\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*."

Transkript

1 \jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

2 Hva er radon? Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har en naturlig opprinrtelse. Etl av disse er uran (238-U). Når uran brytes ned dannes nye radioaktive stoffer i en kjede med ialt 14 ledd frem tit stabilt bly (206-Pb). I denne kjeden, som et datterprodukt av radium (226-Ra), finner vi radon (222-Rn). I motsetning til alle de andre stoffene i uranserien er radon en edelgass. Edekjasser har svært liten evne til å brndes til faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe,blande seg med lufta og komme ut i vårt pustemiljø. Når radon så brytes ned, dannes det kontinuerlig metalliske stoffer av bly (Pb), polonium (Po) og vismut (Bi). Disse kailer vi radondøtre. Det er de kortlivede radondøtrene som gir stråledoser til lungene ved innånding. Den radioaktive nedbrytningskjsden for uran (238-U). Halveringstiden er angitt tor hvert enkelt stoff.

3 Radon ki Ider Byggegrunnen er den største radonkilden for norske boliger og er i de aller fleste enkelt-tilleller hovedårsak til forhøyede radonkonsentrasjoner i inneluften. Det er 3 vesentlige forhold som er av avgjørande betydning for radonutstrømning fra bakken: - innholdet av radium i berggrunn/jordsmonn - andelen av den radon som dannes og som frigjøres til jordluft - byggegrunnens evne til å kunne transportere radonholdig luft opp til overflaten I boligområder hvor det er høye konsentrasjoner av radium i berggrunn og jordsmonn, og hvor transportmulighetene for radon opp til overflaten er gode, vil man med stor sannsynlighet ha forhøyede radonkonsentrasjoner. Kartlegginger i Norge har vist at områder med store forekomster av alunskifer og visse typer granitt er særlig utsatt. Tilsvarande er tilfelle for områder hvor det er betydelige mengder av løsmasser i byggegrunnen. I boliger hvor man finner forhøyede konsentrasjoner, er derimot årsaken ofte knyttet til byggetekniske svakheter. Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen vil kunne gi «gode» innstrømningsveier for radonholdig luft. Radon fra byggematerialar, særlig betong og andre steinbaserte materialer, vil kunne gi et lite bidrag til radonnivået i inneluften, men i boliger med forhøyede radonkonsentrasjoner er dette bidraget vanligvis helt ubetydelig. Husholdningsvann Ira borede brenner, spesielt i områder hvor det i berggrunnen er store forekomster av granitt, vil i enkelte tilfeller kunne gi et betydelig bidrag til radonnivået i inneluften. Det er imidlertid svært få boliger i Norge som har sin vannforsyning fra slike brenner. Konsentrasjonene av radon i utendørsluft er vanligvis svært lave sammenliknet med normal konsentrasjonen inne i boliger. Bidraget til totaldosen fra utendørsluft kan derfor negliseres. 2

4 Forskjellige inntrengingsveier for radon i boliger.

5 Radon og helserisiko Radongassen i seg seiv gir svært små stråledosar til lungene. Det er de kortlivede radondøtrene, som dannes kontinuerlig ved radioaktiv nedbrytning av radon, som gir det alt vesentligste dosebidraget. Radondøtre, sem er metalliske elementer, kan feste seg til bronkiene i lungene og gi strålingsdoser fra alfa-partikler som dannes ved den videre radioaktive nedbrytning. Hvis viktige celler i dette vevet «treffes», vil dette kunne gi skader som kan føre til at normale celler omdannes til kreftceller. Alfa-partikler er svært «tunge» partikler, og stoppes lett i luft og vev. Beskyttelseslaget i huden («dødhuden») er ofte nok. Man vil ikke kunne få stråledoser av betydning til andre deler eller organer av kroppen enn luftveiene/lungene ved innånding. Det er beregnet at mellom 100 og 300 tilfeller av lungekreft i den norske befolkning hvert år, kan ha radoneksponering i boliger som hovedårsak. Risikoen for den enkelte beboer er meget liten. Ved normale radonkonsentrasjoner i boligluften (< loobq/m 3 ) er risikoen for å utvikle lungekreft i løpet av livstiden mindre enn 0,5 %. Ved høyere konsentrasjonar blir risikoen større. Bor man f.eks. 70 år i en bolig med en gjennomsnittlig radon-konsentrasjon på opp i mot Bq/m 3 vil risikoen nærme seg 50 %. Radon og røyking Røyking er sannsynligvis den viktigste risikofaktoren når det gjelder å utvikle lungekreft. Flere undersøuelser synes å vise at en kombinert påvirkning av radon og røyking forsterker effekten til mer enn summen av hver enkelt risiko alene. Ved å slutte å røyke vil man derfor også redusere risikoen for lungekreft fra radoneksponering. 4

6 Malinger Eksisterande boliger Statens institutt for strålehygiene har gitt ut retningslinjer for hvordan malinger av radon i boliger bør gjøres. Hovedpunktene i disse er: Radonkonsentrasjonen i inneluft kan variere betydelig over tid. De malinger som gjøres må derfor kunne midle ut disse variasjonene slik at middelverdi av radonkonsentrasjon over lang tid (år) kan beregnes. Uavhengig av målemetode er det derfor nødvendig å sette visse minimumskrav til måletid, og begrense målingene til de perioder av året hvor variasjonene i radonkonsentrasjon er minst. - Malinger bør begrenses til tidsrommet f ra midten av oktober tit midten av april. - Måletiden bør være minimum 7 dager for å kunne benytte måleresultatene som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak. Tekniske svakheter ved flere aktuelle målemetoder begrenser måletiden. Det anbefales å benytte de metodene som forutsetter lang måletid (mange uker - måneder). / I Norge gjøres radonmålinger på kommersiell basis. Flere målefirmaer tilbyr slike tjenester ved annonsering. Kvaliteten på de tjenestene kan være svært varierende. Statens institutt for strålehygiene gir ut liste over firmaer som foretar radonmålinger. Målemetodene, som disse firmaene benytter, har i en enkel eksperimentell test ved instituttet oppfylt de minimumskrav som er satt til målesikkerhet. Byggegrunnundersøkelser Det er en rekke typer malinger som kan gjøres for å undersøke byggegrunn med hensyn på risiko for et radonproblem i fremtidig bebyggelse. Noen typer malinger kan enkeltvis gi høy informasjonsverdi, mens andre kan medføre fare for direkte feilvurderinger. En kombinasjon av flere typer malinger vil ofte være nødvendig som vurderingsgrunnlag. Byggegrunnundersøkelser, med malinger i felten, er svært kostbare. I de fleste tilfeller vil sannsynligvis kostnadene ved undersøkelsen være høyere enn kostnadene ved å gjennomføre visse enkle byggetekniske tiltak for å redusere innstrømningen av radon fra byggegrunnen. I de tilfeller man har mistanke om et radonproblem, anbefales det derfor å gjennomføre tiltak uten først å gjøre malinger på byggegrunn. Statens institutt for strålehygiene har gitt ut retningslinjer for hvordan byggegrunnundersøkelser bør gjøres. Det er viktig at man holder seg til de anbefalingene som er gitt. 5

7 Tiltaksgrenser I 1985 såtte Helsedirektøren ned en faggruppe som skulle vurdere radonproblemet i norske boliger. I innstillingen, som ble avgitt i februar 1988, gis det anbefalinger om å etablere tiltaksgrenser. De anbefalte tiltaksgrensene er i overensstemmelse med anbefalingane fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). I korte trekk går disse ut på: 1. Nybygg I nye boliger bør årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bq/m'. Byggeteknikk bør vurderes med hensyn på å oppnå dette mål. 2. Eksisterande boliger I boliger hvor årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon i soverom/oppholdsrom overstiger 200 Bq/m 3, bør det vurderes å gjennomføre visse byggelekniske/ventilasjonstekniske tiltak for å redusere konsentrasjonen. Hvis konsentrasjonen overstiger 800 Bq/m 3 er det berettiget med omfattande og kostbare tiltak. For boliger med midlere radonkonsentrasjon i området Bq/m 3, bør enkle og billige tiltak gjennom- / føres. Radon i norske boliger Gjennom 80-tallet ble det fra Statens institutt for strålehygiene gjennomført svært omfattende kartlegginger av radon i norske boliger. På denne bakgrunn er det beregnet at mellom 5 og 10 % av boligmassen har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m 3. Årsmiddelverdi i radonkonsentrasjon for en gjennomsnittlig norsk bolig er beregnet til ca. 80 Bq/m 3. Malinger fra andre land viser at de nordiske land har de absolutt høyeste konsentrasjoner. Sammenliknet med andre strålekilder man utsettes for gir radon i boliger den høyeste stråle-belastningen til befolkningen. De høyeste konsentrasjonene i Norge er funnet i boliger på områder hvor det er forekomster av alunskifer i grunnen. Spredte områder med alunskifer finner vi i hele «Oslo-feltet» som strekker seg fra Hamarområdet i nord til Larvik-området i sør. De største enkeltområdene finner vi i den sørvestlige delen av Hedmark fylke. I eneboliger på typisk alunskifergrunn kan andelen av boligmassen hvor radonkonsentrasjonen ligger over 200 Bq/m 3 være nærmere 50 %. 6

8 NATURLIGE STRÅLEKILDER Radon : Eksponering av bronkiane ved innanding av radondøtre >«t<f /*& awtf8. Naturlig ekstern gamma Naturlig Intern : Ekstern stråling fra naturlig radioaktivitet i omgivelsene : Stråledosar (ra naturlige radionukkder i kroppen Radon 4.0 fos; ""isk o 33 Kosmisk : Stråling fra verdønsrommet '«fe KUNSTIGE STRALEKILDER Tsjernobyl første dr : Straledoser fra nedfallet etter Tsjemobyl-ulykken første år Medisin, industri, etc.: Straledoser fra medisinsk diagnostikk og terapi, industriell bruk av strålekilder, etc. Årlig effektiv doseekvivalent til en gjennomsnitts nordmann fra forskjellige strålekilder (begrepet effektiv doseekvivalent er et mål for stråledosen som benyttes ved sammenlikning av risiko for kreft fra forskjellige bestrålingssituasjoner). Verdiene er angitt i msv. 7

9 Mottiltak Byggegrunnen er den viktigste radonkilden. Byggematerialer og husholdningsvann er sjelden årsak til forhøyede konsentrasjoner. Tiltak for å redusere radonkonsentrasjonene, såkalte «mottiltak», vil derfor i de aller fleste tilfeller være av byggeteknisk art med den hovedhensikt å redusere innstrømningen av radonholdig luft fra byggegrunnen. I prinsippet er mottiltak for eksisterende boliger og nybygg like. Delaljene, utførelsen og kostnadene kan derimot være svært forskjellige. Tiltak for nybygg er vanligvis mye billigere enn for eksisterende boliger. Nybygg Byggegrunnundersøkelser, med malinger på tomtegrunn, anbefales vanligvis ikke. Slike undersøkelser er ofte svært dyre, dessuten kan resultatene være vanskelige å tolke. I de fleste tilfeller vil det derfor lønne seg å gjennomføre visse enkle tiltak i byggeprosessen uten undersøkelser. Tiltakene er vanligvis mye billigere enn å få gjennomført selve byggegrunnundersøkelsen. Ved å sørge for en tett sålekonstruksjon (for å begrense innstrømningen av radon fra grunnen) og sørge for god ventilasjon av inneluften (normalt luftskifte), vil man i de aller fleste tilfeller unngå et radonproblem i boligen. For nybygg på spesielt utsatt grunn kan man, for å være på den sikre siden, legge et perforert slangesystem i løsmassen like under betongpfatcn med senere mulighet for å kunne kobles til et avtrekkssystem. Nedenfor er det vist to eksempler på hvordan man kan legge et perforert slangesystem under betongsålen. Skissene er sett ovenfra. I eksemplene tas rørkanalen opp igjennom kjellergulvet. Før eventuell tilknytning til et lukket avtrekkssystem (til fri luft) må rørkanalen være forseglet. 1 8 Ventilasjon av byggegrunn

10 De fleste norske boliger har kjeller, og tilsvarer i prinsippet eksempel A i figuren nedenlor. Noen hus bygges med belongsåle uten kjeller direkte på bakken (eks. B) og andre bygges med krypkjeller (eks. C). Med unntak av fritidsboliger/hytter er det svært få hus som bygges på psler (eks. D). I meget utsatte områder kan en slik løsning være et effektivt alternativ for å unngå et radonprobfem. Ved konstruksjonar med kjeller (eks. A), eller betongsåle direkte pa grunnen (eks. B), anbefales å legge en tett og solid membran mellom løsmasse og betongplate. Det er viktig at denne blir helt tett og dessuten ikke brytes ned med tiden. For å unngå sprekkdannelse i sålekonstruksjon bør betongplaten være tykk og solid. I de tilfeller deler av grunnmur er under bakkenivå (eks. A) bør man være særlig observant. Ved å benytte et tykt pusslag, samt et effektivt fuktbeskyttende lag (f.eks. et tykt lag tjære-epoksy) på utsiden av grunnmur, vil man kunne begrense eventuell inntrengning via vegger. <S^, r ^ ^ 7?< 7T, B: betongsåle direkte på grunn A: kjeller ^ ^ S#, C: kryprom

11 Eksisterande boiiger Hvis man gjennom malinger har fått konstatert et radonproblem i sin bolig bør man vurdere å sette inn eventuelle mottiltak. Den norske bollgmassen omfatter et sveert bredt spekter av boligtyper. Vakj av tiltak vil måtte tilpasses de aktuelle forhold for hvert hus. Bollginnehaver vit ottest ha best forutsetning for å vurdere hvilke tiltak som bør velges på grunnlag av generelle beskrivelser/råd fra myndigheter, byggforskningsinstitusjoner og andre med kompetanse på feltet. Mottiltak for eksisterende boiiger kan i hovedsak deles inn i tre kategorier: (1) Tetting av sålekonstruksjon og grunnmur under bakkenivå (2) Økt ventilasjon av inneluften (3) Punktavsug fra byggegrunn - dannelse av et undertrykk under betongsålen. (1)1 hus hvor det er åpenbare sprekker og hull i sålekonstruksjon og betongvegg under bakkenivå, kan en tetteløsning være effektiv. Tetting av sprekker og hull i betongplate/ betongvegg, rundt sluk/rørgjennomføringer, i hjørner, etc, kan gi en betydelig reduksjon i radoninnstrømning. Er kjelleren fullt innredet til boligformål vil det ofte både være komplisert og kostbart å gjennomføre en tetteløsning fullt ut. I boiiger med vesentlig forhøyede konsentrasjoner vil en tetteløsning alene sjelden kunne redusere radonkonsentrasjonen noe vesentlig. (2) Mange norske boiiger har «dårlig» ventilasjon med lavt luftskifte. Man har eksempler på boiiger med luftskifte ned mot 1/10 av det normale. I slike tilfeller vil en forbedring av ventilasjonsforhoidene, kunne redusere radonkonsentrasjonene betydelig. I boiiger med normalt luftskifte vil derimot effekten av en ytlerligere økning være svært liten. (3) Ved oppvarming/fyring vil det kunne oppstå et lite undertrykk i huset. Ved hjelp av ett eller flere punktavsug fra grunnen under betongsålen, kan man imidlertid danne et undertrykk under huset og via et kanalsystem med en relativt svak avtrekksvifte føre radongass ut i fri luft. For boiiger på særlig utsatt grunn har slike løsninger erfaringsmessig vist seg å gi god effekt. Figuren viser en prinsippskisse av en slik løsning. 10

12 For en mer detaljert beskrivelse av forskjellige mottiltaksløsninger henvises til «Byggforskserien» fra Norges byggforskningsinstitutt (NBI). 11

13 Hvem gjør hva? I henhold til lov om helsetjenesten i kommunene (lov av 19. november 1982 nr. 66 med endringer av 11. desember 1967 nr. 74) er hovedansvaret for oppfølging på området miljørettet helsevern, som også omfattar radon, lagt til de kommunale helsemyndighetene. Dette ansvaret gjelder både for å skaffe oversikt over problemomfanget samt foreslå/sette inn tiltak for å reduser» de helsemessige konsekvensane. Hvis man har mistanke om et radonprobtem i sin bolig bør man ta kontakt med nelsekontoret i sin kommune for råd og veiledning. I flere kommuner er det etablert et nært samarbeide mellom helseetat og teknisk etat/bygningsetat for bedre å kunne gi veiledning. Statens institutt for strålehygiene (SIS) er tillagt et overordnet faglig ansvar i strålehygieniske spørsmål (lov av 18. juni 1938 med forskrifter av 23. januar 1976) og er et rådgiv -wide organ overfor Helsedirektoratet. Instituttet driver kontinuerlig med forsknings- og utrednings-arbeide for til enhver tid å ha faglig oversikt over radonproblemet generelt, og i Norge spesielt. Norges byggforskningsinstitutt (NBI) gir ut veiledningsmateriell med beskrivelser av forskjellige typer mottiltak. Denne type veiledningsmateriell kan skaffes ved å ta kontakt med ekspedisjonskontoret ved NBI, Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo 3, tlf. (02) Private firmaer tilbyr på kommersiell basis dosimetermålinger av radon i boligluft. SIS gir ut en liste over firmaer som tilbyr slike måletjenester. De kommunale helseråd har denne listen, men den kan også skaffes ved å ta direkte kontakt med resepsjonen ved Statens institutt for strålehygiene, tlf. (02)

14 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE h *

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak StrålevernHefte 9 Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern, 2008 (revidert utgave).

Detaljer

Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak

Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Strålevern HEFTE 9 ISSN 0804 4929 Mai 2000 1 Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern,

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø StrålevernHefte 5 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø Innhold Radon i bolig- og arbeidsmiljø i Norge Radon og helserisiko Tiltaksnivåer for radon i inneluft Tiltaksnivå for radon på

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

Kartlegging av radon i boliger

Kartlegging av radon i boliger StrålevernHefte 17 Kartlegging av radon i boliger Innhold 1 Radon - et offentlig ansvar 2 Undersøkelser i eksisterende boliger 3 Statens stråleverns rolle i forbindelse med kommunale kartlegginger 4 Forebyggende

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER. STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine «SNM03-21M

Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER. STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine «SNM03-21M «SNM03-21M tjf^kfc NO92U0018 RÅD NEI-NO--198 1991 :2 Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine PUBLIKASJONSSERIEN

Detaljer

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER TORP Sandefjord Lufthavn 27.01.2014 v / Lars Guren RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER Yrkeshygiene Dokumentasjon for utføring FAGFELT Radonmålinger. BAKGRUNN OG HENSIKT Bakgrunnen for målingene var et

Detaljer

Radonfare i Oslo-regionen

Radonfare i Oslo-regionen Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon 13-5. Radon Publisert dato 01.02.2012 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

Radon helserisiko og måling

Radon helserisiko og måling Radon helserisiko og måling Bård Olsen Norsk Innemiljøorganisasjon Onsdag 25. november 2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Direktorat Under Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn OT fil Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn NO9900001 NEI-NO--983 Strålevern HEFTE 3 ISSN 0804-4929 November 1996 30-14 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Måling av

Detaljer

Radon i inneluft. Helserisiko, malinger og mottiltak. Strålevern HEFTE 9 NO9700089 NEI-NO--749. Statens strålevern.

Radon i inneluft. Helserisiko, malinger og mottiltak. Strålevern HEFTE 9 NO9700089 NEI-NO--749. Statens strålevern. li us Radon i inneluft NO9700089 NEI-NO--749 Helserisiko, malinger og mottiltak / i f i f Abs* /^WAVWWW^' -j+ i/ Strålevern HEFTE 9 ISSN oko+-+y2y Fc Statens strålevern Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko,

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Kartlegging av radon i boliger

Kartlegging av radon i boliger Kartlegging av radon i boliger NO9900082 NEI-NO--1132 \\ > ~'^Ca^ær*^ Strålevern HEFTE 17 ISSN 0804-4929 Oktober 1998 30-50 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Kartlegging av radon i boliger.

Detaljer

Radon i arealplanlegging.

Radon i arealplanlegging. Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde, 5.3.2013 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer

Detaljer

Radon regelverk og anbefalinger

Radon regelverk og anbefalinger Radon regelverk og anbefalinger Ingvild Engen Finne, seniorrådgiver, Statens strålevern Oslo, 24.3.2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Rolle Landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet.

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn Page 1 of 11 StrålevernHefte 3 - Oktober 1998 Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn Helserisiko, målinger og mottiltak Innhold Målinger i inneluft Klassifisering av målemetoder Passive

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

Radon Temaveiledning

Radon Temaveiledning Melding HO-3/2001 juni 2001 Radon Temaveiledning Forord 1 Formålet med veiledningen 2 Regelverket 3 Saksbehandling og kontroll 4 Stråling og helserisiko 5 Radonkilder og radonkartlegging TEK 6 Tiltak i

Detaljer

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Bård Olsen Snåsa 21. august 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Radonkilder Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Ulike måter å måle radon på

Ulike måter å måle radon på Radonmåling og,ltak Ulike måter å måle radon på Utvalgsmåling forundersøkelser min 20% Måling med sporfilm Kortidsmåling med sporfilm min. 14 dg kun indikasjon Langtidsmåling med sporfilm min 2-3 mnd Anbefalt

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom

Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom - En veiledning Strålevern HEFTE 23 ISSN 0804 4929 Mai 2000 1 Referanse: Statens strålevern. Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom. Strålevern

Detaljer

Sikring mot radon i nybygg

Sikring mot radon i nybygg Sikring mot radon i nybygg Bransjetreff 01.02.2017, Norsk Radonforening Marius Kvalvik, Siv.Ing/Forsker SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Litt om SINTEF og SINTEF Byggforsk SINTEF er et av Skandinavias

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Bygg en sporfilmdetektor

Bygg en sporfilmdetektor Bygg en sporfilmdetektor En elevøvelse om radon Hvordan detektoren virker Detektoren består av en sporfilm plassert i bunnen av et plastbeger. Åpningen på begeret dekkes med plastfolie for å hindre radondøtre,

Detaljer

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Bård Olsen Stavanger 5. april 2011 Fylkesmannen i Rogaland Oversikt Radonkilder Radon og helse Strålevernets anbefalinger for radon (2009) Måling og tiltak

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus System Platon RadonStop 400 5:220 April 2005 Radon- og fuktsperre for gulv og grunn Tørre og sunne hus Radon Stop Sikker og effektiv radonbeskyttelse! Radon og helsefare Helsefare tilknyttet radon har

Detaljer

Strategi for å redusere radoneksponering i Norge. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon

Strategi for å redusere radoneksponering i Norge. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon Strategi for å redusere radoneksponering i Norge Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon 1 DEL I: STRATEGI SAMMENDRAG 1. Introduksjon... 9 1.1. Hva er radon?... 9 1.2. Radon og helserisiko... 9

Detaljer

Radon Temaveiledning

Radon Temaveiledning Side 1 av 43 Melding HO- 3/2001 juni 2001 Radon Temaveiledning Forord 1 Formålet med veiledningen 2 Regelverket 3 Saksbehandling og kontroll 4 Stråling og helserisiko 5 Radonkilder og radonkartlegging

Detaljer

Radon er lett å måle!

Radon er lett å måle! Måling av radon i boliger, skoler og barnehager Bård Olsen Ullensvang, 26. april 2012 Radon er lett å måle! 1 Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm er

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging?

Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging? Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging? Bård Olsen Ullensvang, 25. april 2012 Undersøkelse om radon i norske kommuner 11. Tas det hensyn til radon ved reguleringsplaner i kommunen? 0,0% 20,0% 40,0%

Detaljer

Radonprosjekt

Radonprosjekt Radonprosjekt 2010-2017 I 2017 Sammendrag Miljørettet helsevern i Vestfold gjennomførte i perioden 2010-2014 et prosjekt hvor innbyggerne i våre samarbeidskommunene (alle Vestfoldkommunene utenom Sandefjord

Detaljer

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Innholdsfortegnelse 1. Innledning 7 1.1 Radon som nasjonal utfordring 7 1.2 Strategisk

Detaljer

Radonstråling er dødelig!

Radonstråling er dødelig! Statens strålevern: Hvert år får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radonstråling. Radonstråling er dødelig! Bygger du forskriftsmessig? radon- og fuktsperre Myk og elastisk for enkel legging Transparent

Detaljer

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv Uponor Infrastruktur Uponor Radon System for industri nyhet! En smart og enkel måte og redde liv Uponor Radon System for industri Vi tar helse-trussel på alvor Norge har meget høy konsentrasjon av radongass

Detaljer

Radonstråling er dødelig!

Radonstråling er dødelig! Statens strålevern: Hvert år får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radonstråling. Radonstråling er dødelig! Bygger du forskriftsmessig? Hva er radongass og hvordan påvirker den deg? Byggegrunnen

Detaljer

Radon i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016

Radon i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne www.nrpa.no i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 Sammenligner kartlegginger av nye boliger før og

Detaljer

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Geir Tore Aamdal rådgiver Avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør Rogaland IKS Målinger fjerner ikke radon.

Detaljer

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Will Standring NGU Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi - 3. februar 2010, Trondheim Innhold Radon og helseeffekter 2009: Et veiskille i norsk

Detaljer

Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10

Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10 Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10 Avdeling for miljørettet helsevern Askøy kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1. SAMMENDRAG:... 4 2. INNLEDNING...

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge StrålevernRapport 2015:11 Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge Referanse: Komperød M, Rudjord AL, Skuterud L, Dyve JE. Stråledoser fra miljøet.

Detaljer

Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune

Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune RaMAP Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Vestre Slidre kommune, i forbindelse

Detaljer

Kartlegging av radon i Forsand kommune

Kartlegging av radon i Forsand kommune Kartlegging av radon i Forsand kommune RaMAP Kartlegging av radon i Forsand kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Forsand kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Konsentrasjon av radon i østlandsområdet

Konsentrasjon av radon i østlandsområdet Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA F1-12-10. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010 PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk F1-12-10 Konsentrasjon av radon i østlandsområdet Figur 1-1

Detaljer

RADONSTOP RADONSTOP P

RADONSTOP RADONSTOP P Bitumenpolymermembran for RADONSPERRER nr. 026/LCF/MAT/00 nr. 151/LCF/MAT/00 www.italianamembrane.com nr. 026/LCF/MAT/00 nr. 151/LCF/MAT/00 RA RADON-PROBLEMET Mennesker har alltid vært og vil alltid utsettes

Detaljer

Kartlegging av radon i Etnedal kommune

Kartlegging av radon i Etnedal kommune Kartlegging av radon i Etnedal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Etnedal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Etnedal kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 99/644 Arkivsaksnr: 2010/7130-34 Saksbehandler: Anniken Hastadklev Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 99/644 - Kulturhuset, Husbyjordet - dispensasjon fra byggteknisk

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t MÅLEPROSEDYRE 2015 FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i skoler og barnehager 2015 Fastsatt av Statens strålevern 1.7.2015 Illustrasjon forside: Statens

Detaljer

Kartlegging av radon i Gol kommune

Kartlegging av radon i Gol kommune Kartlegging av radon i Gol kommune RaMAP Kartlegging av radon i Gol kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Gol kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Ås kommune

Kartlegging av radon i Ås kommune Kartlegging av radon i Ås kommune RaMAP Kartlegging av radon i Ås kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Ås kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Rana kommune

Kartlegging av radon i Rana kommune Kartlegging av radon i Rana kommune RaMAP Kartlegging av radon i Rana kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Rana kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Kartlegging av radon i Hol kommune

Kartlegging av radon i Hol kommune Kartlegging av radon i Hol kommune RaMAP Kartlegging av radon i Hol kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Hol kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune

Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Stor- Elvdal kommune, i forbindelse

Detaljer

Kartlegging av radon i Åsnes kommune

Kartlegging av radon i Åsnes kommune Kartlegging av radon i Åsnes kommune RaMAP Kartlegging av radon i Åsnes kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Åsnes kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Lardal kommune

Kartlegging av radon i Lardal kommune Kartlegging av radon i Lardal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Lardal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Lardal kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Fyresdal kommune

Kartlegging av radon i Fyresdal kommune Kartlegging av radon i Fyresdal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Fyresdal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Fyresdal kommune, i forbindelse med den

Detaljer

Kartlegging av radon i Grue kommune

Kartlegging av radon i Grue kommune Kartlegging av radon i Grue kommune RaMAP Kartlegging av radon i Grue kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Grue kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i. Kragerø kommune

Kartlegging av radon i. Kragerø kommune Kartlegging av radon i Kragerø kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Kragerø kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Monteringsråd. radonkomplett50. Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. 001 Grunn. For å redusere radoneksponering

Monteringsråd. radonkomplett50. Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. 001 Grunn. For å redusere radoneksponering 001 Grunn Monteringsråd radonkomplett50 Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. radonsperre 4 x 12,5 m 111 352 lim delta Than 310 ml 110 489 klebebånd Butyl 25 x 2 mm x 22,5 m 111

Detaljer

Kartlegging av radon i Vang kommune

Kartlegging av radon i Vang kommune Kartlegging av radon i Vang kommune RaMAP Kartlegging av radon i Vang kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Vang kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Lierne kommune

Kartlegging av radon i Lierne kommune Kartlegging av radon i Lierne kommune RaMAP Kartlegging av radon i Lierne kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Lierne kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i 114 kommuner

Kartlegging av radon i 114 kommuner StrålevernRapport 2001:6 Kartlegging av radon i 114 kommuner Kort presentasjon av resultater Terje Strand Katrine Ånestad Line Ruden Gro Beate Ramberg Camilla Lunder Jensen Anniken Heiberg Wiig Georg Thommesen

Detaljer

Kartlegging av radon i Nittedal kommune

Kartlegging av radon i Nittedal kommune Kartlegging av radon i Nittedal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Nittedal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Nittedal kommune, i forbindelse med den

Detaljer

Icopal Radonsystemer Januar 2012

Icopal Radonsystemer Januar 2012 Icopal Radonsystemer Januar 2012 -sikker i grunnen ICOPAL Radonmembraner og tilbehør sikrer en effektiv tetting mot gass og fukt fra grunnen PRODUKTOVERSIKT Base Radonsperre Blackline 1000 Radonsperre

Detaljer

MONTERINGSRÅD GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet. For å redusere radoneksponering

MONTERINGSRÅD GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet. For å redusere radoneksponering MONTERINGSRÅD RADONSPERRE SYSTEMET GRUNN GRUNN Radonsperre systemet generated at BeQRious.com For å redusere radoneksponering er du helt avhengig av å montere radonsperren korrekt. Les igjennom hele monteringsanvisningen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Elverum kommune

Kartlegging av radon i. Elverum kommune Kartlegging av radon i Elverum kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Elverum kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Rygge kommune

Kartlegging av radon i. Rygge kommune Kartlegging av radon i Rygge kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Rygge kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Stord kommune

Kartlegging av radon i. Stord kommune Kartlegging av radon i Stord kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Stord kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Radonmannen AS 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 13-5. Radon. TEK 10 til TEK 17 13-5. Radon Høringssvar fra Radonmannen AS Radonmannen AS gir med dette sitt innspill

Detaljer

Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet. Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS

Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet. Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS 1 Kjære kunde! Friske hus gir Friske mennesker! Velkommen til vårt nye Trygghetsmagasin Vi i Radon Norge blir

Detaljer

UTGÅTT. Måling av radon i. inneluft og. undersøkelser av. byggegrunn. Strålevern HEFTE 3 Stctens

UTGÅTT. Måling av radon i. inneluft og. undersøkelser av. byggegrunn. Strålevern HEFTE 3 Stctens t ISSN 0804-4929 Oktober 1998 strmevern Strålevern HEFTE 3 Stctens Dette heftet er utgått, og Statens strålevern står derfor ikke nødvendigvis inne for innholdet. byggegrunn undersøkelser av inneluft og

Detaljer

Kartlegging av radon i Saltdal kommune

Kartlegging av radon i Saltdal kommune Kartlegging av radon i Saltdal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Saltdal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Saltdal kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i. Ullensaker kommune

Kartlegging av radon i. Ullensaker kommune Kartlegging av radon i Ullensaker kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Ullensaker kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i. Tromsø kommune

Kartlegging av radon i. Tromsø kommune Kartlegging av radon i Tromsø kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Tromsø kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i Tysfjord kommune

Kartlegging av radon i Tysfjord kommune Kartlegging av radon i Tysfjord kommune RaMAP Kartlegging av radon i Tysfjord kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Tysfjord kommune, i forbindelse med den

Detaljer

Kartlegging av radon i. Hemsedal kommune

Kartlegging av radon i. Hemsedal kommune Kartlegging av radon i Hemsedal kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Hemsedal kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

radonsystemet Komplett radonsperre system Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør

radonsystemet Komplett radonsperre system Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør radonsystemet Komplett radonsperre system Grunn Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør Nortett Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperrene med tilbehør

Detaljer