Nytt liv i markedet? Lovendring gir ny aktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt liv i markedet? Lovendring gir ny aktivitet"

Transkript

1 Agenda Et magasin fra wiersholm N u m m e r 1, guide Skatt: Unngå fallgruvene guide Immaterialrett: Eier selskapet ideene? guide Konkurranserett: hold tidsfristene INNSIKT KRAFTBRANSJEN: Lovendring gir ny aktivitet Ekspertene: Slik blir 2010 Nye ansikter i wiersholm Nytt liv i markedet? Hvordan har krisen påvirket transaksjonsmarkedet og hva er de viktigste utfordringene i 2010? Wiersholm gir deg hele bildet og de beste tipsene. 1

2 NYHETER Leder øre. Det ville ett års strømforbruk i en vanlig enebolig kostet dersom prisen fra morgentimene fredag 8. januar 2010 hadde blitt varig. veien VIDERE Velkommen til et nytt nummer av Wiersholm Agenda. Magasinet kommer nå med ny innholdsstruktur og design. Målsettingen er å bringe verdifull innsikt til våre lesere, i et ikke for tungt format. Det siste halvannet året har vært meget turbulent for norsk og internasjonalt næringsliv. I forrige nummer av magasinet fokuserte vi på finanskrisen og hvordan jusen og godt advokathåndverk kan bidra til å bringe aktørene velberget gjennom krisen. Krisen er nok ikke helt tilbakelagt, men aktiviteten i markedene er på vei tilbake til «business as usual». Hovedtemaet i dette nummeret av Wiersholm Agenda er hvordan krisen har påvirket transaksjonsmarkedene. Gjennom ulike vinklinger faglig og markedsmessig vil vi belyse de vesentligste utfordringene i dagens markedssituasjon og gi konkrete operative råd. Transaksjonsrelatert arbeid er viktig for svært mange av våre klienter og utgjør en av Wiersholms hovedpilarer. Vellykket gjennomføring av transaksjoner forutsetter både spisskompetanse innenfor en rekke områder og evne til å se helheten og kombinere juridisk kompetanse med kommersiell innsikt. Wiersholms kompetanse og arbeid skaper merverdi for våre klienter. God lesing! Odd-Harald Wasenden, redaktør Ekspertene Hvordan er utsiktene for 2010? Bente A. Landsnes Direktør ved Oslo Børs Bedring i De siste årene har vært unormale når det gjelder blant annet børsnoteringer og andre transaksjoner endte med kun tre nye aksjenoteringer. Til sammenligning hadde vi 58 noteringer i 2007 og 16 i I 2009 var det høy aktivitet innen emisjoner i både aksje- og rentemarkedet, i tillegg til et betydelig antall noteringer av rentepapirer. Dette tror vi fortsetter i Vi forventer også noe økt aktivitet på nynotering av aksjer, men det er per januar lite som tyder på at vi skal nærme oss rekordaktiviteten fra Dette er ingen særnorsk situasjon, men det er en viss bedring i sikte. Ved inngangen til 2010 opplever vi høyere aktivitet enn i fjor fra selskaper som arbeider for notering på regulert markedsplass. Dette gjelder noen norske selskaper, men det er også interesse fra flere utenlandske selskaper. Dette siste er blant annet et resultat av samarbeidet vi har etablert med børsen i Singapore (SGX) om å tilrettelegge for sekundærnotering på hverandres børser. Samarbeidet handler i første rekke om selskaper innen sektorene energi, offshore og shipping. Per januar er det fortsatt ingen selskaper som er notert basert på dette samarbeidet, men begge børser har konkret interesse fra selskaper. Oslo Børs har for øvrig i mange år samarbeidet med norske banker og meglerhus om å tilby europeisk listing i Oslo til selskaper innen de nevnte sterke sektorer både i Canada og Sør-Amerika i tillegg til Singapore, og det vil være markedsutviklingen, ikke bare i Norge, men også i globalt, som vil være bestemmende for aktiviteten på disse områdene i år. Forventningen for 2010 er at det igjen vil være en viss aktivitet innen fusjoner og oppkjøp. Uansett nivået på aktivitet på andre områder, har det som regel vært en viss aktivitet innen dette området. Og dette tar vi som et tegn på at børsen fungerer etter hensikten. Øystein Dørum Sjeføkonom DnB NOR Markets Forsiktig optimisme så det sterkeste tilbakeslaget i internasjonal økonomi siden krigen. Dette ble møtt med veldig offensive tiltak fra myndighetenes side nullrente, krisepakker og tiltak overfor bankene. Konjunkturen snudde allerede før sommeren, og det internasjonale bildet er nå preget av forsiktig oppgang. Likevel er det mange skjær i sjøen. Mange stater har store, nesten uhåndterlige, gjeldsproblemer, og renten kan ikke kuttes ytterligere. Mange markeder har betydelig overkapasitet som vil tynge etterspørselen, og høy og stigende ledighet vil føre til lav forbruksvekst. Det er dermed liten grunn til å vente sterk vekst i internasjonal økonomi i Også her hjemme ble nedturen møtt med offensive tiltak. Dertil ble Norge rammet mye mildere enn andre land, takket være oljesektorens store betydning. Nå er aktiviteten på vei opp igjen, men heller ikke norske myndigheter kan fortsette å pumpe penger inn i økonomien. Drahjelpen utenfra blir beskjeden, og rentene er etter alle solemerker på vei opp. I deler av næringslivet tappes ordreboka. Bygg og anlegg og deler av industrien står nok foran en periode med ytterligere avskalling av bedrifter og ansatte. Samtidig venter vi ikke noe nytt tilbakeslag i norsk økonomi. Grunnlaget for fortsatt brukbar vekst er til stede, noe som speiles i større optimisme blant aksjeinvestorer. Vi forventer samlet sett høyere aktivitet i næringslivet i 2010 enn vi så i UTGIVER: Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS MANAGING PARTNER: Erik Thyness REDAKTØR: Odd-Harald Wasenden REDAKSJON: Mrk.avd. Wiersholm DESIGN & UTVIKLING: Dinamo RED FOTO: Per Thrana, Studio Moment TRYKK: Vestfjorden Grafiske AS OPPLAG: wiersholm AGENDA 3

3 NYHETER miks Nye ansikter Suksess på sykkel Sykkelrittet Wiersholm Open ble avholdt for tredje gang 20. august med til sammen 79 deltakere, hvorav syv var juniorer. De store sportslige prestasjonene ble etterfulgt av høy stemning i «mixed zone» i heisanlegget på Tryvann. Vinnerne i dame- og herreklassen fikk begge tildelt en gavesjekk på kr som de kunne donere til et veldedig formål. Guri Stoknes Hafting valgte å støtte SOS barnebyer i byggingen av OsloHuset. Vinner av herreklassen, Anders Stenbrenden, donerte pengene til Rolwaling en stiftelse som har engasjert seg i å revitalisere et lite sherpasamfunn i Rolwalingdalen i Nepal. Wiersholm Open har blitt en tradisjon og vi satser på enda flere deltakere til neste år, forteller initiativtaker Inge Ekker Bartnes, partner i Wiersholm. Wiersholm i tetsjiktet Mergermarket og Corpfin har nylig publisert den totale oversikten over transaksjoner i det nordiske markedet for 2009, og Wiersholm ligger helt i tet i det nordiske markedet både i antall og volum. Mergermarket Legal Advisers to Nordic M&A: Volume 2009 House Value (US$m) Deal Count 1 Vinge 4, Wiersholm 5, MannheimerSwartling 1, Thommessen 4, Cederquist Gorrissen Federspiel 2, Hannes Snellman 3, Wikborg Rein & co 3, Plesner 3, Kromann Reumert 2, Schjodt White & Case 3, Bugge Arentz-Hansen and Rasmussen 2, Roschier 2, Selmer 1, Kilde: Mergermarket Year End League Table 2009 Corpfin Advisor league table / nordic involvement 2009 Legal advisor Deal value ( m) 1 Gernandt & Danielsson 6,066 2 Mannheimer Swartling 6,038 3 Wiersholm 5,072 4 Plesner 4,957 5 Gorrison Federspiel 4,886 6 Hannes snellmann 3,792 7 Vinge 3,502 8 Freshfields bruckhaus deringer kromann reumert 3, hammarskiold & co 2,910 Hvorfor ville du jobbe i wiersholm? Olav Hasaas Advokat Jeg har jobbet som konsernadvokat i Hydro og Aker Solutions i til sammen 11 år. Selv om dette har vært en utrolig spennende og lærerik tid, så følte jeg at tiden var moden for å prøve noe nytt. Jeg bestemte meg for at jeg ville begynne i et advokatfirma hvor jeg kunne bygge videre på min erfaring fra olje- og gassektoren. Valget var derfor enkelt når jeg fikk tilbud om å bli en del av Shipping- og Energimiljøet til wiersholm. Firmaet satser sterkt innefor offshorebransjen og bistår en rekke av de mest spennende bedriftene innenfor dette området. Jeg har også tidligere jobbet sammen med advokater fra Wiersholm på en rekke ulike prosjekter, og kjenner mange av advokatene her fra andre sammenhenger. Jeg visste derfor at jeg ville komme til et sted med mange hyggelig mennesker og et veldig høyt faglig nivå. Vegard Emaus Advokatfullmektig Jeg var trainee i Wiersholm i studietiden. Under oppholdet ble jeg kjent med et firma med en sterk faglig profil, markedets mest spennende klienter og ikke minst et veldig godt og inspirerende arbeidsmiljø hvor det sosiale har en høy prioritet. Wiersholm tilbyr våre klienter spesialkompetanse innenfor all de sentrale forretningsjuridiske fagområder. Som nyutdannet får man bryne seg på prinsipielle juridiske problemstillinger og får varierte og utfordrende arbeidsoppgaver innenfor et bredt spekter av fagområder. Arbeidsatmosfæren er uformell og utpreget kollegial. Vi arbeider ofte med store oppdrag, som krever at vi arbeider i team og på tvers av fagområdene. Det er lav terskel for å dele kunnskaper med andre. Jeg setter også stor pris på Wiersholms samfunnsengasjement og fokus på rettssikkerhet og menneskerettigheter. Kilde: Corpfin Year End League Table 2009 Ida Ørbeck Totland Advokatfullmektig Nytt nettsted infomedia.no Wiersholm har utarbeidet nettstedet Infomedia.no. Siden inneholder en oversikt over nyheter, kilder, artikler og annet relevant juridisk materiale innenfor immaterialrett, media, markedsføring, IT og personvern. Infomedia samarbeider også med The IP Kat, en internasjonal IP-blog som ble kåret til årets IT-blog av Computer Weekley for medarbeidere ny partner Wiersholm har gleden av å meddele at Ronny Lund ble tatt opp som partner med virkning fra 1. januar Lund vil som partner bidra til å videreutvikle Wiersholms sterke stilling innen entreprise- og leveransekontrakter, med særlig vekt på tvistesiden. Han vil også arbeide med rettsområder som er viktige innen det samme forretningsområdet, herunder offentlige anskaffelser, forvaltningsrett og prosedyre generelt. Ronny Lund har sin eksamen fra Universitetet i Bergen, Etter avsluttet eksamen begynte han som stipendiat/forsker samme sted. Han ble ansatt hos kommuneadvokaten i Oslo i 2000, ble advokat i 2001 og ble værende hos kommuneadvokaten inntil han tiltrådte stillingen som fast advokat i Wiersholm i februar Ronny Lund har vært senioradvokat i Wiersholm siden juli medarbeidere Nyutnevnt Ph.d. Wiersholms partner Olav Fr. Perland ble i høst kreert til ph.d etter å ha disputert med avhandlingen «Tilretteleggeransvar verdipapirforetaks erstatningsansvar ved tilrettelegging av aksjeemisjoner». Frem til 2008 ble det hentet inn svært store summer til norske aksjeselskaper. Som følge av finanskrisen har det blitt økt fokus på ansvar for informasjon i kapitalmarkedene. Perlands avhandling behandler spørsmålet om erstatningsansvar for meglere ved plassering av aksjeemisjoner. Jeg startet som fullmektig i 2007 i et mindre advokatfirma etter å ha avsluttet min masteroppgave i arbeidsrett. Arbeidsrett er et spennende fagfelt, men som nyutdannet jurist ønsket jeg en noe bredere faglig plattform. Jeg oppdaget raskt at jeg hadde større interesse for arbeidsrett enn for andre rettsområder og takket derfor ja til et vikariat i Statoil Norge AS som ansvarlig for arbeidslivsrelasjoner. Etter vikariatet ønsket jeg å begynne et sted hvor jeg kunne fortsette å jobbe med arbeidsrett og hvor det samtidig var et solid fagmiljø innen for dette fagområdet. Wiersholm var da et helt naturlig valg med mange spennende og utfordrende oppdrag. Her jobber noen av Norges fremste arbeidsrettsadvokater, og jeg opplever at firmaet har et svært godt omdømme. Jeg føler meg privilegert som får være en del av dette teamet. Flere nyansettelser på side 23 4 wiersholm AGENDA 5

4 Tema transaksjoner Et annerledes transaksjonsmarked Oppkjøp. Børsintroduksjoner. Aksje- og obligasjonsplas seringer. Alle markeder ble rammet av finanskrisen. Vi har analysert transaksjonsmarkedet. tekst erik thyness Foto Istock, Per Thrana og Studio Moment 6 wiersholm AGENDA 7

5 Tema transaksjoner Norsk økonomi har klart seg betydelig bedre enn gjennomsnittet av europeiske økonomier, men transaksjonsmarkedet vårt er like hardt rammet. Etter Lehman-konkursen i september 2008 fremsto situasjonen for transaksjonsmarkedene som dystre. Enten man så på fusjoner og oppkjøp, emisjoner og børsnoteringer, obligasjons markedet eller banklån, syntes det meste å ville stoppe opp på grunn av kombinasjonen av stans i tilgangen på kapital og dystre utsikter for realøkonomien. Selv om de verste dommedagsprofetiene ikke har slått til, har nedgangen vært dramatisk. Og selv om norsk økonomi har klart seg betydelig bedre enn gjennomsnittet av europeiske økonomier, har våre transaksjonsmarkeder vært minst like sterkt rammet som i Norden og Europa forøvrig. Finanskrisen og finansmarkedene. Etter den prekære situasjonen høsten 2008 gikk finanskrisen raskt over i en annen fase. De umiddelbare likviditetsbehovene for norske og internasjonale banker ble håndtert gjennom offentlige tiltakspakker. Soliditetsutfordringene ble i første fase også håndtert gjennom offentlige tiltak, men også ved egenkapitalemisjoner i markedene. Annet halvår 2009 var preget av et generelt bedret egenkapitalmarked, noe som muliggjorde gjennomføring av emisjoner i norske selskaper med finansielle utfordringer, herunder banker. Det store «etterslepet» av finansierings behov i viktige norske næringer (som shipping og offshore og enkelte andre deler av norsk industri) lot seg derfor nå møte, dels i kombinasjon med refinansieringer eller restruktureringer av selskapenes obligasjonsgjeld og/eller bankgjeld. En ikke ubetydelig del av restruktureringen av selskapenes gjeld har imidlertid form av at avdrag er utsatt i 1-2 år i kombinasjon med (ofte midlertidig) lemping av «covenants» (avtalekrav til låntagers inntjening og soliditet). Det er ingen tvil om at 2009 innebar en styrking av soliditeten til viktige deler av norsk næringsliv. Men de offentlige tiltakspakkene i Norge og internasjonalt er ment å være midlertidige, og det er i løpet av de nærmeste årene ment å skje en tilbakevending i stor skala til privat finansiering av banker og næringsliv. Det knytter seg betydelig usikkerhet til hvordan dette vil påvirke markedene. Managing Partner Erik Thyness i Wiersholm tror oppkjøpsmarkedene går mot lysere tider i Børsnoteringer. Både internasjonalt og i Norge vokste markedene for børsintroduksjoner (IPOs) sterkt utover 1990-tallet og i begynnelsen av dette århundret inntil de brøt nærmest helt sammen i forbindelse med at dotcom-boblen sprakk i Fra 2004 kom imidlertid ny sterk vekst frem til et nytt brutalt møte med virkeligheten i form av finanskrisen høsten I 2007 var det 58 børsintroduksjoner i Norge. I løpet av de tre første kvartalene i 2008 var det 14. I oktober 2008 var det en eneste børsintroduksjon (Nordic Health ASA), og deretter var det full stopp i markedet for børsintroduksjoner til Polarcus ble notert på Oslo Axess 30. september Dette var den første av i alt tre børsintroduksjoner i Årsakene til stansen i markedet i 2008 er åpenbare: Mangel på tilgang på kapital og et generelt dramatisk fall i aksjekursene. Etter et meget godt børsår i 2009 ser det nå noe lysere ut, og det er ventet en viss aktivitet i markedet for børsintroduksjoner i Noe rekordår er det imidlertid ingenting som tyder på, og usikkerheten som preger økonomien generelt gjelder også børsene. Børsintroduksjoner og emisjoner Oslo Børs og Oslo Axess Kilde: Mergermarket Børsintroduksjoner (antall) 2002 ner kan utsettes i påvente av et bedre marked, medførte finanskrisen at mange selskaper måtte hente ny egenkapital for å overleve eller i det minste unngå nærmest total stans i sine investeringsprogrammer. Det juridiske emisjonsverktøyet ble imidlertid byttet ut som en følge av markedssituasjonen: Mens det i de gode årene var bookbuilding (salg av nye aksjer til høystbydende basert på auksjons prosesser), kom fortrinnsrettemisjonen igjen til heder og verdighet. Kapitalen ble nærmest tvunget frem ved at emisjonskursene har vært satt svært lavt (ofte prosent under med til dels gjenvunnet tillit i markedet er det tegn på at også oppkjøpsmarkedene går mot lysere tider i kursen før emisjon), slik at eksisterende aksjonærer har fått et svært kraftig incentiv til å tegne seg i emisjonen for å unngå kraftig utvanning. Resultatet har vært at mens det norske markedet for børsintroduksjoner nærmest var ikke-eksisterende i 2009, var volumet i emisjonsmarkedet (målt i ny kapital) i 2009 nesten 90 prosent av volumet i rekordåret Oppkjøpsmarkedet. Oppkjøpsmarkedet samvarierer typisk med markedene for emisjoner og børsintroduksjoner, men viser seg likevel Emisjoner (antall) antall M&A-transaksjoner Norge vs Europa Antall Transaksjoner Europa (Venstre y-akse) 2004 vanligvis noe mer stabilt. Dette har sammenheng med at industrielle aktører ikke trekker seg ut av markedet i like stor utstrekning som finansielle aktører når pilene peker nedover. Fallet i denne nedgangskonjukturen er større enn i perioden En årsak til dette er at private equity-aktører (oppkjøpsfond) var viktige bidragsytere til veksten i oppgangperioden I og med finanskrisen ble det tilnærmet full stans i disse aktørenes adgang til billig finansiering av høyt girede oppkjøp, og dermed trakk de fleste av dem seg ut av markedet. Det samlede volumet i det europeiske oppkjøpsmarkedet ble således redusert med 48 prosent målt i antall transaksjoner og nesten 76 prosent målt i transaksjonsverdi fra toppåret 2007 til Utviklingen i det norske markedet har vært enda mer negativ enn det europeiske gjennomsnittet. Utviklingen i det norske markedet skiller seg heller ikke positivt ut i forhold til utviklingen i våre nordiske naboland. På den juridiske siden har markedsutviklingen ikke overraskende gitt seg utslag i at avtalene er blitt vesentlig mer kjøpervennlige. Et særskilt trekk ved oppkjøp av børsnoterte selskaper er den i Norge nye praksis med «transaksjonsavtaler» mellom potensielle oppkjøpere og målselskaper. Dette er avtaler som tar sikte på å gi oppkjøperen beskyttelse mot eventuelle konkurrerende bud. Selv om det er betydelige begrensninger for hva styret i et målselskap kan akseptere av begrensinger for sin handlefrihet, reflekterer den nye praksis økt forhandlingsstyrke for villige kjøpere i dagens marked. Med styrkingen av egenkapitalmarkedene i siste halvdel av 2009 og med til dels gjenvunnet tillit i markedet, er det tegn på at også oppkjøpsmarkedene går mot lysere tider i Det er likevel langt igjen til nivået fra før finanskrisen Antall Transaksjoner Norge (Høyre y-akse) Emisjonsmarkedet. Markedet for egenkapitalemisjoner beveger seg naturlig nok i betydelig grad parallelt med markedet for børsintroduksjoner. Etter at dotcom-boblen sprakk, sank aktiviteten i begge markeder således til et tilnærmet nullpunkt i 2002 og I kjølvannet av finanskrisen har emisjonsmarkedet imidlertid klart seg betydelig bedre enn markedet for børsintroduksjoner. Årsaken er at mens de fleste børsintroduksjoaktuelle transaksjoner Årets største transaksjon Den 1. oktober 2009 offentliggjorde Cisco Systems, Inc. gjennom et av dets datterselskaper et frivillig bud på omkring NOK 17 mia. for kjøp av samtlige aksjer i det norske flaggskipet innen IT; Tandberg ASA. Budet ble senere forhøyet, Jarle Kvam og med en total kjøpesum på ca. NOK 19.1 mia. flagget Cisco en akseptgrad på 91 prosent den 4. desember 2009 etter utløpet av akseptfristen. Wiersholm bistod Cisco på oppkjøpet. Ansvarlig partner Jarle Kvam ledet et bredt team av Wiersholmadvokater med ekspertise fra flere forretningsområder. Den norske verdipapirhandellovens kapittel 6, som regulerer både tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av selskaper notert på Oslo Børs, er på en rekke områder lite detaljert utformet i forhold til mange juridiske spørsmål som melder seg ved oppkjøp av børsnoterte selskaper. Det medfører større risiko for uforutberegnelige avgjørelser fra myndighetenes side når det gjelder deres praktisering av visse bestemmelser. Dette gjør slike saker både interessante og utfordrende, og stiller samtidig ekstra krav til den rådgivning man gir underveis i en slik grenseoverskridende oppkjøpsprosess, sier Kvam. Wiersholm rådgiver i Norges største emisjon Wiersholm hadde oppdraget som norsk juridisk rådgiver for hovedtilretteleggeme for DnB NOR emisjonen i desember 2009, Morgan Stanley og Citi. Emisjonen var den største som er gjennomført i det Andreas Mellbye norske markedet og stilte store krav til alle involverte parter. Emisjonen ble gjennomført som en fortrinnsemisjon, der tilretteleggerne sammen med noen av de største DNB NORaksjonærene (unntatt den norske stat) hadde garantert Sverre Sandvik fulltegning av emisjonen. Tegningskursen ble satt til NOK 74,30 per nye aksje, hvilket tilsvarer en rabatt på ca. 26,7 prosent, som er vanlig i denne type emisjoner. Emisjonen ble overtegnet med nesten 40 prosent hvilket bør regnes som bra. Hele 99,4 prosent av tegningsbeløpet ble tegnet ved utøvelse av tegningsretter. Både den transaksjonstekniske gjennomføringen av emisjonen, og den etterfølgende kursutvikling på DnB NOR aksjen, gjør at transaksjonen fremstår som meget vellykket. Wiersholm team ble ledet av Andreas Mellbye og Sverre Sandvik, og vi er stolte og glade for at vi fikk være med på dette prosjektet. Les mer på wiersholm.no 8 wiersholm AGENDA 9

6 Tema transaksjoner Tunge rednings aksjoner Finanskrisen har medført behov for omfattende finansielle restruktureringer. Aktivitet i transaksjonsmarkedene drives nå ofte av overlevelsesinstinkt snarere enn kommersielle motiver. tekst Ståle Gjengset, Leif Moltke-Hansen og Odd Harald wasenden Foto Istock, Per Thrana og Studio Moment Restrukturering kan være alternativet til skifteretten, sier Wiersholm-partnerne Leif Moltke- Hansen (t.v.) og Ståle Gjengset. første anledning etter den nye kapitalen er betalt inn. Dette betyr at enkelte typiske låneavtaleklausuler man er vant til å ha med når nye lån opptas i gode tider må reforhandles for å få inn ny kapital til selskapet. Vår erfaring er at banker og obligasjonslångivere i dagens situasjon har forståelse for selskapenes behov. Dette har også sammenheng med långivernes egen interesse i å få på plass en totalløsning framfor en konkurs, med langvarig og kostbar bobehandling og en mager dividende som resultat. skapet skal overleve uten å komme i personlig erstatningsansvar. Erstatningsansvar krever at det har vært utvist uaktsom opptreden. Personlig ansvar i slike saker er derfor mer forbundet med situasjoner der styret/ledelse unnlater å foreta nødvendige vurderinger og å treffe nødvendige tiltak i tide og på den måten driver for kreditorenes regning. Så lenge kreditorene holdes informert i rimelig grad og det ikke stiftes ny gjeld man ikke kan forvente å kunne gjøre opp for, kan man innvilge seg rimelig tid til å arbeide fram en restruktureringsplan. Vi forutsetter at selskapet ikke er insolvent og at styret/ ledelse analyserer alle viktige sider ved selskapet og dets virksomhet grundig, og på det grunnlag vedtar en restruktureringsplan man etter en forsvarlig vurdering mener mest sannsynlig vil lykkes. Slik vi ser det er det da vanskelig å tenke seg at man kan ende opp med et personlig erstatningsansvar. Dette må gjelde selv om de forutsetninger man bygde på senere viser seg ikke å slå til, slik at beslutningen man den gang tok i ettertid kan sies å ha vært uheldig. Er krisen over? Behovet for slike redningsoperasjoner vil med all sannsynlighet fortsette utover i 2010 etter hvert som nye selskaper kommer nærmere sine låneforfall uten at markedssituasjonen for selskapene har forbedret seg og fremtidig likviditet blir mer anstrengt. Vår erfaring er at banker og obligasjonslångivere i dagens situasjon har forståelse for selskapenes behov. bransjeinnspill 3 Bransjer i utvikling Trender i eiendomsmarkedet Av Tom Rune Lian Etter at transaksjonsmarkedet i en periode fra andre halvår 2008 har ligget nede, har vi i andre halvår 2009 opplevd at både antall transaksjoner og volum har tatt seg kraftig opp. Samtidige opplysninger om yield-fall, gjør at vi nå går spennende tider i møte. Flere finansinstitusjoner er tilbake med utlånstilbud, og er med på å skape større forutsigbarhet i markedet. Dersom utviklingen holder seg, er det grunn til å anta at vi vil oppleve et 2010 med en større transaksjonshyppighet og økt volum sammenliknet med På kontraktssiden ser vi at partene i markedet er bevisste på spørsmål knyttet til regulering av merverdiavgift, skattemessige avskrivninger og regnskapsmessige forhold. Det er også noe økt fokus på bruken av hjemmelsselskaper, blant annet på grunn av en generell oppfatning om økt motpartsrisiko (konkurs). Fornybar kraft i vinden Av Inge E. Bartnes Med økt fokus på klimaendringer registrerer vi økende aktivitet blant aktører innenfor vindkraftsektoren. Etter hvert som ulike konsesjonssøknader avgjøres av myndighetene, Enova deler ut nødvendig støtte til de prosjekter som ansees lønnsomme, samt at svensk-norske energimyndigheter har signalisert at et felles marked for el-sertifikater etableres med virkning fra (og med overgangsordninger frem til) 1. januar 2012, legger vi til grunn at det vil bli mange prosjekter innenfor vindkraftsatsingen i Statoils og Statkrafts satsing på Doggerbank-feltet bidrar også til dette. Samtidig ser vi at andre aktører (serviceselskaper, større industriselskaper m.v.) også forbereder seg på utbyggingen av vindkraft i Norge. Som følge av finanskrisen har mange selskaper sett varsellampene blinke, typisk som følge av høy gjeld, redusert inntjening og økte tap på kundefordringer. Mange selskaper har vært tilstrekkelig raske til å erkjenne konsekvensene av dette, blant annet i forhold til overholdelse av lånevilkår og mulighetene for refinansiering av fremmedkapital og/eller å skaffe ny egenkapital. I stedet for å styre mot skifteretten har man derfor vært i stand til å handle proaktivt ved å sette i gang restruktureringsprosesser. Etter at finansmarkedene, etter aktiv involvering fra myndighetene, fikk på plass sine løsninger, har de ulike finansinstitusjoner stått ovenfor tilsvarende problemer hos sine låntakere. Wiersholm har bistått en rekke selskaper, børs- og ikke-børsnoterte, innenfor ulike bransjer i Norge og internasjonalt i forbindelse med restruktureringsbehov. Hva preger restruktureringsarbeid sammenlignet med mer tradisjonelle transaksjoner? Denne type redningsaksjoner i industriselskaper kan være veldig komplekse, da det vil være en rekke interessenter, herunder banker, obligasjonseiere, aksjonærer og styremedlemmene i det aktuelle selskap, som må jobbe mot det felles mål å sikre det enkelte selskap fra en mulig verdiødeleggende konkurs. Gjennom konstruktivt samspill har vi sett at en rekke selskaper har kommet gjennom det som har vært svært alvorlige finansielle utfordringer på en måte som har bevart betydelige verdier (og arbeidsplasser) og gitt rom for fremtidig verdiskaping. Hvordan har selskapene klart å løse utfordringene? De løsningene vi har sett har innbefattet en rekke ulike strukturer som inneholder elementer av alt fra salg/avvikling av betydelige deler av virksomheten, reforhandling og konvertering av gjeld med en eller flere av det aktuelle selskaps långivere, kapitalforhøyelser og kombinasjoner av disse, alt under nøye vurderinger av behovet for ulike typer midlertidige løsninger for å skape trygghet for gjennomføringen. Skal man tiltrekke seg ny kapital fra eksisterende eiere og/eller nye investorer, ligger det gjerne i sakens natur at en del sentrale låneavtaleklausuler må reforhandles slik at de som skyter inn ny kapital ikke så risikerer at långiverne deretter trekker teppet vekk ved Klausuler som typisk søkes reforhandlet eller suspendert er ulike «technical defaults», bestemmelser om antisipert mislighold («material adverse change»), minimumsverdier på pant, og økonomiske måltall («financial covenants») for låntagers/garantisters virksomhet, samt bestemmelser om når akselerasjon/kryssakselerasjon («cross default») kan iverksettes. Hovedpoenget er å gjøre bestemmelsene risikomessig akseptable sett for den som skal skyte inn ny kapital. Hvilket ansvar har styret når selskapets situasjon er kritisk? Ved siden av hensynet til driften av selskapet, har styret ansvar for likebehandling av kreditorene og ivaretakelse av verdier. Styret og dets medlemmer har lov til å kjempe for at sel- Etter hvert som flere markedsaktører har lært hvordan slike prosesser kan håndteres, herunder erkjennelsen av at dette er tid- og arbeidskrevende prosesser, er det grunn til å tro at trenden med å gjennomføre slike finansielle restruktureringer med et vellykket resultat, vil fortsette. En viktig faktor for at slike restruktureringer skal ha et vellykket utkomme, er imidlertid at de ulike aktører erkjenner utfordringene de står ovenfor på et tidlig stadium. Man bør på et tidlig stadium knytte til seg rådgivere som har erfaring fra denne type situasjoner, og iverksette det arbeid som er nødvendig for å overbevise alle «stakeholders» om at det forslag som fremmes er nødvendig og det beste utkomme for alle aktører som har sin interesse i det aktuelle selskap. Forsiktig optimisme i shippingnæringen Av Eystein Eriksrud Den dype pessimismen som preget shippingmarkedene i første halvdel av 2009 slapp i noen grad taket i løpet av annet halvår. Fraktratene i sentrale markeder styrket seg noe hjulpet av fortsatt vekst i Kina og styrkede oljepriser. Samtidig er det tegn på at tilgangen til finansiering er blitt noe enklere. Obligasjonsmarkedet har vært relativt aktivt i høst, og det er også klare tegn på at tilgangen til bankfinansiering er blitt mer normalisert. Et ytterligere tegn på normalisering er at det høye antallet mislighold med påfølgende tvister og reforhandlinger av så vel lange certepartier og fraktavtaler som av nybygningskontrakter, synes å ha blitt redusert. Vi forventer at antallet transaksjoner både på finanssiden og i forhold til sale and purchase vil øke i månedene som kommer. Markedet for nykontraheringer vil imidlertid fortsatt være svært svakt. 10 wiersholm AGENDA 11

7 guide konkurranserett MELDEPLIKT OG INNFØRING AV GJEnnomførings forbud HAR ØKT KONKURRANSEREGLENES BETYDNING FOR TRANSAKSJONER NOTIFIKASJONER: Meld fra i tide Gjennomføringsforbud og sen klarering hos konkurransemyndigheter kan forsinke oppkjøp og fusjoner. Unngå forsinkelser ved å fokusere på konkurranserett og notifikasjoner tidlig i prosessen. tekst Anders Ryssdal og Kari Lunde Foto istock og moment studio Anders Ryssdal Anders Ryssdal har 20 års erfaring med forretningsjuridisk prosedyre, voldgift og økonomiske straffesaker. Ryssdal er også spesialist på konkurranserett og verdipapirrett. Kari Lunde Kari Lunde arbeider primært med konkurranserettslige spørsmål, både nasjonal konkurranserett og EU/EØS-rett. Hun har bistått klienter i flere saker overfor Konkurransetilsynet og konkurransemyndigheter på EU/EØS-nivå. KONKURRANSELOVEN: MELDEPLIKT OG GJENNOMFØRINGSFORBUD Parter i oppkjøp og fusjoner ønsker ofte å gjennomføre transaksjonen nokså raskt etter signering av avtaler. Hvis transaksjonen er meldepliktig til Konkurransetilsynet, er det imidlertid gjennomføringsforbud inntil tilsynets saks behandling er avsluttet. Gjennomføringsforbudet innebærer at partene må operere som uavhengige enheter under tilsynets saksbehandling. Gjennomføring av transaksjonen vil utgjøre et brudd på forbudet. Det samme gjelder delvis gjennomføring, som overføring av ansatte, aktiva, opphavsrettigheter, knowhow med videre. Konkurransetilsynets saksbehandlingstid påvirker derfor når transaksjoner kan gjennomføres. Vidtrekkende meldeplikt: Konkurranseloven har meldeplikt for blant annet fusjoner og oppkjøp, når følgende omsetningsterskler er oppfylt: involverte foretak/konsern har samlet omsetning på over NOK 50 millioner i Norge, og minst to involverte foretak/konsern har omsetning på over NOK 20 millioner i Norge siste regnskapsår. Det er ingen frist for å melde, men gjennomføringsforbud til tilsynet har avsluttet sin saksbehandling. Brudd på meldeplikt og gjennomføringsforbud sanksjoneres normalt med overtredelsesgebyr. Finner tilsynet at transaksjonen leder til, eller forsterker, en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål, skal tilsynet gripe inn ved å forby transaksjonen eller godkjenne den på vilkår. Meldinger er skreddersøm: Vi bistår jevnlig med konkurransemeldinger som berører ulike markeder, både ved finansielle oppkjøp og industrielle oppkjøp. I komplekse saker samarbeider vi med ledende økonomer. Vi benytter normalt såkalt alminnelig melding, som må oppfylle visse minstekrav til informasjon. Etter mottak av alminnelig melding har tilsynet en frist på 15 virkedager for å avgjøre om det skal pålegge fullstendig melding. Gitt tilsynets korte frist, er det viktig å legge til rette for en effektiv saksbehandling. Vi vurderer i den forbindelse om det bør gis informasjon ut over minstekravene, og om det er behov for prenotifikasjonskontakt. Noen saker reiser imidlertid problemstillinger som Konkurransetilsynet vil ha behov for å vurdere mer inngående. Ved full prøving hos tilsynet tar behandlingen inntil 125 virkedager fra mottak av fullstendig melding. ANDRE JURISDIKSJONER: MELDEPLIKT OG GJENNOMFØRINGSFORBUD? Ulike jurisdiksjoners meldeplikt baseres ofte på omsetningsterskler. Terskelverdiene varierer fra land til land. Mange av våre klienter driver internasjonal virksomhet med omsetning i en rekke land, og vi vurderer ofte om planlagte transaksjoner utløser meldeplikt i flere jurisdiksjoner enn Norge. Dersom EUs omsetningsterskler er oppfylt, skal melding gis til EU-kommisjonen, og ikke til Norge eller stater i EU. Vi bistår med meldinger til EU-kommisjonen. Når en transaksjon er meldepliktig i flere land koordinerer vi prosessen via våre lokale samarbeidspartnere. Ulike regler og prosesser: Det er store variasjoner i ulike jurisdiksjoners regler: Mange jurisdiksjoner har gjennomføringsforbud, men ikke alle. Enkelte jurisdiksjoner har svært korte frister for å melde. Mange jurisdiksjoner har omfattende informasjonskrav i forhold til Norge. Også saksbehandlingsprosesser og -frister varierer. For eksempel vil en melding til EU-kommisjonen normalt inneholde omfattende informasjon og rutinemessig involvere prenotifikasjonskontakt selv ved ukompliserte transaksjoner. Ulikhetene påvirker transaksjoners tidsskjema. Erfaringsmessig er det derfor nyttig å avklare hvor det er meldeplikt tidlig i transaksjonsprosessen. KONKURRANSERETT PÅ FLERE STADIER Konkurranserettskompetanse utnyttes gjerne aktivt på flere stadier i prosessen. For eksempel har konkurranseanalyser av forventet saksbehandlingstid og utfall ofte stor verdi både for kjøper og selger. Især i budprosesser hvor selger står overfor flere alternative tilbydere, og i situasjoner hvor selger eller kjøper vurderer ulike transaksjonsscenarier. Konkurranseanalyse, sammen med vurdering av meldeplikt, danner også et godt grunnlag for å utforme kontraktsklausuler om konkurransemyndigheters godkjenning og andre konkurransemessige aspekter ved transaksjonen. Ved juridisk due diligence er konkurranserettslig gjennomgang av sentrale avtaler viktig. Og ved transaksjoner mellom konkurrenter er det viktig å legge til rette for lovlig informasjonsutveksling under due diligence-prosessen og frem til gjennomføring. Ved planlegging av integrasjon før transaksjonen er gjennomført, er det ofte nyttig med konkrete råd for å sikre at gjennomføringsforbudet overholdes. 12 wiersholm AGENDA 13

8 guide immaterialrett Immaterialrett i transaksjoner Åndsverk, varemerker og design kan være sentrale formuesgoder ved transaksjoner. Da bør det være klart hvem som eier dem. tekst John S. Gulbrandsen, Stine Helen Pettersen og Rune opdahl Foto istock Uklare rettighetsforhold er en ulempe for alle involverte parter i en transak sjon. John S. Gulbrandsen Gulbrandsen har spesialkompetanse innen kringkasting, media, IT, opphavsrett, varemerkerett, designrett, patentrett, markedsrett, arbeidsrett og prosedyre. Gulbrandsen arbeider særlig med virksomheter innen media, kringkasting, forlag og internett. Han er rangert som en av Norges fremste eksperter innen sine spesialområder. Ideer kan ingen eie, men når ideer gis uttrykk som åndsverk, design, varemerker eller oppfinnelser, oppstår det samtidig et eierskap med tilhørende rettigheter. Hovedregelen er at personer som skaper frembringelser, også eier rettighetene til disse. Det betyr at det må foreligge et avtalemessig eller annet grunnlag for at rettigheter som er skapt av en arbeidstaker eller konsulent blir arbeidsgiverens eller oppdragsgiverens eiendom. Ofte er rettigheter skapt av ansatte og konsulenter sentrale formuesgoder ved transaksjoner. Det er derfor viktig både for det kjøpende og selgende selskap å ha klarhet i rettighetsforholdene. Arbeidsgivers rett til åndsverk, varemerker og design Åndsverk, som for eksempel en rapport eller en programvare,design, som for eksempel utseendet til emballasje og varemerker, som et navn eller et slagord, eies i utgangspunktet av den eller de personene som har utviklet dette. Det finnes ingen generell lovhjemmel som gir arbeidsgiver rett til frembringelser utarbeidet av ansatte. Dette må baseres på avtale eller sedvane/presumpsjon. Unntak gjelder for programvare, hvor opphavsretten i henhold til åndsverkloven 39 automatisk overdras til arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker har inngått avtale om overføring av åndsverk, design eller varemerker, noe som typisk gjøres i ansettelsesavtaler, vil dette normalt være tilstrekkelig til at arbeidsgiver besitter rettighetene til de frembringelser som ansatte utvikler i arbeidsforholdet. Tilsvarende vil det være for konsulenter og konsulentavtaler. Dersom uttrykkelig avtale ikke foreligger, må det spørres om det gjelder en sedvane, presumpsjon eller forutsetning for rettighetsovergang. I visse ansettelsesforhold er det naturlig at arbeidsgiveren blir eier av de immaterielle rettighetene. Dette gjelder for eksempel der journalister i en avis er ansatt nettopp for å skrive artikler, eller der en designer er ansatt for å utforme logoer eller varemerker. I slike ansettelsesforhold vil det normalt gjelde en avtalemessig forutsetning som gjør arbeidsgiveren til eier av de immaterielle rettighetene. I forlengelsen av dette synspunktet har det utviklet seg en ulovfestet presumpsjon om overgang av rettigheten til åndsverk, varemerker og design fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Presumpsjonen innebærer at overføring skjer, også uten avtale, i den grad det er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål, så fremt ikke omstendigheter tilsier det motsatte. Dette betyr at det enkelte ansettelsesforhold må vurderes konkret, og at rettighetssituasjonen i grensetilfeller vil være uklar. Dette er særlig upraktisk ved transaksjoner hvor formuesgoder som skal overføres er knyttet til utvikling og arbeid utført av en rekke ansatte. I slike tilfeller vil det både for selgende og kjøpende selskap være en åpenbar fordel at rettighetssituasjonen er regulert gjennom klare avtaler med de ansatte. Arbeidsgivers rett til oppfinnelser (patent) Rettighetsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i forhold til patenter er regulert i en egen lov om arbeids- takeroppfinnelser. Utgangspunktet i lovens 3 er at arbeidstakeren har den samme rett til sine oppfinnelser som enhver annen oppfinner. Dersom det ikke foreligger særlig avtale om overgang av rettigheter til patenterbare oppfinnelser, åpner loven likevel for ulike typer overdragelse fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Arbeidsgiverens mulighet til å gjøre slike overdragelsesregler gjeldende, avhenger særlig av opp finnelsens tilknytning til bedriftens virksomhetsområde og til den ansattes arbeidsoppgaver. Arbeidsgiveren må også følge særlige prosedyrer og oppfylle angitte tids frister. Normalt vil arbeidstakeren også ha krav på en rimelig godtgjørelse dersom overdragelse skjer. Om disse beting elsene ikke overholdes, vil rettighetene til oppfinnelsen forbli hos arbeidstakeren. Andre immaterielle rettigheter I tillegg til de rene immaterielle rettighetene som er beskrevet ovenfor, kommer tilgrensede rettigheter, som retten til foretaksnavn og domener. Retten til foretaksnavn skaper sjelden problemer i denne sammenheng, da det ligger i sakens natur at denne tilhører selskapet. Dette vil normalt også gjelde domener, ettersom registrering av domener krever organisasjonsnummer og derfor som oftest gjøres av selskapet. I enkelte tilfeller kan det likevel oppstå uklarheter om hvem som egentlig besitter rettigheten, eksempelvis i tilfeller hvor rettigheten er etablert gjennom en ansatts enkeltmannsforetak. De samme tolkningsprinsipper som nevnt ovenfor vil også gjelde i slike situasjoner, men registreringsordningen vil i seg selv kunne skape større uklarhet. Arbeidsgivers rett til registerte rettigheter Rett til varemerker, design, patent, foretaksnavn og domener er alle registrerbare rettigheter. Derimot kan ikke opphavsrett registreres i noe offentlig register. I transaksjoner vil det som regel være den formelle registreringen som tillegges vekt når eierskapet til rettigheten skal bestemmes. Derfor bør det etableres rutiner for registrering av rettigheter og jevnlig påses at rettighetene er registrert i det riktige selskapets navn. Betydningen av rettighetene til frembringelser i transaksjonssituasjoner Uklare rettighetsforhold er en ulempe for alle involverte parter i en transaksjon. Det gjelder både kjøpende og selgende selskap og involverte ansatte. Derfor bør klare avtaler om disse forhold etterstrebes. Dersom det hersker usikkerhet om virksomhetens rettighetsposisjon forut for en potensiell transaksjon, bør det gjøres en juridisk kompetent vurdering av denne. Hvis det avdekkes mangler, bør disse utredes og forsøkes avhjulpet gjennom etterfølgende avtaler med relevante ansatte. I et mer langsiktig perspektiv, og med henblikk på eventuelle fremtidige transaksjoner, bør det heller før enn senere foretas en helhetlig vurdering og eventuell bearbeidelse av ansettelses avtalene for å sikre virksomhetens rettighetsposisjon. Dette krever både arbeidsrettslig og immaterialrettslig kompetanse. Stine Helén Pettersen Pettersen arbeider hovedsakelig med immaterialrett (særlig opphavsrett), kringkastingsrett, medierett, e-handelsrett og IT-rett, i tillegg til generell kontraktsrettslige spørsmål. Hun har skrevet spesialavhandling om musikkprodusenters opphavsrettslige stilling og har erfaring fra engelsk musikkbransje. Rune Opdahl Opdahl arbeider hovedsaklig med immaterialrett (særlig opphavsrett), personvernrett, markedsføringsrett, kringkastingsrett, medierett og IT-rett, i tillegg til generelle kontraktsrettslige spørsmål. 14 wiersholm AGENDA 15

9 Guide skatt Det er en rekke fallgruver man må være oppmerksom på i forbindelse med transaksjoner. Wiersholm-advokatene Bård Christian Braathen og Bettina Banoun guider deg utenom. Tenk skatt før du handler! Når en transaksjon skal gjennomføres, vil valg av gjennomføringsmetode ofte være påvirket av skatteforhold. tekst Bård Christian Braathen og bettina banoun Foto Per Thrana, Studio Moment Det knytter seg ulike skatte - og avgiftsmessige konsekvenser til om en transaksjon foretas som aksjesalg, virksomhetsoverdragelse eller fisjon/fusjon. Særskilte vurderinger må gjøres ved grenseoverskridende transaksjoner. Fare for gjennomskjæring, risiko for omklassifisering og momsrettslige fallgruver må man også være oppmerksom på før transaksjonene blir inngått. Valg av transaksjonsform har 01 konsekvenser Før transaksjonsform velges, må det foretas en analyse for å se hvilke alternativer som kan være aktuelle. Hvor er for eksempel målselskapet og aksjonærene hjemmehørende? Er det personlige aksjonærer eller selskapsaksjonerer, eventuelt en miks? Hvilke skatteposisjoner foreligger? Ved aksjesalg vil personlige aksjonærer bosatt i Norge måtte svare 28 prosent skatt på gevinst. Til gjengjeld vil de ha fradragsrett for tap. For selskapsaksjonærer vil fritaksmetoden i mange tilfeller komme til anvendelse. Fritaksmetoden medfører at aksjeutbytte som betales til selskaper, og aksjegevinst realisert av selskaper, er fritatt for skatt. Etter en lovendring i 2008 beskattes disse inntektene nå med 0,84 prosent. I stor grad er også salg av andeler i deltakerlignede selskaper omfattet av fritaksmetoden. Ved virksomhetssalg kommer ikke fritaksmetoden til anvendelse. Gevinst beskattes med 28 prosent og gevinsten må allokeres til den enkelte eiendel, eventuelt til goodwill. Fusjon og fisjon, og omdannelse av virksomhet, kan på særskilte vilkår gjennomføres uten beskatning. Det er da viktig at skatterettslige, selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler nøye blir fulgt for at den skattefrie virkning skal stå seg. Grenseoverskridende transaksjoner 02 Før et selskap blir etablert, bør det gjøres en nærmere vurdering av hvilket land selskapet bør være hjemmehørende i. Hvor skal virksomheten utøves? I hvilke land vil aksjonærene være bosatt/hjemmehørende? Både norsk og utenlandsk beskatning av selskap og aksjonær, samt skatteavtalene, vil da komme inn i vurderingen. EØS-retten forbyr diskriminering av EØS-selskaper i forhold til norske selskaper. Fritaksmodellen er derfor gjort anvendelig for EØS-selskaper. Fritaksmodellen gjelder imidlertid ikke utbytte og gevinst på investeringer i selskaper som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS eller fra portefølje-investeringer (aksjeposter der skattyteren eier under ti prosent av selskapets totale aksjer) i selskaper hjemmehørende i normalskatteland utenfor EØS. Normalt vil ikke utenlandske aksjonærer bli beskattet i Norge for gevinst ved aksjesalg, såframt ikke aksjene utgjør en del av en virksomhet som aksjonæren driver i Norge (fast driftsted). Adgangen til skattefri fusjon og fisjon er normalt forbeholdt norske selskaper. Det finnes egne regler for selskaper som omdannes til SE-selskaper. Norge har strenge exit-skatter for selskaper som flytter virksomheten ut av landet. Det er ikke gitt at disse reglene vil stå seg ved utflytting av et norsk selskap til en annen EØS-stat. På vegne av to klienter har Wiersholm klaget de diskriminerende reglene inn for ESA. 03 Mulighet for å søke skattelempe Finansdepartementet kan etter søknad innvilge lempe på skatt på gevinst ved realisa- sjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer eller andeler. Før en skatteutløsende transaksjon gjennomføres, bør det derfor vurderes om det er aktuelt med en lempesøknad. En lempe forutsetter at transaksjonen gjennomføres som ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomheten, med sikte på å gjøre den mer rasjonell og effektiv. 04 Norge har strenge exit-skatter for selskaper som flytter virksomheten ut. Faren for gjennomskjæring I Norge har vi en forholdsvis streng ulovfestet gjennomskjæringsregel. Gjennomskjæring kan finne sted dersom det viktigste formål med transaksjonene er å spare skatt, og disposisjonens virkninger er i strid med skattereglenes formål. Særlig ved kombinasjoner av transaksjoner, for eksempel utfisjonering av en fast eiendom til et nytt selskap, med påfølgende salg av aksjer i det nystiftede selskapet, må forholdet til gjennom skjæringsregelen vurderes konkret før transaksjonene gjennomføres. Det er også viktig å ha i mente at det finnes strenge lovfestede regler for avskjæring av et selskaps fremførbare underskudd og andre skatteposisjoner dersom utnyttelsen av skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonene. 05 Risiko for omklassifisering ved salg av virksomhet med aktive eiere Et prioritert område for skatteetaten har vært kontroll av salg av selskaper med aktive eiere. Foreligger det tilstrekkelig tilknytning mellom vederlaget og selgers fremtidige arbeidsforpliktelse, vil salgsvederlaget kunne bli omklassifisert til arbeidsinntekt, uavhengig av om selger mottar markedslønn. Typiske elementer som vil bli vektlagt er selgers bindingstid, karensklausul, earn out-avtaler med mer. Vær oppmerksom på momsrettslige 06 fallgruver Transaksjoner som fisjon, fusjon, omdannelse og innmatssalg kan medføre at tidligere fradragsført inngående merverdiavgift skal tilbakebetales til staten. En slik tilbakeføringsplikt vil igjen kunne ha direkte innvirkning både på kjøpesum og fisjons- og fusjonsbalansen. Konsekvensene kan bli store, så det er viktig at man i forkant av transaksjonen foretar en avgiftsmessig vurdering. Tilbakeføringsplikten for tidligere fradragsført inngående merverdiavgift kan på visse vilkår overdras til ny eier med frigjørende virkning for tidligere eier. Det er i så fall strenge formal- og dokumentasjonskrav knyttet til en slik overdragelse. 07 Due diligence Før en transaksjon gjennomføres, er en viktig del av due diligence-arbeidet å kartlegge mulige skatte- og avgiftsmessige «bomber» i målselskapet. Å unnlate å gjøre en grundig jobb her kan bli dyrt for kjøper, da skattemyndighetene i enkelte tilfeller kan gå tilbake inntil ti år. 16 wiersholm AGENDA 17

10 innsikt kraftbransjen Usikkerhet om hjemfallsretten har lenge lammet transaksjonsmarkedet. Kraft i hver dråpe Etter mange års stillstand som følge av usikker rettsutvikling, har endringer i industrikonsesjonsloven gitt grunnlag for nye transaksjoner innenfor vannkraftbransjen. Wiersholm bisto nylig Elkem ved salg av kraftverk. tekst Odd-Harald Wasenden og Jøran Sandvik Foto istock og statkraft Industrikonsesjonsloven oppstiller konsesjonsplikt ved erverv av norske vannfallsrettigheter av en viss størrelse og er dermed av sentral betydning ved enhver transaksjon hvor større vannfallsrettigheter og kraftverk inngår. Loven skiller mellom såkalte «offentlige» og andre aktører. Med offentlig aktør menes statsforetak og norske kommuner og fylkeskommuner, men også selskaper som er eid med minst 2/3 av slike aktører. Dette åpner altså for betydelig privat eierskap uten at man behandles som privat i lovens forstand. Loven har tradisjonelt oppstilt lempeligere regler for offentlige aktører, blant annet gjennom tildeling av tidsubegrensede konsesjoner. Private aktører har fått tidsbegrensede konsesjoner med vilkår om vederlagsfri overføring av kraftverk og fallrettigheter til staten ved konsesjonsperiodens utløp. Dette betegnes som «hjemfall». Bakgrunnen for hjemfallsvilkåret er å ivareta offentlige interesser når det gjelder eierskap og forvaltning av norske vannkraftressurser. Usikkerhet om hjemfallsretten har lenge lammet transaksjonsmarkedet. Allerede i år 2000 initierte Olje- og energidepartementet en revisjon av reglene om hjemfall. Flere lovforslag har siden vært fremme, men ikke blitt fulgt opp. Parallelt med dette rettet EFTA Surveillance Authority (ESA) søkelyset på den norske reguleringen og anførte at ulike konsesjonsperioder for offentlige og private aktører var i strid med EØS-avtalen. Prosessen resulterte i at Norge sommeren 2007 ble dømt for brudd på EØS-avtalens regler om etableringsrett og kapitalbevegelighet. EFTA-domstolens avgjørelse ledet først til en provisorisk anordning og deretter til en lovendring av 26. september Med innføringen av den såkalte «konsolideringsmodellen», fikk vi en foreløpig avklaring etter flere år med usikkerhet knyttet til konsesjonsreglene. Dagens rettstilstand konsolideringsmodellen Konsolideringsmodellen tar sikte på en ytterligere styrking av det offentlige eierskapet i vannkraftsektoren. De viktigste endringene fra 2008 er: Nye konsesjoner for erverv av eiendomsrett til vannfall kan kun gis til aktører som i lovens forstand klassifiseres som offentlige Erverv av hjemfalte vannfall og kraftverk begrenses til samme aktørgruppe Adgangen til tilbakesalg/-leie etter foregrepet hjemfall opphører Salg av mer enn 1/3 av offentlig eide vannfall og kraftverk til private forbys For offentlige eiere av vannfall og kraftverk har endringene få konsekvenser. Konsesjoner som er meddelt offentlige aktører vil fortsatt gjelde uten tidsbegrensning, og det innføres ikke hjemfall. Ordningen med at private aktører kan inneha inntil 1/3 av aksjene i offentlige 18 wiersholm AGENDA 19

11 innsikt kraftbransjen ELKEMS SALG AV KRAFTVERK I Odd-Harald Wasenden Odd-Harald B. Wasenden arbeider med energi- og petroleumsrett, børs- og verdipapirrett og miljørett. Han har omfattende erfaring som rådgiver for selskaper innenfor energisektoren, særlig knyttet til regulatoriske og kontraktsrettslige forhold, men også knyttet til transaksjonsbaserte oppdrag og tvisteløsning. SETT UTENFRA Finansiell rådgiver for Orkla/Elkem Lars Hjermann 2009 Wiersholm, ledet av Erik Thyness og Thomas Svensen, bisto Elkem ved salget av selskapets kraftverk i Salten og Bremanger i Transaksjonen er den første av betydning på vannkraftsektoren etter endringene i industrikonsesjonsloven i Det er heller ikke adgang for staten til å selge hjemfalte vannfall og kraftverk tilbake til tidligere eier eller til andre private aktører. kraftselskaper videreføres, men det vil ikke være tillatt at de private øker sin eierandel utover 1/3. Reglene som begrenser det private eierskapet til 1/3 innskjerpes for å sikre at det offentlige eierskapet i det aktuelle selskap reelt sett er minst 2/3. For private eiere av kraftverk med hjemfallsvilkår innebærer modellen ingen direkte endringer i eksisterende konsesjoner. For disse aktørene er det imidlertid en vesentlig endring at muligheten for å oppnå ny konsesjon for en periode på 50 år gjennom foregrepet hjemfall bortfaller. Det er heller ikke adgang for staten til å selge hjemfalte vannfall og kraftverk tilbake til tidligere eier eller til andre private aktører. Private eiere av kraftverk med hjemfallsvilkår vil fortsatt kunne overdra vannfall og kraftverk eller andeler i selskap som eier disse til kvalifiserte eiere før hjemfall inntreffer. Dersom salget gjelder minst 2/3 av andelene i kraftverket, anses det som offentlig eid og konsesjonen kan dermed omgjøres til å gjelde Jøran Sandvik Jøran Sandvik bistår aktører innen energibransjen og aktører innen kraftbransjen/fornybar energi spesielt. I tillegg til advokaterfaring har han bakgrunn fra Olje- og energidepartementet. uten tidsbegrensning og vilkår om hjemfall. Denne omgjøringsadgangen lovfester en praksis som har vært gjeldende i 30 år. Private eiere av vannfall og kraftverk, både med og uten hjemfallsvilkår, kan etter lovendringen bare selge til offentlige aktører. Som tidligere vil det som et utgangspunkt imidlertid ikke være begrensninger i adgangen til å omsette aksjer mellom private aktører så lenge ingen eier erverver mer enn 90 prosent av aksjene i det aktuelle selskapet. For erverv av aksjer i både offentlige og private selskaper videreføres også ordningen med aksjeervervskonsesjon ved erverv av mer enn 20 prosent av aksjene. Ny utleiemodell. Etter en særskilt lovendring av juni 2009 gis det adgang til utleie av kraftverk med tilhørende anlegg for en periode inntil 15 år. Utleieordningen er nøytral i den forstand at både offentlige og private aktører kan være henholdsvis utleier og leietaker. Det er fortsatt uklart når de nye utleiereglene vil tre i kraft. Managing Director, Corporate Finance DnB NOR Markets 5 oktober 2009 ble en av historiens største norske krafttransaksjoner offentliggjort. I våre øyne er salget av Orkla/Elkems kraftverk i Salten og i Bremanger interessant av primært to årsaker. For det første synliggjorde transaksjonene den økte verdien av fleksibel norsk vannkraft i en tid med klimautfordringer. Kraftverkene i Salten ble solgt for over kr 4,00 per KWh/år mens det til sammenligning, i forrige store transaksjonsbølge på starten av 2000-tallet, ble omsatt vannkraftverk for mellom 2 og 3 kr per KWh/ år. For det andre opplevde vi sterk interesse for norsk fornybar energi også fra våre internasjonale relasjoner. Selv om disse ikke vant frem denne gangen, er vi av den oppfatning av at man kan forvente økt innslag av internasjonal kapital i norsk fornybar energi i årene som kommer. På bakgrunn av dette ser vi med spenning på transaksjonsmarkedet for fornybar energi generelt, og vannkraft spesielt, i årene som kommer. På hvilken måte påvirket de seneste endringene i industrikonsesjonsloven beslutningen om å selge Elkems kraftverk og forhandlingene med kjøperne i den forbindelse? Endringene i industrikonsesjonsloven innebar at Elkem ikke lengre kunne utvikle sin energivirksomhet gjennom kjøp av kraftverk og utbygging av nye kraftverk. Samtidig innebar lovendringen at private eiere ikke lengre har muligheten til å beholde sine kraftverk ut over de opprinnelige hjemfallstidspunktene. Elkem sto da i realiteten overfor valget mellom å selge kraftverkene til en offentlig aktør, som etter en nå lovfestet 30 år lang praksis kunne få fjernet vilkårene om tidsbegrensning og hjemfall, eller å la vannfall og kraftverk hjemfalle til staten ved konsesjonstidens utløp. I forbindelse med forhandlingene med kjøperne var det en sentral juridisk vurdering om budgiverne oppfylte industrikonsesjonslovens krav til kjøpere av vannfall og kraftverk. I tillegg måtte det sikres at man også oppfylte alle andre krav knyttet til en slik transaksjon, for å minimere risikoen knyttet til gjennomføringen av transaksjonen. Hva slags aktører bød på kraftverkene? De fleste av budgiverne var offentlige aktører, men flere av disse var konsortier som også inkluderte norske og utenlandske private aktører. Dette gjenspeiler at det innenfor rammene av industrikonsesjonsloven fortsatt finnes muligheter for private aktører til å investere i norsk vannkraftproduksjon. Ulikhetene mellom de enkelte budgiverne påvirket utformingen av kjøpsavtalen på bakgrunn av industrikonsesjonslovens ulike reguleringer av offentlige og private eierinteresser. Erik Thyness (t.v.) og Thomas Svensen satt i førersetet da Elkem solgte sine kraftverk i Salten og Bremanger i fjor. De ulike kraftverkene ble solgt til to ulike konsortier. Var det kompliserende å måtte forhandle med flere parter i forbindelse med denne transaksjonen? Transaksjonen involverte kraftverk på to ulike steder, i Salten og i Bremanger. Kraftverkene i Salten ble ervervet av et konsortium bestående av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Østfold Energi, mens kraftverkene i Bremanger ble ervervet av et konsortium bestående av Sogn og Fjordane Energi, Tafjord Kraft og Sognekraft. Selv om transaksjonen Det er grunn til å tro at denne transaksjonen vil danne en modell for senere transaksjoner. indirekte involverte fem kjøpere, var de to konsortiene godt koordinerte, og som et resultat av dette var den økte kompleksiteten håndterbar. Hvordan vurderer dere transaksjonen og dette markedet i en større sammenheng? Dette var den første store transaksjonen som involverte vannfall og kraftverk etter endringene i industrikonsesjonsloven i september Transaksjonen reiste en rekke problemstillinger som krevde et tett samarbeid mellom klienten og de juridiske og finansielle rådgiverne. I tillegg innebar transaksjonen uvanlig komplekse kjøpsavtaler som blant annet tar hensyn til muligheten for at det vil kunne gå betydelig tid mellom undertegnelse og gjennomføring av avtalen på grunn av de nødvendige offentlige godkjennelser. Det er grunn til å tro at denne transaksjonen vil danne en modell for senere transaksjoner som involverer vannfallsrettigheter og kraftverk eid av private aktører. 20 wiersholm AGENDA 21

12 kronikk skatt siden sist wiersholm av Harald Willumsen, partner nyansettelser transaksjoner Raskere avklaring av skatteplikten Det kan være god økonomi å la retten avgjøre skattetvisten. Et varsel om endring av ligning kan utløse en langvarig, usikker og kostbar prosess. Følges varselet opp med et ligningsvedtak, må skattyter innbetale skatt i henhold til vedtaket, uavhengig av om vedtaket påklages eller bringes inn for domstolsprøving. Viser det seg etter mange års saksbehandling at ligningsvedtaket er ugyldig, vil skattyter ha krav på tilbakebetaling av skatten med tillegg av en moderat rente. Dette kan være en mager trøst for bundet likviditet, i noen tilfeller opp mot ti år. Til tross for effektiviseringstiltak i ligningsforvaltningen er det lang behandlingstid frem til endringsvedtak, og i særdeleshet vedtak i klagesak. Saksbehandlingstiden varierer imidler tid mellom regionene. I Skatt øst er mange klager innsendt tidlig i 2008 ennå ikke behandlet. Dette binder bedriftenes likviditet uten at dette synes å bekymre verken skatteetaten eller politikere. Snarvei via domstolene. På den annen side er saksbehandlingstiden ved domstolene vesentlig redusert. Mens det tidligere kunne gå 4-5 år fra en skattesak ble brakt inn for retten og frem til dom i Høyesterett, er denne tiden nå redusert til ca. 2-2,5 år. På denne bakgrunn vil det i mange skattesaker kunne være hensiktsmessig å vurdere å bringe skattekontorets vedtak direkte inn for domstolsprøving, fremfor en tidkrevende klagebehandling i skatteklagenemnda. Etter vår erfaring er også sannsynligheten for å vinne frem gjennom klage begrenset. Bringes et ligningsvedtak inn for domstolsbehandling, skal retten ta stilling til gyldigheten av et forvaltningsvedtak, og retten vil vurdere vedtaket opp mot de faktiske opplysninger som var tilgjengelige for skattekontoret på vedtakstidspunktet. Det er klare begrensninger i skattyters rett til å fremkomme med nytt faktisk materiale i en senere rettssak. Det hviler følgelig et ansvar på skattyter for å få saken tilstrekkelig belyst og dokumentert før vedtak fattes. Fordi det kan bli aktuelt å bringe et vedtak fra skattekontoret direkte inn for domstolsprøving, er det vesentlig at skattyter legger ressurser i utformingen av tilsvar til varsel, samt fremlegger alle relevante faktiske opplysninger/dokumentasjon som underbygger skattyters syn. I forhold til det meget store antall ligningsavgjørelser/vedtak er det et begrenset antall saker som bringes inn for retten. Dette innebærer også at dommere ofte har lite erfaring med skattesaker. Basert på antall publiserte lagmannsrettsdommer synes det for eksempel som om det kan gå år mellom hver gang en lagdommer behandler en skattesak. Som en generell observasjon synes det som om skattyter har bedre mulighet for å vinne frem ved domstolsprøving enn ved administrativ klagebehandling. I motsetning til skatteklagenemnda har skattyter gjennom domstolsprøving mulighet til å kommunisere direkte med den som skal treffe avgjørelsen. Også ved administrativ klagebehandling har skattyter adgang til å fremkomme med sine synspunkter. Dette skjer imidlertid skriftlig, og skattyter vil, i motsetning til skattekontorets representanter, ikke være til stede i skatteklagenemndas møter for å kunne kommentere og supplere sin fremstilling. En annen observasjon er at skattyters mulighet for å nå frem i retten er mindre i situasjoner hvor han/hun har valgt helt ut lovlige løsninger, som kan oppfattes som «smarte». Høyesterett har lagt til grunn at en skattyter ikke må velge den fremgangsmåte som gir høyest skatt, men kan velge den fremgangsmåte som gir lavest skattebelastning, forutsatt at en slik fremgangsmåte ikke fremstår som forretningsmessig unaturlig. Til tross for dette vinner «smarte løsninger» ofte lite gehør i retten. De færreste dommere har praktisk forretningsjuridisk erfaring, og synes å falle for fristelsen til en snever definisjon av hva som er forretningsmessig naturlig. Skatteretten stadig mer komplisert. Stadig flere skattebestemmel ser er basert på regnskaps- og selskapsrettslige regler, og den skatterettslige vurdering av disposisjoner vil ofte være bygget på underliggende forretningsjuridiske problemstillinger som sjelden er til behandling i rettsapparatet. Den skatterettslige vurdering kan derfor være sammensatt og kompleks. Dette vil regelmessig stille dommere overfor utfordrende oppgaver, særlig når den enkelte dommer sjelden må sette seg inn i og ta stilling til problemstillinger som for eksempel korreksjonsinntekt, skattemessig behandling av rente- og valutaswapper og lignende. I rettssaker som verserer i flere instanser, vil resultatene ofte variere fra instans til instans. Dette illustrerer i første rekke at mange av de skatterettslige løsninger ikke er åpenbare; det vil kunne være forskjellig syn på ligningsvedtakenes gyldighet. Ikke bare mellom skattyter og skattekontor, men også mellom dommere og rettsinstanser. Resultatet av en skattesak kan derfor beklageligvis være avhengig av rettens sammensetning i den konkrete sak. I utgangspunktet har vi behandling i tre rettsinstanser. Å få sin sak prøvet av rikets øverste Resultatet av en skattesak kan derfor beklageligvis være avhengig av rettens sammensetning i den konkrete sak. dommere som ofte gir skattyter medhold er dessverre vanskelig. Det er kun ca. en av seks anker over sivile lagmannsrettsdommer som blir henvist til behandling i Høyesterett. Nåløyet for å få saken henvist er trangt; det må påvises at saken reiser prinsipielt viktige rettsspørsmål. Årlig avsier Høyesterett kun ca. ti dommer i skatte- eller merverdiavgiftssaker, og i 2009 vant skattyterne og staten frem i tilnærmet likt omfang. Dette innebærer at de fleste skattesaker kun blir behandlet i to instanser. Med dagens saksbehandlingstid i skatteetaten vil en oftest ha en rettskraftig dom i skattesaken før klagenemnda ville behandlet en klagesak. Selv om en prosess for domstolene er mer kostnadskrevende enn administrativ behandling, vil det likevel kunne være god økonomi å la retten avgjøre tvisten. Dette må være et tankekors for skatteetaten. 10 nye navn Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere: Ida Ørbeck Totland ble ansatt som adv.fullmektig i november Hun er utdannet ved Universitetet i Bergen hvor hun også har studert arbeids- og organisasjonspsykologi. Siri Falch-Olsen ble ansatt som adv.fullmektig i august Hun arbeider hovedsakelig med immaterialrett og medierett, i tillegg til generelle kontraktsrettslige spørsmål. Kristin Johnson ble ansatt som adv.fullmektig i august Hun har sin utdannelse fra Universitetet i Bergen og University of Southampton og arbeider med shipping og energi. Karoline Wiermyhr ble ansatt som adv.fullmektig i august Hun er utdannet ved universitetet i Oslo og arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og prosedyre. Olav Hasaas ble ansatt som senioradvokat i september Hasaas har blant annet jobbet med en rekke transaksjoner innenfor både offshore og oljeservicesektoren. Beate Lybo Indahl ble ansatt som Executive PA i januar Hun har graden Bachelor of Management fra BI og har hatt tilsvarende stilling i Navico Holding tidligere. Lars Østerås ble ansatt som adv.fullmektig i januar Han kommer fra tilsvarende stilling i advokatfirmaet Simonsen. Østerås arbeider med bank og finansiering. Hans Augun Parmann ble ansatt som adv.fullmektig i januar Han kommer fra stilling som førstekonsulent hos Sivilombudsmannen og arbeider med prosedyre og entreprise. Arne Johan Dahl ble ansatt som adv.fullmektig i januar Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og arbeider med børs- og verdipapirrett, fusjoner og oppkjøp. Mats Ring ble ansatt som adv.fullmektig i januar Han kommer fra tilsvarende stilling i advokatfirmaet Wikborg Rein. Ring arbeider med verdipapirrett og rammevilkår. Hold deg oppdatert! Wiersholm utarbeider jevnlig nyhetsbrev for å holde våre klienter og forbindelser oppdatert. Send en e-post til så setter vi deg på listen. 10 Utvalgte transaksjoner Her er et utvalg av transak sjoner Wiersholm bisto med siden forrige utgave av Wiersholm Agenda Juni-Desember 2009 Eralloys Holding AS Holta Invest AS acquisition of Tinfos International AS Orkla ASA/Elkem AS Sale of Elkem Energi Bremanger AS Orkla ASA/Elkem AS Sale of Elkem Energi Siso AS and Elkem Energi Lakshola AS Cisco Systems, Inc. Cisco s voluntary offer to purchase all the shares in Tandberg ASA DnB NOR ASA DnB NOR - Rights Issue Playfish Ltd Sale of internet gaming company Playfish Norske Skog ASA Norske Skog s agreement with Shandong Huatai Paper to sell Norske Skog Hebei in Zhaoxian, China. Government of Norway /Ministry of Local Government and Regional Development The Norwegian Government's acquisition of the 20% minority stake in i Kommunalbanken AS Golar LNG Energy Ltd Incorporation, acquisition of a portfolio of assets from Golar LNG Ltd., private placement of shares and subsequent listing on the Oslo Stock Exchange FSN Capital Partners AS Acquisition of Norman ASA Se flere transaksjoner på wiersholm.no 22 wiersholm AGENDA 23

13 Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. Ruseløkkveien 26. P.O. Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo. T: F:

Overdragelse av virksomhet

Overdragelse av virksomhet Overdragelse av virksomhet Juridiske forberedelser Ved Roger Sporsheim og Erik Wold Presentasjon Wold & Co Advokatkontor i Molde med røtter tilbake til 1938 Fire erfarne advokater med variert bakgrunn

Detaljer

M&A. Fusjoner og oppkjøp.

M&A. Fusjoner og oppkjøp. M&A Fusjoner og oppkjøp www.nffkurs.no FUSJONER OG OPPKJØP Kurs 2016 Norske Finansanalytikeres Forening tilbyr høsten 2016 et kurs i praktisk transaksjonsjus knyttet til M&A. Kurset fokuserer på relevant

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5

Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Tittel: Dok.nr: VU002 Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: 25.04.2017 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 2 2 KONKURRANSEANALYSE OG EFFEKTIVITETSGEVINSTER...

Detaljer

Jusfrokost: Aksjonæravtaler

Jusfrokost: Aksjonæravtaler Jusfrokost: Aksjonæravtaler Tore Holtan John Aksel Stav 2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 2836/08 Løpenr.10016/08 Ark.nr. U01 &00. Saksbehandler: Hanne Thingstadberget UTKAST TIL ENDRING AV INDUSTRIKONSESJONSLOVEN OG VASSDRAGSREGULERINGSLOVEN - HØRINGSUTTALELSE Fylkesrådets innstilling

Detaljer

AKSJONÆRAVTALE. for. TrønderEnergi AS

AKSJONÆRAVTALE. for. TrønderEnergi AS AKSJONÆRAVTALE for TrønderEnergi AS [Navn på kommuner/parter] i denne aksjonæravtale hver for seg betegnet som («Part») og i fellesskap som («Partene»), har inngått følgende aksjonæravtale ( Aksjonæravtalen

Detaljer

EITZEN CHEMICAL. Dersom du allerede har akseptert det frivillige tilbudet fra Team Tankers International Ltd., vennligst se bort fra dette brevet.

EITZEN CHEMICAL. Dersom du allerede har akseptert det frivillige tilbudet fra Team Tankers International Ltd., vennligst se bort fra dette brevet. EITZEN CHEMICAL Dersom du allerede har akseptert det frivillige tilbudet fra Team Tankers International Ltd., vennligst se bort fra dette brevet. 19. februar 2015 EITZEN CHEMICAL ASA REGNSKAP FOR 4. KVARTAL

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark. www.svw.no

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark. www.svw.no Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Verdal Industripark www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Landets tredje største advokatfirma i antall advokater; 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 20/12. Avgitt 03.08.2012 Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer

Det finnes uendelig mange løsninger

Det finnes uendelig mange løsninger Det finnes uendelig mange løsninger Vi finner din FOTO OLE MUSKEN HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Vi hjelper deg med å øke lønnsomheten og konkurranseevnen til din bedrift. Vi jobber systematisk og kreativt,

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Pressekonferanse 14. mars 2008

Pressekonferanse 14. mars 2008 Pressekonferanse 14. mars 2008 Hjemfall og offentlig eierskap Olje- og energiminister Åslaug Haga Soria Moria-erklæringen: Regjeringen vil: at våre energiressurser skal være hele folkets eie. Vi vil derfor

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Kjøp og salg av vindkraftprosjekter

Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Rettslige problemstillinger Olav Hasaas og Frode Støle 2 Kluge Advokatfirma Full-service advokatfirma med 110 advokater i Oslo, Bergen og Stavanger Bistår innenfor alle

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger?

Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger? / Forskningsparken Advokat ene Stig Nordal og Hildegunn Piro Nytt firma: Hva gjør jeg med rettighetsbeskyttelse? Kontrakter? Incentivordninger? www.steenstrup.no OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju.

Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju. Karriere Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju. - Jacob S. Bjønness-Jacobsen, managing partner 2

Detaljer

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF

Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra FHF Standardvilkår for bevilgninger fra Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Versjon 3, gjeldende fra 1.1.2011 Disse vilkårene gjelder for prosjekter/programmer

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Merkur Market - en ny markedsplass for aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs

Merkur Market - en ny markedsplass for aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs Merkur Market - en ny markedsplass for aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs Merkur Market - en ny markedsplass for små og mellomstore bedrifter Med Merkur Market åpner Oslo Børs i januar 2016 dørene

Detaljer

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6)

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 18/12. Avgitt 25. juni 2012 Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Et selskap som

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Frokostseminar, 17. februar 2016 Hva er temaet? Kjøp av "virksomhet" Aksjer eller andre selskapsandeler "Innmat" Børsnoterte selskaper (public-to-private)

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

1 Innledning OSLO Norge Håkon Cosma Størdal. Kromann Reumert Att: Brian Jürs Sundkrogsgade København Ø Danmark

1 Innledning OSLO Norge Håkon Cosma Størdal. Kromann Reumert Att: Brian Jürs Sundkrogsgade København Ø Danmark Mottaker Advokatfirmaet Wiersholm AS Postboks 1400 Vika 0115 OSLO Norge Håkon Cosma Størdal Kromann Reumert Att: Brian Jürs Sundkrogsgade 5 2100 København Ø Danmark Deres ref.: Vår ref.: 2013/0732-47 Saksbehandler:

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010

Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 2010 Suksessfaktorer i kommunikasjon med kapitalmarkedene 9. november 200 Hvem er bedriftens kapitalleverandører? LEVERANDØRER BANKER BEDRIFT FINANSIELL RAPPORTERING KOMMUNIKASJON ANDRE FIN.INST. INVESTORER

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H08 Skatterett valgemne Harald Hauge (hh@harboe.no) 1. Innledning - problemstillinger i selskapsbeskatningen 1.1 De alminnelige reglene om skattlegging av økonomisk

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Høring - NOU 2004:26 - Hjemfall, vurdering av den fremtidige ordningen for hjemfall av vannkraftverk

Høring - NOU 2004:26 - Hjemfall, vurdering av den fremtidige ordningen for hjemfall av vannkraftverk Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2004/1386 MA1-M3 ODDS 691 Saksbeh.: Dato: 11.02.2005 Høring - NOU 2004:26 - Hjemfall, vurdering av den fremtidige ordningen

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Deloitte Advokatfirma AS Att: Håvard Tangen Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen (også sendt per e-post til htangen@deloitte.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0642-103 Dato: 03.10.2012 Vedtak V2012-19

Detaljer

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter 19. August 2010, Bente A. Landsnes, Hordaland på børs Agenda Oslo Børs plass i et internasjonalt marked

Detaljer

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpukter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 Om rapporten 7

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte

Eierskifte og generasjonsskifte Eierskifte og generasjonsskifte Molde Næringsforum 7. juni 2017 Statsautorisert revisor Henning Rødal Statsautorisert revisor Tonje Røvik GENERJONSSKIFTE Overordnet mål Alle parter skal være tilfreds med

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

AVVIKLING AV VIRKSOMHET I NORGE

AVVIKLING AV VIRKSOMHET I NORGE AVVIKLING AV VIRKSOMHET I NORGE Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA KJØP OG SALG AV VIRKSOMHET [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Den som kjøper må ha hundre øyne, den som selger

Detaljer

Vesentlige endringer i tilbudspliktsreglene

Vesentlige endringer i tilbudspliktsreglene Vesentlige endringer i tilbudspliktsreglene - frokostmøte for Norske Finansanalytikeres Forening 22. januar 2008 (korrigert versjon) Atle Degré, Juridisk direktør, Oslo Børs Lars Knem Christie, Partner,

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen

Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen Salg av virksomheter - en overordnet beskrivelse av salgsprosessen Mars 0 Enex AS www.enexcorp.no En salgsprosess er svært omfattende....og mange bedriftseiere tar høy risiko ved å styre prosessen på egenhånd

Detaljer

Retningslinjer. Retningslinjer for overholdelse av konkurranselovgivningen. i NHO

Retningslinjer. Retningslinjer for overholdelse av konkurranselovgivningen. i NHO Retningslinjer Retningslinjer for overholdelse av konkurranselovgivningen i NHO Disse retningslinjer er ikke ment å gi et uttømmende bilde av all gjeldende konkurranselovgivning da de ikke er en håndbok,

Detaljer

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 01/14 Markedskommentar Starten på det nye året har ikke bydd på de helt store store overraskelsene, utover en litt slapp børs åpning her hjemme. Etter en sterk avslutning i 2013 korrigerer

Detaljer

Oktober 2013. Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak

Oktober 2013. Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak 3 4 1 Etablerte incentivprogrammer 6 2 Nye insentivprogrammer 14 3 Regnskapsmessige forhold 16 4 Skattemessige forhold 17 5 Beskrivelse av datautvalg

Detaljer

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig? 1 Innhold Midlertidige ansettelser... 3 Hovedregel: Arbeidstaker skal ansettes fast... 3 Unntak- når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?... 3 Når arbeidet er av midlertidig karakter... 3 For arbeid i

Detaljer

Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider?

Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider? Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider? Sverre Lilleng, direktør, Markedsovervåking, Oslo Børs Sikkerhetskonferansen 09 Oversikt Kort om børsmarkedet / kontroll Kort om risikovurderingen

Detaljer

Gjeldende fra 1. januar 2012. Informasjon fra selskapet til investorer og andre interessenter

Gjeldende fra 1. januar 2012. Informasjon fra selskapet til investorer og andre interessenter Gjeldende fra 1. januar 2012 Informasjon fra selskapet til investorer og andre interessenter Informasjon fra selskapet til investorer og andre interessenter Oslo Børs ønsker å bidra til at de noterte selskapene

Detaljer

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn Sammendrag: I sin behandling av denne saken har Konkurransetilsynet vurdert

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Børsnotering. Vurderer du å ta selskapet ditt på børs? kpmg.no

Børsnotering. Vurderer du å ta selskapet ditt på børs? kpmg.no Børsnotering Vurderer du å ta selskapet ditt på børs? 2016 kpmg.no Vurderer du å ta selskapet ditt på børs? Mange gründere og private equity-selskaper sikter mot børs. For andre selskaper kan en børsnotering

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE I SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND Det innkalles med dette til ekstraordinært representantskapsmøte i SpareBank 1 Ringerike Hadeland ("Banken") den 18. mai 2017 kl. 1830

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

BONUM UTVIKLING I N N B Y D E L S E BONUM INVEST BONUM INVEST. Bonum og Bonum Utvikling iviterer deg til eiendomsinvesteringer i selskapets prosjekter

BONUM UTVIKLING I N N B Y D E L S E BONUM INVEST BONUM INVEST. Bonum og Bonum Utvikling iviterer deg til eiendomsinvesteringer i selskapets prosjekter BONUM UTVIKLING I N N B Y D E L S E Bonum og Bonum Utvikling iviterer deg til eiendomsinvesteringer i selskapets prosjekter 1 BONUM 2 BONUM UTVIKLING B O N U M I N V E S T Vi er snart i gang med vårt første

Detaljer

St.prp. nr. 3 ( )

St.prp. nr. 3 ( ) St.prp. nr. 3 (2000-2001) Spørsmål i forbindelse med endring av departementstilknytningen for Telenor m.v. Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementet av 6. oktober 2000, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Resultater for DnB NOR-konsernet 1. halvår og 2. kvartal Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Resultater for DnB NOR-konsernet 1. halvår og 2. kvartal Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans Resultater for DnB NOR-konsernet 1. halvår og 2. kvartal 2010 Rune Bjerke, konsernsjef Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 1. halvår og 2. kvartal 2010 Tiltagende kredittvekst

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

ARBEIDSTAKERS OPPHAVSRETT. John S. Gulbrandsen advokat

ARBEIDSTAKERS OPPHAVSRETT. John S. Gulbrandsen advokat ARBEIDSTAKERS OPPHAVSRETT John S. Gulbrandsen advokat UTGANGSPUNKTET FOR EIERSKAPET Åndsverksloven 1 Den som skaper et åndsverk Designloven 1 Den som har frembrakt en design Patentloven 1 Den som har gjort

Detaljer

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 30.06.00 UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 1 Tilbudet og dets bakgrunn 1.1 Tele Danmark A/S Tilbudsplikt 16.05.00 ervervet Tele Danmark

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Høringsnotat Side 1

Høringsnotat Side 1 Høringsnotat Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper forslag til endringer i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Skattelovforskriften)

Detaljer

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet 27. mars 2014 Hans Jørgen Bender Advokatfirmaet Selmer DA 1 Om foredragsholderen Hans Jørgen

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Informasjonsutveksling og M&A. Håkon Cosma Størdal og Kristian Martin Lind

Informasjonsutveksling og M&A. Håkon Cosma Størdal og Kristian Martin Lind Informasjonsutveksling og M&A Håkon Cosma Størdal og Kristian Martin Lind Oslo, 13. september 2017 1 M&A og konkurranserett Kommersielle og rettslig hensyn Utveksling av informasjon mellom kjøper og selger

Detaljer

Oppsigelse Juridisk prosess

Oppsigelse Juridisk prosess Oppsigelse Juridisk prosess Hurtigguider - prosess Sist redigert 02.06.2014 Få en enkel gjennomgang av de vurderinger bedriften må foreta, en kronologisk gjennomgang av oppsigelsesprosessen, herunder hvilke

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2. NORSKE SKATTER PÅ EIENDOM I SPANIA... 2.1 Utgangspunkter - globalinntektsprinsippet... 2.2

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I IDEX ASA

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I IDEX ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I IDEX ASA Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling i Idex ASA ( Selskapet ) som vil finne sted: Onsdag 12. september 2007 kl. 09.00 på Felix

Detaljer

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Thomas Aanmoen Sendes på e-post til thomas.aanmoen@schjodt.no Deres ref: Vår ref: Dato: 17.09.2014 Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon

Detaljer

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 11. mai 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling fredag den 3. mars 2006 kl i selskapets lokaler i Brynsalleen 2, Oslo.

Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling fredag den 3. mars 2006 kl i selskapets lokaler i Brynsalleen 2, Oslo. Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 15.februar 2006 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling fredag den 3. mars 2006 kl. 16.30 i selskapets

Detaljer

Til aksjonærene i Eastern Drilling ASA

Til aksjonærene i Eastern Drilling ASA Til aksjonærene i Eastern Drilling ASA Nordea Corporate Finance er blitt engasjert av Eastern Drilling ASA ( Eastern Drilling ) i forbindelse med Seadrill Limiteds ("Seadrill") pliktige tilbud om kjøp

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går konsentrert og med nokså få timer. Ordinære forelesninger har

Detaljer

PRESSEMELDING 28. februar 2003

PRESSEMELDING 28. februar 2003 PRESSEMELDING 28. februar 2003 (SCI) FJERDE KVARTAL / FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2002 Hovedpunkter for fjerde kvartal og foreløpig årsresultat 2002: Forretningsområdet Marine Systems har hatt en positiv utvikling

Detaljer

Offshore supply Veien videre? Lars Kirkeby Sjefanalytiker Kreditt

Offshore supply Veien videre? Lars Kirkeby Sjefanalytiker Kreditt Offshore supply Veien videre? Lars Kirkeby Sjefanalytiker Kreditt Utfordrende markedsforhold, med veldig lav utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad på store PSVs og AHTSs Kilde: ODS-Petrodata og Nordea Markets

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Kontrollutvalget 19.06.2012 Kommunestyret (her skal du ikke sette inn noe -

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer