ÅRSPLAN GRANÅSEN. - Barn og voksne hånd i hånd

Transkript

1 ÅRSPLAN GRANÅSEN - Barn og voksne hånd i hånd Granåsen Hosle Tlf , styrer: Blåbær: , Jordbær; , Tyttebær; Barnehagens hjemmeside: Mail til styrer: styrer.granaasen@barnehagenvaar.no Mail til avdelingsledere: pedagog.granaasen@gmail.com

2 Innholdsfortegnelse Innhold Vår visjon... 4 BarnehagenVår Granåsen Satsningsområder... 5 Temaarbeid Få tid til å sette tankene i spinn Markeringer/tradisjoner i løpet av året Avdelingene Spekkhoggerne (09barna) Overgang barnehage skole Bærum kommunes satsingsområder for perioden Rammeplanens syv fagområder Progresjon i fagområdene Foreldresamarbeid Vurdering Viktige datoer gjennom året Planleggingsdager Kalender

3 Forord Velkommen til oss i BarnehagenVår Granåsen! BarnehagenVår Granåsen var opprinnelig en bolig som fikk bruksendring til barnehage vinteren Barnehagen åpnet i januar Huset ligger i et villastrøk på Hosle i Bærum, Granåsen 20. BarnehagenVår består av åtte barnehager i Oslo og Bærum. Den første barnehagen ble startet i 1991 av initiativtaker og eier, Hanne Klamerholm. Barnehagens årsplan gir en oversikt over den pedagogiske virksomheten gjennom året og hvilke aktiviteter som er planlagt. Årsplanen er et styringsdokument som bygger på statlige føringer fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og St.meld. nr. 41 (Kvalitet i barnehagen), og kommunale føringer (som presenteres og følges opp på styrermøtene i kommunen) Årsplaner et grunnlag for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den gir informasjon om barnehagen utad, til foreldre og andre samarbeidspartnere. Årsplanen revideres og evalueres fortløpende gjennom et barnehageår. Årsplanen godkjennes i barnehagens samarbeidsutvalg. For mer detaljert informasjon til foreldrene gir avdelingene ut månedsbrev og månedsplan på hjemmesiden, slik at foreldre er godt informert om våre daglige gjøremål. Her finnes oversikt over aktiviteter, turer, bursdagsfeiring, viktige beskjeder osv. Følg også med på dagen-i-dag-lappen som henger på hver avdeling. Vi ønsker dere alle et fint barnehageår! Med vennlig hilsen Tine Strømme Killi, styrer BarnehagenVår Granåsen 3

4 Vår visjon -Barn og voksne hånd i hånd- De voksnes holdninger er avgjørende for hvordan barna utvikler seg og vokser i barnehagen. Hvordan vi voksne er som rollemodeller og støttespillere for barna, har mye å si for barnas trivsel, læring og danning. Vi ser på barna som et selvstendig individ, med rettigheter til sine egne opplevelser, følelser og intensjoner. Vi er MED barna og vi ser på barn og voksne som likeverdige. Hånd i hånd med barna er vi trygge, tilgjengelige, støttende og medforskende veiledere i hverdagen. Vi møter barna med anerkjennelse, både gjennom kommunikasjon, holdninger og væremåte. Personalet BarnehagenVår Granåsen legger vekt på: RESPEKT OMSORG TRYGG START PÅ LIVET SKAPE GODE RELASJONER KJÆRLIGHET VÆRE GODE FORBILDER BARN OG VOKSNE HÅND I HÅND FINNE VEIEN SAMMEN BARNS MEDVIRKNING SE HVERT ENKELT BARN VÆRE SAMMEN MED- FORSKENDE STØTTESPILLERE En liten hånd skal bli en stor hånd. 4

5 BarnehagenVår Granåsen Satsningsområder Natur og friluft Natur og friluft har i mange år vært et av satsningsområdene i barnehagen. Naturopplevelser bidrar til barnas kreativitet, nysgjerrighet, fantasi og spontanitet og gjør at barna får et nytt spillerom for leken sin. Barnehagen har en fantastisk beliggenhet for å kunne tilby unike naturopplevelser. Sauejordet, Fredaskogen, lekeplassen bak barnehagen, og lavoen på Lønnås blir flittig brukt. Vi har skogsområder som nærmeste nabo, som byr på alle vanskelighetsgrader. Uansett alder og modningsnivå vil alle barna få oppleve at de mestrer. Bussen og t- banen benytter vi en del. Vi er bl.a. på biblioteket, museer og teater. Vi tilpasser turer og utfordringer ved å dele inn i grupper, og vi tar hensyn til hvert enkelt barn og dets behov og ønsker. Barna er med å bestemme hvor vi skal gå og hva vi skal gjøre på tur. Alle barna har en fast turvenn som man leier, passer på og hjelper. Mål: Barna skal: - Få minnerike turer med tilstedeværende voksne - Bli glad i å være ute og få erfaring med de unike mulighetene naturen har å by på - Undre seg over naturens mangfold ved å se, lytte og føle - Bruke naturen på en fornuftig måte, ta vare på den - Lære å ha respekt for alt levende - Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Aktiviteter på turene våre: - Natursti og orientering - Motorisk trening gjennom klatring, balansering, taulek etc. - Benytte faktabøker/naturbøker til å finne fram til svar - Finne naturmateriale til formingsaktiviteter - Benytte naturen til kunst og kreativitet - Studere forandringer i naturen for hver årstid - Gjøre barna kjent med våre vanligste dyr, planter og insekter - Voksne skal være tilstede, utfordre og undre sammen med barna - Organiserte leker som gjemsel, stiv heks, haien kommer, trafikklys - Samlingsstunder; eventyr, dramatisering, fortelling og lesing - Konglestafett, ballek og fallskjerm - Aking og ski. Skiskole (09 og 10 barna) - Spikking - Lage mat på tur - Benytte motorikkrommet på Hosle skole (liten gymsal) - Friluftskole og vangen leirskole (09-barna) - FRILEK 5

6 Sosial kompetanse Kort fortalt handler sosial kompetanse om å lykkes i å omgås andre. Det gjenspeiles i evnen til å ta initiativ og opprettholde vennskap. Vennskap er viktig. Sammen med venner gjør man uvurderlige sosiale erfaringer og bygger opp sin egen identitet. Mål: BarnehagenVår Granåsen skal være en barnehage der barna føler seg trygge. Gjennom lek, læring og positiv sosial ferdighetstrening skal barna utvikle god sosial kompetanse. I begrepet sosiale kompetanse legger vi: Empati og rolletaking Prososiale handlinger Selvkontroll Selvhevdelse Lek, glede og humor Kunne vise innlevelse i de andres følelser, tanker og perspektiver Hjelpe, oppmuntre, dele, være oppmerksom, vise omsorg Sette egne behov til side, vente på tur, bidra til kompromisser, styre aggresjon Ta kontakt/initiativ til lek/samspill, kunne tørre å stå frem med egne meninger på en positiv måte. Handler om lekeferdigheter. Kunne skille lek fra annen aktivitet og tolke lekesignaler. Kunne la seg rive med og føle glede, spøke og ha det moro. Voksenrollen: - Vi er gode rollemodeller for barna ved å hjelpe, dele, inkludere, vise omsorg for og veilede - Vi er tilgjengelige/møter barna der de er - Vi oppmuntrer til positive handlinger - Vi gir barna rom og tid til lek og samspill i hverdagen - Vi stimulerer barna til å ta initiativ i forhold til andre barn, og kunne hevde sine egne meninger, ønsker og behov - Vi møter og støtter barna slik at den enkelte opplever mestring og glede. 6

7 Ring av gull Når barna gjør noe hyggelig mot en annen blir det skrevet opp på en gullring som henges på veggen. Barnets gode handling synliggjøres for foreldre og de andre barna i barnegruppen. Vi ønsker å oppfordre til mer positive handlinger. EN RING AV GULL EN RIKTIG STOR MED PLASS TIL ALLE HENDER DER INGEN ER STØRST OG INGEN ER MINST DER INGEN ER FØRST OG INGEN ER SIST VI HOLDER FAST SÅ ALLE KJENNER AT RINGEN ER SMIDD AV GODE VENNER. Det oppstår ulike konflikter i en barnehage. Vi i BarnehagenVår Granåsen har nulltoleranse for mobbing, og personalet jobber jevnlig for å motvirke utvikling av problematferd. Vi mener at erting ofte skjer i en konflikt og barna trenger veiledning og hjelp med å lære seg å løse konflikter på en reflektert og god måte. Barnehagen skal utvikle barnas trygghet i og respektere seg selv og andre uansett kulturelle forskjeller. Gjennom veiledning kan vi voksne lære barna å løse en del av konfliktene på egen hånd til det beste for alle involverte. Voksne skal være ydmyke i møtet med barna og være bevisst sin rolle som forbilde. 7

8 Hjerteprogrammet Nytt i år er at vi skal benytte oss av hjerteprogrammet. Dette er et konkret og praktisk opplegg om sosial kompetanse, samlet i en koffert. Kofferten inneholder materiell som gjør at man kan jobbe med sosial kompetanse på en systematisk og spennende måte i barnehagen. I hjerteprogrammet er sosial komptense delt inn i tre deler: JEG (fra ett barn i fokus), DU (til et nytt barn i fokus) og VI (til hele barnegruppen). Den har videre ni ulike undertemaer som er illustert på samtalekort. Samtalekortene tar utgangspunkt i små hverdagshistorier om Mats og Mille som barna i barnehagen kan knytte opplevelser og erfaringer til. Disse vil barna få høre om i hjertesamlingene våre som vi har jevnlig. I tillegg inneholder hjerteprogrammet en hel «ide-bank» med aktiviteter og forslag til hjertesamlinger samt en magnettavle med bilder (hvor barna kan selv lage egne historier). For å lettere kunne snakke om følelser finnes det følelsessymboler med ulike ansiktsuttrykk som viser stemninger. Dette vil hovedsakelig bli brukt på Blåbær. Vi gleder oss til å ta dette i bruk sammen med barna. Steg for steg «Steg for steg» er også et pedagogisk opplegg som setter fokus på systematisk læring og trening av sosiale ferdigheter. Hovedmålet er å forebygge atferdsproblemer og negative konflikter ved positivt å styrke barnas evne til empati, mestring av sinne og evne til problemløsning. Det blir benyttet bilder av barn i ulike situasjoner som et visuelt hjelpemiddel. Barna deltar aktivt ved å fortelle hva de føler, de drar paralleller mellom bildene de ser og hva de selv har opplevd. Steg for steg leksjonene er delt inn i tre deler: 1) Empatitrening 2) Mestring av sinne 3) Problemløsng Vi har benyttet steg for steg i mange år, og vi har lang og god erfaring med dette opplegget i barnehagen. Vi vil hovedsakelig benytte dette på Jordbær og Tyttebær. 8

9 Barnas uttrykk - Dokumentasjon Denne kommentaren kom frem på foreldreevalueringen: Dere er flinke til å gi barna inntrykk, men vi ønsker enda mer av barnas uttrykk. Dette fikk personalet til å tenke.. Vi så allerede mye av barnas uttrykk, men vi ønsket å synliggjøre det bedre. Vi har jobbet mye med dette forrige barnehageår. Vi synes dette er spennende og har fått masse fine tilbakemeldinger fra foreldrene og barna viser glede og mestring ved dokumentasjonsarbeidet i barnehagen. Vi ønsker å ta med dette videre og jobbe enda mer med det i kommende barnehageår. Mål: Vi skal være lydhøre for hva barna uttrykker, føler og mener. Barnas uttrykk skal komme frem i form av dokumentasjon som skal være synlig for barna, foreldre og personalgruppen. I dokumentasjon legger vi: å dele opplevelser med andre. Vi ønsker å dokumentere barnas uttrykk gjennom bruk av foto, film, notater av det barna sier og utstillinger av barnas ulike estetiske uttrykksformer. Vi dokumenterer barnas læringsprosesser i hverdagen som oppstår, for eksempel på turer, lek, forming, musikksamlinger, hjertesamlinger, etc. Dokumentasjon i forhold til: Barna: Læringsprosessene synliggjøres. Barna blir sett, hørt, og forstått som igjen skaper trygghet, selvtillit, selvfølelse og anerkjennelse Personalet: Voksne blir nysgjerrige på barna og gir videre refleksjon rundt egen praksis. Samtidig gir det personalet en pekepinn på hva barna er interessert i og det kan bygges videre på dette med for eksempel videre valg av tema. Foreldre: Får innblikk i barnas læringsprosesser, minner og opplevelser som også kan deles med barna. Dokumentasjonen kan sees her: Veggene på avdelingene Månedsbrev på hjemmesiden Dagen i dag lapper Dokumentasjonstavlen med pleksiglass på avdelingene Barnas permer På Tyttebær og Jordbær vil vi være opptatt av barnas nonverbale uttrykk. Vi skal benytte bilder av barnas opplevelse og hverdag som utgangspunkt for samtale og språktrening. 9

10 Temaarbeid Få tid til å sette tankene i spinn Dette barnehageåret har vi valgt ut få temaer. Barna skal få tid til å leke, lære, undre skape, danse, male, og eksperimentere seg gjennom temaene. Vi har valgt ut temaer på bakgrunn av hva barna har vist interesse for tidligere, som vi av erfaring tror barna vil like og som vi voksne brenner for. Engasjerte voksne smitter over på barna. Temaene skal sette både barnas og voksnes tanker i spinn. Vi har noen felles og noen ulike temaer på avdelingene. I tillegg følger vi de faste tradisjonene våre, og årstidene er med oss hver uke på samling, på tur og ute i lek. Tema på Jordbær og Tyttebær: FN/Venner i Nepal/Vennskap Familien min Livet i havet Bukkene bruse Geitekillingen som kunne telle til ti Tema på Blåbær: FN/Venner i Nepal/Vennskap Trafikk Livet i havet På Blåbær kommer livet i havet til å være hovedteamet gjennom året. Aldersgruppene har fått navn som har med dette temaet å gjøre. 09-barna sin gruppe heter Spekkhoggerne (selvvalgt), 10-barna sin gruppe heter Manetene og 11-barna sin gruppe heter Sjøstjernene. Ettersom livet i havet blir det store temaet i år tenker vi å bytte ut vår årlige bondegårdstur, med en tur til akvariet i Drøbak. 10

11 Markeringer/tradisjoner i løpet av året September/ oktober FN /FORUT: Hver høst har vi tema FN. FORUTs barneaksjon lager hvert år et pedagogisk opplegg om et barn i et av deres prosjekter. Vi følger barnet gjennom film, CD og fortellerark. Opplegget avsluttes med underholdning, kafe og salg av selvlagde produkter med foreldre og søsken. Pengene går til FORUTs solidaritets- og utviklingsarbeid i deres samarbeidsland. Desember Jul: Bli kjent med juletradisjonen og hvorfor vi feirer jul. Luciatog: Blåbærbarna og Jordbærbarna går i Luciatog for de andre barna og foreldrene kl om morgenen. Luciatoget foregår utendørs. Etterpå er det servering av Lussekatter på avdelingene for barn og foreldre. Barna er kledd i hvitt. Nissefest: Barn og personal kler seg i rødt, vi spiser grøt, går rundt juletreet og synger julesanger. Nissen kommer på besøk. Februar Karneval: Barn og personal kommer utkledd til barnehagen. Vi har fellessamling hvor vi synger, danser, trommer og slår «katten av sekken» Mars Påske: Barna skal bli kjent med påsketradisjonen og hvorfor vi feirer påske. Vi har ulike formingsaktiviteter ofte med egg og kyllinger som utgangspunkt. Gul fest: Barna og personal kler seg i noe gult. Vi serverer påskelunsj og den sjenerte påskeharen kommer på besøk til barnehagen med et STORT egg med noe godt i. Mai Barna skal bli kjent med hvorfor vi feier 17.mai. I barnehagen feirer vi vår «lille 17.mai» 16. mai. Vi går i tog og koser oss med lek og annet gøy. Juni Sommerfest med barn og foreldre som arrangeres av FAU i samarbeid med barnehagen. 11

12 Avdelingene I år har vi fordelt barnegruppen på avdelingene; BLÅBÆR som har 22 barn født JORDBÆR som har 8 barn født 2012 TYTTEBÆR som har 7 barn født 2013 UKEPLANER BLÅBÆR MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Samling Møtedag Frilek ute/inne Samling Turdag Matpakke, drikkeflaske og sitteunderlag legges i sekken ved levering Samling Gruppedag Aldersinndeling Hjertesamling Samling Turdag- Sekk med dyp tallerken, bestikk, drikkeflaske, sitteunderlag og pose Motorikkromm et annenhver tosdag. Fellessamling kl Frilek ute/inne. Matpakke Matpakke Smøremat Varmmat på tur Havregrøt 12

13 JORDBÆR MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Møtedag Frilek ute/inne Motorikkrommet Matpakke og drikkeflaske legges i sekken ved levering Turdag - Matpakke, drikkeflaske og sitteunderlag legges i sekken ved levering Forming Fellessamling kl Frilek ute/inne Frilek ute/inne Matpakke Matpakke(legges i sekken ved levering) Smøremat Varmmat Havregrøt TYTTEBÆR MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Møtedag Frilek ute/inne Motorikkrommet Matpakke og drikkeflaske legges i sekken ved levering Turdag - Matpakke, drikkeflaske og sitteunderlag legges i sekken ved levering Frilek ute/inne Magisk eske Fellessamling kl Frilek ute/inne Matpakke Matpakke Smøremat Varmmat Havregrøt 13

14 Spekkhoggerne (09barna) I år har vi valgt å kalle aldersgruppene etter ting i havet, og ettersom gruppen valgte selv Spekkhoggerne. Denne klubben skal få mange fine opplevelser og minner de skal ta med seg videre i livet. Spekkhoggerne har opplegg en dag i uken gjennom hele barnehageåret der det fokuseres på selvstendighet, organisert lek og utvikling av sosial kompetanse med fokus på samarbeid, inkludering og empati. Vi jobber også med skoleforberedende aktiviteter: - Bli kjent med bokstaver, tall og klokken - Lære å skrive navnet sitt - sitte i ro over en lengre periode - Lese bok som skal gjenfortelles - Øve på å ta i mot beskjeder og gjennomføre det - Ta ordet i en gruppe - Vi innfører friminutt Minnerike opplevelser dette barnehageåret: - Høsten: Friluftskolen over en 4 ukers periode - Vinteren: Skiskole over en 6 ukers periode - Våren: Det beryktede tre dagers oppholdet på Vangen Leirskole - Besøke Bekkestua brannstasjon og Brannverndag på Kalvøya med andre kommende skolebarn. På Vangen kolonien, der er det gøy å bo. For maten er så billig og maten er så god. Og senga står og skjelver, og tissepotta velver. På Vangen kolonien der er det gøy å bo. Hatsjo, høl i do, neseblod. Yeeeaaaaaahhh!!! 14

15 Årshjul for spekkhoggerne (09barna) Mnd Tema Hva gjør vi August Hvem er jeg? Hva jeg heter, for og etternavn familie og hvor jeg bor Vi måler høyden- hva er like høyt som meg? Når på året har jeg bursdag Vi lager et årsjul på veggen September Brann Hva gjør vi om det brenner Hvem er Eldar og Vanja Vi besøker Brannstasjon Oktober Størrelse/ Form / Begreper (liten, stor, lik, ulik) Hvem er stor og hvem er liten i din familie Kims lek Kongen befaler November Tall 1-10 Vi tegner tall Vi gjetter på tall Vi fargelegger tall Desember Eventyr Vi leser juleeventyr Dramatisering Januar Mat Kroppen vår Hva spiser vi Hva er din yndlingsmat? Hva liker vi minst Spise noe vi liker Hvorfor må vi spise variert? Hva trenger kroppen vår Hva er kroppen laget av? Er vi like?evt. hva er forskjellig Februar Eksperimenter Vi finner morsomme eksperimenter fra nett eller bøker som vi prøver ut Mars Vitser og gåter Rim og regler Vi forteller vitser og gåter Forteller rim og regler Kan vi lage noe selv? April Klokka Vi jobber med å lære klokken Mai Samarbeid Barna vil få oppgaver som de må løse i fellesskap (teambuilding) Juni Trafikk Vi snakker om trafikkregler 15

16 Overgang barnehage skole Bærum kommune utarbeidet i 07/08 en oppfølgingsplan Rutiner for overgangene for opplæringsløpet, som blant annet tar for seg overgangen barnehage og skole. Målet for oppfølgingsplanen er å ha utviklet samarbeid mellom barnehage, grunnskole og videregående skole for å gi et mer helhetlig og sammenhengende utdanningsløp for barn og unge i Bærum kommune. August September Oktober November Desember Foreldremøte i barnehagen Info overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart Innmelding grunnskolen (frist 1.11) Ansvar: Foreldre Ansvar: Styrer, ped.leder Januar Februar Mars April Mai/Juni Faglig samarbeidsmøte mellom ped.ledere i barnehagen og lærer med kjennskap til arbeid på 1. Trinn Ansvar: Rektor Avslutningssamtale med utfylling av overgangsskjema Ansvar: Ped.leder i barnehagen Overføringsskjemaene sendes til skolen Ansvar: Barnehagen Besøksdag på skolen for nye elever. Her får de hilse på de som går i første klasse. De får også innblikk i hvordan skolen er og hvordan klasserommet og uteområdet ser ut Ansvar: Rektor Overføringsmøte ved behov BarnehagenVår Granåsen Hosle skole 16

17 Bærum kommunes satsingsområder for perioden Bærum kommune vektlegger 5 satsningsområder som de ønsker at barnehagen skal jobbe med i forhold til tidlig innsats for barn i barnehagen. Her er en beskrivelse for hvordan vi jobber med disse områdene i BarnehagenVår Granåsen Barn med behov for ekstra støtte I BarnehagenVår Granåsen er vi opptatt av å se hvert enkelt barn, og vi deler ofte barna i grupper. Alle barn har en primærkontakt som har spesielt ansvar for å ivareta barnet. Barnet blir sett, hørt, forstått og oppmuntret. På den måten vil det være store muligheter for at barn som trenger ekstra støtte blir oppdaget. Vi gjennomfører observasjoner av barn og vi følger opp evt. enkeltbarn. Personalet får kompetanseheving, spesielt rettet mot kartlegging av barns vansker på kurs gjennom Bærum kommune, gjennom nettverk for pedagogene og evt. personalmøter og planleggingsdager. Ved behov samarbeider barnehagen med Haug, PPT, fysioterapeut, logoped, helsestasjonen, barnevernstjenesten, BUP (Barne og ungdomspsykriatisk poliklinikk) og skole. Vi er opptatt av god dialog med foreldrene og avtaler samtale ved behov. Vi benytter oss aktivt av tverrfaglig team. Både personal og foreldre får informasjon om denne instansen. Barn under tre år I BarnehagenVår Granåsen fokuserer vi på å gi de yngste barna gode opplevelser for lek og læring. Av erfaring ser vi at det er et stort gap mellom 1 og 2 åringenes behov, og vi har dermed valgt å dele de yngste barna (1-3år) i to avdelinger etter alder. Det første året fokuserer vi på trygghet og omsorg. Alle barna har en primærkontakt som skaper en trygg og god ramme for barna. Dette mener vi er nødvendig for å knytte gode relasjoner til barn, voksne og omgivelsene rundt seg. Vi ser på barna som kompetente individer som trenger impulser i hverdagen. Musikk, dans, samlinger, forming, rim, regler, eventyr og turer er noe av det de opplever i hverdagen. Vi er spesielt opptatt av småbarnas kommunikasjon og vennskapets betydning for de aller minste. Kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å nærme seg andre på. Vi har et stort ansvar i å tolke og være lydhør ovenfor barnas ytringer. De yngste barna har stor glede av å være sammen med andre, samtidig som de er på sitt stadium av utvikling egosentriske, og trenger å øve seg på samhandling. I BarnehagenVår Granåsen skal barna få oppleve verdien av å være sammen. Gruppetilhørighet er viktig for de aller minste. Måltider og samlingsstunder skal være koselige møtepunkter hos oss. Barna skal få mye tid til frilek i hverdagen. Det er gjennom denne type lek barn blir kjent med egne og andres følelser. Personalet skal være med å bidra til positive lekeopplevelser, ved å være tilstede og gi inspirasjon til leken. Vi skal være sosiale rollemodeller, barna lærer ved å imitere. Voksne skal også være veileder i situasjoner der barna må trene på selvkontroll. (eks konflikter om samme lek) Barna skal forstå begreper 17

18 som; vente, opptatt, låne bort. Da vi i år har satsningsområdet sosial kompetanse vil vi på småbarnsavdelingene legge vekt på empatitrening (se mer steg for steg s. 6). Det stilles store krav til de voksne i barnehagen på en småbarnsavdeling. BarnehagenVår Granåsen legger stor vekt på personalets kunnskap om de yngste barnas behov. Vi har kompetanseheving av personal gjennom kurs, personalmøter, avdelingsmøter og planleggingsdager som bl.a. skal dreie seg om de yngste barnas behov i forhold til lek, omsorg og trygghet. Pedagogene på småbarnsavdelingene er i nettverksgrupper sammen med andre småbarnspedagoger i andre barnehager, slik at erfaringer kan deles. Mauren Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? - Inger Hagerup - Sammen for barn og unge I kommunen arbeides det med å styrke barnehagepersonalets kompetanse i arbeidet med å identifisere utsatte barn og se tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder. BarnehagenVår Granåsen har vært med i prosjektet Barn i risiko -omsorgssvikt Barn med behov for ekstra støtte. To av pedagogene var med i prosjektet og har vært med på flere heldags kurs og veiledningsmøter. Språk Språket har stor betydning for barnets identitet og tilhørighet til et fellesskap. Det hjelper barna å forstå seg selv og omverden som er avgjørende for barnets videre utvikling både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Barnehagen skal legge forholdene til rette slik at barna får mulighet til å uttrykke og utvikle seg i samspill med andre. Ved daglig observasjon av barna i barnegruppene vil vi kunne oppdage barn med språk og kommunikasjonsvansker. Vi vil utføre TRAS (Tidlig Registrering av Språk) med barn som muligens trenger ekstra språklig støtte, med foreldrenes tillatelse. Ved behov lager vi språkgrupper med fokus på spill, eventyr, lese bøker, samtaler m.m. Tiltak i BarnehagenVår Granåsen: - Anerkjenner vi barnets måte å kommunisere på - Kommunisere med barna 18

19 - Vi er bevisst i vår forbildefunksjon for hvordan vi lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst i både formelle (som for eksempel språkgrupper, samlingsstunder) og uformelle hverdagssituasjoner (som for eksempel stelleskift, garderobe, matsituasjoner). - Sette ord på følelser, opplevelser og handlinger - Gi barna mulighet til å møte mye og variert litteratur - Sangsamlinger - Utfordre barna på språket, spørre dem om hva de vil - Å være tilstede, tilgjengelig og ta seg god tid - Legge til rette for språkleker - Bruke snakkepakken som verktøy - Lese, dramatisere, høre og se eventyr - Synge sanger - Øve på å ta imot og gjennomføre felles beskjeder - Kompetanseheving i forhold til språkarbeidet gjennom kurs i Bærum kommune og veiledning på personalmøter ved behov - Språksenteret lekoteket på Haug SNAKKEPAKKEN Snakkepakken er et pedagogisk verktøy som styrkes barnas språkutvikling. Snakkepakken inneholder to og tre dimensjonalt materiell. Begrepene barna ser og hører knyttes til konkrete handlinger. På denne måten kan de oppfatte og utvikle større forståelse for språket. Innholdet i snakkepakken er lagt opp slik at språktilegnelsen skjer gjennom illustrasjoner, sanger, rim, regler, spill og fortellinger. Den baserer seg på syv tematiske områder som er meget aktuelle i barnas hverdag: Mat, kropp, klær, hus, dyr, farger og eventyr. Barnehagen som læringsarena I BarnehagenVår Granåsen er vi opptatt av at barna skal få gode utviklingsmuligheter. Danning gjennom omsorg, lek og læring. Danning er en livslang prosess som bl.a. handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling og skjer i samspill med omgivelsene og med andre. Ordet danning er et nytt begrep som erstatter og bygger ut begrepet oppdragelse. Under ordet danning legger vi i barnehagen også vekt på omsorg, utvikling, læring, oppdragelse og sosialisering. Barnehagens danning har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Vi jobber detaljert med danning gjennom Steg for steg og sosial kompetanse (se sosial kompetanse side 5). Vi mener også at danning er en prosess der de voksne veileder barna i det sosiale samspillet i hverdagen. Omsorg er en viktig del av samspillet i barnehagen. Med dette mener vi omsorg både for enkeltpersoner og for grupper. Omsorg innebærer stell og pleie, nærhet, varme, oppmerksomhet, tålmodighet og innlevelse. Omsorg skal prege alle situasjoner i 19

20 barnehagehverdagen og komme til uttrykk når barn leker og lærer, under måltider og ved påkledning. Personalet i BarnehagenVår Granåsen skal handle omsorgsfullt ovenfor alle barna i barnehagen. Praktisk hjelp og beskyttelse fra de voksnes side forteller det enkelte barn at de voksne er oppmerksomme og tilstede. Omsorg i barnehagen handler også om barnas omsorg for hverandre. Omsorg har verdi i seg selv, og er nært knyttet til oppdragelse. Gjennom oppdragelsen og danning overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. I BarnehagenVår Granåsen skal barna lære høflighet for eksempel ved å lære å si takk, vise hverandre respekt, vente på tur og si unnskyld. Lek er barnas viktigste aktivitet! Barn møter andre barn gjennom lek og den sosiale leken krever visse ferdigheter. Gjennom leken fremmes også barnets utvikling på alle områder: Intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I et lekefelleskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Lekens betydning vies stor plass i Rammeplanen. De voksnes deltagelse og støtte rundt barnas lek er en av barnehagens viktigste oppgaver. Lek kan ikke bare sees som et pedagogisk virkemiddel. Å leke er et mål i seg selv. Leken som middel for å nå bestemte mål, må være underordnet lekens egenverdi. For barnehagen blir det viktig å legge forholdene til rette for at barna på sine ulike nivå kan få plass og tid til å leke på egne premisser. I BarnehagenVår Granåsen skal barna føle seg trygge og ha det gøy. Det skal være rom for latter, glede, tull og tøys. Lekende voksne er gode rollemodeller for barna. Voksne skal være der på barnas premisser, ha tålmodighet, veilede, observere og støtte dem i leken. Vi må ta leken på alvor og legge forholdene til rette for barna. Hvert enkelt barn skal bli sett og føle seg verdifull. For å stimulere leken er det viktig at barna får opplevelser og erfaringer av ulike slag. Gjennom for eksempel turer, lesing, dramatisering og musikk vil barna få næring i leken. Uteleken er en viktig del av dagen vår. Ute får barna trening i å bruke kroppen på forskjellige måter, og prøvd seg på balansen mellom trygghet/nærhet til de voksne og selvstendighet. Det er ingen selvfølge at alle barn kan leke. Voksnes rolle er å fange opp de som faller utenfor leken, og hjelpe disse barn til å komme inn i leken på en god måte. Det er jo veldig lenge til jeg blir så stor at jeg skal gå på jobben sånn som far og mor, men nå har jeg en jobb som ikke de får til, for jeg kan leke alt og være hva jeg vil -Sidsel Mørck - Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært knyttet til lek, omsorg og danning. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Læringen vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet. Tidligere opplevelser og 20

21 erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. Vi i BarnehagenVår Granåsen skal skape rom for barnas undring, nysgjerrighet, vitebegjær og være aktivt tilstede med barna. Vi skal være bevisste på hvordan vi møter barnas uttrykk, både gjennom kroppsspråk, følelser og sosiale relasjoner. Vi skal gi barna oppgaver de mestrer, samtidig som vi skal gi dem utfordringer. Vi mener den uformelle læringen er den viktigste læringen i barnehagen. Dette skjer spontant og knyttes til umiddelbare her og nå situasjoner. Barns medvirkning omtales i FNs barnekonvensjon, rammeplanen og Barnehageloven. Det vektlegges at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og barns meninger skal bli hørt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Det må tas hensyn til barnets utvikling og alder. Barn må hjelpes til å leve seg inn i andres situasjon og ta hensyn til andre. Tiltak i BarnehagenVår: Voksne skal ta barnas kroppslige og verbale uttrykk på alvor Voksne skal se hva slags aktiviteter som gir mening og som barna viser spesiell interesse for, og ta disse med videre i planleggingen Voksne skal ha samtaler med barna og stille spørsmål slik at de kan være med å påvirke hverdagen Ordensbarn: Hjelper i samlingstund. Hjelpe til med ulike arbeidsoppgaver i løpet av dagen; sortere søppel, dekke på/av bord, velge matsang, skjære frukt, gå i butikken, hente posten Barnesamtaler både i gruppe og enkeltvis La barna få bestemme hva og hvem de vil leke med i frileken Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. (rammeplanen) Tiltak I BarnehagenVår: Være bevisste på at jenter ofte velger jenteting og guttene gutteting Kjønnsblandete barnegrupper, det blir da naturlig å leke på tvers av alder og kjønn I tilfeller der vi har sterk kjønnsdeling i daglig lek gjør vi grep for å få mer lek på tvers av kjønn Personalet skal sammen reflektere over egne holdninger og forventninger til gutter og jenter på personalmøter og planleggingsdager. Sats tidlig land trygt 21

22 Rammeplanens syv fagområder I barnehagens hverdagsaktiviteter ligger mye av barnas læringsprosesser. Læring skjer kontinuerlig og er ikke bare knyttet til strukturerte aktiviteter tilrettelagt av voksne. Barnehagen skal komme barna i møte i deres trang til å få vite og å kunne. Rammeplanen beskriver syv fagområder som alle barn i barnehagen skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret: Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Språk, tekst og kommunikasjon Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Fagområdene opptrer ikke alene, og blir ofte berørt i samspillet mellom menneskene i barnehagen. Vi har mulighet til å flette fagområdene sammen og vi benytter oss ofte av her-og-nå situasjoner for å formidle kunnskap når barnet er interessert og oppmerksomt. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder og utviklingsnivå, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Planlegging, evaluering og dokumentasjon vil synliggjøre progresjon i arbeidet med fagområdene og barnas utvikling. Progresjon i fagområdene Rammeplanen legger vekt på at det pedagogiske opplegget i barnehagen skal preges av sammenheng og progresjon. Barna må ha noe å strekke seg etter, lære noe nytt og erfare at dette bygger på kunnskaper, innsikt, ferdigheter og holdninger som de har tilegnet seg tidligere. Progresjon for fagområdene Blåbær - barn over 3 år Kommunikasjon, språk og tekst 3-4 år 4-5 år 5-6 år - sitte og høre på en fortelling over lengre tid - kunne fortelle enkle historier - hjelpe til med praktiske gjøremål - trøste andre - bevisste på følelser ved bruk av Steg for Steg - kunne ta imot og gjennomføre felles beskjeder - kunne fortelle mer detaljerte historier - bøye ordene riktig - leke med språket - mer bevisste på følelser ved bruk av Steg for Steg - kunne svare på henvendelser - kunne ta imot og gjennomfør felles beskjeder - kunne fortelle historier, hva de har gjort i helgen osv. - bli presentert for alfabetet og tall 22

23 Kropp, bevegelse og helse 3-4 år 4-5 år 5-6 år - kunne smøre maten selv - kunne mestre enkle grov og fin motoriske ferdigheter som å perle med små perler og hoppe på ett ben - kunne vaske seg på hendene før og etter måltidene - kunne smøre maten selv - kunne respekt og forståelse for naturen - kunne vaske hendene før og etter måltider og do besøk - kunne øve på å tørke seg etter do besøk, med hjelp fra voksne - kunne smøre maten selv - ha god erfaring med ulike årstider og hvordan det er. - gå på do selv, tørke seg selv og vaske hendene selv etterpå. Kunst, kultur og kreativitet 3-4 år 4-5 år 5-6 år - kunne bruke ulike materialer for å få frem sitt uttrykk - kunne få glede av å prøve nye materialer - utvikle egen fantasi og skaper glede - kunne bevisst uttrykke seg gjennom ulike materialer - ta i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede - utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form - kunne uttrykke seg bevisst gjennom ulike teknikker - bevisst kunne velge det uttrykket som passer best for dem selv - kunne uavhengig av andre vise hva de selv føler - vise skaper glede gjennom kunsten og ulike uttrykksformer Natur, miljø og teknikk 3-4 år 4-5 år 5-6 år - kunne bli glad i naturen - finne og studere nye planter og dyr -lære å iaktta, undre seg og eksperimentere om fenomener i den fysiske verden - erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet - vise glede av å være i naturen - oppleve og beskrive det de ser i naturen - ha grunnleggende innsikt i miljøvern, natur og samspillet i naturen - få kjennskap om dyr og vekster og deres betydning for matproduksjonen - erfare hvordan teknikk kan brukes i leken - vise glede av å være i naturen - kunne lære å bruke naturen og ta vare på naturen - få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen - kunne iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere om beskrive fenomener i naturen - erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet Etikk, religion og filosofi 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Tilegne samfunnets grunnleggende normer og verdier - utvikle toleranse og respekt for hverandre - respektere hverandre selv om man er ulike - få innsikt i kristne grunnverdier og tradisjoner i forbindelse med høytidene - bli presentert for andres religion og kulturer - kunne tilegne seg grunnleggende normer og verdier i samfunnet - få innsikt i kristne verdier og tradisjoner i forbindelse med høytidene - bli kjente med andre religioner - kunne undre seg og filosofere over ting - behandle hverandre med respekt - respektere forskjeller hos hverandre - kunne tenke og reflektere over ting - kunne sette seg inn i hvordan andre føler eller tenker i ulike situasjoner - vite at det de gjør får konsekvenser - være trygge på og leve etter samfunnets normer og verdier 23

24 Nærmiljø og samfunn 3-4 år 4-5 år 5-6 år - oppleve at barna skal ta hensyn til hverandre og - kunne få påvirke sin egen hverdag i barnehagen - erfare at alle menneskene inngår i barnehagens fellesskap - utvikle forståelser for ulike tradisjoner og levesett - få forståelse for at selv om man er forskjellig skal man respektere alle - få medvirke sin hverdag i barnehagen - vise respekt og hjelpe de som trenger det - bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn - få kjennskap i ulike kulturer og levesett Antall, rom og form 3-4 år 4-5 år 5-6 år - kunne motsetninger av ulike uttrykk som over og under - kunne telle i enkle sammenhenger. - få gleden av å bruke tall og begreper i hverdagen - kunne tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper - vise glede over tall - bruke ulike matematiske begreper bevisst i hverdag - kunne telle i enkle sammenhenger, som hvor mange som sitter rundt bordet - kunne bruke matte bevisst i hverdagen i form av telling og begrep - kunne sortere og sammenligne ulike størrelser, former og mål - få kjennskap i plasseringer og orientering og på den måten utvikle sin e evner til lokalisering Progresjon for fagområdene Barn under 3 år - voksne sette ord på det vi gjør - lære barna at ulike ting har et navn - lese bøker - snakke med barna - synge sanger Kommunikasjon, språk og tekst Tyttebær 1-2 år Jordbær 2-3 år Tyttebær 1-2 år - prøve å spise selv - vite hvor noen av kroppsdelene er - bruke kroppen ved å gå i trapper, hinderløype, bruke kroppen og bli bevisste på denne - venne seg til å vaske hender og ansikt før og etter mat snakke med barna - sette ord på det vi gjør - lese bøker - få barna til å sette ord på ting; si hva de vil - gjøre barna bevisste på språket sitt og på å bruke dette - bevisste på følelser, lære dem at andre blir lei seg, det de gjør får konsekvenser - øve på å ta imot og gjennomføre felles beskjeder Kropp, bevegelse og helse Jordbær 2-3 år - bruke kroppen ved å gå på tur, hinderløype, danse etc. - få prøve å smøre på maten sin selv - vaske hender og ansiktet før og etter måltidene - øve på enkle grovmotoriske ferdigheter som å hoppe med samlede ben. - beherske enkle fin motoriske ferdigheter som å perle med store perler Tyttebær 1-2 år - prøve ulike uttrykksformer innenfor forming - få glede av musikk, dans og drama - utvikle gleden av ulike kunst og kultur former Kunst, kultur og kreativitet Jordbær 2-3 år - få kjennskap til nye uttrykksformer innen for forming - begynne å utvikle egen fantasi og skaper glede - kjenne gleden ved å kunne skape noe selv 24

25 Tyttebær 1-2 år - få oppleve naturens mangfold - bli introdusert til alt som naturen kommer med i form av planter og dyr - oppleve gleden ved å være i naturen Tyttebær 1-2 år - bli presentert for de grunnleggende normer og verdier - lære å vise respekt og toleranse for hverandre - bli presentert for grunnleggende kristne tradisjoner som jul og påske Natur, miljø og teknikk Jordbær 2-3 år - vise glede over naturen - få mer kjennskap til naturens mangfold - lære seg å se etter ulike tegn i naturen - bli kjent med nye planter og dyr i naturen - begynne å erfare hvordan teknikken kan brukes i leken og hverdagslivet Etikk, religion og filosofi Jordbær 2-3 år - bli kjent med kristen tro og tradisjon i forbindelse med høytidene - tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - utvikle toleranse og respekt for hverandre - få anledning til å undre seg og filosofere over ting i hverdagen Tyttebær 1-2 år - få lov å bestemme hva de har lyst til å leke med - få oppleve nærmiljøet ved å gå på turer - oppleve at de blir tatt hensyn til Tyttebær 1-2 år - bli kjent med enkle former - kunne finne formene når de blir spurt - få kjennskap til tall - erfare og utforske leker med form og mønster Nærmiljø og samfunn Jordbær 2-3 år - oppleve at de blir tatt hensyn til - bli kjent med nærmiljøet gjennom turer - kunne få påvirke sin egen hverdag i barnehagen - utvikle tillitt til egen deltagelse og påvirkning av fellesskapet Antall, rom og form Jordbær 2-3 år - kunne telle til tre før man gjør noe. For eksempel før man synger en sang - oppleve gleden over å utforske og leke med tall og former - få gleden av tall og former i form av ulike spill 25

26 Foreldresamarbeid Den daglige kontakten med foreldrene er den viktigste kontaktarenaen. Ved levering og henting utveksles det viktig informasjon om hvert enkelt barn, og det er både foreldrenes og de ansattes ansvar at denne infoen blir innhentet og gitt. Det blir gjennomført foreldresamtaler to ganger i året, samt en oppstarts-samtale for foreldre med nye barn i barnehagen. Det er lov å ønske seg en samtale når som helst på året dersom noen føler behov for det. Ta en telefon og prat med oss dersom det er noe dere lurer på eller vil ha klarhet i. Vi skal være en barnehage hvor foreldre opplever trygghet og anerkjennelse. I løpet av et barnehageår vil det bli arrangert to foreldremøter. Et om høsten og et på vårparten. I tillegg blir det også arrangert to dugnader. Ellers vil vi ønske foreldrene velkommen til deltagelse ved ulike arrangementer gjennom året. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget (SU) SU skal bestå av 2 valgte representanter fra foreldregruppen og 2 valgte representanter fra de ansatte. Dersom styrer ikke er blant de valgte representantene, har styrer møte- og talerett. SU har som oppgaver: Være bindeledd mellom barnehage og foreldre Kontrollere at barnehagen blir drevet innenfor rammen av Barnehageloven Behandle og godkjenne årsplanen Diskutere forenklet driftsbudsjett Uttale seg om endringer av evt. vedtekter og personalinstrukser Legge frem rapport om sin virksomhet ved barnehageårets utgang SU-representantene er som følger: Tine Strømme Killi (styrer) Nina Andrea Vangbo (pedagogisk leder) Hanne Klamerholm (eier, observatør) Benedicte Coward Søia (mammaen til Sigurd på Blåbær) Maiken- Therese Brittain (Mammaen til Augusta på Tyttebær og Ella på Blåbær) styrer.granaasen@barnehagenvaar.no pedagog.granaasen@gmail.com Hanne@barnehagenvaar.no benedicte_coward@hotmail.com maiken.therese.brittain@storebrand.no 26

27 Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Foreldrenes arbeidsutvalg består av 4 valgte representanter fra foreldregruppen. FAU har som formål å fremme samarbeid mellom hjem og barnehage. FAU har som oppgave å: Arrangere ulike fester, bl.a. sommerfest Arrangere evt. temakvelder Evt. andre arrangementer FAU-representanter er som følger: Camilla Borthen Olafsen (mammaen til Eline på Blåbær og Mathilde på Tyttebær) Sunniva Engh (Mammaen til Sebastian på Blåbær og Alva på Tyttebær) Marianne Sørlie (Mammaen til Theodor på Blåbær) Line Slotnes (mammaen til Siri på Blåbær) C_olafsen@hotmail.com Sunnivaalex09@gmail.com mariannesorlie@gmail.com line@slotnes.no Vurdering Vurderingens hensikt er refleksjon, endring og utvikling av praksis. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i rammeplanen og lokale retningslinjer og planer. Vurdering skal gjøres både av personalet, barn og foreldre. BarnehagenVår Granåsen har et foreldremøte hver vår hvor foreldre er med på å evaluere året som har gått. Personalet evaluerer planlagte aktiviteter jevnlig samt evaluerer hvert halvår. Barna får evaluere ut ifra sin modenhet gjennom enkle samtaler og spørsmål. Vi kommer til å ha barnesamtaler med 4 og 5 åringene, som også vil danne grunnlag for foreldresamtalen. 27

28 Viktige datoer gjennom året Gå inn på vår hjemmeside: viktige datoer der vil alle datoer for barnehageåret 2014/2015 være, og dere har mulighet til å synkronisere det med deres private kalender. Barnehagen er stengt Torsdag 14. august 2014 Fredag 15. august 2014 Planleggingsdager Tema Planlegging av høsten, halvårsplan, satsningsområdene. Kurs: Førstehjelp Oktober 31. oktober 2014 Fredag 2. januar 2014 Fredag 6.mars Ulike kurs på østlandsk lærerstevne Evaluering av høsten og planlegging våren Evaluering våren Dato Kalender Hva 25. September Foreldremøtet 24. oktober FN dagen med foreldre 14. november Siste frist påmelding til juleopphold 12. desember Lucia feiring med foreldre 19.desember Nissefest for barna 23, 29, 30 desember Juleåpent for påmeldte ( ) Uke 3 (varighet 5 uker) Skiskole 09 og 10 barna 13. februar Karneval for barna og fastelavens kaffe m foreldre 10. mars Foreldremøte 13. mars Siste frist påmelding påskeopphold mars Vangen leirskole 09 barna 26.mars Gulfest 30 og 31 mars og 1 april Påskeåpent for påmeldte ( ) 30.april Siste frist påmelding sommeropphold 12. mai Dugnad 13.mai 12.juni Uke 29 og mai feiring i barnehagen for barna Sommerfest med barn og foreldre Barnehagen har sommerstengt. Åpningstiden i juli er Reservasjon for evt. endringer 28