Grønn godstransport avslutningsseminar
|
|
- Sturla Thomassen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grønn godstransport avslutningsseminar
2 Program Møteleder : Ole A. Hagen 1 Velkommen Informasjon om SMARTRANS Øystein Strandli, NFR 2 Resultater fra Grønn godstransport Roar Norvik, SINTEF Tomas Levin, SINTEF Astrid B. Sund, SINTEF 3 Nytte for partnerne Katrine Hansesætre, Tollpost Globe Julie Amlie, Jernbaneverket Anne Lise Torgersen, NLF 4 Implementering av forskning Asbjørn Johnsen, Transnova 5 Diskusjon: Hvordan kan vi videreføre Grønn godstransport? 6 Avslutning Ole A. Hagen, Tollpost Globe 2
3 12/7/2010 Grønn godstransport Resultater fra prosjektet Roar Norvik, prosjektleder, SINTEF Tomas Levin, SINTEF og NTNU (PhD) Astrid B. Sund, SINTEF
4 Hva skal vi snakke om? 1. Prosjektet Samfunnsutfordringen Bakgrunn Målsetting Utvikling 2. Løsning og implementering 3. Eksempler 4. Videre forskning og utvikling
5 Klimautfordringen Totale klimagassutslipp i Norge i 2008 (Klimakur 2020) Foreløpige utslippsberegninger fra mai 2009 SSB Framskriving klimagassutslipp (Klimakur 2020, s. 64) 5
6 Miljøutfordringer lokalt og regionalt
7 7 PROSJEKTET
8 Bakgrunn Etterspørsel etter miljøinformasjon fra kunder Transportbedrifters ønske om å etablere miljøregnskap Manglende verktøy som er følsomme på bedriftsnivå Behov for analyseverktøy for å beregne miljøkonsekvenser av tiltak MILJØSTYRINGSSYSTEM MILJØREGNSKAP Registreringsopplegg og beregningsverktøy for miljøregnskapet MILJØKALKULATOR for enkelttransporter og transportavtaler Styringsprosessen, miljømål, tiltak, effektberegninger m.m. Andre miljøkonsekvenser (terminaldrift, administrasjon, reiser m.m) 8
9 Hovedmål Utvikle et beslutningsstøttesystem for håndtering av miljøutfordringer for godstransporten 9
10 Delmål 1. Beregning av miljøkonsekvenser av enkelttransporter 2. Støtteverktøy til bedriftens periodiske miljøregnskap 3. Utvikle prosesser for bruk av verktøyet 4. Synliggjøring av miljømessige konsekvenser av tiltak for næringslivets transporter 10
11 Prosjekteier Partnere Prosjektleder Budsjett kr 10 mill Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) under Norges forskningsråds program SMARTRANS næringslivets transporter og ITS
12 12 PROSJEKTETS UTVIKLING
13 Prosjektets utvikling Status (akademia) Litteraturstudie Brukerbehovsunders. Miljøkalkulatorer Miljøregnskap Metode og verktøyutv Grunnlagsdata Beregningsmetodikk Systemutvikling av prototyp Implementering Prosesser og rutiner Resultatutnyttelse Teknisk evaluering Formidling
14 Litteraturstudium ARTEMIS = Assessment and Reliability of Transport Emission Models and Inventory Systems To arrive at a harmonised methodology for emission estimates at the national and international level Bottom-up tilnærming En felles standard for Europa, ikke en faktor 14
15 Krav til miljøkalkulatorer Når man beregner utslipp fra et transportmiddel skal man også ta med utslipp knyttet til bygging av offentlig infrastruktur (levetidskostnader) Når man beregner utslipp fra et transportmiddel skal man også ta med utslipp av avgasser fra produksjonsprosessen (raffinering) av bensin og diesel Når man gjør beregninger for et transportmiddel skal man også ta med drift og vedlikehold av offentlig infrastruktur (veg, jernbane osv.) Svært viktig Litt viktig Bør/kan holdes utenfor Skille mellom lokalt forurensende utslipp og globale klimagasser Beregne utslipp (miljøkonsekvenser) som kun reflekterer selve bruken av transportmiddelet Ta hensyn til transportmidlenes tekniske standard (f.eks. EU-krav) Ta hensyn til lastmengde som transporteres Behandle hvert enkelt transportmiddel så rettferdig som mulig sammenlignet med de andre transportmidlene 15 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
16 Miljøkalkulatorer Gjennomgang av eksisterende verktøy: EcoTransit, NTM-Calc, ITD, Schenker, Tollpost Globe, Vestlandsforskning Hovedkonklusjon: Ingen tar hensyn til norsk transportinfrastruktur Enkle verktøy for rutevalg og avstandsberegning Feil i nettverk bidrar til liten troverdighet NLF Verktøyet Kvalitet og miljø har en annen tilnærming. Det er basert på registrering av drivstofforbruk
17 Miljøregnskap Drøfting av miljøregnskap Eksempler på etablering og bruk av miljøregnskap Miljøregnskap som en del av bedriftens styringssystem Utforming av et miljøregnskap ISO-sertifisering 17
18 18 LØSNING
19 Top-Down tilnærmingen Totaler for Norge som fordeles etter ymse fordelings nøkler. Fordel, store talls lov. Små feil blir ubetydelige Baserer seg på antagelser som er vanskelige å måle Gir enkle beregnings rutiner en faktor for Norge g/tkm Etterprøvbarhet, vanskelig å måle bortsett fra gjennomsnitt Lang kjede med antagelser (SSB/KLIF)
20 Bottom-Up tilnærming Ser på enkelt kjøretøy og utslipp fra dette kjøretøy Ser på rutevalg, topografi og hastighet Aggregerer seg oppover basert på kjent informasjon Mye forskning utført i Europa - ARTEMIS Assessment and Reliability of Transport Emission Models and Inventory Systems Må bruke store digitale kilder som NVDB, JDB og digitale farleder. Det som ikke eksplisitt er mer er faktisk ikke med Effekten av kaldstart
21 3 typer utslippsmodeller for kjøretøy (Esteves-Booth et al. 2002) Emisjonsfaktormodeller Modeller som benytter gjennomsnittlig kjøretøyhastighet Simuleringsmodeller (hastighet og akselerasjoner) 21
22 Nytt verktøy for utslippsberegninger Beregner utslipp til luft og energiforbruk fra transport av gods fra et sted i Norge til et sted i Norge med: Bil Tog Båt Distribusjon Fremføring Terminalaktivitet forutsetter at vi kjenner de relevante data!
23 Beregnings verktøy Bottom-Up for å kunne se effektene av tiltak som er aktuelle for aktørene Avveining mellom å finne riktig nasjonalt resultat og beregne riktig konsekvens av tiltak Blomstrende fagfelt, kommer stadig mer kunnskap og nye formler som bør kunne implementeres Mulig å vurdere forutsetninger for beregninger Se på alle aktørene i en kjede 23
24 Rammeverk for estimering av utslipp: SEMBA Lysere farge: Bedriftsspesifikke data (til en viss grad) Rutevalg og analyse Mørkere farge: Generelle data og metoder Resultatbehandling Infrastrukturbeskrivelser Utslippsfunksjoner
25 Resultatbehandling Summere sendingsdata og vise resultat Beregne manglende Beregne manglende 25 Info om forsendelse Utslipps database Info om transport kjede
26 Innhenting og distribusjon Følger en rute og pakker lastet inn og ut. Beregner utslipp mellom postnummer med aktuell vektutnyttelse. Hva om man ikke kjenner fysisk vekt? Hva gjør man med pakker som bare dukker opp på terminalen (feil håndtering)? Bestemme og dokumentere cut-off for å forenkle 26
27 Framføring Identifisere riktig rute og transportmiddel Enkeltpakke eller sending Datakraft, mye å spare på å redusere noe på nøyaktigheten. Kanskje det som gjør det levelig å gjøre beregningene. Omplassering av lastbærere Kjøp av charter transport 27
28 Detaljer til nytte og plage Detaljer er viktige for riktige resultat (Levin, Norvik 2010) Det ligger penger i detaljer (Levin, Sund 2010) Detaljer kan registreres og analyseres effektivt (Levin 2010) Detaljer kan eksistere eller genereres fra gjeldene produksjonssystemer. (implementasjon i TPG) 28
29 Terminalen et viktig ledd i transportkjeden
30 Utgangspunktet GG skal gi utslippstall som er troverdige for hele transportkjeder. Distribusjon (innhenting og utkjøring) Fremføring (hovedetappen for alle transportmodier) Terminalaktivitet!! forutsetter at vi kjenner de relevante data! TERMINAL 30 TERMINAL
31 Formål Kunnskap om terminalleddet Hvilke aktiviteter skjer på terminalen? Energi-og drivstofforbruk på terminalen Data til GG-verktøyet skal gjøre oss i stand til å vurdere hvilke tiltak på terminalleddet som kan iverksettes for å bidra til å gjøre godstransport grønnere. 31
32 32 Hvor mange terminalbehandlinger?
33 Alnabru hjertet i Norges godsflyt 33 33
34 JBVs terminalkonsept for utbyggingsplaner på Alnabru Systemet skal virke i fremtidig driftssituasjon og oppnå planlagt kapasitet. Helhet, system, bygge en logistikkfabrik Samvirke mellom tog, terminalfunksjoner, samlastere/biltrafikk.
35 Kartleggingsarbeidet viste Mange aktører og mangfoldig aktivitet Mange detaljer og mange operasjoner Begrensa kontroll og lite data på prosessene på terminalen i fht energiforbruk Store forskjeller på de ulike terminalene på effektivitet og energiforbruk. 35
36 Resultat = Ny kunnskap Potensial for registrering av aktiviteter og energiforbruk Marginal andel av hele verdikjeden Store forskjeller mellom terminaler Incentiv til å se på tiltak Spart energi = bedre økonomi og lavere utslipp (Levin og Sund, 2010) 36
37 Oppsummering 37 Forurensning Direkte punktutslipp fra terminalaktivitet Indirekte utslipp i fht lokalisering (plassering i fht varestrømmene, avsender - mottaker) Bevisstgjøring Behov for å gjøre registreringer Hvilke aktiviteter skal registreres og hva er kvaliteten på data Benchmarking Kunnskap Registrering av aktiviteter og energiforbruk på terminalen Data og prosesser gir grunnlag for å gjøre riktige tiltak for å få terminalen mer kostnads - og energieffektiv.
38 CHALLENGES IN INTERMODAL LOGISTICS NETWORKS AND TERMINALS - A NORWEGIAN VIEWPOINT STOKLAND, Øivind; SUND, Astrid Bjørgen; NETLAND, Torbjørn 12th WCTR, July 11-15, 2010 Lisbon, Portugal GREEN FREIGHT - EVERY PENNY COUNTS LEVIN, Tomas; SUND, Astrid Bjørgen 12th WCTR, July 11-15, 2010 Lisbon, Portugal
39 39 NOEN EKSEMPLER
40 40 Eksempel: EV 6 Korgen
41 Resultater 41 Semitrailer tonn totalvekt, Euro IV Stor forskjell i CO2-utslippet målt i gram/km Ulik lastgrad påvirker utslippet betydelig Forskjellen er mindre fra øst, skyldes brattere stigninger i øst Topografi (stigninger og fall) har stor betydning for estimering av CO2-utslipp
42 42 Samme utvikling for utslipp av NOx
43 Eksempel: Distribusjon i by Test av metodikk fra Grønn godstransport på en tenkt distribusjonsrute i Trondheim. Forutsetninger: Kjøretøyteknologi: Euro 4 Total vekt: 7,5 12 tonn Antall stopp: 7 Rutelengde = 11,8 km 40 % reduksjon av hastighet i rushperioden (fra registreringer i Elgesetergate/Holtermannsveg) Registrering av hastighet CO2 (g/km) NOx (g/km) Freight weight utilization Freight weight utilization 0 % 50 % 100 % 0 % 50 % 100 % Distribution On-peak ,60 3,06 3,52 Distribution Off-peak ,29 2,67 3,04 index (on/off) 1,22 1,20 1,19 1,14 1,15 1, % 15 %
44 Eksempel: Alternative ruter Gudbrandsdalen (E6) Østerdalen (R3) Tilnærming: Forenkling av gradienter (stigninger og fall) Gjennomsnittlig stigning mellom start og sluttpunkt 44
45 45 Forenkling fører til underestimering
46 Hva viser eksemplene? Detaljer i estimering av utslipp kan ha stor betydning: Topografi (stigninger og fall i transportsystemet) Rutevalg Gjennomsnittlig hastighet (i stedet for fartsgrenser) Tid på døgnet (rush/lavtrafikk) Bruk av overordnede emisjonsfaktorer egner seg i liten grad til estimering av utslipp for en transportbedrift 46
47 47 FoU etter GG
48 FoU - Forskning 48 Veg Hva er årsakene til avvikene mellom målt og beregnet Vurdere kjøreadferd, type gods (laks, container) Jernbane Båt Lage mer detaljerte norske energiforbruksmodeller basert på detaljerte registreringer (black box) Kontroll mot eksisterende modeller (TogKjør og arv takere) Gjøre vurderinger basert på kystverkets metode og kontrollere mot drivstoff. Spesielt hjelpe motorer Terminaler Avvente til data er på plass
49 FoU - Utvikling 49 Veg Implementere fartsmodell i spredtbygde strøk Fart i byområder håndterminaler/flåtetyring Jernbane Båt Registrere eget energi forbruk og lage avgangs avhengige faktorer Knytte drivstoff til aktivitet, loggføre forbruk og loggføre bruk av kraner + hjelpemotorer Terminaler Registrering av energiforbruk og knytte til aktiviteter
50 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Ta kontakt med: Prosjekteier Tollpost Globe AS Ole A. Hagen Tlf: E-post: Prosjektleder SINTEF Roar Norvik Tlf: E-post:
9/9/2009. Grønn godstransport. SMARTRANS-seminar. Roar Norvik, prosjektleder, SINTEF
9/9/2009 Grønn godstransport SMARTRANS-seminar Roar Norvik, prosjektleder, SINTEF Disposisjon 1. Et lite eksempel 2. Bakgrunn 3. Målsetting 4. Organisering 5. Resultater så langt 3 Kilde: Prosjektansvarlig
DetaljerFramtidens beregninger av utslipp fra Godstransport - hvordan blir vi bedre?
11/30/2009 Framtidens beregninger av utslipp fra Godstransport - hvordan blir vi bedre? Tomas Levin, Dr.grads stipendiat ved SINTEF/NTNU Hva skal jeg snakke om? Vel, egentlig ikke Endre fra globalt perspektiv
DetaljerGrønn godstransport tirsdag 12. oktober kl. 09:15-10:00
Grønn godstransport tirsdag 12. oktober kl. 09:15-10:00 10/27/2010 Grønn godstransport et verktøy for aktørene i transportkjeden Astrid Bjørgen Sund Transportforskning SINTEF astrid.bjorgen.sund@sintef.no
DetaljerGrønn godstransport. Ole A. Hagen
Grønn godstransport Ole A. Hagen Posten Norden Nordisk infrastruktur Norge: Omsetning 2,5 mrd. NOK og 900 ansatte 29 terminaler og 600 utleveringssteder 60.000 pakker og 20.000 paller hver dag Sverige:
DetaljerKlimavennlig transport
Klimaskolen, 1. sept. 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune Klimavennlig transport - er miljøvennlig transport mulig? Astrid Bjørgen Sund og Tomas Levin Transportforskning astrid.bjorgen.sund@sintef.no tomas.levin@sintef.no
DetaljerTomas.Levin@sintef.no Tomas.Levin@ntnu.no PhD student Tomas Levin Arbeids tittel: A framework for calculating freight transport emissions Finansiering: SVV stipend En del av Grønn godstransport prosjektet
DetaljerVia Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?
Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon
DetaljerHvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars
Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden
DetaljerGrønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør
Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Disposisjon Et lite eksempel Motivasjon og bakgrunn Målsetting Organisering Finansiering
DetaljerGrønn bydistribusjon i Oslo
Grønn bydistribusjon i Oslo Regionalt forskningsfond Hovedstaden Årskonferanse Hamar 31. mai Helge Jensen, Ass.dir. byutvikling, Oslo kommune "Green Urban Freight" 1 Utlysningstekst: "Samfunnets behov
DetaljerRapport. Nettverk for Grønn godstransport. Sluttrapport. Forfattere Roar Norvik Tomas Levin. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2014-02-18
- Åpen Rapport Nettverk for Grønn godstransport Sluttrapport Forfattere Roar Norvik Tomas Levin SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2014-02-18 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2014-02-18 Endelig
DetaljerSMARTRANS PROSJEKTSEMINAR. Oppsummering Anne Sigrid Hamran
SMARTRANS PROSJEKTSEMINAR Oppsummering Anne Sigrid Hamran TEMPO miljøvennlig transportpolitikk Lasse Fridstrøm, TØI Transport både problemet og løsningen i klimadebatten? Endelig er transport og samferdsel
DetaljerFartsmodellprosjektet
Fartsmodellprosjektet Fartsmodell for næringslivets transporter Avslutningsseminar 22. november 2010 Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Bruksområder - innledning Teori utviklet i fartsmodellprosjektet
DetaljerRapport. Grønn godstransport. Resultater fra forskningsprosjektet Grønn godstransport. Forfattere
SINTEF A18830 - Åpen Rapport Grønn godstransport Resultater fra forskningsprosjektet Grønn godstransport Forfattere Roar Norvik, Tomas Levin, Astrid Bjørgen Sund, Hanne Marie Gabriel, Tor Nicolaisen og
DetaljerLokale klimagassutslipp fra veitrafikk
Lokale klimagassutslipp fra veitrafikk Miljødirektoratet 23.04.19 Foto: Glen Musk Innledning Ny modell for veitrafikk Bottom-up modell med data fra: 1 Nasjonal vegdatabank (NVDB), 2 regional transportmodeller
DetaljerPRINT PRIoritering av NæringsTransport i by
PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/4 2005 Teknologi og samfunn 3 PRINT Partnere
DetaljerSATSINGER INNEN TRANSPORT. Roar Norvik Forskningssjef SINTEF
SATSINGER INNEN TRANSPORT Roar Norvik Forskningssjef SINTEF Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon 2000 Ansatte 70 Nasjonaliteter 3800 Kunder 3,2 MRD NOK Omsetning 500 MILL NOK Internasjonalt
DetaljerGOFER. GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter. Eirik Skjetne. SMARTRANS seminar GOFER. Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim
GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter Eirik Skjetne Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim SMARTRANS seminar 08.09 2009 Prosjektbakgrunn.. Godstrafikk i byområdene utgjør ca 15 % av trafikken,
DetaljerFartsmodell for næringslivets transporter
Fartsmodell for næringslivets transporter av Prosjektleder Dr Trude Tørset Teknologi og samfunn 1 Fartsmodell Prosjektpartnere Teknologi og samfunn 2 Fartsmodell Målet for prosjektet...å utvikle en fartsmodell
DetaljerStrategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen
Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra
DetaljerMiljø og norsk godstransport. Hvilke muligheter kan skapes? Hvordan utvikle en grønn godstransport?
Miljø og norsk godstransport. Hvilke muligheter kan skapes? Hvordan utvikle en grønn godstransport? Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon Kort om Futurum Programmet
DetaljerKonkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss?
Logistikk for fremtiden Konkurransekraft og bærekraft Kan teknologien redde oss? Trondheim 24. september 2009 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF www.smartlog.no 1 40 % 2 3 4 .ja klart, men ikke alene,. teknologisk
DetaljerBeregning av CO2 i leveransekjeder. Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt
Beregning av CO2 i leveransekjeder Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt Innhold Mål med COFRET-prosjektet Beregninger fra to casestudier Norcem
DetaljerMøte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF
Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer
DetaljerGrønn bydistribusjon i Oslo
Næringslivsfrokost Astrid Bjørgen Sund SINTEF 14. februar 2013 14.02.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 Hovedmål Å utvikle miljøvennlige og effektive distribusjonsløsninger i Oslo sentrum 14.02.2013 Grønn
DetaljerBetydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.
Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby
DetaljerNettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad
Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober
DetaljerFramtidas transportsystem over Oslofjorden
KVU for kryssing av Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Hva skal jeg snakke om? Om utgangspunktet og bestillingen
Detaljer- Konseptanalyse som grunnlag for demonstrator
- Konseptanalyse som grunnlag for demonstrator Hvorfor ELinGO? Godstransporten forventes å øke med 95% fram mot 2050 Alle transportformer må bli klimavennlige Batteri for lang tung vegtransport dyrt, stort
DetaljerKan godstransport være miljøvennlig?
Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo, 2.4.08 1 2 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS 1 01.2007
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerTeknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord
Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Valg av bussteknologi avhengig av flere faktorer Hva er utfordringene i andre transportsektorer Fylkeskommunens anbuds-
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser
DetaljerResultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland
Resultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland Rød tråd fra bred godsanalyse til KVU godsterminalstruktur Oslofjorden Som et ledd i terminalstrukturprosjektet
DetaljerHele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune
Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Deltakere Oslo Kommune Tollpost Globe AS Veøy AS NHO Logistikk og Transport Konsulenter: NHO Logistikk og Transport DBSchenker Consulting
DetaljerStrategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket
Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerStyring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen
Styring av tungtransport i by Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Prosjektdeltakere Prosjekteier: ITS Norge Konsortiedeltakere:
DetaljerProsjektpresentasjon Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF Grønn bydistribusjon i Oslo 1
Prosjektpresentasjon 2014 Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF 28.03.2014 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 28.03.2014 Grønn bydistribusjon i Oslo 2 Varetransport i by Viktig for å skape attraktive byer
DetaljerEffektive verdikjeder:
Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke
DetaljerHele lasten, halve utslippet
Hele lasten, halve utslippet Analyse av inndata Metode for etablering av nøkkeltall Metode for aggregering av inndata Nåsituasjon Samlastmodell - HUBmodell INNHOLD Kort om statistikken Visualisering Oslo
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerGOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter
GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter SMARTRANS-prosjekt 2009 - medio 2012 13,2 mill kr (4,9 mill kr fra Forskningsrådet) Inkluderer én PhD, finansiert av NTNU Samferdsel 2010 solveig.meland@sintef.no
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerBylogistikkprogrammet
Bylogistikkprogrammet Trondheim 21. september 2016 Toril Presttun Programleder Hva er bylogistikk? Transport av varer, utstyr og avfall - innen, til, fra og gjennom byområder Systemperspektiv - inkludere
DetaljerTanker om et miljøoptimalt transportsystem
Tanker om et miljøoptimalt transportsystem v/vegdirektør Terje Moe Gustavsen Transport, miljø og forskning 2. April 2008 NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Standard og
DetaljerFremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket
Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,
DetaljerNonStop - et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor
NonStop - et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Presentasjon Transportforsking 2014 UBC, Ullevål stadion, Oslo, 5.juni Anders Godal Holt Avdelingsdirektør Statens vegvesen, ITS seksjonen 10.06.2014
DetaljerPresentasjon av Marinepack Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder Transportkonferansen
Presentasjon av Marinepack 2010 Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder Transportkonferansen 31.05 2010 Partnere i Marinepack 2010 Bedriftspartnere Smurfitt Kappa Norpapp Promens Glomma Papp Tommen
DetaljerPHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1
PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi
DetaljerBruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter
Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner
DetaljerMETA Mer Effektiv Transport med ARKTRANS
META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS Seminar om integrerte forsyningskjeder Forskningsrådet, 29.november 2010 Marit Natvig Sintef IKT IKT 1 Innhold Hva vi jobber med i SINTEF IKT relatert integrerte
DetaljerElektrifisering, Ladestasjoner m.m.
Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler
DetaljerElbusser i Tromsø eller dieselbusser?
Elbusser i Tromsø eller dieselbusser? CO 2 NO X, PM Elbusser Presentasjon for Troms fylkeskommune 7. oktober 2016 Rolf Hagman - rha@toi.no Hvilke busser skal vi velge? Busser med forbrenningsmotor De fleste
DetaljerStrategi Transportforskning 2014. ITS for bærekraftig utvikling
Strategi Transportforskning 2014 ITS for bærekraftig utvikling Astrid Bjørgen Sund SINTEF, Forskningsleder Transportforskning 1. september 2014 Teknologi for et bedre samfunn 1 Bakgrunn Urbanisering og
DetaljerMiljøregnskap for alternative transportkjeder mellom Oslo og Tromsø
Arbeidsdokument 50839 Oslo 27.11.2015 4245 Miljøregnskap Lødingen havn Inger Beate Hovi Miljøregnskap for alternative transportkjeder mellom Oslo og Tromsø Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn... 4 2 Dagens
DetaljerKjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring
Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Rolf Hagman rha@toi.no Kjøretøy og avgassutslipp Rene kjøretøy eller rene drivstoffer? Lokalt helseskadelige avgassutslipp Klimapåvirkning
DetaljerHvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger
Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene
DetaljerForskningsresultater fra PROFIT
Forskningsresultater fra PROFIT Utfordringer ved Alnabruterminalen, forslag til forbedringstiltak og behovet for videre forskning Maria Kollberg Thomassen, SINTEF Teknologi og Samfunn Seminar om Fremtidens
DetaljerNOR LINES AS. - et unikt transportsystem
NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder
DetaljerVelkommen til Norges Samferdselsforbund
Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme
DetaljerØkt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette
Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette Paal Iversen Samferdselsdepartementet Forum for lokale godstransporter 25.April 2006 Godstransport har større oppmerksomhet
DetaljerIntermodal transport: Erfaringer fra PROFIT
Prosjekt Fremtidens Intermodale Terminaler Intermodal transport: Erfaringer fra PROFIT Erik Gran Forsker SINTEF Teknologi og samfunn, Teknologiledelse, Logistikk 1 Hva er PROFIT? I PROFIT skal gevinster
DetaljerBakgrunn 2 Jernbaneverkets godsstrategi 2. Økonomiske størrelser. Hovedresultater. 6 Tallfestet i beregningene 6 Ikke tallfestet i beregningene 7
NOTAT Jernbaneverket Klimakur 2020 Tiltak 1: Dobling av kapasiteten for godstransport på bane i 2019 del av Jernbaneverkets godsstrategi og NTP 2010-2019. Tiltak 2: Tredobling av kapasiteten for godstransport
DetaljerNår vi nullvekstmålet?
Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-prosjektet
DetaljerMULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET
MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam
KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon
DetaljerGodstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket
Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket 14. april 2016 Et strategisk løft er nødvendig! En svært krevende konkurransesituasjon gods flyttes fra bane til
DetaljerHovedmål Å utvikle miljøvennlige og effektive distribusjonsløsninger i Oslo sentrum. 24.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1
Hovedmål Å utvikle miljøvennlige og effektive distribusjonsløsninger i Oslo sentrum 24.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 Oslo; for personer, varer og tjenester! 24.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»
Grønt Kystfartsprogram Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø» Eivind Dale, DNV GL Havnelederforum 2018 KS Bedrift Havn, Thon Hotel Opera, 1. februar 2018 Innhold 1. Grønt Kystfartsprogram
DetaljerGodstransport og fremtidig terminalstruktur
P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerGrønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016
Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne
DetaljerKlima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet
Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn
DetaljerSchenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007.
Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Linjegods ble i 1994 som første samlaster i Norge sertifisert
DetaljerTransport, miljø og forskning
Transport, miljø og forskning Bjørvika konferansesenter 2. april 2008 Konferansen for deg som vil ha et overblikk over norsk forskning innenfor transport og miljø... Transport,miljø og forskning Bjørvika
DetaljerFoU utfordringer for Statens vegvesen
FoU utfordringer for Statens vegvesen Forskningskonferansen 2012 9.10.2012 Finn Harald Amundsen Vegdirektørens styringsstab NTP - hovedutfordringer Globaliseringen Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010
DetaljerForskning og implementering Status og utfordringer. Programkoordinator Øystein Strandli SMARTRANS Norges forskningsråd
Forskning og implementering Status og utfordringer Programkoordinator Øystein Strandli SMARTRANS Norges forskningsråd Dette vil jeg snakke om Forskningssystemet Forskning og innovasjon SMARTRANS Nytten
DetaljerUtslipp. Dieselbusser, dieselbiler og nye bensinbiler i kulde. Bedre byluftforum, Ingrid Sundvor
Utslipp Dieselbusser, dieselbiler og nye bensinbiler i kulde Bedre byluftforum, 17.04.2018 Ingrid Sundvor isu@toi.no Transport og luftkvalitet Los Angeles, 1948 http://www.oregonlive.com http://framework.latimes.com
DetaljerLNG som drivstoff for skip
LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerProsjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder
Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med
DetaljerMiljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.
Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes
DetaljerKVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet
KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Dagsorden 1. Status i KVU-arbeidet. Anders Jordbakke, Statens vegvesen 2. Godsanalysens vurdering
DetaljerKortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?
Kortreist kvalitet Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren? Presentasjon på generalforsamlingen i Vestregionen 15.06.17 Lars Wang, insam as Byutvikling fra a til å. Innovasjon
DetaljerMiljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no )
Miljøarbeid i Posten 6 september 2011 Klimaløftet V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Konsern 40% Post Logistikk Post Dialog Citymail Brevterminaler Distribusjon Kjededrift Pakker Gods
DetaljerSamferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv
Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-
DetaljerNor Lines det unike transportsystem.
Nor Lines det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø og land. Fullt integrerte løsninger dør/dør. Grenland 04.10.2012, Pål Berg 100% det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport
DetaljerEksisterende data - Nye muligheter. Informasjonsplattform/portal for godstrafikk basert på NVDB teknologi og dynamiske data
Eksisterende data - Nye muligheter Informasjonsplattform/portal for godstrafikk basert på NVDB teknologi og dynamiske data Fremtidige muligheter med sambruk InfraExplorer, NVDB og RFID innen ITS og infrastrukturforvaltning
DetaljerNasjonal transportplan : status
Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2022-2033: status Therese Ustvedt, sekretariatet for Nasjonal transportplan Oslo, 9. november 2018 Nasjonal transportplan 2022-2033 1 Nasjonal
DetaljerVelkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016
Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale
DetaljerNVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet
NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet FoU program Økonomisk ramme (mill.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Smartere
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge
Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Anne Madslien NVF-seminar GODSINFRASTRUKTURÅTGÄRDER FÖR NORDENS VÄLFÄRD Det breda samhällsekonomiska tänket, Stockholm 23. sept 2014 Tema: Nasjonal
DetaljerKolumbus AS. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat
Kolumbus AS Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Administrerende transportselskap Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 15 okt, 216 Utløper:
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027
Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift
DetaljerTransnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet
Transnova Prosjekt for miljøvennlig transport Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet Hva er Transnova? Et resultat av klimameldingen og klimaforliket Partene er enige om at det skal utvikles sterkere
DetaljerHøringskonferanse for ny havn i Bergen
Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor
DetaljerVarestrømmer i Innlandet
Varestrømmer i Innlandet Østerdalskonferansen 2017 Geir Berg Innlandet - En «lastebilregion» med mye gjennomgangstrafikk Antall biler per døgn (ÅDT) 2016 Antall kjøretøy Tunge kjøretøy E6 Dombås 4 289
DetaljerMandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen
DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
Detaljer