Sakskart til møte i. Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested Akershus fylkeskommune 275 Møtedato Tid 10: Sak nr /2015 Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 30/15 Rådmannsutvalget 8. mai godkjenning av protokoll 31/15 Rådmannsutvalget 12. august godkjenning av protokoll 32/15 Regionreformen - status og videre arbeid 33/15 Regionreformen - Kommunikasjonsstrategi for Østlandssamarbeidet 34/15 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - høring 35/15 Drøftingssaker - samferdsel 36/15 Drøftingssaker Næring og verdiskapning 37/15 Drøftingsnotat - kompetansepolitikk 38/15 Folkevalgtopplæring - internasjonale saker 39/15 Bioøkonomi på Østlandet - felles satsning 40/15 Prosess for rullering av strategi- og handlingsplan /15 Opplegg for møte i kontaktuvalget 19. november /15 Konstituering av rådmannsutvalget - valg av leder og nesteleder Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 30/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Rådmannsutvalget 8. mai godkjenning av protokoll Sekretariatets innstilling Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 8. mai 2015 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Vedlagte protokoll fra rådmannsutvalgets møte 8. mai 2015 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollen. Oslo, 19. januar 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 8. mai 2015 Side5

6 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested: Akershus fylkeskommune, møterom 275 Møtedato: Tid: 10:00-13:00 Sak nr 15-28/15 Side6

7 Representanter som deltok: Navn Funksjon Representerer Tron Bamrud Nestleder Akershus fylkeskommune Linda Verde Medlem Buskerud fylkeskommune Hanne Varhaug Søberg Medlem Hedmark fylkeskommune Nils Holm Leder Oslo kommune Anne-Gro Ahnstrøm Varamedlem Telemark fylkeskommune Odd Roald Andreassen Medlem Østfold fylkeskommune Forfall medlemmer: Navn Hjalmar Solbjør Evy-Anni Evensen Egil Johansen Representerer Oppland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Andre deltakere i møtet: Navn Inge Brørs Stilling Sekretariatsleder Østlandssamarbeidet Nils Holm ledet møtet. 2 Side7

8 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 15/15 Rådmannsutvalget 13. februar godkjenning av protokoll 16/15 ØstsamUng - oppfølging av dialogen med politiske utvalg 17/15 Skog- og trenæringen - mer bruk av tre i bygg og konstruksjoner 18/15 Forslag om mulighetsstudie - østlandske byer som vekstmotorer for næringsutvikling 19/15 Forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet 20/15 Rammebudsjett for /15 Anbefaling om fagpolitiske utvalg for perioden /15 Forberedelse til konstituering av nytt kontaktutvalg og nye fagpolitiske utvalg 23/15 Konstituering av nytt kontaktutvalg - foreløpig skisse til opplegg for møtet november /15 Kontaktutvalgets møteplan for /15 Rådmannsutvalgets møteplan for /15 Refusjon for skoleskyss - status for oppfølging av vedtak 27/15 Supplerende saker til kontaktutvalget 28/15 Utviklingstrekk og utfordringer i kompetansepolitikken - innspill til videreføring av diskusjon Det ble også gitt en orientering fra administrativ arbeidsgruppe etablert for å gi innspill til arbeidet med regionreformen. 3 Side8

9 Saker til behandling 15/15 Rådmannsutvalget 13. februar godkjenning av protokoll Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets vedtak: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 13. februar 2015 godkjennes uten merknader. 16/15 ØstsamUng - oppfølging av dialogen med politiske utvalg Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Sekretariatsleder foreslo at brevet også adresseres til Helse- og omsorgsdepartementet. Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med sekretariatsleders tilføyelse til andre ledd. Rådmannsutvalgets innstilling: Basert på de positive erfaringene ved dialogmøte mellom ØstsamUng og kontaktutvalget 6. mars 2015, legges det opp til tilsvarende dialogmøte en gang årlig. Videre anbefales videreført dialogen mellom ØstsamUng og de fagpolitiske utvalgene i henhold til de opplegg som er foreslått fra disse utvalgene. Østlandssamarbeidet tilkjennegir synspunkter på ressursbehov og behov for ansvarsklargjøring for skolehelsetjenesten innen videregående opplæring i brev til Kunnskapsdepartementet, Helseog omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkeskommunene oppfordres til aktivt samarbeid med sine ungdomsrepresentanter og videreformidling av gode eksempler til de øvrige fylkeskommunene. 17/15 Skog- og trenæringen - mer bruk av tre i bygg og konstruksjoner Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget oppfordrer fylkeskommunene til å vurdere bruk av prosesser tilknyttet Nasjonalt program for leverandørutvikling. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i den skisserte prosess for samarbeid omkring mer bruk av tre i bygg og konstruksjoner og ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. 4 Side9

10 Fylkeskommunene inviteres til å delta med 1-2 representanter i tillegg til kontaktutvalgets medlemmer ved befaringen 19. november 2015 på Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet på Ås. 18/15 Forslag om mulighetsstudie - østlandske byer som vekstmotorer for næringsutvikling Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalget anbefaler at en representant fra Samarbeidsregionen Osloregionen inviteres til å delta i den administrative referansegruppa for prosjektet. Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget gir samtykke til at det gjennomføres en mulighetsstudie som skissert i saksframlegget. Utlysing av mulighetsstudien forutsettes å skje i samsvar med Akershus fylkeskommunes reglement for offentlige anskaffelser med anslått verdi under den nasjonale terskelverdi på kr ekskl. mva. En representant fra Samarbeidsregionen Osloregionen inviteres til å delta i den administrative referansegruppa for prosjektet. 19/15 Forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til forslag til vedtekter med følgende endringer: - 1, andre ledd: Første setning erstattes med følgende setning: Østlandssamarbeidet er en del av Akershus fylkeskommune i sivilrettslig forstand. - 4, tredje ledd: Ny setning etter første setning: Ved deltakelse med to medlemmer i et fagpolitisk utvalg, oppnevnes ett medlem fra politisk posisjon og ett fra opposisjon hvert medlem med personlig varamedlem. - 5, andre ledd: Første setning erstattes av følgende to setninger: Rådmannsutvalget avgir innstilling til kontaktutvalget i saker hvor det ikke foreligger innstilling fra et fagpolitisk utvalg. Rådmannsutvalget kan gi merknader til innstillingen fra et fagpolitisk utvalg. Rådmannsutvalgets innstilling: Vedlagte forslag til vedtekter for Østlandssamarbeidet (utkast datert ) vedtas som vedtekter for Østlandssamarbeidet. 5 Side10

11 20/15 Rammebudsjett for 2016 Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Oslo kommune og Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Vestfold og Østfold fylkeskommuner bes om hver å avsette kr på budsjettet for 2016, til dekning av felles virksomhet innen Østlandssamarbeidet inkl. Østlandsutstillingen. Siden Telemark er tilknyttet Sørlandsutstillingen, bes Telemark fylkeskommune om avsette kr til Østlandssamarbeidet i Tiltak/prosjekter ut over det som ligger i basisfinansieringen, eller hvor ikke alle fylkeskommunene deltar, forutsettes realisert ved bidrag fra de deltakende fylkeskommuner og/eller gjennom ekstern finansiering. 3. Hver fylkeskommune dekker fortsatt sine egne utgifter (til møter, reiser mv) i forbindelse med aktivitetene i Østlandssamarbeidet. 4. Sekretariatsleder gis fullmakt til å initiere nødvendige avtaler om kjøp av ekstern bistand til gjennomføring av handlingsprogrammet innenfor budsjettrammen. 21/15 Anbefaling om fagpolitiske utvalg for perioden Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget tok til orientering at sekretariatet vil fremme innstilling når synspunkter foreligger fra alle de tre fagpolitiske utvalgene. 22/15 Forberedelse til konstituering av nytt kontaktutvalg og nye fagpolitiske utvalg Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Retningslinjer vedtatt av kontaktutvalget 10. juni 2011 (sak 17/11) endres slik at valgene gjelder for 4 år. Oppdaterte retningslinjer er gjengitt i vedlegg til sakskartet. De oppdaterte retningslinjene legges til grunn ved konstituering av nytt kontaktutvalg og ved valg av ledelse til de fagpolitiske utvalgene. 6 Side11

12 Nåværende leder i kontaktutvalget, Ole Haabeth, gis fullmakt til å etablere en valgkomite i samsvar ned de vedtatte retningslinjene. 23/15 Konstituering av nytt kontaktutvalg - foreløpig skisse til opplegg for møtet november 2015 Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Foreløpig skisse til opplegg for konstituerende møte i nytt kontaktutvalg legges til grunn for videre arbeid med opplegget for møtet november /15 Kontaktutvalgets møteplan for 2016 Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Følgende møteplan vedtas for kontaktutvalget for 2016: Fredag 11. mars Fredag 10. juni Torsdag fredag 28. oktober (lunsj til lunsj) 25/15 Rådmannsutvalgets møteplan for 2016 Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets vedtak: Forutsatt at kontaktutvalgets møteplan vedtas i samsvar med sekretariatets innstilling, fastsettes følgende møteplan for rådmannsutvalget i 2016: Fredag 19. februar Fredag 20. mai Fredag 7. oktober 7 Side12

13 26/15 Refusjon for skoleskyss - status for oppfølging av vedtak Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Saken tas til orientering. Nytt kontaktutvalg og nytt fagpolitisk utvalg for samferdsel forutsettes å følge saken videre. 27/15 Supplerende saker til kontaktutvalget Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. I tillegg til de sakene som er nevnt i saksframlegget, bør kontaktutvalget også få en orienteringssak om arbeidet med etablering av Yrkeshøyskolen Øst. Rådmannsutvalgets vedtak: Rådmannsutvalget tar til orientering av det vil bli fremmet ytterligere saker til kontaktutvalget basert på behandlingen i fagpolitiske utvalg og arbeid tilknyttet regionreformen. 28/15 Utviklingstrekk og utfordringer i kompetansepolitikken - innspill til videreføring av diskusjon Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Saken ble tatt til orientering. Etter etableringen av nytt kontaktutvalg og evt. nytt fagpolitisk utvalg for opplæring og kompetanse bør sentrale elementer i saken tas opp til ny diskusjon. 8 Side13

14 Regionreformen orientering fra administrativ arbeidsgruppe Fylkesdirektør Knut Sletta, som leder den administrative arbeidsgruppa, som ble etablert på grunnlag av kontaktutvalgets behandling av sak 1/15 om regionreformen, ga en orientering om arbeidet med rapport til kontaktutvalget. Rådmannsutvalget ga positive tilbakemeldinger på den angrepsvinkel arbeidsgruppa har lagt til grunn for sin rapport. Rådmannsutvalget ønsker å gjøre oppmerksom på to konkrete forhold som kontaktutvalget har diskutert, og som også bør vurderes tilknyttet arbeidet med kommune- og regionreform: - Det bør vurderes om det kan være grunnlag for å overføre økonomisk ansvar for skoleskyss i grunnskolen til kommunene for å sikre et helhetlig ansvar. - Videre bør det vurderes om ansvaret for skolehelsetjenesten i videregående skole bør overføres fra kommunene til fylkeskommunene. - Nytt kontaktutvalg og nytt fagpolitisk utvalg for samferdsel bør følge disse sakene videre. Eventuelt Sekretariatsleder ba om synspunkter på om saksdokumenter til det nye kontaktutvalget fortsatt skal produseres både elektronisk og i papirversjon. Rådmannsutvalget anbefaler at spørsmålet tas opp til diskusjon i nytt kontaktutvalg. 9 Side14

15 Vedlegg Vedtekter for ØSTLANDSSAMARBEIDET Utkast NAVN, MEDLEMSKAP M.V. Østlandssamarbeidet består av Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Østfold fylkeskommune, som alle er likeverdige medlemmer. Disse benevnes nedenfor som fylkeskommunene. Østlandssamarbeidet er en del av Akershus fylkeskommune i sivilrettslig forstand. Fylkeskommunene hefter proratarisk overfor AFK for de forpliktelser til utgifter og annet som pådras av AFK i forbindelse med Østlandssamarbeidet, herunder utgifter i forbindelse med sekretariatet. 2 FORMÅL M.V. Østlandssamarbeidet har til formål: - å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa, og - å sikre en regional balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen Dette skal skje gjennom: - å fremme regionale interesser overfor eksterne beslutningstakere, og - å drive prosjekt- og utviklingsarbeid av felles interesse Hver fylkeskommune skal inviteres til å delta i prosjekter i regi av Østlandssamarbeidet. Slik deltakelse er frivillig. 3 KONTAKTUTVALGET Kontaktutvalget er Østlandsamarbeidets høyeste beslutningsorgan. Hver fylkeskommune har tre medlemmer i kontaktutvalget: Politisk leder (fylkesordfører, fylkesrådsleder eller byrådsleder), lederen for den politiske opposisjonen og ett medlem fra den administrative ledelsen. Hver fylkeskommune utpeker personlig varamedlem for sine medlemmer. Kontaktutvalget velger selv leder og nestleder. Forvaltningen av Østlandsamarbeidet hører under kontaktutvalget. Kontaktutvalget skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Kontaktutvalget skal holde seg orientert om Østlandsamarbeidets økonomiske stilling og skal påse at virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Kontaktutvalget skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Kontaktutvalget kan fastsette instruks for fagpolitiske utvalg, rådmannsutvalget og daglig leder. Kontaktutvalget er beslutningsdyktig hvis minst halvparten av medlemmene er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved behandling av forslag om vedtektsendring eller oppløsning gjelder 11. Lederen innkaller kontaktutvalget til møter. 10 Side15

16 4 FAGPOLITISKE UTVALG Kontaktutvalget beslutter om det skal opprettes fagpolitiske utvalg og - i tilfelle - på hvilke arbeidsområder. Fagpolitiske utvalg kan foreta beslutninger etter fullmakt fra kontaktutvalget. Fagpolitiske utvalg skal være fora for informasjons- og erfaringsutveksling, samordning av synspunkter og oppfølging av Østlandssamarbeidets handlingsprogram. Den enkelte fylkeskommune beslutter selv om man skal delta i et fagpolitisk utvalg og i tilfelle - med ett eller to medlemmer. Ved deltakelse med to medlemmer i et fagpolitisk utvalg, oppnevnes ett medlem fra politisk posisjon og ett fra opposisjon hvert medlem med personlig varamedlem. Kontaktutvalget utpeker leder og nestleder i fagpolitiske utvalg. Fagpolitiske utvalg avgir innstilling til kontaktutvalget i saker på sine arbeidsområder. 3 femte ledd gjelder tilsvarende. Lederen for et fagpolitisk utvalg innkaller utvalget til møter. 5 RÅDMANNSUTVALGET Rådmannsutvalget består av ett medlem fra hver fylkeskommune, som skal være samme person som er medlem av kontaktutvalget fra den administrative ledelsen. Rådmannsutvalget avgir innstilling til kontaktutvalget i saker hvor det ikke foreligger innstilling fra et fagpolitisk utvalg. Rådmannsutvalget kan gi merknader til innstillingen fra et fagpolitisk utvalg. Rådmannsutvalget kan foreta beslutninger etter fullmakt fra kontaktutvalget. 3 femte ledd gjelder tilsvarende. Rådmannsutvalget velger selv leder og nestleder. Rådmannsutvalget kan opprette arbeidsgrupper for bestemte formål. 6 BUDSJETT OG KONTINGENT Kontaktutvalget fastsetter budsjett for Østlandssamarbeidet for hvert kalenderår. Kontaktutvalget fastsetter herunder en årlig kontingent, som skal være den samme for alle. Kontingenten betales innen utgangen av første kvartal i budsjettåret. Et medlem som ikke deltar i en aktivitet i regi av Østlandssamarbeidet, kan få fradrag i kontingenten etter beslutning i kontaktutvalget. Kostnadene ved prosjekter og aktiviteter hvor bare enkelte fylkeskommuner deltar, dekkes av deltakerne utenfor kontingenten etter beslutning i kontaktutvalget. 7 DAGLIG LEDER OG ØVRIG SEKRETARIAT Daglig leder forestår den daglige drift, herunder ledelsen av sekretariatet. Daglig leder er underlagt kontaktutvalget og skal følge de retningslinjer og pålegg som kontaktutvalget gir. Daglig leder bistår kontaktutvalgets leder, lederne i fagpolitiske utvalg og arbeidsgrupper med møteinnkallinger, forslag til sakliste og forberedelse av saker. Daglig leder skal orientere kontaktutvalget og rådmannsutvalget om Østlandssamarbeidets virksomhet og økonomiske stilling. Daglig leder har tale- og forslagsrett i kontaktutvalget, fagpolitiske utvalg og arbeidsgrupper. Akershus fylkeskommune skal være arbeidsgiver for alle ansatte i sekretariatet. Fylkeskommunene er enige om å tilby de ansatte i sekretariatet stilling i sine egne organisasjoner hvis Østlandssamarbeidet blir avviklet. 11 Side16

17 8 REGNSKAP OG REVISJON Senest 1. april skal kontaktutvalget fastsette et regnskap for det foregående kalenderår. Regnskapet føres av Akershus fylkeskommune. Revisjonen foretas av Akershus og Østfold fylkesrevisjon. 9 ÅRSBERETNING Sammen med årsregnskapet vedtar kontaktutvalget en årsberetning for Østlandssamarbeidet. Årsberetningen med årsregnskap og revisjonsberetning skal sendes fylkeskommunene og offentliggjøres på den måte kontaktutvalget finner hensiktsmessig. 10 UTMELDING Utmelding som er foretatt skriftlig minst 9 måneder før et årsskifte, får virkning fra samme årsskifte. 11 VEDTEKTSENDRING OG OPPLØSNING Endring av vedtektene besluttes av kontaktutvalget med 2/3 flertall av samtlige medlemmer. Det samme gjelder beslutning om oppløsning av Østlandssamarbeidet. Hvis Østlandssamarbeidet besluttes oppløst, utpeker hver fylkeskommune en person til et avviklingsstyre, som gjennomfører avviklingen i samsvar med lovbestemmelsene om aksjeselskaper så langt disse passer. Forslag om vedtektsendring eller oppløsning av Østlandssamarbeidet skal være sendt ut til kontaktutvalgets medlemmer minst tre uker før forslaget blir behandlet. 12 Side17

18 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 31/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Rådmannsutvalget 12. august godkjenning av protokoll Sekretariatets innstilling Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 12. august 2015 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Vedlagte protokoll fra rådmannsutvalgets møte 12. august 2015 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollen. Oslo, 19. oktober Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 12. august Side18

19 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested: Telefonmøte /møterom 275 AFK Møtedato: Tid: 09:00 09:30 Sak nr 29/15 Side19

20 Representanter som deltok: Navn Funksjon Representerer Nils Holm Leder Oslo kommune Tron Bamrud Nestleder Akershus fylkeskommune Linda Verde Medlem Buskerud fylkeskommune Hanne Varhaug Søberg Medlem Hedmark fylkeskommune Hjalmar Solbjør Medlem Oppland fylkeskommune Egil Johansen Medlem Vestfold fylkeskommune Odd Roald Andreassen Medlem Østfold fylkeskommune Forfall medlemmer: Navn Funksjon Representerer Evy-Anni Evensen Medlem Telemark fylkeskommune Andre deltakere i møtet Navn Jon Petter Arntzen Knut Sletta Stilling Sekretariatsleder Østlandssamarbeidet Leder i arbeidsgruppa /Akershus Fylkeskommune Møtet ble ledet av Nils Holm 2 Side20

21 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 29/15 Regionreformen oppfølging etter møte i KU 5. juni Side21

22 Saker til behandling 29/15 Regionreformen oppfølging etter møte i KU 5. juni 2015 Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til sekretariatets innstilling med følgende presiseringer: - Det tas inn et eget punkt i vedtaket der det legges til grunn at det videre arbeid med saken koordineres med KS (nytt pkt 6) - Videre ble det presisert at arbeidsgruppen skal legge frem sine vurderinger slik at disse kan behandles på neste møte i rådmannsutvalget og på konstituerende møte i kontaktutvalget (vedtakets pkt 7) Rådmannsutvalget signaliserte videre at arbeidsgruppen i sitt videre arbeid bør ha særlig fokus på oppgavefordelingen mellom fylkeskommunene og regional stat. Det ble også pekt på at man bør se særskilt på politikkområde kultur. Rådmannsutvalget bekreftet også at arbeidsgruppen i sitt videre arbeid kan knytte til seg kapasitet og fagkompetanse fra fylkeskommunene. Rådmannsutvalgets vedtak: 1. Det vises til vedtak i kontaktutvalget (sak 18/15) der rådmannsutvalget bes om å ta en aktiv rolle i forhold til arbeidet med stortingsmeldingen om oppgaver til regionnivået - inntil det nye kontaktutvalget blir konstituert medio november Rådmannsutvalget slutter seg til saksfremlegget fra sekretariatet, og ber administrativ arbeidsgruppe videreføre sitt arbeid slik at man kan ta en aktiv rolle i forhold til arbeidet med ny stortingsmelding. 3. Arbeidsgruppen forutsettes å jobbe videre med de ulike politikkområdene som kan styrke posisjonen til regionalt folkevalgt nivå mht oppgaver,ansvar og myndighet. I dette arbeidet er det viktig at regionenes rolle som samfunnsutvikler og -bygger tydeliggjøres og synliggjøres. 4. Rådmannsutvalget ser det som naturlig at administrativ arbeidsgruppe kan knytte til seg kapasitet og fagkompetanse fra fylkeskommunene i det videre arbeid 5. Arbeidsgruppen bør sammen med kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene lage en kommunikasjonsplan for den videre prosess. Informasjon om regionreformen, og videre arbeid med denne, til nye folkevalgte vil være et viktig element i kommunikasjonsarbeidet. 6. Det legges til grunn at det videre arbeid med regionreformen koordineres med KS 7. Det legges frem vurderinger på de ulike punkter fra arbeidsgruppen slik at dette kan behandles i RU-møte og i KU-møte Leveranser fra arbeidsgruppen kan skje i form av løpende deleleveranser på enkeltproblemstillinger. 4 Side22

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 32/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Regionreformen - status og videre arbeid Innstilling Kontaktutvalget ser det som viktig at arbeidet med regionreformen i regi av Østlandssamarbeidet fortsatt gis prioritet. Kontaktutvalget har merket seg at man gjennom arbeidsverkstedene har fått frem interessant og viktig dokumentasjon som er relevant for det pågående arbeidet med regionreformen. Det forutsettes at rådmannsutvalget fortsatt engasjerer seg i arbeidet. Det er også naturlig at den administrative arbeidsgruppen viderefører sitt arbeid - i første omgang frem til sommeren Østlandssamarbeidet sender en uttalelse til Kommunal og moderniseringsdepartementet om det pågående arbeidet med ny stortingsmelding. Uttalelsen følger protokollen som vedlegg. Kontaktutvalget gjennomfører et ekstraordinært møte / der arbeidet med regionreformen følges opp. Side23

24 Saksredegjørelse 1: Innledning Regjeringen Solberg startet i 2013 arbeidet med en omfattende kommunereform. Samtidig igangsatte regjeringen et arbeid for å se nærmere på oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten. I forbindelse med Stortingets behandling (juni 2014) av Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen og i forbindelse med behandlingen (juni 2015) av Stortingsmeldingen om kommunereformen (Oppgavemeldingen), Meld. St. 14 ( ) ble det besluttet at man også i fremtiden skal ha et folkevalgt regionalt nivå mellom stat og kommune. Det skal legges fram en ny stortingsmelding om nye oppgaver til regionene våren Arbeidet med denne stortingsmeldingen er allerede igangsatt - og kontaktutvalget har vært opptatt av at fylkeskommunene/østlandssamarbeidet skal være aktive for å kunne gi innspill i forhold til KMD sitt arbeid med den nye meldingen. Kontaktutvalget har vært opptatt av å styrke det regionale nivået sin rolle som samfunnsutvikler. I en uttalelse (5. juni 2015) til de parlamentariske lederne på Stortinget og komiteen pekte kontaktutvalget på at oppgaver som legges til ulike forvaltningsnivåer må sees i sammenheng, slik at en får en samlet sett effektiv oppgaveløsning. For å styrke regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler, har kontaktutvalget også pekt på at regionene må ha ansvar, myndighet og en relevant oppgaveportefølje. I rådmannsutvalgets (RU) møte 12. august 2015 ble den administrative arbeidsgruppen bedt om å videreføre sitt arbeid slik at man kan ta en aktiv rolle i forhold til arbeidet med ny stortingsmelding. RU peker også på at man i dette arbeidet må tydeliggjøre og synliggjøre regionenes rolle som samfunnsutvikler og -bygger. RU signaliserte videre at arbeidsgruppen i sitt videre arbeid bør ha særlig fokus på oppgavefordelingen mellom fylkeskommunene og regional stat. Det ble også pekt på at man bør se særskilt på politikkområdet kultur. Arbeidsgruppen ble videre bedt om å legge frem sine vurderinger slik at disse kan behandles på neste møte i rådmannsutvalget og på konstituerende møte i kontaktutvalget : Administrativ arbeidsgruppe Den administrative gruppen ble opprettet etter vedtak i kontaktutvalget 5. januar og på møte i KU 5. juni 2015 la arbeidsgruppen frem rapporten «Hvordan utvikle sterke regioner på Østlandet». Etter å ha fått et fornyet oppdrag av rådmannsutvalget 12. august 2015 har arbeidsgruppen hatt flere møter denne høsten. Arbeidsgruppen har vurdert det som naturlig og nødvendig å trekke de ulike fagmiljøene i fylkeskommunene sterkere inn i dette arbeidet - og man besluttet derfor å invitere til en dialogkonferanse og arbeidsverksteder med bred deltagelse fra de ulike fylkeskommunene på Østlandet. Planleggingen og gjennomføring av konferansen ble gjort i nært samarbeid med sekretariatet til Østlandssamarbeidet, jf. omtale i kap. 3 nedenfor og i eget vedlegg. Side24

25 Arbeidet med regionreformen vil i første omgang fortsette frem mot sommeren 2016, når den nye stortingsmeldinga skal legges frem og behandles av Stortinget. Sekretariatet ser det som naturlig at arbeidsgruppen viderefører sitt arbeid også etter møtene i RU og KU høsten 2015, jf omtale av dette senere i dokumentet. 3: Konferanse/arbeidsverksted 3.1 Planlegging og gjennomføring Konferansen/arbeidsverkstedene ble gjennomført 29. og 30. september. Hensikten med konferansen var å synliggjøre hvilke oppgaver og hvilken myndighet/ansvar det regionale folkevalgte nivå bør ha - for at man skal kunne ivareta samfunnsutviklerrollen på en god måte. Leder av kontaktutvalget Ole Haabeth innledet konferansen - i tillegg til at KS v/ Gunn Marit Helgesen, KMD v/ statssekretær Jardar Jensen og fylkesrådmann i Akershus Tron Bamrud holdt innlegg. Opplegget for verkstedene ble presentert av Knut Sletta, som er leder for arbeidsgruppen. Det ble deretter gjennomført arbeidsverksteder med ca. 80 deltagere innenfor følgende politikkområder: Regional planlegging og samordnet arealforvaltning Næring Miljø Samferdsel Kultur Kompetanse 3.2 Oppsummering etter konferanse/arbeidsverksteder Materialet fra arbeidsverkstedene er ennå ikke ferdig bearbeidet, og arbeidsgruppen vil bruke de neste ukene på kvalitetssikring av innspillene fra de seks fagverkstedene. Prosessleder/sekretær i de ulike verkstedene/gruppene har imidlertid utarbeidet korte oppsummeringer/sammendrag der man presenterer de viktigste resultatene, innspillene og tilrådningene fra de seks verkstedene. Disse sammendragene fremgår av vedlegget til denne saken. Sekretariatet har i tillegg fått anledning til å gå gjennom råmaterialet/bakgrunnsmaterialet fra verkstedene. 4: Sekretariatets foreløpige gjennomgang av innspillene fra arbeidsverkstedene Sekretariatet har gått gjennom dokumentasjonen og det foreliggende materialet fra arbeidsverkstedene. Materialet er interessant - og i arbeidsverkstedene er det fremmet en rekke forslag til endringer både når det gjelder oppgaver, myndighet og ansvar til det folkevalgte regionale nivået. Nedenfor er det gjort et forsøk på å se materialet og innspillene fra de ulike verkstedene i sammenheng - for å se om det er noen fellestrekk som er gjennomgående på tvers av politikkområdene. Selv om det selvsagt er betydelige ulikheter i innspillene fra det enkelte arbeidsverksted, så er mønsteret som fremkommer nokså tydelig. I tillegg til å gå gjennom forslag/innspill knyttet til oppgaver og operativ drift, har sekretariatet også forsøkt å vurdere om det i materialet fra verkstedene fremmes innspill/synspunkter på et mer overordnet nivå (strategisk/strukturelt). Side25

26 Det understrekes at sekretariatets foreløpige vurderinger og oppsummering ikke har vært drøftet av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har sitt neste møte 5. november og vil fram til kontaktutvalgets møte bearbeide informasjonen fra seminaret - og konkretisere hvilke områder som det er naturlig å arbeide videre med. Dette er sekretariatets vurderinger og oppsummering av innspillene fra arbeidsverkstedene: A: Norge trenger sterke regioner! Sterkere regioner vil være viktige for å omstille Norge til en grønn og bærekraftig økonomi. Norge skal trolig gjennom en stor omstilling de neste årene. Petroleumssektoren vil gradvis fases ut - og skal på litt lengre sikt erstattes med nye og mer bærekraftige næringer. Mange av disse nye næringene vil være basert på kunnskapsmiljøene og naturressursene som finnes i de ulike deler av landet. Skal man lykkes med en slik omstilling - det grønne skiftet - vil det være viktig at man lykkes med å utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser. Dette må skje med utgangspunkt i de fortrinn og de særegne forutsetninger som den enkelte region har. B: Gi regionene større ansvar for samfunnsutviklinga! For å bygge sterke regioner, må det regionale folkevalgte nivået styrkes og gis et større ansvar for samfunnsutviklinga. Utvikling av sterke og vekstkraftige regioner forutsetter at man lokalt/regionalt evner å utnytte egne fortrinn og tilgjengelige ressurser. Videre kreves det at man lykkes med å etablere et forpliktende og langsiktig samspill og samarbeid mellom bedrifter, utdannings- og forskningsmiljø, lokale/regionale/sentrale myndigheter og frivillige organisasjoner. Ved å styrke samfunnsutviklerrollen til det folkevalgte regionale nivå, vil fylkeskommunen/regionen få en enda viktigere rolle i forhold til slik samordning og koordinering. Dette handler om at det regionale nivået må få økt ansvar og mer frihet til å meisle ut lokale/regionale strategier for vekst og utvikling. I prosessarbeidet vil partnerskap, dialog og tillit mellom aktørene være avgjørende for å lykkes. Det vises i denne sammenheng til NIBR-rapport (2015) Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå som er utarbeidet på oppdrag fra KMD. Her pekes det på at samfunnsutviklerrollen handler om å (a) gi strategisk retning, (b) mobilisere til felles innsats og (c) samordne ressurser. NIBR-rapportens innhold og konklusjoner har stort samsvar med innspillene og forslagene som kom opp på de ulike arbeidsverkstedene. NIBR er invitert til kontaktutvalgets møte den 20. november. C: Sterke regioner = bedre prosesser og mer effektiv ressursbruk! Samordnet innsats - organisert som regionale partnerskap - vil gi bedre beslutningsprosesser, bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk. I arbeidsverkstedene gis det utrykk for at politikkområdene er fragmenterte og at ansvar/roller mellom lokalt, regionalt og statlig nivå ikke alltid er hensiktsmessige og rasjonelle. Det pekes på at man ikke har tilstrekkelig frihet lokalt/regionalt til å finne hensiktsmessige og rasjonelle løsninger. Ved å gi regionene mer makt og myndighet vil man kunne etablere velfungerende Side26

27 partnerskap som gjør det enklere å få til samordning mellom ulike sektorer og mellom ulike forvaltningsnivå (lokalt, regionalt og statlig). Dette kan handle om mindre statlig styring og mer lokal/regional frihet. Ut fra de mange eksemplene som ble presentert i arbeidsverkstedene kan det sannsynliggjøres at et sterkere regionalt folkevalgt nivå vil gi bedre beslutningsprosesser og en mer effektiv ressursbruk. Dette kan oppnås ved å overføre flere oppgaver/tjenesteområder til fylkeskommunene/regionene. Det kan også argumenteres for at overføring av makt til et sterkt regionalt nivå kan styrke interessen for demokratiet lokalt/regionalt. Det vises i denne sammenheng til at arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i de samme vurderingskriteriene som KS-arbeidsgruppen ((Eriksen/Haugsdal) og Møreforskning (Amdam) har brukt i sine utredninger: Demokrati Funksjonalitet Kvalitet Produktivitet/effektivitet Innspillene fra arbeidsverkstedene og de mange eksemplene som ble presentert, indikerer at et sterkere regionalt folkevalgt nivå kan gi høy score i forhold til disse fire kriteriene på de ulike politikkområder (med tilhørende tjenesteproduksjon) Videre oppfølging/arbeid: Fremskaffe dokumentasjon og gode eksempler på at det er hensiktsmessig å overføre oppgaver og ansvar til fylkeskommunene/regionene. D: Gi regionene ressurser og et økonomisk handlingsrom! Regionene må sikres tilstrekkelig økonomiske ressurser i rollen som samfunnsutvikler - i tillegg til større økonomisk frihet. Dette innebærer økt bruk av rammeoverføringer og mindre bruk av øremerkede midler. Dersom regionene skal ha et større ansvar for regional utvikling, så må det regionale folkevalgte nivå ha tilgjengelige ressurser. Her må man etablere et forutsigbart avtaleverk mellom regionene og statlig nivå som sikrer regionene et nødvendig økonomisk handlingsrom - og som gjør det mulig for regionene å legge langsiktige planer i rollen som samfunnsutvikler. Det vises i denne sammenheng spesielt til innspillene fra arbeidsverkstedet til plangruppa og næringsgruppa. Plangruppa foreslår i sin skisse at man etablerer en modell der det gjennomføres en dialog mellom det regionale nivået og statlig nivå om oppgaver og penger. Det foreslås en hovedrevisjon hvert 4. år med årlige tilpasninger og justeringer. En slik modell kan bidra til lokalt/regionalt «selvstyre» og mindre detaljstyring fra statlig nivå. Næringsgruppa er inne på det samme når man foreslår å erstatte ulike finansieringsordninger til næring/innovasjon/forskning med en samlet rammeoverføring som man fullt og helt styrer regionalt. Slike rammeoverføringer kan erstatte øremerkede midler, ulike incentivordninger og bruk/delegering av tilskuddsordninger. Videre oppfølging/arbeid: Identifisere/utrede nye aktuelle finansieringsmodeller/partnerskap mellom stat og region Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av slike modeller Side27

28 E: Ønskelig med en tydeligere grenseoppgang vedr. oppgavene til FK og FM! Et tydeligere grenseoppgang mellom fylkeskommunen og fylkesmannen vil gi det folkevalgte regionale nivået en mer synlig posisjon som partner for lokal og regional utvikling. Innspillene fra arbeidsverkstedene viser at det er bred enighet om å se nærmere på grensesnittet mellom fylkeskommunene (FM) og fylkesmannen (FM). Kontroll- og tilsynsoppgaver bør ivaretas av FM, mens folkevalgt regionalt nivå som hovedregel bør ha ansvaret for øvrige oppgaver. Når oppgavene og ansvaret blir plassert på riktig sted, vil fylkeskommunene/regionene få en tydeligere rolle i det regionale partnerskapet for vekst og utvikling. Dermed vil også FM få en enklere oppgave i forhold til å utøve kontroll og tilsyn på vegne av staten. Videre oppfølging/arbeid: Utarbeide en konkret oversikt over fremtidig arbeidsdeling/oppgavedeling mellom FM og FK på de ulike politikkområdene Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av endringer i oppgavefordelinga mellom FM og FK 5. Videre arbeid med regionreformen - sekretariatets vurderinger Fylkeskommunene og Østlandssamarbeidet har hatt fokus på regionreformen siden høsten og det er naturlig at man følger denne saken helt frem til med Stortinget behandling av lovproposisjonene som fremmes våren Arbeidet med regionreformen går nå inn en viktig fase, der man fra KMD jobber med innholdet i den nye stortingsmeldinga som legges frem våren Sekretariatet ønsker å gi noen kommentarer og vurderinger som kan være relevante i forhold til Østlandssamarbeidet og fylkeskommunenes videre arbeid med regionreformen. Det er ønskelig at RU nå gir sine innspill før sekretariatet forbereder og legger frem saken om regionreformen for behandling på KU-møtet 20. november. A:Innsamling av data Det er sekretariatets vurdering at arbeidsgruppen gjennom verkstedene har fått frem et spennende underlagsmateriale som er relevant for det pågående arbeid med regionreformen. Det er fortsatt en del uavklarte spørsmål og det kan fortsatt være behov for å fremskaffe ny og/eller systematisere foreliggende dokumentasjon på noen fagområder. På møtet i arbeidsgruppen den 5. november legges det opp til at man drøfter hvilke områder som det kan være naturlig å fokusere på i det videre arbeid - slik at dette kan meddeles KU på møte 20. november. Dersom RU har innspill til aktuelle områder som bør kartlegges nærmere, så er det ønskelig at slike innspill gis sekretariatet/arbeidsgruppen ifm RU-møte 30. oktober. B: Videreføring av arbeidsgruppens arbeid Sekretariatet ser det som ønskelig at arbeidsgruppen viderefører sitt arbeid i Det er behov for å ferdigstille rapporten etter arbeidsverkstedene og det kan være fornuftig å ha beredskap og kapasitet til å gjennomføre nye utredninger dersom man ser at dette blir nødvendig. Sekretariatet vil legge vekt på å ha en fortsatt god dialog/samspill med den administrative arbeidsgruppen. Side28

29 C: Regionstørrelse og regionreform Innspillene fra arbeidsverkstedene peker på argumenter for å etablere større folkevalgte regioner. Her er noen av argumentene som kan trekkes frem: Sterkere og større regioner kan bidra mer i forhold til regional verdiskapning Gir økt regional innovasjonskraft Regionen får en sterkere posisjon og blir tydeligere som samfunnsutvikler Regionene blir mer interessant som partner - både regionalt, nasjonalt og internasjonalt Mer interessant å ha politiske og administrative verv Mer synlig og mer tydelig posisjon Økt forhandlingsstyrke i forhold til statlig nivå Enklere å bygge sterke og kompetente fagmiljø Regionen kan fremstå som mer funksjonell Frigjøre administrativ kapasitet Løse utfordringer i felleskap Sekretariatet vil peke på at argumentene for å styrke samfunnsutviklerrollen til det regionale folkevalgte nivået er sterke og valide - selv om man ikke etablerer større geografiske regioner. Dersom man - i tillegg til å etablere sterkere regioner - også legger opp til en prosess der målet er færre og større regioner på Østlandet, så vil dette gi helt nye muligheter for at regionene kan få tilført enda flere oppgaver og økt ansvar på flere viktige samfunnsområder. D: Kommunikasjonsarbeid I RU-møte 12. august 2015 ble arbeidsgruppen og de kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene bedt om å lage en kommunikasjonsplan for det videre arbeid med regionreformen. Det ble spesielt pekt på at informasjon om regionreformen til nye folkevalgte ville være en viktig oppgave. Sekretariatet viser til at behandlingen av kommunikasjonsstrategien og tilhørende aktivitetsplan behandles som egen sak på RU-møtet. E: Veien videre?? Sekretariatet vurderer det slik at handlingsrommet for å påvirke innholdet i den nye stortingsmeldingen fortsatt er stort. Signalene fra rådmannsutvalget i møtet 30. oktober 2015 vil bli viktig for å bestemme hvordan sekretariatet og arbeidsgruppen skal legge opp arbeidet i fortsettelsen - og hva man skal gi prioritet. RU bør spesielt vurdere om det er aktuelt og relevant å forberede en politisk uttalelse som KU kan behandle i forbindelse med møtet 20. november. RU bør også vurdere om det vil være behov for et ekstraordinært KU-møte tidlig i 2016 i forbindelse med regionreformen. 6. Erfaringer fra arbeidsverkstedene - overføringsverdi til andre samarbeidsområder Sekretariatet har også merket seg at det gjennom arbeidet med regionreformen er etablert nye kontakter mellom fagmiljøene på tvers av fylkeskommunene. Mange av deltagerne har opplevd det som lærerikt og nyttig å kunne møtes på denne måten innenfor sine fagområder. Er dette noe man burde se nærmere på - og da uavhengig av hva som blir utfallet av regionreformen? Kanskje kunne man - på tvers av fylkeskommunene på Østlandet - initiere en prosess der man jobber mer systematisk med erfaringsutveksling (best practice, verktøy/metode-utvikling osv). Sett fra sekretariatets side ligger det her en åpenbar mulighet til fornyelse, økt fokus på intern innovasjon, medarbeiderdrevet innovasjon (MDI), kvalitetsforbedringer i tjenesteproduksjonen, Side29

30 forbedringsprosesser og selvsagt også muligheter for å kunne ta ut stordriftsfordeler gjennom økt samarbeid og implementering av nye verktøy/metodikk. Oslo, 22. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Rapport fra arbeidsverksteder gjennomført 29. og 30. september 2015 Side30

31 VEDLEGG: OPPSUMMERING FRA DE SEKS ARBEIDSVERKSTEDENE Problemstillingene som alle arbeidsverkstedene jobbet med Oppgave 1: Hva betyr det å inneha en samfunnsutviklerrolle på dette politikkområdet? a. Hva bør rollen (i framtid) bestå av? b. Hva kan samfunnet og regionen oppnå ved å ha denne rollen på dette politikkområdet? c. Hva betyr regionstørrelsen? d. Hva er avgjørende for at man lykkes i den nye rollen? Oppgave 2: Definere en framtidig hensiktsmessig fordeling av myndighet, ansvar og oppgaver mot fylkesmannen a. aktuelle oppgaver som kan overføres til fylkeskommunen/ regionen b. oppgaver som kan være aktuelle for fylkesmannen Oppgave 3 Drøft oppgavefordelingen mellom statlig (departemen,direktoratet og regional stat) og regionalt nivå i dag a. gi konkrete innspill på statlige oppgaver som bør flyttes til regionalt nivå b. gi konkrete innspill på regionale oppgaver som bør flyttes til statlig nivå Oppgave 4: Oppgave 5: Oppgave 6: Hva bør være førende for den statlige styringen gjennom økonomiske virkemidler? Synspunkter på øremerkede midler, incentivordninger og bruk/delegering av tilskuddsordninger? Med henblikk på det regionale nivåets «samfunnsutviklerrolle» - Hvilke andre politikkområder er det særlig viktig å se i sammenheng med dette fagområdet? Er det andre (og utradisjonelle) grep som kan tas for å styrke det regionale folkevalgte nivå på politikkområdet? Side31

32 Verksted 1: Regional planlegging og samordnet arealforvaltning 1. Større regioner med flere oppgaver gir legitimitet og myndighet I verkstedet pekes det på at større regioner vil gi høyere kompetanse, større og flere oppgaver. De folkevalgte regionene vil da få større legitimitet og tydeligere ansvar og myndighet. 2 Regional planstrategi med handlingsprogram og økonomiske rammer Det foreslås at regional plan skal danne grunnlaget for forhandlinger med stat og regjering om framtidige arbeidsoppgaver og tildeling av midler. Hovedrevisjon skjer hvert 4. år med årlige tilpasninger og justeringer. Utviklingsprogrammet bør bestå av et knippe regionale planer og oppfølgingen av disse. Alle de statlige utviklingsmidlene og prosjektmidlene foreslås lagt inn i det regionale utviklingsprogrammet. Dette vil føre til et mer målrettet, samordnet og tydelig virkemiddelapparat som er basert på samarbeid og dialog med sentrale utviklingsaktører i regionen. De regionale planene med handlingsprogram utarbeides i et samarbeid med stat, fylke og kommuner og vedtas av de folkevalgte regionene. Regionen får da det fulle og hele ansvaret for utforming og oppfølging og gjennomføring av den regionale politikken. Dette krever at regionene evner å prioritere, være strategiske og tydelige i sine veivalg. Denne ordningen vil gi bedre samordning mellom sektorinteresser, større forståelse og kunnskap om regional utvikling. Dette vil være viktig for utviklingen i framtidens regioner. Forslaget er illustrert på figuren nedenfor. Foreløpig skisse: illustrerer ny tilnærming til regionalplanlegging og - gjennomføring 3 Prinsipielt skille mellom regional stat og regionalt folkevalgt nivå Det må være et tydelig skille mellom oppgaver og roller til (a) det regionale folkevalgte nivået og (b) fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha ansvaret for tilsyn, klage og kontroll. Oppgaver som krever politisk skjønn legges til nytt regionalt folkevalgt nivå. Det er viktig at en klarer å luke ut dobbeltroller og overlappende oppgaver. Dette er både forvirrende og kostnadskrevende. Samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter planloven må overføres til det nye regionale folkevalgte nivået. Samordning og avveiing mellom interessekonflikter krever politisk skjønn. Når fylkesmannen blir satt til å samordne statlige innsigelser blir det foretatt politisk skjønn og avveiinger som ikke er demokratisk forankret. Reformen har som mål å legge politiske beslutninger på lavest mulig nivå. Innsigelsessaker som er avgjort av det regionale nivået bør ikke kunne påklages til Staten. Det kan kun klages på saksbehandlingsfeil. Omkamper på det statlige nivået trekker tilbake det demokratiske handlingsrommet som er gitt til fylkeskommunene gjennom PBL. Side32

33 Verksted 2: Næring Gruppen/verkstedet mener at regionens rolle som samfunnsutvikler er avhengig av målrettet samordning og en tydelig økonomisk portefølje. Gruppen ønsker at man videreutvikler bruken av «helhetlige utviklingsprogrammer» som et verktøy. Dette vil gi en merverdi for regional utvikling, omstilling, innovasjon og verdiskaping og samtidig ta godt hensyn til regionale forskjeller og tilpasse innsatsen til regionenes behov. Gruppen mener at dette vil øke mobilisering/engasjement og bidra til gode helhetsløsninger fordi man er nødt til å koordinere og avveie. Utviklingsprogrammenes hensikt er å samle ulike finansieringskilder om felles mål og for regionale innsats. Flere statlige virkemidler er aktuelt å se i «sammenheng» på regionalt nivå, sammen med regionens egne virkemidler. Disse kan eksempelvis være virkemidler fra Innovasjon Norge, SIVA, VRI (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon), regionale forskningsfond, fylkesmannens prosjektmidler, regionale landbruksoppgaver fra FM, ENOVA og Regionale utviklingsmidler fra KMD. Gruppen ønsker at man trekker ut det «beste» fra de nåværende og de tidligere fylkeskommunale eller regionale programsatsingene/-ordningene som i sum vil kunne understøtte de tre angitte dimensjonene i samfunnsutviklerrollen. Slike programmer vil tydeliggjøre dialogen mellom det regionale og det sentrale nivået og vil føre til mindre detaljstyring fra staten. Evaluering av regionale forskingsfond viste at man utviklet en mye bredere kontaktflate mot regionale aktører i forskningsspørsmål enn det som skjer gjennom nasjonale programmer. En sentral utfordring er å få til en klar rolleforståelse mellom de organisasjoner og etater som danner et partnerskap og regionens politikere. Partnerskapene bør koordinere det praktiske med utviklingen av programmet, samt slutte seg til programmet med sine egne virkemidler, mens fylkestinget/regiontinget bør vedta selve programmet, og bruken av midler. Gruppen mente at aktuelle oppgaver som kan overføres til fylkeskommunen/ regionen allerede er beskrevet av arbeidsgruppen for Østlandssamarbeidet. Gruppen mente i tillegg at alle oppgaver som krever politisk skjønn overføres fra FM til FK/regionalt nivå. Side33

34 Verksted 3: Miljø Fra arbeidsverkstedet for Miljø peker man på at miljøvern og klima er oppgaver som egner seg bra å løse i en større region. Miljø- og klimautfordringene krever ofte løsninger på tvers av dagens kommune- og fylkesgrenser, f.eks. når det gjelder samordnet areal- og transportplanlegging og satsninger på alternativ energibruk. Fagmiljøene innen naturforvaltning, friluftsliv og vannforvaltning i fylkeskommunene i dag er dessuten små, og miljøvern/klima som arbeidsfelt er fragmentert. Dette betyr at man har mange særlover og rapporteringskrav å forholde seg til. Større regioner kan derimot bygge opp større fagmiljøer, og dette igjen gjør arbeidet lettere. Gruppen er enig i at FM må rendyrkes som tilsyns-, kontroll- og klageorgan, og at alle relevante miljøvernoppgaver, virkemidler og prosjektmidler overføres til en større region eller til FK. Man mener at FM tilsynsrolle gjerne kan videreutvikles. Dette kan bety ny type dialog mellom FM og regionen/fk, oppføling og rapportering. Gruppen mener at en større region med større fagmiljø vil kunne ha et helhetlig samordningsansvar og myndighet for flere miljøvernoppgaver, og man er enig i at alle regionale og delvis nasjonale virkemidler og utviklingsarbeid (som har som mål å redusere klimagassutslipp) skal samles på regionalt folkevalgt nivå. Et annet eksempel er arbeid med klimatilpasning. Det tredje er å ha et helhetlig grep på vannforvaltning. Det fjerde er å ha ansvar for videre utvikling av friluftslivspolitikken. Det femte er utviklingsarbeid og koordineringen av virkemidler som har som mål å øke koblinger mellom miljøvern, teknologi og innovasjon for økt verdiskapning i grønne næringer. Det siste området er regional naturressursforvaltning som i dag gjennomføres i regi at statlige regionale etater. Gruppen/arbeidsverkstedet er delt i sitt syn på om det er fylkesmannen eller den nye regionen som bør ha ansvar for naturforvaltning/biologisk mangfold, som for eks. viltforvaltning. Uansett miljøoppgave ønsker gruppen at det regionale nivået utvikler regional miljøpolitikk og avveier og koordinerer ulike interesser. Regionale planer bør brukes aktivt for å etablere mål og velge strategisk retning for miljøpolitikken. Bruk av regionale planbestemmelser for å sikre nasjonalt og regionalt viktige natur- og miljøverdier i de regionale planene, kan dessuten redusere den detaljerte styringen fra nasjonale myndigheter. Gruppen var også opptatt av at større fagmiljøer med høy og samlet miljøkompetanse bør bidra til at regionens politikere blir «skolert» i å være regionale miljøpolitikere og at man finner sammen til en «riktig» balanse mellom fag og politikk i miljøspørsmål. Side34

35 Verksted 4: Samferdsel Gruppen/verkstedet mener at samferdsel er et viktig virkemiddel for å nå andre samfunnsmessige mål. Gruppen gir sin tilslutning til NIBRs tre dimensjoner i rollen som samfunnsutvikler. Det er flere forutsetninger som er vesentlige for denne rollen. Den viktigste er å ha tilstrekkelige/ tydelige økonomiske rammer og legitimitet. Fylkeskommune/region må ha reelt ansvar og myndighet for sine oppgaver. Samtidig må regionale politikere utvikle sin rolle slik at de ser beslutninger i en helhetlig sammenheng. Gruppen mener at funksjonalitet er et viktigere utgangspunkt for videre utviklingsarbeid enn bare å ha fokus på regionstørrelse. Gruppen mener at større funksjonelle regioner kan overta flere oppgaver fra staten, men dagens fylkeskommuner kan også gi fra seg oppgaver. Gruppen la fram følgende forslag til overføring av oppgaver: Fra staten til større regioner: Fra regionalt nivå til staten: Fra regionalt nivå til kommunene: Fra kommunalt nivå til regionene: Fylkesavdelingene og/eller regionapparatet i Statens vegvesen Kjøp av flere transporttjenester Mindre viktige riksveier Nasjonal transportplan bør bygge på regionale transportplaner, like mye som på innspillene fra de nasjonale transportetater Vurdere overføring av viktige/belastede fylkesveier Vurdere overføring av behovsprøving av drosjeløyver Vurdere overføring av ansvar for TT (transporttjeneste for funksjonshemmede) Enkelte fylkesveier dominert av lokaltrafikk Vurdere finansieringen av skoleskyss for grunnskolen Ansvaret/eierskap til havner som har regionale funksjoner Planansvar for nasjonal og regional infrastruktur Gruppen mener at incentivordninger ikke må erstatte nødvendig og tilstrekkelig grunnfinansiering av vegsektoren og kollektivtrafikken, men må ses på som et supplement. Incentivordninger kan bidra (positivt) til å endre politiske prioriteringer innenfor «smertefulle» områder, men kan samtidig bidra til å trekke fokus vekk fra vedtatte prioriteringer. Gruppen mener at regioner bør få egen beskatningsmyndighet for å vise sammenheng mellom oppgaveløsning, kostnader og finansiering. Samferdselspolitikken bør sees i sammenheng med andre politikkområder som inneholder mål eller har vesentlige virkninger for miljø- og klimaspørsmål. Dette gjelder f.eks. arealpolitikk, byutviklingspolitikk, parkeringspolitikk, folkehelsepolitikk i vid forstand, næringspolitikk, politikk for kjøp av pasienttransport og lokalisering av skoler. Gruppen mener oppgavefordelingen og ansvarsforholdene fortsatt er uavklarte på flere områder. Dette gjelder f.eks. innenfor knutepunktutvikling for persontransport og for godstransport/havn, utbygging av gang-/sykkelveier, universell utforming, styring av bymiljøavtalene og trafikksikkerhetsarbeidet. Side35

36 Verksted 5: Kultur Kulturområdets betydning for samfunnsutviklerrollen ble understreket og utviklingen av gode steder å bo og besøke ble særlig trukket fram. Det å formidle kulturarv og historie på en god måte er identitetsbyggende og viktige elementer inn i samfunnsutviklingen i en tid i endring. Samhandlingen med plan- og areal, næring og øvrige politikkområder er viktig innenfor kultur. For å kunne lykkes med en sterkere samfunnsutviklingsrolle er det en forutsetning at regionen får tilgang til virkemidler og muligheter til å kunne gjøre regionale vurderinger og bruke politisk skjønn. Det er et ønske om å rydde opp i en fragmentert virkelighet. Det er avgjørende for den nye rollen at en evner å skape miljøer som engasjerer politikerne og som oppleves som aktuelt og som det skapes et eierskap til, som har bred appell og som slik blir politisk relevant. Det var delte meninger i gruppen når det gjelder betydningen av regionstørrelse. En konklusjon syntes å være at det for kulturfeltet kunne bidra til å styrke fagfeltet, kompetansen og mulighetsrommet dersom regionene ble større. Men det var også her røster som var i tvil om større regioner var hensiktsmessig. Innenfor kulturminnevernet var hovedoppfatningen at regionene (fylkeskommunene), slik de er i dag, er store nok. Hele gruppen var samstemte i at det var mange grep som kunne gjøres innenfor dagens modell for å styrke rollen. Behovet for nok faglig kompetanse til å kunne utføre dette samfunnsoppdraget på best mulig måte ble framhevet. Kompetansen innenfor kulturminnevern ble oppfattet som god. En robust portefølje av oppgaver og økonomi vil kunne danne grunnlag for årlige dialoger om gjennomføring av en nasjonal kulturpolitikk i regionene. Det vanskelige spørsmålet dreier seg om forholdet mellom økte frie rammer og en viss øremerking. I sum ble det diskutert en del rundt behovet for «kritisk masse» i regionene, dvs. behovet for nok faglig kompetanse for å kunne utføre dette samfunnsoppdraget på best mulig måte. Gruppen var i hovedsak enige om at følgende områder innenfor kulturfeltet kunne overføres til regionen: Hele museumssektoren inklusive 30 mill. i utviklingsmidler fra Kulturrådet (direktoratfunksjonen innenfor museumsområdet) Hele regionteateret inklusive dansescenene. De regionale orkestrene (selv om dette ikke aktuelt innenfor Østlandssamarbeidet) 50 mill. i utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket til styrking av fylkesbibliotekets utviklerrolle. De knutepunktfinansierte festivalene. Noe mer uenighet om hvorvidt hele kunstfeltet også burde overføres. Regionale andeler av spillemidlene til idrettsanlegg. Større ansvar til regionene om vurdering av anlegg til forhold til ulike aldersgrupper, større interkommunale anlegg og geografi. Mindre innflytelse fra sterke idrettsforbund. Enig i flytting av DKS-sekretariatet til Rikskonsertene, men skeptisk til en utvikling der fokus på økt kvalitet i praksis fører til sentralisering av turnèproduksjoner i større grad. Disse bør prinsipielt skje regionalt. Innenfor kulturminneforvaltningen var det enighet om at hele førstelinjeansvaret bør ligge i regionene. Det er et potensiale for å rydde i en samhandling som hindrer effektiv/hurtig saksbehandling. Med tanke på folkeflytting (sentralisering og by- og tettstedsutvikling) er dette en viktig samfunnsoppgave for regionene. Det samme er tilfelle når det gjelder innsigelsesinstituttet og behandling av dispensasjonssøknader. Rammefordeling av midler til fredete bygg i privat eie bør også overføres til regionene. Side36

37 Verksted 6: Kompetanse Kompetanseområdet har roller både som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Hovedfokus er oftest på tjenesteprodusentrollen gjennom å drifte de videregående skolene, selv om kompetanse er selve nøkkelen til samfunnsutvikling. Hvis man lykkes bedre som samfunnsutviklere, kan man realisere en bedre velferdspolitikk. Det er viktig å ikke bare se samfunnsutvikling i lys av synergieffekter mot næringslivet, men også å ivareta samfunnsutviklingen i nærmiljøet. Å ivareta hele mennesket i utdanningssystemet er god samfunnsutvikling. I denne sammenhengen bør regionene ha sterkt fokus på utenforskapet i samfunnet blant ulike segmenter av befolkningen. Større regioner har mer slagkraft opp mot nasjonale myndigheter. Det viktigste er imidlertid at regionene er tilstrekkelig robuste! Oppgavedifferensiering frarådes. Storkommuner er oftest for små til å ivareta rollen som samfunnsutviklere gjennom å ha ansvar for videregående opplæring. Dette vil dessuten medføre parallelle kompetansemiljøer. Kompetanseutviklingen bør ivaretas av regionene, særlig for å kunne ivareta utkantene. Dersom de regionale enhetene blir for små, kan det være vanskelig å se oppgavene i en større sammenheng Kompetanseutvikling hører naturlig hjemme på regionalt nivå, mens fylkesmannen (FM) bør ha rendyrkede tilsyns- og kontrollmyndighetsoppgaver. Det foreslås at FM kan være andreinstans for alle klagesaker. Statlig nivå bør fortsatt ha ansvar for eksamen og nasjonale prøver. Utdanningsdirektoratet bør fokusere på veiledning på overordnet nivå, da det er ulik tolkning og kompetanse hos FM. Økonomiske virkemidler bør hovedsakelig overføres i form av rammeoverføringer. Søknader og dokumentasjon oppleves som tidstyver. Det ligger tilstrekkelige nasjonalpolitiske styringssignaler bak tildelingene, og statlig nivå må vise tillit til regionalt nivå ved overføring av midler. Sterke regioner vil ha mulighet til å løfte de største utfordringene gjennom til tverrsektorielt samarbeid: Videregående opplæring har stor utenforskapsproblematikk uten å ha tilstrekkelige virkemidler til å kunne ivareta «hele» mennesket. Det er behov for å integrere flere typer sosial- og helsetjenester inn i kompetanseorganisasjonene. Skolebygg og skolelokalisering bør inngå som strategisk virkemiddel i samfunnsutviklingen. Arealplanleggingen må legge opp til at skolen kan være en viktig utviklingsaktør i samfunnet. Bygningsmassen bør være til for hele samfunnet og plasseres sentralt og tilgjengelig. Samarbeidet med næringslivet kan bedres ved å åpne for mer fleksibilitet i forhold til næringslivets behov. Det bør være mulig med lokale grep med læreplanverket i bunn. Næringslivets behov er ferskvare, men dette må integreres i ungdommens og voksnes kunnskapsplattform slik at de kan komme i gang med yrkes- eller utdanningskarrieren. Side37

38 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 33/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Regionreformen - Kommunikasjonsstrategi for Østlandssamarbeidet Sekretariatets innstilling Kommunikasjonsplan datert oktober 2015 med tilhørende aktivitetsliste legges til grunn for det videre kommunikasjonsarbeidet relatert til regionreformen. Dokumentet vedlegges prokollen. Det legges til grunn at aktivitetslisten justeres/oppdateres fortløpende. Saksredegjørelse Østlandssamarbeidet har det siste året jobbet med regionreformen. I KU-møte 5. juni 2015 ble rådmannsutvalget bedt om å ta en aktiv rolle i forhold til arbeidet med stortingsmeldinga om oppgaver til regionnivået som vil bli lagt fram våren Status og videre operativt arbeid drøftes i egen sak på møtet. I RU-møte 12. august 2015 ble den administrative arbeidsgruppen bedt om å lage en kommunikasjonsplan for det videre arbeid med regionreformen - herunder informasjon om regionreformen til nye folkevalgte. Det ble forutsatt at de kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene ble trukket inn i arbeidet. I vedlagt saksfremlegg presenteres forslag til kommunikasjonsstrategi med tilhørende aktivitetsplan. Oslo, 21. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Side38

39 Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Forslag til kommunikasjonsstrategi og handlingsplan. Side39

40 REGIONREFORMEN KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR ØSTLANDSSAMARBEIDET Forslag Side40

41 1 Østlandssamarbeidet en felles arena Fylkeskommunene på Østlandet ønsker å bruke Østlandssamarbeidet som en felles arena for koordinering av fylkeskommunale prosesser i arbeidet med kommune- og regionreformen i tillegg til aktiviteter igangsatt i den enkelte fylkeskommune og samarbeid gjennom KS. På møte i kontaktutvalget 6. januar 2015 ble det besluttet å etablere en administrativ arbeidsgruppe for å få fram relevante fakta. Arbeidsgruppen la fram en rapport til møte i kontaktutvalget 5. juni Kontaktutvalget ga sin tilslutning til rapporten, og rådmannsutvalget og arbeidsgruppen ble bedt om å fortsette arbeidet. I rådmannsutvalgets møte 12. august 2015 (sak 29/15) ble bl.a. følgende vedtak fattet: Arbeidsgruppen bør sammen med kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene lage en kommunikasjonsplan for den videre prosess. Informasjon om regionreformen, og videre arbeid med denne, til nye folkevalgte vil være et viktig element i kommunikasjonsarbeidet. 2 Det skal være tre forvaltningsnivå Stortingsmeldingen om kommunereformen (Oppgavemeldingen), Meld. St. 14 ( ) av 20. mars 2015, trekker fram samfunnsutviklerrollen som den viktigste for det videre arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon. Samtidig framheves rollen som tjenesteprodusent som viktig for regionenes funksjon. Overføring av oppgaver fra statlig nivå kan styrke regionenes rolle. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 2. juni 2015 fram sin innstilling til Oppgavemeldingen (Innst. S. 333 ( )). Innstillingen ble behandlet i Stortinget 9. juni 2015 og det ble fastslått at det skal være tre folkevalgte nivå. I komiteens innstilling sies det bl.a. at Staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet. Oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå. Oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges fram for Stortinget i en egen stortingsmelding våren En samlet lovproposisjonen om nye oppgaver til kommunene, ny kommunestruktur og nytt regionalt folkevalgt nivå er bebudet til våren Kommunikasjonsplan 3.1 Overordnede målsettinger Østlandssamarbeidets kontaktutvalg har sagt at «det viktige må være at oppgavene blir løst på best mulig måte for innbyggerne, ikke på hvilket nivå de løses». Fylkeskommunene på Østlandet ønsker å styrke det regionale folkevalgte nivået sin rolle, særlig som samfunnsutvikler. Regionene bør være viktige aktører i arbeidet med å skape framtidens Norge i en tid der oljesektoren reduseres og nye arbeidsplasser må skapes i 2 Side41

42 eksisterende og nye næringer. Fylkeskommunene vil bidra til at det etableres sterkere regioner, med makt og myndighet og en hensiktsmessig oppgaveportefølje. Regionreformen gir mulighet til å styrke og utvikle det regionale folkevalgte nivået. Det er avgjørende at nye oppgaver til regionene gir en fornuftig helhet til oppgavefordelingen samlet i samfunnet og til de oppgaver regionene skal ivareta. 3.2 Kommunikasjonsmål Formidle kunnskap om regionreformen til aktuelle målgrupper og dermed bidra til et godt beslutningsgrunnlag Bidra til at det etableres sterkere regioner, med makt og myndighet og hensiktsmessig oppgaveportefølje Bidra til samstemmighet mellom fylkeskommunene om status og muligheter Bygge kunnskap om hva fylkeskommune/større region kan gjøre bedre med mer makt og myndighet Forklare hvorfor et regionalt folkevalgt organ er best skikket til å utføre oppgaven Identifiser støttespillere og bygge allianser Gjøre fylkeskommunene i stand til å møte mottrekk på en informativ og konstruktiv måte 3.3 Målgrupper Følgende målgrupper legges til grunn for kommunikasjonsarbeidet: 1. Folkevalgte i fylkeskommunene 2. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3. Regjering og Storting 4. Partiorganisasjonene 5. Ansatte i fylkeskommunen 6. Støttespillere og allierte 7. Media (og innbyggerne) Folkevalgte og ansatte i fylkeskommunene I rådmannsutvalgets vedtak (sak 29/15) er det angitt at informasjon om regionreformen til nye folkevalgte vil være et viktig element i kommunikasjonsarbeidet. Medlemmer i de nye fylkestingene bør gis god informasjon om de prosesser som pågår og det mulighetsvindu som nå er åpent for å skape sterkere regioner. Informasjonsarbeidet i fylkeskommunene bør også omfatte fylkeskommunens ansatte, slik at de jevnlig blir oppdatert om status i de prosesser som pågår. Departement, regjering og Storting Med basis i vedtak i kontaktutvalget i juni 2015 (sak 18/15) og i nevnte sak i rådmannsutvalget i august, foregår det noe dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS om gjensidig informasjon knyttet til skrivingen av stortingsmeldingen om oppgaver til det framtidige regionnivået. Fra årsskiftet 2015/16 vil regjeringen og Stortinget være hovedmålgruppe for den politiske dialogen om regionreformen. 3 Side42

43 Partiorganisasjonene Det tilrettelegges for en dialog mellom fylkestingspolitikere og deres nasjonale partier underveis i prosessen; bl.a. med innspill til landsmøtene. Støttespillere og allierte Dialog med nasjonale organer og myndigheter må skje i nært samarbeid med KS. Kommunene vil være aktuelle samarbeidspartnere og støttespillere for en desentralisering av ansvar, myndighet og oppgaver fra statlige organer, inkl. opprydding i gråsoner mellom folkevalgte regionale organer og statlige instanser. Kommunikasjon med LO, NHO, andre næringslivsaktører, forskningsmiljøer og aktører innen offentlig forvaltning bør vurderes. 3.4 Budskap Viktigste budskap blir å fortelle hva fylkeskommunene/større regioner kan gjøre bedre med større makt og myndighet, og hvorfor det er fylkeskommune/folkevalgt region som er best skikket til å gjøre denne oppgaven hvordan regionen kan videreutvikles som samfunnsutvikler. Budskapet vi ønsker å formidle bør være mest mulig helhetlig og konsistent, men det kan også være behov for å framheve og vektlegge elementer noe ulikt i kommunikasjon med forskjellige målgrupper. Budskap og argumentasjon må være relevant og forståelig, og i størst mulig grad kunne brukes også om det ikke blir større regioner på Østlandet. Budskap foreslås formulert ut fra følgende grunnlag: Oppgavene må løses på best mulig måte for innbyggerne. Fylkeskommunene/regionene må bli godt rustet til å ta en viktig samfunnsutviklerrolle: ha makt, myndighet og oppgaver for å skape sterke og bærekraftige regioner. Fylkeskommuner/regioner med større ansvar og myndighet betyr mer demokratisk og folkevalgt styring over viktige tjenester og samfunnsoppgaver. Sentrale budskap må drøftes, videreutvikles og konkretiseres fortløpende. I kommunikasjonsarbeidet bør vi også lage grunnlag for å kunne møte mottrekk på en informativ og konstruktiv måte. Fylkespolitikerne må kunne argumentere med hvorfor det er viktig at framtidige regioner skal ha dette ansvaret, denne oppgaven, disse virkemidlene/ressursene osv. 4. Aktivitetsplan En foreløpig oversikt over aktuelle tiltak i kommunikasjonsplanen er angitt i vedlegg. Tiltakene må diskuteres og utvikles i samarbeid mellom kontaktutvalget og kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene. 4.1 Operasjonalisering av kommunikasjonsstrategien Basert på de vedtak og signaler som er gitt, er det ønskelig og nødvendig å iverksette noen kommunikasjonsaktiviteter så raskt som mulig, eksempelvis informasjon til nyvalgte 4 Side43

44 fylkestingspolitikere og fylkeskommunalt ansatte. Dette bør ivaretas av den enkelte fylkeskommune. Arbeidet med skriving av stortingsmeldingen om oppgaver til et framtidig regionnivå pågår for fullt, og vil i hovedsak være avsluttet innen utgangen av Rådmannsutvalget og kontaktutvalget må vurdere eventuelle innspill i denne perioden. Kontaktutvalget bør gi synspunkter på foreslåtte målgrupper og aktiviteter, og si noe om ambisjonsnivå og ressursbruk. Selv om noen fylkeskommunale representanter har karakterisert den pågående prosessen som den viktigste for regionnivåets framtid, er det gitt få signaler om hvor omfattende en god kommunikasjonsplan bør være. Kontaktutvalgets vedtak må konkretisere dette, som grunnlag for innretting og omfang av Østlandssamarbeidets fellessatsing. Kommunikasjonsstrategien foreslås operasjonalisert gjennom tre hovedelementer: 1. Politisk mobilisering 2. Mobilisering av støttespillere/samarbeidspartnere 3. Aktivt mediearbeid 4.2 Politisk mobilisering Fylkeskommunale politikere må stå i fremste rekke i «kampen» for sterkere regioner. De må kunne målbære argumenter om merverdien for innbyggere og næringsliv av et regionalt folkevalgt nivå med styrket rolle som samfunnsutvikler. Innen fylkeskommunene De politiske partiene er både en målgruppe og en kanal i arbeidet. Fylkestingene på Østlandet må informeres om kommunikasjonsstrategien og planlagte aktiviteter, for å mobilisere til en bred og enhetlig innsats. Fylkeskommunenes politiske ledelse må videreformidle tilgjengelig informasjon og tilrettelegge for gode politiske diskusjoner innen den enkelte fylkeskommune og gjerne i samspill med tilliggende fylkeskommuner («nabopraten»). Dialog/påvirkning i forhold til regjeringen og Stortinget Arbeidet med skriving av stortingsmeldingen om oppgaver til et framtidig regionnivå vil i hovedsak være avsluttet innen utgangen av Deretter vil utkast til melding bli sendt på internt høring i departementer og diskutert i regjeringen fram til mars(?) 2016 hvor meldingen fremmes for Stortinget, som forventes å behandle den i juni Et første forslag til momenter fra fylkeskommunene kan fremmes til rådmannsutvalgets møte 30. oktober, med sikte på behandling i kontaktutvalget 20. november Det vil være opp til kontaktutvalget å beslutte om det på dette tidspunkt skal gis et politisk innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om oppgaver til et nytt regionalt folkevalgt nivå. Det kan være hensiktsmessig å tilrettelegge for et ekstraordinært møte i kontaktutvalget i januar 2016, med tanke på (ytterligere) politiske innspill ved starten av den interne behandlingsprosessen i regjeringen. Når stortingsmeldingen om oppgaver til regionalt folkevalgt nivå foreligger våren 2016, bør kontaktutvalget delta i Kommunal- og forvaltningskomiteens høring tilknyttet meldingen. 5 Side44

45 Tilsvarende opplegg bør forberedes med tanke på den samlede lovproposisjon om kommuneog regionreformen. Denne proposisjonen skal framlegges våren 2017, og forventes behandlet i Stortinget i juni Det kan være aktuelt med dialog og innspill underveis også i denne prosessen, samt deltakelse i eventuelle formelle høringsrunder. Dialog med og forankring i partiene nasjonalt Østlandssamarbeidet bør sammen med KS bidra til at den partiinterne debatten om regionreformen mobiliserer bredt, og bidra til at partienes beslutningstakere i saken får god informasjon. Det kan være hensiktsmessig at kontaktutvalget oppnevner noen politiske kontaktpersoner, som tar et særlig ansvar for kontakt og kommunikasjon i sine respektive partier og nettverk. Ansvar og oppgaver for kontaktpersonene kan være: - å bidra til informasjon og mobilisering i det enkelte parti - å sikre at noen følger den partiinterne debatten tett, slik at man er oppdatert og kan sette inn ressurser om det er behov for det - å gi innspill til de politiske partienes landsmøter mv. 4.3 Mobilisering av støttespillere og samarbeidspartnere Fylkeskommunene, Østlandssamarbeidet og KS bør samarbeide om: - å identifisere alliansepartnere som ser nytten av at regionene får en portefølje (ansvar, ressurser og oppgaver) som gjør at de kan ivareta rollen som samfunnsutviklere på en god og effektiv måte - at aktørene deler informasjon om gode kommunikasjonsfremstøt seg imellom, slik at de kan gjenbrukes og nå ut til flere - dialog med kommunene, særlig knyttet til oppgavefordelingen mellom fylkesmannsembetene og regionalt folkevalgt nivå - at man, om mulig, mobiliserer noen «overraskende» alliansepartnere som kan bidra til å gi økt oppmerksomhet om regionreformen Dette arbeidet bør komme raskt i gang. 4.4 Aktivt mediearbeid Kampanjearbeid krever evne til å snu seg raskt når det dukker opp anledninger til å fremme saken. Det gjelder ikke minst i en politisk kampanje hvor det er langt til målet og en må gripe enhver anledning til å styrke et positivt argument. Den administrative arbeidsgruppen og de kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene bør ha en beredskap for å fange opp mediemuligheter og andre anledninger som byr seg, slik at politikerne kan kommunisere ønsket budskap fra fylkeskommunene og Østlandssamarbeidet. I kommunikasjonsstrategien bør det også lages grunnlag for å kunne møte ulike mottrekk ingen gir frivillig fra seg makt og myndighet. Fylkeskommunale politikere må kunne argumentere med hvorfor det er viktig at framtidige folkevalgte regioner skal ha dette ansvaret, denne oppgaven, disse virkemidlene/ressursene osv. Samtidig vil det være viktig å angi oppgaver som kan/bør overføres fra fylkeskommunene til andre instanser. 6 Side45

46 Vedlegg Foreløpig aktivitetsliste for kommunikasjonsplanen Plan # Målgrupper Infotiltak / kanal Hendelser/ milepæler/ tidsfrist Budsjett/Ansvarlig 1 Politisk nivå i fylkeskommunene 2 Ansatte i fylkeskommunene Bred omtale av regionreformen ifm. folkevalgtopplæringen i alle fylkene. Presentere hvorfor og hvordan sterkere og større regioner kan levere bedre tjenester til innbyggerne. Jevnlig oppfølging av politisk ledelse fylkespolitikerne må stå fremst i «kampen» for sterkere regioner. Interne dialogmøter i ledergruppen. Presentere hvorfor og hvordan sterkere og større regioner kan levere bedre tjenester til innbyggerne Okt2015 juni 2017 Okt2015 juni 2017 Fylkesrådmann/-direktør Fylkesordfører/-rådsleder Fylkesrådmann/-direktør 3 Media Felles kronikk fra fylkesordførerne. Tidspunkt og sammenheng med andre aktiviteter må diskuteres. Tidspunkt fastsettes av KU ledelse KU ledelse Sekretariatet bistår 4 Møter med: Kontaktmøte med adm KMD, der 3 fylkesrådmenn fra Østlandet deltar Nov/des 2015 Leder av rådmannsutvalget Kontaktmøte med NHO og LO, der 3 fylkesrådmenn fra Østlandet deltar. Evt. starte med kontaktmøter i noen/alle regionene? Nov 2015 mars 2016 Leder av rådmannsutvalget Fylkesrådmann/-direktør 5 Politisk ledelse KMD 6 Dialog/møter med partiene Kontaktmøte med KS, der 2-3 fylkesrådmenn og ØS-sekretariatet deltar Kontaktmøte med politisk ledelse i KMD Budskap og delegasjon bør diskuteres Representanter for partiene på Stortinget November 2015 Tidspunkt må diskuteres Jan - juni 2016 Sekretariatet hos Østlandssamarbeidet Leder kontaktutvalg Politiske kontaktpersoner (oppnevnt av KU) 7 Kommunal- og Høring i forbindelse med stortingsmeld. Våren 2016 KU ledelse forvaltningkom. 8 Kommunene Dialog fylkesvis for å etablere størst Jan april Fylkesordfører/-rådsleder mulig samstemmighet om oppgaver og redusert statlig styring Fylkesmennene? Dialogmøte om oppgaver og gråsoner?? KU ledelse 10 Mediene Standardinformasjon som kan benyttes av alle fylkeskommunene også ved mottrekk Kontinuerlig Kommunikasjonsansvarlige og ØS sekretariat 11 Målgruppe bestemmes høsten 2015 ØS tar initiativ til og inviterer til dialogkonferanse med regionreformen som tema. Mars 2015 KU ledelse 7 Side46

47 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 34/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - høring Sekretariatets innstilling Kontaktutvalget viser til at Osloregionen har sendt over høringsutkast til samordnet areal- og transportstrategi med høringsfrist 1. desember Kontaktutvalget ser det ikke som naturlig at Østlandssamarbeidet gir en egen høringsuttalelse i saken og overlater til den enkelte fylkeskommune å uttale seg til det foreliggende planutkastet. Saksredegjørelse Samarbeidsalliansen/Osloregionen har utarbeidet en ny revisjon av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Østlandssamarbeidet har fått dokumentet tilsendt med høringsfrist 1. desember Dokumentet kan lastes opp her: Sekretariatet vurderer det som unaturlig for Østlandssamarbeidet å gi en egen høringsuttalelse til det foreliggende dokumentet i og med at Østlandssamarbeidet og Samarbeidsalliansen i stor grad har overlappende eierskap. Det vil være mer naturlig at den enkelte fylkeskommune uttaler seg til planutkastet, dersom man har innspill og synspunkter til innholdet i dokumentet. Oslo, 19. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Side47

48 Side48

49 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 35/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Drøftingssaker - samferdsel Sekretariatets innstilling Informasjonen fra sekretariatet tas til orientering Saksredegjørelse Bakgrunn Det gis i dette fremlegget noen korte redegjørelser for pågående aktiviteter/prosjekter på samferdselsområdet. Det gis supplerende informasjon i møtet. Interregprosjekt Scandria2Act Referanse KU-sak 2014/28 Interregprosjekt knyttet til korridorutvikling mellom Scandinavia og Middelhavet. Østlandssamarbeidet er partner - og vil i vår WP fokusere på mulighetsstudie for overføring av gods fra bil til båt og jernbane. Oppstart 1. januar 2016, dersom prosjektet får finansiering. Finansieringssøknad behandles i beslutningskomiteen i uke 48 inneværende år. Netto kostnad for ØS er kr pr år. Knutepunktsutvikling Referanse KU-sak 2015/07 Tema: Utvikling av strategier og avklaring av ansvar for utvikling av trafikale knutepunkter. Første rapport ferdigstilt januar 2015 Arbeidsverksted med ca. 50 deltagere gjennomføres 29.10, se vedlagt program (det er laget og sendt ut en oppdatert versjon) Ny revidert rapport ferdigstilles Q1/2015 Side49

50 Billettering Referanse KU-sak 2015/22 Egen administrativ gruppe møtes jevnlig Fokus gjennomgående billettering. Enighet om innføring av likelydende kundekategorier tas i bruk. Ambisjon fremdrift - med oppstart 1. februar 2016 Etablering adm, gruppe bompengefinansiering Referanse: Ny sak Se vedlagt innspill fra Oppland Fylkeskommune. Regner med at Hjalmar gir en nærmere orientering i møte. Dersom RU slutter seg til forslaget, tas dette med i referatet. Arbeid med Nasjonal Transportplan Referanse: 2105/21 Revidert Østlandspakke Ifølge NTP-sekretariatet skal etatene denne gangen planlegge innenfor en felles økonomisk ramme og man vil prioriter de mest effektive transportløsninger i korridorene. Samlet måloppnåelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet vektlegges RU bør drøfte hvordan man skal organisere felles innsats/arbeid inn mot rullering av NTP, jf vedlagt fremdriftsplan Oslo, 22. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: 1: Program Knutepunktsseminar 29. oktober : Faggruppe knyttet til bompenger og bompengeselsakap 3: Fremdriftsplan arbeid med NTP Side50

51 Vedlegg 2 Faggruppe Bompenger FAGGRUPPE KNYTTET TIL «BOMPENGER OG BOMPENGESELSKAP» Utbygging av infrastruktur knyttet til samferdsel byr på store utfordringer spesielt innenfor veg. Behovene og ønskene er mange, og for å komme i betraktning / bli prioritert i Nasjonal transportplan, må vedtak om bompengefinansiering ofte være en del av finansieringspakka. Bompengefinansiering er dermed et viktig politikkområde. Det er mange utfordringer og spørsmål knyttet til bompengefinansiering. Lokale og regionale forhold vil kunne gi ulike svar på disse utfordringene. Dette vil kunne gi ulike løsninger for de enkelte bomselskapene og dermed også ulike løsninger innenfor samme fylke. Alle fylkene innen Østlandssamarbeidet (med unntak av Oslo) vil fra nyttår være medlem av Vegfinans. Vegfinans er for fylkene en viktig samarbeidspartner på det faglige området. Samferdselsspørsmål er i dag lagt til den administrative «samferdselsgruppa» og politisk til det «fagpolitiske utvalg for samferdsel» alle underlagt «kontaktutvalget». Under samferdselsgruppa har det gjennom årene vært opprettet ulike faggrupper; som f.eks. billetteringsgruppe, gruppe som har jobbet med transport for forflyttingshemmede og gruppe som har jobbet med skoleskyss. Vi ser behovet og ønske om å få etablert en faggruppe som kan jobbe med utfordringer knyttet til bompengefinansiering. Gruppen bør være administrativ og bestå av saksbehandlere som jobber med bompengefinansiering. Gruppen bør rapportere til samferdselsgruppa og til fagpolitisk utvalg. Side51

52 Vedlegg 3: Fremdrift arbeid med Nasjonal Transportplan År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 R1 Analyse- og strategifasen Sektorutredninger Lufthavnstruktur Godsanalysen R2 Planfasen Høring Stortingsmelding Stortingsbehandling Etatenes handlingsprogrammer Side52

53 Østlandssamarbeidet har gleden av å invitere til et innspillseminar om helhetlig knutepunktutvikling. Helhetlig knutepunktutvikling har flere dimensjoner enn utvikling av selve stasjonen eller området der kollektivtrafikken møtes. Det handler også om by- og tettstedsutvikling; om utvikling av omkringliggende områder på en måte som gjør kollektivtransport til et attraktivt og konkurransedyktig alternativ til bil. Dette gjelder også forhold som berører roller, finansieringsansvar og prosess for samarbeid i knutepunktprosjekter. Ditt bidrag på innspillseminaret vil være svært verdifullt for Østlandssamarbeidets arbeid i forbindelse med knutepunktutvikling. INNSPILLSEMINAR OM HELHETLIG KNUTEPUNKTUTVIKLING Plenum : Velkommen, ved Jon Petter Arntzen, sekretariatsleder Østlandssamarbeidet : Bakgrunn for Østlandssamarbeidets arbeid med helhetlig knutepunktutvikling, ved Runar Stustad, Buskerud fylkeskommune : Erfaringer fra Østfold fylkeskommunes arbeid med helhetlig knutepunktutvikling, ved Siv Tørudbakken, Vestfold fylkeskommune : Sentrumsplanlegging og knutepunktutvikling i Lillehammer kommune, ved Øyvind Nyfløt, Lillehammer kommune : Lunsj Gruppearbeid om rolleavklaring og prosess for samarbeid i knutepunktprosjekter : Rolleavklaring i lokale knutepunktprosjekter, ved Ellen Haug, Rom Eiendom : Stadiene i et knutepunktprosjekt, ved Paul Berger, Statens Vegvesen : Gruppearbeid : Pause : Gruppearbeid : Pause Plenum : Presentasjon av gruppearbeid : Oppsummering med avsluttende diskusjon 15.30: Slutt Side53 HVOR Akershus fylkeskommune, Fylkestingssalen, Schweigaardsgate 4 NÅR Torsdag 29. oktober HVORDAN Klikk her for påmelding til seminaret

54 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 36/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Drøftingssaker Næring og verdiskapning Sekretariatets innstilling Informasjonen fra sekretariatet tas til orientering. Saksredegjørelse Bakgrunn Sekretariatet gir i dette saksfremlegget kort info om arbeidet med Smart Spesialisering og mulighetsstudie «mellomstore byer som vekstmotorer for næringsutvikling på Østlandet». Initiativet knyttet til satsning på bioøkonomi, fremgår av egen sak. Smart spesialisering Referanse: KU-sak 2015/24 Arbeidet med forprosjektet er godt i gang. Arbeidsgruppen har hatt to møter, konkurranse er gjennomført og Oxford Research er engasjert til å bistå i prosessen. Sekretariatsleder har deltatt og hold innlegg på nasjonal konferanse i regi av NFR og NFK (i Bodø) 1. oktober. Seminar 12. januar 2016 er under planlegging. Seminaret åpnes av statssekretær io KMD Paul Chaffey. Mellomstore byer som vekstmotorer for næringsutvikling på Østlandet Referanse: KU-sak 2015/25 Prosjektet er igangsatt og referansegruppen har sitt første møte 12. november. Konkurranse gjennomført - og valg av konsulent gjøres i disse dager. Info gis i møtet. Side54

55 Oslo, 22. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Seminar Smart Spesialisering på Østlandet (12. januar 2016) Vedlegg: Smart spesialiseringsseminar på Østlandet De åtte fylkeskommunene på Østlandet vurderer hvordan man sammen med sentrale aktører kan utforme en mulig felles forskings- og innovasjonsstrategi for smart spesialisering. For å få innspill til innretningen på en slik strategi samt organisering og roller i det videre arbeidet, inviterer Østlandssamarbeidet til et seminar tirsdag 12. januar 2016 kl. 10:00 16:00 i Fylkestingssalen hos Akershus fylkeskommune (se vedlagt program for mer detaljer). Seminaret vil ta for seg følgende hovedtemaer: Informasjon om Smart Spesialisering i EU v/representant fra Institute for Prospective Technological Studies i Sevilla Presentasjon av Regjeringen sin politikk for smart spesialisering v/statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Inspirasjon hvordan andre regioner i Europa jobber med smart spesialisering Presentasjon av skisse til hovedprosjekt for en mulig felles satsning på Østlandet v/oxford Research På slutten av dagen vil det bli satt av rikelig med tid til innspill og diskusjon av innhold og organisering av en mulig felles forskings- og innovasjonsstrategi for smart spesialisering på Østlandet. Vi håper så mange som mulig har anledning til å komme. Vel møtt! Side55

56 Side56

57 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 37/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Drøftingsnotat - kompetansepolitikk Sekretariatets innstilling Saken tas til orientering. Saksredegjørelse Rådmannsutvalget har tidligere drøftet kompetansepolitiske spørsmål ved flere anledninger. Sekretariatet arbeider nå med å utarbeide et drøftingsnotat der de mest sentrale og aktuelle problemstillingene på kompetanseområdet løftes frem. Dette notatet vil bli ettersendt i begynnelsen av uke 44. Oslo, 22. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Unn Ribe Side57

58 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 38/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Folkevalgtopplæring - inkludering av info om EU/EØS og europapolitisk arbeid Sekretariatets innstilling Saken tas til orientering. Saksredegjørelse Bakgrunn Etter høstens kommune- og fylkestingsvalg settes det nå i gang brede opplæringsprogram for fylkestingene i alle fylkeskommunene. I den forbindelse ønsker sekretariatet i Østlandssamarbeidet og Osloregionens Europakontor å understreke betydningen av å legge inn informasjon om EU/EØS og å legge til rette for at det internasjonale arbeidet i fylkeskommunene får en plass i opplæringsprogrammene. Det er viktig at det ikke bare er noen få politikere som har kunnskap om dette, men at det legges et grunnlag for at hele fylkestinget får en basiskunnskap tidlig i perioden. EUs politikk påvirker store deler av det norske samfunn, og den norske Regjeringen ønsker å føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk. EU er Norges viktigste handelspartner og EØSavtalen har stor betydning for Norge på alle samfunnsområder. Kunnskap om EU og EØS er derfor viktig for å forstå og agere i den politiske hverdagen. Europautredningen I den store Europautredningen (NOU ) som ble presentert i januar 2012 ble det påpekt at det var et manglende politisk engasjement og interesse for europapolitikken. I Østlandssamarbeidets høringsinnspill til utredningen (utarbeidet av internasjonalt fagpolitisk utvalg og behandlet i kontaktutvalget) ble følgende trukket fram: «Østlandssamarbeidet (ØS) registrerer at Europautredningen påpeker manglende politisk engasjement og interesse i europapolitikken og ser på dette som et demokratisk underskudd. Med den store betydningen samarbeid med EU har for Norge (også for lokalt og regionalt nivå Side58

59 der rundt 70% av sakene til politisk behandling har en relasjon til EU/EØS) er det etter ØS mening viktig å øke det politiske engasjementet på alle forvaltningsnivåene». En oppfølging av dette innspillet på hjemmebane ligger nå til rette og kan følges opp internt hver fylkeskommune. Samarbeid med ORE I henhold til Østlandssamarbeidets handlingsprogram for 2014/2015 har sekretariat utarbeidet underlagsmateriell til fylkeskommunene i forbindelse med folkevalgtopplæringen og det europapolitiske arbeidet herunder lysark, fakta-ark om ulike europeiske organisasjoner og programmer samt en liste over de mest brukte forkortelsene. Materiellet er sendt ut til internasjonale rådgivere og ligger tilgjengelig på Fylkeskommunene er medeiere i Osloregionens Europakontor (ORE) og deltar i det europapolitiske arbeidet gjennom Østlandssamarbeidet. Kunnskap og kompetanse om EU/EØS vil være viktig for å kunne utnytte disse verktøyene/arenaene maksimalt i valgperioden. Både ORE og ØS vil tilby kompetanseprogram med informasjon og opplæring for fylkespolitikerne framover. God grunninformasjon til alle fylkespolitikerne vil kunne bidra til at arbeidet i ORE og ØS kan gjøres mer målrettet og bedre - samtidig som det kan legge til rette for en bedre og bredere forankring av det europapolitiske arbeidet i fylkeskommunenes ulike politiske organ gjennom valgperioden. I tillegg inneholder OREs handlingsplan 2015/2016 tiltak rettet mot økt kunnskap, deltakelse og synlighet Et mulig verktøy for bruk i folkevalgtopplæringen I etterkant av NOU 2012:2 tok Østlandssamarbeidet initiativ i samarbeid med UD til å utvikle bedre informasjon for ungdom om EU/EØS. Resultat av denne prosessen er en modul om EU/EØS på NDLA (Norsk Digital LæringsArena som eies av fylkeskommunene) under fellesfaget «Samfunnsfag». Den informasjonen som ligger her kan gjerne anbefales til nye politikere for innføring i EU/EØS. For mer informasjon se Regionreformen Våren 2016 legger Regjeringen frem en ny stortingsmelding der oppgaver, ansvar og myndighet til regionene skal avklares. I arbeidet med regionreformen har man fra fylkeskommunene på Østlandet så langt ikke hatt så stort fokus på internasjonalt og europapolitisk arbeid. Dersom regionene i fremtiden får en mer tydelig og synlig posisjon som samfunnsutvikler, vil også det internasjonale arbeid bli viktigere. Sterkere og større regioner med økt kapasitet og mer kunnskap om internasjonalt arbeid, kan da få en mer sentral rolle i arbeidet med å bistå lokalt/regionalt næringsliv i forhold til internasjonalisering. Dette kan både handle om nettverk, kulturforståelse, politiske kontakter og ikke minst kunnskap om finanseringsprogrammer knyttet til EU/EØS. Dette perspektivet bør man ha med seg i forbindelse med folkevalgtopplæringen i fylkene. Folkevalgtopplæring på øvrige saksfelt Side59

60 ØS har ikke lagt opp til å gi innspill til fylkeskommunenes folkevalgtopplæring på andre politikkområder. Det understrekes imidlertid at det i forbindelse med KU-møtet 19. og 20. november legges opp til tematiske orienteringer på min til hvert av de følgende politikkområder som ØS er involvert i: Regionreform, samferdsel, kompetanse, næring og internasjonal virksomhet Oslo, 19. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Ann Irene Sæternes Side60

61 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 39/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Bioøkonomi på Østlandet - felles satsning Innstilling Kontaktutvalget stiller seg bak initiativet til at det gjennomføres en forstudie der man får vurdert mulighetsrommet for en felles bioøkonomisatsning på Østlandet. Det forutsettes at man gjennom en slik forstudie avklarer mål, strategier, organisering og ressursbehov for videre arbeider. Utlysning av en slik forstudie forutsettes å skje i samsvar med lov om offentlige anskaffelser med anslått verdi under den nasjonale terkselverdi på kr eks. mva. Fylkeskommunene anmodes om å oppnevne en representant til en referansegruppe som kan bistå sekretariatet i forprosjektet. Saksredegjørelse Bakgrunn - hva er bioøkonomi? EU vektlegger bærekraft som et nøkkelord i definisjonen av bioøkonomi: «Bioøkonomi innbefatter bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og energi.» Forskningsinstituttet Nofima illustrerer dette øko-systemet som følger: Side61

62 Bioøkonomien deles ofte i underkategorier etter bransjer, og selv om det finnes mange forskjellige inndelinger, brukes det hovedsakelig en tredeling. Inndeling skjer ved bruk av farger og rødt, hvitt og grønn er de mest brukte som representerer tilsvarende medisinsk, industriell og landbruks-bioøkonomi. I Norge brukes også blå bioøkonomi om marin sektor (jfr. BioVerdirapporten 2014). Innenfor den hvite bioøkonomi inngår også det som noen steder blir kalt for grått bioøkonomi, nemlig tekniske løsninger for miljøbeskyttelse som behandling av oljespill, rensing av avløpsvann o.l.. Bransjene som knyttes direkte til bioøkonomien er: landbruk, fiskeri og aqua-kultur, skogdrift, matvareindustri, treforedling, bioenergi og biobrensel, hertil kommer næringer som er tett knyttet til bioøkonomien som: bygg- og anleggsnæringen, tekstil industrien, kjemi- og plast industrien, farmasøytisk industri, teknisk industri, service (overnatting og matservering), vannbehandling og leveranse, og avfallsbehandling. Bioøkonominæringen kan således karakteriseres som tverrsektorial, og vekst i næringen er sterkt avhengig av samarbeid mellom forskjellige bransjer. Hvilken betydning har bioøkonomien? I 2012 ble EUROPEAN COMMISSIONs strategi: «Innovation for sustainable growth: a Bioeconomy for Europe» presentert. Dokumentet er både en kommunikasjons- og handlingsplan, og tar for seg samfunnsutfordringer som matsikkerhet, bærekraftig forvaltning av ressurser, fossilt avhengighet, klimaendringer og fremtidig konkurransekraft og opprettelse av arbeidsplasser. Løsningen er utvikling av en koherent bioøkonomi som krever sammenhengende politiske beslutninger og prosesser, felles investering i innovasjon og forskning, informert dialog og medvirkning av samfunnet i politikk og næringslivet og ikke minst godt utbygd infrastruktur og anlegg. Det hittil største EU-initierte FoU-programmet Horizon 2020 fokuserer blant annet på bioøkonomi. Videre har EU satt sammen et bioøkonomi-panel for å lette samarbeidet mellom politikkområder, sektorer og interessenter. Side62

63 Nordic Innovations rapport: «Creating value from bioresources - Innovation in Nordic Bioeconomy» fra mai 2014 estimerte at den europeiske bioøkonomien omsatte for 2 trillioner Euro i 2009 og at det var 21,5 millioner personer ansatt innenfor næringen. Rapporten forventer stor vekst i næringen, samt store investeringer i bl.a. bioraffeneri til over 132 milliarder Euro de nærmeste årene tilsvarende ca nye anlegg, dvs. en mer en dobling av antall eksisterende anlegg. I forhold til de nordiske land så estimerer rapporten landene til å ha en nåværende omsetning på 184,000 millioner Euro. I USA begynte omleggingen nasjonalt for vel 15 år siden. OECD anslår at bioøkonomien vil være Europas viktigste industri i 2050, og våre nordiske naboer leder denne omstillingen. Videreforedling av biomasse er viktig for å skape verdier og dette kan bl.a. illustreres ved konsulentselskapet GAIA Group i Finland sitt studie av verdien av sagflis som industriell pellets til 0,08 Euro/kg versus bruk av sagflis til å utvikle høyt spesialiserte ingredienser for matproduksjon til 5000 Euro/kg. Dette kan illustreres som følger: Størst verdiskaping skjer når mest mulig av biomassen tas ut som høyverdiprodukter samtidig som restproduktene benyttes til kjente prosesser som f.eks. biobrensel. NMBU og miljøet på Campus Ås er verdensledende innenfor videreforedling av biomasse fra landbruk, skogbruk og fiskeri. Regjeringens arbeid med en bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av Næringsministeren, fiskeriministeren og landbruks- og matministeren ønsker innspill til strategien. I den forbindelse gjennomførte regjeringen en bioøkonomikonferanse våren 2015 hvor det ble invitert til å gi innspill til strategien. Det er forventninger til at en nasjonal bioøkonomistrategi vil bli fulgt opp av virkemidler. Bioøkonomi i Østlandsområdet Følgende fylker i Østlandssamarbeidet har gitt innspill til regjeringens nasjonale bioøkonomistrategi: Akershus, Hedmark og Oppland, og Østfold. Fylkeskommunene i Hedmark, Oppland og Østfold har alle vedtatt at det skal utarbeides strategier for Side63

64 bioøkonomisatsing. Akershus fylkeskommune har vedtatt å lage en bioøkonomistrategi for Folloregionen Regionale næringsnettverk i bioøkonomien I 2014 karta samarbeidsalliansen Osloregionen næringsnettverkene i sitt geografiske nedslagsfelt. Næringsnettverkene ble systematisert etter bransjetilhørighet. I framstillingen som følger er det klyngeprosjekter og nettverk innen fornybar energi/miljø og til dels helse og biotek/medtek som er scannet, for å identifisere næringsnettverk med kopling til bioøkonomien. Til sammen registrerte samarbeidsalliansen fire slike nettverk i Oslo/Akershus. Senere har også Fremtidsmat mat for bedre helse også kommet, slik at bildet ser slik ut i dag. MareLife (NMBU, Veterinærhøyskolen) OREEC (NMBU, UiO, CIENS-institusjonene Oslo Medtech (Ahus, UiO, OUS, Simula, NTNU, Folkehelseinstituttet, Teknologisk Institutt) Treklyngen (NTNU, Sintef, NMBU, Norsk Treteknisk Institutt) Fremtidsmat (NMBU, NOFIMA) Kunnskapsinstitusjonene i Akershus, særlig Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Nofima, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Veterinærinstituttet, er generelt også svært involvert i forskning hvor bedriften er pådrivere (eksempelvis SkatteFUNN). Felles satsning på Østlandet For å lykkes med å utvikle verdikjedene innenfor bioøkonomien er samarbeid og samhandling på tvers av fagmiljø og regioner avgjørende. Man skal koble sammen virksomheter som kontrollerer/disponerer råvarer med nasjonale og internasjonale kunnskaps- og forskningsmiljø. Samtidig som næringene/aktørene skal være kunnskapsbasert, skal de ha et kommersielt fokus. Man skal både jobbe lokalt med gründere, SMBs og større industrielle aktører samtidig som man har fokus på internasjonalisering. Utvikling av sterke, robuste og lønnsomme verdikjeder innenfor bionæringer på Østlandet krever et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå - og der fylkeskommunene bør ha en sentral posisjon. Fylkeskommunene/regionene vil fremover få en mer tydelig rolle som samfunnsutviklere og tilrettelegger for regionale utviklingsprosesser, jf. KMD sitt arbeid med ny stortingsmelding om oppgaver til det regionale nivået som legges frem våren Sekretariatet vurderer det som aktuelt at man gjennom Østlandssamarbeidet nå tar et felles initiativ der man i første omgang gjennomfører en forstudie for å få vurdert mulighetsrommet for en felles bioøkomisatsning på Østlandet. En felles satsning på bioøkonomi kan være en riktig strategi for å lykkes med det grønne skiftet - og for å sikre fremtidig vekst og verdiskapning i hele regionen. Sekretariatet ser på en slik satsning som en naturlig oppfølging av tidligere initiativ i Østlandssamarbeidet knyttet til «todelingen av økonomien». En felles satsning for å bygge lønnsomme verdikjeder innenfor bioøkonomien, kan bidra til økt verdiskapning og forsterket vekst i hele regionen. Side64

65 Oslo, Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Hvilke land har en bioøkonomistrategi Vedlegg: Hvilke land har en bioøkonomistrategi? Side65

66 Side66

67 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 40/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Prosess for rullering av strategi- og handlingsplan for Østlandssamarbeidet Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget legger opp til behandling av ØS-Strategi for i KU-møte 11. mars Tilsvarende behandles og rulleres handlingsplan for i KU- møte 10. juni Som tidligere vedtas budsjettet for ett år i gangen. Det legges opp til at budsjett for 2017 behandles i kontaktutvalgsmøte 10. juni Saksredegjørelse Bakgrunn De sju fylkeskommunene og Oslo kommune har gjennom politisk behandling sagt seg enige i et felles syn på ønsket utvikling på Østlandet: Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. Regjeringen har gitt tilslutning til Østlandssamarbeidets målsettinger om utvikling av byer i flerkjernestruktur ved behandlingen av flere fylkesplaner. Handlingsprogrammet for ble vedtatt av kontaktutvalget i møte 7. mars Følgende vedtak ble fattet: «Kontaktutvalget gir sin tilslutning til det framlagte forslag til handlingsprogram for Fokus settes på følgende innsatsområder: Samferdsel Opplæring, kompetanse og verdiskaping Europapolitisk samarbeid Tiltakspakke for økt konkurransekraft Side67

68 Tiltak og prosjekter innen handlingsprogrammet anbefales gjennomført i fellesskap, men det er fortsatt opp til den enkelte fylkeskommune (inkl Oslo kommune) å vurdere om den vil delta i alle tiltak». Strategi- og handlingsplan Sekretariatet ser det som ønskelig at man i forbindelse med den forestående rulleringen av styringsdokumentene til Østlandssamarbeidet legger til grunn et 4-årsperspektiv når det gjelder utforming av overordnede mål og strategier for Østlandssamarbeidet. Det vil da være mulig å se planperioden og valgperioden i sammenheng. Ved å ha et tidsperspektiv på 4 år vil man også kunne tenke noe lengre frem i tid hva gjelder innsats- og fokusområder. Å ha et strategidokument med 4 års tidsperspektiv gir retning for arbeidet. Det vil uansett være viktig å kombinere en slik langsiktighet med det å ha nødvendig fleksibilitet i organisasjonen. Det foreslås at tidligere praksis med 2-årige handlingsplaner videreføres. Det foreslås ingen endringer i budsjettprosessen, slik at man i KU-møte før sommeren fastsetter budsjett for det påfølgende kalenderår. Planprosess. Det foreslås følgende prosess frem mot endelig godkjenning av styringsdokumentene: # Dato Aktivitet/behandling Drøfting av planprosess i RU-møte Godkjenning av planprosess i KU-møte Strateginotat utformes. Notatet sendes over til fylkesrådmenn for vurdering Høringsfrist, jf pkt Sekretariatet utformer første utkast til strategiplan Drøfting av strategiplan i administrative grupper og fagpolitiske utvalg Behandling av strategiplan i RU-møte Utkast handlingsplan drøftes Sluttbehandling av strategiplan KU-møte Utkast handlingsplan drøftes 9 Drøfting handlingsplan i administrative grupper og fagpoliske utvalg Behandling av handlingsplan i RU-møte Sluttbehandling av handlingsplan i KU-møte Det er selvsagt ikke optimalt at handlingsplan først blir godkjent i juni Dette har imidlertid ikke store praktiske implikasjoner i og at det foreligger budsjettvedtak som er styrende for planlagte aktiviteter i Det foreslås at neste rullering av handlingsplan gjennomføres tidligere, slik at planen som skal gjelde for legges frem for sluttbehandling i KU-møte november/desember Oslo, 22. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Side68

69 Side69

70 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 41/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Opplegg for møte i kontaktutvalget 19. og 20. november 2015 Innstilling Opplegg for kontaktutvalgets møte 19. og 20. november 2015 tas til orientering Saksredegjørelse Sekretariatet har i tråd med opplegg for tidligere konstituerende møter laget forslag til et møteopplegg som er en kombinasjon av informasjon om løpende aktiviteter, eksterne innlegg på sentrale innsatsområder og behandling av sakskart. Opplegget legges fram for rådmannsutvalget til orientering og for eventuelle synspunkter. Oslo, 21. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Foreløpig skisse til opplegg for konstituerende møte i kontaktutvalget Side70

71 Vedlegg Foreløpig skisse til opplegg for konstituerende møte i kontaktutvalget Oppdatert pr 21. oktober 2015 Torsdag 19. november Nytt kontaktutvalg samles i fylkestingsalen i Akerhus fylkeskommune - Valg av leder og nestleder - Enkel lunsj Avreise med buss til Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet på Ås Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU) - Orientering om det nye universitetet ved rektor Mari Sundli Tveit - Bærekraftige bygg i det offentlige v/harald Thorsen - Bruk av tre i store bygningskomplekser, orientering v/nmbu m.fl. Befaringer: studentboliger i tre og nye driftsbygninger i tre Avreise til Son Ankomst Quality Spa & Resort Son - innsjekking Tematiske orientering: Næringsutvikling, verdiskapning og kompetanse Avslutning dagens program Middag Fredag 20. november Frokost Tematiske orienteringer - Regionreformen. NIBR v/ Gro Sandkjær Hanssen informerer. - Internasjonalt arbeid. v/ Gunn Marit Helgesen og Ann Irene Sæternes. - Samferdsel Behandling av sakskart Valg av leder og nestleder fagpolitiske utvalg Valg/oppnevning av representanter til andre råd/utvalg Nasjonal Transportplan Regionreformen Rullering av strategi- og handlingsplan Prosessplan Andre saker Ca 13 Avslutning og lunsj. Buss tilbake til Oslo Side71

72 Side72

73 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 42/15 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Konstituering av rådmannsutvalget - valg av leder og nesteleder Innstilling Som leder og nestleder for rådmannsutvalget velges. Saksredegjørelse Ordningen med eget rådmannsutvalg (RU) i Østlandssamarbeidet (ØS) ble gjeninnført høsten 2011 og nytt RU ble konstituert i møte 11. november 2011 med Nils Holm som leder og Harald Horne som nestleder. Horne fratrådte stillingen som fylkesrådmann i Akershus i juni På møte i RU 21. september 2012 ble Tron Bamrud valg til ny nestleder. Nils Holm trer nå ut av rollen som kommunaldirektør i Oslo - og det er derfor naturlig å sette opp valg av leder og nestleder på sakskartet i RU. I følge vedtektene, som ble godkjent av Kontaktutvalget 5. juni 2015, velger rådmannsutvalget selv sin leder og nestleder. Sekretariatet er ikke kjent med at RU har en egen valgkomite og vedtektene sier heller ikke noe om valgperiodens lengde. Dette er noe som RU evt. kan drøfte i forbindelse med at man nå skal velge leder og nestleder. Oslo, 19. oktober 2015 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Vedtekter Østlandssamarbeidet Side73

74 Side74

75 Vedtekter for ØSTLANDSSAMARBEIDET Vedtatt i kontaktutvalgets møte NAVN, MEDLEMSKAP M.V. Østlandssamarbeidet består av Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Østfold fylkeskommune, som alle er likeverdige medlemmer. Disse benevnes nedenfor som fylkeskommunene. Østlandssamarbeidet er en del av Akershus fylkeskommune i sivilrettslig forstand. Fylkeskommunene hefter proratarisk overfor AFK for de forpliktelser til utgifter og annet som pådras av AFK i forbindelse med Østlandssamarbeidet, herunder utgifter i forbindelse med sekretariatet. 2 FORMÅL M.V. Østlandssamarbeidet har til formål: - å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa, og - å sikre en regional balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen Dette skal skje gjennom: - å fremme regionale interesser overfor eksterne beslutningstakere, og - å drive prosjekt- og utviklingsarbeid av felles interesse Hver fylkeskommune skal inviteres til å delta i prosjekter i regi av Østlandssamarbeidet. Slik deltakelse er frivillig. 3 KONTAKTUTVALGET Kontaktutvalget er Østlandsamarbeidets høyeste beslutningsorgan. Hver fylkeskommune har tre medlemmer i kontaktutvalget: Politisk leder (fylkesordfører, fylkesrådsleder eller byrådsleder), lederen for den politiske opposisjonen og ett medlem fra den administrative ledelsen. Hver fylkeskommune utpeker personlig varamedlem for sine medlemmer. Kontaktutvalget velger selv leder og nestleder. Forvaltningen av Østlandsamarbeidet hører under kontaktutvalget. Kontaktutvalget skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Kontaktutvalget skal holde seg orientert om Østlandsamarbeidets økonomiske stilling og skal påse at virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Kontaktutvalget skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Kontaktutvalget kan fastsette instruks for fagpolitiske utvalg, rådmannsutvalget og daglig leder. Kontaktutvalget er beslutningsdyktig hvis minst halvparten av medlemmene er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved behandling av forslag om vedtektsendring eller oppløsning gjelder 11. Lederen innkaller kontaktutvalget til møter. Side75