2 EPISK DIKTNING. Knut Rose: Avreise i november. 1978

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 EPISK DIKTNING. Knut Rose: Avreise i november. 1978"

Transkript

1 2 EPISK DIKTNING Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om sjangeren episk diktning, ulike fom1er for episk diktning og analyse og tolkning av episke tekster., i Læreplanen sier at du skal kunne. tolke og reflektere over innhold, fonn og fom1ål i et representativflltvalg av samtidstekster vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg av samticlstekster, sammenliknet mecl tekster fra noltøn og samisk litteratm} myter og folkediktning fra flere land bmke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut [ra egen opplevelse sklive tekster i ulike kreative sjangrer Knut Rose: Avreise i november. 1978

2 Episk dil<tning fortell inger 21 myte: kommer fra det greske ordet mythos og betyr «muntlig fortelling» ell l11yte er en symbolsk fonelling eller framstilling fra førhistolisk tid (om symbol, se side 50) jøl'historish tid: tida før vi har skriftlige kilder. Hvor lenge det er siden, vmierer fra kultur til kultur Sandro Bottieeiii: Venus' fødsel, Myter fra antikken har inspirert mange kunstnere. Venus var kjærlighetens gudinne i romersk mytologi. En fortelling strehher seg altså alltid over tid. Av og til har handlingen form som en rekke f11ttstående episoder, men vanligvis står episodene i et logisk forhold til hverandre. Det kan for eksempel være slik at en hendelse framstår som årsak til den neste, eller som virkning aven tidligere. Ofte blir handlingen gjengitt kronologisk, det vil si i den rekkefølgen vi kan gå ut fra at hendelsene har foregått i. Men det er ingenting i veien for at fortelleren kaster om på denne rekkefølgen. En fortelling er lwnstnelish utfonnet. Den veksler mellom å referere, skildre og gjengi replikker. Den leker med språket ved å utuykke seg i litterære bilder, og på den måten utforsker den livet og vår måte å oppfatte virkeligheten på. Gamle episke sjangrer De eldste fortellingene i europeisk kultur er myter om skapelsen, guder og viktige hendelser. Det kan være fortellinger om hvordan universet ble til, og om hvordan det en gang vil gå under. Eller det kan være fortellinger om hvordan mennesket ble skapt, og hva som skjer med oss etter døden. Men mytene forteller også om naturfenomener som hvorfor jordskjelv skjer og årstiqene skifter. Slik gir mytene oss et innnykk av hva folk har n'odd på, hva de flyktet, og hvordan de forklarte ting de obselverte og erfarte. Mytens språk er et bilde- og symbolspråk. De skal ikke forstås bokstavelig, men må fortolkes og forstås i overført betydning. Alle kulturer har myter som er blitt overlevert til nye generasjoner, og på tvers av kulturer og tidsepoker har mytene mange fellestrekk Adolph Tidemand: Eventyrfortellersken, 1844 FORTELLINGER Mennesket er omgitt av fortellinger. Det går ikke an å tenke seg en menneskelig kultur som er uten fortellinger i en eller annen fonn. Det kan virke som om vi har et behov for å oppsøke nettopp slike virtuelle virkeligheter som fortellingene har å by på. Vår egen kultur er selvsagt ikke noe unntak Vi forteller muntlige histolier til hverandre, vi leser nykte fortellinger, vi ser fortellinger på len'eter og skjenner. Vi omgir oss aven hel flora av fortellinger. Fortellinger kan bmkes til underholdning, til å forklare noe eller til å tenke ut fra. Skal vi forstå hva det vil si å være menneske, må vi ha et begrep om hva en fortelling er for noe, og hvordan vi bmker fortellinger og fortellende elementer til å bygge opp en forståelse av oss selv og av den verden vi lever i. Kjennetegn på episk dil\.tning Episk diktning er en samlebetegnelse på fortellende diktning. Ordet episk kommer fra det greske epos, som betyr ord eller yning. All episk diktning har det til felles at histolien som fortelles (selien av hendelser) blir fonnidl et aven forteller. Fortelleren ordner handlingen, det vil si rekken av hendelser, slik at fortellingen framstår som et ordnet hele, med begynnelse, midte og slutt.

3 22 2 Episk diktning Hva blir fortalt? 23 Fra Universal Studios i. Hollywood. Kjempegorillaen King Kong er en moderne eventyrfigur i to store filmsuksesser. Den første filmen om King Kong ble laget i 1933, den andre i Alle kulturer har også folkeeventyr. Et folkeeventyr er en fantasifull fortelling om underlige, vidunderlige eller forferdelig hendelser. Folkeeventyrene er både underholdende og oppdragende. De er underholdende ved at de gir næling til fantasien, og de er oppdragende ved at de setter opp mot hverandre ulike verdier og egenskaper som ikke levner noen tvil om hva som er vondt og hva som er godt. Folkeeventyrene er som mytene overlevert muntlig gjennom generasjoner. De vandrer fra kultur til kultur og tar farge av kulturen der de fortelles. De eldste folkeeventyrene vi kjenner, finnes i babylonske og egyptiske sl<lifter som er omkling 4000 år gamle. Et sagn er en kort fortelling som vil forklare noe i den virkelige verden. På samme måte som eventyret forteller sagnet om underlige og ovematurlige hendelser, men i motsetrung til myten og folkeeventyret utgir sagnet seg for å være sant. Et sagn nevner konkrete steder og angir ofte nøyaktig tidspunkt for når hendelsene det fortelles om, har skjedd. De norrøne sagaene er fortellinger om hendelser fra vikingtid og nordisk middelalder. Også sagaene er blitt muntlig overlevert. De ble skrevet ned på og I200-tallet. Fra Island har vi ættesagaene, som forteller om konflikter mellom mektige ætter og sterke enkeltindivider den første tida etler denl!e øya i Atlanterhavet ble befolket. De norske kongesagaene ble skrevet av islendingen Snone Sturluson. De forteller om viktige begivenheter i de første norske kongenes regjelingstid. Nyere episke sjangrer Novellen og romanen er nyere episke sjangrer. l Norge vokste disse sjangrene f Tam tidlig på ISOO-tallet, andre steder i Europa et par hundre år tidligere. Romaner og noveller kan handle om hva som helst. De speiler sin tid både i innhold og fortellemåte, slik også de gamle sjangrene gjør, og vi deler dem gjeme inn etter det hovedtemaet de konsentrerer seg om. Vi snakker derfor for eksempel om psykologiske romaner og om kliminalnoveller. En novelle er en kort, episk prosatekst. Konsentrasjon er novellens viktigste kjennetegn. Noveller er konsentrert om en eller noen få personer i en eller få situasjoner. Som regel sn-ekker en novelle seg over et kort tidsrom og er konsentrert om ett tema. Skillet mellom novelle og roman er ikke alltid tydelig, men som regel er romanen lengre enn novellen. En roman kan derfor handle om flere te'maer og ha et støne persongalleli. Vi følger personene over lengre tid og i ulike situasjoner. Skildlingene av både mennesker og miljøer er fyldigere i rdmanen enn i novellen. \ HVA BLIR FORTALT? Motiv - det lwnkrete i teksten Motivene er det konluete i teksten, det stoffet forfatteren bruker når han elld r hun sktivell En l~ærlighetshistolie kan for eksempel ha som motiv forholdet mellom kvinne og mann, forholdet mellom foreldre og bam eller forholdet mellom to personer av samme l~ønn. La oss se på tre episke tekster, fra svært ulike tidspelioder, som har viktige reiser som hovedmotiv. Grekeren Homer forteller i Odysseen (ca. 750 LKr.) om helten Odyssevs,

4 24 2 Episk diktning Hva blir fortalt? 25 Romersk mosaikk fra Dougga i Tunisia. 200-tallet e.kr. Odyssevs møte med sirenene. Han er på vei hjem etter kampen om Troja og har bedt mannskapet binde ham til masta. så sirenene ikke skal lokke ham til seg. Bildet blir et symbolsk uttrykk for hvem han er. og hvorfor han er ute på den lange reisen. Han er en voksen mann bundet av ansvar og forpliktelser. Han reiste ut for å berge sitt lands ære. Han er på vei hjem for å ivareta sine plikter (jf side 414) Bilde fra Erlend Loes roman L: "Even når ikke K-punktet)). Det er problematisk når drømmer blir virkeliggjort. og det viser seg å være kjedelig å ligge i ei hengekøye på ei stillehavsøy. Theodor Kittelsen: Langt. langt borte saa han noget lyse og glitre Espen Askel add får øye på Soria Moria slott. Han er på vei ut i livet med store drømmer om hva S9m venter ham der ute. som har vært i krigen for å redde sitt folks ære. Reisen hjem setter ham og mam1skapet hans på mange prøver. De må holde ut, vise samhold og motstå flistelser for å klare seg. Det greier de ikke alltid, og Odyssevs opplever stadig at mennene hans drukner eller blir slukt av uhyrer. Selv overlever han, men tida går, og det tar 20 år før han er hjemme hos sin hustru Penelope. Der hjemme har hun ventet trofast og har motstått farer og flisteiser. Odysseen skildrer en reise hjem til familie og fedreland. Hovedmotivet i eventyrene om Espen Askeladd er i slekt med motivet i Odysseen, for det å være på vei mot et klart mål er sentralt i begge. Men Espen Askeladd er en ung mann. Hans vei går ikke hjem, men ut. Han skal ut og skape sitt eget liv, og reisen byr på utallige urfordlinger. Motivet i eventyrene om Askeladden er den unge mannen som skal ut i verden for å søke lykken. l Erlend Loes roman L (1999) har hovedpersonen for lengst forlatt bamdomshjemmet. Han har likevel ennå ikke etablert sitt eget hjem. Opplevelsen av ikke å være i gang med noe viktig blir akutt, og han må derfor skape seg et prosjekt. Det er ikke lett i ei tid da alle kontinenter er oppdaget og alle fjelltopper besteget. Han planlegger likevel en stor ekspedisjon. Romanen forteller om planleggingen og gjennomfølingen av dette prosjektet. Trass i den ironiske tonen som preger hele romanen, er prosjektet på mange måter like eventytlig som Odyssevs' og Espen Askeladds prosjekter. Temaet - grunntanken i teksten Odysseen er ikke bare en spennende histolie om alt Odyssevs opplever på den lange sjøreisen hjem til øya Itaka. Fortellingen blir også en histolie om vanskene med å navigere i et farvann der det stadig er farer som truer, l\rav som stilles, og kryssende hensyn å ta. EventYTene om Espen Askeladd handler også om hvilken livsholdning som fører fram mot det målet han har satt seg, og hvilken som ikke gjør det. l Erlend Loes roman er det selve fraværet av utforchinger som er hovedpersonens utfordring. Han må selv skape sq~ oppgaver og mening i en tilværelse der alt tilsynelatende er bygd ferdig\ og der alle handlingsaltemativ er tilrettelagt. Det er ikke lett. Temaet i en tekst er abstram. Det blir ikke navngitt i teksten, men kommer fram gjennom helheten i den histolien som blir fortalt -Klassiske litterære temaer er klig og kjærlighet, bamdom og oppvekst, samhold og svik, fellesskap og ensomhet, jakten på mening og identitet, livslyst og dødsdrift. Lista kan gjøres like lang som den menneskelige erfaringen strekker seg - og den strekker seg stadig lenger. Mem1esket utvikler nye samfunnsfonner og nye måter å leve på. Forfattere er blant dem som kan uttrykke det nye, slik at det også kan bli synlig for andre. Det de ønsker å tematisere i tekstene sine, får konkret umykk i de motivene de velger.

5 _I 26 2 Episk dil<tning Hvordan blir det fortalt? 27 HVORFOR BLIR DET FORTALT? Når en fortelling blir til, enten ved at den kommer fram fra folkedypet, slik som er tilfelle for eksempel for eventyrene, eller ved at en forfatter har diktet den, henger det sammen med et indre trykk etter å få fortellingen fram - hos folket eller hos forfatteren. Men hva er det fortellingene vil fonnidle? Tolkning - å finne meningen i teksten Myten om Odyssevs, som Homer bygger på når han skaper fortellingen i Odysseen, er kanskje blitt til for å minne menneskene om at livet er en farefull ferd, og at det er nødvendig å være både forberedt og viljesterk for å takle utfordringer og flistelser som møter oss. I eventyrene om Espen Askeladd er budskapet tydeligere. Espen viser åpenhet og ærlighet, han tar til takke med lite, tar imot råd og hjelper andre, og han får sin lønn. De andre er gliske og fl'ekke, og de får sin straff. Hovedpersonen i Erlend Loes roman er på jakt etter opplevelser og utfordlinger i et litt for fredelig og beskyttet liv. Den unge mannen må stadig slå av på kravene til seg selv og sine reisefeller. Kanskje kan vi tolke det slik at det ikke bare er av det gode å bare ha det godt? OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hva er motiv og tema, og hva trenger vi disse begrepene tij7 2 Hva er episk diktning? 3 Gi eksempler på episk diktning og pek på noen l~elmetegn ved denne diktningen. HVORDAN BLIR DET FORTALT? En fortelling må finne sin form, og den fmmen den har, bestemmer i stor grad vår oppfatning av det som blir fortalt. Måten den er fonnet på, kan for eksempel gjøre noe i fortellingen tydelig og noe annet mindre tydelig. Ved å studere fmmen blir vi bevisst på hvordan vår oppfatning av det vi leser eller hører, styres nettopp av hvordan det er fortalt. Fom1 er nøye knyttet til formålet med fortellingen. Fortellerens posisjon Vi har vel alle opplevd at to personer som har vært på samme sted og opplevd det smmne, gir to svært ulike versjoner av det som har skjedd. Ingen av dem snakker usant. De har bare oppfattet opplevelsen ulikt, eller de vektlegger ikke det samme. Det viser oss at vår forståelse aven histmie er avhengig av hvem som forteller den, når den blir fortalt, og på hvilken måte den blir fortalt. I skrevne, oppdiktede fortellinger er det viktig at vi skiller mellom forfatteren og fortelleren. Forfatteren er en person som faktisk lever eller har levd, altså den som har ført teksten i pennen. Han eller hun er konstluktøren av teksten. Fortelleren er i teksten. Fortelleren er altså ikke en person, men et fonnelement, en del av det som er diktet. Et av de mest avgjørende valgene forfatteren aven episk tekst tar, er nettopp valget av forteller. Hvor mye skal denne fortelleren vite, og hvor skal han eller hun plasseres i forhold til handlingen? Skal fortelleren være en av personene i handlingen, eller skal han eller hun stå utenfor handlingen? Skal fortelleren fortelle om hendelsene samtidig som de sl~er, eller skal de fortelles i ettertid? I ettertid kan fortelleren se alt i etterpåklokskapens lys og felle donuner over det. Ved å fortelle om noe samtidig som det skjer, har ikke fortelleren denne muligheten. Når fortelleren er en av personene som er med i handlingen, må fortelleren nødvendigvis kalle seg selv «jeg», og derfor kaller vi gjeme slike fortellinger førstepersonsfortellinger eller jeg~fortellinger. Altemativet er at fortelleren ikke deltar i handlingen. Fortelleren må da bluke pronomenene han eller hun. Slike fortellinger kaller vi tredjepersonsfortellinger. Førstepersonsfortelling (jeg-fortelling) En jeg-forteller er selv en del av den histmien som blir fortalt. Han eller hun kan være fortellingens hovedperson eller en biperson som bare har opplevd begivenhetene på avstand. l begge tilfeller vil personen som forteller, prege det som skal fortelles. Fortelleren i Erlend Loes roman L (side 328) drømmer om å gjøre store oppdagelser og utøve store bedlifter, men han er i tvil om hvilke oppdagelser han skal satse på. Jeg kan ikke oppdage Amelika. Noen har vært der allerede. Silkeveien. ISapp Det Gode Håp. Nordøstpassasjen. Sør-Amelika. Aflika. Mengder av land. Og Dr. Livingstone, l presume. (... ) Armstrong på månen. Amundsen med sin sydpol og sin nordvestpassasje. Og Nansen. Alltid Nansen. De var aldri inne på tanken på å bremse litt. Holde litt igjen. Vi stopper her og lar de kommende generasjoner få litt av moroa. Nei. De l~ørte på. Tar jeg den så tar jeg den. Og hva sitter vi igjen med? En verden som er oppdaget. Rett og slett. Her umykkes en viss indignasjon og resignasjon over tingenes tilstand, blandet med en god porsjon humor. Fortellemåten blinger leseren helt nær jeg-personens måte å tenke, føle og oppleve på. En episk tekst med jegforteller er særlig egnet til å formidle innsikt i et enkeltmenneskes sjel. j egfortelleren har selvsagt ingen adgang til de indre tankene til de andre personene i histolien. ~ ' -:;-~. - e Forfatter Førstepersonsfortelling (je -fortelling) Tredjepersonsfortelling I en tredjepersonsfortelling er ikke fortelleren en del av det som blir fortalt. Her kan forfatteren velge mellom en forteller som bare viser fl-am det som skjer (objektiv forteller), og en forteller som skifter mellom å fortelle fra sin posisjon utenfor handlingen til å fortelle om det som sl~er, slik en av personene ser det (forteller med im1syn).

6 28 2 Episk diktning Hvordan blir det fortalt? 29 Objehtiv forteller En objektiv forteller har ikke innsyn i noen av personene sine, men er ei «flue på veggen» som bare forteller videre det han eller hun registrerer ved hjelp av synet og hørselen. Vi finner en objektiv forteller for eksempel i de islandske ættesagaene. Her er et utdrag fra Soga om Gisle Sursson: Det er demest sagt, at da dei to brøme kom til skogkanten, var Gisle kommen inn i skogen. Han ser dei, og dei sameleis han. Da sender ein av dei eit spjut mot han, men Gisle tok det i lufta og sende det attende, og det råka midt på Torodd og flaug tvers gjellliom han. No snur Stein tilbake til felagane sine og seier at det er heller ugreitt å ta seg fram i skogen. Stein har lært at det er lite ærefullt å vise redsel. Likevel kan vi, ut fra det han akkurat har opplevd, gjette oss til at det er nettopp redd han er. Men så lenge den objektive fortelleren ikke har anledning til å fortelle hva personen tenker, må han spille på parti med Stein. Han kan ikke fortelle i klartekst at Stein er redd, men må gjengi den grunnen Stein selv oppgir overfor kameratene for å slippe å gå inn i skogen igjen (at det er ugreit å ta seg fram der). Virkningen av en slik fortelleqjosisjon er at hendelsene framstår som svært objektivt fortalt og derfor svært troverdige. Fortelleren refererer bare det som kan observeres utenfra. Objektiv tredjepersonsfortelling Forteller med innsyn i personene En forteller med imls)'ll i en eller flere personer bringer oss nær den personen eller de personene fortelleren velger å gi oss innsyn i. ljan Kjærstads novelle «Blues» er tre personer delaktige i handlingen, men det er bare jenta leseren får innsyn i. Det gjør at vi som lesere blir knyttet nænnere til jenta enn til de andre personene i novellen. Hun forlot det grølllie setet der skumgummien tøt ut av knivsåret, og gikk av på Tøyen. Hun kom med Grorudbanen fra 0kem og skulle skifte til 0stensjøbanen. Det gikk en gutt foran henne. Hun så de muskuløse bena hans, så hvordan den lyseblå dongelibuksen var slitt etter musklene. Støvlene hans klapret sterkt mot betongen. Hun ønsket at han kunne snu seg, men han gikk med lange steg og forsvant rundt hjømet. I tredjepersonsfortellinger trenger ikke fortellerperspektivet å ligge fast. Den utenforstående fortelleren kan skifte perspektiv ved å veksle mellom hvilke personer vi får innsikt i. ~{ Forfatter Tredjepersonsfo rtelling med innsyn Tredjepersonsfortelling med begrenset innsyn. Fortellere~ kan overla te fortelleransvaret ti l en av personene F.orskjellen mellom en tredjepersonsfortelling og en jeg-fortelling er at i tredjepersonsfortellingen kan perspektivet skifte mellom fortelleren og en eller flere personer i teksten. I en jeg-fortelling får vi bare jeg-personens perspektiv på det som fortelles. OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hvorfor er det viktig å bli klar over fortellerens posisjon! 2 Hva er forskjellen mellom forfatteren aven tekst og fortelleren i teksten! 3 Hvilke spørsmål er relevante å stille når vi arbeider med en episk tekst! 4 Hva er forskjellen mellom en førstepersonsfortelling og en tredjepersonsfortelling? 5 Hva oppnår en forfatter med å bruke en tredjepersonsforteller! 6 Hva oppnår en forfatter med å bruke en førstepersonsforteller? Tekstens komposisjon _ i En episk tekst forteller en histolie som er avsluttet, og som stl-ekker seg ~ver ei viss tid. Dette tidsforløpet kan innledes, fortsettes og avsluttes på mange forskjellige måter. Med komposisjon mener vi tekstens oppbygning, hvordan den er satt sammen.. Spenningshurve Episke tekster har ofte en handling som det knytter seg spenning til. Fortellingen begynner gjeme med en mangel eller et problem som skal løses, og inntil denne mangelen er bøtt på eller problemet er løst, vil spenningen stige mot et høydepunkt. På et visst tidspunkt i fortellingen kommer det til et vendepunkt for personene som er involvert i handlingen. l vendepunktet er det noe i handlingen som snur, og leseren blir tvunget til å forstå ting på en annen måte.

7 30 2" Episk diktning Hvordan blir det fortalt? 31 in medias res: Oatin) «rett inn i handlingel1» Innledning En måte å begytme på er å føre leseren direkte inn i handlingen. En slik begytmelse kalles in medias res. Novellen «Oktoben> av Frode Grytten (side 272) begytmer in medias res. Den første setningen er slik «David vaknar.» Dette gir teksten en brå begynnelse. En episk tekst kan også begytme med å føre oss mer gradvis inn i handlingen ved først å gi en presentasjon av menneskene og miljøet. Både de norrøne sagaene, folkeeventyrene og sagnene begynner med slike presentasjoner. Eventyrets begytmelse, «Det var en gang...», er vel kjent. Presenterende innledninger er rolige innledninger. Ofte f-tmgerer de som en opptakt i tekster som bygger seg opp mot dramatiske spenningstopper. En annen måte å presentere på kan være å starte med en skildring. Det kan for eksempel være en skildling aven stemning eller et landskap som skal danne ramma for hendelsene. Kronologi En histolie kan fortelles kronologisk. Det vil si at den begytmer med den første begivenh eten som har betydning, og så fortelles resten i den rekkefølgen det sigedde. Delme måten å fortelle på er enkel og grunnleggende. Vi kjelmer den for eksempel fra barns fortellinger (<<Så sigedde det, og så sigedde det, og så sigedde det.») og fra folkeeventyrene. Parallelle handlinger Kronologien kan brytes med parallelle handlinger. Da får vi først vite noe som siger ett sted, deretter får vi vite noe som siger et mmet sted til samme tid. l den islandske ættesagaen Soga om GUl1nlaLLg Ormstunge kjemper to menn, Gunnlaug og Ravn, om samme kvinne, Helga den fagre. Helgas far har lovet henne til GUlmlaug hvis han er tilbake fra en reise han skal legge ut på, ilmen en viss tidsflist. Dette blir vanskelig for Gunnlaug, for på hjemturen blir han stadig forsinket. Ravn er også ute på reise, men han passer på å være framme på Island til det tidspunktet da han vet at Helgas far ikke lenger er bundet av avtalen med Gunnlaug om giftern1ål. Teksten følger først Gunnlaugs hjemreise, så Ravns, så GUlmlaugs igjen osv. Tekster med en slik komposisjon kan bli svært spennende. Parallelle handlinger er et gammelt komposisjonsmønster som fremdeles brukes med stor effekt, ikke minst i moderne filmfortellinger. Tilbakeblikk Kronologien kan også blytes for å gi tilbakeblikk på noe som har sigedd tidligere, og som er viktig for den aktuelle situasjonen. Slik gjør Frode Gly tten det i novellen «Oktober». Tilbakeblikket er nødvendig for å gi bakgrunn for hvorfor hovedpersonen David opptrer slik han gjør i nåtidssituasjonen. Derfor går fortellingen over i fortid: Overalt renn bekkar og små elver. David løyser båten og glir ut på vatnet. Han fikk vite det i går kveld. Faren fortalde det då dei sette garna. C.) Faren sat stille bak i båten. Stira på David, smilte. Så fortalde han det. Varsel Hendelser kan også varsles før de siger. l Soga om GLLnnlaLLg Ormstunge varsles hele konflikten og utløpet av den i en drøm som blir fortalt og fortolket tidlig i teksten. Som regel er varslene mindre tydelige. «Blues» av jan Kjærstad innledes med en bluestekst. Innholdet i denne strofen varsler viktige sider ved det som skal komme til å sige. Det gir forventning og piner nysgjenigheten, slik a t vi. leser videre. Avslutning Hvordan slutter teksten 7 Er slutten åpen og overlater den videre tenkingen til leseren, slik som i «Blues», eller faller alle blikkene på plass, slik som i eventyrene, der de lever lykkelig til sine dagers ende? Hvordan en fortelling slutter, er avgjørende for hvordan vi tolker den. Fortellemåter l en episk tekst kan det som skal fortelles, være framstilt på ulike måter. Handlinger kan refereres eller vises i en scene, øyeblikks opplevelser og situasjoner kan skildres. De ulike fortellemåtene har ulike funksjoner. Rejei;at Når handlingen blir referert, kan fortelleren kommentere og vurdere det han forteller om, eller stoffet kan legges fram ukommentert. Fortelleren kan også øke tempoet i fortellingen ved å la lange pelioder bli oppsummert i få ord. l Soga om GLLI1J11mLg Onnstlmge blir det fortalt om T Ol'stein som skal på tingferd. Torstein forlanger at hvis barnet som kona hans, joflid, skal føde mens han er bone, blir ei jente, skal hun settes ut for å dø. joflid vil ikke det, og jentebarnet hun føder, blir sendt bort og gjemt for faren. Då Torstein kom heim frå tinget, sa joflid til han at barnet var utbore, som han hadde sagt føre, og at smalemannen hadde rømt og stole med seg hesten hennar. T Ol'stein sa ho hadde gjort vel, og fekk seg ein annan smale mann. No gjekk det seks vintrar, utan at dette kom opp. Den dramatiske hendelsen blir referert ukommentert, og med denne siste ~e t ningen kli.pper fortelleren bort seks år. l disse seks årene siger det ikke noe' dramatisk, og da fumer ikke sagafmtelleren det verdt å si noe om delme pelioden. Scene Handlingen kan også framstilles scenisk Det vil si at den framstilles dire~<te gjennom replikker og dialog mellom personene. Da blir framstillingen slik vi kjenner den fra skuespill (drama), og derfor sier vi også at handlingen blir dramatisert. l «Blues» blir mye av handlingen framstilt slik: - Picasso? sa han. Er De interessert i kunst, frøken? Hun svarte ikke. - Picasso. j a, han var et geni, sa han med etteruykk - Mmm, sa hun. Den direkte framstillingen i fonn av replikker gjør at samspillet og samtalen mellom personene får stor oppmerksomhet. Hvert ord blir referert, og det

8 Episk diktning Hvordan blir det fortalt? 33 siwld: dikter nidvise: vise som håner en person senker tempoet i fortellingen. Den sceniske framstillingsf0l111en krever også at det er personenes egne ord som blir brukt. En slik fortelle måte åpner derfor for en annen oppfatning av personene enn når de blir skildret fra fortellerens posisjon. Samtalene mellom den gamle mannen og jenta i «Blues» endrer vår oppfatning av dem begge. Måten hun svarer mannen på, stemmer ikke med det hun tenker om seg selv, og det hun tenker om mannen, stemmer ikke med det han sier. Slik blir skiftene i måten å fortelle på viktig for forfatterens fonnål med teksten. Hun blir avslørt som mindre klok enn hun mener hun er, han som klokere enn hun tror. Shildring Andre ganger kan fortelleren dvele ved stenminger, og korte øyeblikk kan bli utførlig beskrevet, som når den lille tyven i Mmi Osmundsens novelle «Drageegget» fonmdret får velge seg ut en ting fra kurven til kona han nettopp har stjålet fra. Det var sant at kona hadde mye i kurvene. Det var runde brød og lange brød, brød bakt av mel så hvitt som de lyseste epleblomster, og mørke brød, tunge av daddel, fiken og rosiner. Det var grønnsaker - hvite og røde løk, oliven, gule bønner, grønne bønner og svarte bønner; det var plommer, og det var søte blårøde druer. Slike skildlinger fører leseren dypt inn i bestemte situasjoner eller øyeblikk og formidler stemninger som er viktige for forståelsen aven person eller en situasjon. Dvelingen ved øyeblikket setter ned tempoet i fortellingen. Handlingen stopper opp når fortelleren skildrer. OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hvilke ulike fortellemåter kan forfatteren av en episk tekst benyttet 2 Hva vil det si at en tekst er komponertt 3 Gi eksempler på ulike måter å komponere episke tekster på. Personskildring Forfatteren skaper personer.tilpasset den funksjonen de skal ha i fortellingen. Det bildet vi får aven person, kan bygges opp på mange måter, både direkte og indirekte. Direhte persons hildring En måte å skape et innnykk aven person på er å gi en direkte personskilehing. Slike personskildlinger er vanlige i eldre litteratur og helt gjennomført i de islandske ættesagaene. Når en ny og viktig person kommer inn i sagaen, blir vedkommende introdusert av fortelleren på en direkte måte. Hovedpersonen i Soga om Gwmlmlg Ormstunge blir introdusert slik Så er sagt om Gunnlaug at han var tidleg vaksen og stor og sterk, og hadde ljosbrunt hår som fall vent. Han var svartøygd, med litt stygg nase, men hadde eit tiltalande andlet, var micljesmal og herdebrei, uvanleg velvaksen, storlåten i heile sitt huglynde, tidleg framfus, snid og hard i alt, ein stor skalet, men laga gjeme nidviser og vart kalla Gmmlaug Ormstunge. Indirehte personshildjing Denne direkte skilehingen kan suppleres med en indirekte personskildling. Indirekte opplysninger kan gis på mange måter. Blant mmet forteller det mye om en person hva han eller hun sier og gjør. Også måten å ordlegge seg på sier mye. Seinere i Soga om Gunnlaug Onnstunge møter vi Gunnlaug i en scene der han blir presentert for Elik Håkonsson jarl i Norge. Gunnlaug har skadet foten, og da han går fram for jarlen, renner det blod og matelie fra den. Jarlen sa: «Kva er kome åt foten din, islendingt» «Det er svull på han, herre,» sa han. «Og du gjekk likevel utan å halte?» Gunnlaug svarar: «Ikkje skal ein gå halt så lenge begge føter er jamlange.» Replikkvekslingen i scenen skal bekrefte den direkte personskilehingen som er gitt av Gunnlaug tidligere. Han er en ærekjær mann, en hardhaus og en god skald, som fortjener det kvasse kallenavnet sitt, Onnstunge. Men like viktig for leserens oppfatning aven person er hva denne personen tenker, og hva andre personer i teksten mener om ham eller henne. I modeme episke tekster får leseren ofte im1sikt i personers tanke- og følelsesliv, i tillegg til at de blir karakterisert gjennom det andre sier om dem. Slik kan personskildringen utvikles i et smnspill mellom direkte og indirekte skildring. Dynamishe eller statishe personer I noen tekster opplever vi at personer forandrer seg eller utvikler seg i løpet av hist0l1en som fortelles. Slike personer kaller vi dynamiske personer. David i «Oktober» er en slik dynamisk person. Leseren får god anledning til å danne seg et bilde av ham. Vi får vite både hva han gjør, og hva han tenker. Erfalingene han gjør i løpet av det tidsrommet novellen skildrer, gjør ham modigere og sterkere enn han virker i innledningen. Han er en dynamisk person, det vil si en person som utvikler seg i løpet av handlingen. Han vinner innsikt i livet. Det er det også grunn til å tro at den unge kvinnen i «Blues» gjør, som et resultat av den opplevelsen hun har hatt på T -banestasjonen. Men om hun er en dynamisk person, blir stående mer åpent i «Blues» enn når det gjelder ' David i Frode Gryttens novelle. En person som ikke utvikler seg, kaller,vi. en statisk person. Gunnlaug Onnstunge er en statisk person. Individ eller type \ I noen tekster framstår personene som sæqjregede individer, med ulike og sammensatte karaktertrekk. Den unge kvinnen i «Blues» er skildret som en slik sammensatt person, med til dels motsnidende personlighetstrekk. Hun er bereist og belest og ser på seg selv som erfaren og åpen for nye inntrykk. I Pmis har hun sugd til seg og lært mye av det fremmede og franske. Når hun møter noe tilsvarende hjemme i Norge, reagerer hun avvisende på det. Andre ganger er det bare ett karaktertrekk ved en person som er viktig. Personen skal spille en rolle i handlingen der han eller hun frmnstår som en type, ikke som et sammensatt enkeltmenneske. Slike typer er velkjente blant annet fra folkeeventyrene og fra underholdningslitteraturen. I eventyrene er

9 34 2 Episk dil<tning Oppgaver 35 Miljøet preger menneskene, og menneskene preger miljøet. En T-banestasjon er møtested for ulike mennesker på vei mot ulike mål. Espen Askeladd alltid snill og grei, mens brødrene hans er det motsatte. l underhaldningslitteratur er både skurken og helten som regel lette å l~enne igjen, og det er lett å follltsi hva de vil gjøre, og hvordan de vil reagere. Men vi finner også typer i den seriøse litteraturen. Ofte er de bipersoner i handlingen. Den unge gutten i «Blues» er en slik type. Miljøsldldring Forfatteren skaper et miljø som ramme rundt personer og hendelser. Historien som blir fortalt, må foregå et sted. Miljøet fungerer som et bakteppe for handlingen og kan være viktig når vi skal forstå menneskene som befinner seg der. Miljøskildringer kan fungere som en realistisk ramme for handlingen, men miljøet kan også ha symbolsk betydning. l «Blues» foregår handlingen på en T-banestasjon i Oslo. Miljøet er realistisk skildret, og vi får innblikk i et moderne bymiljø. Her er skinneganger som går i ulike retninger. Her møtes mennesker som er frerllil1ede for hverandre, og som er på vei videre. I undergangen er det betongdekke og ei grå jerndør. Det er vinter. Valget av miljø henger sanutien med valget av tema. De kalde, harde og til dels folvinende omgivelsene er velvalgte til en novelle som har nynazisme og fremmedfrykt som tema. l «Oktober» foregår handlingen ved en elveos i en fj ord. Skildringen av naturkreftene er viktig som ramme for handlingen. Naturskildringer kan fungere både realistisk og symbolsk samtidig, og det er mulig å se naturskildringene i «Oktober» slik Fjorden, elveosen og regnværet er en realistisk ramme for hendelsene i historien. Disse omgivelsene blir også en parallell til Davids sjelstilstand. De nådeløse og farlige naturkreftene i «Oktober» blir et velvalgt miljø for en novelle der temaet er menneskers møte med krefter utenfor dem selv, som de blir nødt til å hanskes mecl. OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hva vil det si at personene er skildret som individer7 2 Hvorfor er det viktig å studere miljøet omkring personene i teksten? 3 Hva vil det si at en person i en tekst er statisk? 4 Hva vil det si at en person i en tekst er dynamisk 7 5 På hvilke måter kan en forfatter framstille personer i en episk tekst 7 FORDYPNINGSOPPGAVER Oppgaver om tollming og vurdering Oppgave l Fortellinger fra ulike kulturer a Klassen deler seg i grupper på tre. Hver gruppe finner fram til tre tekster, som alle skal være fra den samme kulturen: en myte, et eventyr og et sagr1. Øv på å fortelle histoliene, og fortell for klassen (ikke mer enn fem minutter). De som lytter, gir tilbakemelding på framføringen av fortellingen. b Gjennomfør en klassesamtale om meningen i de tekstene dere har funnet fram til. c Hva forteller tekstene om kulturen der de er blitt til? cl Hva er likt og hva er ulikt ved fortellemåten i tekstene? e Dikt selv en moderne myte, et moderne eventyr eller et sagr1. Oppgave 2 Vi vurderer noveller a Hjemmearbeid: lese, skrive og reflektere L--ereren velger ut fem samtidsnoveller fra tekstsamlingen, som klassen leser i løpet av ei uke. Hvilken novelle (eller hvilke noveller) liker du best? Hva er begrunnelsen? Eksempler på relevante argumenter: kjermer igjen situasjonen oven askende slutt gode forn1uleringer " Finn flere argumenter selv. Skriven refleksjonstekst om teksten du likte best. (Hva likte du, \. og hvorfor?) b På skolen: lytte, tale og argumentere Gjennomfør en klassesamtale om meningsirmholdet i novellene dere har lest. Sammenlikn verdier og [ortellemåter i samtidstekstene med verdier og fortellemåter i de tekstene dere har lest fra andre tider og fra andre kulturer. c Etterarbeid: kreativ skriving og tilbakemelding Skriven episk tekst selv. De som vil, leser teksten de har skrevet, for klassen og får tilbakemelding på godt og galt fra medelever og lærere.

10 36 2 Episl< diktning Eksempel på tolkning av novelle 37 Olav den hellige har beseiret ondskapen. Detalj fra alterskap i Trondenes kirke i Harstad. Kirken er fra ca 1250, alterskapet fra se inmiddelalderen. Oppgaver om verdier ogjortellemåte i ættesagaene Oppgave 3 Analyse av utdrag fra Soga om GLlnn/aug O1l115tLlnge (se side 389) a Hva blir fortalt) Hva forteller sagaen om - samflmnsforhold - skikk og bruk - verdier og normer - kjønnsroller og forholdet mellom l~ønne ne - forholdet mellom generasj onene b Hvordan blir det fortalt7 Hvordan er - fortellerens posisjon (Hvem foneller)) tekstens komposisjon (Hvordan er sagaen bygd opp?) - personskildlingen (Hvordan er personene skildret?) - [ortellemåten (Hvilken fortelle måte er brukt)) Hvor[or er disse virkemidlene brukt? c Hvorfor er det fortalt) Hva kan grunnen være til at fortellingene om de mektige ættene på Island ble fortalt) Oppgave 4 Sagalitteraturen og vårt moderne samfunn a Studer skilchingen av Gunnar fra Lidarende (Njd/s saga) og av Olav den hellige slik SnolTe skildrer ham. Sammenlikn disse heltene fra non øn tid med helter i populærlitteratur og film fra vår tid (20 minutter). GUNNAR FRÅ LlDARENDE Han var stor av vokster og sterk, og våpenfør framfor nokon annan. Han både kasta og hogg like godt med båe hendene, og han var så l~app med sverdet at ein tyktest sjå tre i lufta på ein gong. Med bogen skaut han betre enn nokon annan, og råka alt han sikta på. Han hoppa meir enn si eiga høgd i fulle hærldede, og like langt attover som framover. Han kunne symje som ein sel. Det nytta aldri å kappast med han i nokon slags leik, og det har vore sagt at ingen var hans jamlike. Han var ven å sjå på, lys i andletet, nasen var rett, men noko keik framme. Auga var blå og gløgge, og l~akane raudleitte. Håret var stort og vakkert, både i [all og farge. Han [ørte seg betre enn dei fleste, heldt hardt på retten sin, men var gåvmild og stillfarande, trufast mot vennene sine, men varsam når han valde dei. Han var lik på gods. OLAV DEN HEILAGE Olav, son til Harald Grenske, vart oppfødd hos Sigyrd Syr, stefar sin, og Åsta, mor si. Rane den vidfarne var hos Åsta, og han fostra Olav Haraldsson. Olav vart snart ein dugeleg mann og vakker og medels stor på vokster, og han var tidleg klok og ordhitten. (... ) Da Olav Haraldsson voks opp, var han medels høg og knapt det, men [ør og sterk og hadde lysbrunt hår; han var breileitt og raud og kvit i andletet; han hadde framifrå auge, han var venøygd og kvassøygd så ein Innledning (presentasjon) tekst forfatter tema tid sjanger Hoveddel (analyse) Hva blirjorla!l? handling motiv Hvordall bli r cleljorlall? fortelleqjosisjon tredjepersonsfonelling med innsyn i hovedpersonen komposisjon og fortellemåte in medias res skildring av stemning kronologi tilbakeblikk skifte i fortellemåte fortelleren refererer b kunne bli redd av å sjå han i auga når han var sint. Olav var ein stor idrettsmann i mange stykke; han skaut godt med boge og var ein ovkar til å kaste med spyd; han var god til å symje, og han var hendig og hadde godt s l~ønn på alt arbeid, anten det var han eller andre folk som gjorde det. Dei kalla han Olav Digre. Han var djerv og klokmælt og snart fullvaksen både i styrke og vit, og alle frendane og l~ enningane hans lika han godt. Han var kapphuga i leik, og han ville vere førstemannen av alle, som timeleg kunne vere, med den stand og ætt som han hadde. Skriven tekst om populære helter før og nå. Baser teksten på kunnskap om helter slik de blir framstilt i ulike tekster [ra ulike tider. Velg sjanger og tittel selv. Lever teksten inn for vurdering eller les den opp for klassen. EKSEMPEL PÅ TOLKNING AV NOVELLE Frode Grytten: «Oktober» fra Langdistansesvømmar (1990) «Oktober» er en novelle av Frode Grytten. Novellen står i samlingen Lcmgclistansesvømmar fra Teksten er typisk for tida da den ble skrevet. Novellen tematiserer familieoppløsning og oppbrudd, slik mye norsk litteratur i 1990-årene gjorde. Teksten er også typisk for novellesjangeren. Den er kort og konsentrert. «Oktober» handler om en ung gutt som får vite at foreldrene vil gå fra hverandre. Faren forteller det til ham en kveldsstund mens de er ute for å sette gam. Bruddet mellom foreldrene kommer tilsynelatende uventet på gutten. Han reagerer med fortvilelse og stor uro, og dette [år ham til å sette seg selv i en utfordrende og ikke helt ufarlig situasjon. Han står plutselig ved et veiskille i livet og innser at han må klare mer på egen hånd i framtida. Faren sier, som en slags innledning til det han skal [ortelle om skilsmissen: «Du er vaksen no!» «Oktober» er en tredjepersonsfolt elling. Fortelleren står utenfor handlingen, men han har innsyn i hovedpersonen David, og leseren får derfor ta del i Davids opplevelse av det som s l~e r. Slik blir det skapt nærhet mellom leseren og hovedpersonen. På samme tid blir det skapt avstand til faren~ aen andre personen i novellen... Novellen begynner midt i handlingen: «David vaknar.» Stemningen han våkner til, er skapt allerede i tittelen, «Oktober». Det er høstvær. «Regpet piskar på taket S0111 ein jazztrotm11eslagar. Vinden grip tak i huset, pressar det mellom kjempenevar. Huset er ein fulhiggar, knakar i samanføyingane.» I naboronunet hører han stønn og hyl fra foreldrene. Skild ti ngen av situasjonen som David opplever denne morgenen, viser at han [øler seg presset, så presset at han opplever morgenen som uvirkelig: «Alt er draum.» Novellen er kronologisk fortalt fram til «David løyser båten og glir ut på vatnet.» Da får vi et tilbakeblikk på kvelden [ør, kvelden som utgjør bakgrunnen for Davids sinnsstemning denne morgenen. Det som sl~edd e da, var så dramatisk for ham at han prøvde å stenge det ute. Det får fortelleren fram ved å skifte fon ellemåte. Til nå har fortelleren referert det som s l~er i og rundt David, men situasjonen fra kvelden før blir gjenskapt ved at det blir lagt inn en scene der

11 38 2" Episk dil<tning scenisk fi amstilling - dramatisk høydepunkt varsel paralleller natur - menneske språk skilchinger besjeling av naturkrefter indirekte personskildling personskildring sammensatt individ dynamisk person Avslutning (helhetsforståelse): HVOIJor blir det.fortalt? tolkning replikkene faller slik David opplevde dem. Replikkene er bare halve, men mer elm lange nok til at budskapet i dem er tydelig. Regnværet, som i innledningen pisker på taket, kommer itm over landskapet i slutten av denne scenen og varsler uværet. Uværet blir også et varsel om den styrkeprøven David skal igjennom. Skildtingen av været, og det som skjer ute i elva, blir sterkt framhevet. Disse naturskildringene blir en parallell til skildringene av situasjonen slik David opplever den. l siste del av novellen er leseren igjen tilbake på nåtidsplanet. David går ut i båten aleine for å dra gama. Elva har vokst etter alt regnet og er farlig. Det er særlig gjennom ordvalget at fortelleren får fram dette. Elva «brøler» og «brusen>, og strømmen er sterk Besjelingen av elva og kjempekreftene i den får trekkingen av gama til å bli en slags manndomsprøve for David. Overmakten er stor. Men han mestrer utfordtingen, og etterpå er han tryggere og sterkere, klar til å takle den nye livssituasjonen han er kommet i. David blir skildret som både sårbar og sterk Sårbar fordi han er ung og etmå ildze uavhengig, og fordi han selvsagt er knyttet til alle i familien sin. Denne siden ved ham kommer fram gjetmom det han gjør, og måten han reagerer på. Han viser omsorg for og kjærlighet til lillesøsteren og blir btysk og avvisende mot faren etter at han har fortalt om bruddet med moren. Men David er også sterk fordi han ikke lar seg paralysere av hendelsen, men prøver å takle det som skjer, gjennom handling. l det siste gamet David drar opp, er det en liten laks. Han har mestret elva, og han har fått fangst. Alt har han ldart aleine. Hva nåt Etter to sekunders nøling slipper han laksen ut i elva igjen. Den unge laksen får ftiheten etter å ha vært grundig vildet inn i en vase. David har siden kvelden før kjent seg i samme situasjon. Etter kampen med elva og gama er han nå klar til å greie seg på egen hånd, friere fra familien, slik som situasjonen har tvunget ham til. Denne regntunge høstmorgenen blir et vendepunkt i Davids liv. Dette vendepunktet avslutter novellen. Tittelen på samlingen, Lcmgdistansesvømmar, gir novellen et utvidet perspektiv. Det er ikke bare den unge laksen som skal ut i havet og tilbakelegge store distanser i farefulle farvann. David skal ut på den samme langdistansen. Den er han klar for. Han bærer det bibelske navnet sitt godt så langt.

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Hektet på falsk kjærlighet

Hektet på falsk kjærlighet Hektet på falsk kjærlighet Liv Køltzows roman «Hvem har ditt ansikt» belyst gjennom begrepet Det falske selvet Tina Skog Hovedoppgave ved Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Våren 2013 Sammendrag

Detaljer

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Helge Svare Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Under følger et utdrag av boka Den gode samtalen som ble utgitt på Pax Forlag første gang i 2006, og som pocketbok i 2008. Vil du kjøpe boka, er den

Detaljer

Tilpassede følelser. Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag

Tilpassede følelser. Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag Det at vi spontant føler glede, sorg, sinne, frykt, sårethet, skyld og skam er i grunnen ikke noe problem. Det

Detaljer

Notat 13/2004. Prikken Vinding. Drama. For lærere som gjerne vil, men tror de ikke kan VOLDA

Notat 13/2004. Prikken Vinding. Drama. For lærere som gjerne vil, men tror de ikke kan VOLDA Notat 13/2004 Prikken Vinding Drama For lærere som gjerne vil, men tror de ikke kan VOLDA 2004 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Prikken Vinding Høgskulen i Volda 0805-8075 Bente Lien

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring

Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring Dette heftet er blitt til med prosjektmidler fra Trosopplæringsreformen.

Detaljer

"Nytt liv, nye muligheter" - incestutsatt og gravid

Nytt liv, nye muligheter - incestutsatt og gravid "Nytt liv, nye muligheter" - incestutsatt og gravid Maria er 31 år og gravid for annen gang. Hun er gift og har en sønn på 1 1/2 år. Hun ble utsatt for incest fra faren da hun var barn. Moren tror henne

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Ungdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader

Ungdom og sorg. Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Ungdom og sorg Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader Dette informasjonsheftet er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen vi som har et barn for lite, Kreftforeningen,

Detaljer

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 Gud har bruk for deg! INNHOLD GUD HAR BRUK FOR DEG!...1 MIN HISTORIE...3 HVORDAN DU KAN BLI FRI...12 GIDEON EN DJERV KRIGER...15 BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 ANTI JANTELOVEN...21 Tore Johannessen

Detaljer

Hva er en god historie i omdømmebygging?

Hva er en god historie i omdømmebygging? Hva er en god historie i omdømmebygging? - en studie av ulike fortellerstrukturers appell i en organisasjons selvskildring Stine Meier Didriksen & Trine Andersen Masteroppgave i organisasjon og ledelse

Detaljer

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk Språk i barnehagen Mye Utdanningsspeilet mer enn bare prat 2011 Språkstimulering En veileder om Dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Forord Jeg er glad for å kunne presentere en veileder

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Jeg vil være en god historie.

Jeg vil være en god historie. Jeg vil være en god historie. En presentasjon av forfatterskapet til Beate Grimsrud Skrevet av Merete Røsvik Granlund Sitatet i tittelen fant jeg i romanen Continental Heaven (1993), Beate Grimsruds andre

Detaljer

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen : FORORD Dette er en innføring i etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen. Her presenteres et utvalg av innsikter, begreper, figurer og verktøy

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor Når jeg blir stor hvis jeg blir stor om betydningen av at lærere hjelper elevene til å forstå krisepregede nyheter Magne Raundalen Jon-Håkon Schultz 1 Små barn stiller store spørsmål 1 Krisepedagogikk

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011 Våg mer! Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommer 2011 1 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et forslag til bibeltimer for sommerleirene fra NMS U. Tema for bibeltimene er Våg mer! samme som

Detaljer

I arbeidets verden. - om enkeltindivid og samfunn i Per Pettersons Ut og stjæle hester. av Øyvind Egeland

I arbeidets verden. - om enkeltindivid og samfunn i Per Pettersons Ut og stjæle hester. av Øyvind Egeland I arbeidets verden - om enkeltindivid og samfunn i Per Pettersons Ut og stjæle hester av Øyvind Egeland Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap 2006 høst UiO 1 2 Innhold Arbeidet en begynnelse Språk

Detaljer

Å gi av seg selv i relasjonen

Å gi av seg selv i relasjonen Å gi av seg selv i relasjonen Bacheloroppgave i Barnevern Av Fredrik Krunenes Eksamenskode: CBVU300 Barnevernutdanninga heltid, BVUH09H. Høgskolen i Oslo, Fakultet for Samfunnsfag, Bachelor i Barnevern.

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Det stille språket. Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju

Det stille språket. Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju Det stille språket Friluftsliv og helse Hva handler det om egentlig? En selvbiografisk og filosofisk undring støttet av 10 dybdeintervju 2011 Oppgave i Enhetsterapi ved Senter for Livshjelp Live Solbrækken

Detaljer

DE USYNLIGE INNVANDRERNE

DE USYNLIGE INNVANDRERNE DE USYNLIGE INNVANDRERNE En sosiologirapport om å flytte til Norge etter å ha tilbrakt store deler av barne- og ungdomstiden i utlandet April 2013 1 Innholdsfortegnelse DEL 1-INTRODUKSJON...3 1.1 Innledning...3

Detaljer