brostein Bymisjonsmagasinet 6. årgang september 2012

Transkript

1 Foto:TorbjørnTandber g Vil heller koke suppe enn å sitte i styret brostein Bymisjonsmagasinet 6. årgang september 2012 Dagens frivillige vil gjøre noe konkret! De vil koke suppe, hjelpe til med lekser eller besøke noen som sitter i fengsel. Vi ser en tydelig endring i hva folk ønsker å bidra med, fastslår Helen Bjørnøy. SIDE 3 Sponsing med mening En arbeidsdag i måneden bytter de ut kontor- stolen med matlaging, oppvask og en prat rundt kafébordet. Arbeidet som frivillig på Nyby n Aktivitetskafé gir glede og perspektiv på eget liv, sier Monique Anne Marchand, til daglig adminis- trasjonssekretær i Union Eiendomsutvikling. SIDE 8 9 Bruker egne erfaringer og kunnskap til å hjelpe andre De fleste av Kirkens Bymisjon Drammen sine 150 frivillige tar del i det daglige arbeidet i avdelingene. De møter deltagere og gjester, de koker kaffe, lager mat, lytter og veileder. Men noen ganger trenger vi også frivillige som bidrar med sin fagkompetanse og erfaring på annet vis. SIDE 10 Gatepresten: Se muligheter FRIVILLIGHET Koffi Annan, tidligere generalsekretær i FN ble intervjuet i forbindelse med mottagelsen av Nobels fredspris i Et av spørsmålene var om hvordan han klarte å leve med alle utfordringene år etter år når det var så mye vondt i verden. SIDE 11

2 Foto:IngarHolm Leder Frivillighet og fordommer I magasinet Brostein som du nå blar i, kan du lese om den enorme innsatsen de 150 frivillige i Kirkens Bymisjon Drammen gjør hver dag. En innsats som er bærebjelken i vårt arbeid for mennesker som sliter i Drammen. Vi har tre ganger så mange frivillige som ansatte og til sammen legger de ned like mange arbeidstimer som 15,3 ansatte ville gjort i fulle stillinger. Jeg er stolt av denne innsatsen les videre så vil du se hvorfor! Den frivillige innsatsen har bare steget siden vi for 15 år siden etablerte arbeidet i Drammen. Unge, eldre, småbarnsforeldre, pensjonister, studenter og næringslivsledere bruker av både arbeidstid og fritid til å gjøre en innsats. Hvorfor? De fleste jeg møter, snakker om at det er et arbeid som ikke bare tar men gir. Gir positive opplevelser, gir nye perspektiver i livet eller gir en følelse av å bidra og bety noe for andre mennesker. Det forstår jeg godt, fordi jeg også merker det i min egen arbeidsdag. Men som frivillig i Kirkens Bymisjon Drammen vil du kunne få et mer nyansert inntrykk av andre menneskers liv liv som ofte viser pågangsmot og overlevelse. På denne måten er frivillighet en kur mot fordommer for våre gjester og deltagere. Vi ser at når man lever (og kanskje har levd lenge) i en hverdag litt på siden av samfunnet, vil det naturlig dannes fordommer om det perfekte liv det livet som tilsynelatende er fritt for bekymring og problemer. Dette kan virke lammende og gi en følelse av avmektighet. Etter å ha fulgt frivilligheten i Drammen i noen år har jeg sett noe som fasinerer meg nemlig at frivillighet en god kur mot fordommer! Vi har alle fordommer mot et eller annet. De fleste av oss danner oss et avstandsinntrykk av de tingene vi ikke kjenner godt nok til er inntrykk basert på de mest åpenbare og oppsiktsvekkende observasjonen vi gjør. Mange har naturligvis derfor også mange fordommer mot mennesker som lever veldig annerledes liv enn dem selv og annerledes liv møter våre frivillige ofte. Men som gjest i Kirkens Bymisjon Drammen vil du også kunne få et mer nyansert inntrykk av andre menneskers liv liv som også viser motgang og pågangsmot bak en mer presentabel fasade. Er ikke vi mennesker ofte likere enn vi later som? Jeg har tro på at frivillighet har vært og er en nøkkel til suksess i vårt arbeid og at du er en nøkkel vi har bruk for! Jon-Ivar Windstad Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen Vi trenger nye frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på eller ring Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen Nyby n aktivitetskafé Prosjekt FRI KB utvikling Friminuttet Oasen Lavterskeltilbud Kafé Treningsbolig Attføringsbedrift Fritidstiltak for Tilbud for ungdom (fra for dem som trenger et måltid mat, varme, klær eller en samtale i et vanskelig liv Lønn som fortjent Erlik Drammen og Buskerud Vaktmestertjenesten Kurs/skole Aktiviteter Pedalen sykkelverksted Gjenbruket Pilotleiligheter Arbeidstrening Nettverk Veiledning med 25 APS-plasser Kafé- og serviceavdeling Håndverksavdeling barn som trenger litt ekstra Møtestedet Kongsberg Møtestedet Haspa Feltsykepleien Jobb1 Mandagsklubben 7. klasse) som trenger litt ekstra Camp Killingen Tilbud for barn i Drammensregionen i samarbeid med næringslivet Feriekoloni, sjøcamp m.m. Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes / Engene DRAMMEN Tlf: post@skbd.no Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i Har i dag 38 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg. Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt Opplag

3 Foto:TorbjørnTandber g Norge har flere frivillige enn noen gang: Viktig for folk å få bidra Dagens frivillige vil gjøre noe konkret! De vil koke suppe, hjelpe til med lekser eller besøke noen som sitter i fengsel. Vi ser en tydelig endring i hva folk ønsker å bidra med, fastslår Helen Bjørnøy. Frivillighet Norge har nå nærmere 280 ulike organisasjoner under sin paraply. Som styreleder følger Bjørnøy utviklingen i sektoren på nært hold: De organisasjonene som trenger folk til å løse praktiske oppgaver får økt tilslutning, mens de som driver mer tradisjonelt organisasjonsarbeid, opplever stagnasjon. Litt enkelt sagt er det tydeligvis lettere å få folk til å lage en middag enn å gå på årsmøter, smiler hun. Konsekvensen av denne trenden er blant annet at antall frivillige hos eksempelvis Bymisjonen og Røde Kors øker. Folk ønsker å løse oppgaver som er tett opptil organisasjonenes kjernevirksomhet når de engasjerer seg i noe, sier hun. Stor verdi Frivillighet Norge har som mål å bedre de mange forskjellige organisasjonenes rammevilkår, blant annet med tanke på sikre stabile inntektskilder. I tillegg er vi naturligvis også opptatte av å vise verdien den frivillige innsatsen faktisk representerer i ulike sammenhenger. Vi kan mobilisere over hele landet og på så mange ulike områder. Det er en kjemperessurs, slår hun fast. Fordi så mange deltar (se faktaboks) er sektoren også med på å utvikle og vedlikeholde et levende demokrati, mener Bjørnøy: De som engasjerer seg, lærer organisatoriske og politiske spilleregler og ser sammenhengen mellom egen innsats og resten av samfunnet. Vi har jo også flere ganger registrert hvordan frivillige er turboen når det har vært behov for å mobilisere i forskjellige sammenhenger. Heller trygghet enn trussel Er byråkratisering og økt krav til formalisering blitt en trussel mot frivillig engasjement og initiativ? Mange opplever nok at det er mye styr knyttet til penger, søknadsprosesser og rapporteringssystemer. Her er det helt klart et stort potensiale for å forenkle, litt avhengig av hvilken type tjeneste det gjelder. Samtidig bidrar profesjonaliseringen etter min mening til å sikre og øke kvaliteten i tjenesten ikke bare for de som får hjelp men også for de som gir. Bjørnøy understreker at kvalitetssikring er spesielt viktig for frivillige i møte med sårbare grupper. Å kunne støtte seg på et mer profesjonalisert system vil da i mange tilfeller være en fordel, mener hun: Frivillig innsats gir energi. Det er derfor folk gidder å drive med det, sier styreleder i Frivillighet Norge, Helen Bjørnøy. Folk kan oppleve ting som er vanskelige å bearbeide på egenhånd. Man kan utsettes for sterke inntrykk og komme opp i vanskelige dilemma. Slik sett er det bra at frivilligheten profesjonaliseres. Forstått riktig handler det om kvalitet og kompetanse og en måte å trygge tjenestene på. Medfødt drivkraft Som prest, blant annet med mange års virke i Drammen, høyskolelektor, statsråd og nå generalsekretær i Plan Norge har Helen Bjørnøy sett både det norske og det internasjonale samfunnet fra mange ulike ståsteder: Jeg tror det er en medfødt drivkraft, at det ligger i menneskets vesen, det å bry oss om hverandre og være til nytte. Jeg hører ofte folk si at de har fått igjen mye mer enn de har gitt i frivillig sammenheng. Alle ønsker å bruke tiden på noe vi opplever som meningsfyllt. Tenk så stusselig å dø helt uthvilt! Frivillig innsats Arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer årsverk. 48 % av befolkningen (over 16 år) bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Dette er den høyeste andel som er målt på verdensbasis. Over halvparten av det frivillige arbeidet legges ned i kultur- og fritidsorganisasjoner, inkludert idrett. Det er anslagsvis 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge. (kilde: frivillighetnorge.no)

4 Møte med fire frivillige Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg har tilsam- men circa 150 frivillige som bidrar overfor nærmere 400 deltagere og deres samlede arbeidsinnsats er nærmere 2000 timer hver måned. Våre frivillige medarbeidere har ulik bakgrunn men et felles ønske om å bidra i Bymisjonens aktiviteter. Marianne Bergerud Næslund 27 år, Drammen Medisinstudent Frivillig i Oasen en gang i uken. Jobber frivillig fordi: Som student er ikke alle dager like fullpakket, derfor føler jeg det er svært meningsfylt å bruke den ledige tiden på noe fornuftig. Stephanie Truong Hva vil du si til andre som ønsker å jobbe frivillig? Det er utrolig berikende og inspirerende å jobbe som frivillig. Jobber du for Kirkens Bymisjon er det mennesket og ikke religion som står i sentrum. Du bestemmer selv når du har muligheten og overskudd til å hjelpe. Du gir litt av deg selv og får et hav tilbake, samt et innblikk i virkeligheten til mange medmennesker. Din tid er kostbar, så del den, først da viser du at du virkelig bryr deg! Vi trenger mange flere frivillige så ikke vent til imorgen, ta kontakt i dag. Ronny Larsen 42 år, Mjøndalen Rørlegger, massør, healer og livsveileder Jobber frivillig på FRI-prosjektet når det trengs og hvis det passer. Jobber frivillig fordi: Det er mennesker og menneskers relasjoner som inter- esserer meg, hjelpe til og dele kunnskap er viktige temaer i mitt liv, når vi deler og er åpne, blir vi friere Hva vil du si til mennesker som vurderer å bli frivillig? Det hjelper oss til å forstå andre deler av livet som vi ikke har hatt fokus på, det er ofte bare nok å være til stede. Bare med tilstedeværelsen hjelper du mer enn man kan forstå. Hvis du tenker på å bli frivillig, gjør det! 35 år, Drammen Helsearbeider, Drammen kommune Jobber frivillig på Nyby n aktivitetskafé en gang i uken. Jobber frivillig fordi: Har tid, ønsker å bruke tid på å gjøre noe fornuftig og være til nytte. Det er hyggelig og det gir perspektiv på livet. Hva vil du si til andre som ønsker å jobbe frivillig? Gjør det! Det er noe å være stolt av, man gir - men får også masse igjen. Trivelige mennesker og god atmos- fære. Sosialt. Kom og prøv! Ofte bare nok å være til stede. Bare med tilstedeværelsen hjelper du mer enn man kan forstå. Hvis du tenker på å bli frivillig, gjør det! Ronny Larsen, frivillig på FRI-prosjektet Anine Berg 36 år, Drammen Student Frivillig på Møtestedet en dag i uken. Jobber frivillig fordi: Som student har jeg anledning til å jobbe en dag i uken, og da valgte jeg å bruke denne tiden på å jobbe frivillig. Å jobbe som frivillig er givende i den forstand at man kan være med å bidra til at steder som Møtestedet kan holde åpent, og man får også noe igjen selv. Hva vil du si til mennesker som vurderer å bli frivillig? Det er absolutt verdt den tiden man bidrar med. Som sagt er man med på å bidra til at Kirkens Bymisjon kan opprettholde sine tilbud. Det er også veldig givende å gjøre noe som kan hjelpe andre mennesker, ved at de faktisk har et sted som Møtestedet. Jeg tror nok også at de fleste har godt av å flytte fokuset vekk fra seg og sitt innimellom.

5 Gjennomsnittsalderpådefrivilli ge Frivillighet Frivillighet i tall (tallene gjelder for Drammen og Kongsberg) I september 2012 har Bymisjonen tilsammen 130 faste frivillige som jobber 2 4 ganger i måneden (og mer). I tillegg deltar rundt 20 via lag, foreninger, klubber og bedrifter. Circa ¾ av de frivillige er kvinner. 100 år De frivillige yter en arbeidsinnsats som tilsvarer kr i året 1 ansatt 3,75 frivillige 55,7 år 0 år Per ansatt i Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg er det engasjert nesten fire frivillige. Tilsvarende for landet som helhet er 1,6. Vi gjennomfører årlig fornøydhetsundersøkelser blant de frivillige. I 2011 viste denne: Den frivillige innsatsen i Norge ( De frivillige trives med oppdraget, føler at de har fått god opplæring og at jobben de gjør verdsettes De føler seg trygge i jobben og at arbeidsmiljøet er godt Samtlige opplever at de har gode muligheter til å tilpasse sin innsats til hverdagen sin generelt De er fornøyd med kvaliteten på de fellesarrangementene (kurs og foredrag) de har vært med på Arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer årsverk 48 % av befolkningen (over 16 år) bidrar med frivillig arbeid Driftsutgiftene i frivillig sektor utgjorde i 2007 over 62 millioner kroner Betalt arbeid i frivillig sektor utgjorde i årsverk i % av inntektene kommer fra det offentlige, 9 % er gaver og 56 % er egengenererte inntekter Økonomien i sektoren, inkludert det frivillige arbeidet, utgjør 4 % av Norges BNP, i følge SSB (2007)

6 Foto:IngridVidda l Kirkens Bymisjon i Drammen og Kongsberg får mellom 70 og 80 henvendelser i året: Den første samtalen med en frivillig Innen én uke etter at vi får en henvendelse gjennomfører vi den første samtalen. Samtalen er helt uforpliktende. Hensikten er at vi skal bli litt bedre kjent med hverandre, og finne ut om det er interessant for vedkommende å prøve seg som en frivillig ressurs, forteller André Sirnes, virksomhetsleder i Bymisjonen. Werner Ekeli (t.v.) kom i kontakt med Kirkens Bymisjon gjennom bekjente. Han ønsket å høre mer om hva det innebærer å være frivillig. André Sirnes gjennomfører én til to samtaler med potensielle frivillige hver uke. Mens andre frivillige organisasjoner sliter med å rekruttere nye frivillige, har Bymisjonen i Drammen og Kongsberg en stabil pågang av henvendelser fra folk som ønsker å prøve seg. Svært ofte er det frivillige som rekrutterer nye frivillige. Politimann med unik erfaring Werner Ekeli, 62 år og tidligere politimann i både Bergen og Drammen, er én av dem som André nylig hadde en første samtale med. 90 prosent av tiden som politimann jobbet Werner med narkotikasaker, og derfor har han en bakgrunn som er litt spesiell i forhold til andre frivillige i Bymisjonen. Men også han har kommet i kontakt med Bymisjonen gjennom gamle kjente, og ville gjerne høre mer om hva det innebærer å være frivillig. Med den bakgrunnen Werner har, er det lett å tenke seg at han kan passe inn som frivillig i Bymisjonens avdeling FRI. FRI er et tilbud som bidrar til å bedre kontinuiteten i arbeidet med å få soningsfanger tilbake i samfunnet. Allikevel bruker André litt tid på å fortelle om alle avdelingene til Bymisjonen. Dette er en viktig del av det første møtet med en frivillig, for å gi en oversikt over mulighetene de frivillige har til å bidra. Etter å ha fått vite litt om hvilke interesser Werner har og hva Vi anbefaler at de frivillige begynner forsiktig, og heller som opptar han i dagliglivet, vil André gjerne høre litt om hva trapper opp etter hvert, sier han. han tenker om det å bli frivillig. En annen viktig del av intervjuet er å snakke om holdninger Jeg har alltid vært interessert i å prøve å forstå hvilke ting og verdier. Bymisjonen har en verdierklæring som en del av som ligger bak en kriminell handling, og har vært opptatt av å kontrakten med de frivillige. ta vare på den menneskelige delen av å være politimann. Som frivillig tror jeg det er viktig å være åpen på at også vanlige Verdierklæringen vektlegger at vi alle jobber for de samme mennesker har problemer som de må komme seg ut av, og at verdiene, ikke nødvendigvis et spesielt livssyn. Vi er opptatte alle kan ha en dårlig dag. For alle mennesker handler det om av at våre brukere skal få støtte i det de tror på, og det viktigste å gjøre øyeblikkene nede i kjelleren så korte som mulig, sier er at de frivillige lytter til og prater med dem, forklarer André. Werner. I løpet av samtalen har Werner fått bekreftet at Bymisjonens Anbefaler en forsiktig start Siden det er FRI som er den avdelingen det er mest aktuelt for Werner å bidra i, forteller André litt om hvordan arbeidet organiseres og hva jobben består i. Han forteller at Werner velger selv hvor ofte han vil ta en vakt, det viktigste for Bymisjonen er at det er lystbetont å jobbe som frivillig og at det henger sammen med egen hverdag. virksomhet er i tråd med hans forventninger. Han ser at det kan passe inn i og gi mening i egen hverdag. Etter den første samtalen legger Bymisjonen stor vekt på tett oppfølging av de frivillige. I neste runde vil Werner bli kontaktet av avdelingslederen i FRI, og bli de enige om videre prosess. Hvis han bestemmer seg for å bli frivillig, vil Werner etter hvert komme på et introduksjonskurs. Han vil også få tilbud om å være med på motivasjonskvelder, frivillig-treff, kurs og andre faglige tiltak.

7 Foto:TorsteinIhd e Den tredje sektor ønsker vi den? Jeg har vært, og er delvis fortsatt, bekymret for den ideelle sektorens livsvilkår, skriver generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett i dette innlegget. Fremtiden til den ideelle sektoren handler både om den økonomiske muligheten til å overleve, og om muligheten til å videreforedle aktørenes identitet og særpreg. Skal vi ha en fortsatt levedyktig og mangfoldig ideell sektor, må politikerne også vise større vilje til handling enn det vi har sett til nå. Behovet for det vi kan bidra med, vil bare øke. Paradokset er jo at vilkårene har vært vanskelige på tross av en i hvert fall tilsynelatende stor tverrpolitisk enighet om at Norge kan glede seg over å ha en sterk ideell sektor. Vi skryter ofte på oss å være et av de landene i verden som har flest medlemmer i frivillige organisasjoner og følgelig er rikest på sosial kapital med andre ord den kapital som består i høy grad av tillit og engasjementet i samfunnet. I en rapport fra Institutt for samfunnsforskning slås det blant annet fast at det i Norge er en oppsiktsvekkende lav andel av velferdstjenestene som utføres av ideelle organisasjoner bare vel 5 %. I for eksempel England og Danmark, er det formulert overordnede politiske avtaler, en politisk plattform, eller kontrakt, for forholdet mellom offentlig og ideell sektor på velferdsfeltet. Det har jeg lenge ønsket meg i Norge og nå kan de se ut som om vi er i ferd med å ta noen steg i riktig retning. Jeg vet at det jobbes iherdig med noen nye politiske avtaler som har som mål å legge til rette for den ideelle sektor. Så blir det spennende å se om planene holder mål og om de gode intensjonene blir virkelighet! Hvorfor mener vi at politikerne bør forplikte seg på dette? Ideelle organisasjoner og aktører har vært pionerer i å bygge opp velferdssamfunnet. Vi har sett nye behov og svart på dem. I tiden framover vil det bli større, ikke mindre behov for dette. Vi vet alle at både demografi, arbeidsmarked, livsstil og forventinger peker i retning av formidable utfordringer for velferden i tiårene som kommer. Den kvaliteten, det særpreget, den folkelige deltakelsen, det engasjementet og de verdiene de mange ulike ideelle organisasjonene representerer blir helt uvurderlige for å møte disse utfordringene. Og: Vi har en spesiell rolle og mulighet til å nå ut til, være der for og gå sammen med vanskeligstilte medborgere i dette samfunnet. Folk som av en eller annen grunn befinner seg på utsiden kan ha problemer med å vinne frem i et åpent marked. De vil også ofte ha liten tillit til systemet enten det er kommunalt eller statlig. Vi har en felles samfunnsinteresse i å ivareta denne gruppas behov og rettigheter på best mulig måte. Vi som er ideell sektor er sterke og selvstendige. Vi vil stå på, som vi alltid har gjort. Men vi kan ikke bidra vårt beste hvis ikke vi møter politisk forståelse og velvilje. Velvilje som når fra festtalene og helt inni den konkrete, slitsomme, men også gjensidig berikende og livsviktige hverdagen ved sykesenga, i barnehagen, ved skolepulten, eller i rusinstitusjonen. De tre sektorer 1. Den offentlige sektor (som ivaretar størstedelen av velferdstjenestene) 2. Den private/kommersielle sektor (som er basert på fortjeneste og styrt av markedet) 3. Den ideelle sektor (en ikke fortjeneste basert velferdsaktør som er en pådriver i norsk samfunnsliv for rettferdighet og solidaritet med vanskeligstilte grupper) Generalsekretær Sturla Stålsett.

8 Foto:TorbjørnTandber g Monique Anne Marchand, Hege Villars og fire andre kollegaer i Union Eiendomsutvikling bruker en arbeidsdag i måneden på frivillig arbeid ved Nyby n Aktivitetskafé. Dette er en fin måte å vise at vi bryr oss på både som medmenneske og bedrift, mener Monique og Hege.

9 Samarbeid mellom næringslivet og Kirkens Bymisjon: Sponsing med mening En arbeidsdag i måneden bytter de ut kontorstolen med matlaging, oppvask og en prat rundt kafé-bordet. Arbeidet som frivillig på Nyby n Aktivitetskafé gir glede og perspektiv på eget liv, sier Monique Anne Marchand, til daglig administrasjonssekretær i Union Eiendomsutvikling. Samarbeidsavtalen mellom Union Eiendomsutvikling og Kirkens Bymisjon kom på plass i januar i år. Avtalen innebærer at Union Eiendomsutvikling låner ut to av sine ansatte en dag i måneden til frivillig arbeid for Kirkens Bymisjon. Dette er en fin måte å vise at vi bryr oss på både som medmenneske og bedrift. Kirkens Bymisjon står for verdier vi identifiserer oss med, og det er godt å kunne bidra og føle at du gjør en liten forskjell, sier Monique til Brostein. Tente lys Nyby n Aktivitetskafé er et tilbud til mennesker med rusrelaterte problemer som tilstreber å leve et rusfritt liv. Hit kommer mange for å ta en matbit og slå av en prat. De seks frivillige fra Union Eiendomsutvikling jobber sammen to og to under vaktene. Sammen med kollega Hege Villars starter Monique arbeidsdagen på caféen klokka 09.30, og avslutter når lunsjen er servert og ryddet bort klokka Vi lager og serverer mat, rydder og vasker opp, men det viktigste er praten å lytte og å sørge for at lysene på bordene alltid er tent. Det er en fin og hyggelig stemning her, sier Hege. Ingen selvfølge Monique og Hege opplever at et slikt aktivt engasjement, hvor man må by litt på seg selv, er en bra måte å kunne bidra på, og at det gir mye tilbake. Det at de kan bruke noen timer av arbeidstiden gjør det også lettere å påta seg frivillig arbeid. Jeg har egne barn, og det var en sterk motivasjon for meg til å melde meg som frivillig, forteller Hege. Livet er skjørt og det er ingen selvfølge at det går bra med alle - heller ikke med egne barn en gang i fremtiden. Dette er en meningsfull måte å kunne bidra på og du ser at det nytter, sier hun. Motivasjon og stolthet Tilbudet om å være med på turnusordningen som frivillig gikk ut til alle ansatte ved Union Eiendomsutvikling. Seks inngår foreløpig i ordningen. Vi har snakket om engasjementet rundt lunsjbordet her hos oss flere ganger og alle er positive, selv om ikke alle har anledning eller ønsker å være med. Disse samtalene er i seg selv verdifulle og gir nyttige perspektiver både på egne og bedriftens verdier, mener Monique og Hege. En slik aktiv sponsing gir mye tilbake og er en fin måte for bedriften å vise samfunnsansvar på og å engasjere medarbeiderne i noe som skaper glede og stolthet internt. Avgjørende Samarbeidet med næringslivet helt avgjørende for at vi skal kunne gi et godt tilbud til alle de som henvender seg til oss. Den økonomiske støtten gjør at vi kan opprettholde et godt tilbud til både barn, ungdom og voksne i og rundt Drammen. Det sier, Jon Dahl, Næringslivsansvarlig i Kirkens Bymisjon. Bymisjonen samarbeider i dag med 27 bedrifter i Buskerud. 24 av disse har inngått økonomiske avtaler av ulik størrelse og bidrar også med andre ting inn mot virksomheten. Vinn-vinn-situasjon Samarbeidet er ikke bare viktig for Kirkens Bymisjon. Jon Dahl mener at et gjensidig samarbeid skaper verdier og entusiasme både hos giver og mottaker. Mange bedrifter ønsker å vise samfunnsansvar og engasjere medarbeiderne i noe som skaper motivasjon og gode verdier internt i bedriften. Engasjementet kan også bidra til å levendegjøre verdier, engasjere kunder og partnere og skape gode assosiasjoner og lojalitet. På den måten kan det også gi god PR og godt omdømme for hele virksomheten, oppsummerer han. Vil du bli samarbeidspartner? Hvordan kan bedriften bidra? Ønsker din bedrift å støtte Kirkens Bymisjon, kan dette gjøres på ulike måter: Økonomisk støtte til virksomheten eller til ulike øremerkede tiltak Bidra med kompetanse/tjenester Bidra med naturalia, som for eksempel mat, møbler eller annet utstyr Bistå ved arrangementer, som for eksempel sommerfest for barn, frokostmøter i næringslivet etc. Kjøpe produkter i regi av Kirkens Bymisjon, som for eksempel brosteinslys, skjærefjøler m.m. Kjøpe tjenester av Kirken Bymisjon, som vaktmester tjenester Frivillighet; gi ansatte mulighet til å bruke noen timer av arbeidstiden til frivillig arbeid i en Kirkens Bymisjons avdelinger Samarbeid rundt rekruttering til stillinger og praksisplasser i din bedrift. Ta kontakt Monique Anne Marchand og Hege Villars på frivillig arbeid ved Nyby n Aktivitetskafé. Bedrifter som ønsker å bidra på en eller annen måte kan kontakte næringslivsansvarlig i Kirkens Bymisjon: Jon Dahl e-post: jon.dahl@skbd.no tlf: eller gå inn på hjemmesidene: Byer og steder Drammen

10 Prosjektet Ut i jobb : Bruker egne erfaringer og kunnskap til å hjelpe andre De fleste av Kirkens Bymisjon Drammen frivillige tar del i det daglige arbeidet i avdelingene. De møter deltagere og gjester, de koker kaffe, lager mat, lytter og veileder. Men noen ganger trenger vi også frivillige som bidrar med sin fagkompetanse og erfaring på annet vis. Vi ønsker at prosjektet Ut i jobb blir en døråpner for de som deltar slik at de kommer ut i jobb eller aktivitet og får mulighet til å ta igjen sin plass i samfunnet, forteller næringslivsansvarlig i Bymisjonen, Jon Dahl. Prosjektet har som mål å utvikle mulighetene for praksisplasser, arbeidstrening i eksterne virksomheter eller midlertidig arbeid gjennom å skape dialog med engasjerte næringslivsaktører. Målgruppe Målgruppen for prosjektet er mennesker som gjennom kontakt med Kirkens Bymisjon Drammens avdelinger trenger hjelp til praksisplasser, midlertidig eller fast arbeid. Innsatsen er spesielt rettet mot mennesker som har vært ute av arbeidslivet over lengre tid, blant annet pga rus, soning eller behand- ling, og som har problemer med å skape egne muligheter på jobbmarkedet. Arbeidet med næringslivet har så langt gitt mellom 17 og 20 personer mulighet for arbeid i ordinære virksomheter over en 3 4 års periode. Med mer fokus og prioritering vil omfanget kunne øke til å bli mellom 8 og 12 mennesker i året. Bymisjonen ønsker å etablere avtaler med større arbeidsgivere/ bedrifter og tror prosjektet dermed vil kunne nå ut til enda større grupper. Begrunnelse for prosjektet Vi har erfart at dette er en kjerneutfordring gjennom mange års arbeid med målgruppene. Vi har stor tro på, og har sett gjentatte ganger, at arbeid kan ha en avgjørende betydning for om mennesker klarer å ta tilbake sin plass i samfunnet. Arbeid har en stor effekt på opplevelse av egenverdi og livskvalitet, samtidig som det har stor praktisk betydning, sier Dahl. Bymisjonen planlegger å utvikle informasjonsmateriale og skape møtepunkter med næringslivet for å spre kunnskap om prosjektet til et bredt utvalg av samarbeidspartnere. Vi opplever at manglende kjennskap til mulighetene er en av utfordringene vi må ta tak i og at dette blant annet kan gjøres med en blanding av skriftlig og muntlig informasjon, sier Dahl. Vi har vært så heldige å få med noen profesjonelle aktører fra næringslivet i prosjektgruppa til Ut i jobb, og med deres erfaring og kompetanse tror vi at mulighetene for at flere kommer tilbake i jobb er større, avslutter han. Brostein spør de frivillige prosjektdeltagerne og bedriftslederne: Hva er bakgrunnen for at du gir av din tid til å være med i Kirkens Bymisjons prosjektet Ut i jobb? Vidar Solberg, Validus Engros For meg er det to hovedgrunner til at jeg ønsker å delta: Den ene er at jeg, etter å ha fått litt innsyn i hva Bymisjon driver med, har fått en enorm respekt for det arbeidet de nedlegger på mange flere områder enn det jeg først forbandt med Kirkens Bymisjon. Den andre grunn er at jeg mener alle fortjener å få en «second chance» her i livet. Det kan være mange årsaker til at man har misbrukt sin «første sjanse», noen har kanskje aldri reelt fått en mulighet til å vise hva de egentlig duger til. Jeg tror på det beste i mennesker og mener at med litt tilrettelegging så kan man uansett bakgrunn oppnå gode resultater både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Uansett, her som ellers er det særs viktig at man stiller klare krav og at begge parter er dønn ærlige mot hverandre. Kristin N. Claudi, kvalitetssjef, Drammen Papir Engros Jeg mener at alle, uansett bakgrunn, fortjener en mu- lighet til å komme seg ut i jobb. Jeg ønsker å bidra med informasjon og opplysning til andre i næringslivet. Bedre forståelse vil for mange gjøre veien til en ansettelse kortere! For de aller fleste er det å ha en jobb en selvfølge, for veldig mange er det et stort ønske og et ønske om å føle deg nyttig og verdsatt. Bruk litt av tiden din, og tenk på det. Einar Olsen, havnedirektør Grunnen til at jeg er med i prosjektet Ut i jobb er at jeg gjerne bidrar med min kunnskap og tid, dersom det kan hjelpe andre. Jeg er veldig heldig og har landet på livets solside på mange felt og det er en glede å hjelpe andre medmennesker. Det er med og skaper et bedre liv for de som eventuelt blir hjulpet. Det viser at Kirkens Bymisjon gjør en god jobb, jeg treffer nye mennesker fra andre miljø og alt dette beriker mitt liv også. Dette er bare glede - og stor glede. Tore Erik Hammer, driftssjef Bauhaus Liertoppen Jeg har tenkt mye på hva jeg skal svare på spørsmålet om hvorfor jeg gir av min tid. Det høres ut som jeg ofrer så mye av meg selv og tiden min, men sannheten er at jeg bruker mindre tid på dette enn hva jeg bruker på å vurdere hva jeg skal spise, eller hvor jeg vil reise neste gang... At den lille tiden dette arbeidet krever er av betydning for deg og bymisjonens arbeid er det minste jeg, som leder, kan bidra med. At min kompetanse og erfaring kan nyt- tigjøres på en arena som hjelper andre til å komme videre i sitt liv, er det meg som er takknemlig for at jeg får lov til å bidra med. Jeg er også heldig som er i en organisasjon som er sitt samfunnsansvar bevisst og som kan bidra til å hjelpe aktører ut i jobb. Hege Borgersen Trygg Vei AS Jeg ønsker å gi av min tid til dette prosjektet fordi jeg synes det er viktig i vår hverdag. Kirkens Bymisjon er en veldig god ressurs for de som trenger en hjepende hånd for å komme seg videre i livet. Det å komme seg ut i jobb en stor utfor- dring for mange. Likevel er det i mine øyne det viktigste første steg på vei tilbake til en normal hverdag. Folk sier at det å ha noe å gå til hver dag, er nesten like viktig som å tjene penger til livets opphold. I vår bedrift har vi hatt en meget god erfaring med liknende prosjekt, som jeg tar med meg videre i «Ut i jobb». At flere bedrifter har mulighet og vilje til å åpne sine dører og en- gasjere seg for medmennesker i samfunnet er meget viktig for målgruppen. Selvfølgelig vil vi møte hindringer og problemer på veien, men med litt pågangsmot og vilje løser dette seg underveis. Mitt motto har alltid vært at: «problemer er til for å løses»! Ser frem til videre samarbeid og utvikling av prosjektet videre!

11 Bitmaplogo: Gråtoner: kule -70% bue -35% tekst-100% Logoeneroppløsningsavhengig ogdetkrevesspesiellfilvariantfor innleggelseitrykksakfor bibeholdavslagskygge. Egnersegbesttilelektroniske medier gat epr e sten Flere bedrifter ønsker å støtte Kirkens Bymisjon i Drammen Kirkens Bymisjon i Drammen har en god standing i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet. Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer i Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon Drammen eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post: jon.dahl@skbd.no Hovedsamarbeidspartnere Se muligheter Koffi Annan, tidligere generalsekretær i FN ble intervjuet i forbindelse med mottagelsen av Nobels fredspris i Et av spørsmålene var om hvordan han klarte å leve med alle utfordringene år etter år når det var så mye vondt i verden. Annan svarte med å fortelle en histore fra tiden på skolen hjemme i Ghana der det var en engelsklærer som hadde tegnet en svart prikk på et hvitt ark og holdt det opp foran elevene. Hva ser dere her, spurte han. Samarbeidspartnere Alle elevene svarte at de så en svart prikk. Det var skuffende, sa læreren. Jeg hadde håpet at dere så det hvite arket og mulighetene rundt prikken. HydroBaltic a.s. Så brukte han det som et bilde på å fortelle barna hvor viktig det var å se det positive i hverandre og ikke henge seg opp små negative detaljer. Koffi Annan tenkte ofte på dette bildet når han opplevde at mange ting i verden ikke gikk den veien FN ønsket. Det handler om å se det mulighetene! Støttepartnere Å jobbe i Bymisjonen som ansatt eller frivillig er å se etter mulighetene. De er alltid der. Du kan utgjøre en viktig forskjell i et menneskes liv ved å ha denne positive holdningen. Det smitter over og gir håp for de rundt deg når muligheter blir fokusert på. Andre støttepartnere I Jesajas bok i det gamle testamentet står det noe fint om muligheter og håp: Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var, nå skaper jeg noe nytt, sier Herren. Det handler om nye dager og muligheter, det hvite arket rundt prikken skal fokuseres på. Samarbeidspartnere Camp Killingen Håp, muligheter til å reise seg, ja til å få et bedre liv er det det dreier seg om i Bymisjonen. Derfor sier vi: Vi gir nye muligheter til alle. Gateprest Kjell Arild Johansen Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn, eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen! Vår gavekonto er

12 Foto:TorbjørnTandber g Ingen er bare det du ser Maria (51 år) er født i Romania og bor deler av året i Bucuresti. De siste sju ukene har hun vært tigger i Drammen, og har sitt faste sted på Bragernes torg. På en god dag kan hun få inn mellom 100 og 150 kroner. Hun bor ute sammen andre rumenere i parkene i og rundt Drammen. Hun har aldri gått på skole, og er her i landet for å skaffe penger til livsopphold for seg og sine barn i Bucuresti. Torbjørn Tandberg er en av Bymisjonens faste samarbeidspartnere. Tandberg har eget studio i Drammen og har vunnet en rekke priser for sine fotografier både her i landet og internasjonalt.