, også i helgene. A.6.2 Åpningstider Alle universitetets fasiliteter må være åpne til 23 på normale hverdager. Det må også, sikres tilgang til disse fasilitetene også lørdager og søndager. Dette er spesielt viktig i forbindelse med eksamensavviklingene. 7 Undervisningsrom og grupperom A.7.1 Undervisningsrom Alle registrerte studenter skal sikres en reell rett på den undervisningen de har krav på. Undervisningsrommene må være utstyrt med nok plasser til det til enhver tid registrerte studenttallet i emnet. A.7.2 Grupperom Et tilstrekkelig antall grupperom er en selvfølge for ethvert universitet. Det er viktig at tilgang på grupperom og andre fellesarealer ses i sammenheng med studenttallet som tas inn hvert semester. A.7.3 Studentene har førsteretten Mange av forelesningene på UiA er i dag åpne, og dette er svært positivt for studiemiljøet på universitetet. Likevel må det sikres at dette tilbudet ikke går utover de studentene som er oppmeldt i det aktuelle faget. De registrerte studentene skal alltid ha førsteretten på plassene i både forelesningssaler og i grupperommene. 8 Tilrettelegging av campus A.8.1 Tilstrekkelig med rom Fra universitetets side må det sikres at det finnes tilstrekkelig med undervisningsrom, grupperom og andre fellesarealer. A.8.2 Støyfrie soner Det må sikres en rekke støyfrie soner for studenter. Det tilbudet som eksisterer i dag fungerer ikke optimalt. Politisk måldokument 2013/2014 Side 8 av 16
10 A.8.3 Booking Administrering av undervisningsrom, grupperom og fellesarealer må være strukturert og oversiktlig, og informasjonen tydelig og lett tilgjengelig. 9 Opptak A.9.1 Kvalitet fremfor kvantitet Ved universitetets opptaksordninger må det legges vekt på å sikre seg de potensielt beste studentene. Et overdrevent høyt studenttall er ikke den riktige satsningen for å sikre seg et godt studiemiljø og et godt fotfeste i utdanningssektoren. Det må tvert imot legges et fokus på å sikre seg de studentene som har et unikt ønske om å gjøre det sterkt i faget og sikre seg en god spisskompetanse. Dette kan for eksempel gjøres ved å informere norske elever bedre om universitetets særegenheter og økt bruk av inntakformer som for eksempel y-veien. Det skal fokuseres på kvalitet fremfor kvantitet, og man må ta hensyn til samfunnets behov for kompetanse ved opptak og etablering av studieplasser. Det studenttallet som vært år tas inn må i stor grad ses i sammenheng med de ressurser universitetet har til å ta inn flere studenter. Skal studenttallet opp må også tilgangen på rom, forelesere og andre ressurser økes. A.9.2 TRES og Y-veien Enkelte av utdanningene ved universitetet i Agder tar i dag imot søkere gjennom Y- veien og TRES-ordningen. Dette bidrar til å sikre universitetet flere studenter med interesse for faget og bidrar samtidig til et variert og stimulerende fagmiljø. Opptak gjennom Y-veien eller TRES-ordningen er svært positivt, og må implementeres i flere av universitetets mange utdanninger på en faglig forsvarlig måte. Politisk måldokument 2013/2014 Side 9 av 16
11 B: Ledelse, administrasjon og samhandling 1 Ledelse B.1.1 Mer synlig ledelse Ledelsen ved Universitetet i Agder skal være synlig, og holde god kontakt med studentene. Studentene forventer en ledelse ved universitetet som engasjerer seg i studentenes situasjon og hverdag, og som aktivt bidrar til studentenes og de ansattes oppslutning om råd, styrer og utvalg. 2 Tilrettelegging av campus B.2.1 UiA som en del av det offentlige rom Campus skal tilrettelegges for alle brukere. Dette inkluderer blant annet studerende foreldre, utvekslingsstudenter, studenter med syns-, hørsels- og bevegelseshemninger, eller med astma og allergi. Forelesningssaler, undervisningsrom, grupperom og bibliotek skal anses som offentlige rom, der gjeldende lover, forskrifter og anbefalinger skal tas hensyn til. 3 Undervisningen B.3.1 Undervisning på fremmedspråk Emner tilpasset internasjonale studenter skal gjennomføres, og ha relevant pensumlitteratur, på engelsk. Universitetet skal styrke tilbudet av emner som er tilpasset internasjonale studenter. B.3.2 Digitalisering Digitalisering skal gjøres for å styrke faglig kvalitet og brukervennlighet der det er nyttig og fornuftig. Akademisk formidling skal være en grunnpilar ved undervisningen på Universitetet i Agder, og relevant digitalisering styrker det faglige nivået. Undervisningsmateriellet skal være lett tilgjengelig for studentene. Universitetet i Agder skal være et foregangsuniversitet på digitalisering. 4 Obligatorisk undervisning B.4.1 Obligatorisk undervisning utenfor campus Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter for Politisk måldokument 2013/2014 Side 10 av 16
12 studentene. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, laboratoriebesøk, praksis, prosjekter og studieturer. Med ytterligere utgifter menes utgifter som kommer i tillegg til de utgiftene studentene ville hatt om den obligatoriske undervisningen hadde foregått utelukkende på det campus der hoveddelen av utdanningen foregår. B.4.2 Obligatorisk innlevering Omfanget av de obligatoriske innleveringene må ses i sammenheng med antall studiepoeng emnet gir, og hvilket formål innleveringen har. Det må så langt det lar seg gjøre være opp til den enkelte student å avgjøre om oppgaven skal leveres individuelt eller i gruppe. Universitetet skal aktivt legge til rette for at gjennomføringen av de obligatoriske innleveringene blir så enkel som mulig. 5 Eksamen B.5.1 Eksamensform Digital eksamen skal være en prioritet ved Universitetet i Agder, og implementeres der dette er nyttig og relevant. Digital eksamen skal være et alternativ til tradisjonell eksamen, og ikke medføre ekstrakostnader for studentene B.5.2 Vurderingsform/Karaktersetting Faglærer skal ikke sensurere eksamensoppgaver fra eget fag alene. Ekstern sensor skal være delaktig, for å sikre kvalitet på eksamen og korrekt sensur. Vurdering og karaktersetting skal gjenspeile studentens kunnskaper, erfaring og refleksjoner i forhold til pensum på en objektiv måte, og ikke i forhold til nivået på det aktuelle kullet. 6 Studiepoeng B.6.1 Faglig innhold/belastning i studiepoeng Arbeidsmengden i de enkelte emner, og i hvert semester i studieprogrammet, skal vurderes i forhold til emne- og programevalueringer. Studentene skal informeres om forventet arbeidsbelastning fra den enkelte foreleser eller emneansvarlig. 7 Internasjonalisering B.7.1 Internasjonal orientering Universitetet i Agder skal ha en internasjonal orientering med globale dimensjoner, internasjonalt anerkjente studier, og legge til rette for mobilitet for både studenter og Politisk måldokument 2013/2014 Side 11 av 16
13 ansatte. Internasjonalt samarbeid, økt andel utvekslingsstudenter og utenlandske studenter bør ansees som en verdifull ressurs, og stimuleres og styrkes Den viktigste ressurs B.8.1 Studentene Den viktigste ressurs Ledelse, administrasjon og ansatte ved Universitetet i Agder skal anerkjenne studentene som universitetets viktigste ressurs. Samarbeidet mellom studenter, lærere og forskere skal gjennomføres med gjensidig respekt for hverandres kompetanse Politisk måldokument 2013/2014 Side 12 av 16
14 376 C: En god studentvelferd Kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter C.1.1 Tilrettelegging Kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter krever egnede arenaer, og for lette prosessen det er å planlegge/gjennomføre slike aktiviteter må det legges til rette for disse. C.1.2 Oppbevaringsplass Som en del av tilrettelegningen må det gjøres tilgjengelig oppbevaringsplass til de studentaktiviteter som har behov for dette. 2 Priser C.2.1 Priser i kantine, bokhandel, på kopikort etc. Prisene som tilbys på campus er for høye. Spesielt prisene på Sørbok er langt høyere enn hva som burde kunne forventes av en bokhandel drevet av studentsamskipnaden, men også prisene i kantinen og prisene på kopikort er for høye. Studenter lever på stramme budsjetter og prisene som tilbys på campus på derfor gjenspeile dette. 3 Kollektivtilbud C.3.1 Busskort Prisene på busskort for studenter i Agder er blant de høyeste i landet. Det må tilbys rimeligere studentkort for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Det er ikke holdbart at en så stor del av beløpet fra Lånekassen skal gå direkte i kostnader til kollektivtransport. C.3.2 Opplysning Det oppleves i dag at informasjonen rundt tilbudet av studentkort for studenter over 3o år er alt for dårlig. Dette medfører at en stor del av studentene over 30 år bruker unødvendig mye penger på buss. Det må settes i gang tiltak som styrker informasjonen om dette tilbudet, og alternativet må likestilles med de andre typene busskort som tilbys. Politisk måldokument 2013/2014 Side 13 av 16
15 Studenter med barn C.4.1 Gjennomførelse av utdannelsen Studenter med små barn skal ikke oppleve det som unødvendig vanskeligere å gjennomføre utdannelsen sin enn studenter uten barn. Dette krever noe tilpasning fra universitetets side. C.4.2 Stellerom Det må gjøres tilgjengelig skikkelige stellerom på campus. Dette er ikke bare for å gjøre livet lettere for de studenter dette gjelder, men også av hygieniske årsaker for barna. C.4.3 Åpningstider i Hokus Pokus barnehage Åpningstidene i Hokus Pokus barnehage må tilpasses generelle undervisningstimer, slik at studenter med barn i barnehagen ikke må gå tidlig fra forelesning for å rekke å hente dem. 5 Akademisk kalender C.5.1 Undervisningsfri onsdager kl Onsdager klokken til skal holdes undervisningsfritt, slik at studentene får mulighet til å møte i institusjonsutvalg ved UiA Studentboliger C.6.1 Satsing på nye boliger Det er viktig at man fortsetter å satse på bygging av studentboliger, for å ivareta en best mulig studenthverdag, og for å motvirke prisøkningen i det private leiemarkedet Politisk måldokument 2013/2014 Side 14 av 16
16 445 D: En solid kvalitetssikring Evalueringer D.1.1 Handlingsplaner Det skal utarbeides en handlingsplan på bakgrunn av innholdet i studentevalueringene og emnerapportene, og denne skal gjøres tilgjengelig i Fronter. Denne handlingsplanen skal følges tett opp av studenttillitsvalgte sammen med faglærer og instituttleder, for eksempel i samtale ved studentevalueringer. D.1.2 Kontinuerlig forbedring Kvalitetssikringssystemet skal legge til rette for klare mål og metode i arbeid med forbedringer. Det er ofte lav interesse blant faglærere og studiekoordinatorer for håndtering av evalueringer, og kvalitetssikringssystemet skal sikre et minimumsnivå av oppfølging, og konsekvenser dersom uttrykt forbedringsområder ikke blir gjenstand for handling. Basert på for eksempel handlingsplaner som følger evalueringene skal det føres tilsyn med en kontinuerlig forbedring. D.1.3 Kvalitetsindikatorer Blant virkemidler som overfører erfaringer, og i å skape klarhet med henhold til ansvar, prioriteringer og bruk av ressurser, vil kvalitetsindikatorer kunne bidra til en klar, felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med systemet, og eventuelle konsekvenser dersom arbeidet med kvalitetssikring ikke følges opp. Studentene skal være med på å utforme slike kvalitetsindikatorer. 2 Universitetets råd, styrer og utvalg D.2.1 Studentrepresentasjon Studentene skal være representert i de råd og organ som utarbeider, utformer og evaluerer det som angår kvaliteten på de tjenester og produkt som påvirker studentene, slik som handlingsplaner, kvalitetsindikatorer, og mål og metode med evaluering av studier og annet kvalitetssikringsarbeid. Lovfestet studentrepresentasjon må ansees som et minimum. 3 Kvalitetssikringssystemet D.3.1 Studentmedvirkning Studentene bør skal ha en sentral og betydningsfull rolle i kvalitetssikringssystemet. Oppfatningen blant mange studenter er at evalueringene resulterer i rapporter, men ikke nødvendigvis planer for endring. Samarbeid i utforming av og oppfølging av Politisk måldokument 2013/2014 Side 15 av 16
17 evalueringer, for eksempel gjennom en handlingsplan, vil kunne legge til rette for dette. D.3.2 Oppfølging av kvalitetssikring av teoriemner og praksis Fakultetet/Lærerutdanningen har ansvaret for etablering av rutiner for bruk av evalueringer i planlegging av nytt semester. Disse rutinene skal bidra til utveksling av erfaringer mellom fagmiljøer. Studentene, gjennom tillitsvalgt, skal også være med på en slik utveksling av erfaringer. 4 Tidsfrister D.4.1 Overholdelse av tidsfrister Det er en oppfatning blant mange studenter at tidsfrister for vurdering på innleveringsoppgaver og eksamener ikke overholdes. Det forlanges av studentene at disse overholder slike tidsfrister og det samme må kunne forventes av universitetets ansatte. 5 Eksamen D.5.1 Feil ved eksamen Studentene må kunne forvente å motta eksamener uten feil. I tilfeller ved avslutning av utdanning, jobbsøking eller andre forhold vil ikke nødvendigvis en klage i løpet av tre uker etter eksamen og eventuell ny eksamen kunne rett opp studentens situasjon. D.5.2 Kvalitet Eksamenene skal være av høy kvalitet, i tråd med nyere forskning, og gjenbruk av eksamener bør unngås. 6 Klager D.6.1 Klagehåndtering Studentene skal i en klageprosess få en ny, selvstendig vurdering, hvor klageinstans ikke har kjennskap til tidligere karaktersetting. Denne prosessen må kvalitetsikres jevnlig, og man må se på hvilke endringer som er nødvendig for å bedre sensur og klagehåndtering Politisk måldokument 2013/2014 Side 16 av 16
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015 L se l e ed Kvali Vel fer d te t Mi ljø 1 INNHOLD 2 POLITISKE PRIORITERINGER 2014/2015 4 3 STUDENTENE DEN VIKTIGSTE RESSURSEN 5 4 5 6 7
DetaljerPolitisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2012/2013
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2012/2013 Le e ls e d Kvali Vel fer d tet Mi ljø !" #" $" %" &" '" (" )" *"!+"!!"!#"!$"!%"!&"!'"!("!)"!*" #+" #!" ##" #$" #%" #&" #'" #(" #)" #*"
DetaljerPolitisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016 Innhold: Politiske prioriteringer 2015/2016... 4 Studentene den viktigste ressursen... 5 A : Fag- og forskning... A-1 1 Akademisk tilrettelegging:...
DetaljerPolitisk måldokument
Politisk måldokument 2016-2017 Politisk måldokument 2016/2017 1 Innhold: Studentene den viktigste ressursen..3 A: Fag og forskning..a-1 1. Akademisk tilrettelegging..a-1 2. Faglig læring og studiekvalitet..a-3
DetaljerPolitisk måldokument. Politisk måldokument 2017/2018
1 Politisk måldokument 2017/2018 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Innholdsfortegnelse A : Fag- og forskning...
DetaljerUTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010
2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.
DetaljerPOLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8
1 2 POLITISK PLATTFORM Vedtatt av Parlamentet 11.04.2018 Side 1 av 8 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Innhold Innledning... 3 1.0 Studenters rettigheter... 3 2.0 Utdanningskvalitet... 3 3.0 Forskning og kunstnerisk
DetaljerHøye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen
Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering
DetaljerPedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet Dette studietilbudet er en videreutdanning
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerRETNINGSLINJER FOR EVALUERING
RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert
DetaljerVi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.
Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn
DetaljerPrinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen
Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,
DetaljerStudentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015
Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerFagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling
Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,
DetaljerPolitisk dokument Studiekvalitet
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet
DetaljerPrinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger
Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt
DetaljerPRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018
PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerKjære HiST-student! Bakgrunnsinformasjon: Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ.
Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerNTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske
DetaljerArbeidsprogram. studieåret 2016/2017. Studentorganisasjonen StOr
Arbeidsprogram studieåret 2016/2017 Studentorganisasjonen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 13.05.2016 Arbeidsprogrammet er et styringsdokument som beskriver hva StOr skal jobbe med i perioden sommeren
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerKommentarer til noen kapitler: Verdier
STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene
Detaljer1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...
Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk
DetaljerRUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)
1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Spansk språk - Historie, litteratur og kultur fra den spansktalende verden Hovedfokus i dette studiet er å gi et innsyn i historie, litteratur og kultur fra den spansktalende verden
Detaljerdmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer
dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng
DetaljerOverordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)
Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i
DetaljerSTUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER
ARBEIDSPROGRAM 2010-2011 FOR STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER 1 av 5 sider ARBEIDSPROGRAM 2009/2010 Den daglige driften blir foretatt av et Studentstyre på fem medlemmer og en organisasjonskonsulent.
DetaljerSTUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert
STUDIEPLAN Spesialpedagogikk PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del 1 10 studiepoeng Samlingsbasert Godkjent av styret ved Institutt for Helse- og sosialfag ved HiH, dato 16.09.2015
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerStudentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole
Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studiekvalitet ved Norges idrettshøgskole Dette er studentene ved Norges idrettshøgskole sitt svar på kvalitetsmeldingen i høyere utdanning.
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Spansk språk - Historie, litteratur og kultur fra den spansktalende verden Hovedfokus i dette studiet er å gi et innsyn i historie, litteratur og kultur fra den spansktalende verden
Detaljer1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører
1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter
DetaljerRUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:
RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStrategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014
Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1004 Kommunikasjonsrådgivning (2010-12) I dag er de fleste private og offentlige virksomheter klar over viktigheten av å benytte både interne og eksterne informasjons- og kommunikasjonssystemer
DetaljerStrategi for Studentinvolvering
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Strategi for Studentinvolvering Vedtatt: 21.02.2017 HiOA har de siste årene scoret dårlig på opplevd grad av
DetaljerStyringsdokument Politisk dokument
Styringsdokument Politisk dokument Sist vedtatt 23. oktober 2013. 1 Automatisk begrunnelse ved karaktersetting. En karakter sier lite om hva studenten har gjort bra/dårlig i løpet av et semester. StorHk
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerPrinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger
Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010 INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerOverordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)
Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerAndre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4
Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4 1 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på 3,7 3,8 4,1
DetaljerArbeidsprogram studieåret 2013/2014
Arbeidsprogram studieåret 2013/2014 Studentorganisasjonen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 24.05.13 Arbeidsprogrammet til StOr er et styringsdokument som forteller StOr hvilke oppgaver det er forventet
DetaljerForskningsnær utdanning med høy kvalitet
Forslag til prosess for Strategisk plan 2025: Forskningsnær utdanning med høy kvalitet 1. Fagintegrering pa høyt niva : Grunnutdanningen og spesialistutdanningen skal integreres med forskningsaktivitet
DetaljerAndre spørsmål fra Studiebarometeret
1 Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,2 4,0 4,7 3,8 3,8 3,8 4,3 3,9 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerR E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26.april 2017, klokken 16.15
1 SP-sak Protokoll Møtedato 26.04.17 Saksbehandler Irene Bredal Arkivreferanse 010 R E F E R A T fra Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26.april 2017, klokken 16.15 Studentparlamentet: STA-styret:
DetaljerRapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014»
Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014» Rapporten er basert på 16 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot den lave svarprosenten på 11%. Besvarelsene
DetaljerKompetanse for kvalitet: Programmering for trinn
Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Programmering for 5.- 10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og består av to emner; Programmering del 1: Introduksjon til programmering
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerStudieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon
Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerSaksliste: Mal for emneevaluering spørsmål og gjennomføring
1 STUDIEUTVALGET Møte onsdag 29. august 2018 kl. 0900 1030 Tilstede: Elin Kolle (leder), Thomas Vold (SKP), Jostein Hallén (SFP), Trine Stensrud (SIM), Matti Goksøyr (SKS), Mathias Haugaasen (SCP), Kjetil
Detaljer1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører
1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerStudieplan 2007/2008
Studieplan 2007/2008 210925 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (kull 2007-2009) Kommunikasjonsrådgiverstudiet har som mål å gi studentene forståelse av hvordan systemperspektivet kan benyttes i bygging
DetaljerUtviklingssemester ved MatNat
Utviklingssemester ved MatNat Knut Mørken Matematisk institutt Centre for Computing in Science Education MN-fakultetet Rådgiverdagen 2019 Universitetet i Oslo 7. mars 2019 Utfordringer ved utdanning Stort
DetaljerNy kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET
Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1004 Kommunikasjonsrådgivning (2011-13) Hovedmålet for studiet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan jobbe i virksomheters kommunikasjons-
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210953 deltid - Veiledning trinn 1 Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren.
DetaljerStudieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017
dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood
DetaljerFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og
DetaljerForvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014
Forvaltningspolitikk medvirkning, styring og autonomi Høst 2014 Evalueringsrapport 1 Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultat for kullet som gjennomførte emnet «Forvaltningspolitikk medvirkning,
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerBiblioteket som del av UiOs infrastruktur Forskning, utdanning og formidling
Biblioteket som del av UiOs infrastruktur Forskning, utdanning og formidling Et universitet på høyt internasjonalt nivå trenger et bibliotek som: Tilgang Anskaffer og gir tilgang til kunnskapskildene som
DetaljerMedlemskap i studentsamskipnadene vil gi økt faglig, sosial og økonomisk trygghet for fagskolestudenter.
Politisk plattform 1 Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde og et effektivt arbeidsmarked. Fagskoler har en lang tradisjon, og
DetaljerSosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016
Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2015 2016 Sosialdemokratisk liste er en partipolitisk uavhengig liste som stiller til valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Listen er
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerPolitisk dokument om internasjonalisering.
Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,
DetaljerStudieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management
Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar
DetaljerTemaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold
Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser
DetaljerPolitisk plattform for Studenttinget 2015
Politisk plattform for Studenttinget 2015 Studenttinget ved NTNU representerer alle NTNUs omlag 23 000 studenter. Politisk plattform er, sammen med handlingsplanen og informasjonsplanen, grunndokumenter
DetaljerÅRSPLAN 2004 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den
Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2004 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 22.1.2004 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO INNHOLD: INNLEDNING...1 1.0 UNDERVISNING...2
DetaljerÅrsplan IPED
Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering
Detaljer