Grensesnitt i vegforvaltningen

Transkript

1 Grensesnitt i vegforvaltningen 2008 for byer og tettsteder

2 Innledning Vegforum for byer og tettsteder Mål for prosjektet Prosjektperiode Kartlegging/Spørreundersøkelse Analyse Aktuelle tema Lovverk Sammendrag Ulik praksis Totalansvarsprinsippet Oppfølging av grensesnittproblematikken Aktuelle tema spørreundersøkelse Spørreskjema Overvann og drenering Underganger Støyskjermer og støyvoller Bruer Fortau og plasser Gang- og sykkelveger Rabatter, grøntareal og utsmykking Leskur, sykkelparkering og andre gatemøbler Skilter Private hekker Belysning Murer, gjerder og rekkverk Problemstillinger som er blitt avdekket Underganger under riks- og fylkesveger Bruer over riks- og fylkesveger Støyskjermer Anlegg for sykkel Fortau Grøntareal Private hekker på naboeiendom Belysning side Vedlegg 1: Relevant lovverk Vedlegg 2: Kontaktinformasjon kommuner Byer som har deltatt i prosjektet 22 26

3 Innledning Vegforum for byer og tettsteder Vegforum for byer og tettsteder er et fagnettverk for større bykommuner i Norge. Fagområdene er forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale gater og plasser.vbt er en arena for erfaringsutveksling, felles fagutvikling og kompetanseoppbygging.vbt opptrer som talerør for medlemskommunene overfor myndigheter, fagmiljøer og andre samarbeidspartnere i saker der dette er hensiktsmessig. Vegforum for byer og tettsteder VBT FAGNETTVERK FOR STØRRE BYKOMMUNER I NORGE FAGOMRÅDER: Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale gater og plasser ARENA FOR erfaringsutveksling, felles fagutvikling og kompetanseoppbygging TALERØR FOR medlemskommunen overfor myndigheter, fagmiljøer og andre samarbeidspartnere VBT besluttet på årsmøtet i 2007 å gjennomføre prosjektet Grensesnitt i vegforvaltningen. Prosjektgjennomføringen har vært styrt av en prosjektgruppe som består av Per Kjelsaas fra Kristiansand kommune og Per Olav Holmstrøm fra Lillehammer kommune. TURAO as v/turid Åsen Olsgård har vært innleid som konsulent på prosjektet. PROSJEKTGRUPPE - KONTAKTINFORMASJON Prosjektgruppe: Kristiansand kommune Lillehammer kommune TURAO as Kontaktperson: Per Kjelsaas Per-Olav Holmstrøm Turid Åsen Olsgård E-post: per.kjelsaas@kristiansand.kommune.no Perholms@lillehammer.kommune.no turao@online.no 3

4 Mål med prosjektet Målet for prosjektet var å sette lys på et gråsoneproblem i vegforvaltningen. Problemstillingene skal deretter drøftes med vegvesen og lovgivende myndigheter. Prosjektet har hatt som mål å anbefale en felles holdning fra kommunenes side til dette spørsmålet. Anbefalingen innholder både et konkret forslag til ansvarsfordeling, og forslag til videre behandling av saken. Prosjektperiode Prosjektet startet i juni Kartleggingen ble gjennomført høsten 2007 og våren Prosjektrapporten ble ferdigstilt i juni Kartlegging/Spørreundersøkelse Prosjektet har gjennomført en spørreundersøkelse for å innhente opplysninger om dagens praksis hos VBT-kommunene. Spørreundersøkelsen har vært konsentrert om drifts- og vedlikeholdssansvar for de ulike vegarealene, og de ulike elementene som er en del av det offentlige vegnettet. 12 av 17 kommuner har besvart undersøkelsen. Besvart Ikke besvart 12 5 Analyse Resultatene fra undersøkelsen er presentert i denne rapporten. Med bakgrunn i resultatene er det gjennomført en systematisk gjennomgang av dagens praksis i kommuner, og ulik praksis mellom vegholdere slik det oppfattes av kommunene er synliggjort. Aktuelle tema Ut fra ovennevnte analyse er det utarbeidet en oversikt over aktuelle tema som prosjektet vil følge opp videre. Lovverk Det er flere aktuelle lovverk som definerer oppgavene innenfor et vegholderansvar. De mest sentrale er referert som vedlegg til rapporten. 4

5 Sammendrag Ulik praksis Vegforum for byer og tettsteder har gjennom denne rapporten satt lys på et gråsoneproblem i den norske vegforvaltningen. Dagens regelverk og rutiner for vegholderansvar praktiseres ulikt i forholdet mellom vegvesen, fylkeskommunen og de største norske byene. Totalansvarsprinsippet Vi mener at det er behov å komme fram til et omforent prinsipp for der ansvaret for vegnettet klargjøres entydig. Dette vil være et viktig ledd i å forekle og effektivisere vegdrift, -vedlikehold og -forvaltning, samt forbedre brukerforståelsen i forhold til den offentlige vegforvaltningen. Vi mener at tiden er inne for at alle trafikantgrupper må være parameter i et strategisk miljørettet forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsopplegg. Dette tilsier et totalansvarsprisnipp der bruer, underganger, gangog sykkelveger, fortau og belysning langs en hovedveg er en naturlig del av bilvegnettet. Oppfølging av grensesnittproblematikken Vegforum for byer og tettsteder ønsker på vegne av storkommunene å fremme denne problemstillingen overfor lovgivende myndigheter og andre vegholdere. Målet med dette er å komme fram til en løsning der grensesnittet mellom vegholdere er entydig og forståelig for brukere av det offentlige vegnettet. Aktuelle tema Spørreskjema - innledning Utviklingen av spørreskjemaet bygger på en mal som Stavanger kommune har utviklet i samarbeid med det lokale vegkontoret. I dette samarbeidet er aktuelle gråsoneområder vært tema, og det er inngått lokale fordelingsløsninger etter hvert som uklarhetene har blitt avdekket. Skjemaet er i tillegg blitt supplert med noen flere områder som er kommet fram gjennom innspill fra de andre medlemskommunene. 5

6 Overvann og drenering Ansvaret for håndtering av overvann fra vegarealene er et diskusjonstema mellom vegvesen og kommunen. Ansvarsdeling mellom kommunens vegetat og vann og avløpsetaten varierer også. Noen har politivedtekter som legger plikter til grunneiere osv. Påstand Enig Uenig Fra riks- og fylkesveg er vegvesenet normalt ansvarlig for overvann frem til koblingspunkt. På kommunal veg er kommunens vegholder ansvarlig Hvis uenig: Kommentar Gjøvik: Dette kommer helt an på forholdene i det aktuelle område. Fører statens vegvesen inn vann på kommunens nett kan de bli ansvarlig for mer. På den annen side har vegvesenet som regel kun stikkrenner som de ikke vedlikeholder. Alle gamle stikkrenner/dreneringer og lignende er avløp sikret gjennom Vassdragsloven, dvs. at ingen kan fysisk stenge avløpene. Ved nydyrking/ tomteutbygging o.l er vedkommende grunneier ansvarlig for å lede bort vann fra stikkrenner eller dreneringer. 1 Fredrikstad: Vannressursloven omfatter ikke stikkrenner. ref. 2 / Gjøvik: Her syndes det / Sarpsborg: Kjenner ikke lovverket, men kravet virker rimelig. / Sandnes: Vi har ikke etablerte faste rutiner på dette, men tar det som en selvfølge/ Ålesund: Men dette vert ikkje alltid fulgt opp Utbygger er ansvarlig for oppdimensjonering av overvannssystem langs riksog fylkesveg på grunn av økt avrenning som følge av utbyggingsprosjekter. 11 Sarpsborg: Virker urimelig dersom prosjektet kommer etter riksveiprosjektet Veiholder på kommunal vei er ansvarlig fordrift og vedlikehold av anlegg for overvann fra og med slukrist fram til og med påkoblingspunkt til overvannsledn. 2 7 Gjøvik: Kun ansvarlig for kummen med tilbehør. Vann og ledningsnett tar resten. / Drammen: VA tar ansvaret for ledningen fra sandfanget. VA-etat er ansvarlig for drift og vedlikehold av alle kumlokk i vei utenom slukristene Gråsone Riks- og fylkesveger alle dreneringer tilknyttet veg og normalt frem til ny eiendom Riks- og fylkesveger alle vannavløpstikkrenner gjennom veg og normalt til ny eiendom Riks- og fylkesveger avløp utenfor vegens eiendomsgrense Kummer, sluker og drenering i undergang som knytter sammen gang og sykkelveg langs fylkesveg Pumpestasjoner for drenering av underganger under riks- og fylkesveier Fjerning av løv og avfall (i rennestein) som tetter sluk på kommunal vei 9 Tromsø: Det er ikke den praksis her. Kumlokket går over til å bli vegholders ansvar. Vegholder skulle gjerne sett at VA hadde dette ansvar. Sett inn ansvarlig vegvesen () vegvesen (9) vegvesen (6) vegvesen (4) Kommunen (7) Kommunen (1) Grunneier (2) Grunneier (1) vegvesen (5) Delt (5) Kommunen (11) Annet (2)

7 Underganger Underganger under riks- og fylkesveier etableres ofte som følge av at hastigheten og trafikkmengden, ut fra et trafikksikkerhetsmessig perspektiv, ikke lar seg kombinere med krysning av myke trafikanter i plan. Ofte fører undergangene til at kommunen tilføres driftsoppgaver som følge av undergangen. Påstand Enig Uenig Hvis uenig: Kommentar Vegholder er ansvarlig for konstruksjon og alle innretninger som tilhører konstruksjon Kristiansand: SVV er ansvarlig for konstruksjonen Underganger som er en del av gangog sykkelveisystemet langs riksveger vil vegvesenet normalt ha ansvar for vegsystem gjennom underganger som renhold, brøyting, strøing, sluk og drenering o.l. 12 Underganger som er en del av gangog sykkelveisystemet langs fylkesveger vil kommunen normalt ha ansvar for vegsystem gjennom underganger som renhold, brøyting, strøing, sluk og drenering o.l. 2 Fredrikstad: Vegvesen eier, kommunen daglig vedlikehold / Sarpsborg: Burde vært fylkeskommunen / Stavanger: Jeg mener at renhold av selve konstruksjonen er eier av konstruksjonen sitt ansvar. Tagging/ grafitti og lignende. Hvor det går en kommunal veg eller kommunal gang- og sykkelvei i en riksvei eller fylkesvei undergang, er kommunen ansvarlig både for konstruksjonen og driften av undergangen. 2 9 Tromsø: Bør vurderes juridisk. K "får" ansvar / Arendal: Kun driften / Fredrikstad: Vegvesen eier, kommunen daglig vedlikehold / Lillehammer: Konstruksjon er vegvesenets avsvar. Vi har drifta / Sandnes: SVV har alltid ansvar for konstruksjonsdelen når dette er en del av hovedveiens konstruksjon / Ålesund: Ikkje ansvarleg for konstuksjonen Der hvor det påløper merkostnad for en kommune med en undergang, som avskjærer en kommunal gate under en riks- eller fylkesveg, skal den merkostnad dette medfører kommunen, dekkes av vegvesenet. Det medfører at vegvesenet normalt er ansvarlig for belysning og pumper etc. 4 7 Sarpsborg:? Blir dette et 3-plans kryss? / Kristiansand: Jeg vil tro at dette må avklares gjennom en engangserstatning. Det vil være uhensiktsmessig at svv drifter og vedlikeholder deler av en kommunal vei / Lillehammer: Vegvesen dekker ikke merkostnader til drift / Sandnes: Her kan det se ut som det trengs å inngå avtale, spesielt mht driften / Ålesund: SVV har ikkje ansvar for belysning eller pumper Gråsone Underganger langs riksveger, konstruksjonsdel som omf. betongkonstruksjonen e. a konstruksjon som vingemurer, rekkverk o.l. Underganger langs fylkesv., konstruksjonsdel som omf. betongkonstruksjonen e.a. konstruksjon som vingemurer, rekkverk o.l. Tilsvarende som over når underg. binder sammen komm. veier Renhold og fjerning av tagging av undergang under fylkesveg som binder sammen g/s-vei. Sett inn ansvarlig vegvesen (11) vegvesen (12) vegvesen (7) vegvesen (3) Kommunen (5) Andre (1) Kommunen (9)

8 Støyskjermer og støyvoller Støyskjermer plasseres gjerne i grenser mellom ulike veger og i grensen mot naboeiendommer. Dette fører til diskusjoner om ansvarsforhold i forhold til både selve konstruksjonen og driften av den. Påstand Enig Uenig Støyskjermer og støyvoller skal normalt legges på vegholders eiendomsområde. 11 Hvis uenig: Kommentar Gjøvik: Her blir det både og / Sandnes: Men kan være avhengig av hva som kom først: Objekt som støyskjermes, eller støykilde Vegholder er normalt ansvarlig for støyskjerming plassert i normal avstand fra vegen, f.eks. i 3-meters grensen fra vegkant og langs sikttrekant Sandnes: Veien er støykilde og veiholder må i noen tilfeller ta ansvar for fysisk støyskjerming, selv om denne er plassert lang fra støykilde. Kan avtalereguleres Støyskjerming utenfor dette, regnes normalt ikke som vegholders ansvar uten dette er spesielt avtalt. 2 Fredrikstad: Avhengig av årsaksforhold, rekkefølge / Gjøvik: Den som monterer støyskjer-men har framtidig vedlikehold / Sandnes: Veien er støykilde og veiholder må i noen til-feller ta ansvar for fysisk støyskjerming, selv om denne er plassert lang fra støykilde. Kan avtalereguleres For privat oppsatte støyskjermer er grunneier ansvarlig, også fremtidig vedlikehold. 1 9 Gjøvik: Har ingen / Sandnes: Bør være uavhengig av hvem som monterer en skjerm. Prinsipielt bør grunneier være ansvarlig Vegvesenet er ansvarlig for støyskjerm som er plassert mellom riksveg og gangog sykkelveg. 12 På fylkesveg går vegvesenets eiendomsgrense i støyskjermen eller i topp støyvoll, og dermed har vegvesenet ingen eierskap mellom støyskjerm og gang- og sykkelveg. 4 6 Fredrikstad: Vegvesenet er ansvarlig for begge sider av støyskjerm/hele støyvoll /Sarpsborg: Det er støyen fra Fv som skjermes og fylkeskomm. bør være ansvarlig / Gjøvik: SVV må vedlikholde støyskjermer langs fylkesv. i Gjøvik kommune / Sandnes: Alt som ligger i rabatt mellom vei og paralellgående sykkelsti tilhører veien. Også en støyskjerm i sin helhet, når hele skjermen/vollen ligger på dette eiendomsområdet / Stavanger: Alt mellom fylkesvei og gang- og sykkelvei mener jeg er SVVs ansvar. Normalt vil støyskjerm og støyvoll danne eiendomsgrensen mellom vegholder og andre. 3 Drammen: Blandet / Sandnes: Alt som ligger i rabatt mellom vei og paralellgående sykkelsti tilhører veien. Også en støyskjerm i sin helhet, når hele skjermen/vollen ligger på dette eiendomsområdet. Ved etablering av ny bebyggelse langs eks. riks- eller fylkesveg, vil utbygger/ borettslag o.l. ha ansvar for ny støyskj Tromsø: Forurenser skal treffe tiltak. Er usikker ved nyetableringer / Fredrikstad: Vanligst at utbygger bekoster etablering av støyskjerming og at vegvesen(i veigrunn) /grunneier(privat grunn) overtar til drift og vedlikehold. Gråsone Støyskjerm (konstruksjon) plassert mellom riks- og kommunal vei Drift av den siden som vender mot den kommunale veien Støyskjerm langs fylkesv.som ligger på ut siden av gang/sykkelv. Sett inn ansvarlig vegvesen (11) Grunneier (1) Kommunen (2) vegvesen (9) Grunneier (1) Annet Kommunen (1) vegvesen (9) (1) Grunneier (1)

9 Bruer Brukonstruksjoner som bygges som en del av et langsgående vegsystem er sjelden et problem. Problemene oppstår når bruene er en del av et kryssende vegnett. Påstand Enig Uenig Hvis uenig: Kommentar Normalt vil vegvesenet være ansvarlig for brukonstruksjonen på riks- og fylkesveger, inklusive overgangsbruer Kristiansand: hva er forskjellen på en bru og en overgangsbru? / Gjøvik: Kommunen har ansvar for flere bruer over riksvegnettet etter at bruene er anlagt for ny riksvegbygging Overgangsbruer eller andre bruer som binder sammen kommunalt vegsystem, vil kommunen normalt ha ansvar for renhold, brøyting, strøing og lignende inkl. asfaltdekket. 12 Tromsø: Dagens praksis Gråsone Sett inn ansvarlig Brukonstruksjoner (betongkonstruksjon eller annen konstruksjon med vingemurer, landkar og rekkverk med medfølgende utstyr) på riks- og fylkesveger. vegvesen () Delt (1) Brukonstruksjon som binder sammen kommunalt vegnett over riks og fylkesvei. vegvesen (5) Kommunen (5) Annet (1) Jernbanebruer der veg går i bru over jernbane. Jernbaneverket (1) Veiholder (5) Annet (1) Jernbanebruer der veg går i bru under jernbane. Veiholder (1) Jernbaneverket (7)

10 Fortau og plasser I byer er fortau og plasser en vesentlig del av trafikkarealet. vegvesen har normalt mindre fokus på renhold enn kommunene. Det finnes også eksempler på ansvarsdeling mellom kommunen og private grunneiere i sentrumsområdene. Påstand Enig Uenig Hvis uenig: Kommentar Vegholder er ansvarlig for vedlikehold av fortau langs veiene. 2 9 Tromsø: Drift påhviler huseier (politivedtekt) / Fredrikstad: Politivedtekter pålegger gårdeiere daglig vedlikehold i bymessig strøk / Gjøvik: Langs riksveg SVV. Langs fylkesveg er det forskjellig praksis / Ålesund: Eiger av fortau er ansvarlig På kommunale torg og plasser i er grunnerier ansvarlig for renhold og vinterdrift i en bredde på 3 meter fra veggliv. 3 7 Drammen: Gårdeier har dette ansvaret jmf Politivedtektene / Fredrikstad: Politivedtekter pålegger gårdeiere daglig vedlikehold i bymessig strøk / Sarpsborg: På den del som før var opparbeidelse av fortau / Kristiansand: Dersom politivedtektene gjelder / Lillehammer: Uklart hos oss, men vi har vedlikeholdet. Gjøvik: Forskjellige ordninger Sandnes: Grunneier har dv-ansvar på hele sin eiendom Gråsone Renhold av fortau langs riks og fylkesveier i tettbygd strøk Renhold av fortau langs kommunale veier i tettbygd strøk Vinterdrift på fortau langs riks og fylkesveier i tettbygd strøk Vinterdrift på fortau langs kommunale veier i tettbygd strøk Sett inn ansvarlig vegvesen (6) Gårdeier (2) Kommunen (4) Gårdeier (4) vegvesen (6) Kommunen (4) Gårdeier (4) Annet (3) Delt (3) Gårdeier (2) Delt (3) Delt (3)

11 Gang- og sykkelveger Gang- og sykkelveger bygges ofte på grunn av at mengden biltrafikk og hastighetsnivå på hovedvegen ikke gjør det forsvarlig med blandet trafikk. Likevel er det vanlig at kommunene blir ansvarlig for gang og sykkelveger langs fylkesvegene. Som et ledd i sykkelsatsningen har vegvesen sammen med kommunene definert og bygget ut et hovedrutenett for sykkel. Driftsansvaret for dette hovedrutenettet har i liten grad vært tema. Påstand Enig Uenig I vår kommune er vegholder ansvarlig for gang og sykkelvegene langs sitt vegnett 3 9 Hvis uenig: Kommentar Arendal: Også langs fylkesveier / Fredrikstad: Langs fylkesveier er kommunen ansvarlig / Sarpsborg: Gjelder ikke langs fylkesvei stadig problem med belysning / Kristiansand: Kommunen har ansvar langs fylkesvei / Lillehammer: Kommunen har ansvar langs fylkesveier / Sandnes: Rogaland fylke unndrar seg sitt ansvar med vedlikehold av paralellgående gang- og sykkelsti. / Stavanger: Langs fylkesvei er kommunen ansvarlig for G/S vei / Ålesund: Gjelder ikkje langs fylkesveg, der er kommunen ansvarleg / Skedsmo: Komm ansv. g/s vei langs fylkesvei Gråsone Gang og sykkelvei langs fylkesveg Sett inn ansvarlig Kommunen (9) Hovedruter for sykkel vegvesen (2) Kommunen (1) Delt (4) Annet (2)

12 Rabatter, grøntareal og utsmykking Rabatter og andre grøntarealer ligger gjerne mellom to ulike veger. I byområder er det forventninger til en høy standard med trær, prydbusker og blomsterbed. I den senere tid er det også blitt mer og mer aktuelt med kunstnerisk utsmykning av veganlegg Påstand Enig Uenig Hvis uenig: Kommentar Vegholder skal eie areal 3 m fra skulderkant ved nybygging. Ved fylling eller skjæring eies arealene + 1 m. 5 7 Sarpsborg: I bystrøk kreves det 1.0 m 1,5 m avhengig av kantstein eller grøft / Kristiansand: Dette kan ikke oppnås i byer / Lillehammer: Reguleringsplaner kan ha andre forutsetninger / Sandnes: Ikke i tettbebyggelse. / Ålesund: Gjelder kun nyregulerte veger Vegvesenet har ansvar for rabatt mellom hovedvegen og gang- og sykkelvegen både på riks- og fylkesveger 3 9 Lillehammer: Delt, vegvesenet tar sin side av rabatten / Ålesund: Gjelder ikkje fylkesveger Arealer tilknyttet bruer og underganger på riksveger legges 3 m grensen til grunn, inkludert det areal som normalt tilhører vegsyst. 2 Sandnes: Men her bør vi inngå praktiske bytteavtaler for å få til rasjonelle driftsopplegg Vegholder er ansvarlig for siktsoner og breddeutvidelser som følge av vegkonstruksjonene Fredrikstad: Vegholder har myndighet til å pålegge at siktsoner holdes vedlike / Sarpsborg: Ikke på privat eiendom / Sandnes: Annet kan være bestemt i reguleringsplan Vegholder er ansvarlig for all beplantning på sine grøntarealer. 12 Sandnes: I byer og tettsteder kan det inngås avtale om høyere standard enn veiholders normal Vegholder er ansvarlig for drift og vedlikehold av utsmykking og kunstneriske installasjoner som tilhører veien. 12 Ålesund: Ingen klar regel Gråsone Drift av rabatter mellom fylkesvei og gang- og sykkelveger. Drift av rabatter mellom fylkesveier og gang- og sykkelveier der rabatten er bredere enn 3 meter. Sett inn ansvarlig vegvesen () vegvesen (9) Kommunen (1) Delt (1) Kommunen (1) Delt (3) Verneverdige trær som står i rabatter langs riks og fylkesveger. Blomsterbed i rabatter og sideanlegg til riks og fylkesveger. vegvesen (8) vegvesen (8) Kommunen (2) Kommunen (1) Delt (3)

13 Leskur, sykkelparkering og andre gatemøbler Ved utbygginger i byområder settes det ut gatemøbler. Vedlikeholdsansvaret blir sjelden avklart i forbindelse med utbyggingen og diskusjonene kommer i ettertid.osv. Påstand Enig Uenig Hvis uenig: Kommentar Vegholder er ansvarlig for leskur langs vegnettet 11 Busselskapet eller fylkeskommunen har ikke ansvar for leskurene 4 8 Arendal: Fylkeskommunen har ansvar langs fv / Sarpsborg: Burde vært fylkeskommunen for Fv / Lillehammer: Spleiselag / Sandnes: Fylkeskommunen har anvar V/SVV på fylkesveier Kommunene er ansvarlig for all sykkelparkering 5 7 Fredrikstad: F.eks Jernbaneverket / Kristiansand: veiholder har ansvar for anlegg langs egne veier / Lillehammer, Ålesund: Vi har ikke / Sandnes: Grunneier bør være ansvarlig for sykkelparkering, for eksempel på togstasjon. Vegholder er ansvarlig for benker og avfallskorger langs vegnettet 2 8 Kristiansand: Kommunen blir pålagt tømming i tettbygd strøk i hht forurensingsloven / Skedsmo: SVV er ansvarlig kun for avfallsdunker langs rv/fv ikke søppeldunker utenfor leskur. Gråsone Sett inn ansvarlig Leskur langs fylkesveger vegvesen (12) Toaletter innenfor tettbygd strøk Oppsetting og tømming av søppelkasser langs riks og fylkesveger i tettbygd strøk Kommunen (5) vegvesen (7) vegvesen (1) Annet (3) Kommunen (3) Annet (3)

14 Skilt Ansvaret for vegvisningsskilter, parkering, gatenavnskilting og informasjonsskilter kan være diskusjonstema. Påstand Enig Uenig Hvis uenig: Kommentar Kommunen har overtatt skiltmyndighet for trafikkregulerende skilt på kommunale veier. 2 7 Ålesund: Vi har bare skiltmyndighet etter Kap 13 i Skiltforeskriften / Sarpsborg: Jfr vegtrafikklovens 28 / Sandnes: Sandnes kommune innb. Er ikke delegert skiltmyndighet. Selv ikke på enkle parkeringssaker der kommunen har større kompetanse enn vegsjefen. Veldig byråkratisk og unødvendig forsinkende ledd i forvaltningen / Kristiansand: Vi har ikke tatt initiativ for endringer. Politiet har fortsatt skiltmyndighet / Gjøvik: Det er statens vegvesen som er skiltmyndighet. Politiet skal høres. Fredrikstad: vegvesen har fått denne vedtaksmyndighet på kommunale veier Vegvesenet er eier og ansvarlig for all skilting langs riks- og fylkesvegene i tillegg til skilt på gangog sykkelveg langs riksveger 1 12 Lillehammer: Vi har drifta langs fylkesveier Kommunen er eier og ansvarlig for all skilting på gang- og sykkelveg langs fylkesveg 4 7 Fredrikstad: vegvesen er ansvarlig skiltmyndighet, kommunen vedlikeholder / Sarpsborg: Burde være F / Gjøvik: Etter avtale med SVV / Sandnes: Bør være del av veiholders ansvar Fra riks- og fylkesveg og inn i kommunale gater/veger eller 12 Fredrikstad: Til og med trafikkøy/ fotgjengerfelt / Lillehammer: Inkludert gangfelt langs riksvei Kommunene er ansvarlig for all gatenavnskilting 1 9 Sarpsborg: Bare på kommunal vei / Gjøvik: Så og si Gråsone Vegvisningsskilter for sykkelruter langs riksveger Vegvisningsskilter for sykkelruter langs fylkesveger Skilt med holdeplassinformasjon for buss Turistinformasjonstavler Informasjonstavler som viser ledige plasser i parkeringshus Soneparkeringsskilter som settes på riks eller fylkesveg Sett inn ansvarlig vegvesen (11) Kommunen (2 ) vegvesen (8) Delt (1) Kommunen (1 ) Annet (8) Veiholder (3 ) Kommunen (7 ) Delt (1) vegvesen (1) Annet (1) Kommunen (2 ) Annet (8) Delt (2) vegvesen (6) Kommunen (2 ) Delt (3) Annet (1)

15 Private hekker I nabolov og i veglov omtales forholdet mellom vei og vegetasjon på naboeiendom. Spørsmålene omhandler oppfølgingen av problem med vegetasjon som vokser inn over fortau og gater. Påstand Enig Uenig Hvis uenig: Kommentar Kommunen sender ut varsler til private grunneiere om å fjerne vegetasjon dersom denne vokser inn over fortau og gater. 9 Dersom grunneiere ikke retter seg etter anmodningen foretar kommunen beskjæring for eiers regning. 2 7 Skedsmo, Sarpsborg, Kristiansand: Kommunen bekoster beskjæringen / Sandnes: Dette har forekommet men skjer sjelden. Vi er relativt romslige med å gi utsatt frist. / Gjøvik: Som regel kommer vi til enighet om at grunneier rydder opp. Rydder vi tar vi det på vår regning. Hender sjelden. / Fredrikstad: Vi tar ny kontakt, med befaring på stedet med grunneier og oppnår som regel forståelse og at eier rydder. I enkelte tilfelle mtp trafikksikkerhet, har vi gjort jobben uten å sende regning. / Drammen: Ingen fagmessig utførelse Følgende praksis i Tromsø kommune: Det settes en annonse i avisa at hekker og trær skal klippes før brøytesesong tar til. I annonsen vises det til granneloven hvor at enhver ikke skal forulempe naboen (huseier og vegeier, to naboer) Meget få følger dette opp. Så tar sesongen til og greiner skaper vanskeligheter for brøyting. Det legges et skriv i postkassa om at det må beskjæres. Der Bydrift ser at det er større tiltak som må til så søker de å få kontakt med husereier før klipping. De løser sakene i minnelighet med grunnneier. De yter god service og mange grunneiere er glad for å få det hekk/trær beskjært. De har ikke gått inn på problematikken med å få fjerna vegetasjon i sikttrekanter. Ålesund kommune: Vi har pr dags dato ikke utført beskjæring for eiers regning og vi er i tvil om vi har hjemmelsgrunnlag til dette. Ellers kan vi fjerne vegetasjon som vokser inn på vår eiendom etter granneloven 12. Vi er litt usikre på om dette gjelder kun der vi eier grunnen eller om det også gjelder der andre eier grunnen under kommunal veg.

16 Belysning Ansvaret for belysning har vært diskutert i årevis. Her er det gråsoner både i forholdet til kommuner, private og til nettselskap Påstand Enig Uenig Formeldt er den enkelte kommune ansvarlig for belysning langs riksveg. Vegvesenet gir drifttilskudd der hvor belysning tilfredstiller visse minimumskrav og trafikksikkerhetsgevinst 2 Hvis uenig: Kommentar Lillehammer + Arendal + Fredrikstad: SVV / Drammen: SVV er selv ansvarlig og drifter belysning av riksveier. Vi prøver etter beste evne å få de til å senke mastehøyder og wattstyrke i sentrumsnære strøk / Sarpsborg: Veilys langs Rv er overført SVØ / Ålesund: SVV sitt ansvar Kommunen er ansvarlig for belysning langs fykesveger 3 9 Tromsø: Delvis praksis K / Fredrikstad: vegvesen / Sarpsborg: Vårt standpunkt er at ansvaret ligger hos fylkeskommunen/sv flesteparten av pkt er overført til SV / Ålesund: Kun lavtrafikkerte veger Kommunen er formell eier av alle gatelysene innenfor kommunen 3 9 Arendal: Nettselskap / Drammen: Kun på kommune- (og fylkesveier) Fredrikstad: Ansvaret følger veiholder Sarpsborg: Styrer mot kun langs kom. vei holder på å rydde opp med hensyn til Rv, Fv, private veier og områder, offentlig bygg, kirkegårder, barnehager, skole m.m. / Lillehammer: Ikke pr dato. Avtale inngått med Eidsiva. Som kan sies opp. Da får vi det tilbake. / Ålesund: Nettselskap hevder eiendomsrett Gråsone Belysning langs riksv. med standard i henhold til veglysnormalen Belysning langs riksveg med standard som ikke oppfyller kravene i veglysnormalen Belysning i riksvegtunneler Belysning som bare dekker gang og sykkelveger langs riksveger Belysning i underganger under riksveger som binder sammen kommunale veger Belysning langs fylkesveg Belysning i fylkesvegtunneler Belysning som bare dekker gang og sykkelveger langs fylkesveger Sett inn ansvarlig vegvesen (12) Kommunen (1) vegvesen () Annet (1) vegvesen (12) vegvesen (12) Kommunen vegvesen (2) (8) Delt (2) Kommunen vegvesen (1) (9) Delt (2) vegvesen (5) Kommunen (1) Kommunen () Belysning i underganger under fylkesveger som binder sammen kommunale veger Kommunen (9) vegvesen (1) Annet (1) Belysning i leskur på riks og fylkesveg vegvesen (9) Delt (2)

17 Murer, gjerder og rekkverk Murer, gjerder og rekkverk blir gjerne satt opp uten at vedlikeholdsansvaret blir klarlagt når det bygges. Diskusjonene oppstår først når det er skader som krever kostnadskrevende reparasjoner Påstand Enig Uenig Vegholder er ansvarlig for murer og skjæringer der naboeiendom ligger i høyere terreng 3 7 Hvis uenig: Kommentar Tromsø: Utvidet tomt (grunneier). Skjæring (veiholder) / Drammen: Kun om det er nedtegnet avtale / Fredrikstad: Historisk hvem kom først / Sarpsborg: Kommunen for mur som holder veien oppe /Kristiansand: avhenger av hva som kom først av vei eller mur/bolig /Lillehammer: Avhengig av hva som kom først. Hvorfor kom muren / Sandnes: Behov og ansvar kan variere. Den som har behov for gjerde bør holde mur/gjerde. Hvis behov utløses av veianlegg må veibygger bekoste mur/gjerde. Drift vedlikehold må avtalefestes. / Ålesund: Sist etablerte er ansvarlig Grunneier er ansvarlig for drift og vedlikehold av gjerde på toppen av vegskjæring eller mur. 2 6 Tromsø: Utvidet tomt (grunneier). Skjæring (veiholder) / Drammen: Eier av mur/skjæring / Fredrikstad: Historisk hvem kom først /Sarpsborg: Avhengig av foregående forhold / Kristiansand: avhenger av hva som kom først / Lillehammer: Vegholder Gjøvik: Etter avtale / Sandnes: Behov og ansvar kan variere. Den som har behov for gjerde bør holde mur/gjerde. Hvis behov utløses av veianlegg må veibygger bekoste mur/gjerde. Drift vedlikehold må avtalefestes. Ålesund: Etablere er ansvarlig, med mindre anna er avtalt Gråsone Trafikkgjerde mellom fylkesveg og gang og sykkelveg i bratte bakker Sett inn ansvarlig vegvesen ()

18 Problemstillinger som er blitt avdekket Underganger under riks- og fylkesveger En betydelig mengde underganger under hovedveger er blitt bygget for å skille myke trafikanter fra biltrafikken. I noen tilfeller vil vegholder av hovedveg og vegholder av vegen gjennom undergangen være forskjellige. En undergang består av kummer, sluk, drenering, lys, skilter osv. I noen tilfeller er det bygget egne pumpestasjoner for å pumpe vekk vann fra undergangene. Underganger fører også til utvidelse av rabatter og grøntanlegg på sidearealene. Avgrensningene i forhold til ansvaret for slike områder er uklart og praktiseres forskjellig. Det hevdes ofte at eier av hovedveg kun er ansvarlig for selve konstruksjonen. Anbefaling Kompleksiteten i denne typen anlegg gjør at de er ressurskrevende å vedlikeholde, samtidig som det er svært viktig med en høy standard. Det er viktig ut fra trafikksikkerhets hensyn at anleggene framstår som attraktive og blir brukt av de myke trafikantene. Undergangene etableres som følge av en barrierevirkning på hovedvegen. Hovedansvaret for både bygging og drift bør etter vår mening ligge der tettheten på biltrafikken har ført til en slik barriere. Det kan vurderes om ansvaret skal deles i forhold til trafikkmessig drift og strukturelt vedlikehold. Med trafikkmessig drift menes renhold, brøyting, strøing, strøm, sluktømming og lignende. Det konstruksjonmessige vedlikeholdet omfatter selve betongkonstruksjoner med tilhørende tekniske innretninger så som belysning, pumper, kummer, skilt osv. Bruer over riks- og fylkesveger 18 Etter hvert som det overordnede vegnettet bygges ut i høy standard blir det stadig flere kommunale og private veger som må legges i bru over riks- og fylkesveger. vegvesen hevder med utgangspunkt i en avtale med Jernbaneverket, at det er eier av veg som går over annen veg, som eier og har vedlikeholdsansvar for bruer. Dette innebærer at det er en mengde bruer som kommuner og privatpersoner har ansvar for. Disse har begrensede ressurser og kompetanse, og er som regel ikke klar over det ansvaret vegvesenet hevder at de har. Anbefaling Vi mener at dagens ordning ikke vil være i samfunnets interesse både i forhold til sikkerhet, bevaring av infrastruktur og rimelighetshensyn. Det anbefales at det nedfelles som prinsipp at der nye veger krysser eksisterende i form av bruer eller underganger, skal vegholder av ny veg ha ansvar for konstruksjonen. Det kan også her vurderes om ansvaret skal deles i forhold til trafikkmessig drift og strukturelt vedlikehold.

19 Støyskjermer Det stilles stadig strengere krav til støyskjerming av vegtrafikk. I utgangspunktet er vegholder ansvarlig for å etablere og drifte støytiltak. Likevel praktiseres det skille på ansvar f.eks i toppen av en støyvoll. Støyskjerming plasseres gjerne i grenser mellom ulike veger og i grensen mot naboeiendommer. Dette fører til diskusjoner om ansvarsforhold i forhold til både selve konstruksjonen og driften av den. Anbefaling Vi mener at kostnader i forbindelse med støyskjerming må være et forhold mellom vegholder av den vegen som forårsaker støyproblemet og tilliggende grunneier som utsettes for støy. Selv om det er etablert en gang- og sykkelveg eller en adkomstveg med en annen vegholder mellom støytiltaket og grunneieren, vil ikke denne vegholderen få noen form for ansvar for støytiltaket. Anlegg for sykkel Problemoråde De fleste kommuner angir at ansvaret for gang- og sykkelveg langs fylkesveg tilligger kommunen. På hovedruter for sykkel/sykkelstamveg skifter vegholderansvaret alt etter hvilke veger ruten er innom. Det samme gjelder for skilting og vegvisning på sykkelrutene. Anbefaling Vegholderansvaret på fylkesveger er i dag delt i forhold til hvilken trafikantgruppe den betjener på en strekning. Det er uheldig at trafikksystemet for sykkel ikke følger den samme oppbyggingen som for biltrafikken der staten har ansvaret for et overordnet vegnett. Vegholder for fylkesvegene bør også ha ansvaret for de langsgående gang- og sykkelvegene. bør også ta et gjennomgående ansvar for hovedruter for sykkel på samme måte som de gjør for biltrafikken. 19

20 Fortau Avfallskorger renhold Her praktiseres ansvaret ulikt ved de forskjellige vegkontorene. I de fleste byer tar vegvesen ansvar for utsetting og tømming av avfallsbeholdere samt renhold langs sine veger og tar dette inn i funksjonskontrakter. I noen områder går ansvaret for tømming av avfallskorger over fra staten til kommunene når vegen kommer inn i byområder. Det samme gjelder for oppsetting og drift av toaletter. Vinterdrift Spørreundersøkelsen viser at ansvaret for vinterdrift på fortau praktiseres veldig ulikt. Noen steder ligger ansvaret hos tilliggende grunneier, noen steder har kommunen ansvar også langs riks og fylkesveger. Anbefaling Avfallskorger renhold Vi synes det harmonerer dårlig med vegvesenets miljøprofil å overlate til kommunene å sette opp og tømme avfallsbeholdere på bussholdeplasser og ellers langs vegvesenets vegnett. Det blir også en unødvendig diskusjon mellom vegvesenet og kommunen om nivå på feiing og antall for avfallsbeholdere. Dersom kommunen ikke setter ut avfallsbeholdere vil vegvesenet måtte øke feieog renholdsaktivitetene. Forurensingsloven må endres slik at ansvar for avfallsbeholdere og renhold tillegges vegholder også i tettbebygd strøk. Vinterdrift Vi mener at det mangler en policy i forhold til å ivareta trafikksikkerheten til myke trafikanter i sentrumsområder. Vi er kjent med at mange fallulykker i slike områder er svart kostnadskrevende for samfunnet. Grøntareal 20 Det anlegges i økende grad beplantede grøntareal i tilknytning til nye veganlegg. Størrelsen og vedlikeholdsbehov varierer fra anlegg til anlegg. vegvesen praktiserer ofte en 3 meters grense fra vegen for sitt ansvarsområde. Innenfor tettbygd strøk praktiseres i noen tilfeller grenser ned mot 1 meter. I rabatter mellom fylkesveger og gang og sykkelveger vil grensen mellom vegholdere kunne komme midt i rabatten. Anbefaling For å sikre rasjonell drift og en entydig og forståelig ansvarsdeling for publikum bør hovedregelen være at grøntområdene inngår som en naturlig del av vegområdene. Vegholder må være ansvarlig for tilliggende grøntområder uten noen breddeangivelse. Uklarhetene i forhold til grøntarealene vil i stor grad være eliminert dersom langsgående gang- og sykkelveger og underganger hang sammen med bilvegen (fylkesveger).

21 Private hekker på naboeiendom Grunneiere kan i dag i prinsippet la trær, hekker og annen vegetasjon vokse uhemmet ut over offentlig veg og overlate til vegmyndighetene å holde dette nede. Veglovens bestemmelser ( 44) er ikke hensiktmessig for vegholder som vil hindre at vegetasjon fra private områder gror inn over offentlig veg, da det må fattes vedtak om fjerning, med klageadgang og økonomisk kompensasjon. Den eneste praktiske lovparagrafen som kan anvendes er nabolovens 12. Dersom vegholder vil fjerne vegetasjon fra privat område som henger ut over offentlig veg, må grunneier gis skriftlig varsel. Vegholder må deretter fjerne vegetasjonen for egen regning. I en god vekstsesong risikerer en å måtte foreta klipping flere ganger, og en må varsle for hver gang. Anbefaling Dagens ordning er både byråkratisk, tidkrevende og kostbar. Den medfører at vegmyndigheten kun griper inn overfor ekstreme tilfeller der vegetasjon utgjør meget stor ulempe for framkommlighet, trafikksikkerhet og vegvedlikehold. Vegloven må endres slik at huseier får plikt til å sørge for at vegetasjon langs offentlig eller privat veg holdes innenfor egne grenser. Dersom plikten ikke overholdes må vegholder gis hjemmel til å fjerne vegetasjonen for huseiers regning etter at rimelig varsel er gitt. Belysning Problemoråde Det er i dag svært varierende praksis i forhold til veglys langs riksog fylkesveger. Enkelte kommuner har betydelige kostnader mens andre slipper. Det kan også oppstå mange uklare grensesnitt på en og samme vegstrekning der det kan være forskjellige ansvarlige for veglys på vanlig vegstreking, ved viktige gangfelt, i tunneler og ved holdeplasser. Anbefaling Veglys er en integret og viktig del av det overordnede vegnettet, spesielt i byer, både i forhold til framkommlighet og trafikksikkerhet. Det virker urimelig at statens vegvesen skal stille krav til standard, belysningsnivå m.m. til slike anlegg, mens kommunene må betale regningen. Regelverket må endres slik at vegholder får ansvar på all vegbelysning inklusive eksisterende anlegg selv om disse ikke oppfyller normalkrav. 21

22 Vedlegg 1 Vegloven Kap. I. Inndeling og nedlegging av vegar. 1. Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate. Kap. III. Planlegging, anlegg og vedlikehold av veg. 16. Departementet gir retningsliner for vedlikehald av offentlig veg. Departementet avgjer i tvilstilfelle med endelig verknad kva som skal reknast som vedlikehald. 17. Vegdirektoratet kan fastsette at riksvegstrekningar i ein kommune skal haldast ved like av kommunen. 18. Fylkeskommunen kan fastsette at fylkesvegstrekningar i ein kommune skal haldast ved like av kommunen. Kap. IV. Vegutgifter 20. Staten ber utgiftene til planlegging, bygging, utbetring, vedlikehald og drift av riksvegar, her òg utgiftene til eigedomsinngrep. Fylkeskommunen ber desse utgiftene for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar. Det som er fastsett i første ledd er ikkje til hinder for at vegstyremaktene i særlege høve blir samde om ei nærare fastsett fordeling når det gjeld utgifter til planlegging, bygging og utbetring av veg. Syter ein kommune for utgifter etter denne paragrafen, gitt med pålegg frå stat eller fylke med heimel i 14, 15, 17 eller 18, skal dei utgiftene kommunen har, refunderast etter retningsliner som departementet fastset. Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (i kraft 1 juli 1996). 21. Paragrafen her gjeld avtalar mellom vedkomande vegstyremakt og det selskapet som skal finansiere og stå for utbygging av ein offentleg veg, og stå for drift og vedlikehald av vegen i minst ti år etter at han er opna for trafikk. Paragrafen gjeld berre dersom det følgjer av avtalen at minst halvparten av selskapet sitt vederlag skal betalast etter at vegen er opna for trafikk, og at dette vederlaget skal betalast i samsvar med avtalen fram til selskapet si plikt til å drifte og vedlikehalde vegen tek slutt. Om det vert opna konkurs i selskapet sitt bu, har konkursbuet ikkje rett til å tre inn i ein avtale som nemnt i paragrafen her. Departementet kan gje føresegner om utfylling og gjennomføring av paragrafen her. Opphevd med lov 1 mars 1996 nr. 11, føyd til igjen med lov 15 des 2006 nr. 92 (i kraft 1 jan 2007, etter res. 15 des 2006 nr. 1421). 28. Dersom andre enn stat, fylkeskommune eller kommune har ei særskilt plikt til å yte tilskott til anlegg eller vedlikehald av offentleg veg, skal føresegnene i denne lova ikkje gjere noko endring i dette. Føresegnene i 20 gjer inga endring i den plikt som etter eldre lokale reglar i einskilde kommunar måtte kvile på eigarane av tilstøytande grunn til å syte for snørydding o.l. på fortau. Kap. V. Byggverk m.m., avkjørsle, gjerde og grind. 31. Tre, busker og annen plantevekst innafor byggegrenser som er fastsette i eller med heimel i 29, kan påbydast borttatt eller skorne ned i den mon det blir funne naudsynt av omsyn til ferdsla eller vegvedlikehaldet. Eigar eller rettshavar har krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som er ei følgje av påbodet, og for utgifter med borttaking eller nedskjering. Vil eigaren eller rettshavaren ikkje etterkome påbodet i første ledd innan den fristen som er fastsett i påbodet eller seinare, kan vegstyremakta syte for at arbeidet blir gjort. I så fall skal eigaren eller rettshavaren ha vederlag etter skjønn for skade og ulempe. Er det i tide gitt skriftlig melding om at det ikkje er tillate å plante slike vekstar, har eigaren eller rettshavaren ikkje krav på vederlag. Påbod etter første ledd gir regionvegkontoret for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen for kommunale vegar. 22

23 Vedlegg Om ikkje anna er fastsett etter vilkåra for oreigningsskjønn eller avtale, gjeld slike reglar om gjerdehald ved offentlig veg: Dersom vegstyremakta finn at det bør vere gjerde mot offentlig veg av omsyn til vegen eller ferdsla på vegen, vert gjerdet sett opp og halde ved like av vegstyremakta. Så langt gjerde må reknast naudsynt for å verne eigedomen mot husdyr, kan eigar eller brukar av grunn ved offentlig veg krevje at vegstyremakta gir vederlag etter skjønn for utgifter til å sette opp og halde ved like gjerde. Er eigar (brukar) og vegstyremakta usamde om det er naudsynt å ha gjerde, skal usemja avgjerast ved skjønn. Eigar (brukar) som treng gjerde for å verne eigedomen mot husdyr, kan krevje at annan eigar (brukar) i staden set opp gjerde på eigedomen sin dersom det gir ei monalig lettare eller billigare løysing. Vegstyremakta kan òg fremje slikt krav. Den eigar (brukar) som må sette opp og halde ved like gjerde, kan krevje vederlag etter skjønn. Skjønnet kan avgjere om vilkåra for å krevje gjerde er til stades. Dersom vegstyremakta finn at gjerde som ho ikkje sjølv har sett opp, bør flyttast eller endrast i samsvar med føresegnene i 45, kan vegstyremakta krevje at eigar eller brukar av grunn ved vegen skal gjere dette mot ve-derlag etter skjønn. 45. Gjerde som nemnt i 44 skal plasserast på veggrunnen ved eigedomsgrensa, dersom ikkje vegstyremakta av omsyn til terrengtilhøva eller av andre grunnar fastsetter ei anna plassering. Vegdirektoratet gir nærare reglar om korleis gjerde skal innrettast, settast opp og haldast ved like. 46. Føresegnene i 44 og 45 gjeld berre så langt som ikkje anna er eller blir fastsett om gjerde etter plan- og bygnings-lova. Endra med lov 14 juni 1985 nr Er gjerde oppsett eller innretta i strid med det som er fastsett i eller med heimel i 45, eller blir det ikkje halde forsvarlig ved like, kan vegstyremakta syte for at det blir flytt, rive, endra eller sett i stand. 48. Grind eller ferist må ikkje utan løyve plasserast på offentlig veg der det ikkje før har vore slik innretning. Løyvet kan takast attende med to års varsel. Er det på det reine at grinda eller ferista ikkje er naudsynlig, kan det likevel krevjast at ho skal takast bort straks. Vegdirektoratet gir reglar om korleis grinder og ferister skal vere, og om vedlikehaldet av dei. Lovlig grind eller ferist på offentlig veg kan krevjast borttatt mot vederlag etter skjønn. Finn vegstyremakta det føremålstenlig, kan ho syte for at det i staden for grind blir lagt og halde ved like ferist eller anna liknande innretning. Eigar av grind på offentlig veg kan etter at han har fått løyve til det, legge ferist eller anna liknande innretning for på den måten å oppfylle gjerdehaldsplikta si. Det kan gis påbod om at ulovlig grind, ferist eller liknande innretning på offentlig veg skal fjernast eller endrast innan ein fastsett frist. Blir fristen ikkje halden, kan arbeidet gjerast på den ansvarlige sin kostnad. Vedtak om løyve, påbod m.m. etter denne paragrafen gjer regionvegkontoret for riksveg og fylkesveg, og kommunen for kommunal veg. Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften). 37. Alminnelige bestemmelser om dekking av skiltutgifter Utgifter til offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking dekkes som vegutgifter etter reglene i veglova 21. juni 1963, dersom det ikke med hjemmel i 45 blir truffet vedtak om at den ansvarlige for privat veg eller andre skal dekke utgiftene. Skiltmyndighetenes utgifter i forbindelse med andres arbeidsvarsling kan kreves dekket, helt eller delvis, av vedkommende som har fått arbeids-gravetillatelse etter vegloven

24 Vedlegg 1 Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) 12. Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid. Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina. Plan- og bygningslov 3. Innhegning 1. I tettbygde strøk og i områder hvor det er bestemt ved vedtekt, skal tomt være forsynt med gjerde mot veg, når den ikke er fullt utbygd til veglinje. Kommunen kan kreve gjerde også mot nabotomt. Når gjerdeplikt er pålagt etter annet punktum, gjelder 8 i lov av 5. mai 1961 om grannegjerde for delingen av utgiftene. Også utenfor tettbygd strøk kan kommunen påby at tomt skal forsynes med gjerde mot veg. Mot veg kan kommunen kreve hekker eller annen beplantning i stedet for gjerder. Kommunestyret kan gi regler om utforming av gjerde og annen innhegning. Paragraf 74 nr. 2 gjelder tilsvarende. 2. Kommunen kan frita for plikt til innhegning etter nr. 1. Dessuten kan kommunen forby innhegning for blokkbebyggelse og innenfor fellesområdet og områder som hører til rekkehusbebyggelse. Fritak for eller forbud mot innhegning som her nevnt gjelder ikke hvor vegmyndighet finner at det bør være gjerde i medhold av 44 i vegloven av 21. juni Endret ved lov 11 juni 1993 nr Orden på og bruk av ubebygd arael. Sikringstiltak ved byggverk m.v. I tettbygde strøk skal ubebygd areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Kommunen kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter kommunens skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre. Der forhold ved lagring, annen bruk eller terreng i nærheten av byggverk kan gjøre opphold eller ferdsel farlig, kan kommunen pålegge eier å gjennomføre nødvendige sikringstiltak. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997). 5. Belysning og renhold m.v. Kommunen kan gi bestemmelser om belysning og renhold av gårdsrom, ganger, trapper, lysog luftegraver og om plassering og utforming av husnummer. Endret ved lov 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997). Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg Fastsatt av Vegdirektoratet 16. juli 1964 i henhold til vegloven av 21. juni 1963 nr Endret 23 nov 1989 nr. 1174, 1 feb 2003 nr I 1. Anlegg av avkjørsel må ikke foretas uten etter skriftlig tillatelse av regionvegkontoret for riks- og fylkesveger og av kommunen for kommunale veger. Når det gjelder riksveg eller fylkesveg som holdes ved like av kommunen, kan regionvegkontoret overlate til kommunen å gi tillatelse til avkjørsel. 2. Søknad om avkjørsel sendes til kommunen når det gjelder kommunale veger og riksveger og fylkesveger som kommunen holder ved like. For andre riksveger og fylkesveger sendes søknaden til regionvegkontoret i fylket. I søknaden må det opplyses hvilke eiendommer som skal bruke avkjørselsvegen og om det på noen av disse eiendommer drives ervervsvirksomhet som fører med seg særlig biltrafikk eller regelmessig transport med lastebiler. Sammen med søknaden sendes tegning eller skisse med angivelse av målestokken. 0 Endret ved forskrift 1 feb 2003 nr

25 Vedlegg 1 IV 14. For avkjørsel fra fylkesveg gjelder bestemmelsene i punktene 3 13 tilsvarende dersom ikke annet er bestemt av fylkeskommunen. 15. For avkjørsel fra kommunal veg gjelder bestemmelsene i punktene 3 13 tilsvarende dersom ikke annet er bestemt av kommunen. De avgjørelser som etter reglene ovenfor er tillagt regionvegkontoret, blir for kommunale veger å treffe av kommunen eller den kommunen bestemmer. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 35. (avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v.) Den som driver dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og liknende utsalgssted skal sørge for oppsetting av avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet og tømming av disse. Den som driver leirplass eller annet turistanlegg har også plikt til å sette opp og tømme avfallsbeholdere. Den som driver virksomhet nevnt i første og annet punktum skal forøvrig foreta nødvendig opprydding i området. Kommunen skal sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlig steder hvor det må regnes med at avfall vil bli gjensatt. I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området. Kommunens plikt etter dette ledd gjelder ikke dersom noen annen har plikt etter første ledd eller 36. Arrangør av tilstelning eller stevne skal sørge for nødvendig opprydding etterpå så langt dette ikke påhviler den som driver virksomhet som nevnt i første ledd. Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi de pålegg som er nødvendige til gjennomføring av reglene i første og tredje ledd. Endret ved lov 15 april 1983 nr (avfall langs offentlige veger m.v.) Vegstyresmakten skal sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere langs offentlige veger utenfor tettbygd strøk hvor de vegfarende erfaringsmessig etterlater seg avfall. Beholderne skal plasseres slik at de er forenlige med trafikksikkerheten. I tilknytning til tømming skal vegstyresmakten foreta nødvendig opprydding innenfor vegens eiendomsgrenser så langt dette ikke påhviler noen etter 35 første og tredje ledd. Forurensningsmyndigheten kan ved forskrift eller i det enkelt tilfelle fastsette at vegholderen skal sørge for toalett for de vegfarende dersom det ellers vil oppstå utilfredsstillende forhold. Endret ved lov 15 april 1983 nr (pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding) Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Slikt pålegg kan også gis overfor den som har overtrådt 35 første eller tredje ledd dersom dette har ført til at avfallet er blitt spredd. Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med 28 eller som er eier når pålegget gis. Har noen bedt kommunen gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter etter første eller annet ledd, er avgjørelsen enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) II. Innendørs støynivå - kartlegging og tiltak 5-. Vedlikehold av tiltak Anleggseier er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjøres på anleggseiers grunn, samt støyskjermer som settes opp av anleggseier. Eier av bygning er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjennomføres på egen bygning. 25