transformatorstasjon 420 kv kraftledning fra Lyse transformatorstasjon til Saurdal NVEs bakgrunnsnotat for vedtak om

Transkript

1 s bakgrunnsnotat for vedtak om 420 kv kraftledning fra Lyse transformatorstasjon til Saurdal transformatorstasjon Forsand, Hjelmeland og Suldal kommuner i Rogaland fylke

2 EEE E: Side 2

3 fir? Side 3 Bakgrunn for vedtak Middelthuns gate 29 P tb k 5091 M ` t Søker/sak: Statnett SF/420 kv Lyse - Saurdal 0551 (BÉLQ aims ua Fylke/kommune:Rogaland/Forsand, Hjelmeland og Suldal Telefon: TIfk: Ansvarlig: S1v Sannem Inderberg Sign.:, E:::t:Ve@nVe_no Saksbehandler:KristianMarcussen la, Sign.:Hwa, ' 'nlerflettí """"""'""e'" Dato- U32 APR2011» ` v J Org.nr: vårref.: KN: 07/2014 Ba"kk nt = ` NO MVA Sendesm: StatnettSFog offentliggjørespå Orientering _ sendes til: Grunneiere, rettighetshavere, hørmäog orienteringmstanser Konklusjon har i dag gitt Statnett SF konsesjon for å spenningsoppgradere eksisterende 300 kv kraftledning mellom Lyse og Saurdal til 420 kv spenning. Konsesjonen gir Statnett tillatelse til å bygge om i ny trasé ut fra Lyse transformatorstasjon over en strekning på 1650 meter, å legge om ledningen ved Førre stasjon, å oppisolere ledningen fra Liastølen til Saurdal og å bygge om ledningen i ny trasé de siste 360 meterne inn til Saurdal transformatorstasjon. Konsesjonen omfatter også bygging av et nytt 420 kv anlegg i tilknytning til eksisterende Saurdal transformatorstasjon og omlegging av eksisterende 420 kv kraftledning mellom Saurdal og Sauda de siste 360 meterne inn til Saurdal transformatorstasjon. mener at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved spenningsoppgraderingen utvilsomt er overveiende i forhold til skader og ulemper som påføres andre. har derfor også gitt Statnett SF ekspropriasjonstillatelse for nødvendig grunn og rettigheter for å oppgradere ledningen mellom Lyse og Saurdal til 420 kv. Oppgraderingen av kraftledningen Lyse - Saurdal er en del av et større oppgraderingsprosjekt for kraftledningene i sentralnettet mellom Kristiansand og Sauda/Saurdal, kaldt Vestre korridor. Hele denne oppgraderingen vil etter s vurdering legge til rette for nye utenlandskabler, tilrettelegge for ny fornybar kraftproduksjon, gi rom for utkobling av anlegg for revisjon, øke forsyningssikkerheten ved feilhendelser og redusere tap i nettet. Disse nyttevirkningene er etter s vurdering større enn tallfestede og ikke tallfestede kostnader i form av investerings-, drift- og vedlikeholdskostnader. mener oppgraderingen av Lyse Saurdal til 420 kv driftsspenning er et rasjonelt tiltak, primært fordi det er nødvendig for å kunne realisere alle nyttevirkningene av den samlede oppgraderingen mellom Kristiansand og Sauda (Vestre korridor trinn la). Vurderingen av at oppgraderingen av Lyse - Saurdal er rasjonell, forutsetter også at 300 kv-ledningen Tonstad (Ertsmyra) - Lyse oppgraderes til 420 kv. Dette vil, sammen med øvrige konsesjonsgitte spenningsoppgraderinger fra Kristiansand til Tonstad og Lyse - Saurdal, gi en gjennomgående 420 kv forbindelse mellom Kristiansand og Sauda. mener det er viktig å oppgradere vestre korridor før nettet blir ytterligere anstrengt, og vi mener det derfor er riktig å meddele

4 Side 4 konsesjon til Lyse - Saurdal, selv om nyttevirkningene forventes å realiseres på et senere tidspunkt, når hele nettet mellom Kristiansand og Sauda er oppgradert. Isolert sett vil oppgradering av Lyse - Saurdal redusere tapskostnader. Oppgraderingen av Lyse - Saurdal til 420 kv vil føre til at det er lettere å gjennomføre oppgraderinger andre steder i sentralnettet, og det legger rette for en betydelig økning i kapasitet ved en eventuell oppgradering av forbindelsen Lyse-Hylen-Sauda. Etter s vurdering vil arbeidene som skal utføres på ledningen gi begrensede virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Oppisolering av ledningen fra Saurdal til Liastølen vil etter vår vurdering ikke gjøre ledningen mer synlig. forventer heller ikke at traséjusteringene inn til Saurdal og Lyse transformatorstasjoner vil medføre større ulemper enn det dagens kraftledninger gjør. De største ulempene ved oppgraderingen er etter s vurdering knyttet til anleggsarbeidet i form av støy og menneskelig aktivitet.

5 Side 5 N V E Innhold 1 Innledning - Vestre korridor Søknaden Beskrivelse Statnetts begrunnelse for vestre korridor Lovverk og behandlingsprosess Høring av konsesjonssøknad Innkomne merknader Vurdering av behov, kostnader og teknisk løsning Behov Samfunnets behov for sikker strømforsyning Teknisk og økonomisk vurdering av Vestre korridor og oppgradering av Lyse - Saurdal til 420 kvl Beskrivelse av Vestre korridor Vurdering av systemtekniske virkninger - Vestre korridor trinn la s vurdering av økonomiske virkninger av Vestre korridor trinn la s vurdering av spenningsoppgradering av Lyse Saurdal Oppsummering av s tekniske og økonomiske vurdering av Vestre korridor trinn la og oppgradering av Lyse Saurdal til 420 kv s vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Vurdering av Saurdal transformatorstasjon Nytt 420 kv-anlegg Adkomstveg Vurdering av oppgradering av ledningen mellom Lyse og Saurdal Visuelle virkninger og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Bebyggelse Naturmangfold Oppsummering vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Avbøtende tiltak Miljø-, transport- og anleggsplan Oppgradering av ledningen Saurdal transformatorstasjon Oppsummering av s vurderinger s vedtak s vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Interesseavveining Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gagn enn til skade Omfang av ekspropriasj on s samtykke til ekspropriasjon Forhândstiltredelse...._38 Vedlegg i eget dokument: Vedlegg A: Oversikt over lovverk. Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden

6 m Side6

7 m Side 7 E: 1 Innledning Vestre korridor Oppgraderingen som vurderes i dette notatet er en del av en større ombygging av flere ledninger på Sør-Vestlandet, benevnt vestre korridor, som strekker seg fra Kristiansand transformatorstasjon til Saurdal og Sauda. Statnett planlegger å oppgradere hele denne strekningen til 420 kv. Kraftledningene som inngår i Vestre korridor er vist i figur l. har mottatt konsesjonssøknader for følgende ledninger vestre korridor: I 420 kv Kristiansand Feda (meddelt konsesjon den ) I 420 kv Feda (Kvinesdal) Tonstad (Ertsmyra) I og ll (meddelt konsesjon den ) I 420 kv Tonstad (Ertsmyra) Lyse I 420 kv Lyse - Saurdal (foreliggende søknad) I 420 kv Solhom - Arendal (meddelt konsesjon den I ) I 420 kv Tonstad (Ertsmyra) - Solhom Liastølen Tjørhom Solhom Ertsmyra Arendal Kristiansand Tegnforklaring Figur I - oversiktskart over kraftledningsnettet i vestre korridor. Begrunnelsen for oppgradering av vestre korridor er knyttet til tilrettelegging for nye kabelforbindelser til kontinentet, utbygging av fornybar kraft i Sør-Norge, opprettholdelse av forsyningssikkerhet på Sørlandet, bedret driftsituasjon under vedlikehold og langvarige ombygginger av andre ledninger på Sør-Vestlandet og til at omlegging til 420 kv gir en mer rasjonell kraftoverføring.

8 Side 8 2 Søknaden 2.1. I Beskrivelse Statnett SF søkte den i medhold av energiloven og oreigningsloven om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for å spenningsoppgradere eksisterende 300 kv kraftledning mellom Lyse transformatorstasj on og Saurdal transformatorstasjon til 420 kv. Fra Lyse og nordover går det to 300 kv kraftledninger, en til Saurdal og en til Lyse. Det er ledningen til Saurdal som nå søkes oppgradert. Dagens kraftledning mellom Lyse og Saurdal er cirka 55 km lang. Store deler av ledningen er ifølge Statnett bygd for 420 kv, og det søkes nå om å bygge om mindre deler av traseen og oppisolere deler av ledningen, slik at den kan driftes på 420 kv. De fysiske tiltakene som skal gjennomføres på ledningen er: l ' Omlegging av trasé ut fra Lyse stasjon Omlegging av ledningen i Førre I Forlengelse av isolatorkjeder på strekningen Liastølen - Saurdal I Omlegging av trasé over en strekning på cirka 360 meter inn til Saurdal I Nødvendig forsterkning av forankringsmaster på strekningen Liastølen - Lyse. I Ett nytt 420 kv anlegg i tilknytning til eksisterende Saurdal transformatorstasjon. De enkelte punkt er beskrevet nærmere og vurdert i kapittel Stametts begrunnelse for vestre korridor Statnett begrunner søknaden om oppgradering av Lyse - Saurdal til 420 kv som en del av Vestre korridor, og nyttevirkningene av Lyse - Saurdal må ses i sammenheng med de øvrige oppgraderingsprosjektene mellom Kristiansand og Sauda. Statnett har startet bygging av neste generasjon sentralnett og et viktig tiltak er å øke spenningen i nettet fra 300 kv til 420 kv. Spenningsoppgradering anses som en teknisk god og miljøvennlig løsning for å fomye nettet, øke kapasiteten og redusere tapene med små inngrep i naturen. Altemativet til spenningsoppgradering er å bygge nye kraftledninger i nye traseer. Neste generasjon sentralnett forventes av Statnett å bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskapning for brukeme av kraftnettet. Statnett opplyser at det er stort potensial for utvidelse av produksjonen på Sør- og Vestlandet. Det forventes at markedet for grønne sertifikater og de forpliktelser som følger med EUs fomybardirektiv vil stimulere til at disse ressursene blir bygd ut. For at energi fra den nye kraftproduksj onen skal komme frem til forbrukere i Norge og Europa er det ifølge søker nødvendig å styrke overføringsnettet. Statnett anser at de viktigste nyttevirkningene av en spenningsoppgradering av Vestre korridor er: I Omlegging av mer rasjonell kraftoverføring på 420 kv ved økt overføringskapasitet i bestående traseer I Forbedret driftssituasjon i sentralnettet under vedlikehold og langvarige ombygginger av andre ledninger på Sørvestlandet I Opprettholdt forsyningssikkerhet på Sørlandet I Tilrettelegging for mer utbygging av mer fomybar kraft i Sør-Norge

9 Side 9 I Tilrettelegging for etablering av flere likestrømsforbindelser til kontinentet. 3 Lovverk og behandlingsprosess behandler konsesj onssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av aktuelle lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 3.1 Høring av konsesjonssøknad Konsesjonssøknaden ble sendt på høring den Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i lokale aviser og Norsk Lysningsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg B. arrangerte informasjonsmøte med Hjelmeland og Forsand kommuner den og Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland var også invitert til disse møtene. 3.2 Innkomne merknader Det har kommet inn ni høringsuttalelser til søknaden, som er sammenfattet i vedlegg B. Statnett har kommentert uttalelsene i brev av Kommunale og regionale myndigheter har ingen kommentarer knyttet til behovet for oppgraderingen. Forsand og Hjelmeland kommuner har ingen merknader til konsesjonssøknaden. har ikke mottatt uttalelse fra Suldal kommune. Fylkesmannen i Rogaland påpeker at det er flere rødlistede arter langs traseen og at fiellområdene er leveområde for villrein. De er opptatt av at anleggsarbeidet legges til perioder som gir minst virkninger for fugl og villrein. Miljøvemforbundet er prinsipielt imot oppgraderingen, mens Vest-Agder JFF mener generelt at kraftledninger bør bygges som jordkabel. En grunneier har hatt innvendinger til søknaden, basert på erstatningsspørsmål. Lyse Produksjon og Lyse Elnett AS er opptatt av en god koordinering med deres planer om bl.a. bygging av nytt Lysebotn II kraftverk og at utbyggingen gir minst mulig konsekvenser for deres anlegg.

10 Side 10 4 Vurdering av behov, kostnader og teknisk løsning I dette kapitteletvil vurderebehovetfor omsøktetiltak,kostnaderog valg av tekniskløsning. Førstvurderessamfunnetsbehov for strømog en robustinfrastruktur. I vurderingenav konsesj onssøknaden inngår også oppgraderingsprosjektet for hele vestre korridor. 4.1 Behov Samfunnets behov for sikker strømforsyning Regjeringen la i 2012 frem St.meld 14 ( ) Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet? I pressemeldingen oppsummeres regjeringens mål med følgende: ' Sikker tilgangpå strømi alle deler av landet ' Høy fornybar elektrisitetsproduksjon ' Næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraftfra land til petroleumsvirksomheten og industrivirksomhet ' Tilstrekkeligoverføringskapasitetmellomregioner,slik at det blantannet ikkeblir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder ' Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser I NOU 2006:6 Når sikkerheten er Viktigst : kategoriseres kraftsystemet som kritisk infrastruktur. Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiskefunksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelsef Kraftsystemet består av kraftproduksjon, overføring, distribusjon og handelssystemer. En kontinuerlig levering av kraft har livsviktig og avgjørende betydning for husholdninger, offentlig tjenesteyting, industri og annet næringsliv. Norsk elektrisitetsproduksjon karakteriseres ved sterk avhengighet av vannkraft med tilhørende store årlige variasjoner i tilsig. I 2013 ble det totalt produsert ca. 134 TWh elektrisk kraft i det norske kraftsystemet, hvorav ca. 129 TWh fra vannkraft, ca. 1,9 TWh vindkraft og i overkant av 3 TWh termisk kraft. Vannkraftproduksjonen vil variere med tilsigsforholdene, fra ned mot 90 TWh i ekstremetørrårtil rundt150 TWh i særligevåte år.det er særligmulighetenfor at det i enkelteårblir betydelig reduksjon i tilsiget som bekymrer. Bortfall av TWh i forhold til normalen vil med dagens avhengighet av elektrisitet, være krevende å håndtere. Det er altså viktig å fremme ny produksjon,men det er i dag få muligheterfor kapasitetsøkningutenat det samtidigbygges nye ledninger. Ny produksjon forutsetter med andre ord ofte utbygging av nye kraftledninger eller oppgradering av eksisterende nett for at kraftsystemet skal kunne utnyttes og driftes optimalt. Det er flere årsaker til at det planlegges forsterkninger av kraftledningsnettet i Norge: I F orsyn ingss ikkerhet Forsyningssikkerhethandlerom kraftforsyningensevne til å dekke forbrukemesetterspørseletter kraftutenvesentlige avbruddeller begrensninger. På grunn av det vannkraftbaserte kraftsystemet vi har i Norge, er det vanlig å dele forsyningssikkerhet i tre undergrupper: Energisikkerhet som omfatter evnen til å takle energiknapphetpga. begrensettilsig og begrensetimport,og eflektsikkerhetsom omfatterevnen til

11 Side 11 å håndtere toppforbruk i kraftsystemet. Kraftsystemets evne til å håndtere ekstraordinære hendelser er også en del av forsyningssikkerhetsbegrepet. Et robust kraftsystem bør kunne ivareta kraftforsyning uten større eller langvarige avbrudd. På effektsiden må nettet være utbygd slik at en for alle større regioner normalt oppnår dette uten ekstratiltak som langvarige høye regionale prisforskjeller eller rasjonering. Det er av vesentlig betydning for forsyningssikkerheten at kraftledningsnettet har nødvendig robusthet og fleksibilitet for å håndtere årlige variasjoner i produksjon og forbruk. Kraftnettet planlegges slik at viktig forsyning skal kunne opprettholdes selv ved utfall av enkeltkomponenter. Bedre forsyningssikkerhet i kraftsystemet kan oppnås ved å bygge nye anlegg som gir økt reservekapasítet til flere punkter i nettet, eller vedlikehold og reinvesteringer av eksisterende nett og produksjonsanlegg som reduserer sannsynligheten for feil. En gradvis økning i forbruket uten at det gjøres nettforsterkninger vil over tid kunne gi svekket forsyningssikkerhet, og øke sårbarheten ved feil i nettet. Kvaliteten på strømleveransen er også viktig. I kraftnettet i Norge skal det leveres vekselstrøm med frekvensen 50 Hz med avtalte eller regulerte grenser for blant annet spenning. Avvik i frekvens eller spenning kan skade kundenes utstyr. Forsyningssikkerhet handler derfor ikke bare om sannsynlighet for avbrudd og tid for gjenoppretting av strømleveransen, men også om leveringskvalitet. Hensynet til forsyningssikkerhet til regioner og enkeltkunder har fått større fokus de siste årene. Dette skyldes blant annet erfaringer med store regionale ubalanser mellom forbruk og produksjon, og enkeltepisoder som for eksempel utfall av kraftforsyningen i forbindelse med stormen Dagmar i romjulen Kritisk infrastruktur, som kraftledningsnettet og kraftforsyningen er en del av, er sårbare ved svikt. Kortvarige eller lengre avbrudd i kraftforsyningen kan få konsekvenser for en rekke viktige samfunnsfunksjoner som er avhengige av sikker og stabil forsyning av kraft. Dette gjelder for eksempel helseinstitusj oner, tele- og radiokommunikasjon, samferdsel, olje- og gassproduksjon, vann og avløp, næringsliv og finansinstitusjoner, med tilknyttede samfunnsfunksjoner. Lengre avbrudd vil få store økonomiske konsekvenser, men vil også føre til fare for liv, helse og miljø. Spesielt kan institusjoner og kommunale helsetjenester bli hardt rammet. Flere kraftledninger gir samlet større robusthet og bidrar til å sikre at feilhendelser ikke får alvorlige konsekvenser for kraftforsyningen. Øktforbruk Det totale kraftforbruket i TWh økte kraftig fram mot år 2000.Etter dette har veksten flatet ut, men det er store regionale/ lokale forskjeller avhengig av befolkningsutvikling og nyetableringer av industri. Også nedleggelse av industri vil kunne skape behov for nettinvesteringer da dette kan føre til et lokalt overskudd av kraft som må fraktes ut av området. Mer om utviklingstrekkene i energibruk i Fastlands-Norge kan leses i Rapport; 201 1:9. Det forventes en fortsatt vekst i kraftforbruket framover, men omfanget er usikkert. Veksten forventes i tillegg primært å komme i de områder som de siste 10 år har hatt den største vekst og er sterkt knyttet til befolkningsutvikling. Det er også en større vekst i maksimalt effektuttak enn energiuttaket, og effekt er dimensj onerende for behovet for nettforsterkninger. I løpet av de siste 20 årene har årlig maksimal forbruksbelastning i nettet økt med 26 prosent. Disse forholdene gir større behov for nettforsterkninger enn det som følger kun av total vekst i energiforbruket på landsbasis.

12 Side 12 Fra 1997 har kraft fra land vært vurdert for alle nye utbygginger og større ombygginger på kontinentalsokkelen. I Stortingsmelding 28 (20l0-20l l) er det et uttalt mål at det skal legges til rette for nytt kraftforbruk fra land til petroleumssektoren, da dette anses som et viktig klimapolitisk tiltak. Dette gjentas i Stortingsmelding 14 ( ), men det legges til en forutsetning om at tilknytning av nytt forbruk ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten i kraftsystemet regionalt eller nasjonalt. Dette kan utløse behov for nettinvesteringer. I Tilrettelegge for ny kraftproduksjon Utbygging av ny kraftproduksjon, som bl.a. vindkraft og vannkraft, krever tilknytning til eksisterende kraflnett, og eksisterende nett må ofte forsterkes i områder som allerede har kraftoverskudd i store deler av året. Det er flere forhold som trekker i retning av økte investeringer i krafiproduksjon sammenliknet med tidligere. Som en del av den nasjonale klimapolitikken legges det til rette for ordninger som sikrer fortrinn til fornybar elektrisitet. Det norsk-svenske markedet for elsertifikater har avklart myndighetenes mål og støttesystem for fomybar kraftproduksj on for de nærmeste årene. Fram til 2020 skal Sverige og Norge sammen øke kraftproduksjonen basert på fomybare energikilder med 26,4 TWh. Norge skal også oppfylle et fornybarrnål på 67, 5 % innen 2020 for å oppfylle målsetningene i EUs fornybardirektiv. I Samfunnsmessig rasjonell drift av kraftsystemet Oppgradering av nettet og utbygging av nye ledninger vil kunne gi større fleksibilitet og færre flaskehalser, gjøre systemet mindre sårbart ved feil, redusere tap i nettet, bedre utnyttelsen av produksjonsressursene og gi muligheter for sanering av gamle anlegg. Kraflnettet har vanligvis en levetid på mer enn 50 år og mange faktorer som påvirker kraftsystemet er usikre. Det er derfor viktig at kraftnettet er robust og kan håndtere ulike framtidsscenarioer. I nettmeldingen fra Regjeringen som ble lagt frem i februar 20l2 står det bl.a.: Verdienav et slikt fleksibelt og robust system er større når omgivelsene - utviklingen i produksjon og forbruk - er omskiftelige. Den kritiske betydningen av strøm tilsier, etter regjeringens vurdering, at konsekvenseneved å byggefor lite nett er større enn konsekvenseneved å overinvestere. ' r Det planlegges for tiden mange store krafiledninger i Norge. Dette er et resultat av at kraftnettet í liten grad har blitt utbygd de siste årene og dessuten et svar på samfunnets krav om en sikker og stabil strømforsyning. 4.2 Teknisk og økonomisk vurdering av Vestre korridor og oppgradering av Lyse - Saurdal til 420 kv Konsesjonssøknaden for oppgradering av eksisterende 300 kv-ledninger mellom Lyse og Saurdal til 420 kv er en del av et større oppgraderingsprosjekt, Vestre korridor (se figur 2). Behandlingen av søknaden for oppgradering av Lyse - Saurdal må derfor ses i sammenheng med øvrige relevante oppgraderingsprosjekter i Vestre korridor. Dette omfatter oppgradering av sentralnettet fra Kristiansand til Sauda/Saurdal, og inkluderer også Tonstad - Solhom - Arendal. I første utbyggingstrinn av Vestre korridor, inngår oppgradering av ledningene Kristiansand Feda, Feda Tonstad I og II, Tonstad - Lyse og Lyse - Saurdal. Oppgraderingen av disse ledningene er i det etterfølgende omtalt som Vestre korridor trinn la. meddelte den 18. l2.20l3 Statnett SF konsesjon for å oppgradere dagens 300 kv kraftledninger mellom Feda og Tonstad til 420 kv. I dette vedtaket vurderte oppgraderingen av Vestre korridor trinn la, som omfatter oppgraderingen av sentralnettet på Sørlandet fra Kristiansand til Saurdal/Sauda.

13 æ Side 13 E: Vurderingen nedenfor av hele Vestre korridor trinn la tilsvarer vurderingen som ble foretatt i forbindelse med konsesjonsvedtaket for kraftledningene mellom Feda og Tonstad og inkluderes også her på grunn av kraftledningen Lyse - Saurdal sin relevans for Vestre korridor trinn la som helhet. Da oppgraderingen av Lyse Saurdal til 420 kv er en del av trinn la i Vestre korridor, vil i det etterfølgende gjennomgå de teknisk/økonomiske vurderinger av relevante utbyggingstrinn i vestre korridor, i tillegg til oppgradering av Lyse - Saurdal. viser for øvrig til våre vurderinger av spenningsoppgradering Feda Tonstad i notatet bakgrunn for vedtak av (ref.: ). In ø O e; t o ø f* W M G o Q a ø =1. - e O e, 9 e» O Ö U O o 5 I ä er NUHlIriLMIIVLILII C U <'. --.tv(- korridor 0 i,_ (jsfn, kt. -"I.1z,H In I c 99 g.,. Figur 2 - Viser dagens kraftledninger som inngår i henholdsvis Østre-, Midtre- og Vestre korridor. Kilde: Statnett SF Samfunnsøkonomisk analyse Vestre k0rridor, Beskrivelse av Vestre korridor Statnett har delt opp oppgraderingen i Vestre korridor inn i tre delprosjekter, trinn l, trinn 2 og trinn 3. En beskrivelse og Statnetts begrunnelse for de ulike trinnene er gitt nedenfor. ' Trinn l omfatter følgende ledninger 420 kv Feda - Kristiansand 420 kv Feda - Tonstad (Ertsmyra) I og ll 420 kv Tonstad (Ertsmyra) - Tjørhom - Lyse 420 kv Lyse - Saurdal Lyse - Duge bygges om fra simplex til triplex, driftes pâ 300 kv. men er forberedt for 420 kv Tonstad (Ertsmyra) - Solhom bygges om fra simplex til triplex. driftes på 300 kv men er forberedt for 420 kv

14 ü Side 14 ' Trinn 2 Oppgradering til 420 kv Lyse - Sauda ' Trinn 3 Forbindelsen Tonstad (Ertsmyra) Solhom Arendal driftes på 420 kv. Ny forbindelse 420 kv Lyse - Støleheia Trinn l vil ifølge Statnett opprettholde sikker drift av nettet og høy utnyttelse av dagens kabler til kontinentet i tillegg til konsesjonsgitte strømkabelen til Danmark (Skagerrak 4), ved intakt nett og revisjoner. Den legger også til rette for ny fomybar produksjon på Sørlandet. Statnett har videre delt opp trinnl i trinnla og trinn lb. Trinn la gjelder alle oppgraderinger med unntak av Ertsmyra - Solhom og Lyse - Duge. Konsesjonssøknadene for oppgradering av Lyse - Saurdal til 420 kv er en del av trinn la. Trinn 2 vil ifølge Statnett i tillegg til de samme nyttevirkninger som altemativ l, legge til rette for en ny likestrømskabel fra Kvilldal. Trinn 3 vil ifølge Statnett i tillegg til nyttevirkningene i trinn l og 2 en ny likestrømskabel fra Tonstad(Ertsmyra) eller Feda. /- l :pwm-wnn» S:-W ~.-M-a - ~4 ue.,.,.,.,,,,. m-.mwm:n aw 'nnq\-uvb newwqsry Sauda _»- [V5, SW ~ Sauce " '- 4». -m- ' ' ' '..ay:.~ -~. -~,:~«-n _ '«1r;«~21 : Hyien j Hyien HUN* Saurdal i l h Saurda; I 3:) Szurdal 1 l Fem; l Førre W? + i Use use A Lif* _ i `. Unge. 1 D "' age - i 3 S. an= lslølaheia 1 Rusvepc lzlclar-9.5 Q Rosflecp m ea 1 Rasvepp Ta1'.v:rr~0 - TKWVIW (l T3 m " _ 1 Kmen Kvanen '(" =" - i ~ h j Sonar-. Solhom ft-qsgad 5 m' å Tonszaq k ( Tonsrad l \ i l Afeflqy D Arevdav Naa Feda _.g_. i Feda -» «:H-- -Q Feda J» - «o Knsflamand l K,,5[,an53ng Kustvansana Figur 3 - viser de ulike trinn for utbygging/oppgradering av vestre korridor. Venstre: trinn 1, midten: trinn 2, høyre: trinn 3. Kilde: Statnett SF Konseptvalgutredning Vestre korridor Vurdering av systemtekniske virkninger Vestre korridor trinn Ia Søknaden om å oppgradere Lyse - Saurdal til 420 kv må ses i sammenheng med relevante utbyggingstrinn i Vestre korridor. Lyse ~ Saurdal inngår i det Statnett har definert som Vestre korridor trinn la og vil derfor først vurdere tekniske og økonomiske virkninger av Vestre korridor trinn la, før vi vurderer de konkrete tekniske og økonomiske virkninger av Lyse - Saurdal. viser for øvrig til notatet Bakgrunn for vedtak av vedrørende konsesjon for oppgradering av Feda - Tonstad I og Il til 420 kv.

15 Side 15 Over an til 420 kv s stems ennin i sentralnettet Statnett foretar også i andre regioner omfattende spenningsoppgraderinger og har som overordnet strategi å bygge om de fleste av dagens anlegg dimensjonert for 300 kv til 420 kv. I tilfeller der hvor nettet er eller forventes å bli høyt belastet er spenningsoppgradering i utgangspunktet et rasjonelt tiltak da det øker overføringskapasiteten i nettet uten å ta i bruk nye traseer. Generelt vil økt overføringsevne ved spenningsoppgradering i Vestre korridor etter s vurdering kunne tilrettelegge for flere utenlandskabler og opprettholde forsyningssikkerheten ved høyere utveksling til utlandet, gi ytterligere rom for utkobling av anlegg for revisjon, øke forsyningssikkerheten ved feilhendelser, tilrettelegge for ny fornybar produksjon og redusere nettap. Generelt er overgang fra en systemspenning til en annen kostbart. For å ivareta de restverdier som er bundet i eksisterende anlegg er det i utgangspunktet fomuftig å opprettholde transformering til det gamle spenningsnivået inntil alle berørte transformatorstasjoner er forberedt for det nye spenningsnivået. Dette innebærer at vesentlige fordeler med spenningsheving ikke kan realiseres på tidspunktet for investering. Fordelene med en overgang til 420 kv systemspenning i sentralnettet er økt kapasitet, besparelser i form av redusert nettap, redusert behov for beredskapsmateriell, redusert antall transforrneringsledd mellom spenningsnivåer og positive synergieffekter på overordnet nivå, for eksempel ved at det er mindre variasjon blant nettselskapets komponenter. Det kan følgelig for spenningsoppgradering være utfordrende å begrunne de enkelte investeringene med tallfestede nyttevirkninger. Dette vil også gjelde i saker der spenningsheving totalt sett er samfunnsmessig rasjonelt. For spenningsheving i Vestre korridor er det særlig relevant at det er påvist begrensninger i dagens nett etter idriflsettelse av strømkabelen til Danmark (Skagerrak 4) og fordi det kan forventes ytterligere belastning av korridoren som følge av utbygging av ny fomybar kraft på Vest- og Sørvestlandet, i tillegg til eventuelle ytterligere utenlandsforbindelser. Merkostnadene for Vestre korridor må vurderes opp mot dette og at det uansett må gjennomføres nettforsterkninger som er nødvendige for å sikre akseptabel driftssikkerhet, rom for revisjoner og god utnyttelse av konsesjonsgitte utenlandsforbindelser. anser at merkostnader forbundet med spenningsoppgradering i en overgangsfase ikke er så store at andre alternativer kan forventes å utgjøre en bedre løsning på lang sikt. mener videre at forholdene er slik at oppgraderingen bør foretas før nettet blir ytterligere anstrengt N VEs vurdering av økonomiske virkninger av Vestre korridor trinn Ja Investeringskostnader har mottatt flere ulike kostnadsestimater basert på ulike forutsetninger i løpet av konsesjonsprosessen. De kostnadsestimater som har valgt å ta utgangspunkt i er basisestimater oversendt oss i november legger derfor til grunn en total investeringskostnad på millioner kroner. Statnett har, slik oppfatter de oversendte opplysningene, ikke inkludert kostnader som påføres andre aktører i sitt estimat for investeringskostnader. er enig i dette da Statnett forutsetter etablering av autotransforrnatorer mellom dagens 300 kv-nett og nytt 420 kv-nett. Det betyr at andre aktører ikke trenger å bytte ut sine komponenter og dermed pådra seg betydelige kostnader. Drifts- (Lgvedlikeholdskostnader Statnett har forutsatt at oppgradering av Vestre korridor trinn la ikke gir økte drifts- og ved1ikeho1dskostnader.i\ne er uenig i dette, da oppgraderingen vil medføre en økning av anleggsmassen i kraftsystemet under en periode og at det derfor også må påregnes økte drifts- og vedlikeholdskostnader. Virkningen av denne tallfestes ikke.

16 Side 16 Tapsreduksjon Statnett har oversendt estimat på verdien av redusert nettap som følge av oppgradering av Vestre korridor trinn la. Dette har en estimert nåverdi på 690 MNOK. Det er lagt til grunn en kraftpris tilsvarende 41 øre/kwh for denne verdsettingen. har benyttet en kraftpris i henhold til anbefalinger i Planleggingsbok for kraftnett. Denne er der estimert til 35,5 øre/kwh. Statnetts estimat på den samlede nyttevirkningen for Vestre korridor trinn la korrigeres derfor av til 600 MNOK. Videre har Statnett kun verdsatt spart energi ved verdsetting av reduserte nettap. mener det også skal tas hensyn til verdien av redusert maksimalt effektuttak i kraftnettet, noe Statnett ikke har opplyst. Denne komponenten representerer verdien av at det må bygges kapasitet både kraftproduksj on og overføringsnett for å dekke tapene i kraftsystemet. har ikke tallfestet denne verdien, men dette anses som en nyttevirkning som ikke er tallfestet, men inkluderer denne basert på en skjønnsmessig vurdering i de teknisk/økonomiske vurderingene av Vestre korridor trinn la. Nytte av nv kraftproduksjon Statnett har beregnet at Vestre korridor trinn la legger til rette for utbygging av ny fornybar energi tilsvarende en verdi på en milliard kroner. mener at Statnetts beregninger bygger på feil forutsetninger om tilgjengelig nettkapasitet. Statnett forutsetter at det etableres ny transformering fra sentralnett til regionalnett i både Tonstad og Feda, men det er kun søkt om regionalnettstransforrnering i Kvinesdal, og ikke på Ertsmyra. Statnetts beregninger av verdien av ny kraftproduksj on krever tilleggsinvesteringer for å kunne realiseres fullt ut. mener derfor at Statnett har overvurdert nytten av tilrettelegging for fornybar kraftproduksjon som følge av Vestre korridor trinn la noe. mener likevel at den nyttevirkning for ny fomybar kraftproduksjon som Statnett har beregnet kan legges til grunn ved konsesjonsbehandlingen på grunn av relativt stor usikkerhet i anslagene. Oppgraderingen av Vestre korridor trinn la vil bidra til oppfyllelse av nasjonale mål om økt innmating fra ny fomybar kraftproduksj on. Betydning for handelskapasitet til kontinentet Det er alltid noe usikkerhet forbundet med forholdet mellom planlagt flyt og resulterende flyt i driftstimen. Utfall av viktige forbindelser i et høyt belastet sentralnett vil medføre potensielt alvorlige og uoversiktlige konsekvenser. Dersom det er liten margin til sikker drift vil det være rasjonelt å tilpasse handelskapasiteten i planleggingsfasen slik at man tåler noe avvik uten at det blir nødvendig med omfattende, kostbar og praktisk utfordrende spesialregulering for å sikre akseptabel driftssikkerhet. Redusert handelskapasitet på utenlandsforbindelsene vil potensielt medføre store kostnader i form av redusert produsent- og konsumentoverskudd i begge land. For oppgradering av Vestre korridor trinn 1, er det reduksjoner i norsk produsentoverskudd og dansk og nederlandsk konsumentoverskudd som det bør tas hensyn til i vurderingen. Størrelsen vil avhenge av en rekke forutsetninger, som for eksempel prisforskjell mellom landene, altemativverdi for kraften, priselastisitet (forbrukernes respons på prisendring) og omfang og varighet på begrensningene. Redusert handelskapasitet er likevel i dette tilfelle å betrakte som et fordelaktig alternativ til både omfattende spesialregulering og redusert driftssikkerhet med potensielt store avbruddskostnader. Dette innebærer at Vestre korridor trinn la sitt potensielle bidrag til økt leveringspålitelighet gir utslag i at høyere handelskapasitet tildeles markedet fremfor økt driftssikkerhet. Til tross for at forenklingen i de aller fleste tilfeller vil være gyldig, forventer at nettforsterkningen vil ha betydning for leveringspåliteligheten. Først og fremst gjelder dette ved sammensatte og komplekse feilhendelser. Statnett har med opplysninger oversendt korrigert sin vurdering av betydningen av Vestre korridor trinn la for handelskapasiteten til kontinentet slik at denne nå er i samsvar med systemansvarliges markedsmeldinger og s forventninger. Størrelsesordenen på den tallfestede nyttevirkningen er redusert sammenlignet med opplysninger gitt i rapporten Konseptvalgutredníng for

17 Side 17 spenníngsoppgraderírzg av Vestre korridor. er enig i de nye forutsetningene for analysen og legger til grunn Statnetts estimat i den teknisk/økonomiske vurderingen. Oppsummering av s tekniske og økonomiske vurderinger av Vestre korridor trinn la Tabell 1 er en sammenfatning av s teknisk/økonomiske vurderinger av Vestre korridor trinn la. har delt begrepet forsyningssikkerhet i to deler, leveringspålitelighet og spenningskvalitet. Dette skiller seg noe fra Statnetts fremstilling som etter s vurdering bruker leveringskvalitet som synonym til forsyningssikkerhet. Flere av Statnetts beregninger er korrigert i henhold til s vurderinger over. Dette gjelder nettap, drifts- og vedlikeholdskostnader. Samfunnsøkonomiske virkninger [MNOK] (ref nullalternativ, 2013) Statnetts, forventningsverdi. Investermgskostnader Kostnader for andre Sparte reinvesteringskostnader 600 Restverdi 35 aktører er ikke inkludert. Korrigert for fremtidig Reduserte tap 600 kraftverdi 35,5 øre/kwh Reduserte handelsbegrensninger Nytte fornybar kraft 1000 Uslkkert estflmalf tro lg overestimermg Netto tallfestede virkninger -745 Drifts- og vedlikeholdskostnader - Begrenset virkning Nytte nye kabler + Vesentlig opsjonsverdi Økt driftssikkerhet som Leveringspålitelighet + ikke ivaretas av handelskapasitet Spenningskvalitet + Redusert maksimalt effektbehov - + Verdi av redusert tap effektuttak Standardiserings- og Synergieffekter kv + synergivirkninger på lang Tabell 1. Teknisk/økonomisk vurdering av Vestre korridor - trinn la. sikt

18 Side 18 De ikke-tallfestede virkningene er i dette prosjektet betydelige og det er etter s oppfatning sannsynlig at de positive virkningene som ikke kan tallfestes overstiger summen av de ikke-tallfestede ulempene og den negative nåverdien av de tallfestede virkninger på 745 millioner kroner. Det er særlig opsjonsverdien knyttet til nye utenlandsforbindelser som forventes å være vesentlig, men det vektlegges også at Vestre korridor trinn la vil øke leveringspåliteligheten N VEs vurdering av spenningsoppgradering av Lyse Saurdal Teknisk vurdering av Lvse - Saurdal Ettersom store deler av ledningen Lyse-Førre-Saurdal allerede er isolert for 420 kv, er det lite arbeid, kostnader og utkoblingstid som må til for at driftsspenningen kan heves fra 300 til 420 kv. De første årene vil ledningen føres forbi både Lyse og Førre stasjon. Dette gjøres for raskt å kunne gjennomføre trinn la av Vestre Korridor, og dermed unngå reduksjon i handelskapasitet på eksisterende kabler til utlandet (inkludert Skagerrak 4 til Danmark) ved feil i nettet og ved videre oppgradering av Vestre Korridor. Etter s oppfatning er dette en rasjonell strategi for raskt å heve overføringskapasiteten i Vestre Korridor, og det er ikke mulig å realisere alle gevinster av trinn la uten å spenningsoppgradere Lyse-Saurdal og Saurdal stasjon. Oppgradering av Lyse transforrnatorstasj on fra 300 til 420 kv er ikke omsøkt i denne konsesjonssøknaden, og behandles derfor ikke her. Utvidelsen av Lyse transformatorstasjon er omsøkt i forbindelse med søknaden om å oppgradere kraftledningen mellom Tonstad (Ertsmyra) og Lyse. Denne er fortsatt til behandling i. Sammenkoblingen av Ertsmyra-Lyse og Lyse-Saurdal på utsiden av koblingsanlegget i Lyse vil etter s vurdering redusere tiltaksomfanget og dermed også tidsbruken på trinn la av Vestre Korridor. Førre stasjon ligger i dag tilknyttet Lyse-Saurdal, som nå søkes oppgradert til 420 kv. Det er ikke behov for en oppgradering av Førre stasjon på nåværende tidspunkt, og tilknytning av Førre søkes flyttet over på linjen Lyse-Hylen-Sauda, som i trinn la av Vestre Korridor vil beholdes på 300 kvnivå. Lyse-Hylen-Sauda går i dag forbi Førre stasjon uten å være koblet til. Det vil ikke være store kostnader forbundet med denne omleggingen. mener det er fomuflig at Førre inntil videre driftes på 300 kv. Koblingsanlegget i Saurdal stasjon er gassisolert (GIS), og er i følge Statnett lite egnet for utvidelse. Derfor søker Statnett om et nytt luftisolert utendørsanlegg, som vil være bedre tilrettelagt for spenningsoppgradering av sentralnettet rundt Saurdal. En dobling av innendørs anlegget vil kunne føre til plassutfordringer, men har ikke vurdert nærmere hvor egnet dagens anlegg er for utvidelse, og hvor store problemer Statnett har med drift. Det er lagt opp til en totrinns oppgradering av Saurdal, hvorav første trinn er omsøkt. Dette innebærer et koblingsanlegg med seks 420 kv felt, hvorav fem skal benyttes med en gang. Tre felt skal benyttes til linjeavganger mot Kvilldal, Sauda og Lyse. Ett felt skal brukes inn mot GIS-anlegget, som ikke skal saneres med det første ettersom reaktor R2 og transformator T7 fortsatt planlegges tilknyttet GISanlegget. Det siste bryterfeltet vil kobles til en ny 420/3 00 kv-autotransformator med kapasitet på 1000 MVA. har vurdert om det fortsatt bør være 300 kv i stasjonen, ettersom dette spenningsnivået kun blir et trinn i opp- og nedtransformeringen i Saurdal (det blir ingen avganger på 300 kv-nivå etter omsøkte oppgradering). Dette er ikke vurdert av Statnett i søknaden. Det er i dag fire transformatorer til Saurdal kraftverk og en transformator til regionalnettet som er koblet til 300 kv. Alle disse transforrnatorene ble satt i drift i perioden Om alle transformatorene skulle legges om til 420 kv nå, vil dette

19 Side 19 medføre større ulemper enn den omsøkte løsningen, iform av økte kostnader, en mer kompleks utbygging og økt byggetid. Det kan være et altemativ ved neste reinvesteringstidspunkt åkjøpe inn nye transforrnatorer som kobler generatorspenning og regionalnettsspenning direkte mot 420 kv, i stedet for transformering via 300 kv. Transforrneringen mellom 420 og 300 kv som det nå investeres i, vil da bli overflødig. Imidlertid er det lite trolig at det ikke vil være behov for 420/3 00 kv-transforrnering i Statnetts nett i framtiden, og transforrnatorene vil trolig kunne gjenbrukes andre steder hvis dette blir aktuelt. Totalt sett ser på den omsøkte løsningen i Saurdal stasjon som en rasjonell løsning, som muliggjør spenningsoppgradering til 420 kv uten at det legger begrensinger for den videre utviklingen av kraftsystemet. Økonomisk vurdering av Lvse ~ Saurdal Tabellen under viser s økonomiske vurdering av Lyse-Saurdal. Oppgraderingskostnad ,4 Lyse-Saurdal lnvesteringskostnad Saurdal Omlegging Førre Omlegging Lyse 0 O 0 Restverdi Sparte reinvesteringer Sum prissatte virkninger ,4 Drift og vedlikeholdskostnader O 0/- 0/- Tapskostnader Høyere overføringskapasitet 0 O/+ O/+ Redusert kapasitet på O + + mellomlandsforbindelser Tilrettelegging for nye utenlandsforbindelser Tabell 2 - Økonomisk vurdering av Lyse-Saurdal (i MNOK) Investeringskostnader er hentet fra informasjon oversendt fra Statnett i november Her er kostnadene for utbygging av Saurdal stasjon og oppgradering av Lyse-Saurdal nevnt i egne poster. Omlegging av nettet rundt Førre og Lyse er lagt inn i oppgraderingskostnaden for Lyse-Saurdal. Kostnadene her er en god del lavere enn hva som er beskrevet i konsesjonssøknaden fra januar 2012 (450 MNOK) og i analysen fra oktober 2013 (420 MNOK for Sauda-Saurdal-Lyse). Konsesjonssøknadens anslag er utfordrende å forholde seg til ettersom det ikke gis noen detaljert anslag eller begrunnelse for kostnadstallene. Trolig kan store deler av avviket tilskrives at det ikke er lagt til en usikkerhetsmargin av vanlig størrelsesorden i denne kalkylen, kun en usikkerhetspost på 10 %. Ved å legge på 20 % usikkerhet i kalkylen vil kostnadene gjenspeile søknadens opprinnelige estimat bedre. De omsøkte tiltakene har en teknisk levetid tilsvarende analyseperioden, og det antas ingen restverdi ved analysens slutt. Det er forventet at tiltaket sparer Statnett for enkelte reinvesteringer i Saurdal

20 Side 20 stasjon. Ledningsoppgraderingene vil ikke øke ledningens levetid ettersom de fleste komponentene gjenbrukes. Ettersom det ikke er spesifisert hva en unngår å reinvestere i, og når i analyseperioden en eventuell reinvestering vil skje, er ikke Statnetts anslag på denne posten vurdert. Verken tapskostnader eller drift- og vedlikeholdskostnader er spesifikt utregnet for Lyse-Saurdal. Statnett gir en kostnadsbesparelse for trinn la totalt når det kommer til tapskostnader, men det er ikke beregnet en spesifikk besparelse for Lyse-Saurdal. Statnett har vurdert at drift- og vedlikeholdskostnader ikke vil endres. er noe uenig i dette ettersom anlegget i Saurdal øker i omfang. Samlet mener det er naturlig â anta at reduserte tapskostnader trekker mer i positiv retning enn det økte drift- og vedlikeholdskostnader gjør i negativ retning. Ettersom ledningen går parallelt med en svak 300 kv-forbindelse vil ikke overføringskapasiteten mellom Sauda og Lyse øke, ettersom det er den svakeste ledningen som definerer kapasiteten ved n-l drift. Dette betyr at kraftflyten på de to ledningene defineres ut fra hva den svakeste tåler, slik at et eventuelt utfall av den sterkeste ikke gir problemer for forsyningssikkerheten. Samtidig vil oppgradering av den sterkeste føre til at det er lettere å gjennomføre oppgraderinger andre steder i sentralnettet, og legger til rette for en betydelig økning i kapasitet ved en eventuell oppgradering av Lyse-Hylen-Sauda. Den største verdien av spenningsoppgraderingen er, slik ser det, Lyse-Saurdals innpassing i Vestre Korridor trinn la. Hvis ikke Lyse-Saurdal oppgraderes blir ikke trinn la fullverdig realisert. Dette medfører reduksjon av kapasiteten på kabler til utlandet, sammenliknet med et altemativ der trinn la blir fullstendig realisert Oppsummering av s tekniske og økonomiske vurdering av Vestre korridor trinn I a og oppgradering av Lyse - Saurdal til 420 kv anser at merkostnader forbundet med spenningsoppgradering i en overgangsfase ikke er så store at andre altemativer for å øke overføringskapasiteten kan forventes å utgjøre en bedre løsning på lang sikt. mener det er fomuftig at oppgraderingen bør foretas før nettet blir ytterligere anstrengt. har forståelse for at det må beregnes relativt lange gjennomføringstider for å klare å gjennomføre alle prosjektene som til sammen utgjør Vestre korridor. mener at full nyttevirkning av en spenningsoppgradering oppnås først når alle komponenter i nettet er oppgradert. På kort sikt vil dette medføre at nye traseer må etableres på noen deler av strekningen uten at dette gir betydelige nyttevirkninger verken teknisk, økonomisk eller arealmessig. Etter hvert som kraftsystemet oppgraderes vil imidlertid gamle traseer saneres slik at man ikke ender opp med å båndlegge mer areal enn tidligere. Etter s oppfatning er dette en rasjonell strategi for raskt å heve overføringskapasiteten i Vestre korridor. vurderer oppgraderingen av Lyse - Saurdal som en helt sentral del av Vestre korridor trinn la. Vurderingen av de tallfestede virkningene av oppgraderingen av Lyse - Saurdal til 420 kv viser en negativ nåverdi, men mener oppgraderingen er et rasjonelt tiltak sammenliknet med nullaltemativet, som er å ikke oppgradere. mener det derfor er riktig å meddele konsesjon til Lyse - Saurdal, selv om nyttevirkningene forventes å realiseres på et senere tidspunkt, når hele nettet mellom Kristiansand og Sauda er oppgradert. Vurderingen av at oppgraderingen av Lyse - Saurdal er rasjonell, forutsetter også at 300 kv-ledningen Tonstad (Ertsmyra) Lyse oppgraderes til 420 kv. Dette vil, sammen med øvrige konsesj onsgitte spenningsoppgraderinger fra Kristiansand til Tonstad og Lyse ~ Saurdal, gi en gjennomgående 420 kv forbindelse mellom Kristiansand og Sauda. mener det er viktig å oppgradere Vestre korridor før nettet blir ytterligere anstrengt.

21 Side 21 Oppgraderingen av Lyse ~ Saurdal til 420 kv vil føre til at det er lettere å gjennomføre oppgraderinger andre steder i sentralnettet, og legger rette for en betydelig økning i kapasitet ved en eventuell oppgradering av Lyse-Hylen-Sauda. Isolert sett vil oppgradering av Lyse - Saurdal redusere tapskostnader. Videre forventer at oppgraderingen sparer Statnett for enkelte reinvesteringer i Saurdal transformatorstasjon. Hovedårsaken til at anser oppgradering av Lyse - Saurdal som et rasjonelt tiltak er at oppgraderingen er nødvendig for å kunne realisere alle nyttevirkningene som er knyttet til Vestre korridor trinn la, som er nevnt i avsnittene ovenfor.

22 Side 22 5 s vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn I dette kapittelet vil vi først vurdere søknaden om å etablere et nytt 420 kv-anlegg i Saurdal transformatorstasjon, før oppgradering av ledningen mellom Lyse og Saurdal vurderes. 5.1 Vurdering av Saurdal transformatorstasjon Nytt 420 kv anlegg ved Saurdal transformatorstasion Det søkes om å etablere et nytt 420 kv anlegg vest for eksisterende bygg og nord for innføringene av ledningen fra Lyse og Sauda. 420 kv-anlegget vil bestå av 6 felt og en autotransformator. Totalt areal som søkes ervervet er 73 da. Inngjerdet areal vil bli cirka 45 dekar. Eksisterende anlegg vil driftes videre. Ledningen Kvilldal - Saurdal kobles til det nye 420 kv koblingsanlegget, ved å etablere en ny endemast inne på stasjonsomrâdet Nytt 420 kv-anlegg ' -L. "w '7, f'.i Figur 4 - situasjonsplan over Saurdal stasjon. Nytt anlegg er vist med mørk grått. Dagens anlegg ligger øst i kartet (hvitt felt). Foreslått ervervet areal er vist med stiplet linje rundt anlegget. Gjerdet rundt stasjonen er vist med heltrukken linje med prikker. Det er lite bebyggelse i nærheten av anlegget. På nordsiden ligger en del fritidsbebyggelse, hvorav de nærmeste eiendommene ligger cirka 200 meter fra arealet der ny stasjon er planlagt. Ifølge konsesjonssøknaden vil anlegget være lite synlig fra fritidsbebyggelsen mot vest og nordvest. er enig i dette da anlegget blir liggende på et platå på vest/nordvestsiden av eksisterende Saurdal stasjon. Det nye koblingsanlegget vil ligge nærmere skrenten på nordvestsiden, men vurderer at beliggenheten oppe på platået skjermer anlegget for innsyn fra mye av bebyggelsen lenger nord, som

23 3 911? Side 23 E: ligger lavere i terrenget. Arealet som skal tas i bruk ligger inntil eksisterende dag preget av kraftanlegg. stasjon og området er i Ifølge Miljødirektoratets naturbase er det ikke registrert rødlistede arter, prioriterte arter, utvalgte naturtyper eller viktige friluftsområder i området der koblingsanlegget er planlagt. Det er heller ikke kjente kulturminner i det aktuelle området, ifølge Riksantikvarens database ( Askeladden ) Adkomstveg Statnett har søkt om å bygge ny cirka 475 meter lang veg til anlegget, da det nye koblingsanlegget er planlagt plassert der den eksisterende vegen ligger. Den nye vegen vil bli liggende på en tipp i nær tilknytning til 420 kv-anlegget og dagens 300 kv anlegg. Den omsøkte vegen vil etter s vurdering ikke bidra til å gjøre anlegget mer synlig. På bakgrunn av dette vurderer at etablering av et nytt 420 kv anlegg i tilknytning til eksisterende Saurdal transformatorstasjon ikke vil medføre vesentlige ulemper for miljø, naturressurser eller samfunn.

24 m Side 24 E: 5.2 Vurdering av oppgradering av ledningen mellom Lyse og Saurdal vil i det etterfølgende vurdere virkningene av at dagens 300 kv-ledning mellom Lyse og Saurdal oppgraderes til 420 kv spenning. Strekningen Lyse - Liastølen er allerede forberedt for 420 kv, men Statnett opplyser i søknaden at det vil kunne være behov for enkelte tiltak på noen master på denne strekningen. Dette vurderes nærmere nedenfor. s øvrige vurderinger under er avgrenset til oppgraderingstiltak mellom Liastølen og Saurdal, og de mindre omleggingene som er planlagt ved Førre og Lyse transformatorstasjon Visuelle virkninger ogfiiluftsliv Omlegging ved Lyse transformatorstasjon Fra Lyse transformatorstasjon og cirka 750 meter nordover, søker Statnett om å legge om traseen som vist i Figur 5 - omsøkte trasé ut fra Lyse transformatorstasjon. Konsesjonssøkte trasé er vist med blå strek, og dagens kraftledning er vist med grå strekfigur 5. Ombyggingen innebærer tre nye master vest for eksisterende ledning og en ny mast på stasjonsområdet. l tillegg søkes det en justering og utvidelse av ryddebelte fra mast tre til fire. en strekning på cirka 900 meter. Dette innebærer en omlegging på totalt 1650 meter ut fra Lyse transformatorstasjon. Ny Lyse transformatorstasjon er omsøkt i søknaden for kraftledningen Ertsmyra- Lyse. FWFFFFFFFFTA ifå i. I Ma \ i1 K i Meter Figur 5 - omsøkte trasé ut fra Lyse transformatorstasjon. Konsesjonssøkte trasé er vist med blå strek, og dagens kraftledning er vist med grå strek.

25 m Side 25 E: Som følge av at ledningen flyttes lenger vest vil første spenn etter Lyse transformatorstasjon bli høyere enn eksisterende, som kan gjøre ledningen mer synlig fra bebyggelsen i Lysebotn. For bebyggelsen i Aukland og Tangen vil avstanden øke. Ifølge Statnett krysser ledningen to stier markert på kart. Det er ingen andre kjente friluftsinteresser i området. Oppgraderingen vil etter s vurdering ikke endre synligheten av ledningen vesentlig, og dermed heller ikke påvirke friluftslivet ytterligere negativt. Eventuelle ulemper vil kunne være knyttet til anleggsperioden da støy og anleggsarbeid kan forstyrre utøvelsen av friluftsliv. Anleggsperioden vil vare i overkant av to år for hele prosjektet. Det foreligger flere planer for kraftanlegg Lysebotn, med blant annet utvidelse av Lysebotn kraftverk og etablering av nye Lyse transformatorstasjon. Lyse transfomiatorstasjon er omsøkt i søknaden for oppgradering av kraftledningen Tonstad (Ertsmyra) - Lyse, og vurderes ikke i denne saken. Dersom denne meddeles konsesjon vil det bli omfattende anleggsarbeid i omrâdet ved Lysebotn som vil foregå over flere år. Omlegging av ledningen i Førre Dagens 300 kv kraftledning mellom Lyse og Saurdal går innom Førre stasjon. Statnett søker nå om å legge kraftledningen utenom Førre stasjon. Dette innebærer at det etableres et nytt ledningstrekk fra endemastene som vist i figur 6. Ledningen Hylen fl Lyse kobles innom Førre stasjon. iii.._ o ' -1 U 'IJ Figur 6 - Detaljbilde over endringer ved koblingsanlegget i Førre. Lyse - Saurdal er den vestre ledningen. Stiplede linjer viser dagens situasjon, heltrukket linje viser etter omlegging. Det er ingen bebyggelse i nærheten av koblingsanlegget i Førre. Omleggingen i Førre vil etter s vurdering ikke påvirke landskapsbildet negativt, tatt i betraktning de begrensede tiltak som skal gjennomføres. Et nytt spenn der ledningen kobles utenom anlegget i Førre. vil etter s vurdering ikke gi økt synlighet av anlegget, og dermed heller ikke påvirke eventuelle allmenne interesser. Forsterkning av eksisterende master på strekningen Liastølen - Lyse Statnett opplyser i søknaden at det vil være behov for å bl.a. sette inn V-støttekjeder og nye støttekjeder på enkelte forankringsmaster. På strekningen mellom Lyse og Liastølen er det lite bebyggelse langs traseen. Det ligger ingen boliger innenfor 100 meter fra traseen. vurderer at disse endringene ikke vil medføre vesentlig økt synlighet av ledningen, og vil ikke medføre større ulemper for allmenne interesser enn eksisterende kraftledning.

26 Æ Side 26 å: Forlengelse av isolatorkieder på strekningen Liastølen - Saurdal Mellom Liastølen og Saurdal, en strekning på cirka 6 km, søker Statnett om å oppisolere ledningen (jf. figur 7). Dette innebærer åhenge på 4 isolatorskâler på hver av isolatorkjedene. De nye isolatorene vil ha en annen farge (hvite/blanke) enn de eksisterende grønne. Figur 8 og figur 9 viser bilde av isolatorer etter oppgradering..- -fn «v».m;-mm:,.... -'''' ' ~- - - V : y «HL _. c 25 s 1oi<li0í wfftèf"`å Figur 7 viser strekningen Saurdal - Liastølen (oransje) som skal oppisoleres.

27 m Side 27 E: IL K 4 Figur 8 - Bilde som viser isolatorkjeder etter oppisolering. Foto: Konsesjonssøknad Statnett SF, spenningsoppgradering 420 kv Lyse - Sau rdal. s» ' Figur 9- Viser den spenningsoppgraderte kraftledningen Nedre Røssåga - Namskogan. De grønne isolatorkjedene er forlenget med fire isolatorskåler med klar large. Kilde: Statnett

28 Side 28 vurderer at oppisoleringen i liten grad vil gjøre ledningen mer synlig sammenlignet med dagens situasjon. De nye isolatorskålene som skal henges på vil være blanke, mens eksisterende isolatorer er grønne. Dette skyldes at grønne isolatorskåler har gått ut av produksjon. Basert på erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter vil fargeforskjellen på isolatorskålene være tydelig på kort avstand. På grunn av alder og værpåvirkning har mastene og oppheng fått flere fargenyanser, og dette bidrar til å redusere virkningen av at isolatorene har forskjellig farge, jf. figur 9. De visuelle virkningene av forskjellig farge på isolatorskålene reduseres raskt med økt avstand til mastene. mener derfor at endringen i isolatorfarge vil derfor ikke være av betydning, da det er lite bebyggelse og veger i nærheten av ledningen på denne strekningen.

29 m Side 29 E: Omlegging ved Saurdal transformatorstasjon i i l i i i / i / l / \ \ il l i M _ o so 100Mate! å e l. iw, V _ i s ` å. Figur 10 - omsøkte endring av traseer for Lyse - Saurdal og Saurdal - Sauda (blått). Grå streker viser dagens to ledninger inn til eksisterende Saurdal transformatorstasjon. Ved etablering av en ny 420 kv stasjon i Saurdal, må eksisterende ledning Saurdal - Sauda og omsøkte ledning Lyse - Saurdal legges om over en strekning på cirka 360 meter. Ledningen forskyves på det meste cirka 80 meter mot nord. Endringen vil etter s vurdering ikke medføre økt synlighet for bebyggelsen på nordsiden av ledningen. Den nærmeste bebyggelsen er fritidseiendommer. En grunneier har påpekt at omleggingen av ledningene vil påføre ulemper for et stølshus. Ifølge konsesjonssøknaden er det to fritidsboliger som ligger cirka meter fra ledningen på strekningen mellom Liastølen og Saurdal. Den konsesjonssøkte omleggingen inn til Saurdal transformatorstasjon innebærer at traséomleggingen inn til Saurdal transformatorstasjon vil ligge øst for det aktuelle stølshuset, og avstanden vil dermed ikke reduseres som følge av omleggingen. Statnett opplyser i kommentar til grunneieren at det vil være naturlig å vurdere erstatningsspørsmålet på nytt i forhold til tidligere avtaler, da traséomleggingen ikke lå til grunn for de tidligere avtalene. Eventuell erstatning er et privatrettslig forhold mellom Statnett og den enkelte grunneier og vurderes ikke her Kulturminner og kulturnziljø Rogaland fylkeskommune har vurdert at det er lavt potensial for nye kulturminnefunn.. For den nye traseen ut fra Lysebotn mener fylkeskommunen det ikke vil være behov for registrering etter kulturminneloven 9 på denne strekningen. De viser til at det er flere kjente kulturminner i nærheten av dagens trasé og at det må tas hensyn til disse i detaljplanleggingen.

30 Side 30 Ulemper knyttet til kulturminner kan enten være direkte inngrep og ødeleggelse av kulturminner, eller at synlighet av kraftledninger reduserer opplevelsesverdien knyttet til kulturrninnene. Som nevnt i kapittel 5.2.1, forventer ikke at synligheten av ledningen øker som følge av oppgraderingen. De indirekte virkningene for kulturminner langs traseen vil derfor etter vår vurdering heller ikke forsterkes når ledningen oppisoleres. Da det ikke skal bygges nye master på ledningen, vil eventuelle ulemper for kulturminner være knyttet til anleggsarbeidet. Ved den nye traseen ut fra Lyse transformatorstasjon og ved koblingsstasj onen i Førre er det ikke registrert kulturminner i databasen. Ved Liastølen er det registrert flere kulturminner. Det nærmeste kulturminnet ligger cirka 60 meter fra traseen. De øvrige kulturminnene i området ligger mer enn 200 meter eller mer nord for traseen (kullgroper, bosetnings~ og aktivitetsområder), men de ligger i nærheten av adkomstveiene til traseen. På bakgrunn av dette vurderer at oppgradering av ledningen ikke vil medføre vesentlige negative virkninger for kulturminner. forutsetter at Statnett eventuelle behov for registreringer med fylkeskommunen og at dette er avklart før anleggsarbeidet starter. Statnett sier i kommentar til fylkeskommunen at de vil ta kontakt når det foreligger mer detaljerte planer for gjennomføring av selve oppisoleringsarbeidet Bebyggelse Det ligger ingen boliger nærmere enn 100 meter fra traseen på de strekningene hvor det skal utføres arbeider. På strekningen Liastølen - Saurdal ligger det to fritidsboliger cirka meter fra kraftledningstraseen. Endringene i forhold til dagens situasjon forventes å bli minimale. Statnetts beregninger av magnetfeltet fra kraftledningen viser at ingen boliger vil få magnetfelt over 0,4 pt Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til gmnn ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelse for vedtaket hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for naturtyper, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av natur-mangfoldet på sikt avveies. Det vises for øvrig til vedlegg A for generell inforrnasj on om naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven 8 - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 krever at beslutninger som berører naturrnangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssítuasjon, naturtypers utberedelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Konsesjonssøknaden for Lyse - Saurdal, Miljødirektoratets naturbase og høringsuttalelsene er benyttet som informasj onsgrunnlag for vurdering av virkninger for naturmangfold. Ut fra sakens karakter og omfang anser at dette gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne fatte vedtak i saken, jf. naturrnangfoldloven 8. Vurdering av virkninger for naturmangfoldet Vurdering av konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. Oppgradering av Lyse - Saurdal til 420 kv medfører ubetydelige endringer i trasé eller trasélengde sammenlignet med

31 Side 31 eksisterende ledning. s vurdering av spenningsoppgraderingens virkninger for naturmangfoldet vil derfor ta utgangspunkt eventuelle virkninger i anleggsfasen. I Miljødirektoratets naturbase er det ikke registrert rødlistede arter, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper langs traseen på de strekninger det skal utføres arbeid. Fylkesmannen i Rogaland opplyser til at det langs store deler av ledningen er hekkeplasser for bl.a. kongeøm og hubro. Lysebotn er et viktig omrâde for kongeøm. Hubro er kategorisert som sterkt truet (EN) på norsk rødliste Norsk bestand er nå vurdert til å være individer. I Artsdatabanken antas det en bestandsnedgang på minst 20 % de siste 18 år. Hubro er sårbar for menneskelig forstyrrelse, særlig i hekkeperioden, og økt menneskelig aktivitet i et hekkeområde kan medføre fortrengning. Virkningene for hubro kan omfatte forstyrrelser i anleggs- og driftsperiodene og kollisjon med kraftledningene. Det er etter s vurdering ingen økt risiko for hubrodød som følge av tiltakene, men økt aktivitet i anleggsperioden kan føre til at hubroene midlertidig fortrenges fra området. Dette kan påvirke den lokale hubrobestanden. har ikke informasjon om reir- og hekkelokaliteter for hubro innenfor en avstand på to kilometer fra ledningen der det skal utføres arbeid (Lysebotn, Førre og Liastølen - Saurdal). På strekningen fra Liastølen til Sauda går ledningen gjennom et leveområde for villrein (Setesdal- Ryfylke villreinområde). Statnett sier i kommentar til Fylkesmannen i Rogaland at kraftledningen går i ytterkanten av villreinområdet og at det ikke er registrert trekkveier for villrein som krysser traseen. Fylkesmannen i Rogaland ber om at økt menneskelig aktivitet legges i siste del av året, fordi virkninger for fugl og villrein da er minst. Anleggsarbeidet vurderes som såpass beskjedent at vurderer virkningene for villreinen som ubetydelig. Omleggingen av traseen inn til Saurdal transformatorstasjon ligger utenfor villreinområde. I driftsfasen mener at oppgraderingen ikke vil gi en endret påvirkning på villrein sammenlignet med dagens situasjon. forventer ikke at spenningsoppgradering av Lyse Saurdal til 420 kv vil påvirke naturmangfoldet i vesentlig grad. Naturmangfoldloven 9 føre-var prinsippet Som en følge av at kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig, og at vurderer at ingen arter, verdifulle naturtyper, verneområder eller økosystem som sådan vil være truet av tiltaket, mener det ikke er behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, jf. naturrnangfoldloven 9. Naturmangfoldloven 10 samlet belastning Vi mener også på bakgrunn av at det ikke skal gjøres vesentlige endringer sammenlignet med i dag, at den samlede belastningen på naturmangfoldet ikke øker som følge av spenningsoppgraderingen, jf. naturmangfoldloven 10. Spenningsoppgradering og nye transforrnatorer øker kapasiteten i sentralnettet og muligheten for å koble til ny produksjon øker. Dette vil tilrettelegge for mer bruk av naturressurser i regionen, i form av eksempelvis vann- og vindkraftutbygging. har til behandling totalt cirka 336 GWh ny vannkraftproduksj on i de tre kommunene Forsand, Hjelmeland og Suldal. Med hensyn til forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5 innebærer vannkraftverk andre påvirkningsfaktorer enn kraftledningene, og vil i det vesentlige ha virkninger for helt andre arter og funksjoner i økosystemet. Vannkraftverk påvirker i hovedsak flora og fauna tilknyttet vannstrengen som berøres. mener på bakgrunn av dette at eksisterende og nye vannkraftverk ikke direkte vil forsterke virkningen av kraftledningene og at det dermed ikke oppstår sumvirkninger av tiltakene.