INNHOLDSFORTEGNELSE. s. 1: Forord. s. 2: Tyholttunet barnehage. s. 5: Danning gjennom omsorg, lek og læring

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE s. 1: Forord s. 2: Tyholttunet barnehage s. 5: Danning gjennom omsorg, lek og læring s. 9: Inkludering, likeverd og likestilling s. 10: Barns medvirkning s. 12: Arbeid med fagområder s. 19: Overgang fra barnehage til skole s. 20: Dokumentasjon s. 22: Vurdering s. 23: Foreldresamarbeid

2 FORORD Stortinget har i Barnehageloven (2005) fastsatt overordnete bestemmelser for barnehagens formål og innhold. Loven oppsummerer barnehagens formål slik: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Med hjemmel i Barnehagelovens 2 (Barnehagens innhold) har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en rammeplan som gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Målet med Rammeplanen er å gi styrer, pedagogisk ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Gjennom Rammeplanen er alle barnehager pålagt å skrive årsplan som skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer frem hvordan personalet jobber med alle områdene i rammeplanen. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. 1

3 TYHOLTTUNET BARNEHAGE I Tyholttunet barnehage har vi et grunnsyn hvor vi mener at barndommen har en egenverdi, den er ikke bare et forberedelses-stadium til voksenlivet. Barndom kan ikke forseres og den kan ikke tas igjen. Vi vil gi barna et grunnlag for å møte og utvikle seg i et samfunn i stadig endring. For å takle de utfordringer livet gir er det viktig å utvikle barns sosiale kompetanse og selvfølelse. Vi forstår «selvfølelse» som vår viten om, og opplevelse av hvem vi er. Det handler om hvor godt vi kjenner oss selv og hvordan vi forholder oss til det vi vet. Det er grunntonen i vår psykologiske eksistens, og kan utvikles gjennom hele livet. I barnas utvikling av sosial kompetanse er det en forutsetning å ha gode og kompetente voksne. SOSIAL KOMPETANSE Barn må lære å ta vare på seg selv og hverandre. Sosiale ferdigheter som empati, omsorg, evne til turtaking, perspektivskifte og konfliktløsning er grunnleggende og viktige i alle deler av livet. Disse ferdighetene inngår i det vi definerer som sosial kompetanse. I Tyholttunet barnehage har vi tre avdelinger, som alle har ca 14 barn i alderen 1-6 år. Vår erfaring er at barna lærer mye empati og omsorg ved å gå på avdeling med de som er både yngre og eldre enn dem. Vi ser at barna tar godt vare på hverandre, dette gjelder spesielt de eldstes omsorg for de som er yngre. Med tanke på konfliktløsing og perspektivskifte er det både utfordrende og lærerikt å få bryne seg på noen som er på et annet modenhetsnivå enn seg selv. Sosial kompetanse kan kun læres i nært samspill og lek med andre, vi legger derfor vekt på at barna skal få god tid til dette. Å utvikle vennskap er noe som må læres, og det må læres som barn. Vi voksne må være tilstede som gode rollemodeller og vi må støtte barna i deres nysgjerrighet og 2

4 utprøving i sosiale samspill. For å ivareta barnas samspill og relasjoner med jevnaldrene barn, har vi aldersinndelte grupper på tvers av avdelingene. En gang i uken møtes 1-2 åringene ( Musikkstunda ), 3 åringene ( 3-åringan ) og 4-6 åringene ( Utegruppa ) i sine respektive grupper. Her er det et mål at barna skal stifte bekjentskaper og utvikle vennskap på tvers av avdelingene. Utvikling av sosial kompetanse har tett sammenheng med danning, omsorg, lek, læring, medvirkning, inkludering, likeverd og likestilling. Hvordan vi arbeider for å ivareta barnas uvikling av denne vil derfor komme bedre til utrykk gjennom de neste kapitlene. VOKSENROLLEN Barnehagens viktigste pedagogiske kvalitet ligger i relasjonene. Både relasjonen mellom voksne og barn, og relasjonen barna imellom. Vårt arbeid med gode relasjoner er derfor avgjørende for et godt læringsmiljø. Relasjonen mellom voksne og barn må preges av trygghet og av respekt for barnas kompetanse. Dette utgjør også en sentral del av barnehagens arbeid med danning. Nest etter barna er personalet den viktigste ressursen vi har i barnehagen, og barnas viktigste omgivelser. Vår bevissthet om egen væremåte er viktig for å være gode forbilder for barna. Vi voksne er etiske rollemodeller, og refleksjoner og samspill mellom voksne har stor betydning for det psykososiale miljøet i barnehagen. Det uformelle hverdagslivet utgjør mesteparten av barnehagedagen. Hvordan barn og voksne har det i det daglige samspillet må derfor bli det viktigste å vektlegge når vi skal utarbeide mål for virksomheten vår. Relasjonen mellom barna må preges av vennskap, aksept og glede. Barna skal oppleve å ha gode lekekamerater og sosiale tilknytninger, samt lære seg å håndtere konflikter og vanskelige situasjoner. Barna må få forholdene lagt til rette for trygge og varierte samspills- og lekemuligheter. Vår oppgave er å veilede barna til gode relasjoner, være gode voksenpersoner 3

5 og rollemodeller. Hverdagen i barnehagen skal bestå av meningsfylte opplevelser og aktiviteter som oppstår i felles lek, samtaler og handling. Vårt arbeid må preges av nærhet og vilje til samspill og oppfølging av enkeltbarn og barnegrupper. I Tyholttunet barnehage har samtlige ansatte relevant faglig utdanning og/ eller lang erfaring fra arbeid med barn. Vi voksne i barnehagen ønsker en kultur hvor vi viser hverandre respekt gjennom å anerkjenne den enkelte medarbeider for vedkommendes egenart. Vi ønsker en arbeidsplass som preges av raushet og et ønske om å gjøre hverandre gode. Det er et mål at hele personalgruppen skal ha et eierforhold til vår pedagogiske praksis og den virksomhet vi er satt til å forvalte. 4

6 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagelovens 1 (Formål) sier blant annet at barnehagen i samarbeid med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for en allsidig utvikling. I barnehagens hverdag vil det være naturlig at disse områdende går i hverandre. Vi ser på samhandlingsprosesser i lek og læring, samt det å vise omsorg, som forutsetninger for barns danning. Derfor må danning, omsorg, lek og læring alltid ses i sammenheng. Arbeid med dette krever en helhetlig tilnærming. For å klargjøre vårt arbeid og våre synspunkter rundt disse temaene har vi imidlertid valgt å dele dette kapittelet inn i fire deler. DANNING Danning skjer ved at vi får erfaring og kunnskaper om omverdenen, andre mennesker og oss selv, noe som naturlig oppstår gjennom omsorg, lek og læring. Identitet og tilhørighet henger tett sammen med danning. Hvordan barn opplever samspillet med andre inngår i deres oppfatning av seg selv, og legger videre grunnlaget for deres opplevelse av tilhørighet. Danningsprosesser handler om å ta valg, selvstendig tenkning, toleranse, demokrati og barns medvirkning. Når barn blir møtt med anerkjennelse dannes grunnlaget for positivt selvfølelse. I Tyholttunet barnehage vektlegger vi å: Anerkjenne barndommens egenverdi og møte barna med tillit og respekt. Se barnehagen som en demokratisk arena hvor barna medvirker i sin egen hverdag Gi tid og rom for gode samtaler, lytte og undre oss sammen. Oppmuntre barna til å gjøre egne valg. Være bevisst vår oppgave som rollemodeller. Observere og være støttende til stede for barn i lek og samhandling. 5

7 OMSORG Barna har rett til, og skal møtes med omsorg. God omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel, og gir dem mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. Dette krever et ansvarsbevisst personale som alltid er nærværende og engasjerte i barnas trivsel og utvikling. Omsorg, varme og lekenhet skal prege disse relasjonene, og skal komme til uttrykk når barna leker, i stell, måltider, påkledning og andre hverdagssituasjoner. Vi voksne i barnehagen skal arbeide for et omsorgsmiljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. Slik blir omsorg en del av fellesskapet mellom barna. Organiseringen av barnehagen er av stor betydning for kvaliteten på omsorgsarbeidet. Med vår gruppesammensetning opplever vi at det er enklere å ivareta omsorgen for hvert enkelt barn. I forhold til de aller minste er vår erfaring at de alltid har et fang tilgjengelig og at tilgangen på voksenkontakt er lettere. En slik aldersinndeling har også skapt en kultur hvor de store barna tar vare på de som er mindre. Med en relativt liten barnegruppe oppleves det også som lettere å ivareta alle barnas behov, og en tett individuell oppfølging blir mer naturlig. Vi har tidligere skrevet om viktigheten av gode relasjoner i barnehagen. Gode relasjoner er også en forutsetning for god omsorg. Alle barna i barnehagen skal få oppleve omsorgsfulle relasjoner til voksne i alle situasjoner og aktiviteter. Omsorg uttrykkes også gjennom respekt for barna, deres kompetanse og rett til medvirkning. I Tyholttunet barnehage vil vi skape et godt omsorgsmiljø ved å: Møte barna med respekt og omtanke. Gi barna mulighet til å gi og erfare at de kan bidra til egen og andres omsorg, glede og trivsel. Være tilstede som tydelige, trygge voksne som ser og kjenner hvert barn og deres behov. Påvirke til at barna oppfatter seg selv som en viktig del av fellesskapet. 6

8 LEK Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. For barna er den spontane frie leken det viktigste barnehagen kan gi dem. Den har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barn skal ha rett til lek som ikke har andre formål enn det som gir glede i barnefellesskapet. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom. Det er en nær sammenheng mellom lek, kreativitet, utforskning og estetisk aktivitet. Leken er den beste måten å bli inkludert i barnefellesskapet på. I Tyholttunet barnehage skal alle barn få delta i lek og få venner, noe som er grunnlaget for trivsel og mestringsskaping. I Tyholttunet barnehage vil vi bidra til et godt lekemiljø ved å: Gi god tid til den frie leken. Gi omgivelser som inspirerer til lek. Være tilstede for barn som trenger støtte i leken. Være lydhøre og observante for å kunne tilføre leken nye impulser. Gi rom for at barna kan bearbeide inntrykk og opplevelser gjennom lek. Stimulere til lek med jevnaldrende ved bruk av aldersbestemte grupper på tvers av avdelingene. LÆRING Læring av kunnskaper og ferdigheter er en livslang prosess. Barn lærer når de deltar sammen med andre i aktiviteter som gir dem mening. Barnas læreprosesser er tett sammenvevd med lek, selv om deres mål for leken aldri er læring. I lek og samspill lærer barna grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barn lærer gjennom å mestre nye situasjoner og utfordringer, og barnas trivsel er avhengig av at de opplever mestring. Alle barn må få mulighet til å 7

9 strekke seg og lykkes på områder som er viktige for dem. Barns glede over å mestre, så vel som frustrasjon over ikke å klare, må følges opp i det daglige arbeidet. Vi må delta aktivt sammen med barna på måter som viser at det å lære er morsomt. I Tyholttunet barnehage vil vi skape et godt læringsmiljø ved å: Tilrettelegge for læring i samspill med andre barn og voksne. Gi tid til refleksjon sammen med barna for å oppøve bevissthet om, og tillit til egen læringsevne. Anerkjenne barnas nysgjerrighet og ta utgangspunkt i deres interesser. Gi barna varierte opplevelser og gode verktøy som kan fremme læring. Gi barna tilpassede utfordringer som styrker mestringsfølelsen. Skape et godt læringsmiljø gjennom de aldersbestemte gruppene ( Musikkstunda, 3-åringan, Utegruppa, Showgruppa og Førskolegruppa ). Stimulere læringsprosesser ved bevisst bruk av rom, materiell og redskaper. 8

10 INKLUDERING, LIKEVERD OG LIKESTILLING Arbeid for likeverd og likestilling i barnehagen omfatter ulike kjønn, funksjonsdyktighet, seksuell legning, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Rettferdighet er ikke at alle behandles likt, men at alle får like muligheter i forhold til situasjonen og med utgangspunkt i sine forutsetninger. Likeverd innebærer at forskjellighet er en ressurs. At barna i barnegruppen har tilhørighet til ulike kulturer og ulike språk, anses som en berikelse for barnehagen. Alle barna i barnehagen skal ha de samme muligheter for å trives, lære og utvikle seg, selv om de har ulikt utgangspunkt. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging mot og diskriminering av mobbing. Utvikling av god sosial kompetanse er viktig for å motvirke problematferd som videre kan føre til plaging og mobbing. I Tyholttunet barnehage vektlegger vi å: Bygge gode relasjoner mellom voksne og barn, og i mellom barna. Utøve rettferdighet ved å gi alle barna like muligheter ut fra deres forutsetninger. 9

11 BARNS MEDVIRKNING Barnehagelovens 3 (Barns rett til medvirkning) slår fast at alle barn i barnehagen har rett til å utrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, samt få mulighet til å aktivt delta i å legge planer for, og vurdere barnehagens innhold. Det presiseres videre at barnas synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnas alder og modenhet. En god gjennomføring av barns medvirkning kan ikke planlegges, det må være en integrert del av livet i barnehagen. Vektlegging og gjennomføring av barns medvirkning handler i stor grad om hvilket barnesyn vi har. I Tyholttunet barnehage ser vi på barna som vår viktigste ressurs. Barn er kompetente individer og gjennom å gi dem medvirkningskraft i barnehagen kan vi fremheve og gi rom for deres kompetanse. Vi jobber for å sikre en pedagogisk praksis der barnas stemme blir hørt, tatt på alvor og vektlagt. Vi mener barns medvirkning i stor grad handler om å la barna få et eierforhold til barnehagehverdagen sin, oppleve at de er en del av et fellesskap og at deres meninger har en betydning i dette fellesskapet. Vi mener videre at barnas engasjement og initiativ kan fortelle oss hva de vil lære, og så er det vårt ansvar å legge til rette og ivareta deres utrykk i planer og hverdagsliv. Vi jobber derfor med åpne planer hvor fortløpende dokumentasjon, refleksjon og vurderinger rundt barnas interesse og engasjement blir utgangspunktet for den videre gangen i arbeidet. I Tyholttunet barnehage vil vi: Ha åpne planer som gir rom for barnas deltakelse. At barn skal bidra i planlegging og evaluering av sitt leke- og læringsmiljø, gjennom samtaler, barnemøter og intervjuer. Ha barn som vil, får og oppmuntres til å uttrykke sine meninger og ønsker. 10

12 Ha engasjerte voksne som er oppmerksomme på barnas egne uttrykksmåter, de stores ytringer og de smås kroppsspråk er like betydningsfulle. Ha kompetente voksne som ser barnas behov. Ha et fysisk miljø som gir barna selvstendighet og frihet til å styre egen lek, aktivitet og prosjekter. 11

13 ARBEID MED FAGOMRÅDER Rammeplanen oppgir sju fagområder som skal dekkes av barnehagens innhold og planer. Fagområdene vil alltid være en del av hverdagen i barnehagen og inngå i alle aktiviteter gjennom hele året. Noen fagområder vil vektlegges i perioder, mens andre vil være framtredende hele tiden. Barna skal bli kjent med de ulike fagområdene og arbeidsmåter. Arbeidet skal tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Med barns medvirkning i fokus ønsker vi å ta utgangspunkt i barnas initiativ når det gjelder det daglige innholdet i barnehagen. Det er videre vårt ansvar å gi barna det læringsmiljøet de har behov for gjennom å sikre dekningen av rammeplanens fagområder. Barnehagens fysiske rom er tilrettelagt med tanke på allsidig lek og aktivitet for alle barna, og vil til enhver tid inkludere og ivareta alle fagområdene, og progresjon innenfor disse. I barnehagen får barna mange opplevelser og lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn til barn, alt etter modning, alder og egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker ofte i takt med alder. Det er naturlig å tenke at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes enkelte aldersgrupper. Barnehagen vil dermed skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe å strekke seg etter. Alle trenger ikke å være med på alt, men gjennom en periode, og tiden i barnehagen, vil alle barna få ivaretatt sine behov for læring, opplevelser, utfordringer og utvikling. Over de neste sidene har vi presentert hvordan hvert fagområde kommer til utrykk i barnehagehverdagen. Barnas progresjon innenfor fagområdene blir ivaretatt ved aktiv deltakelse i hverdagen, prosjekter og grupper, og vurderingen av disse. Dette er vår måte å arbeide med fagområdene på, for å ivareta det enkelte barn og gruppens interesser. 12

14 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Dette fagområdet handler om at barna skal få tidlig og god språkstimulering i barnehagen, få videreutviklet sin begrepsforståelse og utvikle et variert ordforråd. I vår barnehage har vi blant annet et stort utvalg av barnelitteratur som vi aktivt bruker i hverdagen og samlingsstunder. Alle avdelingene har felles lesestund for barna hver dag etter 2. måltidet. Her blir barna presentert for ulike fortellinger, sjangre, forfattere, m.m. I de daglige samlingssundene på avdelingene er kommunikasjon, språk og tekst viktige utgangspunkt. Denne tiden kan vi bruke til å snakke om det som opptar barna på avdelingen, lære nye sanger, rim og regler, lage egne historier, dramatisere eventyr, o.s.v. Musikkstunda er den aldersbestemte gruppen for de yngste i barnehagen. Her er sang, rim og regler en svært sentral del. Av erfaring vet vi at dette er noe som virker svært engasjerende på de yngste barna, i tillegg til at sang, rim og regler er gode hjelpemidler for språkutvikling. I barnehagen skal vi bidra til at barna bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annen samvær. Dette har vi mye fokus på i de aldersbestemte gruppene hvor barnas utviklings- og modenhetsnivå er likt. Vi vektlegger at alle barna skal oppleve at de blir sett og hørt, lære å utrykke seg verbalt og tilegne seg de kommunikasjonsferdigheter som kreves i samspill med andre. Vi voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan vi kommuniserer med barna, i tillegg til å være observante på barnas egne kommunikasjonsformer. De aller yngste barna utrykker seg godt gjennom kroppsspråket, og har videre en enorm verbal språkutvikling i løpet av de første årene i barnehagen. Her vil både vi voksne og de andre 13

15 barna være gode forbilder. Etter hvert vil vi at barna skal utvikle språk og leseglede, og kunne bruke språket for å utrykke seg og skape positive relasjoner i lek og annet samvær. For de eldste barna handler det blant annet om å lære seg å lytte til andre, både barn og voksne, samt å ta i mot og følge beskjeder. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Grunnleggende motoriske ferdigheter og god fysisk og psykisk helse utvikles i barnehagealder. Barn er fysisk aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslige aktiviteter lærer barna verden og seg selv å kjenne. I barnehagen er både inne- og utemiljøet utformet med tanke på at alle barna skal få motoriske utfordringer og mestringsopplevelser. Gjennom kroppslig mestring utvikler barna en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Vi vektlegger kvalitet i utetiden for både store og små, og ser hvor godt utbytte barna har av å bevege seg i natur og uteområde. I barnehagen skal vi bidra til gode vaner, rutiner og et sunt kosthold. I vår barnehage har vi et prosjekt vi kaller Velkommen til bords. Med utgangspunkt i dette prosjektet baker vi brød hver dag, og lager en varmrett fra bunnen en gang i uken. Alle barna er deltakende i matlagingen, på sine premisser. De yngste er med ved å smake og kjenne på ulike matvarer, mens de eldre deltar i selve matlagingen med skjæring, veiing, måling, røring, steking, o.s.v. Gjennom dette prosjektet har barna fått erfart hvordan ulike matretter lages og smakt retter fra store deler av verden. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. I barnehagen skal vi gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk. Gjennom å tilrettelegge for formingsaktiviteter får alle barna erfare 14

16 ulike estetiske utrykkformer og teknikker. I våre formingsaktiviteter benytter vi materialer både fra butikken og fra naturen, og andre ganger lager vi dem selv. På avdelingene er ulike formingsmateriell tilgjengelig, slik at barna selv kan ta initiativ til skaperprosesser og estetisk utfoldelse. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre, eller skape noe felles bidrar til å gi en følelse av fellesskap og tilhørighet. For de minste er Musikkstunda en god arena for dette. Også barnehagens kor og Showgruppa er gode representanter for fellesskapsfølelse og tilhørlighet. Showgruppa er en prosjektgruppe for 4-6 åringene. Hver høst går de sammen på tvers av avdelingene for å lage en forestilling, som senere settes opp for foreldrene. I denne gruppen er fokuset på mestringsopplevelser, både for fellesskapet og individuelt. Det er barna selv som bestemmer innhold og tema for forestillingen og gjennom innslag med drama, musikk og dans får de vist frem sin kompetanse innenfor blant annet samarbeid, planlegging og estetiske utrykk. Barnehagens kor møtes en gang i uken gjennom hele året. Et av målene for koret er at alle skal møtes og glede seg over å være sammen. Gjennom året lærer vi mange nye sanger og holder opptredener for foreldre og familie. I koret deltar alle i hele barnehagen, både voksne og barn. De yngste viser stor glede og iver, og havner ofte i fokus med å utrykke dette gjennom latter og dans. De eldre barna er de som bærer koret med sine klare stemmer og fremtoning. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Naturen gir rom for mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en sentral del av barnehagens hverdagsliv. Våre referanseområder i nærmiljø, skog og fjære gir ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen, og mellom mennesker og naturen. Rett utenfor barnehagens gjerde ligger Bringebærskogen. Den er vår egen Hundremeterskog og en enorm ressurs når det kommer til 15

17 opplevelser og turer. I Bringebærskogen får selv de aller minste erfare den råe naturen på nært hold. Vi vektlegger at barna skal få erfare å være ute, og lære om endringer i naturen gjennom hele året. Gjennom utflukter som bondegårdsbesøk og hundekjøring i marka får alle barna oppleve dyr og natur på en aktiv og gledelig måte. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser i uterommet og bidra til at de får et godt forhold til naturen. Utegruppa har naturen som sitt domene. For denne gruppen er naturopplevelser og naturens mangfold i fokus. Hver uke er Utegruppa ute for å oppleve naturen, se endringer, undre seg over naturens kompleksitet, bruke den for å løse oppgaver, og ikke minst lære seg å kjenne og ta vare på den. Vi har to faste referanseområder i fjæra og marka som gir oss muligheten til å følge naturens mangfoldige endringer på nært hold gjennom hele året. Hver juni har vi en Lavvo-uke hvor Utegruppa tilbringer en hel uke i fjæra. I barnehagen skal barna få kjennskap til bruk av digitale verktøy. Hos oss er foto og data det mest sentrale. De eldste barna er med på å dokumentere blant annet ved å ta bilder, og datamaskinen er utgangspunkt for både bilderedigering, tekstskriving og svar-orakel for både store og små. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Gjennom arbeid med dette fagområdet skal vi bidra til at barna tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Fra 1 åringenes begynnende interesse for hverandre trenger barna hjelp til etter hvert å utvikle forståelse, respekt og toleranse overfor andre. Dette er viktig i forhold til utvikling av sosial kompetanse og tilhørlighet, og en sentral del av hverdagen i vår barnehage. Barnehagen er som et eget lite samfunn med egne normer, verdier, kulturer og individer. Gjennom samhandling vil barna 16

18 erfare og lære hva som er viktig, rett og galt, og hvordan man skal akseptere og ivareta hverandre. Innenfor filosofi er barna selv eksperter. De grubler, spør, undrer og finner løsninger på verdens små og store spørsmål. Alt vi voksne trenger å gjøre er å legge til rette for opplevelser som stimulerer til undring, være tilgjengelig og lyttende, og ta barnas ytringer på alvor. Det er ikke alltid vår jobb å gi barna svar på spørsmålene sine, men å gi dem de rette verktøyene til å finne løsninger og svar selv. I barnehagen skal vi respektere og reflektere det mangfoldet som er representert barnegruppen, samt bidra til at barna får kjennskap til tradisjoner og høytider knyttet til ulike religioner og livssyn. Dette er en del av det flerkulturelle samfunnet Norge er i dag, og derfor en viktig del av barnas sosialisering. Med utgangspunkt i de kulturer, religioner og livssyn som er representert i vår barnegruppe har vi gjennom året flere markeringer av høytider og tradisjoner. Dette er både på barnehagens og barnas foreldres initiativ. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barnehagen er ofte barnas første erfaring med en verden utenfor familien. Denne verdenen vil stadig utvide seg og vi skal bidra til at barna tilegner seg den kompetansen, nysgjerrigheten og tilliten de trenger i møte med denne verden og et demokratisk samfunn. De første årene er det imidlertid barnehagen og barnas familie som i stor grad utgjør barnas nærmiljø og samfunn. I starten har vi derfor mye fokus på barna, deres familie, deres nabolag og omgivelser. Når vi holder konserter og inviterer til suppe og kaffe er det derfor foreldre og familie som blir invitert. Etter hvert som barna blir eldre vil også deres nærmiljø og samfunn utvides. Gjennom å ta del i opplevelser og aksjoner i nærmiljøet, og bli kjent med lokal historikk, får barna mulighet til å utvikle et forhold til sine omgivelser, samt oppleve at de bidrar til det miljøet de er en del av. Gjennom ulike 17

19 innsamlingsaksjoner, konserter og fester er vi med på å bidra til vårt samfunn og nærmiljø. Området vår barnehage ligger på har tidligere vært en gård. Dette er en spennende historie som i stor grad engasjerer barna. I barnehagens ganger henger bilder og informasjon om hvordan det var her tidligere, og noen år har vi fått besøk av naboer som kan fortelle barna hvordan det var på gården i gamle dager. ANTALL, ROM OG FORM Antall, rom og form har en sentral rolle i alt vi gjør og er noe barna tidlig interesserer seg for. Undring og utforsking rundt tall, former, mønstre, tid, størrelser, forskjeller og likheter er ofte tilstede i barnas hverdag og lek. De matematiske elementene er en viktig brikke i barnas jakt etter svar og sammenhenger. Vi voksne bruker matematiske begreper aktivt i hverdagen gjennom daglige aktiviteter som matlaging, rydding, påkledning, og lignende. Det må tilpasses hvert enkelt barns modningsnivå. Barna begynner tidlig å systematisere og kategorisere etter farge, størrelse, form, osv. Dette er gode utgangspunkt for benevning og læring. Gjennom problemløsing og resonnering benytter barna selv det matematiske for å komme til løsninger. For de eldste legger vi også til rette for aktiviteter og eksperimenter i matematikk og fysikk. 18

20 OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Vi vil legge til rette for at barna skal kunne avslutte barnehagetiden på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og være klar for de krav og forventninger de møter der. Vi ønsker at barna skal starte skolegangen med å se frem til nye oppgaver, med lysten til å lære og med en tro på at de klarer det. Dette utvikles gjennom hele barnehagetiden ved å bygge opp barns selvfølelse og sosiale kompetanse. Dette ser vi som grunnleggende elementer for barns læring. Våren før skolestart samler vi skolestarterne, og gjennom et tilpasset opplegg i Førskolegruppen ønsker vi å bidra til å klargjøre barna og gi dem forventninger til skolestart. Innholdet vil variere fra år til år og tilpasses barnegruppen. Per i dag består førskoleopplegget blant annet av at vi besøker alle barnas skoler, dette for at barna skal få hilse på, bli bedre kjent og samtidig få vise skolen til vennene sine. Vi starter opplegget i april med en overnatting i barnehagen og det hele ender opp med en avslutningstur like før sommeren. 19

21 DOKUMENTASJON Dokumentasjon skal være et middel for å få frem ulike oppfatninger, og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og som arena for lek, læring og utvikling. Hvorfor og for hvem dokumenterer vi? For barna: Gjennom tekst, bilder, video og ulike estetiske uttrykk dannes et utgangspunkt for samtaler og samhandling omkring erfaringer barna har gjort underveis og i etterkant av f.eks. et prosjekt, om hverdagslivets små og store hendelser som lek og samspill, konfliktsituasjoner osv. For personalet: Gjennom dokumentasjon kan man skape rom for refleksjoner knyttet til gjennomførte planer og vi ser det som et viktig redskap for å styrke den enkeltes praksis. For foreldre: Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldrene bedre innsikt i barnas hverdag. For samfunnet: Gjennom dokumentasjon og formidling kan vi gi resten av samfunnet innsikt i vår virksomhet. Hvordan dokumenterer vi? Vi bruker personalmøter, planleggingsdager og avdelingsmøter til refleksjon og dialog omkring hvert enkelt barn, hverdagslivet/praksis i barnehagen og om ulike tema. Vi skriver og reflekterer over praksisfortellinger og loggbøker. Vi reflekterer rundt videoopptak og bilder, i personalgruppa og barnegruppa. Vi samtaler med barna om hverdagslivet og ulike tema/opplegg vi har i barnehagen. Gjennom foreldresamtaler og daglig kontakt med foreldrene synliggjør vi hva barna opplever i hverdagen. Dette gjennom f.eks. fortellinger fra hverdagen, bilder på PC-skjerm eller på tavla. 20