Rapport fra kartleggingen av digitale læringsressurser

Transkript

1 Rapport fra kartleggingen av digitale læringsressurser

2 Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen ble etablert i 2010 og er organisert som et forvaltningsorgan direkte under Kunnskapsdepartementet. Senteret skal bidra til bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen og bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn, elever og studenter. Rettigheter Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverk lovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonene er videre tilgjengelig under følgende Creative Commonslisens: NavngivelseDelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Antall sider: 52 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 2

3 Innholdsfortegnelse Rettigheter Innholdsfortegnelse INNLEDNING Bakgrunn Metode og gjennomføring Svarprosent og frafall OPPSUMMERING AV HOVEDFUNN Hvilke digitale læringsressurser brukes? I hvilken grad brukes digitale læringsressurser? Hvor tilgjengelige er digitale læringsressurser? RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN Hvilke digitale læringsressurser brukes? I hvilken grad brukes digitale læringsressurser? Bruk av ulike typer digitale læringsressurser Bruk av digitale læringsressurser til ulike formål Bruk av digitale læringsressurser sammenlignet med trykt lærebok Ønske om økt bruk av digitale læringsressurser? Holdninger til bruk av digitale læringsressurser Hvor tilgjengelige er digitale læringsressurser? Barrierer for bruk av digitale læringsressurser BAKGRUNNSINFORMASJON Bruk av IKT på og utenom skolen Bruk av IKT på skolen Bruk av IKT utenom skolen Utvalgets sammensetning Geografisk spredning Skolestørrelse VEDLEGG Oversikt over digitale læringsressurser som er benyttet 43 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Senter for IKT i utdanningen har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å kartlegge bruk, tilgjengelighet og omfang av digitale læringsressurser i videregående skole og ungdomsskole. Digitale læringsressurser forstås i denne sammenheng som digitale ressurser som er spesifikt laget for skole og fag. Analyseinstituttet Ipsos MMI har vært ansvarlig for gjennomføring og rapportering av kartleggingen. Overordnet formål med kartleggingen er å beskrive hvilke og i hvilken grad digitale læringsressurser benyttes i fagene naturfag, norsk og samfunnsfag, samt avdekke tilgjengeligheten av slike ressurser. Kartleggingen omfatter Vg1 i videregående skole og 9. trinn på ungdomsskolen. Kartleggingen har tre delmålsettinger: Kartlegge hvilke digitale læringsressurser som brukes til læring i fagene naturfag, norsk og samfunnsfag på Vg1 og 9. trinn Kartlegge i hvilken grad digitale læringsressurser benyttes i angitte fag på ulike trinn Kartlegge i hvilken grad digitale læringsressurser er tilgjengelige i angitte fag, både for lærere og elever lokalt og nasjonalt som produkter/tjenester Det er innhentet data gjennom spørreundersøkelser blant lærere og elever på de aktuelle trinnene, og det er også gjennomført bakgrunnsundersøkelser for å kartlegge hvilke digitale læringsressurser som finnes. Denne rapporten er inndelt i fem kapitler. Hovedresultatene presenteres grafisk, med kommentarer til de viktigste forskjellene i svar mellom lærere og elever innenfor de ulike fagene som undersøkes i denne kartleggingen. Tabellvedleggene er velegnet for mer inngående studier av de enkelte spørsmål, og bør studeres for dypere analyser av f.eks. forskjeller i svar mellom undergrupper av spurte. Senior rådgiver Øystein Nilsen og forskningsleder Ola Berge har hatt ansvaret for kartleggingen hos Senter for IKT i utdanningen. Ansvarlig for kartleggingen hos Ipsos MMI har vært seniorkonsulent Linn B. Sørensen og avdelingsleder Kristin R. Pran. 1.2 Metode og gjennomføring Innledningsvis i prosjektperioden gjennomførte Ipsos MMI bakgrunnsundersøkelser for å danne en oversikt ulike typer digitale læringsressurser som finnes for de aktuelle fagene på Vg1 og 9. trinn. Ipsos MMI har blant annet vært i kontakt med forlagene som utgir skolebøker for å skaffe oversikt over deres tilbud av digitale læringsressurser. Det er også gjennomført søk på Internett, samt samtaler med utvalgte lærere for å innhente relevant informasjon. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 4

5 I perioden 24. januar 11. mars 2013 gjennomførte Ipsos MMI elektroniske spørreundersøkelser blant lærere og elever på Vg1 og 9. trinn som dette skoleåret følger henholdsvis naturfag, norsk og/eller samfunnsfag. På Vg1 ble alle ordinære skoler 1, både private og fylkeskommunale, invitert til å delta i kartleggingen. På 9. trinn ble samtlige ordinære offentlige skoler med 5 elever eller flere på ungdomstrinnet 2 invitert til å delta i undersøkelsen. Skoleledere ved de aktuelle skolene fikk i forkant av kartleggingen tilsendt et informasjonsbrev per post. Deretter mottok skolelederne epost med invitasjon til deltakelse i undersøkelsene for utvalgte lærere og elever ved skolen. Skolelederne ble bedt om å formidle lærerundersøkelsen til alle lærere som underviser i de aktuelle fagene på henholdsvis Vg1 og 9. trinn. På Vg1 inkluderte undersøkelsen både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Videre ble skolelederne bedt om å legge til rette for at utvalgte elever besvarte elevundersøkelsen i skoletiden. For å sikre tilfeldig utvalg, ble skoleledere på ungdomsskolen instruert om å velge ut klassen på 9. trinn med benevnelsen som kom først alfabetisk. På Vg1 skulle skolelederne velge én eller to klasser avhengig av om skolen tilbyr kun studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram, eller begge deler. For å sikre tilfeldighet i utvelgelsen ble skolelederne instruert om å velge klassen til kontaktlæreren innenfor det aktuelle utdanningsprogrammet med etternavn som kom først alfabetisk. Det ble gjennomført to påminnelser per epost, samt en påminnelse på telefon til skoleledere hvor lærere og/eller elever ikke hadde besvart undersøkelsen innen gitte frister. 1.3 Svarprosent og frafall 406 videregående skoler og 1021 ungdomsskoler ble invitert til å delta i undersøkelsen med lærere og elever. I tabellen nedenfor presenteres antall svar og antall skoler som er representert i undersøkelsen etter type respondent og trinn: Tabell 1: Antall svar og antall skoler som er representert i undersøkelsen etter type respondent og trinn Kategori Antall svar Antall skoler i utvalg Andel av inviterte skoler Lærere Vg % Lærere 9. trinn % Elever Vg % Elever 9. trinn % Denne undersøkelsen er gjennomført som en totalundersøkelse hvor hele populasjonen er invitert til å delta. I alle spørreundersøkelser vil det forekomme frafall, frafallet i seg selv har ikke nødvendigvis betydning for resultatenes representativitet, og kan i stor grad oppveies for med vekting av resultatene i etterkant. Det kan allikevel oppstå skjevheter i resultatene dersom frafallet er 1 Spesialskoler inngikk ikke i undersøkelsen. 2 Dette av hensyn til personvern for elevene. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 5

6 systematisk (lav svarprosent innenfor bestemte grupper av skoler). For å vurdere utvalgets representativitet har vi derfor tatt utgangspunkt i den faktiske fordelingen av skoler på utvalgte variable. Når vi sammenligner fordelingen av skolene vi har fått svar fra med hensyn til landsdel og størrelse med fordelingen av skolene som ble invitert til å delta i undersøkelsen 3, finner vi ingen store avvik. Vi har derfor valgt å ikke vekte dataene. For elever på Vg1 har vi også sammenlignet fordelingen av elever på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram i utvalget med fordelingen i populasjonen av elever på Vg1 totalt. Denne analysen viser at elever fra studieforberedende utdanningsprogram er en del overrepresentert og elever fra yrkesfaglige utdanningsprogram en del underrepresentert i undersøkelsen, sammenlignet med fordelingen i populasjonen av elever på Vg1 (tabell 2). Tabell 2: Andel elever innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i populasjon og utvalg Kategori Andel i utvalg Andel i populasjon 4 Elever Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram 64 % 47 % Elever Vg1 Yrkesfaglig utdanningsprogram 35 % 53 % Sammensetningen av ulike utdanningsprogram som elevene i utvalget representerer er også noe skjev sammenlignet med fordelingen i populasjonen. Med utgangspunkt i dette har vi i denne rapporten valgt å kommentere resultater for elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram hver for seg, heller enn å vekte med utgangspunkt i fordelingen av disse i populasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at resultater for elever som tar studiespesialisering vil dominere i enda større grad enn i populasjonen når vi ser på elever innenfor studieforberedende utdanningsprogram. Sammensetningen innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram varierer også noe i utvalget sammenlignet med i populasjonen. Blant annet ser vi at elever fra Bygg og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon er noe underrepresentert. Siden de ulike yrkesfaglige utdanningsprogram utgjør ganske små andeler av populasjonen hver for seg, kan man heller ikke forvente en nøyaktig fordeling i en undersøkelse som dette. Tabell 3 viser en detaljert oversikt over hvordan elevene på Vg1 som har deltatt i undersøkelsen fordeler seg på ulike utdanningsprogram. 3 Se kapittel 4: Bakgrunnsinformasjon for en detaljert oversikt over fordelinger blant inviterte skoler (populasjon) og utvalg med hensyn til geografi og skolestørrelse. 4 Populasjonstall er levert SSB fra VIGO. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 6

7 Tabell 3: Fordeling av elever på Vg1 på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 STUDIEFORBEREDENDE Antall elever i populasjon 5 Andel av populasjon Andel av utvalg Forskjell utvalg/ populasjon Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama SUM SF YRKESFAGLIG Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon SUM YF SUM TOTAL Videre i rapporten er det viktig å være oppmerksom på at når vi refererer til hvor mange prosent av lærere og elever som har svart det ene eller det andre, så refererer vi til prosent av elevene og lærerne som har deltatt i undersøkelsen. 5 Populasjonstall er levert SSB fra VIGO. 6 Summerer seg ikke til 100 % da enkelte elever ikke har besvart spørsmålet. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 7

8 2. Oppsummering av hovedfunn Senter for IKT i utdanningen har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å kartlegge bruk, tilgjengelighet og omfang av digitale læringsressurser i videregående skole og ungdomsskole. Kartleggingen omfatter fagene naturfag, norsk og samfunnsfag, og har tre delmålsettinger: Hvilke digitale læringsressurser brukes til læring i de utvalgte fag? I hvilken grad benyttes digitale læringsressurser i de utvalgte fagene? Hvor tilgjengelige er digitale læringsressurser, både for lærere og elever, i disse fagene? Kartleggingen er foretatt blant lærere og elever i nevnte fag på Vg1 i videregående skole 7 og 9. trinn på ungdomsskolen, og er gjennomført av analyseinstituttet Ipsos MMI. Alt i alt har 976 lærere og 5319 elever, fordelt på nevnte fag og trinn, deltatt i kartleggingen. De har besvart ulike spørsmål knyttet til de tre delmålsettingene, og svarene deres kan sammenfattes i følgende konklusjoner: De fleste lærere og elever på Vg1 og 9. trinn oppgir at digitale læringsressurser er benyttet i forbindelse med naturfag, norsk eller samfunnsfag inneværende skoleår. Digitale læringsressurser brukes i større grad på Vg1 enn på 9. trinn, både blant lærere og elever. Det er mindre variasjon i bruk avhengig av fag, men bruken ser ut til å være noe større i naturfag enn i norsk og samfunnsfag, spesielt på Vg1. Flertallet av lærere på Vg1 og 9. trinn oppgir at trykt lærebok brukes mer enn digitale læringsressurser i de undersøkte fagene. Blant elever på Vg1 oppgir et flertall at digitale læringsressurser brukes like mye eller oftere enn trykt lærebok i de fleste av de undersøkte fagene. Lærere er en viktig kilde til digitale læringsressurser for elevene, men kan også være en barriere for bruk gjennom manglende tilrettelegging. Lærere er svært positive til bruk av digitale læringsressurser, og et flertall ønsker å bruke dette mer i sine fag. Flertallet av elevene er også positive til digitale læringsressurser, og et flertall ønsker økt bruk i de fleste av de undersøkte fagene. For lærere på 9. trinn oppleves manglende kjennskap og utstyrssituasjonen på skolen i større grad som barrierer for bruk av digitale læringsressurser enn for lærere på Vg1. 7 Både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer inngår i kartleggingen. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 8

9 2.1 Hvilke digitale læringsressurser brukes? De aller fleste lærere på begge trinn oppgir at digitale læringsressurser er benyttet i de ulike fagene inneværende skoleår. De typene digitale læringsressurser det da dreier seg om, er hovedsakelig ressurser utviklet av lærebokforlagene, samt enkelte andre nasjonale læringsressurser. Eksempler på sistnevnte er de populære naturfagssidene naturfag.no og viten.no, samt ndla.no og NRKs skolesider som brukes i flere fag. Lokalt eller regionalt utviklede ressurser, og ressurser som er utviklet i utlandet, brukes vesentlig sjeldnere. Sistnevnte funn forsterkes når vi ser på hvor ofte ulike typer av digitale læringsressurser brukes i de undersøkte fagene. Det er også svært få elever på Vg1 og 9. trinn som opplever at digitale læringsressurser aldri brukes i undervisning, eller aldri bruker slike selv i eget arbeid i de ulike fagene. Det er mindre forskjeller i hvilke typer digitale læringsressurser som brukes av elevene til eget arbeid. Blant elever på Vg1 brukes andre nasjonale digitale læringsressurser litt mer enn forlagsressurser, som i sin tur brukes noe mer enn digitale ressurser fra utlandet. Blant elever på 9. trinn er det liten forskjell i bruk av forlagsutviklede ressurser, andre nasjonale ressurser og utenlandske ressurser. 2.2 I hvilken grad brukes digitale læringsressurser? Lærerne oppgir at det er variasjoner i bruksfrekvens av digitale læringsressurser mellom forskjellige fag, og særlig mellom de ulike trinnene. Sistnevnte tendens er den tydeligste, og vi ser at digitale læringsressurser brukes hyppigere på Vg1 enn på 9. trinn, både blant lærere og elever. Variasjonen mellom de ulike fagene er mindre tydelig, men på Vg1 ser vi at det er lærere i naturfag som i størst grad svarer at de ukentlig eller oftere benytter seg av digitale læringsressurser til ulike formål. Forskjellene mellom fag er noe mindre på 9. trinn, der bruksfrekvensen generelt er lavere i alle fag sammenlignet med på Vg1. Det samme mønsteret finner vi når vi ser på hvor ofte lærerne sier de bruker digitale læringsressurser til ulike formål, og ikke minst når vi ser på forholdet mellom bruk av digitale læringsressurser og bruk av trykt lærebok: Selv om et flertall av lærerne i alle fag på begge trinn svarer at trykt lærebok brukes mer enn digitale læringsressurser, er dette flertallet tydelig større på 9. trinn enn på Vg1. Elevenes svar underbygger i stor grad lærernes når det gjelder forskjeller mellom trinn. Undersøkelsen viser at elever på Vg1 bruker digitale læringsressurser i større grad enn elever på 9. trinn. Imidlertid oppgir elevene at digitale læringsressurser brukes noe oftere enn det lærernes svar på tilsvarende spørsmål skulle tilsi. For eksempel sier et flertall av elevene på Vg1 at digitale læringsressurser brukes like mye eller mer enn trykt lærebok i de fleste av de undersøkte fagene. 2.3 Hvor tilgjengelige er digitale læringsressurser? Der vi så variasjoner i rapportert bruk av digitale læringsressurser, finner vi ingen tilsvarende forskjeller i lærernes ønske om å benytte seg av slike: Et klart flertall av lærere i de undersøkte fagene på begge trinn ønsker å benytte seg av digitale læringsressurser oftere enn de gjør i dag. Dette indikerer at forskjellene i SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 9

10 rapportert bruk på aggregert nivå, ikke primært skyldes forskjeller i lærernes holdninger. Det som derimot ser ut til å kunne bidra til å forklare disse forskjellene er lærernes oppfatninger av hvilke barrierer som hindrer bruk av digitale læringsressurser. Lærerne på 9. trinn opplever i større grad enn lærerne på Vg1 at manglende kjennskap, samt utstyrssituasjonen ved skolen, står i veien for hyppigere bruk av digitale læringsressurser. Blant elever på 9. trinn og elever i de fleste fag på Vg1 ønsker flertallet økt bruk av digitale læringsressurser. I likhet med funn blant lærere opplever elevene på 9. trinn i større grad enn elevene på Vg1 at kvaliteten på skolens utstyr hindrer dem i å bruke digitale læringsressurser. Lærer/skole er den viktigste kilden til kjennskap til digitale læringsressurser for elevene. Sett i sammenheng med at den største opplevde barrieren for bruk av digitale læringsressurser blant elever er at læreren ikke legger opp til eller ber om dette, ser det ut til å ligge en utfordring for lærerne i å mer aktivt legge til rette for og oppfordre til bruk av digitale læringsressurser blant elevene. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 10

11 3. Resultater fra kartleggingen 3.1 Hvilke digitale læringsressurser brukes? Digitale læringsressurser blir i denne sammenheng forstått som digitale ressurser som er spesifikt laget for skole og fag, og både lærere og elever fikk digitale læringsressurser definert i henhold til dette i kartleggingen. Det finnes et relativt mangfoldig landskap av tilgjengelige digitale læringsressurser. Disse kan man dele opp i fire brede kategorier: Digitale læringsressurser som følger læreverkene og/eller er laget av forlagene; andre digitale læringsressurser med et nasjonalt nedslagsfelt; lokalt eller regionalt utviklede digitale læringsressurser med et smalere nedslagsfelt; samt ulike digitale læringsressurser utviklet i utlandet. Førstnevnte kategori, de forlagsutviklede ressursene, er et relativt oversiktelig område der alle de største undervisningsforlagene kan tilby et utvalg av digitale læringsressurser: Enten i tilknytning til et læreverk eller som mer generelle tilbud. Så å si hver eneste lærebok i de ulike fagene på de undersøkte trinnene har sine respektive ressurssider på Internett. Innholdet i disse er som regel ulike former for oppgaver og forslag til aktiviteter, i tillegg til utdypende informasjon om sentrale tema. Noen av disse sidene er åpne for alle, mens andre igjen krever lisens og innlogging med brukernavn og passord. Nasjonale digitale læringsressurser kan enten være rettet mot et spesielt fag (som for eksempel naturfag.no), eller mot flere forskjellige fag (som for eksempel skolesidene til NRK eller ndla.no). Disse er som regel åpne ressurser hvor alle har tilgang. Lokalt eller regionalt utviklede digitale læringsressurser er et mer uoversiktlig område, der det faktiske omfanget er vanskelig å anslå. Blant lærerne som benytter slike ressurser er det enkelte som sier at de selv eller kollegene på skolen har utviklet egne ressurser, enten ved hjelp av plattformer som It s learning eller Fronter, eller på andre måter. Når det gjelder lokalt eller regionalt utviklede digitale læringsressurser ser det ut til at tilgjengelighet, omfang og bruk varierer fra lærer til lærer. Det finnes også et rikt mangfold av internasjonale digitale læringsressurser, men også her er terrenget relativt uoversiktlig og kjennskapen til slike vil i stor grad avhenge av den enkelte lærer. Utenlandske mediehus som BBC blir nevnt av enkelte som en viktig kilde til informasjon og læring, i tillegg til at mange anerkjente undervisningsinstitusjoner gjør stoff tilgjengelig for allmennheten via for eksempel YouTube. Når vi spør lærerne om hvilke digitale læringsressurser de eller elevene har brukt i løpet av inneværende skoleår, ser vi at de forlagsutviklede ressursene gjennomgående blir nevnt av mange. Mye tyder på at denne typen ressurser har den laveste terskelen for bruk. Av andre ressurser er det enkelte nasjonale digitale læringsressurser som stikker seg frem som velkjent for de fleste og ofte brukt av mange. NRKs skolesider og ndla.no brukes hyppig i de fleste fag, mens vi også ser at naturfagssidene viten.no og naturfag.no er svært populære på sitt felt. Lokale eller regionale ressurser, samt internasjonale ressurser, brukes langt SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 11

12 sjeldnere 8. Blant elevene er det større variasjon i hvilke typer digitale læringsressurser de bruker til eget arbeid. 3.2 I hvilken grad brukes digitale læringsressurser? Bruk av ulike typer digitale læringsressurser De aller fleste lærerne på Vg1 og 9. trinn, omtrent 9 av 10, svarer at de eller elevene har brukt en eller annen form for digitale læringsressurser i løpet av inneværende skoleår i henholdsvis naturfag, norsk eller samfunnsfag. Resten sier enten at digitale læringsressurser aldri er brukt i løpet av inneværende skoleår, eller at de ikke vet om de eller elevene har brukt digitale læringsressurser, noe som indikerer at temaet kanskje er ukjent terreng for enkelte. Til tross for at de aller fleste lærerne oppgir at digitale læringsresurser er benyttet av dem selv eller elevene, finner vi enkelte forskjeller mellom fagene. I naturfag Vg1 studieforberedende svarer 98 % av lærerne at slike ressurser er benyttet, mens 85 % av lærerne i norsk Vg1 yrkesfaglig svarer det samme. Elevene bekrefter i stor grad funnene blant lærerne. Det er svært få elever som enten aldri opplever at digitale læringsressurser brukes i undervisning, eller aldri bruker slike i eget arbeid. Når vi spør lærerne om hvor ofte ulike typer digitale læringsressurser benyttes i faget finner vi noe større variasjon. For det første er det tydelig i de fleste fag at det er de forlagsutviklede ressursene, fulgt av andre nasjonale ressurser, som oftest benyttes. For eksempel er det forlagsutviklede ressurser og andre nasjonale ressurser som oftest benyttes i naturfag Vg1 studieforberedende. Henholdsvis 65 og 58 % av lærerne som oppgir at digitale læringsressurser brukes i faget, oppgir at dette skjer ukentlig eller oftere. Tilsvarende andeler for lokale/regionale ressurser og utenlandske ressurser er henholdsvis 14 % og 9 %. For det andre finner vi enkelte tydelige forskjeller når vi sammenligner ulike fag og trinn: Ulike typer digitale læringsressurser benyttes oftere i naturfag enn i norsk og samfunnsfag, selv om denne forskjellen er mindre tydelig på 9. trinn enn på Vg1. Lærere på Vg1 studieforberedende oppgir at digitale læringsressurser brukes noe oftere enn deres kolleger på Vg1 yrkesfaglig, som i tur oppgir at slike brukes noe oftere enn lærere på 9. trinn. De følgende figurene illustrerer de nevnte forskjellene: 8 For en detaljert oversikt over digitale læringsressurser som lærerne sier er benyttet i de ulike fagene på Vg1 og 9. trinn inneværende år, se kapittel 5: Vedlegg. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 12

13 Figur 1: Hvor ofte har du/dine elever benyttet følgende digitale læringsressurser i forbindelse med Naturfag Studieforberedende på Vg1 dette skoleåret? Stilt til: Lærere Vg1 som oppgir at de selv/elevene har benyttet digitale læringsressurser i faget dette skoleåret, n=162 Digitale læringsressurser som følger læreverkene/er laget av forlagene 25 % 40 % 19 % 10 % 5 % 1 % Nasjonale digitale læringsressurser (f.eks. viten.no eller naturfag.no) 16 % 42 % 32 % 9 % Digitale læringsressurser som er utviklet lokalt/ regionalt (f.eks. utviklet av en selv eller kollegaer) 4 % 10 % 9 % 17 % 52 % 7 % Digitale læringsressurser som er utviklet i utlandet 2 % 7 % 14 % 36 % 3 9 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke Figur 2: Hvor ofte har du/dine elever benyttet følgende digitale læringsressurser i forbindelse med Samfunnsfag på 9. trinn dette skoleåret? Stilt til: Lærere 9. trinn som oppgir at de selv/elevene har benyttet digitale læringsressurser i faget dette skoleåret, n=193 Digitale læringsressurser som følger læreverkene/er laget av forlagene 3 % 11 % 42 % 3 12 % Nasjonale digitale læringsressurser (f.eks. skolesidene Ml FNsambandet) 2 % 8 % 28 % 44 % 18 % Digitale læringsressurser som er utviklet lokalt/ regionalt (f.eks. utviklet av en selv eller kollegaer) 6 % 9 % 15 % 29 % 37 % 5 % Digitale læringsressurser som er utviklet i 4 % 9 % utlandet 32 % 4 12 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 13

14 Variasjonen i bruk av ulike typer digitale læringsressurser er vesentlig mindre når vi ser på hvor ofte elevene svarer at de bruker slike ressurser til eget arbeid. Blant elever på Vg1 brukes andre nasjonale digitale læringsressurser litt mer enn forlagsressurser, som i sin tur brukes noe mer enn digitale ressurser fra utlandet. Blant elever på 9. trinn er det liten variasjon i bruk av forlagsutviklede ressurser, andre nasjonale ressurser og utenlandske ressurser. Det er forlagsutviklede ressurser og andre nasjonale ressurser tilknyttet naturfag på Vg1 hvor høyest andel elever bruker disse til eget arbeid ukentlig eller oftere. Sistnevnte funn underbygger forskjeller mellom ulike trinn, og delvis også forskjeller mellom fag som vi fant blant lærerne: For naturfag Vg1 studieforberedende svarer henholdsvis 32 % og 40 % av elevene at de ukentlig eller oftere benytter forlagsutviklede ressurser og andre nasjonale ressurser i eget arbeid. Blant elever i både norsk og samfunnsfag på 9. trinn er de tilsvarende andelene 12 % og 1. Figur 3: Hvor ofte bruker du digitale læringsressurser fra følgende kilder til eget arbeid (lekser/forberedelser, prosjekt/gruppeabeid) i naturfag? Stilt til: Elever Vg1 studieforberedende (n=1071) Digitale læringsressurser som følger lærebøkene / er laget av forlagene (f.eks. Lokus123.no, Lokus.no eller Dammskolen.no) 10 % 22 % 27 % 20 % 16 % 5 % Andre norske digitale læringsressurser som er laget for skole og fag (f.eks. Ndla.no, Viten.no eller Naturfag.no) 14 % 28 % 29 % 18 % 6 % 5 % Andre utenlandske digitale læringsressurser som er laget for skole og fag 7 % 14 % 2 27 % 22 % 9 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 14

15 Figur 4: Hvor ofte bruker du faglige digitale læringsressurser fra følgende kilder til eget arbeid (lekser/forberedelser, prosjekt/gruppeabeid) i Norsk? Stilt til: Elever 9. trinn, n=3662 Digitale læringsressurser som følger lærebøkene / er laget av forlagene (f.eks. Lokus123.no, Lokus.no eller Dammskolen.no) 4 % 8 % 18 % 30 % 26 % 14 % Andre norske digitale læringsressurser som er laget for skole og fag (f.eks. Ndla.no eller Skolesidene Ml FNsambandet eller Unicef) 3 % 8 % 16 % 30 % 28 % 15 % Andre utenlandske digitale læringsressurser som er laget for skole og fag 4 % 8 % 14 % 30 % 28 % 16 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke Bruk av digitale læringsressurser til ulike formål Lærerne ble også spurt om hvor ofte de bruker digitale læringsressurser til ulike formål. Her er forskjellene noe mindre enn vi har sett tidligere. Blant lærere som oppgir at digitale læringsressurser brukes svarer mer enn halvparten at de ukentlig eller oftere bruker digitale læringsressurser til å finne faglig informasjon. Dette gjelder på begge trinn og for alle undersøkte fag. Selv om det igjen er lærere i naturfag på Vg1 studieforberedende som oftest svarer at de ukentlig eller oftere bruker digitale læringsressurser til ulike formål, er forskjellene når det gjelder bruk til hvert enkelt formål mindre enn for generell bruk. De største forskjellene finner vi mellom trinn for naturfag og samfunnsfag: Lærere på Vg1 i disse fagene svarer generelt i større grad at de ukentlig eller oftere bruker digitale læringsressurser enn det lærere i samme fag på ungdomsskolen gjør. Denne forskjellen mellom trinnene finner vi imidlertid ikke for norsk. De forskjellene vi har funnet illustreres i følgende figurer: SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 15

16 Figur 5: Hvor ofte benytter du digitale læringsressurser til følgende formål i Naturfag Studieforberedende på Vg1 dette skoleåret Stilt til: Lærere Vg1 som oppgir at de selv/elevene har benyttet digitale læringsressurser i faget dette skoleåret, n=162 For å søke faglig informasjon 38 % 39 % 17 % 4 % 3 % For å finne fagrelaterte oppgaver/quiz Ml elevene 1 43 % 28 % 12 % 5 % For å finne fagrelaterte spill Ml elevene 2 % 7 % 25 % 43 % 23 % For finne filmer/filmsnuver/animasjoner (fagrevede ressurser, ikke typen frivstående YouTubeklipp) 25 % 40 % 27 % 6 % Til individuelt arbeid 13 % 3 37 % 15 % 4 % Som lekser 3 % 17 % 30 % 35 % 16 % Til presentasjoner/gjennomganger i klassen 16 % 45 % 26 % 9 % 4 % Til gruppe/prosjektarbeid 3 % 6 % % 2 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 16

17 Figur 6: Hvor ofte benytter du digitale læringsressurser til følgende formål i Naturfag på 9. trinn dette skoleåret? Stilt til: Lærere 9. trinn som oppgir at de selv/elevene har benyttet digitale læringsressurser i faget dette skoleåret, n=176 For å søke faglig informasjon 16 % 43 % 30 % 7 % 3 % For å finne fagrelaterte oppgaver/quiz Ml elevene 6 % 19 % 4 24 % 7 % 2 % For å finne fagrelaterte spill Ml elevene 2 % 2 % 27 % 46 % 20 % 2 % For finne filmer/filmsnuver/animasjoner (fagrevede ressurser, ikke typen frivstående YouTubeklipp) 8 % % Til individuelt arbeid 3 % % 6 % 3 % Som lekser 5 % 28 % 45 % 19 % Til presentasjoner/gjennomganger i klassen 4 % 24 % 4 25 % 3 % 2 % Til gruppe/prosjektarbeid 2 % 29 % 56 % 10 % 3 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke Blant elevene finner vi et lignende mønster som blant lærere når vi spør hvor ofte de benytter digitale læringsressurser til ulike formål. Andelene som svarer at de ukentlig eller oftere benytter slike ressurser til eget arbeid i forbindelse med enten lekser/forberedelser eller gruppe/prosjektarbeid er vesentlig høyere blant elever på Vg1 enn elever på 9. trinn. Denne forskjellen gjelder i alle fag, og kan illustreres av følgende figur: SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 17

18 Figur 7: Hvor ofte bruker du digitale læringsressurser i forbindelse med eget arbeid i Naturfag på ditt trinn? Stilt til: Elever Vg1 studieforberedende, n=1050 vs. Elever 9. trinn, n=3662 Lekser/forberedelser (Vg1, studieforberedende) 40 % 34 % 15 % 7 % 3 % Lekser/forberedelser (9. trinn) 10 % 23 % 26 % 26 % 10 % 4 % Gruppe/prosjektarbeid (Vg1, studieforberedende) 23 % 24 % 34 % 14 % 3 % Gruppe/prosjektarbeid (9. trinn) 10 % 14 % 34 % 3 6 % 5 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke Det elevene benytter digitale læringsressurser oftest til er å finne informasjon laget for skole og fag. Dette gjelder både elever på Vg1 og 9. trinn. Det er ingen større forskjeller mellom de ulike fagene, men jevnt over svarer en noe høyere andel av elever på Vg1 at de benytter digitale læringsressurser ukentlig eller oftere til ulike formål. Dette kan eksemplifiseres gjennom figurene på neste side: SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 18

19 Figur 8: Hvor ofte bruker du digitale læringsressurser på følgende måter til eget arbeid (lekser/forberedelser, prosjekt/gruppearbeid) i Naturfag? Stilt til: Elever Vg1 studieforberedende (n=1042) Løser oppgaver eller quiz som er knyvet Ml faget på datamaskin/nevbrev/smarvelefon 12 % 24 % 26 % 20 % 14 % 4 % Spiller spill som er knyvet Ml faget på datamaskin/nevbrev/smarvelefon 3 % 9 % 14 % 27 % 43 % 4 % Bruker datamaskin/nevbrev/smarvelefon Ml å finne informasjon laget for skole og fag 2 36 % 25 % 10 % 5 % 3 % Bruker datamaskin/nevbrev/smarvelefon Ml å finne filmer/filmsnuver/animasjoner som er laget for faget 9 % 25 % 29 % 2 13 % 4 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke Figur 9: Hvor ofte bruker du digitale læringsressurser på følgende måter til eget arbeid (lekser/forberedelser, prosjekt/gruppearbeid) i Naturfag? Stilt til: Elever 9. trinn (n=3528) Løser oppgaver eller quiz som er knyvet Ml faget på datamaskin/nevbrev/smarvelefon 5 % 10 % 20 % 32 % 25 % 8 % Spiller spill som er knyvet Ml faget på datamaskin/nevbrev/smarvelefon 3 % 6 % 12 % 30 % 4 8 % Bruker datamaskin/nevbrev/smarvelefon Ml å finne informasjon laget for skole og fag 8 % 18 % 29 % 28 % 10 % 7 % Bruker datamaskin/nevbrev/smarvelefon Ml å finne filmer/filmsnuver/animasjoner som er laget for faget 5 % 1 20 % 3 24 % 9 % Flere ganger i uken Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 19

20 3.2.3 Bruk av digitale læringsressurser sammenlignet med trykt lærebok Overordnet kan vi si at et klart flertall av lærere i alle fag svarer at de bruker trykt lærebok mer enn digitale læringsressurser, men dette flertallet er tydeligere på 9. trinn (ca. 3 av 4 i alle fag) enn det er på Vg1 (ca. 3 av 5 i alle fag). Igjen er altså forskjellene i bruk av digitale læringsressurser tydelig avhengig av trinn, men mindre avhengig av fag. Følgende figurer illustrerer mønsteret: Figur 10: Hvordan vil du anslå bruk av digitale læringsressurser sammenlignet med trykt lærebok i Norsk Yrkesfaglig på Vg1 dette skoleåret? Stilt til: Lærere Vg1, n=128 Bruker bare digitale læringsressurser Bruker digitale læringsressurser mer enn trykt lærebok Bruker omtrent like mye digitale læringsressurser som trykt lærebok Bruker trykt lærebok mer enn digitale læringsressurser Bruker bare trykt lærebok 5 % 9 % 22 % 62 % Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 20

21 Figur 11: Hvordan vil du anslå bruk av digitale læringsressurser sammenlignet med trykt lærebok i Norsk på 9. trinn dette skoleåret? Stilt til: Lærere 9. trinn, n=218 Bruker bare digitale læringsressurser Bruker digitale læringsressurser mer enn trykt lærebok Bruker omtrent like mye digitale læringsressurser som trykt lærebok Bruker trykt lærebok mer enn digitale læringsressurser 12 % 76 % Bruker bare trykt lærebok Vet ikke 2 % 9 % Vi finner den samme forskjellen mellom trinnene når vi har stilt elevene tilsvarende spørsmål. Elevene, særlig de på Vg1, svarer imidlertid i større grad enn lærerne at digitale læringsressurser brukes like mye eller mer enn trykt lærebok. I de fleste undersøkte fagene på Vg1 sier et flertall av elevene at digitale læringsressurser brukes like mye eller mer enn trykt lærebok. Det er mulig å tenke seg flere grunner til forskjellen mellom elevenes og lærernes svar: Det kan skyldes at lærerne tenker mer på undervisningssituasjonen, og elevene mer på eget individuelt arbeid. Unge mennesker er vant til å søke informasjon gjennom digitale kanaler og tyr kanskje vel så gjerne til disse kanalene som til læreboka, for eksempel når de gjør lekser. Samtidig kan det hende at lærere og elever tolker begrepet digitale læringsressurser forskjellig. Lærerne forholder seg kanskje noe strengere til den definisjonen som ligger til grunn for denne undersøkelsen; at digitale læringsressurser skal være laget spesifikt for skole og fag. Selv om elevene ble gjort kjent med denne definisjonen før de besvarte undersøkelsen, er det mulig å tenke seg at noen elever har inkludert mer generell bruk av digitale verktøy i sin tolkning av begrepet. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 21

22 Figur 12: Hvordan er bruken av digitale læringsressurser sammenlignet med bruk av trykte lærebøker i Norsk på ditt trinn? Stilt til: Elever Vg1 yrkesfaglig, n=559 Bruker bare digitale læringsressurser 6 % Bruker digitale læringsressurser mer enn trykt lærebok Bruker omtrent like mye digitale læringsressurser som trykt lærebok Bruker trykt lærebok mer enn digitale læringsressurser 20 % 30 % 29 % Bruker bare trykt lærebok Vet ikke 9 % 8 % Figur 13: Hvordan er bruken av digitale læringsressurser sammenlignet med bruk av trykte lærebøker i Norsk på ditt trinn? Stilt til: Elever 9. trinn, n=3662 Bruker bare digitale læringsressurser Bruker digitale læringsressurser mer enn trykt lærebok Bruker omtrent like mye digitale læringsressurser som trykt lærebok Bruker trykt lærebok mer enn digitale læringsressurser Bruker bare trykt lærebok 2 % 6 % 15 % 20 % 48 % Vet ikke 8 % SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 22

23 3.2.4 Ønske om økt bruk av digitale læringsressurser? Lærerne ble også bedt om å ta stilling til om de kunne tenke seg å bruke digitale læringsressurser i større grad enn de gjør i dag. Flertallet av lærerne på Vg1 kan tenke seg å bruke digitale læringsressurser i større grad enn de gjør i de ulike fagene i dag. Det er imidlertid noe variasjon i andelen lærere som kan tenke seg en større bruk av digitale læringsressurser i de ulike fagene (mellom 5 og 7 av 10 kan tenke seg en økt bruk). Over 8 av 10 lærere på 9. trinn kunne tenke seg å bruke digitale læringsressurser i større grad enn de gjør i dag. Det er ingen forskjeller mellom lærere som underviser i ulike fag på 9. trinn. Figur 14: Kan du tenke deg å bruke digitale læringsressurser i større grad i følgende fag enn du gjør i dag? Stilt til: Lærere Vg1 Naturfag Studieforberedende Vg1 (n=162) 28 % 22 % 50 % Naturfag Yrkesfaglig Vg1 (n=140) 2 16 % 63 % Norsk Studieforberedende Vg1 (n=111) Norsk Yrkesfaglig Vg1 (n=128) 25 % 20 % 19 % 16 % 55 % 65 % Ja Nei Vet ikke Samfunnsfag Studieforberedende Vg1 (n=94) 13 % 16 % 7 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 23

24 Figur 15: Kan du tenke deg å bruke digitale læringsressurser i større grad i følgende fag enn du gjør i dag? Stilt til: Lærere 9. trinn Naturfag 9. trinn (n=185) 6 % 10 % 84 % Norsk 9. trinn (n=218) Samfunnsfag 9. trinn (n=217) 6 % 1 9 % 7 % 83 % 84 % Ja Nei Vet ikke Elevene ble bedt om å vurdere om digitale læringsressurser brukes for lite, passe, eller for mye i de utvalgte fagene. På Vg1 mener flertallet av elevene at digitale læringsressurser brukes passe. Selv om flertallet på både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram mener digitale læringsressurser brukes passe i naturfag Vg1, er andelen som mener slike resurser brukes for lite dobbelt så stor blant elever på naturfag yrkesfaglig (34 %) sammenlignet med elever på studieforberedende (17 %). For de øvrige undersøkte fagene på Vg1 mener ca. 6 av 10 elever at digitale læringsressurser brukes passe, og 3 av 10 at digitale læringsressurser brukes for lite. Blant elever på 9. trinn er det mer delte meninger om digitale læringsressurser brukes for lite (ca. 5 av 10) eller passe (ca. 4 av 10) i henholdsvis naturfag, norsk og samfunnsfag. Når vi spør elevene om de kan tenke seg å bruke digitale læringsressurser i større grad enn de gjør i dag i de utvalgte fagene svarer et flertall bekreftende på dette, men det er noe variasjon i svar avhengig av fag og trinn. Blant elever på Vg1 studieforberedende er det noe delte meninger om man ønsker økt bruk av digitale læringsressurser eller ikke, spesielt når man ser på naturfag, mens det er et flertall (5 av 10) som ønsker økt bruk i både norsk og samfunnsfag. På Vg1 yrkesfaglig ønsker ca. 6 av 10 elever økt bruk av digitale læringsressurser i både naturfag og norsk. Blant elevene på 9. trinn er det også et stort flertall, ca. 7 av 10, som ønsker økt bruk av digitale læringsressurser i både naturfag, norsk og samfunnsfag. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 24

25 Figur 16: Kan du tenke deg å bruke digitale læringsressurser i større grad i følgende fag enn du gjør i dag? Stilt til: Elever Vg1, studieforberedende Naturfag Vg1 studieforberedende (n=1049) 16 % 4 43 % Norsk Vg1 studieforberedende (n=1055) Samfunnsfag Vg1 studieforberedende (n=930) 3 16 % 32 % 16 % 52 % 52 % Ja Nei Vet ikke Figur 17: Kan du tenke deg å bruke digitale læringsressurser i større grad i følgende fag enn du gjør i dag? Stilt til: Elever Vg1, yrkesfaglig 58 % Naturfag Vg1 yrkesfaglig (n=551) 2 2 Norsk Vg1 yrkesfaglig (n=559) 18 % 2 60 % Ja Nei Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 25

26 Figur 18: Kan du tenke deg å bruke digitale læringsressurser i større grad i følgende fag enn du gjør i dag? Stilt til: Elever 9. trinn, n= % Naturfag 16 % 16 % Norsk Samfunnsfag 16 % 17 % 16 % 16 % 67 % 68 % Ja Nei Vet ikke Holdninger til bruk av digitale læringsressurser Undersøkelsen har også målt holdninger til bruk av digitale læringsressurser. Resultatene viser at flertallet av lærerne har positive holdninger til bruk av digitale læringsressurser. Både blant lærere på Vg1 og 9. trinn er over 9 av 10 enige i at bruk av digitale læringsressurser gjør undervisningen mer variert. Over 9 av 10 lærere på 9. trinn og nær 8 av 10 lærere på Vg1 er også enige i at bruk av digitale læringsressurser er en motiverende arbeidsform for elevene. Over halvparten av lærerne på begge trinn mener også at bruk av digitale læringsressurser gjør det lettere for elevene å lære, og at det gjør læring tilpasset til elevenes behov. Det er mer delte meninger om bruk av digitale læringsressurser skaper uro i klasserommet; blant lærere på Vg1 er 38 % enige og 36 % uenige i dette, og blant lærere på 9. trinn er 29 % enige og 36 % uenige. Det er svært liten forskjell i holdninger på tvers av fag blant lærere på 9. trinn. Blant lærere på Vg1 er det også i stor grad sammenfall mellom lærere i ulike fag, men det finnes noen variasjoner. Blant annet når det gjelder om bruk av digitale læringsressurser gjør det lettere for elevene å lære er andelen norsklærere som er enig i dette noe lavere enn for lærere i andre fag på Vg1. Det er også en tendens til at naturfagslærere er noe mindre enige i at bruk av digitale læringsressurser skaper uro i klasserommet. Figurene på neste side viser holdninger til bruk av digitale læringsressurser blant lærere på Vg1 og 9. trinn. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 26

27 Figur 19: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Bruk av digitale læringsressurser... Stilt til: Lærere Vg1, n=504...gjør det levere for elevene å lære 15 % 44 % 30 % 9 %...gjør undervisningen mer variert 54 % 40 % 4 % 2 %...gjør læring Mlpasset Ml elevenes behov 13 % 45 % 28 % 10 % 2 %...er en momverende arbeidsform for elevene 23 % 54 % 17 % 5 %...skaper uro i klasserommet 9 % 29 % 25 % 2 15 % Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Figur 20: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Bruk av digitale læringsressurser... Stilt til: Lærere 9. trinn, n=472...gjør det levere for elevene å lære 19 % 47 % 25 % 5 % 3 %...gjør undervisningen mer variert 65 % 3 2 %...gjør læring Mlpasset Ml elevenes behov 17 % 45 % 29 % 5 % 3 %...er en momverende arbeidsform for elevene 38 % 5 9 %...skaper uro i klasserommet 4 % 25 % 25 % 20 % 24 % 2 % Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 27

28 Flertallet av elevene har også positive holdninger til bruk av digitale læringsressurser. Sammenlignet med lærerne finner vi imidlertid at andelene som har positive holdninger er noe lavere, og flere har gitt uttrykk for at de ikke har klare holdninger til dette eller er usikre. Det er delte meninger om bruk av digitale læringsressurser skaper uro i klasserommet også blant elevene. Blant elever på 9. trinn er rundt 3 av 10 enige i at digitale læringsressurser skaper uro i klasserommet, mens ca. 4 av 10 er uenige i dette. Et lignende mønster finner vi blant elever på Vg1, og vi ser at elever som følger yrkesfag er litt mer uenige i at digitale læringsressurser skaper uro i klasserommet sammenlignet med elever som følger studieforberedende opplæring. Figurene som følger viser holdninger til bruk av digitale læringsressurser blant elever på Vg1 og 9. trinn. Figur 21: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Bruk av digitale læringsressurser... Stilt til: Elever Vg1 studieforberedende, n= gjør det levere å lære 28 % 37 % 2 7 % 3 % 4 %...gjør undervisningen mer variert 56 % 30 % 8 % 3 %...gjør læring Mlpasset Ml mine behov 28 % 35 % 23 % 6 % 3 % 5 %...er en momverende arbeidsform 34 % 36 % 17 % 6 % 3 % 4 %...skaper uro i klasserommet 8 % 27 % 25 % 18 % 17 % 5 % Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 28

29 Figur 22: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Bruk av digitale læringsressurser... Stilt til: Elever Vg1 yrkesfaglig, n=585...gjør det levere å lære 39 % 34 % 14 % 4 % 3 7 % %...gjør undervisningen mer variert 50 % 30 % 9 % 2 % 7 %...gjør læring Mlpasset Ml mine behov 38 % 3 18 % 4 % 7 % 2 %...er en momverende arbeidsform 42 % 29 % 16 % 3 % 7 % 3 %...skaper uro i klasserommet 8 % 2 22 % 20 % 22 % 7 % Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Figur 23: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Bruk av digitale læringsressurser... Stilt til: Elever 9. trinn, n= gjør det levere å lære 4 28 % 15 % 4 % 9 % 3 %...gjør undervisningen mer variert 58 % 2 8 % 2 % 9 % 2 %...gjør læring Mlpasset Ml mine behov 34 % 29 % 18 % 4 % 3 % 1...er en momverende arbeidsform 46 % 25 % 13 % 3 % 10 % 2 %...skaper uro i klasserommet 8 % 20 % 2 19 % 23 % 10 % Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 29

30 3.3 Hvor tilgjengelige er digitale læringsressurser? Vi har sett at en viss andel av lærerne og elevene oppgir at de relativt sjelden bruker digitale læringsressurser, og at enkelte ikke ønsker å benytte digitale læringsressurser i større grad enn de gjør i dag. I forlengelsen av dette er det interessant å undersøke hvilke barrierer som hindrer disse lærernes og elevenes mulighet til, eller ønske om, å bruke digitale læringsressurser i deres skolehverdag Barrierer for bruk av digitale læringsressurser De vanligste årsakene til at noen lærere sjelden velger å benytte seg av digitale læringsressurser går enten på innholdet i de digitale læringsressursene som er tilgjengelige, mangel på kjennskap til gode ressurser, eller på praktiske utfordringer knyttet til bruk og tilgjengelighet: Noen lærere mener at kvaliteten på de digitale læringsressursene er for lav, mens andre mener det er for tidkrevende å bruke dem. Av ungdomsskolelærerne er det en del som sier at de ikke har kjennskap til gode digitale læringsressurser, i tillegg til at flere mener at utstyrssituasjonen ved skolen de tilhører er for dårlig. På Vg1 er det lærerne i norsk yrkesfag som rapporterer den minst hyppige generelle bruken av digitale læringsressurser. De nevner følgende barrierer, slik de er illustrert i følgende figur: Figur 24: Hvorfor bruker du sjelden eller aldri digitale læringsressurser i forbindelse med Norsk Yrkesfag på Vg1 Stilt til: Lærere Vg1, som oppgir at digitale læringsressurser brukes månedlig eller sjeldnere, n=83 Kvaliteten på de digitale læringsressursene er for lav Jeg har ikke kjennskap Ml gode digitale læringsressurser Det tar for mye Md å benyve digitale læringsressurser Jeg mener bruk av digitale læringsressurser virker forstyrrende i undervisningen Jeg mener bruk av digitale læringsressurser gir lavt læringsutbyve Jeg mangler kompetanse på å bruke digitale læringsressurser Utstyrssituasjonen ved skolen er for dårlig Min skole har begrenset bruken av digitale læringsressurser 28 % 19 % 16 % 16 % 13 % 10 % 3 % SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 30

31 Lærere i samfunnsfag på 9. trinn er blant dem som rapporterer minst hyppig generell bruk av digitale læringsressurser. I figuren nedenfor ser vi hvilke årsaker lærerne oppgir for hvorfor de sjelden eller aldri bruker digitale læringsressurser: Figur 25: Hvorfor bruker du sjelden eller aldri digitale læringsressurser i forbindelse med Samfunnsfag på 9. trinn? Stilt til: Lærere 9. trinn, som oppgir at digitale læringsressurser brukes månedlig eller sjeldnere, n= 90 Jeg har ikke kjennskap til gode digitale læringsressurser 43 % Utstyrssituasjonen ved skolen er for dårlig Det tar for mye tid å benytte digitale læringsressurser Kvaliteten på de digitale læringsressursene er for lav Jeg mangler kompetanse på å bruke digitale læringsressurser Min skole har begrenset bruken av digitale læringsressurser Jeg mener bruk av digitale læringsressurser virker forstyrrende i Jeg mener bruk av digitale læringsressurser gir lavt 7 % 4 % 4 % 2 13 % 27 % 40 % Blant lærerne som ønsker å bruke digitale læringsressurser oftere er det en del som nevner det at skolen kjøper for få digitale læringsressurser som en barriere. Noen sier også at de ikke finner, eller ikke kjenner til, digitale læringsressurser. Blant ungdomsskolelærere er igjen utstyrssituasjonen en viktig årsak til at digitale læringsressurser ikke brukes hyppigere, og ungdomsskolelærere nevner også manglende kompetanse som en barriere oftere enn det lærere på Vg1 gjør. Elever som sier at de sjelden eller aldri bruker digitale læringsressurser i eget arbeid, sier ofte at det skyldes at læreren ikke legger opp til dette. Blant ungdomsskoleelevene, og til en viss grad blant elever på Vg1 yrkesfag, er det også en del som trekker frem utstyrssituasjonen på skolen som en begrunnelse for at de sjelden eller aldri bruker digitale læringsressurser. I det følgende er svar for norsk vg1 studieforberedende og naturfag 9. trinn valgt ut som illustrerende eksempler. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 31

32 Figur 26: Hvorfor bruker du ikke digitale læringsressurser oftere til eget arbeid i forbindelse med Norsk Vg1 studieforberedende Stilt til: Elever Vg1 som bruker digitale læringsressurser til eget arbeid månedlig eller sjeldnere, n=347 Læreren legger ikke til rette for det / ber om det Jeg kjenner ikke til gode digitale læringsressurser De digitale læringsressursene er for dårlige Har ikke bruk for det/ikke nødvendig 9 % 4 % 22 % 62 % Bruker læreboken Jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke digitale læringsressurser Datamaskinene/nettbrettene på skolen er for dårlige Bruker det/noen ganger/sjeldent Liker det ikke/blir distrahert/kjedelig/tar lang tid Gidder ikke/for lat/gjør ikke lekser Internett er for tregt/har ikke tilgang til internett Jeg har ikke tilgang til datamaskin/nettbrett/ smarttelefon hjemme Jeg har ikke tilgang til datamaskin/nettbrett/ smarttelefon på skolen Vet ikke 4 % 3 % 3 % 2 % 2 % 16 % SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 32