STUDIEVEGLEIAR. Sjukepleie - i eit samfunnsvitskapleg perspektiv
|
|
- Aina Nordli
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIEVEGLEIAR Praxeologi 1: SYKSAM 303 Sjukepleie - i eit samfunnsvitskapleg perspektiv 5 studiepoeng Studieåret 2011/12 Ansvarleg for kurset: Professor
2 PRAXEOLOGI 1: Sjukepleie i eit samfunnsvitskapeleg perspektiv Veke ( mars 2012) Veke 08: Kl. Tema Undervisar og kontaktperson Tysdag 21. Onsdag 22. Onsdag 22. Torsdag Kva er eit emne? Klinisk betyr empirisk; Om praksis (praktik), klinikk og klinisk blikk Sjølvstudie Kva er kunst, praktisk teori og vitskap? Vitskap er å setje på omgrep Forståing og forklaring er to sider av same sak: Om livshistoriske intervju og livsforteljingar som metode Torsdag 23. Fredag Brot -tenking og konstruksjon av forskingsobjektet; Den historiske epistemologi Pierre Bourdieu Sjølvstudie Veke 09: Kl. Tema Undervisar og kontaktperson Doktorar, systrer og jenter; Etnometodologi
3 27. Tirsdag 28. Onsdag Det legitime herredøme sine tre reine typar ; Idealtypar Max Weber Studentane arbeider med heimeoppgåve Studentane arbeider med heimeoppgåve Torsdag 01. mars Studentane arbeider med heimeoppgåve Fredag 02. mars Studentane arbeider med heimeoppgåve Disputation i Uppsala Praxeologi Lizbeth Engström: Klinikken flyttar hem Veke 10: Kl. Tema Undervisar og kontaktperson 05. mars Tysdag 06. mars Studentane arbeider med heimeoppgåve Masterseminar Elisabeth Ljunggrens rom Onsdag 07. mars Studentane arbeider med heimeoppgåve Torsdag 08.mars Fredag 09. mars Studentane arbeider med heimeoppgåve Innlevering/eksamen stenges kl. 14. Jeanne Boge, Staf Callewaert, Mandag 26. mars SENSURERING og intern censor fra ISF
4 Ein omtale av kurset sine ulike tema: Kva er eit emne? Tema: Kva er eit emne? Kva er eit emne? Denne diskusjonen er aktuell i og med at ein idag ikkje lenger kun studerer vård og omvårdnad, pleie -og omsorg, sosialt arbeid, førebyggjande og helsefremjande arbeid, utelukkande gjennom å verte tilsatt i pleie- og omsorgstjenestene. Idag er det krav om universitetsstudier og dermed teoretisk kunnskap om emnet. Dette inneber eit krav om å kunne beherska emnets teori, metode og teknikk. Spørsmålet blir då om ein kan tale om pleie- og omsorgsarbeid ut frå pleie-og omsorgsteori og metode? Kor står emnet sjukepleie i denne diskusjonen? Innleiingsvis vert iniversitetets ide diskutert gjennom eit tilbakeblikk på middelalderens universitetsstruktur (Nordenbo). Deretter tek diskusjonen oss vidare til den moderne universitetsstrukturen (Callewaert) med fokus på det medisinske fakultetet (Bourdieu), og herunder emnet omvårdnad. en omtalar emnet omårdnad sin plass innan dei to fakultetstradisjonane medisin og samfunnsvitskap (Heyman, Petersen). Bourdieu, Pierre (1996): Striden mellan fakulteterna. I Homo Academicus. Brutus Östlings Bokförlag, Symposium: Stockholm. s , 31 s. Callewaert, Staf (1998): The Idea of a University. I Society, education and curriculum, Department of Education, Philosophy and Rethoric, University of Copenhagen, s , 19 s. Nordenbo, Sven Erik (1985): Er audiologopædien et selvständigt fag? I Dansk Audiologopädi, nr. 1. Årg. 21. s.3-13, 11 s. Petersen, Karin Anna (1995): Indledning: At udforske medicinske praktikker. I Praktikteori i sundhedsvidenskab. Akademisk forlag: Köpenhamn. s , 15 s. Petersen, Karin Anna (2003): Sygepleje Sygeplejeforskning fra plejeassistent til forskningsassistent eller teoretisk empirisk forsker om sygepleje, In: Akademiske sygeplejersker, nr. 7, marts 2003, pp , 25 s. Petersen, Karin Anna, Kirsten Beedholm, Lizbeth Engström, Ingegerd Gunvik-Grönbladh, Lena Larsen (2006) (eds.): Objektiveringer. En dansk-svensk-norsk antologi om vård, omvårdnad, sygepleje, omsorg og medicin. At tænke med human- og samfundsmedicin. ESEP: Ethos in Society, Education and Practices, rapport nr 7, pp Pedagogiske institutionen, Uppsala Universitet, 163 p s. Totalt 104 s
5 Klinisk betyr empirisk; Om praksis (praktik), klinikk og klinisk blikk Tema: Om praksis (praktik), klinikk og klinisk blikk Temaet vert belyst ved å sette fokus på Foucault sin tekst Klinikkens fødsel. Her kastar Foucault lys over korleis den moderne legevitskapen daterer sin eigen fødsel tilbake til slutten av 1800-talet. Foucault sin tekst beskriv føresetningane for dagens legevitskap, og kan seiast å vere eit bevisst forsøk på ei kritisk vurdering av klinikkens fødsel, også som historisk fenomen. Klinikkens fødsel framhever ikkje ei form for medisinsk forsking framfor ei anna. Teksten er heller ikkje eit angrep på sjølve legevitskapen. Den er ein analyse og ein diskursiv tankeutvikling som har som mål å utforska dei historiske vilkår som gjorde klinikkens fødsel mogeleg. Omgrepet klinisk er sentralt og vert ofte oppfatta som eit klart og eintydig omgrep. Ordet kline betyr seng. Foucault definerer og brukar sjølv omgrepet klinisk. Han diskuterer korleis klinisk medisin som emne og utdanning i eit historisk perspektiv har vorte konstruert (The Birth of the Clinic) i Frankrike og England. Foucault sin idé er at det ved slutten av 1700-talet og i byrjinga av 1800-talet vart konstituert ei heilt ny oppfatning av medisinen. Denne innebar ei todeling av medisinen; den kliniske medisin og den tradisjonelle medisin. Omgrepet klinisk vert klargjort ut frå Foucault sin teoretiske posisjon. Kari Martinsen bryt med den sunne fornufta si tradisjonelle forståing av omgrepet. Omgrepet klinisk skal i dette teoretiske perspektiv forståast med Foucault, og ikkje primært forståast som noko som vert utført ved ei sjukeseng, men som en spesiell rasjonell praksis (praktik) ein vitskapleg praktik. Dette perspektivet kan vi også å lese i Henrik Wulff s berømte tekst Rationel Klinik (1987). Bourdieu fører i sin tekst Homo Academicus (1996) den same diskusjonen (særskilt i kapittel 2), der han diskuterar striden mellom fakulteta. Temaet kastar lys over Foucault sin teori om klinikkens fødsel. Dette perspektivet vert difor ein del av diskusjonen om den moderne staten (Bourdieu, Waquant). Bourdieu, Pierre (1999): the Logic of Practice, Polity Press, kap 5, s.80-97, 17 s. Foucault, Michel (2000): Klinikkens födsel. Hans Reitzels forlag: Köpenhamn. 275 s. Finns på engelska: Foucault, Michel (1975): The Birth of the Clinic. An archaeology of medical Perception. Vintage Books. 215 s. Findes på dansk: Hans Reitzels Forlag, især indledning og afslutning, s.7-35 og s , 73 s. Callewaert, Staf (2003): Det medicinske bliks arkæologi. Michel Foucault om klinikkens fødsel i Naissance de la clinique 1963, In: Staf Callewaert. Fra Bourdieus og Foucaults verden pædagogik og sociologi, diskurser og praktikker, efter det moderne, Akademisk, Tid&Tanke, s , 11 s. Martinsen, Kari (1989): Helseideologi og klinisk blikk. I Omsorg, sykepleie og medisin. Historiskfilosofiske essays, indledning og del I: Medisin og helsevesenshistorie. Indledning og kap.1 og kap 2, s.12-83, 69 s. Petersen, Karin Anna (2010). Klinisk betyder empirisk, In: Gjallerhorn, tema: Om bioøkonomi og uddannelse til sundhed, pp , 11 p.
6 Waquant, Louis (1996): Foreword. I State Nobility. Polity Press, s. x-xx, 10 s: översatt till danska av Morten Nörholm: 13 s. Totalt 194 s. Onsdag Kva er kunst, praktisk teori og vitskap? Tema: Kva er kunst, praktisk teori og vitskap? Kvart emne har mange ulike kunnskapsformer, forsking eller teori som er verksame og konkurrerande. For å oppnå ei forståing av emnet vård og omvårdnad, pleie- og omsorg, sosialt arbeid, førebyggjande og helsefremjande arbeid må ein forstå det som ein sosial praksis (sosial praktik); nokon gjer noko med nokon ut frå bestemte sosiale føresetnader: 1) Ein kan utføra noko praktisk. Då talar vi om kunsten å gjere noko som er rutine og/eller reflektert. Ein gjer bruk av kunnskap/forsking/teori i ei handling. Spørsmålet som då reiser seg er: Korleis handterer eg situasjonen her og no? 2) Ein kan utvikle praktisk teori for kunsten å gjera noko. Dette inneber kunnskap/forsking/teori for handling. Spørsmålet som då reiser seg er: Korleis kan eg gjere noko på beste måte? 3) Ein kan skapa kunnskap om det ein gjer. Då talar vi om kunnskap/forsking/teori om handling. Til dømes gjer både praktikaren, teknologen og vitskapsmannen noko. Dei har ein teori som utgjer grunnlaget for det dei gjer, og ein kan forska på kva det er dei gjer. Spørsmålet som då reiser seg er: Kor kjem x i frå (genese), og korleis fungerer x (struktur)? Til dømes: Kor kjem omvårdnad i frå, og korleis fungerer omvårdnad? Kunst, praktisk teori og vitskap er ulike former for kunnskap. Disse er like viktige. Det er viktig å vere klar over at dei er spesifikke og har sin eigen logikk. Ein må difor vite kva form for kunnskap ein i ulike høve talar om. Broady, Donald (1986): Pedagogik som praktisk teori. I Selander, Staffan (red): Kunskapens villkor. Studentlitteratur: Lund. s , 11 s. Broady, Donald (1999): Skolmästarkonst och vetenskap. I Pedagogisk Forskning i Sverige, årg. 4, nr. 3, s , 5 s. Callewaert, Staf (1986): Till kritiken av den pedagogiska teorin, I Gustafsson Ference Marton (red):pedagogikens gränser och möjligheter, s. 21 s. Durkheim, Emilé (1975). Pædagogikens væsen og metode. I Opdragelse, uddannelse og sociologi. Carit Andersens Forlag & Finn Suenson Forlag. kap. 2., s , 22 s. Finns på engelska: Durkheim, Emilé (1956): Education and Sociology. The Free Press: New York. Chapter II: The Nature and Method of Pedagogy. s , 22 s. Petersen, Karin Anna (1995): Kunst, praksisteori og videnskab, In: FS13 NYT nr. 1, s.34-45, 11 s.
7 Petersen, Karin Anna (1996): Den situationsbundne kundskab om praktikernes egenlogik, In: Jørgensen, Emmy Brandt (Ed.): Sundhedsvidenskabelige praktikker. Akademisk Forlag, pp , 10 s. Totalt 80 s. Onsdag Vitskap er å setje på omgrep Tema: Vitskap er å setje på omgrep Vitskap inneber å setje omgrep på den empirisk omskrivne verda. Vi talar då om å skapa viten, altså vitskap, og ikkje om forsking, refleksivitet eller filosofi. Det er noko anna. Vi talar heller ikkje om den verkelege verda, som til dømes sjukepleiepraksis eller sjukepleieteknikkar som om dette er noko som eksisterer i verkelegheita, og noko vi kan strekke oss etter og nå. Vi taler heller ikkje om å forstå, beskrive og å handle deretter. Det vi taler om er vitskap i streng betyding, nemleg vitskap ved å setje omgrep på delar av den empiriske verda for slik å beskrive og forklara denne. Ein overlatar deretter til praktikarane å avgjere kva delar av vitskapen dei refleksivt kan bruka, og kva delar dei eventuelt velgjer å ikkje gjere bruk av, i deira praktiske kvardag. Callewaert, Staf (1998): The Idea of a University, I. Society, Education and Curriculum, Department of Education, Philosophy and Rhetoric, University of Copenhagen, s , 18 s. Petersen, Karin Anna (1993): At konstruere en teori om sygepleje In: Overvejelser og metoder I sundhedsforskninge, Akademisk Forlag, pp , 20 s Petersen, Karin Anna (2006): How to construct nursing theories, concepts and techniques from the empirical nursing practices?. In: Proceedings Interpersonal Relationships in Nursing, pp , 18 s. Petersen, Karin Anna (1997/88): Nogle af afhandlingens grundbegreber, In: Sygeplejevidenskab myte eller virkelighed? Om genese og struktur af feltet af akademiske uddannelser og forskning i sygepleje i Danmark. Center for Videreuddannelse, Viborg Amt, kap. 1.8, s , 18 s. Netpublikation: resources.ped.uu.se/repository/3/publications/petersen_ka/avh.pdf Totalt 74 s. Torsdag Forståing og forklaring er to sider av same sak: Om livshistoriske intervju og livsforteljingar som metode
8 Tema: Forståing og forklaring er to sider av same sak: Om livshistoriske intervju og livsforteljingar som metode Menneska sine sosiale handlingar kan ikkje forståast og forklarast berre ved at forskaren samlar data om (forskings-)personars subjektive meiningar, tankar, følelsar og korleis dei handterer sin eigen livssituasjon. Denne oppfatninga er blitt vår tids trend og vert sett på som ein adekvat og korrekt tilnærming i studie av menneskelege fenomen. Livshistoriske intervju er ei vitskapleg tilnærming som skapar forståing og forklaring av sosiale fenomen. Livshistoriske intervju kombinerast med ein objektiverande beskriving av den sosiale posisjon til den som vert intervjua, samt den maktstruktur og dei vaner som er kroppsleg innlærte (og som difor ofte er ubevisste for personen sjølv). Kontekster som dette er alltid viktige i analysen av sosiale fenomen dersom ein har ambisjonar om å forstå og forklara sosiale handlingar hos menneske. Bourdieu, Pierre (1995): Den biografiske illusion, In: Social kritik, nr. 36, pp , 5 s. Bourdieu, Pierre (1999): Understanding, In: The weight of the world. Socail suffering in the Contemporary Society, Polity Press, s : 19 s. (Finns i dansk oversættelse In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen (Eds) (2007): Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, Viborg, pp ) Callewaert, Staf (2007): Kritiske refleksioner over den livshistoriske trend, In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen (Eds) (2007): Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, Viborg, s : 10 s. Sayer, Andrew (2006): Problems of explanation and the aims of social science, In: Method in Social Science. A Realist approach, Routledge, kap. 9, s : 25 s. Totalt 59 s. Torsdag Brot -tenking og konstruksjon av forskingsobjektet; Den historiske epistemologi Pierre Bourdieu Tema: Brot -tenking og konstruksjon av forskingsobjektet; Den historiske epistemologi Pierre Bourdieu Innan den historiske epistemologien er den sentral tesen at vitskapane konstruerer sine objekt. Vitskapar som til dømes utforskar den sosiale verda som til dømes omsorg, omvårdnad, helse og medisinsk praksis, og integrert helsevitskap, der menneske og institusjonar kontinuerleg spontant frambringer objekt som konkurrerer med vitskapens, får diskusjonen ei særskilt tyding som skil seg frå naturvitskapens utforsking av til dømes en stein, som ikkje har noko bevisstheit om seg sjølv. Forskaren som konstruerar sitt objekt vert heile tida konfrontert med dei gjeldande meiningar og oppfatningar om objektets vesen. Utdanningssosiologien stør seg til dømes på foreldre og lærarar sine meiningar om skulen, dei pedagogiske metodane, og aspekt som evner og motivasjon m.m. Ein forskar som studerer vård, omvårdnad, pleie- og omsorg stør seg på dei profesjonelle sine forklaringar
9 om hensikta med ulike tiltak, standardisering av praktiske gjøremål. Også politikarar og brukarar si forklaring og meining i ei sak vil forskaren vere interessert i å utforska. For den historiske epistemologien er det sentralt at forskaren ikkje skal tillata seg å legge det som tidlegare er konstruert ned på sitt forskingsobjekt. Forskaren må derimot sjølv konstruera sitt objekt då vitskapens konstruerte objekt er meir sant og objektivt enn dei menneskelege erfaringanes augneblikklege og spontane objekt. Callewaert, Staf, (2010): Hvorfor dog Bourdieu?, In: Hvorfor Bourdieu?", HEXIS jubilæumsskrift, Forlaget Hexis, pp.27-31, 4 s. Halskov, Gerd, Sverker Lundin, (2008): Homologier, In: ar sætte spor på en vandring fra Aquinas til Bourdieu-æresbog til Staf Callewaert., Forlaget Hexis, København, s : 20 s. Krais, Beate (2008): I mellemtiden har jeg lært alle den sociologiske forståelses sygdomme at kende. Interview af Pierre Bourdieu ved Beate Krais., In: Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Frydenlund, s , 16, s. Nørholm, Morten (2008): Det dobbelte brud, In: Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Frydenlund, s , 2. s. Petersen, Karin Anna (1995): Hvorfor Bourdieu?, In: Fokus på sygeplejen 1996, pp , 20 s. Totalt 62 s Doktorar, systrer og jenter; Etnometodologi Tema: Doktorar, systrer og jenter; Etnometodologi Sosiologen Gerd Lindgrens har ein annan vitskapleg tilgong til det profesjonelle arbeid som vert utført innan medisinen. I motsetning til det weberske perspektivet (viser til dei særeigne og formelle aspekta av institusjonelle samanhengar, i form av idealtypar) vert verda til jentene, systrene og doktorane løfta fram i jakta på den uformelle makta som er i spill. Målet er å vise kva vilkår som trer fram i denne kulturen, slik den syner seg i arbeidsplassens hierarki. Rangordninga på arbeidsplassen blir dermed ordna og omordna i ein vedvarande prosess. På eit komplisert vis avspeglar denne fundamentale sosiale relasjonar relatert til klasse, kjønn og kommunikasjon. Forskinga løfter fram ei beskriving, og diskuterer jentene-, systrene- og doktorane sine perspektiv ut frå nokre sentrale distinksjonar som plasser, generasjonar, kunnskapar, genus og verdi. Sosialkonstruktivisme ved Berger & Luckman (som er elever av Schultz) vert brukt som metodisk utgangspunkt. Sentralt står deira klassiske kunnskapssosiologiske arbeid om korleis individ oppfattar og former sin sosiale verkelegheit. Vidare er Goffmans etnometodologiske studie og Bourdieus habitusomgrep viktige element i arbeidet. Gerd Lindgren lyfter fram den uorden som eksisterer i den ustrukturerte intervjusamtalen, med mål om å skape ein viss orden. Sjølv om kvar person si verkelegheitsbeskriving er ulik, har dei alle status som kvardagskunnskap. I forskinga går ein i djupna for slik å kome bakom det ytre. Ein arbeider då med å skape kategoriar og omgrep som beskriv menneska sine handlingar, dvs. å definera korleis handlingar får sin sosiale
10 meining utover individet og denne sine intensjonar. Den sosiologiske ordning genererer fram ein resonansbotn og ein klargjerande tolkingssamanheng gjennom å forsøke å høre, lese og observere det som av intervjupersonen er tatt for gitt. Målet er å få svar på spørsmålet: Kva er det for sosiale handlingar som eig rommet og kva betyr disse for maktrelasjonane i organisasjonen? : Berger, P L. & Luckmann, T (1998): Kunskapssociologi. Hur individen uppfattar och formar sin sociala verklighet. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 242 s. Lindgren, G (1992): Doktorer, systrar och flickor. Stockholm: Carlssons bokförlag. 87 s. Petersen, Karin Anna (eds.) (2001, 2004): Om teoriens rolle i professionspraktikker og uddannelser hertil, In: Praktikker i erhverv og uddannelse, Akademisk och Frydenlund, s : 39 s. Reed-Danahay, Deborah (2005): Insider/Outsider Ethnography in Algeria and France In; Locating Bourdieu, Indiana University Press, s : 29 s. Totalt 397 s Det legitime herredøme sine tre reine typar ; Idealtypar Max Weber Tema: Det legitime herredøme sine tre reine typar ; Idealtypar Max Weber Max Weber (født 1864) vaks opp i den tyske politiske eliten, og i ein epoke prega av ung og aggressiv nasjonalkjensle. Tyskland vart eitt på 1860-talet og den tyske keisaren vart krona i Webers arbeid er banebrytande, med følgjer for til dømes samfunnsteori, grunnlagsog metodelære, religionslære, rettssosiologi, politisk sosiologi, samt organisasjons- og utviklingssosiologi. Hans arbeid bidrog til intellektuell styrking hos både høgre- og venstresosiologar. I denne forelesinga vert det lagt særleg vekt på organisasjons- og utviklingssosiologi. Dei utvalte tekstane er klassiske og utgjer eit grunnlag for vidare moderne forsking og diskusjon innan mange ulike områder. Omgrepet idealtypar er ein omgrepsmessig konstruksjon, forankra i store empiriske arbeid. Sjølve omgrepet idealtypar, er å forstå som ein utopi, eit grenseomgrep, og skal ikkje forståast som ein empirisk gjennomsnittsstørrelse. Idealtypar er difor ein modell av verkelegheita, og ikkje sjølve verkelegheita. Ein modell over byråkrati, organisasjon og administrasjon er noko anna enn det vi i kvardagen ser, oppfattar og forstår som byråkrati, organisasjon og administrasjon. Det vert til dømes ikkje nemnt noko om ikkje-formelle system då Webers interesse var å framheva det spesielle og særeigne ved til dømes byråkratiet, som etter hans meining berre finnast i formelle system. Mange lærebøker om byråkrati, organisasjon og administrasjon har sin forankring i Webers klassiske idealtypar, og har som mål å bidra til utvikling, forandring og forbetring av organisasjonar.
11 Weber, Max (1983): Autoritetstyper, Del IIII: Ekonomi och samhälle. Förståendessociologiens grunder, del 1: Sociologiska begrepp och definitioner. Ekonomi, samhällsordning och grupper, Argos forlag, Sverige, s , 65 s. Weber, Max (1987): Herraväldets sociologi, IX: Ekonomi och samhälle. Förståendessociologiens grunder, Politisk sociologi, 1., s , 9 s. Weber, Max (1982): Det legitime herredömmets tre rene typer: IV, s s. og Byråkrati: V, s s. I: Max Weber. Makt og byråkrati. Studiefakkel. Praktisk filosofi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 65 s. Totalt 139 s. Tekstlesing, - ein modell: Prøv med dine eigne ord, individuelt eller i gruppe, å svara skriftleg på fylgjande spørsmål: 1. Kva er det som faktisk står i teksten? Dvs. Kva er det forskaren (forfattaren) har på hjarte? (ikkje kva du meiner, trur, synast eller ynskjer at det stod i teksten, men kva forfattarane faktisk seier). 2. Kva er det for ein posisjon/ståstad forskaren i denne teksten har, når han/ho vender seg mot oss som lesarar? Dvs. Kven er han/ho: student, lærar, forskar, ung, gamal...m.v. Kor plasserar han/ho seg i det sjukepleiefaglege og/eller respektive samfunnvitskaplege feltet? 3. Korleis arbeider forskaren (forfattaren) vitskapsteoretisk og metodisk? Dvs. Kva tilnærmingar har forskaren til datasamling og analyse av data? Kva kjelder vert brukt? Korleis vert disse kjeldene brukt? Arbeider forskaren (forfattaren) med empiri? Arbeider forskaren (forfattaren) med teori? 4. Bidreg forskaren (forfattaren) med ny og unik kunnskap? Er emnet utforska av andre? Om JA på spørsmålet ovanfor: Korleis er emnet blitt utforska tidlegare? 5.
12 Gir forskaren (forfattaren) sitt arbeid mogelegheit til /grunnlag for ettertanke i forhold til sjukepleiefagleg og/eller samfunnsvitskapeleg praktik (dvs. praksis innan yrkesutøving, undervisning, forsking, vitskapelig arbeid)? Om JA på spørsmålet ovanfor: Korleis vil du omtala dette? 6. Formuler eit eller to sentrale spørsmål du ynskjer å diskutera nærare. Formuler spørsmåla så presist du kan, og vis til aktuelle kjelder, sidetal mv. liste: Berger, P L. & Luckmann, T (1998): Kunskapssociologi. Hur individen uppfattar och formar sin sociala verklighet. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 242 s. Bourdieu, Pierre (1995): Den biografiske illusion, In: Social kritik, nr. 36, pp , 5 s. Bourdieu, Pierre (1996): Striden mellan fakulteterna. I Homo Academicus. Brutus Östlings Bokförlag, Symposium: Stockholm. s , 31 s. Callewaert, Staf (1998): The Idea of a University. I Society, education and curriculum, Department of Education, Philosophy and Rethoric, University of Copenhagen, s , 19 s. Bourdieu, Pierre (1999): the Logic of Practice kap 5, s.80-97, 17 s. Polity Press. Bourdieu, Pierre (1999): Understanding, In: The weight of the world. Socail suffering in the Contemporary Society, Polity Press, s : 19 s. (Finns i dansk oversættelse In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen (Eds) (2007): Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, Viborg, pp Broady, Donald (1986): Pedagogik som praktisk teori. I Selander, Staffan (red): Kunskapens villkor. Studentlitteratur: Lund. s , 11 s. Broady, Donald (1999): Skolmästarkonst och vetenskap. I Pedagogisk Forskning i Sverige, årg. 4, nr. 3, s , 5 s. Callewaert, Staf (1986): Till kritiken av den pedagogiska teorin, I Gustafsson Ference Marton (red):pedagogikens gränser och möjligheter, s. 21 s. Callewaert, Staf (1998): The Idea of a University, I. Society, Education and Curriculum, Department of Education, Philosophy and Rhetoric, University of Copenhagen, s Callewaert, Staf (2003): Det medicinske bliks arkæologi. Michel Foucault om klinikkens fødsel i Naissance de la clinique 1963, In: Staf Callewaert. Fra Bourdieus og Foucaults verden pædagogik og sociologi, diskurser og praktikker, efter det moderne, Akademisk, Tid&Tanke, s , 11 s. Callewaert, Staf (2007): Kritiske refleksioner over den livshistoriske trend, In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen (Eds) (2007): Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, Viborg, s : 10 s. Callewaert, Staf, (2010): Hvorfor dog Bourdieu?, In: Hvorfor Bourdieu?", HEXIS jubilæumsskrift, Forlaget Hexis, pp.27-31, 4 s.
13 Durkheim, Emilé (1975). Pædagogikens væsen og metode. I Opdragelse, uddannelse og sociologi. Carit Andersens Forlag & Finn Suenson Forlag. kap. 2., s , 22 s. Finns på engelska: Durkheim, Emilé (1956): Education and Sociology. The Free Press: New York. Chapter II: The Nature and Method of Pedagogy. s , 22 s. Foucault, Michel (2000): Klinikkens födsel. Hans Reitzels forlag: Köpenhamn. 275 s. Finns på engelska: Foucault, Michel (1975): The Birth of the Clinic. An archaeology of medical Perception. Vintage Books. 215 s. Findes på dansk: Hans Reitzels Forlag, især indledning og afslutning, s.7-35 og s , 73 s. Halskov, Gerd, Sverker Lundin, (2008): Homologier, In: ar sætte spor på en vandring fra Aquinas til Bourdieu-æresbog til Staf Callewaert., Forlaget Hexis, København, s : 20 s. Krais, Beate (2008): I mellemtiden har jeg lært alle den sociologiske forståelses sygdomme at kende. Interview af Pierre Bourdieu ved Beate Krais., In: Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Frydenlund, s , 16s. Lindgren, G (1992): Doktorer, systrar och flickor. Stockholm: Carlssons bokförlag. 87 s. Martinsen, Kari (1989): Helseideologi og klinisk blikk. I Omsorg, sykepleie og medisin. Historiskfilosofiske essays, indledning og del I: Medisin og helsevesenshistorie. Indledning og kap.1 og kap 2, s.12-83, 69 s. Nordenbo, Sven Erik (1985): Er audiologopædien et selvständigt fag? I Dansk Audiologopädi, nr. 1. Årg. 21. s.3-13, 11 s. Nørholm, Morten (2008): Det dobbelte brud, In: Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Frydenlund, s , 2. s. Petersen, Karin Anna (1993): At konstruere en teori om sygepleje In: Overvejelser og metoder I sundhedsforskninge, Akademisk Forlag, pp , 20 s Petersen, Karin Anna (1995): Indledning: At udforske medicinske praktikker. I Praktikteori i sundhedsvidenskab. Akademisk forlag: Köpenhamn. s , 15 s. Petersen, Karin Anna (1995): Hvorfor Bourdieu?, In: Fokus på sygeplejen 1996, pp , 20 s. Petersen, Karin Anna (1995): Kunst, praksisteori og videnskab, In: FS13 NYT nr. 1, s Petersen, Karin Anna (1996): Den situationsbundne kundskab om praktikernes egenlogik, In: Jørgensen, Emmy Brandt (Ed.): Sundhedsvidenskabelige praktikker. Akademisk Forlag, pp Petersen, Karin Anna (1997/88): Nogle af afhandlingens grundbegreber, In: Sygeplejevidenskab myte eller virkelighed? Om genese og struktur af feltet af akademiske uddannelser og forskning i sygepleje i Danmark. Center for Videreuddannelse, Viborg Amt, kap. 1.8, s , 18 s. Netpublikation: resources.ped.uu.se/repository/3/publications/petersen_ka/avh.pdf Petersen, Karin Anna (2003): Sygepleje Sygeplejeforskning fra plejeassistent til forskningsassistent eller teoretisk empirisk forsker om sygepleje, In: Akademiske sygeplejersker, nr. 7, marts 2003, pp , 25 s. Petersen, Karin Anna (eds.) (2001, 2004): Om teoriens rolle i professionspraktikker og uddannelser hertil, In: Praktikker i erhverv og uddannelse, Akademisk och Frydenlund, s : 39 s.
14 Petersen, Karin Anna, Kirsten Beedholm, Lizbeth Engström, Ingegerd Gunvik-Grönbladh, Lena Larsen (2006) (eds.): Objektiveringer. En dansk-svensk-norsk antologi om vård, omvårdnad, sygepleje, omsorg og medicin. At tænke med human- og samfundsmedicin. ESEP: Ethos in Society, Education and Practices, rapport nr 7, pp Pedagogiske institutionen, Uppsala Universitet, 163 p s. Petersen, Karin Anna (2006): How to construct nursing theories, concepts and techniques from the empirical nursing practices?. In: Proceedings Interpersonal Relationships in Nursing, pp , 18 s. Petersen, Karin Anna (2010). Klinisk betyder empirisk, In: Gjallerhorn, tema: Om bioøkonomi og uddannelse til sundhed, pp Reed-Danahay, Deborah (2005): Insider/Outsider Ethnography in Algeria and France In; Locating Bourdieu, Indiana University Press, s : 29 s. Sayer, Andrew (2006): Problems of explanation and the aims of social science, In: Method in Social Science. A Realist approach, Routledge, kap. 9, s : 25 s. Weber, Max (1983): Autoritetstyper, Del IIII: Ekonomi och samhälle. Förståendessociologiens grunder, del 1: Sociologiska begrepp och definitioner. Ekonomi, samhällsordning och grupper, Argos forlag, Sverige, s , 65 s. Weber, Max (1987): Herraväldets sociologi, IX: Ekonomi och samhälle. Förståendessociologiens grunder, Politisk sociologi, 1., s , 9 s. Weber, Max (1982): Det legitime herredömmets tre rene typer: IV, s s. og Byråkrati: V, s s. I: Max Weber. Makt og byråkrati. Studiefakkel. Praktisk filosofi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 65 s. Waquant, Louis (1996): Foreword. I State Nobility. Polity Press, s. x-xx, 10 s: översatt till danska av Morten Nörholm: 13 s. Totalt 1109 s. Kursets omfang Kurset består av 5 studiepoeng = 3,5 arbeidsveker (1 veke gjev 1,5sp, 3.5 veker = 5 sp). Totalt tilsvarande 3.5 arbeidsveker Totalt: 40 timar i veka i 3.5 veker = 140 timar Ca sider litteratur Kurset vert heldt våren 2012 (perioden mars). Kursansvarleg: Professor Karin-Anna Petersen e-post: karin.petersen@isf.uib.no Telf: Mob: Mob: Forskargruppa: PRAXEOLOGI, Sjukepleievitskap;
15 Institutt for samfunnsmedisinske fag. Kalfarveien 31, 5018-Bergen e-post: tel: Emneansvarleg:, professor i sjukepleievitskap BEMÆRK disputation i Uppsala fra PRAXEOLOGI MILJØET velkommen at deltage: LIZBETH ENGSTRÖM: Kliniken flyttar hem. Sjuksköterskans institutionella praktik inom specialiserad palliativ hemsjukvård Disputationen kommer att äga rum fredagen den 2 mars 2012 i universitetshuset sal IX. Den är bokad from kl Opponent blir Professor Boel Englund, Stockholms universitet. Betygsnämnden består av: Prof Ulf P Lundgren, Doc Barbro Wadensten, Uppsala universitet samt Bengt Karlsson professor Høgskolen i Buskerud samt Universitetet i Stavanger. Bengt Karlsson bor i Oslo.
STUDIEVEGLEIAR. Praxeologisk teori og praxeologisk forskning
STUDIEVEGLEIAR SYKVIT303 Praxeologisk teori og praxeologisk forskning 5 studiepoeng Studieåret 2012/13 Ansvarleg for kurset: Professor SYKVIT303: Praxeologisk teori og praxeologisk forsking (1 termin)
DetaljerLivshistorieforsking og kvalitative intervju med vekt på Francine Muel-Dreyfus sin metodologiske tilnærming
KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med vekt på Francine Muel-Dreyfus sin metodologiske tilnærming
DetaljerLivshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming
KONFERANSE Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr : Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og
DetaljerFOKUS PÅ PRAKTIKTEORI OG HABITUSBEGREBET
KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: FOKUS PÅ PRAKTIKTEORI OG HABITUSBEGREBET Livshistorieforsking og kvalitative intervju med vekt på Francine
DetaljerLivshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming
KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar
DetaljerLivshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming
KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar
DetaljerUndervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012)
Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Alle forelesninger i GS, Aud I Forelesninger onsdager kl. 10.15-12 Forelesninger torsdager kl. 14.15-16 Dato Undervises av Sted Tema Kommentarer / ressurser 18.01.2012
DetaljerForord Sosialt arbeid og praksisteorier Interaksjonistiske praksisteoriar
Innhold Forord... 9 Sosialt arbeid og praksisteorier... 11 Innledning... 11 Hva er praksisteorier i sosialt arbeid, og hvilken funksjon har de?... 13 Teori og praksis... 13 Praksisteorier i sosialt arbeid...
DetaljerHEL320 Forskningsmetode og etikk. Litteraturliste 2012
HEL320 Forskningsmetode og etikk Litteraturliste 2012 Bakketeig, L. S., & Magnus, P. (2003). Epidemiologi. Oslo: AdNotam, Gyldendal AS. Kap. 1 8, 10. Bourdieu, P. (2003) Participant Objectivation. The
DetaljerHEL 320A Forskningsmetode og forskningsetikk. Litteraturliste Høst 2017
HEL 320A Forskningsmetode og forskningsetikk Litteraturliste Høst 2017 Kjernelitteratur HOVEDBOK: Polit, D. F., & Beck, C. T. (2017). (10 th ed.) Nursing Research. Generating and Assessing Evidence for
DetaljerSTUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng
STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerSOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN
SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST 2008 10 STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN Oppgåva blir delt ut fredag 28. november kl. 12.00 frå emnesida på nett. Oppgåva leverast inn fredag 5. desember mellom kl. 11.00
DetaljerHEL 320A Forskningsmetode og forskningsetikk. Litteraturliste Høst 2014
HEL 320A Forskningsmetode og forskningsetikk Litteraturliste Høst 2014 Kjernelitteratur HOVEDBOK 1 : Polit, D. F., & Beck, C. T. (2011). (9 th ed.) Nursing Research. Generating and Assessing Evidence for
DetaljerLivshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming
KURSPLAN 07.10.2015 Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske
DetaljerLivshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming
KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær
Detaljer--------------------------------------------------------------------
KONFERANSE OM: Kunsten å pleie og behandle syke og vitenskapen om disse praksisene Fra romantisk til neoliberal pleie-/omsorgs - og behandlingspraksis og Det medisinske resonnement en sosial kognitivt
DetaljerSOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN
SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST 2010 10 STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN Oppgåva blir delt ut fredag 26. november kl. 09.00. Oppgåva leverast inn fredag 3. desember mellom kl. 11.00 og 14.00 til instituttet
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Emnenavn/Emnenamn: GLU 1-7 Matematikk 2. Utdanning/kull/klasse: AL/H12/GLU 1-7 Matematikk 2, ordinær og ny/uts eksamen
EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: GBMA2212 Emnenavn/Emnenamn: GLU 1-7 Matematikk 2 Utdanning/kull/klasse: AL/H12/GLU 1-7 Matematikk 2, ordinær og ny/uts eksamen Dato: 19. mai 2015 Eksamensform: skriftlig Eksamenstid:
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerSkjervheims positivismekritikk og evidensdebatten. NSH-konferansen 2012
Skjervheims positivismekritikk og evidensdebatten NSH-konferansen 2012 Viktige begrep Positivisme Positivisme-kritikk Deltakar og tilskodar Instrumentalistisk mistak Overtyda eller overtala Positivisme
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten
DetaljerDe Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene
De Bonos tenkehattar Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Ein metode for å belyse alle sider av ei sak Ei øving
DetaljerHEL 320A Forskningsmetode og forskningsetikk. Litteraturliste Høst 2015
HEL 320A Forskningsmetode og forskningsetikk Litteraturliste Høst 2015 Kjernelitteratur HOVEDBOK 1 : Polit, D. F., & Beck, C. T. (2012). (9 th ed.) Nursing Research. Generating and Assessing Evidence for
DetaljerUndervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
DetaljerArbeidsplan for 8B Veke: Opplysningar: Minner om foreldremøte måndag 28. august klokka
Arbeidsplan for 8B Veke: Opplysningar: Minner om foreldremøte måndag 28. august klokka 18.00. Måndag 2. og 3. time skal elevane ta kartleggingsprøve i norsk På tysdag er det MOT dei tre første timane.
DetaljerHEL 310: Vitenskapsteori og sentrale helsevitenskapelige tema (15 sp) Litteraturliste H 2014
HEL 310: Vitenskapsteori og sentrale helsevitenskapelige tema (15 sp) Litteraturliste H 2014 Kjernelitteratur I. Kropp, helse og sykdom i spenningsfeltet naturvitenskapelige samfunnsvitenskapelige - og
DetaljerNOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312.
UUI-sak 11/12 Vedlegg NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet Emneplanar for NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312. Saksomtale: NOLI211 har felles undervisning og vurdering
DetaljerLegeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011
1 Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU Dekanmøte i medisin 2011 2 Etter innlegget mitt skal dere KUNNSKAP kjenne til hvordan det nasjonale
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerHEL 310: Vitenskapsteori og sentrale helsevitenskapelige tema (15 sp)
HEL 310: Vitenskapsteori og sentrale helsevitenskapelige tema (15 sp) Litteraturliste for samundervisning med HELVIT300 (5sp) ligger på emnesiden for dette emnet Litteraturliste for HEL310 (resterende
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerTrugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?
1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?
DetaljerRusarbeid i ein kulturell kontekst
Rusarbeid i ein kulturell kontekst FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE 31. Okt. - 1. nov. 2018 Hotel Alexandra, Loen Lillian Bruland Selseng HVL, Campus Sogndal Min bakgrunn Sosionom og familieterapeut Prøvd
DetaljerHøyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst
Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond
DetaljerROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :
Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi
DetaljerSOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN
SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST 2012 10 STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN Oppgåva blir delt ut måndag 3. desember kl. 09.00. Oppgåva leverast både elektronisk i Fronter og i papir før kl. 14.00 måndag
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerKva er Leikepatruljen? Føremål. Føremål og bakgrunn. Aktive barn trivst betre
Kva er Leikepatruljen? Målet til Leikepatruljen er å få barn til å bevege seg meir i løpet av skuledagen, gjennom leik i frikvartera. Dei eldste elevane kan søkje om å bli patruljeførarar, og dei utvalde
DetaljerRegional Satsting Psykisk Helse
Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, 09.10.2017 Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk
DetaljerForelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng
Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:
DetaljerFaggruppa for sjukehussosionomar Gurid Aga Askeland
Faggruppa for sjukehussosionomar 30.09.2016 Gurid Aga Askeland Taus erfaringskunnskap «Hvorfor vurderer vi en situasjon/problemstilling som vi gjør? Hvilke erfaringer ligger til grunn? Er det hold i våre
DetaljerEksamen. 27. mai DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 27. mai 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 21.11.2018 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i
DetaljerForsking på det nye fakultetet
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Griegakademiet Institutt for musikk Forsking på det nye fakultetet Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved Griegakakademiet Forskingsleiar GAMUT, UiB og Uni
DetaljerEksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger
Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerÅ bli gamal i eigen heim
Å bli gamal i eigen heim Eldre sitt syn på og erfaring med å bu i eigen bustad Master i Samhandling innan helse- og sosialtenester Heidi M. Starheim Avdelingsleiar Hogatunet bu- og behandlingssenter Oppgåva
DetaljerEksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Faglig kontakt under eksamen: Signe Ringdal Tlf.: 73 59 17 75 Eksamensdato: 02.06.2016 Eksamenstid: 5 timer Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerForelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng
Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerMellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund
Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kva for
DetaljerEksamen. 24. november DRA2002 Teater og bevegelse 2. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 24. november 2016 DRA2002 Teater og bevegelse 2 Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga
DetaljerTverrfagleg og heilskapleg arbeid
Tverrfagleg og heilskapleg arbeid Fakta «Du skjemmer ikkje hendene dine på ærleg arbeid» 901 elevplassar 2016/2017 + lærlingar og vaksenkurselevar 222 tilsette 6 yrkesfaglege utdanningsprogram 1 studieførebuande
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerEksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Faglig kontakt under eksamen: Per Morten Schiefloe/Signe Ringdal Tlf.: 73 59 63 23 73 59 17 75 Eksamensdato: 05.12.2014
DetaljerForelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng
splan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng Vår 2008 kvantitativ del Emneansvarlig: Randi Nord og Inger Schou Bredal Sted: rom 223, Frederik Holsts hus Tid: Ukene 4-7 Mål for kurset er
DetaljerEksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt
DetaljerInnsats i BTI Barnevern
Side 1 Innsats i BTI Barnevern NAMN PÅ TILTAKET: Kartlegging GJELD NIVÅ: 2 Omfang: Inntil to møte. Kontaktperson i tenesta: Trine Hjertholm, tlf 90 88 09 58 Møte med familien og eventuelt nettverk for
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerArbeidsplan. Veke: 35 Klasse: 8a Orden: Sondre og Magnus
Arbeidsplan. Veke: 35 Klasse: 8a Orden: Sondre og Magnus Måndag vert det foreldremøte kl. 18.00 Tysdag er det kartleggar i lesing i 2. 3. time og MOT i 4. 6. time Fredag reiser vi på ungdomsløpet i Knarvik
DetaljerORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i MATEMATIKK, MX30SKR-C 0 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN FOR R 03.06.09. BOKMÅL Sensur faller innen 4.06.09. Resultatet blir
DetaljerEksamen. Eksamensdato: 1.juni Fagkode: FOT2003. Fag: Yrkesutøving / Yrkesutøvelse. Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk.
Eksamen Eksamensdato: 1.juni 2017 Fagkode: FOT2003 Fag: Yrkesutøving / Yrkesutøvelse Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen
DetaljerNye perspektiver på mobbing
Nye perspektiver på mobbing Mette Bunting, Dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Kathrine Bordevich, Universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Ingvild Vardheim, Statsviter og spesialrådgiver
DetaljerSTUDIEPLAN Samfunn og utviklingsarbeid Modul I Modul II
STUDIEPLAN Samfunn og utviklingsarbeid Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010, januar 2014, Januar 2016 og februar 2018 Studieplan Samfunn og utviklingsarbeid
DetaljerORDBOKA OMGREP FORKLARING Omgrepet i ei setning
A Asynkron Ikkje-samtidig Asynkront er når noko ikkje skjer samtidig. Asynkron samtale er når nokon snakkar saman, men ikkje på same tid Asynkron samtale er f.eks når du sender med post det tek ei tid
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerEksamen DAN2002 Grunntrening i dans 2. Programområde: Dans. Nynorsk/Bokmål. Eksamen Side 1 av 8
Eksamen 23.11.2017 DAN2002 Grunntrening i dans 2 Programområde: Dans Nynorsk/Bokmål Eksamen Side 1 av 8 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerUndervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag
DetaljerBarnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi
Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser
DetaljerLast ned Skrive for nåtid og framtid 2 Last ned ISBN: Antall sider: Format: Filstørrelse:
Last ned Skrive for nåtid og framtid 2 Last ned ISBN: 9788251922401 Antall sider: 221 Format: PDF Filstørrelse:27.45 Mb I oktober 2006 arrangerte skriveforskingsmiljøet i Trondheim to nordiske konferansar.
DetaljerChanging perspectives
Changing perspectives - a qualitative study of socially engaged practices in Norwegian museums and archives Åshild Andrea Brekke, PhD. researcher, School of Museum Studies, University of Leicester Ei
DetaljerKapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen
Innhold Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi... 13 Karin Widerberg Institusjonell etnografi trinn for trinn... 14 Ontologiske og epistemologiske utgangspunkt... 14 Kritikken av de sosiologiske
DetaljerMED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE
Postboks 74 Sandviken 5812 Bergen www.nla.no Telefon: 55 54 07 00 Telefaks: 55 54 07 01 E-post: post@nla.no Org. nr. 995 189 186 TEKNISK NOTAT KNYTT TIL LÆRARUNDERSØKING VÅREN 2016 Til: Høgskulen Sogn
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerEksamen. 23. november DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Undervisninga går over 12 veker i høstsemesteret, og tolv veker i vårsemesteret.studiet gir 30 studiepoeng Forkunnskapar Studiet krev
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Radiografutdanning : R09 Emnekode/navn : BRE 103 Eksamensform : Mappeeksamen arbeid 2 Eksamensdato :
DetaljerBarn og unge sin medverknad i barnevernet.
Barn og unge sin medverknad i barnevernet. Kunnskapsutvikling i samarbeid mellom praksis, brukarar, forsking og utdanning gjennom arbeid i forskingssirkel. Deltakarar i prosjektet Tre interkommunale barnevernstjenester
DetaljerPedagogisk analysemodell
Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering
DetaljerVurdering i Prosjekt til fordjuping
Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Bjerkreim kommune. system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Forsvarleg
TILSYNSRAPPORT Forsvarleg system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Bjerkreim kommune 1 1. Tema for tilsynet I 2013 blir det i Bjerkreim kommune gjennomført
DetaljerMatematikk 1, 4MX25-10
Skriftleg eksamen i Matematikk 1, 4MX25-10 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 31. mai 2013. Sensur fell innan tysdag 25. juni 2013. NYNORSK Resultatet blir tilgjengeleg på studentweb første kvardag etter sensurfrist,
DetaljerMATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E
Skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E 20 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 7. juni 2010. Sensur faller innen 28.juni. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
Detaljer