Tiltak 42: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestenes virksomhetsarkitektur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak 42: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestenes virksomhetsarkitektur"

Transkript

1 Prosjektrapport Tiltak 42: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestenes virksomhetsarkitektur Videreutvikling av tjeneste- og prosessmodell i Nasjonal IKT sin arkitekturstrategi på områder knyttet til spesialisthelsetjenestens oppgaver innen forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Dokumentkontroll Kvalitetssikrer Gjennomgang Godkjent av Prosjektleder 2. januar 2012 Rolf Kenneth Rolfsen Arbeidsgruppene 11. november 2011 Rolf Kenneth Rolfsen NIKT Fagforum Arkitektur 7. desember 2011 Per Olav Skjesol NIKT IKT Klinisk Fagforum 8. desember 2011 Arild Faxvaag Styringsgruppen 4. januar 2012 Erik Hansen Distribusjonsliste Rolle Navn Institusjon Prosjektansvarlig Erik Hansen (leder for prosjektets styringsgruppe) Helse Vest Programkontor Therese W. Sandnes Programkontoret NIKT Ansvarlig: Arkiv nr. Side 1 av 181

2 Prosjektdeltakerne og de sentrale bidragsyterne i prosjektleveransen Navn Rolle Institusjon Stilling Rolf Kenneth Prosjektleder, Devoteam Seniorrådgiver Rolfsen arkitekt, forfatter davinci Bernd Moeske Arkitekt, Devoteam Seniorrådgiver forfatter davinci Torill Kristiansen Arkitekt HEMIT Virksomhetsarkitekt, HEMIT Arild Faxvaag Domeneekspert innen forskning og kliniske prosesser HMN Ketil Espnes Domeneekspert innen utdanning av helsepersonell og kliniske prosesser HMN Førsteamanuensis i revmatologi og helseinformatikk (full tid) og overlege (deltid) ved Institutt for Ortopedi og revmatologi ved St. Olavs Hospital. Leder av Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) Leder for NIKT Klinisk Arkitekturforum Farmakolog ved St. Olavs Hospital Medisinskfaglig rådgiver ved HEMIT Konstituerende leder av spesialitetskomiteen for klinisk farmakologi Torgny Neuman Arkitekt HV Spesialkonsulent, Helse Vest IKT Hilde Nesse Domeneekspert innen utdanning av helsepersonell HV Praksiskoordinator/ rådgiver FoU avd., seksjon for fag og utdanning Sykepleier og kliniske prosesser Alfhild Stokke Arkitekt HSØ Seniorrådgiver IKT i Helse Sør-Øst RHF Sissel Jor Wenche Reed Ronny Thomassen Knut Magne Augestad Elsa Hamre Domeneekspert innen IKT støtte og forskning Domeneekspert innen forskning og kliniske prosesser HSØ HSØ Seksjonsleder for forsknings- og pasienttjenester IT avdelingen, Oslo universitetssykehus HF Seksjonsleder for biobank og registerstøtte, Stab forskning, innovasjon og utdanning, Oslo universitetssykehus HF Arkitekt HN Prosjektleder ved avdeling for utvikling og utredning, Helse Nord IKT Domeneekspert HN Spesialist generell kirurgi innen forskning Forskningsleder ved avd. for forskning og innovasjon, og kliniske Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling prosesser Universitetssykehuset Nord-Norge Domeneekspert opplæring av pasienter og pårørende og kliniske prosesser HN Regional rådgiver for opplæring av pasient og pårørende i Helse Nord Sykepleier Ansvarlig: Arkiv nr. Side 2 av 181

3 Endringslogg Versjon Dato Endring Opprette dokumentet Beskrivelsene av tjenester og prosesser foreligger i første versjon. Versjonen er basert på kartleggingsaktiviteter i alle regionene. Til behandling på fellesmøte med arbeidsgruppene på Gardermoen Beskrivelsene av tjenester og prosesser foreligger i andre versjon. Basert på innspill fra innsatsgruppene i prosjektet. Til behandling på fellesmøte med arbeidsgruppene på Gardermoen Beskrivelsene av tjenester og prosesser er beskrevet i en tredje versjon. Prosjektet trenger mer tid til å ferdigstille beskrivelsene. Ny frist Beskrivelser av tjenester og prosesser foreligger i en fjerde versjon. Sendt til kvalitetssikring i prosjektet og deltakere i de regionale kartleggingsaktivitetene Utkast til kapitlene Konsekvenser for arkitekturen, Forvaltning av arkitekturen, Videre arbeid sendt til arkitektene i prosjektet for innspill og korreksjoner En tabell over muligheter fanget opp i prosjektet sendt til kvalitetssikring i prosjektet Beskrivelser av tjenester og prosesser foreligger i validert versjon Verifikasjon av eksisterende arkitektur foreligger i form av kapitlene: Konsekvenser for arkitekturen, Forvatning av arkitekturen med bruk av EA og Videre arbeid med EA Rapporten er sendt ut til evaluering i prosjektets referansegrupper og styringsgruppe Rapporten er oppdatert med tilbakemeldinger etter evalueringen fra prosjektgruppen Rapporten er oppdatert med tilbakemeldinger etter evaluering fra NIKT fagforaene Ansvarlig: Arkiv nr. Side 3 av 181

4 INNHOLD 1 Sammendrag Anbefalinger Forankre arkitekturarbeidet i spesialisthelsetjenesten Inkludere området pasientbehandling Forvalte og videreutvikle arkitekturen i et egnet verktøy Bruk av felles og lokale arktiekturbeskrivelser Gevinstrealisering krever aktiviteter Innledning Bakgrunn Prosjektmål Metode Virksomhetsarkitektur og TOGAF Agile utvikling og bredde først Modelleringsverktøy Modelleringsspråket Gjennomføring av prosjektet Leveransens gyldighet Involverte deltakere og informanter Ord og uttrykk Tjenestekatalog Oppdatere eksisterende tjenestekatalog Forskning Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende Organisasjoner og aktører Sentrale organisasjoner Andre eksterne organisasjoner Brukere Tjenester og prosesser i spesialisthelsetjenesten Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Ansvarlig: Arkiv nr. Side 4 av 181

5 8.3 Utdanning av helsepersonell Konsekvenser for den øvrige arkitekturen Sammenhengen mellom NIKT tiltak 42 og andre NIKT tiltak Hva påvirker IKT-utviklingen i spesialisthelsetjenesten? Spesialisthelsetjenestens tjenester og prosesser Arkitekturrammeverk Arkitekturprinsippene Teknologivalg Sikkerhet Standarder Informasjonsarkitektur Uprioritert liste av Identifiserte muligheter Forvaltning av arkitekturen med bruk av EA Verktøyet Sparx Enterprise Architect (EA) Quick start Forvaltning av innholdet Publisering Anbefalinger og Veien videre med EA Installere Enterprise Architect Lite Skaffe en helhetlig oversikt over spesialisthelsetjenesten Velge et standardverktøy for virksomhetsarkitektur Arkitekturgovernance og endringshåndtering Rutiner for vedlikehold av NIKT virksomhetsarkitektur Vurder inneføring av rollebasert sikkerhet i verktøyet Vedlegg 1: Trender og drivere Vedlegg 2: Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor Vedlegg 3: TOGAF og BPMN begreper Vedlegg 4: Anbefalte Gartner rapporter om virksomhetsarkitektur Ansvarlig: Arkiv nr. Side 5 av 181

6 1 SAMMENDRAG Nasjonal IKT tiltak 42 har beskrevet spesialisthelsetjenestenes overordnede tjenester og prosesser innen området forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Prosjektleveransen er et bidrag i å videreutvikle spesialisthelsetjenestenes eksisterende virksomhetsarkitektur. Prosjektet ble gjennomført i perioden 1. juni til 30. november Kartleggingen og valideringen ble gjennomført i et tett samarbeid mellom domene- og modelleringsekspertene baserende på agile prosjektledelsesmetodikk. For å kunne dekke de til dels store forskjellene i hvordan prosessene utføres i de enkelte helseforetakene og regionene, ble over 60 domeneekspertene involvert i arbeidsseminarer (workshops) og intervjuer. Modellbeskrivelsene inneholder nåsituasjonen av spesialisthelsetjenestens tjenester og prosesser og er basert på domeneekspertenes innsikter, lover og regelverk, helsewiki og andre relevante kilder. Kartleggingen og modelleringen av tjenester og prosesser ble i hovedsak gjennomført i arbeidsseminarer og intervjuer ute i regionene - HSØ og HMN i juni og HN og HV i august. Etter de regionale kartleggingsaktivitetene brukte prosjektet to måneder på å konsolidere, videre detaljere og validere beskrivelsene, igjen i en tett og åpen dialog sammen med domeneekspertene. Områdene er presentert i modelldiagrammer som på øverste tjeneste- og prosessnivå er organisert ut i fra hva som kjennetegner det enkelte området: Forskning er organisert ut i fra hva forskning er og hva som tilbys av støtteaktiviteter og forskningsmateriale for å drive forskning i spesialisthelsetjenesten. Forskningsarbeidet er organisert som et forskningsprosjekt Utdanning av helsepersonell er organisert etter hvem som er brukere av de tjenestene spesialisthelsetjenestene tilbyr og typer av utdanning (grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning) Opplæring av pasienter og pårørende er organisert ut i fra at det er klinisk fagområde i helseforetaket som har ansvaret for å tilby pasient- og pårørendeopplæring. Lærings- og mestringssenteret (LMS) i helseforetaket er et organisatorisk virkemiddel for å få fokus på og understøtte oppgaven ved helseforetaket. Tjenestekatalogen er basert på disse områdebeskrivelsene. På nivå 2 er delprosesser og deltjenester detaljert nærmere. Nivå 3 består av mer detaljerte prosessmodeller (med bruk av modelleringsspråket BPMN 2.0). Nivå 1 og 2 er beskrevet i et språk med utgangspunkt i TOGAF sin metamodell for forretningsarkitektur. Modellene av tjenester og prosesser er hovedleveransen fra prosjektet. I tillegg har prosjektet vurdert prosjektleveransens mulige konsekvenser for den eksisterende arkitekturen og det videre arkitekturarbeidet til Nasjonal IKT. Prosjektet hadde ikke mandat og var ikke rigget for å analysere og anbefale mulige løsningstiltak i form av teknologi- og organisasjonsendringer for en mer enhetlig og kostnadseffektiv IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten. I prosessen å kartlegge nåsituasjonen mht. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 6 av 181

7 tjenester og prosesser, har prosjektet kommet over ønsker, behov og muligheter som deltakerne fra fagområdene har vært opptatt av. Disse har prosjektet samlet og de blir presentert som muligheter i denne rapporten. 2 ANBEFALINGER I dette kapittelet oppsummeres konkrete anbefalinger knyttet til videre arbeid med virksomhetsarkitekturen i spesialisthelsetjenesten. Anbefalingene under må tilpasses den videre anvendelsen av felles arkitektur for spesialisthelsetjenesten. Hvor sentral virksomhetsarkitekturen vil være i den videre koordineringen og styringen av en enhetlig og kostnadseffektiv IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten avhenger av gjennomføringsevnen og mandatet til arkitekturarbeidet i NIKT. Tabellen under skisserer typiske koordinerings- og styringsoppgaver. NIKT oppgave Beskrivelse Kunnskapsdeling Holde oversikt over IKT- og eventuelt forretningsmessige utvikling i spesialisthelsetjenesten. Oppgaven går ut på å oppdatere virksomhetsarkitekturen med nasjonale, regionale og lokale tiltak. Det vil si å relatere planlagte og pågående tiltak til de aktuelle tjenestene og prosessene, samt å oppdatere beskrivelsen av nåsituasjon når tiltaket er gjennomført. Behovsanalyse Analysere behov og muligheter. Dagens beskrivelse av nåsituasjonen inneholder beskrivelser av enkelte behov og muligheter. Det er ikke gjort noen systematisk analysearbeid for å finne kostnadseffektive og prioriterte områder å ta tak i, og før det evt. gjøres en helhetlig behovs/mulighetsanalyse, er det en fordel at virksomhetsarkitekturen oppdateres med planlagte og pågående tiltak (se kunnskapsdeling i punktet over). En behovs- og mulighetsanalyse bør ta et helhetlig utgangspunkt og inkludere sykehusenes alle fire oppgaver. Dette for å se etter kostnadseffektive muligheter på tvers av sykehusoppgavene, og ikke minst for å behandle oppgavene likt. Analysen kan f.eks. ha et fokus på informasjonsbehov og informasjonsmodellering. Den bør munne ut i en prioritert liste med anbefalte tiltak. Alternativt vil en behovs- og mulighetsanalysen være en sentral del av en overordnet målanalyse (se punktet under). Målanalyse Utvikle målarkitekturer og analysere gapene til nåsituasjonen. Det å utvikle målarkitekturer og analysere GAP kan gjøres på ulike nivåer. Et alternativ er å gjøre dette først på et overordnet nivå. Det vil si å lage en målarkitektur for virksomhetens tjenester og prosesser (forretningsarkitekturen) og analysere gapene i forhold til den beskrevne nåsituasjon. En slik målarkitektur vil kunne være et nyttig redskap i å sette kurs for en enhetlige og kostnadseffekt IKT-utvikling og for å prioritere tiltak. Prosjektporteføljestyring Prosjektporteføljestyring vil være en strukturert tilnærming til en enhetlig og Prioritere og styre gjennomføring av tiltak. kostnadseffektiv IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten. Porteføljestyringen kan ha et mandat tilsvarende et moderniseringsprogram med utgangspunkt i en helhetlig målarkitektur, eller en litt mer pragmatisk og inkrementell tilnærming, f.eks. basert på ulike behovsanalyser og mulige gevinster. Tabell 1: Koordinerings- og styringsoppgaver Ansvarlig: Arkiv nr. Side 7 av 181

8 2.1 FORANKRE ARKITEKTURARBEIDET I SPESIALISTHELSETJENESTEN Det er spesialisthelsetjenesten selv som skal forvalte og videreutvikle virksomhetsarkitekturen levert av både tiltak 12 og 42. Dette krever at både arkitekturkapabilitet og forvaltningsprosesser er på plass. Kapittel 12 inneholder konkrete anbefalinger for videre forvaltning av tiltak 42 leveransen, og Vedlegg 4: Anbefalte Gartner rapporter om virksomhetsarkitektur inneholder en liste av relevante Gartner rapporter om virksomhetsarkitektur VIDEREUTVIKLING AV VIRKSOMHETSARKITETURKAPABILITET Prosjektet har løpende påpekt behovet for etablering og videreutvikling av virksomhetsarkitekturkapabilitet i spesialisthelsetjenesten. Dette omfatter både bruk av verktøyet og praktisk erfaring med NIKTs tillempning til TOGAF og SOA. Prosjektet anbefaler å etablere et virksomhetsarkitekturteam bestående av interne ressurser fra regionene, og la teamet samle hands-on erfaring med både verktøyet og TOGAF ved å standardisere, forene og videreutvikle modellene levert av tiltak 12 og tiltak 42. Dersom Sparx EA blir valgt som verktøy, gir dokumentet EA_Best_Practice levert av tiltak 42 en god oversikt over beste praksis ved bruk av EA innen virksomhetsarkitekturmodellering FORVALTNING AV VIRKSOMHETSARKITEKTUR Arbeidet med virksomhetsarkitekturen må forankres i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at fagledelsen innenfor områdene pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende har kunnskap om og gjerne et aktivt eierskap til virksomhetsarkitekturen på deres respektive områder. Videre er det viktig at de som understøtter kvalitetssikring og utviklingen av spesialisthelsetjenestens tjenester og prosesser, f.eks. de som har en rolle i innovasjonsarbeid og IKT-utvikling lokalt og regionalt, har kunnskap om arkitekturarbeidet og evner å bruke dette rammeverket i sitt arbeid. Nasjonal IKT bør sette i gang tiltak for å få forankret arkitekturarbeidet i spesialisthelsetjenesten: 1) Tiltak som er rene formidlingsaktiviteter om arkitekturarbeidet og strategien. Dette innebærer å holde foredrag, være tilgjengelig for spørsmål og hjelpe med å konkretisere hva arkitekturstrategien betyr for det enkelte foretaket eller prosjektet 2) Tiltak som utvikler en ny løsning/praksis som viser anvendelse og gevinster ved bruk av virksomhetsarkitektur a. Bruk av modeller og beskrivelser for å forbedre leveranser for eksisterende / planlagte prosjekter b. Sette i gang prosjekter med basis i ny kunnskap og/eller anbefalinger levert av tiltak 42 3) Når det gjelder beskrivelsene av virksomhetstjenester og -prosesser, bør eierskapet til beskrivelsen av nåsituasjonen og målene eies av de respektive fagansvarlige. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 8 av 181

9 2.2 INKLUDERE OMRÅDET PASIENTBEHANDLING Prosjektet NIKT tiltak 42 har beskrevet tjenester og prosesser med utgangspunkt i TOGAF sin metamodell. De detaljerte prosessmodellene er i henhold til BPMN 2.0. Alle beskrivelsene er modellert i et modelleringsverktøy. Metamodellen er beskrevet senere i rapporten. I tillegg har prosjektet importert inn i verktøyet den eksisterende tjenestekatalogen og informasjonsmodellen (begge er beskrivelser av nåsituasjonen og er basert på resultatene fra tiltak 12). Nasjonal IKT bør harmonisere beskrivelsene: Oppdatere eksisterende tjenestekatalog med foreslåtte endringer Beskrive området pasientbehandling basert på samme metamodell og notasjon Tydeliggjøre at beskrivelsen av pasientbehandling er en nåsituasjon Utvikle tilsvarende prosessbeskrivelser for pasientbehandling 2.3 FORVALTE OG VIDEREUTVIKLE ARKITEKTUREN I ET EGNET VERKTØY Dagens forvaltning av virksomhetsarkitekturen er basert modeller tegnet i MS Visio og tekstlige beskrivelser på HelseWiki. Det er viktig at beskrivelsen av virksomheten og arkitekturstrategien er tilgjengelig for alle. Utfordringene slik det gjøres i dag er knyttet til forvaltning og videreutvikling, samt anvendelse av virksomhetsarkitekturen i betydning å detaljere forretningsarkitekturen og lage nye koblinger mellom fagområder, arkitekturlag og mellom nåsituasjon, fremtidig situasjon, gapanalyser og tiltak. Det er viktig å påpeke at det å inneføre et EA verktøy kun er et hjelpemiddel for å muliggjøre en effektiv forvaltning og analyse av relevante elementer og relasjoner. Langt viktigere enn selve verktøyet er dens anvendelse og praktisk erfaring med virksomhetsarkitektur i organisasjonen (se også kapitlet ). Siden virksomhetsarkitektur er en strategisk kapabilitet bør det utføres av interne ressurser. Konsulenter bør kun brukes for å hjelpe til med å bygge opp kompetanse og prosesser, og bør fases ut så snart som mulig. Som nevnt i kapitlet 2.1.1, anbefaler vi å etablere et team av virksomhetsarkitekter for å jobbe hands-on med foredling og videreutvikling av artefakter levert av tiltak 12 og 42. En god fremgangsmåte for videreutvikling av virksomhetsarkitekturen kan være: 1. Inneføring av en prosjektporteføljestyring: Modeller pågående og fremtidige prosjekter i verktøyet. Identifiser de som er viktigst og/eller er gode kandidater for en pilot (prosjekter på tvers av regionene/helseforetakene, prosjekter som innefører standardisering etc.). 2. Sett disse pilotkandidater i sammenheng med målene og vurder å lage modeller for nåværende og målarkitektur. 3. Detaljer aspektene prosjektene er mest interessert i / får størst nytteverdi av (for eksempel applikasjoner, teknologier, eventuell detaljering av prosesser etc.) og lag viewpoints for stakeholdere (prosjekteier, arkitekt etc.) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 9 av 181

10 4. Gjør artefaktene tilgjengelig for prosjektdeltakere (eventuelt med grensesnitt mot kravhåndteringsverktøy, continuous build, utviklingsverktøy etc.). Disse artefaktene inkluderer prinsipper, standarder, informasjonsmodeller, målarkitektur, GAP analyse etc. 5. Gi støtte til prosjektene ved å bruke artefaktene fra virksomhetsarkitektur - repository og foredle og videreutvikle virksomhetsarkitekturen i samarbeid med prosjektdeltakere. Ofte rekrutteres virksomhetsarkitekter fra en pool av interne IT arkitekter. Men vær oppmerksom på at virksomhetsarkitekturrollen i stor grad krever andre talenter og interesser enn det som er viktig for å være IT arkitekt Gartner har beskrevet dette dilemmaet i artikkelen Enterprise Architects Beware: The Skills That Got You Here Will Not Take You Forward. Det å ha ansvaret for virksomhetsarkitektur krever først og fremst gode kommunikasjons evner, evne til å tenke strategisk og se det store bilde i et forretningsperspektiv, fremfor å gå i detalj og lage konkrete (tekniske) løsninger. Det er viktig at ledelsen skaper forutsetningene for at teamet har tilstrekkelig fokus og tid til virksomhetsarkitekturrelaterte oppgaver, og ikke i for stor grad blir involvert i operative oppgaver. Ledelsen bør dessuten sørge for at virksomhetsarkitekturteamet har myndighet til å kunne overstyre regionale beslutninger standarder og prinsipper for å oppnå felles, strategiske mål (standardisering, stordriftsfordeler, felles prosesser, omforent kanonisk datamodell etc.). Se kapittel 12.4 for mer informasjon rundt virksomhetsarkitektur - governance. Som nevnt ovenfor, anbefales det at Nasjonal IKT tar i bruk et egnet modelleringsverktøy til forvaltning og videreutvikling av virksomhetsarkitekturen. Kapitlet 12.3 inneholder noe informasjon angående valg av verktøy. 2.4 BRUK AV FELLES OG LOKALE ARKTIEKTURBESKRIVELSER Helseforetakenes arkitektur må henge sammen med spesialisthelsetjenestenes felles virksomhetsarkitektur. Det må legges til rette for at helseforetakene kan gjenbruke og dele arkitekturbeskrivelser. Dette må håndteres både teknologisk og organisatorisk. Det må legges teknologisk til rette for at Nasjonal IKT og helseforetakene kan dele på arkitekturbeskrivelser. Dette krever både semantisk samvirke gjennom bruk av felles metamodell for arkitekturbeskrivelsene (slik som TOGAF, BPMN 2.0, HL7) og teknologisk samvirke som f.eks. XMI. Spesialisthelsetjenesten trenger ikke å standardisere på modelleringsverktøy for å utveksle modeller. For at arkitekter i spesialisthelsetjenesten skal kunne dele modellbeskrivelser, er det viktig å sette krav til modelleringsverktøyene om at de skal kunne håndtere import og eksport av XMI (XML Metadata Interchange) og eventuelt andre standarder for modell- og notasjonsutveksling. Når det gjelder organisatorisk tilrettelegging, anbefales det at Nasjonal IKT beskriver retningslinjer for forvaltning og gjenbruk av felles beskrivelser, samt tilpasning og innhøsting av lokale (evt. tilpassede) beskrivelser. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 10 av 181

11 2.5 GEVINSTREALISERING KREVER AKTIVITETER Arkitekturarbeidet i Nasjonal IKT skal lede til en enhetlig, samvirkende og kostnadseffektiv IKTutvikling i spesialisthelsetjenesten. For å oppnå slike gevinster er det viktig at det jobbes systematisk med gevinstrealisering. Prosjektet anbefaler at Nasjonal IKT lager en gevinstrealiseringsplan for arkitekturarbeidet, herunder måleidentifikatorer og tiltak. En slik plan vil være et sentralt verktøy for styring og rapportering av IKT-utviklingen i spesialisthelsetjenesten. Anbefalingene presentert i dette kapittelet bør være en del av en slik gevinstrealiseringsplan. 3 INNLEDNING Prosjektet NIKT tiltak 42 har videreutviklet tjeneste- og prosessmodell i Nasjonal IKT sin virksomhetsarkitektur på områder knyttet til spesialisthelsetjenestens oppgaver innen forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. 3.1 BAKGRUNN Nasjonal IKT tiltak 12 utviklet i 2008 en første versjon av virksomhetsarkitekturen. En sentral komponent i denne er en tjenestemodell, samt kravet til at det skal utarbeides prosessmodeller for å sikre en best mulig beskrivelse av virksomheten. Tiltak 12 avgrenset tjenestemodellen til å omhandle området pasientbehandling, som er en av fire lovpålagte oppgaver sykehusene har. Nasjonal IKT etablerte tiltak 42 for å få en helhetlig beskrivelse av den totale virksomheten i spesialisthelsetjenesten, dvs. en beskrivelse som også inkluderer de tre andre sykehusoppgavene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Nasjonal IKT engasjerte prosjektleder og arkitekter fra Devoteam davinci for å gjennomføre tiltaket. 3.2 PROSJEKTMÅL Prosjektet skal levere en: 1) Tjenestemodell på overordnet nivå som viser tjenester spesialisthelsetjenesten yter innen området forskning og utvikling, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Denne skal også vise en fornuftig gruppering av disse tjenestene i tråd med eksisterende modell for gruppering av tjenester. Tjenestekatalogen og tjenestene er beskrevet i kapittel 6. 2) Prosessmodell på overordnet nivå som viser oppgaver spesialisthelsetjenesten gjør innen området forskning og utvikling, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Prosessene er beskrevet i kapittel 8. 3) Analyse av hvordan erfaringer og modeller levert av tiltak 42 påvirker målarkitekturen levert av tiltak 12. Dette beskrives i kapittel 9 Konsekvenser for den øvrige arkitekturen. Prosjektet hadde ikke mandat til å gjøre endringer i eksisterende arkitektur utover å legge til nye modellelementer som er nødvendig for de nye prosess- og tjenestemodellene. Endringsmuligheter som er identifisert i eksisterende arkitektur er beskrevet som muligheter og forslag til endringer. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 11 av 181

12 Prosjektet har lagt til rette for at prosjektresultatene skal kunne gjøres tilgjengelig både via en webportal (for eksempel HelseWiki) og via diverse rapporter. For å forenkle forvaltningen, kan både rapporter og portalen genereres direkte fra verktøyet ved hjelp av spesialtilpassete templates. 4 METODE I dette kapittelet redegjør vi for hvordan prosjektet har gått frem for å beskrive tjenester og prosesser i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er en videreutvikling av den eksisterende arkitekturbeskrivelsen og vi starter med å plassere prosjektarbeidet inn i Nasjonal IKT sitt valgte arkitekturrammeverk og arkitekturutviklingsmetode. Oppgaven å kartlegge og beskrive overordnede tjenester og prosesser som er felles for spesialisthelsetjenesten, er spesielt utfordrende med hensyn på å få kartlagt tilstrekkelig bredde og bli enig om beskrivelser på et egnet abstraksjonsnivå. For å møte disse utfordringene, har prosjektet fulgt en åpen og agil kartleggings- og modelleringsprosess med fokus på bredde først. Modelleringsverktøyet har vært viktig i gjennomføringen av kartleggingen, modelleringen og valideringen av tjenestene og prosessene. I dette kapittelet skriver vi kort om verktøyet og argumentasjonen for hvorfor vi valgte dette verktøyet. Utvikling av forretningsarkitekturer er en tverrfaglig oppgave. Fagfolk i virksomheten beskriver og diskuterer praksis sammen med virksomhetsarkitektene (gjerne modellører). I slike sammensetninger er det spesielt viktig å bruke et beskrivelsesspråk som alle behersker. Modelleringsspråket (metamodellen) er en sentral del av metoden i prosjektet. 4.1 VIRKSOMHETSARKITEKTUR OG TOGAF Prosjektet har utviklet overordnede tjeneste- og prosessmodeller innenfor områdene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Modellene er et bidrag i videreutviklingen av spesialisthelsetjenestenes virksomhetsarkitektur. Nærmere bestemt forretningsarkitekturen. Nasjonal IKT benytter TOGAF (The Open Group Architecture Framework) og TOGAF sin arkitekturutviklingsmetode (ADM) for å utvikle og forvalte virksomhetsarkitekturen. Dette er et anerkjent arkitekturrammeverk og er god egnet til å styre IKT-utvikling i en virksomhet. Nasjonal IKT skriver: en prosess for å utvikle en virksomhetsarkitektur ( ) kan gjøres iterativt ved at man gjenbesøker faser flere ganger og gradvis detaljerer virksomhetsarkitekturen avhengig av modenhet og adopsjon i organisasjonen. En oppstart av en virksomhetsarkitektur kjøres ofte som et prosjekt, men videreutvikling og vedlikehold er en kontinuerlig aktivitet med Ansvarlig: Arkiv nr. Side 12 av 181

13 linjetilhørighet. Ved oppstart av et arkitekturarbeid velger man ut hvilke deler av rammeverket som skal benyttes og hvordan man skal iterere. 1 I prosjektet NIKT tiltak 42 har fokuset vært å beskrive dagens praksis (nåsituasjonen) i form av tjenester og prosesser innfor de aktuelle sykehusoppgavene. I forhold til TOGAF sin arkitekturmetode (se Figur 1) er prosjektet en del av fase B forretningsarkitektur. Hensikten med prosjektet er å danne en helhetlig overordnet beskrivelse av sykehusene sine tjenester og prosesser. En beskrivelse som skal danne grunnlaget for fremtidige inkrementelle og iterative tiltak mot en mer enhetlig og samvirkende IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten. I slike tiltak vil forretningsarkitekturen gi strategisk retning og være utgangspunktet for å analysere tiltakets omfang og avhengigheter, og i gjennomføringen av tiltakene vil beskrivelsen av forretningsarkitekturen detaljeres og korrigeres. I kartleggingen av forretningstjenester og forretningsprosesser har prosjektet tatt utgangspunkt i de sentrale relasjonene definert i TOGAF sin metamodell (se kapittel 4.4 for beskrivelse av hele metamodellen som er i bruk): Aktører bruker forretningstjenester Forretningsprosesser realiserer forretningstjenester Organisasjoner eier og styrer forretningstjenestene Det har vært en styrke å modellere dette i en sammenheng. Spørsmålet hva leverer spesialisthelsetjenestene til hvem?, avdekker de tjenestene som deltakerne i kartleggingsaktivitetene kjenner til. Flere tjenester identifiseres og designes gjennom å vurdere hva gjøres og hvorfor. Ved å modellere tjenester og prosesser samtidig ble modellene utviklet dialektisk og iterativt, både ovenfra og ned (eller utenfra og inn tjenesteperspektivet) og nedenfra og opp (innenfra og ut prosessperspektivet). 1 TOGAF og ADM Ansvarlig: Arkiv nr. Side 13 av 181

14 Figur 1: TOGAF ADM (figuren her hentet fra Helsewiki) 4.2 AGILE UTVIKLING OG BREDDE FØRST For å komme frem til felles beskrivelser av spesialisthelsetjenestens tjenester og prosesser innenfor områdene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende er det viktig at kartleggingen og modelleringen er iterativ og dialektisk. Det er viktig at perspektivene og meningene blir lagt frem for diskusjon og korrigert fortløpende. Dette vil også bidra til å redusere risikoen for at leveransen til slutt inneholder formidleren (modelløren) sine misforståelser eller egne verdivalg. I en slik agil utvikling av fellesbeskrivelser er det viktig å balansere den iterative og åpne modellering med å ha fokus på helheten. Metoden prosjektet har anvendt, har balansert dette ved at kartleggingen og modelleringen først ble gjort ute i regionene og deretter ble den videre detaljeringen og valideringen gjort av innsatsgrupper som var sammensatt av deltakere på tvers av regionene. Modellene av tjenester og prosesser har vært oppe til diskusjon og blitt korrigert kontinuerlig, både i kartleggingen og valideringen. 4.3 MODELLERINGSVERKTØY Tiltak 42 hadde ingen krav om å bruke (et bestemt) modelleringsverktøy, og det finnes heller ingen standardisert modelleringsverktøy innen NIKT. I skrivende stund piloterer Helse Sør-Øst verktøyet Metis / Troux, men uten å ha kommet til noen konkrete konklusjoner. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 14 av 181

15 Siden prosjektet skulle omfatte hele forretningsarkitekturen til spesialisthelsetjenesten (inkludert mange modeller utviklet i tiltak 12), som betyr at det skal modelleres et meget stort antall elementer og forbindelser, bestemte prosjektarkitektene seg for å bruke verktøyet Sparx Enterprise Architect. Verktøyet er rimelig og tilgjengelig for evaluering og kjøp via nett. Det støtter TOGAF 9, BPMN 2.0 og UML 2.3 og støtter generering av web- og dokumentbaserte publikasjoner. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 15 av 181

16 4.4 MODELLERINGSSPRÅKET For å beskrive tjenester og prosesser i spesialisthelsetjenesten har NIKT tiltak 42 benyttet et modelleringsspråk (metamodell). Språket er basert på TOGAF sin metamodell. Når det gjelder den grafiske fremstillingen av elementene er disse styrt av UML 2.3 notasjon og verktøyets TOGAF notasjon. Den grafiske notasjonen er ofte avhengig av verktøyet som velges, men fremstillingen kan ofte endres. Figur 2: Metamodellen Tjeneste (BusinessService) En tjeneste eies og styres (OwnsAndGoverns) av en organisasjon (Organization). En tjeneste kan bruke (consume) en annen tjeneste. En tjeneste kan bestå av (decompose) andre tjenester. En tjeneste blir realisert (realize) av en prosess (BusinessProcess). Prosess (BusinessProsess) En prosess kan bestå av (decompose) andre prosesser Prosesser kan ha en rekkefølge (precedes) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 16 av 181

17 En prosess kan produsere (produce) produkt (Product) En prosess kan bruke (use) produkt Aktør (Actor) En aktør tilhører (BelongsTo) en organisasjon (Organization) En aktør kan være en bruker som bruker (consume) tjenester En aktør kan være en deltaker i (participatesin) en prosess Organisasjon (Organization) En organisasjon kan samarbeide (Collaboration) med andre organisasjoner En organisasjon kan bruke (consume) tjenester Regulering (Regulation) En regulering styrer (governs) en eller flere prosesser Vi har delt beskrivelsene inn i tre nivåer. Språket presentert over benyttes på nivå 1 og 2, mens det på nivå 3 benyttes BPMN 2.0. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 17 av 181

18 Figuren under viser hvordan modellene utviklet i tiltak 42 henger sammen TJENESTEMODELL I kartleggingen og modelleringen av tjenester og prosesser skilte vi ikke på tjenestemodell og prosessmodell. Diagrammene som ble utviklet i dialog med deltakerne er beskrevet i kapittelet Tjenester og prosesser i spesialisthelsetjenesten. Disse diagrammene bruker hele metamodellen og ser tjenester og prosesser i en sammenheng. På bakgrunn av dette har vi laget en tjenestemodell i form av en tjenestekatalog og satt denne i relasjon til den eksisterende tjenestekatalogen PROSESSMODELL Prosessmodellene er detaljert på tre nivåer: 1. Overordnet beskrivelse av området (inkl. tjenestemodeller) 2. Detaljering av delområdet (inkl. tjenestemodeller) 3. Detaljering av prosesser (BPMN 2.0) Kriteriene for detaljering av prosesser (nivå tre): Prosessene gjennomføres tilnærmet likt i alle regionene og ved de ulike helseforetakene Ansvarlig: Arkiv nr. Side 18 av 181

19 Prosessene kan betraktes som kjerneprosesser innenfor en av sykehusoppgavene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende En detaljering gir en merverdi i forhold til å beskrive de overordnede prosessene og samhandling mellom områdene Prosessene som er deterministiske, f.eks. lovregulert Ansvarlig: Arkiv nr. Side 19 av 181

20 5 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektet ble gjennomført i perioden april og november Etableringen av prosjektet ble en måned forsinket i forhold til plan. Utfordringen var å få rekruttert deltakere til de regionale arbeidsgruppene. Denne forsinkelsen ble håndtert både i prosjektets styringsgruppe og NIKT prosjekteierforum. Figur 3 illustrerer fasene i prosjektet. Figur 3: Fasene i prosjektet Figuren under illustrerer aktivitetene i den sentrale kartleggings- og modelleringsfasen. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 20 av 181

21 Figur 4: Kartlegging og modellering, inkl. konsolidering og validering Den sentrale kartleggings- og modelleringsfasen ble gjennomført fra 1.juni til 31.august. Konsolidering og validering av beskrivelsene ble gjort i perioden 7. september til 11. november. På oppstartsmøtene med arbeidsgruppene i HSØ og HMN ble tjenesteområdene beskrevet og sentrale brukere identifisert. Dette bidro til å ramme inn og styre kartleggingsoppgaven. Kartleggingsaktiviteter ute i de fire regionene ble gjennomført i juni (HSØ og HMN) og i august (HN og HV). Sentralt i disse kartleggingsaktivitetene var arrangering av arbeidsseminarer med ressurspersoner fra regionene. Med noen få unntak, var det god deltakelse på arbeidsseminarene. Det var mellom 3 og 5 deltakere innenfor hvert område. Arbeidet med å konsolidere og validere beskrivelsene ble organisert i innsatsgrupper på tvers av de regionale arbeidsgruppene. I dette arbeidet har prosjektet hatt to felles møter på Gardermoen og jobbet distribuert med dokumentdeling, samt video- og telefonkonferanser. Beskrivelsene av tjenester og prosesser ble gjort tilgjengelig for evaluering og kvalitetssikring av prosjektdeltakerne og de prosjektet har involvert i kartleggingen. Prosjektgruppen mottok og innarbeidet tilbakemeldinger innenfor alle tre områdene innen fristen LEVERANSENS GYLDIGHET Prosjektet har ikke hatt mandat til å validere og forankre beskrivelsene av de overordnede tjenestene og prosessene bredt i spesialisthelsetjenesten. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 21 av 181

22 Fokuset og mandatet har vært å involvere domeneeksperter i kartleggingen og valideringen av beskrivelsene. Prosjektet kan derfor ikke garantere for at alle i spesialisthelsetjenesten er enig i hvordan områdene er beskrevet. Tabellen under illustrerer prosjektgruppens vurdering av hovedstyrke og -svakhet med beskrivelsen av det enkelte området. Område Styrke Svakheter Forskning Situasjonsbeskrivelsen av nåsituasjonen mht. utfordringer og behov. Organiseringen av områdebeskrivelsen i forhold til at prosjektet har trukket ut tilgang til forskningsmateriale som et tjenesteområde. Dette kan kanskje oppleves av noen som et målbilde. Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende Organisering av områdebeskrivelsen mht. brukere og type utdanningstjenester er gjenkjennelig. Beskrivelsen er godt forankret med dialogforum (de regionale rådgiverne innen OPP) som var sentral i valideringen. Situasjonsbeskrivelsen av nåsituasjonen mht. utfordringer og behov. Situasjonsbeskrivelsen av nåsituasjonen mht. utfordringer og behov. Styrkene og svakhetene med beskrivelsene gjenspeiler deltakernes interesse- og kompetanseområder. Situasjonsbeskrivelsen av nåsituasjonen mht. utfordringer og behov har ikke vært mandatet til prosjektet. Hvem som har vært involvert i kartlegging, validering og kvalitetssikring, er relevant for vurdering av prosjektleveransens gyldighet som en beskrivelse av nåsituasjonen. En oppsummering av involveringen i de sentrale delene av prosjektleveransen: Kapittel 8 Tjenester og prosesser er utarbeidet og kvalitetssikret av de regionale arbeidsgruppene i prosjektet. I tillegg har alle deltakerne fra Spesialisthelsetjenesten som har vært involvert i kartleggingen og valideringen fått muligheten til å sende inn kommentarer og innspill. Kapittel 6 Tjenestekatalog og Kapittel 7 Organisasjoner og aktører er basert på modelleringsarbeidet som ble gjort i prosjektet i forbindelse modellering av tjenester og prosesser (kapittel 8 ). Kapittel 9 Konsekvenser for arkitekturen er utarbeidet i samarbeid med arkitektene i prosjektgruppen. Kapittel 10 Muligheter er utarbeidet og kvalitetssikret av arbeidsgruppene i prosjektet. Kapittelet kan også sees på som en oppsummering av utfordringene ved nåsituasjonen, som også er beskrevet i kapittel 8. Videre er hele prosjektleveransen evaluert av prosjektets styringsgruppe og referansegrupper. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 22 av 181

23 5.2 INVOLVERTE DELTAKERE OG INFORMANTER Figur 5 presenterer prosjektorganisasjonen. Benevningene i parentesen etter prosjektdeltakernes navn viser hvilke av områdene prosjektdeltakerne har hatt et spesielt ansvar å representere. Figur 5: Prosjektorganisasjonen ( (*) Opp står for opplæring av pasienter og pårørende) Prosjektgruppen har i praksis bestått av konsulentene Rolf Kenneth (prosjektleder og arkitekt) og Bernd (arkitekt) fra Devoteam davinci. Konsulentene har hatt ansvaret for å gjennomføre kartleggingens aktiviteter i regionene, modellere og beskrive tjenester og prosesser og styre prosjektet, herunder å involvere de regionale arbeidsgruppene i å kommentere og kvalitetssikre beskrivelser. Deltakerne fra arbeidsgruppen har vært aktive i å involvere og invitere andre ressurspersoner fra regionen. Hele prosjektet står bak sluttleveransen. Tabellene under gir en oversikt over de som har deltatt i prosjektet. Forskning Deltaker Rolle 1 Hallvard Lærum Forsker, Oslo 2 Wenche Reed Forsker/seksjonssleder, Oslo 3 Morten Jacobsen Forskningsleder, Østfold 4 Haldor Huseby IKT-støtte, Ahus Ansvarlig: Arkiv nr. Side 23 av 181

24 Deltaker Rolle 5 Pia Nybo Skaar IKT-støtte, Oslo 6 Sissel Jor Leder, IKT-støtte, Oslo 7 Hilde Luras Forsker/forskningsleder, Ahus 8 Fredrik Dahl Forsker, Ahus 9 Geir Jacobsen Forsker, Trondheim 10 Steinar Krokstad Senterleder, HUNT 11 Arild Hals REK, Trondheim 12 Jørgen Alexander Urnes Forsker, Trondheim 13 Arild Faxvaag Forsker/forskningsleder, Trondheim 14 Jorunn Helbostad Forsker, Trondheim 15 Jostein Halgunset Forsker, Trondheim 16 Borghild Lomundal Forsker/stipendiat, Trondheim 17 Torbjørn Aarsland Forsker/forskningsleder, Stavanger 18 Knut Magne Augestad Forsker/forskningsleder, Tromsø 19 Rolv Ole Lindsetmo Forsker/leder, Tromsø 20 Stein Roald Bolle Forsker/forskningsleder, Tromsø Tabell 2: Deltakere i kartlegging, modellering og validering av forskningsområdet Utdanning av helsepersonell: Deltaker Rolle 1 Grete Ottersen Samstad Leder, Trondheim 2 Astrid Stamnes Leder, Nord Trøndelag 3 Ketil Espnes Lege, Legeforeningen, Spesialistkomité, Trondheim 4 Jorunn Helbostad Fysioterapeut, Trondheim 5 Kjersti Grønning Sykepleier, forsker, Trondeim 6 Jan Ole Bolsø LMS rådgiver, Volda Ansvarlig: Arkiv nr. Side 24 av 181

25 Deltaker Rolle 7 Knut Magne Augestad Lege, Tromsø 8 Nanna Hauksdottir Prodekan, UNN, Tromsø 9 Nora Hoem Rådgiver ved seksjon for kunnskapsbygging, Bodø 10 Grethe Brobakk Bioingeniør, fagutvikler, Bodø 11 Hilde Nesse Seksjon for fag og utdanning, Bergen 12 Wendy Tønnesen Utdanning, Stavanger 13 Edvard Hauff Leder, Oslo 14 Solveig Torstad Leder. Vestre Viken Tabell 3: Deltakere i kartlegging, modellering og validering av området utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende: Deltaker Rolle 1 Kjersti Grønning Sykepleier, forsker, Trondheim 2 Jan Ole Bolsø Regional rådgiver HMN, LMS rådgiver, Volda 3 Borghild Lomundal Fysioterapeut, forskning, Trondheim 4 Arild Faxvaag Lege, Trondheim 5 Jørgen Alexander Urnes Lege, forsker, Trondheim 6 Marte Rime Bø Sykepleier, Oslo 7 Anne Margrete Fletre Leder, NK LMS, Oslo 8 Marianne Endresen Webredaktør/informasjonsrådgiver NK LMS, Oslo 9 Elsa Hamre Regional rådgiver HN, Leder, LMS, Bodø 10 Tove Lill Falstad Leder, LMS, Mo i Rana 11 Kjellaug Øygard Fysioterapeut, Tromsø 12 Rigmor Yttergård Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte, Tromsø 13 Knut Magne Augestad Lege, Tromsø Ansvarlig: Arkiv nr. Side 25 av 181

26 Deltaker Rolle 14 Stig Igland Leder, LMS, Førde 15 Kari Fredriksen Leder, LMS, Stavanger 16 Sigrid Bøthun Leder, LMS, Fonna 17 Gro Samdal Regional rådgiver HV, Leder, LMS, Bergen 18 Mirjam Smedsrød Regional rådgiver HSØ, LMS Tabell 4: Deltakere i kartlegging, modellering og validering av området opplæring av pasienter og pårørende I tillegg er prosjektet blitt presentert for følgende fora: Arkitekter og prosjektledere i HSØ Regionalt utdanningsutvalg i HSØ Regionalt IKT-forum for forskning og innovasjon i HSØ Studenter på masterstudiet Helseinformatikk, NTNU 5.3 ORD OG UTTRYKK Begrepene som defineres her er hentet fra ulike kilder. Bl.a. lovtekster, andre NIKT tiltak og prosjektets egne definisjoner. Begrep Aktør Anonyme helseopplysninger Anvendt forskning Beskrivelse Aktør er et samlebegrep for alle personer og organisasjoner Helse-Norge forholder seg til. Alle aktører har felles karakteristikker som beskriver dem som navn, standardadresse osv. Alle aktører skal ha en unik aktørid. Innføringen av en sentral aktør med en unik id gir muligheten til å unngå dobbelregistrering av data og forenkler integrasjonen av aktørdata på tvers av alle applikasjoner. En aktør kan være av undertypene person og organisasjon. Opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet slik at de ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson. Anvendt forskning innebærer å søke systematisk og metodisk etter ny kunnskap og ideer med en bestemt anvendelse i tankene. Man vet hva man skal gjøre med de forskningsresultatene som fremkommer. I anvendt forskning utnytter man grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer. Avidentifisert opplysning Dette er opplysninger der navn, fødselsnummer (fødselsdato + personnummer) og andre personentydige kjennetegn er fjernet og erstattet med for eksempel et løpenummer, slik at opplysningene ikke lenger umiddelbart kan knyttes til en enkeltperson. Forskjellen fra anonyme opplysninger er at identiteten skal kunne tilbakeføres igjen ved sammenstilling med de samme opplysningene som Ansvarlig: Arkiv nr. Side 26 av 181

27 Begrep Avidentifiserte helseopplysninger Biologisk materiale Clinicaltrials.gov Diagnose Forskning Forskningsansvarlig Forskningsbiobank Forskningsmateriale Forskningsprosjekt Forskningsprotokoll Beskrivelse tidligere ble fjernet. I enkelte tilfeller vil opplysninger som teknisk sett er avidentifiserte, likevel måtte behandles som personidentifiserbare. Det gjelder der opplysningene har så mange variabler tilknyttet enkeltindivid at mottaker kan identifisere individet. En avidentifisert opplysning er en personopplysning. Opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet og erstattet av en kode, slik at de ikke umiddelbart kan knyttes til en enkeltperson. Humant biologisk materiale kan være organer, deler av organer, celler, blod, urin, spytt, tenner, vev og bestanddeler av slikt materiale fra levende og døde mennesker. Alle kliniske forskningsprosjekter skal registreres i denne databasen. Norske forskere og institusjoner må følge internasjonale krav om registrering av kliniske forskningsprosjekter for å få publisert resultatene i anerkjente tidskrift. En navngitt bestemmelse av en sykdom, skade, annen tilstand eller helseproblem hos en pasient. Diagnose stilles ved utskriving eller annen avslutning av en omsorgsepisode. Diagnosen kan i tillegg til diagnosekoder (som ICD-10, ICPC) med tilhørende kodetekster, innholde presiseringer i form av fritekst. Tentativ diagnose En foreløpig diagnose som er en utredningshypotese Henvisningsdiagnose En foreløpig diagnose ved henvisningstidspunktet og som antas å kunne bli bekreftet ved videre utredning eller observasjon av utvikling. Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap Institusjon eller en annen juridisk eller fysisk person som har det overordende ansvaret for forskningsprosjektet, og som har de nødvendige forutsetningene for å kunne oppfylle den forskningsansvarliges plikter (jfr. Helseforskningsloven 4). En samling humant biologisk materiale som anvendes i et forskningsprosjekt eller skal anvendes til forskning (jfr. Helseforskningsloven 4). En forskningsbiobank kan bare opprettes etter en tilrådning fra en Regional etisk komité (REK). En samlebetegnelse på det materiale det forskes på. Med forskningsprosjekt skal her forstås alle de forskningsaktiviteter som inngår i eller utledes av en forskningsprotokoll. For hvert forskningsprosjekt som ønskes gjennomført i spesialisthelsetjenesten skal det være utarbeidet en forskningsprotokoll. Forskningsprotokollen skal normalt inneholde: - Hvem som er forsknings- og databehandlingsansvarlig - Hvem som er prosjektleder og vedkommendes kvalifikasjoner - Prosjektplan med angivelse av mål, begrunnelse, metode og tidsramme for prosjektet Ansvarlig: Arkiv nr. Side 27 av 181

28 Begrep Forskningspublisering Good Clinical Practice (GCP) Grunnforskning Helseopplysninger Helsepersonell Helseregister Helsewiki Hospitering Humant biologisk materiale Beskrivelse - Behandling av helse- og personopplysninger i forskning der dette er aktuelt - Behandling av humant biologisk materiale der dette er aktuelt - Risikovurdering - Plan for offentliggjøring av forskningsresultater - Finansierings- og kostnadsplan Forskningsprotokollens omfang og innhold vil i stor grad følge av eksterne krav fastsatt i, eller i medhold av, lover og regler, kombinert med egne krav gitt av eksterne bidragsytere (finansieringskilde). Publisering av forskningsresultat er viktig for verifisering av metodene og resultatene ved at de er tilgjengelige for andre. Publisering er nødvendig for å gi forskningen troverdighet ved at all forskning hviler på tillit. Akademisk forskning blir vanligvis utgitt i vitenskapelig tidsskrift eller i bøker. De fleste etablerte vitenskapelige områder har sine egne tidsskrift for publisering. I dag blir mange vitenskapelige artikler utgitt elektronisk på Internett istedenfor i trykt på papir. Internasjonal etisk og vitenskapelig retningslinje for forskningsprosjekter som involverer mennesker (jfr. International Conference on Harmonization, Guideline for Good Clinical Practice). Grunnforskning innebærer å søke systematisk og metodisk etter ny kunnskap og nye ideer uten å ha noen bestemt anvendelse i tankene. Den umiddelbare nytten er ikke bestemmende ved slike vitenskapelige prosesser. Grunnforskning drives av forskerens interesse og nysgjerrighet. Med helseopplysninger skal forstås taushetsbelagte opplysninger i henhold til Helsepersonelloven 21 og andre opplysninger og vurderinger om helseforhold, eller som er av betydning for helseforhold, som kan knyttes til en enkeltperson. Som helseopplysninger omfattes også: avidentifiserte helseopplysninger og pseudonyme helseopplysninger. Anonymiserte helseopplysninger er ikke helseopplysninger i rettslig forstand. Helseopplysninger er del-mengde av personopplysninger. Med helsepersonell menes personell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, henholdsvis 48 og 49, samt personell i helsetjenesten eller i apotek og elever og studenter som utfører handlinger som nevnt i helsepersonelloven 3 tredje ledd. Et helseregister er en samling helseopplysninger som er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen. Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur sin WiKi for samhandling rundt virksomhetsarkitektur og retningslinjer for bruk av virksomhetsarkitektur. Praksisperiode for å friske opp gammel kunnskap/ferdigheter, eller for å delta/kjenne på kroppen hva faget egentlig består i. Arbeidsstedet liten til ingen oppgaver i forhold til veiledning/supervisjon. Her forstås organer, deler av organer, vevsvæsker, celler, og bestanddeler av slikt materiale (DNA, RNA, proteiner, osv.) fra levende og døde mennesker. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 28 av 181

29 Begrep Intervensjon Kjernefasiliteter Klinisk fagområde Klinisk utprøving av legemidler Konsesjons- eller meldeplikt Kvalitetsregistre Kvalitetssikring (intern kvalitetssikring) Beskrivelse Deltakeren (eller en andel av deltakerne) får for eksempel et bestemt legemiddel, gjennomgår et operativt inngrep eller følger en oppsatt diett. Forskeren observerer deltakeren og samler inn data som kan styrke eller svekke en på forhånd fastsatt hypotese om intervensjonens effekt. Kjernefasilitet er ofte knyttet til dyrt medisinteknisk utstyr og kompetanse i bruken av det. Tjenesten "tilgang til kjenefasiliteter" innebærer tilgang til utstyr samt assistanse i bruken av det. Klinisk fagområde er en samlebetegnelse for en organisasjonsenhet i helseforetaket som driver klinisk virksomhet. Begrepet skal være synonymt med begreper som klinikk, avdeling, divisjon og sengepost. Enhver systematisk studie av legemidler tilført mennesker i den hensikt å skaffe til veie eller etterprøve kunnskap om legemidlenes effekter eller påvirkning av fysiologisk funksjon, interaksjon, bivirkninger, opptak, fordeling, metabolisme og utskillelse, eller for å studere deres terapeutiske verdi. Klinisk utprøving av legemidler som omfattes av denne definisjon, er et forskningsprosjekt. Et tematisk register eller annen form for register med bredt formål, som benyttes for flere forskningsprosjekt, ulike former for kvalitetsregistre og annen forskning enn helseforskning, vil utløse enten meldeplikt eller konsesjonsplikt etter personvernlovgivningen, og vil være utenfor helseforskningsloven. Personvernombudet avgjør om et prosjekt er konsesjonspliktig og vil i så fall utforme og sende søknad om konsesjon til Datatilsynet. Et kvalitetsregister er en nedtegnelse av opplysninger, som kjennetegnes ved at en eller flere av opplysningene i registeret kan fungere som kvalitetsindikatorer for helsetjenesten. Skal kvalitetsregistre sikre kvaliteten på klinisk arbeid, må informasjonen kunne kobles til behandlende enhet. - Lokalt kvalitetsregister: Et register som brukes for å registrere data for pasientbehandling og kvalitetssikring av denne behandlingen. Opprettelse av registeret krever tilrådning fra Personvernombudet. - Nasjonalt/regionalt kvalitetsregister: Brukes for å følge opp pasientgrupper på et nasjonalt/regionalt nivå. Den registrerte må som hovedregel samtykke til slik registrering. Opprettelse av registeret krever normalt konsesjon fra Datatilsynet. Bruk av opplysninger fra kvalitetsregistre til forskning eller som opprettes som ledd i forskning, forutsetter samtykke fra pasient og forhåndsgodkjenning fra REK. Omfattende kvalitetsregistre til bruk i forskning vil også kunne være konsesjonspliktig. Prosjekt og registre som besluttes etablert av ledelse (avdelingsledelse, klinikkledelse eller sykehusets øverste ledelse) for å gjennomføre internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten som ytes pasientene, og som har som målsetting å forbedre behandlingen av pasientene ved sykehuset, for eksempel gjennom forbedrede diagnostiserings- eller behandlingsmetoder. Dette er internt formål, som skal sikre en kontinuerlig forbedring og Ansvarlig: Arkiv nr. Side 29 av 181

30 Begrep Medisinsk og helsefaglig forskning Beskrivelse eventuelt kunne underbygge korrigeringer av behandlinger slik at endringer i behandlingsregimer minimum gir samme resultat eller bedre. Det innhentes ikke ny informasjon fra pasienten eller andre eksterne kilder, men benyttes kun opplysninger som allerede er innsamlet i helsehjelpen og er registrert som del av foretakets samlede journal. Helsepersonellovens (HPL) 26 gir hjemmelsgrunnlag for gjennomføring og dermed forutsettes ikke samtykke innhentet. Det kreves ledelsesbeslutning og formell tilrådning fra Personvernombud. Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom (jfr. Helseforskningsloven 4). I begrepet inngår: - forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger - forskning som har som mål å forebygge, diagnostisere eller behandle sykdom hos forskningsdeltakerne (terapeutisk og ikke terapeutisk forskning) Multisenterstudie Observasjonspraksis Oppdragsforskning Organisasjon Person Personopplysning I tillegg er det en forutsetning for all medisinsk og helsefaglig forskning at det foreligger en forskningsprotokoll og at arbeidet har som intensjon at forskningsresultatene skal publiseres. Forskningsprosjekt som finner sted ved flere virksomheter samtidig og etter samme protokoll. I internasjonale multisenterstudier skal det være en angitt norsk prosjektleder for de deler som finner sted i Norge, og denne informerer de deltagende norske virksomheter tilsvarende. Praksis i etterutdanning, eller kortere periode i grunnutdanning eller videreutdanning, der kandidaten observerer hvordan arbeidsoppgaver løses i en enhet. Gjerne i forbindelse med at kandidatene(e) skriver en deskriptiv oppgave fra praksisperioden. Veileder kan være oppnevnt, i forhold til faglig veiledning/orientering. Supervisjon gjøres fra utdanningsstedet. Et forskningsprosjekt som i hovedsak blir finansiert av eksterne kilder. Det er oppdragsgiver som bestemmer prosjektets problemstilling, og som får overført visse bruksrettigheter til forskningsresultatene etter avsluttet prosjekt. Organisasjonsbegrepet omfatter alle selskaper, foreninger, stiftelser, aksjefond og lignende i Helse-Norge og som Helse-Norge har en relasjon til, for bruk i roller som røntgeninstitutt, leverandører, partnere og lignende. En organisasjons basisinformasjon består av firmanavn, organisasjonsnummer, organisasjonsform, fylke og kommune organisasjonen er registrert i osv. Personbegrepet omfatter alle personer, både interne og eksterne, Helse- Norge har en relasjon til, for bruk i roller som pasienter, pårørende, ansatte, lege, sykepleier, hjelpepleier og radiolog osv. En persons basisinformasjon består av fornavn, etternavn, fødselsdato, fødselsnummer, bostedsadresse, postnummer, Opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson (jfr. Personopplysningsloven 2 punkt 1). Ansvarlig: Arkiv nr. Side 30 av 181

31 Begrep Personvernombud Prosjektleder Pseudonyme helseopplysninger Rehabilitering REK Ressurs Samtykke Sensitive personopplysninger Sentralt helseregister Beskrivelse Uavhengig ombud som har sin myndighet på delegasjon fra Datatilsynet og hvis oppgave er å sikre at den databehandlingsansvarlige følger Personopplysningsloven med forskrift, inkludert oppfyllelse av den enkeltes rettigheter, kvalitetssikre gyldig hjemmelsgrunnlag ved bruk og utlevering av person- og helseopplysninger og sikre akseptabelt risikonivå ved all bruk og lagring av opplysningene. En fysisk person med ansvar for den daglige driften av forskningsprosjektet, og som har de nødvendige forskningskvalifikasjonene og erfaringer for å kunne oppfylle prosjektlederens plikter. I praksis kreves kompetanse på doktorgradsnivå eller tilsvarende (jfr. Helseforskningsloven 4, Forskrift for klinisk utprøvning av legemidler til mennesker 5-1 og Forskrift om forsøk med dyr 13). Helseopplysninger der identitet er kryptert eller skjult på annet vis, men likevel individualisert slik at det lar seg gjøre å følge hver person gjennom helsesystemet uten at identiteten røpes. Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Organisatorisk, personellmessig eller materiell enhet/innretning som kan bidra til å bibringe eller gjennomføre et oppdrag. En innsatsfaktor som blir eller kan benyttes i forbindelse med utøvelse av helsehjelp. Det kan være personell, med. tekn. utstyr, utstyr, medikamenter, medisinsk forbruksmateriell, seng og rom. All forskning spesialisthelsetjenesten som involverer mennesker, humant biologisk materiale eller helse- og personopplysninger, skal som hovedprinsipp baseres på samtykke fra den person dette gjelder. Samtykke i forskning skal være informert, frivillig, utrykkelig og dokumenterbart. Unntak fra krav om samtykke i forskning skal bare forekomme i det tilfelle det foreligger en klar lovhjemmel eller fritak fra taushetsplikt i medhold av Helsepersonelloven 29. Opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger (jfr. Personopplysningsloven 2 punkt 8). Med sentrale helseregistre menes helseregistre med hjemmel i helseregisterloven 8. De vil stort sett også være landsomfattende. Sentrale helseregistre kan være personidentifiserbare (basert på samtykke eller ikke samtykke), avidentifiserte eller pseudonyme. Folkehelseinstituttet har forvaltningsansvar for ni sentrale helseregistre: 1. Dødsårsaksregisteret 2. Medisinsk fødselsregister 3. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) 4. Det sentrale tuberkuloseregisteret 5. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 31 av 181

32 Begrep Beskrivelse 6. Reseptregisteret 7. Norm 8. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) 9. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten er den delen av helsevesenet som har ansvar for somatiske og psykiatriske sykehus, andre institusjoner samt ambulansetjenesten Sponsor En person, et firma, en institusjon eller organisasjon som tar ansvaret for iverksetting, ledelse og/eller finansiering av forskningsprosjektet. Sponsor er, dersom annet ikke er avtalt, den som beslutter formål med data. I praksis vil det ved forskerinitierte forskningsprosjekter bety Helseforetaket ved administrerende direktør eller den denne har utnevnt (jfr. Forskrift for klinisk utprøving av legemidler til mennesker 1-2 og Guideline for Good Clinical Practice, kap. 1.53). Utprøvende behandling Utprøvende behandling som utelukkende har til hensikt å behandle en enkelt pasient er i utgangspunktet ikke å betrakte som forskning. Utprøvende eller eksperimentell behandling som gis til flere pasienter og som bygger på en protokoll, og der siktemålet hovedsakelig er å fremskaffe ny kunnskap, skal håndteres som forskning. Utprøver Veiledet praksis Den som er ansvarlig for gjennomføringen av en oppdragsstudie ved det enkelte studiested. Ved multisenterstudier benyttes begrepene hovedutprøver og biutprøver. For studier hvor legemidler inngår, kreves dokumentasjon av Good Clinical Practice-kunnskap (jfr. Guideline for Good Clinical Practice, kap. 1.34). Praksis i grunnutdanning eller videreutdanning, der kandidaten deltar i arbeidet ved enheten, på en slik måte at det oppnås stadig økende kompetanse og ferdigheter innenfor faget. Det vil for noen studentgrupper være utnevnt en veileder i enheten som har ansvar for opplegg og regelmessig veiledning av kandidaten i forhold til faglig progresjon. I tillegg skal kandidaten ha supervisjon i arbeidsoppgaver, i starten gjerne kontinuerlig fra veileder, etter hvert som ferdigheter tilegnes mer sporadisk ved behov supervisjon også fra andre enn veileder. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 32 av 181

33 6 TJENESTEKATALOG NIKT tiltak 42 har utvidet eksisterende tjenestekatalog med de overordnede tjenestene fra områdene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Under TOGAF_ACM Business Services Spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog Administrasjon Administrasjon og ledelse Understøtte lokal etter- og av regional v idereutdanning kompetanseutv ikling Utdanning Tilby utdanning Tilby lærlingeplass Tilby gjennomføring av turnus Tilby praksisstudier/ kliniske studier og underv isning Understøtte utdanning Tilby utdanningskapasitet til utdanningsinstitusjioner Administrasjon Tilby regional strategi for Tilby finansiering av pasient- og regionale og lokale pårørendeopplæring OPP-initiativ er Opplæring av pasienter og pårørende Understøtte opplæring av pasienter og pårørende Veilede kommuner i Tilby tilgang til etablering av lærings og opplæringsmateriale mestringstilbud Tilby oplæring av pasienter og pårørende Tilby opplæring av pasienter og pårørende Legend Pasientbehandling Forskning Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende Tilby kv alitetssikring ift nasjonale regler og krav for å kunne få/beholde godkjenning som utdanningsinstitusjon Tilby v idereutdanning av helsepersonell Tilby etterutdanning av helsepersonell Tilby praksis for autorisasjon Tilby regionale samhandlingsarenaer innen OPP Tilby regional administrasjon og ledelse av OPP Tilby v eiledning og støtte for opplæring av pasienter og pårørende Understøtte utv ikling og forvaltning av LMS Sykdomsforebyggende formidling Forskning Administrasjon Støtte forskning og gi tilgang til resultater Gi tilgang til ressurser Regional forskningsadministrasjon og ledelse Lokal forskningsadministrasjon og ledelse Tilby ny forskningsbasert kunnskap Kv alitetssikre og forbedre kliniske prosesser Tilgang til forskningsprosjekter som rekrutterer pasienter Tilby kv alitetssikrede og oppdaterte kliniske prosesser Tilgang til operativ forskningsstøtte og utstyr Tilgang til forskningsmateriale Pasientbehandling Kommunikasjonstjenester Fagstøtte Pasientkommunikasjon Kommunikasjon med primær- og spesialisthelsetjenesten Kommunikasjonstjenester mot øvrige aktører Arbeidsflyttjeneste AMK-tjeneste Tjeneste for indiv iduell plan Informasjonstjeneste for pasient/pårørende Resepsjonstjeneste Klagetjeneste Tjenestekatalog Informasjonstjeneste Tjeneste for pasientrelatert kommunikasjon Rapporteringstjeneste Oppslagstjeneste Beslutningsstøtte Logistikk og ressurshåndteringstjenester Informasjonslogistikktjenester Av v ikshåndteringstjeneste Pasientplanleggingstjeneste Ressursplanleggingstjeneste (varige ressurser) Håndtering av konsumerbare ressurser Ressurssporingstjeneste Tjeneste for v iktige pasientopplysninger Tjeneste for forløpsinformasjon/ historikk Tjeneste for demografiske pasientdata Person/ pasientidentitetstjeneste Tjeneste for sammenstilling av informasjon Tjeneste for Kodev erk og -støtte Timebok for pasient Transportkoordineringstjeneste Tjeneste for medisinlogistikk Kliniske tjenester Aktiv itetsregistreringstjeneste Diagnostikk Behandling Ikke-medisinske tjenester Tjeneste for v urdering av anmodning Tjeneste for klinisk planlegging Undersøkelsestjeneste Vurderingstjeneste Behandlingstjeneste Opplæringstjeneste for pasient og pårørende Øvrige tjenester Tjeneste for lagring av prøv er og biologisk materiale Transporttjeneste Sykehusdrift Tjeneste for drift og v edlikehold av medisinsk teknisk utstyr Tjeneste for sterilisering av utstyr Av fallshåndteringstjeneste Pasientmottakstjeneste Ov erføring/ utskriv ningstjeneste Diagnosetjeneste Sykepleietjenste Betalingstjeneste (behandling og undersøkelse) Bestillingstjeneste Hotelltjenester Medisinsk service Kjøkkenlogistikktjeneste Vaskeri/ renholdtjeneste Administrasjonstjeneste for seng & rom Laboratorietjenester Annen medisinsk service Turnus- og personaltjenste Tjeneste for fysisk sikkerhet Tolketjeneste Pedagogisk tjeneste Prestetjeneste Sosionomtjeneste Prøv etakningstjeneste Donortjeneste Tjeneste for merking, preparering og pakking Prøv eanalysetjeneste Bildetakningstjeneste Tjeneste for annen prøv etakning (EEG, EKG, etc) Bildediagnostikktjeneste Diagnostikktjeneste for andre prøver Sikkerhetstjeneste (lokal og nasjonal) omhandler informasjonssikkerhet og er beskrev et i Informasjonssikkerhet i tjenesteorientert arkitektur om informasjonssikkerhet. Figur 6: Tjenestekatalogen med tjenester fra alle de fire sykehusoppgavene Avsnittene i dette kapittelet beskriver tjenestene som prosjektet har identifisert. 6.1 OPPDATERE EKSISTERENDE TJENESTEKATALOG Tiltak 42 foreslår følgende endringer i den eksisterende tjenestekatalogen for pasientbehandling: I modelleringen av området forskning ble følgende tjeneste identifisert og modellert: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 33 av 181

34 Tjenestene innenfor opplæring av pasienter og pårørende kan erstatte de tjenestene som eksisterer i den eksisterende tjenestekatalogen: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 34 av 181

35 6.2 FORSKNING ADMINISTRASJON Regional forskningsadministrasjon og ledelse Regionalt helseforetak tilbyr tjenesten "Regional forskningsadministrasjon og ledelse". Brukerne av denne tjenesten er HOD og de lokale helseforetakene. Finansiering av regional forskning og forskningsinfrastruktur Det regionale helseforetaket forvalter og finansierer forskning og forskningsinfrastruktur i regionen. Tilby regional forskningsstrategi HOD og de lokale helseforetakene er brukere av den regionale tjenesten å tilby regional forskningsstrategi. HOD bruker tjenesten for å følge opp sine egne føringer for det regionale helseforetaket, mens de lokale helseforetakene harmoniserer sine egne forskningsstrategier med den regionale. Tilrettelegge for samarbeid mellom helseforetakene og forskningsinstitusjoner Det regionale helseforetaket tilrettelegger for samarbeid mellom helseforetakene i regionen og forskningsinstitusjoner. Typisk skaper de arenaer for slikt samarbeid. Lokal forskningsadministrasjon og ledelse Lokal forskningsadministrasjon og ledelse dreier seg om å styre forskningsvirksomheten etter egne og regionale mål, samt legge organisatoriske, økonomiske og kunnskapsmessige betingelser tilrette for den lokale forskningen. Utvikle og forvalte forskningsressurser Tjenesten utvikle og forvalte forskningsressurser består av tre tjenester: Tilby deltidsstilling i samarbeid med forskningsinstitusjon Utvikle og forvalte forskningskompetanse Finansiere lokal forskning og forskningsinfrastruktur Finansiere lokal forskning og forskningsinfrastruktur Som en del av å utvikle og forvalte forskningsressursene ved helseforetaket, forvalter helseforetaket egne forskningsmidler og forskningsmidlene til lokale forskningsprosjekter som blir finansiert via regionale forskningsmidler og forskningsrådet. I tillegg tilbyr forskningsadministrasjonen ved helseforetaket i varierende grad bistand og veiledning i å skaffe ekstern finansiering, som f.eks. veiledning til EU-søknader og finne finansielle partnere. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 35 av 181

36 Tilby deltidsstilling i samarbeid med forskningsinstitusjon Som en del av å utvikle og forvalte forskningsressursene ved helseforetaket, tilbyr helseforetaket forskere deltidsstillinger i samarbeid med forskningsinstitusjoner. Utvikle og forvalte forskningskompetanse Som en del av å utvikle og forvalte forskningsressursene ved helseforetaket, tilbyr helseforetaket forskningsledere og forskere i å utvikle og vedlikeholde forskningskompetansen. Dette gjøres bl.a. gjennom rekruttering og tilby etter- og videreutdanning. Tilby prosjektlederstøtte Helseforetaket sin forskningsadministrasjon tilbyr i varierende grad prosjektstøtte til forskningsledelse og forskerne. Dette kan innebære veiledning og bistand til prosjektleder i å etablere og administrere forskningsprosjektet. Tilby lokal forskningsstrategi Helseforetaket tilbyr en forskningsstrategi til sine ansatte og som et svar på det regionale helseforetaket sine føringer for forskningsvirksomheten i regionen. Rapportering av forskningsvirksomheten Helseforetaket rapporterer om forskningsvirksomheten. Brukere av denne tjenesten er det regionale helseforetaket, forskerne og forskningsledelse. Rapporteringen er lovpålagt. Helseforetaket er bl.a. lovpålagt å ha beskrevet forskningsvirksomhetens mål og hvordan den er strukturelt tilrettelagt og organisert, samt ha løpende oversikt over all forskningsaktivitet på sykehuset og at det er korrekt håndtert ift. lover og forskrifter (forskrift om organisering av helseforskning 3 og 4). Dette inkluderer å rapportere og kontrollere organisasjonens forskningsprosjekter og publikasjoner internt og eksternt. Tilby internkontroll av forskningsvirksomhet Helseforetaket som forskningsansvarlig skal sørge for at det føres internkontroll (jf. Forskrift om organisering av helseforskning 3e). Dette gjøres forskjellig på de ulike institusjonene. Forskere, forskningsleder er brukere av tjenesten GI TILGANG TIL RESSURSER Tilgang til operativ forskningsstøtte og utstyr Forskeren er både en bruker av tjenesten tilgang til operative forskningsstøtte og utstyr og deltaker i prosessen som realiserer tjenesten - Utvikle, forvalte og tilby forskningstøtte og utstyr. Graden av tilgjengelig operative forskningsstøtte og utstyr varierer mellom helseforetakene. Forskningsadministrasjon har et spesielt ansvar i å bistå forskerne i arbeidet med å etablere et forskningsprosjekt og tilrettelegge for anvendelse av IKT, mens det gjerne er helsepersonell og/eller forsker ved klinisk fagområde som har ansvaret for å utvikle, forvalte og tilrettelegge for anvendelse av kjernefasiliteter, IKT-utstyr og programvare, medisinteknisk utstyr og laboratorietjenester. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 36 av 181

37 Eksterne forskere er brukere av tjenestene, enten som partner i et samarbeidsprosjekt eller som en betalende kunde. Assistanse til søknader og formalisering Helseforetakene tilbyr forskere i varierende grad assistanse til søknader og formaliseringer. Det kan dreie seg om veiledning og prosedyrer for å etablere forskningsprosjekter og skrive søknader. Forskningsadministrasjonen kan også bistå med sin kunnskap om regelverkene knyttet til formalisering av prosjekter og kjennskap til tilsvarende prosjekter i foretaket. Tilgang til kjernefasiliteter til anvendelse i forskning Helseforetakene tilbyr interne og eksterne forskere tilgang til kjernefasiliteter. Kjernefasilitet er ofte knyttet til dyrt medisinteknisk utstyr og kompetanse i bruken av det. Tjenesten tilgang til kjernefasiliteter innebærer tilgang til utstyr og laboratoriefasiliteter, samt assistanse i bruken av det. Tilgang til IKT og medisinteknisk utstyr og programvare Helseforetaket tilbyr interne og eksterne forskere tilgang til IKT og medisinteknisk utstyr. Tjenesten innebærer i mindre grad bistand til å etablere IKT omgivelse for forskningen og prosjektarbeidet. Laboratorietjenester til anvendelse i forskning Helseforetakene tilrettelegger for at interne og eksterne forskere får anvende laboratorietjenester i forskningen. Tilgang til forskningsmateriale Helseforetakene og dens brukere er den viktigste arenaen for forskningen som utføres i spesialisthelsetjenesten. Egne forskere og eksterne forskere er brukere av tjenesten "Tilgang til forskningsmateriell". Det skilles på eksisterende materiale og materiale som må fremskaffes fra helsedomenet, henholdsvis til retrospektive og prospektive studier. Eksterne forskere kan være samarbeidspartnere i forskningsprosjekter eller som en betalende kunde til spesialisthelsetjenestens tjenester. Allokering av helsepersonell Helseforetaket tilbyr tjenesten allokering av helsepersonell til forskningsprosjekter. Prospektive studier krever gjerne at helsepersonell fra klinisk fagområde deltar i forskningsprosjektet med å ta prøver og innhente person- og helseopplysninger. Leder i klinisk fagområde har ansvaret for at helsepersonell i området blir allokert til forskningsaktiviteter. Samtykketjeneste Hovedregelen er at det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov (jf. Helseforskningsloven 13). For at et samtykke til deltakelse i forskning skal være gyldig, er det viktig at utvalget er godt informert om alle aspekter ved den aktuelle studien, slik at de kan foreta en helhetlig vurdering av hvorvidt de ønsker å delta eller ikke. Det er vanlig å utforme et informasjonsbrev der man forespør om deltakelse og informerer om studien. Et samtykke til å delta i et forskningsprosjekt kan når som helst trekkes tilbake (jf. 16). Ansvarlig: Arkiv nr. Side 37 av 181

38 I både retrospektive og prospektive studier kreves det at samtykke er innhentet og at informasjon om det forvaltes forsvarlig. Samtykketjenesten helseforetaket tilbyr forsker består typisk av veiledning og prosedyrer i å innhente og forvalte samtykkeinformasjon. Det er behov for en elektronisk oversikt over samtykke informasjon for å kunne: gi deltakeren mulighet til å få innsyn i egen samtykke og prosjektene som benytter seg av den og eventuelt trekke den gi forskeren mulighet til å sende forskningsresultater til deltakere som deltok i forskningsprosjektet. Dette kan være motivasjon til deltakelse gi forskeren mulighet til å få oversikt over mulige deltakere som allerede har gitt et bredt samtykke Tilgang til pasienter i domenet (prospektive studier) I prospektive studier som omhandler biologiske materiale og eller helseopplysninger trenger forskerne tilgang til pasienter. Helseforetaket tilbyr forskerne tilgang til pasienter i domenet. Tilgang til biologisk materiale (retrospektive studier) Biologisk materiale til en forskningsbiobank vil enten hentes fra en diagnostisk eller behandlingsbiobank eller samles inn i forbindelse med et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet må få godkjenning fra helseforetaket, biobank og REK for å kunne anvende biologisk materiale. Bygge opp og vedlikehold av forskningsbiobank Forskningsprosjekter som skal anvende biologisk materiale etablerer sin egen forskningsbiobank. Helseforetaket tilbyr forskerne i varierende grad tjenesten å bygge opp og vedlikeholde av forskningsbiobank, typisk tilbys retningslinjer, lager og helsepersonell som gjennomfører uttak av biologiske prøver. Tilgang til helseopplysninger (retrospektive studier) Person- og helseopplysninger til et forskningsregister vil enten hentes fra et eksisterende register/arkiv eller samles inn i forbindelse med et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet må få godkjenning fra helseforetaket, registeret og REK for å kunne anvende person- og helseopplysninger. Utvikle og forvalte forskningsregister Forskningsprosjekter som skal anvende person- og helseopplysninger etablerer sin egen forskningsregister. Helseforetaket tilbyr forskerne i varierende grad tjenesten å utvikle og forvalte forskningsregistre, typisk tilbys retningslinjer, lager (database, filtjener, etc.) og helsepersonell som gjennomfører registrering, men i mindre grad applikasjonsstøtte. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 38 av 181

39 Tilgang til helsedomene for forskningsformål For enkelte forskningsprosjekter, og spesielt for helsetjenesteforskningen, er informasjonen om selve praksisen ved helseforetaket forskningsmateriale. Helseforetaket gir da forskerne tilgangen til helsedomene for forskningsformål STØTTE FORSKNING OG GI TILGANG TIL RESULTATER Tilby ny forskningsbasert kunnskap Forskningen tilbyr ny forskningsbasert kunnskap. Brukerne av denne tjenesten er først og fremst helsepersonell og forskere som er en del av et helsefaglig nettverk. Disse driver forskningen og den kliniske praksisen videre. I tillegg er det mange eksterne brukere av forskningsresultater fra spesialisthelsetjenesten, som f.eks. politikere, borgere, media, bruker-/interesseorganisasjoner, farmasøytisk industri, samt næringslivet og den offentlige sektor generelt. Kvalitetssikre og forbedre kliniske prosesser Tjenesten kvalitetssikre og forbedre kliniske prosesser er kombinasjon av å kvalitetssikre og understøtte beslutninger om ny kliniske prosesser basert på: a) ny intervensjon b) ny teknologi c) finansielle og organisatoriske tiltak Det er de samme aktuelle brukerne av denne tjenesten som for brukerne av tjenesten tilby ny forskningsbasert kunnskap. Tilby kvalitetssikrede og oppdaterte kliniske prosesser Klinisk fagområde er ansvarlig for å tilby pasienter og andre brukere kvalitetssikrede og oppdaterte kliniske prosesser. Kvalitetssikring og utvikling av kliniske prosesser er basert på ny forskningsbasert kunnskap. Dette gjøres gjennom egne kvalitetssikrings- og/eller forskningsprosjekter, samt etter- og videreutdanning av helsepersonell. Tilgang til forskningsprosjekter som rekrutterer pasienter Helseforetaket tilbyr tjenesten tilgang til forskningsprosjekter som rekrutterer pasienter. Denne tilbys gjennom en internasjonal samarbeidstjeneste Brukerne av denne tjenesten er helsepersonell som kommer i kontakt med relevant pasientgruppe (ved egen institusjon), avdelingsledere og helsepersonell ved andre institusjoner som gjennom å rekruttere pasienter kan bli deltagere i studien og pasientene selv. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 39 av 181

40 6.3 UTDANNING AV HELSEPERSONELL ADMINISTRASJON Imøtekomme Kunnskapsdepartementet aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene Regionalt helseforetak imøtekommer Kunnskapsdepartementet sine aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene. Kunnskapsdepartementet fastsetter årlige aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene (jf Helsemod/ Tilrettelegge for etter- og videreutdanning av tilstrekkelig helsepersonell Regionalt helseforetak tilrettelegger for etter- og videreutdanning av tilstrekkelig helsepersonell i regionen. I st. meld. 16 ( ) står det spesielt at regionale helseforetak har ansvar for at det utdannes tilstrekkelig antall legespesialister innen de ulike spesialitetene, og at det må legges til rette for å sikre breddekompetanse, særlig ved mindre sykehus. De regionale helseforetakene skal ha særskilt oppmerksomhet på legestillinger som kan styrke utvikling av lokalsykehus og samhandling med kommunene. Tilby kvalitetssikring ift nasjonale regler og krav for å kunne få/beholde godkjenning som utdanningsinstitusjon Helsedirektoratet setter krav til regionale helseforetak gjennom sine bestillerdokument, Til alle oppgaver som helseforetakene skal ha, inkludert deltakelse i utdanning av helsepersonell. De kan således kreve flere praksisplasser for typer av helsepersonell det ligger an til å bli underskudd av. Helsedirektoratet bistår helseforetakene i å oppfylle disse kravene. Regionhelseforetaket kan på samme måte stille krav til sine helseforetak om lignende tiltak i utdanningen av helsepersonell. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 40 av 181

41 Utdanningsinstitusjoner (og helseforetak som fungerer som utdanningssteder) må oppfylle formelle og faglige krav for å kunne fortsette som utdanningssted. Det kan dreie seg om max antall studenter/elever per underviser/veileder, at det faktisk finnes aktuell og god nok kompetanse i enheten, og at det faktisk foregår virksomhet av aktuell type nødvendig for opplæringen osv. Disse kravene kan delvis være stilt eller bli stilt fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet og andre aktører. Understøtte lokal etter- og videreutdanning Helseforetaket legger til rette for å understøtte etter- og videreutdanning i hele foretaket. Tjenestene tilbys og prosessene skjer på flere nivåer i helseforetaket. Kompetanseutvikling er både et lederansvar og et individuelt ansvar Institusjonsnivå: Ansvaret for den strategiske planen ligger hos direktøren. Klinikk-, avdelings- og enhetsnivå: Ledere på alle nivå har ansvar for at medarbeidernes kompetanse er i samsvar med de oppgaver de skal løse. Dette for å sikre et faglig forsvarlig tilbud til pasienten. Linjeleders ansvar er å utarbeide planer og implementere kompetanseutvikling som en del av virksomhetsplanen og enhetens drift. Individnivå: Den enkelte medarbeider har ansvar for å tilegne seg nødvendig kompetanse, slik at de kan utføre sin jobb mest mulig effektivt og slik at de oppfyller helsepersonellovens krav om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Individuelle planer for kompetanseutvikling skal avtales gjennom medarbeidersamtaler. Ansattemedvirkning må sikres i arbeidet med klinikkvise kompetanseplaner og den strategiske kompetanseplanen på overordnet nivå. Dette er særlig viktig under omstilling. Bistå utvikling av videreutdanningstilbud Helseforetakene er delaktig i utviklingen av videreutdanningstilbudene til helsepersonell sammen med utdanningsinstitusjonene, jfr bestillerfunksjonen på bakgrunn av kartlagt behov for kompetanse. Dette kan også skje i samarbeid med kommunene og foreninger for helsepersonell. Måle og følge opp utdanningsvirksomheten Helseforetaket måler og følger opp utdanningsvirksomheten. Dette innebærer å utvikle og følge opp kvalitetsindikatorer og rapportere status til regionalt helseforetak. Tilby en utdanningsvirksomhet med ansvarslinjer Helseforetaket tilbyr sine ansatte en utdanningsvirksomhet med ansvarslinjer. En utdanningsvirksomhet med ansvarslinjer omfatter en virksomhet med utdanningsledelse og veileding, samt en dokumentert praksis vedrørende regler, rettigheter, roller og prosesser. Tilby finansiering av etter- og videreutdanning Det er ulik praksis i spesialisthelsetjenesten mht. å finansiere etter- og videreutdanning. Finansieringen er gjerne behovsstyrt, som betyr at etter- og videreutdanning blir finansiert etter hva det er behov for, på kort eller lang sikt. Tilby teknisk utdanningsinfrastruktur Helseforetaket tilbyr sine ansatte en teknisk utdanningsinfrastruktur. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 41 av 181

42 Med teknisk utdanningsinfrastruktur menes egnede rom, projektorer, bibliotek, magasiner, forskningsresultater etc. Dette må også budsjetteres og inngå i strategien. Tilby utdanningskompetanse Helseforetaket tilbyr sine utdanningsledere og veiledere å utvikle sin egen utdanningskompetanse. Utvikle og forvalte strategiske kompetanseplaner Helseforetaket utvikler og forvalter strategiske kompetanseplaner for foretaket. En strategi og plan for kompetanseutvikling skal støtte opp under sykehusets fire hovedoppgaver; pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende, samt sykehusets vedtatte strategier for å innfri hovedoppgavene. Planen skal sikre at tiltak for å utvikle medarbeidernes kompetanse er målrettet, forutsigbart og kan evalueres. Tiltak er derfor periodisert, kostnadsberegnet og prioritert. Planen skal også bidra til å utvikle og utnytte sykehusets samlede kompetanse og gjennom dette bidra til at sykehuset får løst sine oppgaver og når sine mål TILBY UTDANNING Tilby praksisstudier/ kliniske studier og undervisning Helseforetaket tilbyr praksisstudier/kliniske studier og undervisning til personer som er under utdanning i regi av utdanningsinstitusjon. Gruppeundervisning for personer i utdanning Gruppeundervisning for personer i utdanning i regi av utdanningsinstitusjoner. Slik undervisning er f.eks. vanlig som en del av kliniske studier. Simuleringstjenester Medisinsk simulering er i dag et aktivt forskningsområde nasjonalt og internasjonalt som i stor berører det tverrfaglige sykehusmiljø. Med fokus på utdanning, trening, pasientsikkerhet og kostbesparelse har man de siste årene sett et økt fokus på bruk av simulatortrening (simulatorsentre/ ferdighetssentre) på norske sykehus og ved utdanningsinstitusjoner. Hvilke modeller man har for samarbeid og hvor sentrene er lokalisert, varierer hos de ulike foretakene. Et komplett ferdighetssenter skal dekke flere behov: Studenter vil ha behov for grunnleggende prosedyretrening, mengdetrening, utprøving av nye metoder for innlæring av praktiske ferdigheter samt tverrfaglig teamtrening. Sykehusets behov er primært rettet mot innlæring av nye prosedyrer, opplæring i elektromedisinsk utstyr, teamtrening, utprøving og evaluering av mer effektive pedagogiske metoder samt trening i ferdigheter gjennom simulering. Et ferdighetssenter /simuleringssenter kan også benyttes i opplæring/ veiledning av eksternt helsepersonell. For hensiktsmessig og effektiv bruk av Ferdighetssentre/ simuleringssentre er man avhengig av å utdanne fasilitatorer og operatører. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 42 av 181

43 Tilby tilgang til helsedomene for utdanningsformål Helseforetaket tilbyr elever og studenter tilgang til å observere og kartlegge praksis for utdanningsformål. Eksempler på brukere av tjenestene er: elever som er i utdanning til å bli ambulansepersonell. De er inne for bare å komme litt i kontakt med hvordan ting fungerer på sykehuset. studenter som skal gjennomføre studentoppgaver og bruker sykehusets virksomhet som studieobjekt Tilby tilgang til medisinsk teknisk utstyr Brukerne av tjenesten får tilgang til medisinsk teknisk utstyr for ferdighetstrening. Det eksisterer i dag ulike ferdighetssentre og simulatorsentre hvor studenter/elever og helsepersonell får tilgang til å lære å bruke medisinsk teknisk utstyr. Dette skjer gjerne i samarbeid, også økonomisk, mellom helseforetakene og utdanningsinstitusjoner. Dette blir i økende grad brukt i utdanning av helsepersonell. Utplassering / praksis for personer i helseutdanning Tjenesten utplassering/praksis for personer i helseutdanning gir studenter og elever tilgang til å virke i helsedomene veiledet av en kvalifisert veileder ansatt på sykehuset. Veileder har ansvaret for den faglige kvaliteten. Tilby lærlingeplass Helseforetaket tilbyr lærlinger og elever i videregående skole lærlingeplass. Tilby gjennomføring av turnus Helseforetak tilbyr leger og fysioterapeuter turnusplasser. Tjenesten er hjemlet i Helsepersonelloven, Forskrift nr 1382 om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell og Forskrift nr 1549 om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege. Tilby videreutdanning av helsepersonell Helseforetakene tilbyr to former for videreutdanning av helsepersonell: 1. Støtte helsepersonell med videreutdanning i regi av en utdanningsinstitusjon 2. Tilby spesialistutdanning til helsepersonell i regi av sykehuset Videreutdanning gir yrkestittel. Støtte helsepersonell med videreutdanning i regi av en utdanningsinstitusjon Videreutdanning i regi av en utdanningsinstitusjon dreier seg om at helseforetaket tilrettelegger for at helsepersonell kan ta en akademisk grad f.eks. en master grad. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 43 av 181

44 Når helsepersonell er blitt tatt opp til et videreutdanningsstudie på en utdanningsinstitusjon, tilrettelegger helseforetaket for at studenten kan gjennomføre sin praksisutdanning. Dette gjøres gjennom tjenesten tilby praksislæring og undervisning. Tilby spesialistutdanning Helseforetaket tilbyr helsepersonell med embetseksamen (leger, tannleger og psykologer) spesialistutdanning. Behandling av søknad om spesialistgodkjenning Helsedirektoratet godkjenner søknad om spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere. Norsk Psykologforening godkjenner psykologenes spesialistutdanning. Tilby etterutdanning av helsepersonell Helseforetaket tilbyr egent og eksternt helsepersonell etterutdanning. Etterutdanning er et stort område som omfatter tjenester og prosesser knyttet til helseforetakenes strategiske kompetanseutviklingsplaner til den enkelte medarbeider sin kompetansebehov og læringsprosesser. Det omfatter typiske utdanningsaktiviteter som veiledning, hospitering og kursdeltakelse til mer uformelle og ustrukturerte læringsaktiviteter som lese fagtidsskrifter og delta på konferanser. Tilrettelegge for felles kompetanseutvikling for en gruppe Helseforetaket tilbyr felles kompetanseutvikling for en avdeling eller for større grupper av personell, som en del av en kompetanseplan for foretaket Eksempler på dette kan være opplæring i Medisinsk teknisk utstyr (MTU), sertifiseringer, og interne lederutviklingsprogram. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom klasseromsundervisning med interne/ eksterne forelesere, som en-til-en opplæring samt via e-læring. Harmonisere individuell kompetanseutvikling med helsefortakets planer Helseforetaket tilbyr individuell kompetanseututvikling som harmoniseres med helseforetakets planer gjennom avtaler den enkelte medarbeider gjør med sin leder. Denne etterutdanningen bygger på den enkeltes behov for kompetanseheving (for å styrkes i nåværende oppgaver eller rustes for nye oppgaver) samt i samstemmighet med foretakets/ avdelingens kompetanseplaner. Altså, ut fra en kompetansesamtale/ medarbeidersamtale mellom medarbeider og leder. Eksempelvis kurs i diabetesomsorg, prosjektlederkurs, utdanning innen veiledning via tradisjonelle læringsmetoder eller e-læring. Tilrettelegge for individuell kompetanseutvikling på eget initiativ Helseforetaket tilbyr eget helsepersonell individuell kompetanseutvikling på eget initiativ. Medarbeider ønsker selv å kvalifisere seg / øke sine kvalifikasjoner innen et område, men dette passer ikke inn i foretakets/ avdelingens strategiske kompetanseutviklingsplan. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 44 av 181

45 Kompetanseutviklingstjenester Helseforetaket tilbyr eget og eksternt helsepersonell ulike kompetanseutviklingstjenester. Kollegabasert veiledning Helseforetaket tilbyr eget og eksternt helsepersonell ulike former for kollegabasert veiledning. Tilby kurs Helseforetaket tilbyr eget og eksternt helsepersonell faglige kurs som en del av etterutdanningen. Tilrettelegge for individuell kompetanseutvikling Helseforetaket tilrettelegger for at eget helsepersonell kan holde seg faglig oppdatert og utvikle seg videre. Tilby praksis for autorisasjon Helseforetaket tilbyr autorisasjonssøker praksis for autorisasjonsgodkjenning i Norge UNDERSTØTTE UTDANNING Tilby utdanningskapasitet til utdanningsinstitusjoner Helseforetaket tilbyr utdanningsinstitusjoner utdanningskapasitet. Det dreier seg om koordinering og fordeling av praksisplasser med utdanningsinstitusjonene og organisere for praksisplasser og veiledning internt i helseforetaket. 6.4 OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE ADMINISTRASJON Tilby finansiering av regionale og lokale OPP-initiativer Det regionale helseforetaket finansierer pasient- og opplæringsinitiativer i regionen. Tilby regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring Det regionale helseforetaket tilbyr regionens helseforetak en strategi og handlingsplan for hvordan pasient- og pårørendeopplæring skal ivaretas i regionen. Tilby regionale samhandlingsarenaer innen OPP Det regionale helseforetaket legger til rette for at helseforetakene i regionen kan samarbeid om oppgaver innenfor området opplæring av pasienter og pårørende. Hver region har en regional rådgiver som er en regional koordinator innen fagfeltet pasient og pårørende opplæring i regionen. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 45 av 181

46 6.4.2 TILBY OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE Tilby opplæring av pasienter og pårørende Klinisk fagområde i helseforetaket tilbyr opplæring av pasienter og pårørende. Opplæring av pasienter og pårørende betyr å styrke pasientens og pårørendes kunnskap og mestringsevne for å: forebygge sykdom kunne ta egne behandlingsvalg fremme helse leve best mulig med livskvalitet Det finnes to hovedformer for opplæring: individuell opplæring opplæring organisert i gruppe Gruppeopplæring av pasienter og pårørende Klinisk fagområde i helseforetaket tilbyr pasienter og pårørende gruppebasert opplæring. Individuell opplæring av pasienter og pårørende Klinisk fagområde i helseforetaket tilbyr pasienter og pårørende individuell opplæring. Sykdomsforebyggende formidling Spesialisthelsetjenesten med sin forskning og kompetanse bistår eksterne aktører med fagkunnskap om forebyggende tiltak. Brukere av en slik tjeneste er: Helsedirektoratet og folkehelsa Primærhelsetjenesten Bruker-/interesseorganisasjon Media UNDERSTØTTE OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE Tilby tilgang til opplæringsmateriale Klinisk fagområde i helseforetaket tilbyr eget helsepersonell og helsepersonell fra andre helseforetak tilgang til opplæringsmateriale utviklet i fagområdet. Tilby veiledning og støtte for opplæring av pasienter og pårørende LMS på sykehus tilbyr helsepersonell og bruker/interesseorganisasjoner veiledning og støtte i opplæring av pasienter og pårørende. Formidle opplæringstilbud LMS formidler opplæringstilbud helsepersonell, bruker-/interesseorganisasjoner og pasienter/pårørende. Brukerne av tjenesten får oversikt over hvilke opplæringstilbud som tilbys på sykehuset og andre steder. Pasienter og pårørende er også brukere av denne tjenesten. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 46 av 181

47 Kontakttjeneste LMS formidler og oppretter kontakt mellom ulike aktører. Tjenesten dekker brukernes behov i å finne aktører som kan bistå dem i pasient- og pårørende opplæringen Kursfasilitering LMS tilbyr klinisk fagområde og bruker-interesseorganisasjoner kursfasilitering som innebærer å tilrettelegge for møter og opplæringsaktiviteter: Brukerne får organisert gjennomføringen av et kurs. Det dreier seg om kursadministrasjon, som påmelding, avmelding, møtefasiliteter og forberede kursdeltakere og kursledere. Opplæring i helsepedagogikk LMS tilbyr helsepersonell, bruker-/interesseorganisasjoner og pasienter/pårørende opplæring i helsepedagogikk. Dette inkluderer teori og praksis knyttet til brukermedvirkning. Strategisk rådgivning innen området opplæring av pasienter og pårørende LMS på sykehus tilbyr sykehusledelsen helsetjenesteutforming gjennom strategisk rådgivning innen området opplæring av pasienter og pårørende. LMS deltar i utforming/utvikling av tjenesten på et strategisk nivå med aktivt å medvirke i plan- og systemarbeid som omhandler pasientpårørendeopplæring. Understøtte pasient- og pårørendeopplæring Lærings- og mestringssenteret understøtter klinisk fagområde i å utvikle opplæringstilbud for pasienter og pårørende med bruk av standard metode. Sentralt i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen er brukerens egen erfaringskompetanse formidlet i et passende pedagogisk format. Gjennomføring av opplæringstilbudet skjer i prosessen utvikle pasienten og pårørende sin kompetanse og mestringsevne. Prosessen realiserer tjenesten gruppeopplæring av pasienter og pårørende som eies og tilbys av klinisk fagområde på sykehuset. Understøtte planlegging av opplæring LMS tilbyr klinisk fagområde bistand i å planlegge opplæring av pasienter og pårørende. Understøtte evaluering av opplæring LMS tilbyr klinisk fagområde bistand i å evaluere opplæring av pasienter og pårørende. Understøtte utvikling og forvaltning av LMS Nasjonal kompetansesenter for LMS understøtter helseforetakene i deres utvikling og forvaltning av lærings- og mestringssentrene. Veilede kommuner i etablering av lærings og mestringstilbud LMS på sykehus tilbyr virksomheter i primærhelsetjenesten veiledning og bistand i å utvikle kommunale opplæringstilbud til pasienter og pårørende. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 47 av 181

48 7 ORGANISASJONER OG AKTØRER I dette kapittelet beskrives organisasjoner og aktører som er identifisert under kartleggingen av tjenester og prosesser. Dette er ikke en komplett organisasjons- eller aktørmodell. 7.1 SENTRALE ORGANISASJONER Dette diagrammet viser de sentrale organisasjonene og aktørene i beskrivelsen av virksomhetstjenester og -prosesser innen områdene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. En merknad er at prosjektet NIKT tiltak 42 har valgt å modellere biobanker som organisasjonsenheter, mens registre av person- og helseopplysninger er modellert som logiske datakomponenter. De ulike registrene er nærmere beskrevet i kapittel Tilgjengeliggjøre forskningsmateriale. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 48 av 181

49 TOGAF_ACM Interne organisasjoner i Speisalisthelsetjenesten Organisasjoner Biobank Helse- og omsorgsdepartementet Legend Pasientbehandling Forskning Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende Forskningsbiobank Diagnostisk biobank / behandlingsbiobank Regionalt helseforetak Forskningsleder Forskningsadministrasjon +hospitalowner Klinisk fagområdet i helseforetaket Sykehusledelse Helseforetak Personv ernombudet Helsepersonell i fagområdet Sykepleier Turnuskandidat Lærling / elev Ekstern forsker Lærings- og NK LMS mestringssenter i helseforetaket Utdanningsleder v ed Helsefaglig nettverk helseforetaket Kontaktperson fra utdanningsintitusjonen Forsker tilhørende utdanningsinstitusjon Forsker Veileder Av delingsleder Ansatt i LMS Utdanningsinstitusjon Forskningsinstitusjon Behandlingsinstitusjon Rehabiliteringsinstitusjon +universityowner Lege Pasientforening Yrkesskole Sykepleierhøyskole Høyskole Universitet Sykehus Statens Krav_til_grunnutdanning autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) Student/elev Klinikk Sykehusavdeling (Senge)post Medisinsk fakultet Kunnskapsdepartementet Autorisasjonssøker Sykepleierstudent Medisin- og helsefagstudent Biobank En biobank er en samling humant biologisk materiale. Det skilles mellom to typer biobanker. Den ene er en diagnostisk biobank, også kalt behandlingsbiobank, og den andre er en forskningsbiobank. Diagnostisk biobank / behandlingsbiobank Diagnostisk biobank er en samling humant biologisk materiale som er avgitt for medisinsk undersøkelse, behandling og diagnostikk. Forskningsbiobank En biobank er en samling menneskelig biologisk materiale innsamlet via det ordinære helsevesenet (helsetjenesten) som ledd i utredning eller behandling (behandlingsbiobank), eller som ledd i forskning (forskningsbiobank). Biobankloven definerer en forskningsbiobank som en samling humant Ansvarlig: Arkiv nr. Side 49 av 181

50 biologisk materiale og opplysninger som direkte framkommer ved analyse av dette materialet. Det kan dreie seg om materiale som samles inn og analyseres i forbindelse med et avgrenset forskningsprosjekt, eller materiale fra store helseundersøkelser som skal oppbevares på ubestemt tid for framtidig forskning. Forskningsbiobanker reguleres i dag av Biobankloven. Alle humanmedisinske forskningsprosjekter med eller uten tilknyttet biobank skal være godkjent av Regionale etiske komiteer (REK). Alle biobanker skal registreres i Biobankregisteret ved Folkehelseinstituttet. Forskningsinstitusjon Med forskningsinstitusjon menes institusjon som har til formål å utføre forsknings- og utviklingsarbeid og som regelmessig driver vitenskapelig publisering eller arbeider systematisk med åpen teknologi- og kunnskapsspredning. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk, årlige bevilgninger og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak. Helsefaglig nettverk Med et helsefaglig nettverk menes en gruppe helsepersonell som har det til felles at de arbeider med samme type helseproblem, har et felles teknologi- og metoderepertoar, samt benytter seg av, og videreutvikler en felles kunnskapsbase. Et helsefaglig nettverk har ikke som formål å yte helsetjenester men derimot å være et fagnettverk mellom medlemmer som praktiserer sitt fag i kraft av rollene de har som ansatte i organisasjoner som yter helsetjenester. Et nasjonal helsefaglig nettverk har som regel internasjonale søsternettverk. Slike søsternettverk er som regel samlet i enda større paraplynettverk. De viktigste samarbeidsredskapene til disse er store internasjonale fagmøter, kurs samt utgivelse av vitenskapelige tidsskrifter. Et helsefaglig nettverk har som regel oppmerksomheten rettet mot: Utvikling, spredning og vedlikehold av fagets kunnskaps- og teknologibase Opplæring, erfaringsbygging og innøvelse av de ferdigheter som er nødvendig for at faget skal kunne praktiseres med tilfredsstillende kvalitet Politiske og økonomiske rammebetingelser for utøvelsen av faget Helseforetak Virksomhet som eies av regionalt helseforetak alene, og som yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette eller er pålagt i lov. Klinisk fagområdet i helseforetaket Klinisk fagområde er en samlebetegnelse for en organisasjonsenhet i helseforetaket som driver klinisk virksomhet. Begrepet skal være synonymt med begreper som klinikk, avdeling, divisjon og sengepost. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 50 av 181

51 Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvaret for samfunnssektorer som er viktige for at vi skal vokse og utvikle oss både som enkeltmennesker og samfunn. Barnehager, utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene har samtidig viktige roller som kulturbærere og kulturformidlere. Statsråden er departementets øverste leder. I tillegg består det politiske sekretariatet av tre statssekretærer og en politisk rådgiver. Lærings- og mestringssenter i helseforetaket Etablering av Lærings- og mestringssenter (LMS) var en nasjonal satsning i oppbygning av pasient- og pårørendeopplæring og skal være helseforetakets ressurs for å støtte opp under fagfeltet. LMS skal være en pådriver og koordinator for de kliniske fagområdene i helseforetaket innen pasientog pårørendeopplæring. Ansvaret for opplæringen ligger i den enkelte avdeling/klinikk/divisjon. Medisinsk fakultet En underavdeling av et universitet eller en høgskole som er rettet mot forskning og undervisning innen medisin. NK LMS Nasjonal kompetansesenter for LMS Regionalt helseforetak Virksomhet eid av staten alene som legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette eller er pålagt i lov. Det finnes ett regionalt helseforetak i hver helseregion. Jf. LOV nr 93: Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven), 2, 4 og 8. Rehabiliteringsinstitusjon Rehabiliteringsinstitusjon er en institusjon som driver rehabilitering etter skade eller sykdom. Med rehabilitering menes da forbedring av funksjonsevne med tanke på arbeid eller andre sider av livet som er hemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte (for medfødte skader snakker en mer om habilitering). Mange har botilbud mens prosessen pågår. Slike institusjoner drives ofte av interesseorganisasjoner som Landslaget for hjerte- og lungesyke, Blindeforbundet og lignende. De finnes spredt over hele landet. De fleste er spesialinnrettet på ett eller en begrenset gruppe lidelser for å gi best mulig ekspertise til klientene. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) er underlagt Helsedirektoratet som nærmeste overordnede myndighet og hører under Helse- og omsorgsdepartementet. Kontorets oppgaver er tildeling av autorisasjon og lisens og administrering av turnustjeneste etter helsepersonelloven. SAFH gir profesjonsgodkjenning til helsepersonell. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 51 av 181

52 Sykehus Helseinstitusjon som undersøker og/eller behandler pasienter og hvor pasienter kan innlegges. Enhet, som med basis i godkjenning etter Lov om spesialisthelsetjenester, 4-1 (LOV nr 61), er definert som sykehus gjennom beslutninger av organisatorisk art truffet av nåværende eller tidligere eier. Sykehusenes oppgaver er definert i 3-8 i samme lov: Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Universitet Institusjon som har til formål å gi høyere undervisning i forskjellige fag og profesjoner, meddele akademiske grader etter avlagte prøver og være senter for vitenskapelig forskning. Utdanningsinstitusjon En samlebetegnelse på organisasjoner som har lov til å opplære elever og utdanne studenter. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 52 av 181

53 7.2 ANDRE EKSTERNE ORGANISASJONER TOGAF_ACM Eksterne organisasjoner Eksterne Organisasjoner Helsedirektoratet Forskningsinstitusjon Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Kommunehelsetjenesten Kunnskapssenteret Ekstern forskningsvirksomhet «BelongsTo» «BelongsTo» Bruker- / Interesseorganisasjon Legemiddelindustri Ekstern forsker Helsepersonell Forening for helsepersonell Tannlegeforeningen Sykepleierforeningen Psykologiforeningen Legeforeningen Andre: Forskningsrådet? Bestemmer hvilken vei forskningen går Bruker- / Interesseorganisasjon Brukerorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner er interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner innenfor ulike områder. De er ofte medlemsorganisasjoner. En interesseorganisasjon, eller interessegruppe, er en organisasjon eller forening som arbeider for å fremme egne interesser, ofte ved hjelp av politiske virkemidler. Ekstern forskningsvirksomhet En organisasjon utenfor helseforetaket som driver forskningsvirksomhet. Forening for helsepersonell Forening for helsepersonell er en samlebetegnelse for de ulike yrkesforeningene, som f.eks. den norske legeforeningen, norsk psykologforening og norsk sykepleierforbund. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 53 av 181

54 Helsedirektoratet Helsedirektoratet er et statlig fagdirektorat og myndighetsorgan som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet har også oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet. Direktoratet er faglig rådgiver, iverksetter av vedtatt politikk og forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren. Kommunehelsetjenesten Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste som ikke hører under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen. Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk er hjemlet i forskningsetikkloven og helseforskningsloven. De syv regionale komiteene er satt sammen av personer med ulik fagbakgrunn, lekrepresentanter og representanter for pasientforeninger. Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet for fire år om gangen. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 54 av 181

55 7.3 BRUKERE Avdelingsleder Leder for en sykehusavdeling Helsepersonell Yrkesgrupper og annet personell som omfattes av Helsepersonelloven, 3. I hovedsak gjelder dette personer som har autorisasjon etter Helsepersonellovens 48. Helsepersonell inkluderer også andre personer som arbeider i helsetjenesten og som yter helsehjelp. Lege Person som har medisinsk embetseksamen og autorisasjon eller lisens til å utøve legevirksomhet etter lov om helsepersonell. Pasient Et individ som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i individuelle tilfeller. Jf. Pasientrettighetsloven, 1-3. Inkluderer også foster/ufødte individ, når slike mottar helsehjelp. Jf. Nasjonal kravspesifikasjon for føde/barsel. KITH rapport 19/05, kap Psykolog Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge. Sykehusledelse Person eller gruppe med lederansvar i helseforetaket Sykepleier En person som etter utdanning er blitt offentlig godkjent sykepleier. Tannlege Person som er utdannet i å behandle tann-, munn- og kjevelidelser. Ekstern forsker En som ikke er ansatt i helseforetaket som driver med forskning. Forsker En ansatt i helseforetaket som driver med forskning. Forskningsadministrasjon Forskningsadministrasjon understøtter forskningsvirksomheten ved helseforetaket. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 55 av 181

56 Prosjektleder Leder for en forskningsvirksomhet i Helseforetaket Ansatt i LMS Person som er ansatt ved lærings- og mestringssenteret i helseforetaket. Erfarne brukere En tidligere eller erfaren pasient. Helsepersonell i fagområdet Helsepersonell som er ansatt i klinisk fagområde i helseforetaket. Helsepersonell i primærhelsetjenesten Helsepersonell som er ansatt i primærhelsetjenesten. Pasient/pårørende En pasient er et individ som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i individuelle tilfeller. Pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Jf. Pasientrettighetsloven, 1-3. Pårørende Person som er registrert som kontakt for informasjon om pasientens tilstand eller utvikling. Jf. Pasientrettighetsloven, 1-3. Hovedregelen er at dette er den som pasienten oppgir som pårørende. Utdanning av helsepersonell Autorisasjonssøker Autorisasjon som helsepersonell gir rett til å benytte vedkommende yrkestittel. Personer som ikke har autorisasjon (eller lisens) har ikke rett til å benytte yrkestittelen. Person som ikke har autorisasjon har heller ikke rett til å benytte en tittel som er egnet til å gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon. jf helsepersonellovens 74. Den norske legeforening Den norske legeforening ble stiftet i Legeforeningen organiserer i dag tilnærmet alle norske leger. Foreningen er tilsluttet hovedsammenslutningen Akademikerne. Den norske legeforenings formål er å jobbe for felles faglige, sosiale og økonomiske interesser for sine medlemmer, fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling, fremme medisinsk vitenskap og å arbeide med helsepolitiske spørsmål. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 56 av 181

57 Legeforeningen består av 19 lokalforeninger, 7 yrkesforeninger og 44 fagmedisinske foreninger. Foreningens øverste organ er Landsstyret som møtes en gang i året. Den norske legeforenings sentralstyre Sentralstyre i den norske legeforeningen. Eksternt helsepersonell Eksternt helsepersonell er helsepersonell som ikke er ansatt i det aktuelle helseforetaket som tilbyr tjenesten. Eksempler kan være helsepersonell fra: primærhelsetjenesten et annet helseforetak utlandet Godkjenningsutvalget (Psykologiforeningen) Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Helsepersonell i spesialistutdanning Helsepersonell som har en embetseksamen (leger, tannleger og psykologer). Kontaktperson fra utdanningsinstitusjonen En person som representerer utdanningsinstitusjonen Lærling / elev Lærling er en som har undertegnet en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve i fag som har læretid i virksomhet, jf. opplæringslovens 4-1. Medisin- og helsefagstudent Person som studerer medisin eller helsefag (eks. sykepleie, fysioterapi, vernepleie, bioingeniør etc) Medisinsk kandidat Person som har norsk cand.med.-grad eller tilsvarende utenlandsk eksamen godkjent som jevngod med norsk cand.med.-grad Saksbehandler i Helsedirektoratet Saksbehandler ansatt i Helsedirektoratet med myndighet til å fatte vedtak. Spesialistutvalg (Psykologiforeningen) Hvert spesialistutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 57 av 181

58 Spesialistutvalg for felleselementene (Psykologiforeningen) Spesialistutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer. Leder oppnevnes av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid og veiledning. Spesialitetskomité Spesialistkomité i den norske legeforeningen Student/elev Student er en person som studerer Elev er en person som tar videregående opplæring Turnuskandidat Person som har studert medisin, fysioterapi, kiropraktikk og ortopediingeniørfag som har påbegynt praktisk tjeneste (turnustjeneste) og som har lisens til å utføre slik tjeneste. Utdanningsledelse og administrasjon En person eller gruppe som representerer administrasjon og ledelse i helseforetakets utdanningsvirksomhet. Utdanningsleder ved helseforetaket En person som har lederansvar for utdanningsvirksomheten ved helseforetaket Veileder En veileder er en kliniker ansatt i helseforetaket som også har fått ansvar for å veilede studenter/ lærlinger Helseforetakene bruker mye tid på å veilede studenter. Det kreves også ressurser til å organisere og utdanne veiledere Kravene til veileder varierer for ulike utdanningsgrupper. F.eks. finner vi kravene til medisinsk veileder på (der står det blant annet om krav til rapportering, undervisningstid etc) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 58 av 181

59 8 TJENESTER OG PROSESSER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Diagrammene presentert i dette kapittelet har vært tema for kartlegging og validering i de regionale arbeidsgruppene og arbeidssamlingene. Organiseringen av områdene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende varierer noe. Forskning er organisert ut i fra hva forskning er og hva som tilbys av støtteaktiviteter og forskningsmateriale for å drive forskning. Forskningsarbeid er organisert som et forskningsprosjekt Utdanning av helsepersonell er organisert etter hvem som er brukere av de tjenester spesialisthelsetjenestene tilbyr og typer av utdanning (grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning) Opplæring av pasienter og pårørende er organisert ut i fra at det er klinisk fagområde i helseforetaket som har ansvaret for å tilby pasient- og pårørendeopplæring. Lærings- og mestringssenteret (LMS) i helseforetaket er et organisatorisk virkemiddel for å få fokus på og understøtte oppgaven ved helseforetaket. Spesialisthelsetjenesteloven 3-8 beskriver sykehusenes oppgaver: "Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling 2. utdanning av helsepersonell 3. forskning 4. opplæring av pasienter og pårørende TOGAF_ACM Business Processes Prosesser innen spesialisthelsetjenesten Forskning Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende Ansvarlig: Arkiv nr. Side 59 av 181

60 8.1 FORSKNING Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene, jf Spesialisthelsetjenestelovens 3-8 og helseforetakslovens 1 og 2. Det skal tilrettelegges for ulike typer medisinsk og helsefaglig forskning i alle helseforetak. Forskning i spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre et kvalitativt godt og oppdatert diagnostikk- og behandlingstilbud til pasienter og er en forutsetning for videreutviklingen av helsetjenesten. Forskning er viktig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert i forhold til den medisinske utviklingen og for å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi samt for å ivareta og veilede pasientene. En systematisert kvalitetssikring og forskningsvirksomhet danner basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, gjennom bl.a. etablering av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, sikring av biologisk materiale (biobanker), utvikling av nasjonale og fagspesifikke kvalitetsindikatorer samt innføring av kunnskapsbasert praksis. Sykehusene har med sin kompetanse og erfaring fra diagnostikk og pasientbehandling et hovedansvar for den pasientrettede kliniske anvendte forskningen, som ikke ivaretas av andre forskningsinstitusjoner. Sykehusene har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling. Samarbeid mellom grunnforskning og anvendt forskning (translasjonsforskning) er viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn i den kliniske virksomheten og bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet. "Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk. Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap, primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. " (hentet fra Frascati-manualen (*)) (*) Frascati-manualen er en håndbok skrevet av og for OECD-medlemslandenes nasjonale eksperter på FoU-statistikk, som samler inn og bearbeider data om landenes ressursinnsats i FoU. I håndboka presenteres definisjoner av sentrale begreper. Det redegjøres for aktuelle måter å klassifisere FoU på, bl.a. i økonomiske sektorer, fagområder og bransjer. Videre gis det retningslinjer for innsamling og bearbeiding av data. Håndboka presenterer således OECD-landenes felles retningslinjer for å få fram sammenlignbar FoU-statistikk på tvers av landegrensene. Frascati-manualen utgis av OECD og kom i sjette reviderte utgave i Ansvarlig: Arkiv nr. Side 60 av 181

61 Architecture Content diagram: Forskning TOGAF_ACM Forskning Legend Business service Overordnede tjenester og prosesser innen forskning Business process Organization Role Actor Regionalt helseforetak «OwnsAndGoverns» Regional forskningsadministrasjon og ledelse «Consume» Yte regional forskningsadministrasjon og ledelse Lokal forskningsadministrasjon og ledelse «OwnsAndGoverns» Helseforetak Kv alitetssikre og understøtte beslutninger om nye kliniske prosesser basert på ny interv ensjon Kv alitetssikre og understøtte beslutninger om nye kliniske prosesser basert på ny teknologi Kv alitetssikre og understøtte beslutninger om nye kliniske prosesser basert på finansielle og organisatoriske tiltak «BelongsTo» «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» Pasientbehandling Yte lokal forskningsadministrasjon og ledelse Tilgang til operativ forskningsstøtte og utstyr «OwnsAndGoverns» Helsefaglig nettverk «Consume» Tilby ny forskningsbasert kunnskap Kv alitetssikre og forbedre kliniske prosesser Pasient «Consume» Ekstern forskningsvirksomhet «Consume» Utv ikle, forv alte og tilby forskningsstøtte og utstyr «Consume» «ParticipatesIn» «BelongsTo» «Consume» Tilby kv alitetssikrede og oppdaterte kliniske prosesser Forsker «ParticipatesIn» «BelongsTo» «Consume» «Consume» Tilgang til forskningsmateriale Utføre forskning «Produce» «Product» Forskning::Forskningsresultat «Use» Kv alitetssikre og utv ikle kliniske prosesser Ekstern forsker Utdanning av helsepersonell Tilgjengeliggjøre forskningsmateriale Støtte helsepersonell med å ta forskerutdanning «ParticipatesIn» Forskningsvirksomheten i spesialisthelsetjenesten er beskrevet ut i fra seks sentrale forhold: 1. Administrasjon og ledelse på regionalt og lokalt nivå 2. Tilrettelegging og tilbud av forskningsstøtte og utstyr 3. Tilrettelegging og tilbud av forskningsmateriale 4. Produsent av forskningsresultater 5. Sentral bidragsyter i kvalitetssikring og utvikling av kliniske prosesser 6. En sentral del av forskerutdanningen Forskningsinfrastruktur er fellesbetegnelsen for forskningsstøtte, utstyr og forskningsmateriale. Den er ikke nødvendigvis eksklusiv for forskningsvirksomheten. Forskningen kan anvende infrastruktur tilrettelagt for klinikk og samtidig bidra til å utvikle og foredle den slik at den kommer hele helseforetaket til gode. Eksempler: - Nytt medisinsk teknisk utstyr blir utviklet/anskaffet gjennom et forskningsprosjekt - Økt kompetanse på medisinsk utstyr utvikles gjennom deltakelse i forskningsprosjekt - Forskningsprosjektet utvikler og tester nye prosedyrer og teknikker som senere brukes i behandling Ansvarlig: Arkiv nr. Side 61 av 181

62 - Forskningsprosjekt innhenter helseopplysninger og biologiske prøver som innhentes gjennom klinisk virksomhet - Helsepersonell som deltar i et forskningsprosjekt får økt kompetanse og erfaring som kan gjenbrukes i klinisk arbeid Forskningsinfrastruktur er et begrep som omhandler det forskning trenger av tjenester og støtteprosesser for å utføre forskningen Sykehusets infrastruktur er i all hovedsak tilrettelagt for pasientbehandling og i liten grad tilrettelagt også for forskningsvirksomhet. Dette innebærer at forskningsgruppene selv utvikler egne IKT-verktøy bl.a. for håndtering av prosjektet, noe som både er tidkrevende og ineffektivt, samt vanskeliggjør gjenbruk enten i nye forskningsprosjekter eller i den kliniske behandlingen. I enkelte tilfeller tas forskerutviklet infrastruktur inn i kliniske drift, men da er det en stor risiko for at verktøyene ikke er utviklet i tråd med vedtatte arkitekturprinsipper og innkjøpsordninger. Helsepersonell som deltar i forskningsprosjektene vil kunne utvikle nyttig kompetanse, men den er i mindre grad del av den planlagte kompetanseutviklingen for den enkelte eller for det kliniske fagområde. Det er i stor grad behov for gode felles IT-løsninger som forenkler bruk av pasientopplysninger og pasientmateriale, forskningssamarbeid på tvers av helseforetak og andre institusjoner,regional, nasjonalt og internasjonalt. Det er behov for en infrastruktur som tilrettelegger for integrasjon av forskning og behandling (spesielt med tanke på IKT og organisering for å tilrettelegge (for eksempel samtykkehåndtering, prospektive biobanker, kompetanseoverføring, tilbakeføring av forskningsresultater etc.) FORSKNINGSRESULTAT Et forskningsprosjekt resulteres typiske i: - vitenskaplige artikler - populærvitenskaplige artikler akademisk grad: Phd, Master - kompetanse (etter- og videreutdanning mht. helsefagligkompetanse og forskningskompetanse) - kvalitetssikring ift. eksisterende/ny klinisk tjeneste - beslutningsgrunnlag ift. ny klinisk tjeneste Ansvarlig: Arkiv nr. Side 62 av 181

63 8.1.2 YTE REGIONAL FORSKNINGSADMINISTRASJON OG LEDELSE Architecture Content diagram: Regional forskningsledelse TOGAF_ACM Regional forskningsledelse Legend Business service Business process Organization Role Actor Tjenester og prosesser innen regional forskningsledelse Regionalt helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet Forskningsinstitusjon Helseforetak «OwnsAndGoverns» «Consume» «Consume» «Consume» Regional forskningsadministrasjon og ledelse «Consume» Tilrettelegge for samarbeid mellom helseforetakene og forskningsinstitusjoner Finansiering av regional forskning og forskningsinfrastruktur Tilby regional forskningsstrategi Gjennomfører samarbeidsfora Finansiere og følge opp forskningsprosjekter i regionen Utv ikle og forv alte regional forskningsstrategi Yte regional forskningsadministrasjon og ledelse Administrasjon og ledelse skjer både regionalt og lokalt i det enkelte helseforetaket. Regionalt helseforetak tilbyr tjenesten "Regional forskningsadministrasjon og ledelse". Brukerne av denne tjenesten er HOD og de lokale helseforetakene. På regionalt nivå utvikles og forvaltes en regional forskningsstrategi, samt finansiering av forskningsprosjekter og forskningsinfrastruktur i regionen. Regionene har etablert samarbeidsfora for å styrke samarbeid mellom helseforetak og universiteter/høyskoler. Det finnes i dag også regionalt finansiert forskningsstøtte, men hovedsakelig i form av råd og veiledning i forhold til hva man skal gjøre. Det er behov for å bygge opp forskningsadministrative verktøy som forenkler formaliserings- og rapporteringskrav for den enkelte forsker. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 63 av 181

64 8.1.3 YTE LOKAL FORSKNINGSADMINISTRASJON OG LEDELSE Architecture Content diagram: Yte lokal forskningsledelse TOGAF_ACM Yte lokal forskningsledelse Legend Business service Tjenester og prosesser innen lokal forskningsledelse Business process Organization Role Actor «BelongsTo» «BelongsTo» Helseforetak Regionalt helseforetak «ParticipatesIn» Prosjektleder Forsker «Consume» «OwnsAndGoverns» «Consume» Utv ikle og forv alte forskningsressurser Lokal forskningsadministrasjon og ledelse «Consume» «Consume» Tilby deltidsstilling i samarbeid med forskningsinstitusjon Utv ikle og forv alte forskningskompetanse Finansiere lokal forskning og forskningsinfrastruktur Tilby prosjektlederstøtte Tilby lokal forskningsstrategi Rapportering av forskningsv irksomheten Tilby internkontroll av forskningsv irksomhet Tilrettelegge for deltidsstillinger Rekruttere, utdanne og følge opp forskningskompetanse Bistå forskere og forskningsmiljøer i å skaffe ekstern finansiering Forv alte lokale forskningsmidler Bistå og v eilede prosjektleder i administrativ e oppgav er Utv ikle og forv alte lokal forskningsstrategi Dokumentere, måle og ev aluere forskningsv irksomheten Gjennomføre internkontroll Yte lokal forskningsadministrasjon og ledelse «BelongsTo» «ParticipatesIn» Forskningsadministrasjon Typiske tjenester som tilbys forsker og ledere i forskningsvirksomheten er: - tjenester relatert til forvaltning av forskningsressurser. Forvaltningen er delt inn i ansettelsesforhold (helseforetakene tilrettelegger for at ansatte kan ha deltidsstillinger i andre forskningsinstitusjoner), forskningskompetanse og finansiering av forskning og forskningsinfrastruktur. - varierende grad prosjektledersstøtte. F.eks. bistå med oversikt over prosjektfinansiering og løpende status og informere om prosedyrer og retningslinjer, veiledere, assistanse ved oppstart, formalisering etc. - tjenester knyttet til rapportering av forskningsvirksomheten - tjenester relatert til intern kvalitetssikring av forskningsprosjekter Helseforetaket som forskningsansvarlig skal sørge for at det føres internkontroll (jf. Forskrift om organisering av helseforskning 3 e). Internkontroll, personvern, biobanker håndteres i tråd med helseforetakenes prosedyrer, og med varierende systemstøtte. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 64 av 181

65 Organiseringen av forskningsadministrasjon og -ledelse er forskjellig blant helseforetakene. Forskjellene er avhengig av størrelse på helseforetaket og forskningsvirksomheten, samt om helseforetaket er et universitetssykehus eller ikke. Det er behov for mindre manuelle tjenester og mer elektronisk gjenbruk av informasjon. Bistå forskere og forskningsmiljøer i å skaffe ekstern finansiering Typiske eksterne finansieringskilder: - Regional forskningsmidler - Forskningsrådet - EU - Private stiftelser Helseforetakene bistår og veileder i varierende grad forskere og forskningsmiljøer i å skaffe ekstern finansiering. Det er behov for mer støtte, både i forhold til å effektivisere søknadsprosessene generelt og for å kunne konkurrere om de store internasjonale prosjektene. Det er i dag relativt få EU-søknader som blir initiert fra Norge. Dette skyldes i hovedsak de kompliserte og tunge søknadsprosessene. Dokumentere, måle og evaluere forskningsvirksomheten Helseforetaket er bl.a. lovpålagt å ha beskrevet forskningsvirksomhetens mål og hvordan den er strukturelt tilrettelagt og organisert, samt ha løpende oversikt over all forskningsaktivitet på sykehuset og at det er korrekt håndtert ift. lover og forskrifter (forskrift om organisering av helseforskning 3 og 4). Dette inkluderer å rapportere og kontrollere organisasjonens forskningsprosjekter og publikasjoner internt og eksternt. Det er en utfordring at det finnes et internt register på hvert nes, og at det mangler nasjonale føringer. De nasjonale rapporteringsløsningene som er etablert er også spredt på mange løsninger og instanser, så enhetlig, integrerte og (ikke web-baserte innregistreringsløsninger) løsninger for elektronisk overføring og gjenbruk, er nødvendig. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 65 av 181

66 8.1.4 UTVIKLE, FORVALTE OG TILBY FORSKNINGSSTØTTE OG UTSTYR Architecture Content diagram: Utvikle, forvalte og tilby forskningsstøtte og utstyr TOGAF_ACM Utvikle, forvalte og tilby forskningsstøtte og utstyr Legend Business service Business process Organization Role Actor Tjenester og prosesser for å tilby forskningsstøtte og utstyr Forskningsinstitusjon Helseforetaket samarbeider med andre forskningsinstitusjoner om å tilby forskningsstøtte og utstyr Ekstern forskningsvirksomhet «BelongsTo» Helseforetak «BelongsTo» «OwnsAndGoverns» «ParticipatesIn» Ekstern forsker «Consume» Tilgang til operativ forskningsstøtte og utstyr «Consume» Forsker Assistanse til søknader og formalisering Tilgang til kjernefasiliteter til anvendelse i forskning Tilgang til IKT og medisinteknisk utstyr og programv are Laboratorietjenester til anvendelse i forskning Bistå forskerne i arbeidet med å etablere et forskningsprosjekt Utv ikle, forv alte og tilrettelegge for anv endelse av kjernefasiliteter Utv ikle, forv alte og tilrettelegge for anv endelse av IKT og MTU Utv ikle, forv alte og tilrettelegge for anv endelse av laboratorietjenester Utv ikle, forv alte og tilby forskningsstøtte og utstyr «ParticipatesIn» «BelongsTo» Forskningsadministrasjon «ParticipatesIn» «BelongsTo» Helsepersonell Forskeren er både en bruker av tjenesten "Tilgang til operative forskningsstøtte og utstyr" og deltaker i prosessen som realiserer tjenesten - "Utvikle, forvalte og tilby forskningstøtte og utstyr". Ansvarlig: Arkiv nr. Side 66 av 181

67 Eksterne forskere er brukere av tjenestene, enten som partner i et samarbeidsprosjekt eller som en betalende kunde. I spesialisthelsetjenesten finner vi eksempler på at helseforetaket tilbyr tjenestene i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner (såkalte multisenterstudier). Dette skjer i økende grad da man ønsker store, kompetente forskergrupper fremfor enkeltforskerstudier. Graden av tilgjengelig operative forskningsstøtte og utstyr varierer mellom helseforetakene. Forskningsadministrasjon har et spesielt ansvar i å bistå forskerne i arbeidet med å etablere et forskningsprosjekt og tilrettelegge for anvendelse av IKT, mens det gjerne er helsepersonell og/eller forsker ved klinisk fagområde som har ansvaret for å utvikle, forvalte og tilrettelegge for anvendelse av kjernefasiliteter, IKT-utstyr og programvare, medisinteknisk utstyr og laboratorietjenester. Utfordringene i dag er knyttet til - fragmentert IKT-infrastruktur, - mange søknads og rapporteringsinstanser, - mye bruk av web-basert innregistreringsløsninger som er fint for mottaker, men ikke for forskeren, - liten støtte i økonomisystemene for prosjektene, - liten integrasjon og tilrettelegging i klinisk virksomhet for forskning (for eksempel samtykker, biobanker, prøvetaking i henhold til SOP er / prosedyrer), - liten grad av tilgjengeliggjøring av tidligere innsamlet materiale og data. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 67 av 181

68 8.1.5 TILGJENGELIGGJØRE FORSKNINGSMATERIALE Architecture Content diagram: Tilgang til forskningsmateriale TOGAF_ACM Tilgang til forskningsmateriale Legend Business service Business process Organization Role Actor Tjenester og prosesser for å gi tilgang til forskningsmateriale «OwnsAndGoverns» Helseforetak «OwnsAndGoverns» Ekstern forskningsvirksomhet «BelongsTo» «BelongsTo» «ParticipatesIn» «OwnsAndGoverns» «ParticipatesIn» «Consume» Forsker «Consume» Allokering av helsepersonell Ekstern forsker «Consume» Tilgang til forskningsmateriale «Consume» Samtykketjeneste Allokere helsepersonell til forskningsaktiv iteter «ParticipatesIn» Tilgang til pasienter i domenet (prospektiv e studier) Tilgang til biologisk materiale (retrospektiv e studier) Tilgang til helseopplysninger (retrospektive studier) Tilgang til helsedomene for forskningsformål Innhente og forv alte samtykkeinformasjon «BelongsTo» Av delingsleder Tilrettelegge for at forsker får tilgang til pasienter v ed helseforetaket Tilrettelegge for å forske på biologisk materiale Tilrettelegge for å forske på pasientinformasjon Tilrettelegge for at forsker får observ ere helseforetakets praksis Tilgjengeliggjøre forskningsmateriale «ParticipatesIn» «BelongsTo» Helsepersonell Helseforetakene og dens brukere er den viktigste arenaen for forskningen som utføres i spesialisthelsetjenesten. Egne forskere og eksterne forskere er brukere av tjenesten "Tilgang til forskningsmateriell". Det skilles på eksisterende materiale og materiale som må fremskaffes fra helsedomenet, henholdsvis til retrospektive og prospektive studier. Eksterne forskere kan være samarbeidspartnere i forskningsprosjekter eller som en betalende kunde til spesialisthelsetjenestens tjenester. Tilgang til forskningsmateriale dreier seg om å få tilgang til: - eksisterende biologisk materiale (detaljert i eget diagram) - eksisterende helseopplysninger (detaljert i eget diagram) - pasienter i domenet Ansvarlig: Arkiv nr. Side 68 av 181

69 - helsedomene med sin praksis og brukere Prospektive studier krever gjerne at helsepersonell fra klinisk fagområde deltar i forskningsprosjektet med å ta prøver og innhente person- og helseopplysninger. Leder i klinisk fagområde har ansvaret for at helsepersonell i området blir allokert til forskningsaktiviteter. I prospektive studier er pasientene ofte inne for behandling eller må hentes inn for informasjon/prøver. Forskergruppene må tilpasse seg denne situasjonen og samhandle med behandlingsapparatet eller kalle inn pasientene selv. Det kreves som regel at helsepersonell må bruke verktøy for å gjøre ting på en spesifikk måte og det må legges til rette for at det kan bli gjort. Det er også viktig at kirurgene må behandle materialet i henhold til en protokoll I både retrospektive og prospektive studier kreves det at informasjon om samtykke er innhentet og at det forvaltes forsvarlig. Samtykketjenesten som tilbys fra helseforetaket består av prosedyrer for å innhente og forvalte samtykkeinformasjon. I samme forskningsprosjekt kan det gjennomføres både retrospektive og prospektive studier. Status i dag er at både materiale og pasientdata er svært vanskelig tilgjengelig med mye manuelt arbeid og lite gjenbruk (uansett om det er prospektive eller retrospektive studier). I tillegg er kvaliteten udokumentert og varierende. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 69 av 181

70 Tilrettelegge for å forske på biologisk materiale Architecture Content diagram: Tilgjengeliggjøre biologisk materiale TOGAF_ACM Tilgjengeliggjøre biologisk materiale Legend Business service Business process Organization Role Actor Tilgang til biologisk materiale Nasjonalt folkehelseinstitutt Samarbeid innen forskning «OwnsAndGoverns» Universitet +universityowner Forskningsbiobank +hospitalowner Helseforetak «OwnsAndGoverns» «LogicalDataComp... Biobankregisteret Diagnostisk biobank / behandlingsbiobank «BelongsTo» Biobank CONOR (Cohort Norway) Forsker «OwnsAndGoverns» «Consume» «Consume» Tilgang til biologisk materiale (retrospektiv e studier) Bygge opp og v edlikehold av forskningsbiobank Behandle søknad om å få benytte biologisk materiale til forskningsformål Hente ut og ov ersende biologisk materiale Etablere forskningsbiobank Innhente biologisk materiale Forv alte bilogisk materiale Tilrettelegge for å forske på biologisk materiale «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Etablere og forv alte en forskningsbiobank Egne og eksterne forskere er brukere av tjenesten "Tilgang til biologisk materiale (retrospektive studier). Sykehusbaserte biobanker består av to typer biobanker; - diagnostiske- og behandlingsbiobanker, som er de største, og - forskningsbiobanker. I lov av 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker (biobankloven) defineres biobank som: Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for medisinsk undersøkelse, diagnostikk og behandling. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 70 av 181

71 Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale og opplysninger som direkte fremkommer ved analyse av dette materialet, og som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biologisk materiale til en forskningsbiobank vil enten hentes fra en diagnostisk eller behandlingsbiobank eller samles inn i forbindelse med et forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet må få godkjenning fra helseforetaket, biobank og REK for å kunne anvende biologisk materiale. Alle biobanker registreres i det nasjonale Biobankregisteret, som forvaltes av Nasjonalt folkehelseinstitutt. REK melder inn forskningsbiobankene. Det er utfordrende og ressurskrevende å få tilgang biologisk materiale for forskningsanvendelse. I flere årtier har sykehusene samlet biologisk materiale med tilhørende pasientinformasjon for behandling av pasienter. Det er imidlertid ingen virksomhetsovergripende oversikt som viser hva som finnes og hvor det ligger, noe som gjør det tidkrevende og vanskelig å finne og hente ut egnet biologisk materiale til forskningsprosjektet. Manglende IKT-systemer og standardisering gjør at det blir vanskelig å få tilgang til biologisk materiale, men også å delta i multisenterstudier eller sammenligne med materiale fra populasjonsbiobankene (Hunt med flere). CONOR (Cohort Norway) Nasjonal samarbeid mellom de store biobanker (HUNT, HUSK etc). Alle har et minste felles sett med data (pooling) Samarbeid innen forskning Samarbeid inneholder - Innsikt i pasientjournaler - Trekke ut kun de informasjoner som er nødvendig - Avidentifisering "Multisenterforskning" - samarbeid mellom 3 universiteter / fakulteter. Biobankregisteret Formålet med registeret er å: - Gi informasjon og oversikt over eksisterende biobanker - Gjøre det enklere å føre kontroll med at virksomheten drives forsvarlig og i samsvar med loven - Øke mulighetene til å utnytte materiale til helsemessige formål - Øke mulighetene til å koordinere den faglige virksomheten - Rydde opp i gamle og utdaterte biobanker Ansvarlig: Arkiv nr. Side 71 av 181

72 8.1.6 TILRETTELEGGE FOR Å FORSKE PÅ PASIENTINFORMASJON Architecture Content diagram: Tilrettelegge for å forske på pasientinformasjon TOGAF_ACM Tilrettelegge for å forske på pasientinformasjon Legend Business service Business process Tilgang til helseopplysninger Organization Role Actor Helsedirektoratet «BelongsTo» «BelongsTo» Helseforetak «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» «BelongsTo» «BelongsTo» «OwnsAndGoverns» Utv ikle og forv alte forskningsregister «Consume» Forsker «Consume» «OwnsAndGoverns» Tilgang til helseopplysninger (retrospektive studier) «LogicalDataComp... Arkiv materiale «LogicalDataComp... Nasjonale helse og kv alitetsregistre Personv ernombudet Uttrekk- og sammenstillingstjeneste «ParticipatesIn» Etablere forskningsregister Innhente forskningsdata Forv alte forskningsdata og rapportere bruk og lagring Behandle søknad for å benytte pasientinformasjon i forskning Trekke ut og ov ersende pasientinformasjon «ParticipatesIn» Etablere og forv alte forskningsregister «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Tilrettelegge for å forske på pasientinformasjon Helsepersonell «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Forskningsadministrasjon Egne og eksterne forskere er brukere av tjenesten "Tilgang til helseopplysninger (retrospektive studie)". Forskningsprosjektet må få godkjenning fra helseforetaket og REK for å kunne anvende arkivmateriale og helseopplysninger fra helseforetaket i et forskningsprosjekt. Forskeren kan få tilgang til arkivmaterialet og hente ut informasjonen selv. Tjenestekvaliteten vedrørende uttrekk og sammenstilling av informasjon fra arkivene varierer stort mellom helseforetakene. Det er utfordrende og ressurskrevende å få tilgang til helseopplysninger for forskningsanvendelse. Dette skyldes bl.a. at: - den elektroniske pasientjournalen i stor grad basert er på fritekst - de kliniske systemene er ikke tilrettelagt for uttrekk og deling da formålet primært dreier seg om å beskytte informasjonen og hindre utilsiktet lekkasje av informasjon - det er uoversiktlig bruk av kodeverk, klassefiseringer og terminologier i de kliniske systemene og avhengigheter til andre kilder (f.eks. virksomhetens egne kvalitetsprosedyrer, behandlingsprotokoller og retningslinjer fra Den norske lægeforenings spesialistforeninger, Ansvarlig: Arkiv nr. Side 72 av 181

73 Felleskatalogen, veiledningsdokumentasjon fra Statens helsetilsyn, og på overordnet nivå lover og forskrifter) - kodeverk har blitt brukt til forskjellig formål eller fordi hva som beskrives varierer mellom helsepersonell og/eller i tid (endret praksis) - helseforetakene vil i varierende grad kunne hjelpe til med uttrekk fra de kliniske systemene (pga. omstillinger, fusjoner, omfang på forskningen og organisering) Det er behov for: - kvalitetsdata fra de kliniske systemene til forskning - standardisering av terminlogi og kodeverk på tvers av systemer, - håndtering av historiske endringer, - teknologistøtte for kontinuerlig og systematisk kvalitetssikring Arkivmateriale Arkivmaterialet i spesialisthelsetjenesten kan deles inn i følgende hovedtyper (NOU 2006: 5 - Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene): - sakarkiv: dokumenter som produseres eller mottas som ledd i helseorganets administrative virksomhet - pasientarkiv: dokumenter som produseres eller mottas som ledd i helsehjelp overfor den enkelte pasient - normgivende informasjon: kodeverk og klassifikasjonssystemer samt styrings- og veiledningsinformasjon - medisinske kvalitetsregister: helseregister som har som formål å gi grunnlag for forskning med sikte på å heve kvaliteten i den helsehjelp som ytes til pasienter med bestemte sykdommer og/eller som mottar en spesiell form for behandling - forskningsmateriale: materiale som samles inn eller produseres som ledd i forskningsaktiviteter i en virksomhet - annet arkivmateriale: bl.a. registre og databaser som benyttes som støttesystemer for saksbehandling og helsehjelp i en virksomhet. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 73 av 181

74 Architecture Content diagram: Arkivmateriale TOGAF_ACM Arkivmateriale Helseforetak «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» «LogicalDataComp... Sakarkiv «LogicalDataComp... Pasientarkiv «LogicalDataComp... Forskningsregister «LogicalDataCompo... Medisinsk kv alitetsregister «LogicalDataComp... Arkiv materiale Sakarkiv Sakarkivet er det arkivmaterialet som blir til gjennom virksomhetens administrative aktiviteter og funksjoner. Kort oppsummert vil sakarkivene i spesialisthelsetjenesten kunne fremtre i følgende varianter: - Papirbasert sakarkiv i mer eller mindre ordnet stand (ordnet etter en arkivnøkkel eller andre ordningsprinsipper) og til dels med en papirbasert postjournal (og eventuelle journalregistre) - Papirbasert sakarkiv ordnet etter en arkivnøkkel og med elektronisk postjournal (standardisert etter Noark, men også ikke-standardiserte systemer har vært i bruk) - Elektronisk arkivsystem etter Noark-standarden (sakarkiv og postjournal, gjerne integrert med funksjoner for saksbehandling). Alle varianter vil kunne finnes i en og samme virksomhet. Pasientarkiv Pasientarkivet skal inneholde all dokumentasjon av den helsehjelp som virksomheten yter, samt administrasjon av denne helsehjelpen. Hovedtyngden av de aktuelle opplysningene vil, i henhold til kravene til pasientjournalens innhold fastsatt i helsepersonellovens 40, jf. pasientjournalforskriftens 8, inngå i det juridiske begrepet pasientjournal, og det legges derfor her størst vekt på denne. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 74 av 181

75 Innholdet i pasientjournalsystemer og andre informasjonssystemer som benyttes for å håndtere slik dokumentasjon, faller også inn under begrepet behandlingsrettede helseregistre, jf. helseregisterloven 2 nr. 7. I tillegg til pasientjournaler vil det i pasientarkivet også inngå pasientadministrative opplysninger samt dokumentasjon av eventuelle pasientrelaterte tjenester som ytes til andre virksomheter innenfor helsevesenet, for eksempel analyse av blodprøver mv. Dette regnes normalt som en del av journal dersom det er tilknyttet behandlingen. Forskningsregister Alle forskningsprosjekter må gjennom en forhåndsgodkjenningsprosess i REK, i tillegg til intern kvalitetssikring i det enkelte sykehus. Kravene varierer avhengig av type forskningsprosjekt, f.eks er det en rekke tilleggskrav til legemiddelstudier og intervensjonsstudier. Dataene i forskningsregistrene kan være kliniske pasientopplysninger, parametre fra ulike tester og fra biologisk materiale, og/eller resultat av spørreundersøkelser. Forskningsregistre har også verdi ut over den tiden prosjektet varer. Det gjelder senere oppdateringer, senere sammenstillinger med andre datasett fra samme eller overlappende pasientgruppe, registerkoblinger m.m. Forskningsregistre med data fra pasienter i spesialisthelsetjenesten kan betraktes som kvalitetssikret og systematisert informasjon fra de samme pasienters journaler, oftest men ikke alltid med tilleggsinformasjon. Disse vil derfor kunne være til stor nytte for senere forskere, som vil studere andre forhold ved de samme pasientene og eventuelt kan knytte ny informasjon til registeret. Etter hvert som den elektroniske journalen utvikler seg, kan man tenke seg at enkelte registre blir knyttet direkte til denne, med adgangsbegrensinger. Medisinsk kvalitetsregister Medisinske kvalitetsregistre er spesialiserte helseregistre som har som formål å gi faktaopplysninger om diagnostikk og behandling, sykdommens forløp og effekten av medisinske prosedyrer for utvalgte diagnoser. Slike registre gir fagmiljøene et verktøy for faglig forbedring samt grunnlag for utarbeidelse av retningslinjer mv. Arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre er en viktig del av den samlede kvalitetsstrategien for spesialisthelsetjenesten. Nasjonale helse og kvalitetsregistre Det finnes 13 sentrale helseregistre i dag, og ingen av dem er basert på samtykke fra den registrerte. Ni sentrale helseregistre er personidentifiserbare, det vil si at de inneholder fødsels- og personnummer. Slike registre kan bare etableres etter vedtak i Stortinget. Alle de ni sentrale helseregistrene i Norge har egen forskrift. Dette gjelder følgende registre: - Dødsårsaksregisteret - Kreftregisteret - Medisinsk fødselsregister - Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 75 av 181

76 - Det sentrale tuberkuloseregisteret - System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) - Forsvarets helseregister - Norsk pasientregister - Nasjonal database for elektroniske resepter I tillegg til disse ni registrene inneholder fire sentrale helseregistre helseopplysninger i pseudonymisert eller avidentifisert form. Slike registre kan opprettes uten særskilt behandling i Stortinget. Forskriften for hvert register fastsetter nærmere regler om hvem som skal foreta pseudonymiseringen og prinsipper for hvordan det skal gjøres. Dette gjelder følgende registre: - Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) - Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (Sykehusinfeksjonsregisteret) - Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) - Pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS) (http://www.kvalitetsregistre.no/) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 76 av 181

77 8.1.7 UTFØRE FORSKNING Architecture Content diagram: Utføre forskning TOGAF_ACM Utføre forskning Legend Business service Business process Organization Role Actor Gjennomføre forskning i spesialisthelsetjenesten «BelongsTo» «BelongsTo» Helsefaglig nettverk «BelongsTo» «Consume» «Consume» «Consume» Pasient «Consume» Ekstern forsker Helsepersonell Forsker «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Tilby ny forskningsbasert kunnskap Kv alitetssikre og forbedre kliniske prosesser Tilgang til forskningsprosjekter som rekrutterer pasienter «ParticipatesIn» Prosjektleder «ParticipatesIn» Utføre forskning «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Student Sikre finansiering Etablere forskningsprosjekt Gjennomføre forskningsprosjekt Av slutte forskningsprosjekt «precedes» «precedes» «Create» «Create» «Create» «Create» «DataEntity» Prosjektide «DataEntity» Planv erk Forskningsprosjekt «DataEntity» Formelt godkjent prosjekt «DataEntity» Forskningsresultat Utføre forskning er detaljert som et forskningsprosjekt. Den overordnede prosessen å utføre forskning realiserer tjenesten tilby ny forskningsbasert kunnskap. Dette skjer uavhengig om det er grunnforskning og/eller anvendt forskning som utføres. Når det gjelder anvendt forskning, realiseres også tjenesten kvalitetssikre og forbedre kliniske prosesser. Denne tjenesten er kombinasjon av å kvalitetssikre og understøtte beslutninger om ny kliniske prosesser basert på: a) ny intervensjon b) ny teknologi c) finansielle og organisatoriske tiltak Brukerne av disse tjenestene er først og fremst helsepersonell og forskere som er en del av et helsefaglig nettverk. Disse driver forskningen og den kliniske praksisen videre. I tillegg er det mange eksterne brukere av forskningsresultater fra spesialisthelsetjenesten, som f.eks. politikere, borgere, Ansvarlig: Arkiv nr. Side 77 av 181

78 media, bruker-/interesseorganisasjoner, farmasøytisk industri, samt næringslivet og den offentlige sektor generelt. I tillegg tilbyr helseforetaket tjenesten tilgang til forskningsprosjekter som rekrutterer pasienter. Denne tilbys gjennom en internasjonal samarbeidstjeneste Brukerne av denne tjenesten er helsepersonell som kommer i kontakt med relevant pasientgruppe (ved egen institusjon), avdelingsledere og helsepersonell ved andre institusjoner som gjennom å rekruttere pasienter kan bli deltagere i studien og pasientene selv. Det er en pågående debatt om forskningsterminologien, også innenfor medisinsk forskning. Vi har her valgt å følge den tradisjonelle inndelingen i grunnforskning og anvendt forskning. Dermed følger vi også Frascati-manualen til OECD. Flere mener at denne inndelingen gjør et umoderne og virkelighetsfjernt skille (ref.). Vi har valgt å ikke gå inn i debatten og heller prøvd å beskrive utførelse av forskning uavhengig om forskningen er det ene eller det andre. Debatten vil pågå videre, og det er viktig at arkitekturansvarlig for forskningsområdet avsjekker og oppdaterer arkitekturbeskrivelsen slik at den til en hver tid reflekterer forståelsen av hvilken forskning som utføres i spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder skillet mellom klinisk forskning, i betydningen forskning knyttet til helseopplysninger og biologiske prøver, og annen forskning, er dette håndtert i detaljeringen av forskningsprosjektet. Et forskningsprosjekt er delt inn i fire delprosesser: - Sikre finansiering - Etablere forskningsprosjekt - Gjennomføre forskningsprosjekt - Avslutte forskningsprosjekt Etablering av prosjektet er en ressurskrevende prosess. Fra ideen om et forskningsprosjekt til prosjektet er formelt godkjent vil arbeidsomfang og tidsbruk variere. Dette avhenger av type forskning som skal utføres og hvor omfattende søknadsprosessen for finansiering og godkjenning er og hvilken forskningsinfrastruktur som er tilgjenglig. Gjennomføringen av prosjektet i tid og arbeidsomfang avhenger sterkt av tilgangen til forskningsmateriale. Søknader om finansiering tar en stor andel av forskernes tid. Godkjenning av forskningsprosjektet beror i stor grad på manuell inntasting i en rekke tildels likelydende skjemaer. Pasientopplysninger foreligger oftest som ustrukturert informasjon. Selve oppstartsfasen på et forskningsprosjekt kan ta opptil flere år (innhenting av data og materiale, etablere IKT-verktøy, etablere samarbeid og bli enige om utveksling av data, hvem som skal gjøre lab-analyser etc.) Det er behov for større gjenbruk av informasjon, forenkling av forskningsadministrative prosedyrer og tilgjenglig IKT-verktøy Ansvarlig: Arkiv nr. Side 78 av 181

79 Sikre finansiering Finansiering av forskning og et forskningsprosjekt kan skje på ulike måter og til ulike tider. Typiske finansieringskilder: - Regional helseforetaket - Helseforetaket - Forskningsrådet - EU - stiftelser - privat personer De siste årene har en større andel av forskningsprosjektene blitt finansiert via det regionale og lokale helseforetaket. Felles for de aller fleste forskningsprosjektene er at de må søke finansiering. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 79 av 181

80 Etablere forskningsprosjekt Architecture Content diagram: Etablere forskningsprosjekt TOGAF_ACM Etablere forskningsprosjekt Legend Business service Business process Organization Role Actor Prosessen å etablere et forskningsprosjekt Prosjektleder «ParticipatesIn» Etablere forskningsprosjekt «ParticipatesIn» Helsepersonell «ParticipatesIn» Forsker «ParticipatesIn» Ekstern forsker Initiere Planlegge Formalisere «precedes» «precedes» «ParticipatesIn» Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Etablering av et forskningsprosjekt består av tre sekvensielle prosesser: - initiere prosjekt som resulterer i en prosjektidé - planlegge prosjekt som resulterer i en prosjektplan - formalisere prosjekt som resulterer i et formalisert forskningsprosjekt Sikre finansiering skjer oftest i etableringen av forskningsprosjektet, men ikke nødvendigvis. Mulighetene om finansiering er ofte et beslutningspunkt i alle de tre delprosessene. Finansieringskilden kan være styrende for både forskningsinnholdet (ideen) og gjennomføringen (planleggingen/formaliseringen). Det stilles også formalkrav til søknad og prosjektbeskrivelsen. Det er mange administrative oppgaver som utføres i å planlegge og formalisere et forskningsprosjekt. Forskerne bruker svært mye tid på å søke om midler og formalisere. Formalisering er forskjellig for personsensitive forskningsprosjekter (internkontroll/personvern/biobank/samtykker REK), dyreforsøk (egne regler, skjemaer og søknadsprosedyrer), legemiddelforsøk (enda egne skjemaer, Statens legemiddelkontroll etc), multisenter-studier nasjonalt og internasjonalt som må følge flere regelsett, laboratorieforskning og bioinformatikk). Ansvarlig: Arkiv nr. Side 80 av 181

81 Initiere Business Process diagram: Initiere forskningsprosjekt - BPMN Business Process Initiere forskningsprosjekt - BPMN Prosessbeskrivelse initiering av forskningsprosjekt Sykehus (Helseforetak) Helsepersonell med forsker kompetanse Ide om et forskningsprosjekt Diskutere ideen og kartlegg fagfeltet Ja Interesse for ideen? Skissere problemstillinger og hypoteser Det er ikke interesse for ideen Undersøke gjennomføringsmulighet Ja Gjennomførbart? Ideen er ikke gjennomførbar Utforme prosjektide Prosjektide foreligger Prosjektide Initiere: Diskusjon, litteratursøk, lar ideen seg gjennomføre, er det gjort før? Det er vanskelig å gi en kategorisk beskrivelse av hvor ideen om et forskningsprosjekt kommer fra. Ut i fra formålene med forskningen i spesialisthelsetjenesten, er det ønskelig at spørsmål til praksis skal lede til søken etter ny kunnskap og forberede kliniske prosesser. Motivasjonen bak ideen om et forskningsprosjekt kan være et ønske om å - erverve kunnskap om praksis og effekter av den (forskning som kvalitetssikring) - utvikle/teste ut ny intervensjon - utvikle/teste ut ny teknologi - utvikle/teste ut nye finansielle og eller organisatoriske tiltak Eller kombinasjoner av disse. Ideen om det nye kan f.eks. komme fra resultater fra kvalitetssikring, teknologisk utvikling eller tilgjengelige forskningsresultater. I pragmatisk forskningsterminologi er ideen om det helt nye et resultat av abduktiv logikk (adjunctive reasoning). Den tredje logiske formen ved siden av induktiv og deduktiv logikk. Der spørsmålet "hva om?" er sentralt. Et annet formål med forskningen er å sikre at praksis på sykehuset har tilgang til oppdatert forskningsbasert kunnskap innenfor fagområdene. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 81 av 181

82 For noen prosjekter vil det være en viktig avklaring om det finnes stort nok pasientmateriale internt eller om man må etablere multisenterstudier. Dersom forskeren er heldig er dette mulig å ta ut elektronisk alternativt gjør de en tellejobb manuelt. Resultat: prosjektide Planlegge Business Process diagram: Planlegg forskningsprosjekt - BPMN Business Process Planlegg forskningsprosjekt - BPMN Prosessbeskrivelse planlegging av forskningsprosjekt Sykehus (Helseforetak) Helsepersonell med forsker kometanse Prosjektide foreligger Lage prosjektbeskrivelse og prosjektplan, inkl. forskningsdesign og budsjett Prosjektet er ikke gjennomførbart Avslutter prosjektetablering og informere aktuelle parter Prosjektbeskrivelse og prosjektplan foreligger Planverk Planlegge: planlegge samtykke, prosedyrer, bemanning, budsjetter, fremdriftsplan etc. Planverket som produseres er avhengig av prosjekttype, forskeren må søke om midler og da vil organisasjonen der man søker ha forskjellige krav til dokumentasjon. At prosjektet termineres under planlegging kan skyldes at det ikke får finansiering, at det allerede pågår lignende prosjekter, at det ikke er mulig for helseforetaket å tilby de tekniske tjenestene som kreves, det finnes ikke nok pasientmateriale, mangler veiledere eller andre manglende ressurser. Resultat: planverk Ansvarlig: Arkiv nr. Side 82 av 181

83 Formalisere Business Process diagram: Formalisere forskningsprosjekt - BPMN Business Process Formalisere forskningsprosjekt - BPMN Prosessbeskrivelse formalisering av forskningsprosjekt Forskningsprosjektet gjelder et Planlegging av forskningsprosjekt klinisk kontrollert forsøk Ja Nei gjennomført Melde forskningsprosjektet til Forskningsprosjektet er formelt godkjent Sykehus (Helseforetak) Forskningsleder Forskningsprosjektet innebærer bruk av pasienter, biologiske materiale fra pasienter eller paseintopplysninger og materiale er identifiserbart Ja Utform søknaden database over kliniske forsøk Nei Søker personvernombudet om godkjenning for gjennomføring Send søknad til REK og eventuelt til legemiddelverket (SLV) Ja, uten merknad Søknad godkjent? Ja, med Utreder (en del av) betingelser søknaden på nytt Nei (ca 1%) Rulle tilbake start av prosjektet Forskningsprosjekt ikke godkjent, all aktivitet stoppes Motta resultat fra REK Formelt godkjent prosjekt Forsker Forsker Forsker søker om godkjenning av proskekt Behandle søknad REK REK Data Database over kliniske forsøk Formalisere: komitébehandling, vurdering, etterprøving, klargjøring Forskningsansvarlig og prosjektleder er involvert i formaliseringen av prosjektet. Alle prosjekter må få godkjenning fra helseforetaket, som forskningsleder/avdelingsleder, og a Forskningsprosjekter som må få godkjenning fra REK kan ikke påbegynne uten formell godkjenning. Resultat: Godkjent prosjekt Ansvarlig: Arkiv nr. Side 83 av 181

84 Gjennomføre forskningsprosjekt Business Process diagram: Gjennomfør forskningsprosjekt Business Process Gjennomfør forskningsprosjekt Prosessbeskrivelse gjennomføring av forskningsprosjekt Forskningsprosjektet behøver å involvere flere aktører, avdelinger eller institusjoner for å rekruttere pasienter til forskningsprosjektet Kunngjør og distribuer informasjon om kriterier for rekruttering og inklusjon av pasienter til forskningsprosjekt Håndtere forskningsmateriale i henhold til krav om oppbevaring versus krav om sletting Samle inn data til forskningsprosjekt Analysere data og tolke analyseresultatene Formelt forskningsprosjekt Kunngjør og distribuer informasjon om forskningsprosjekt Det er behov for mer datainnsamling (kvalitativforskning) Forskningen og publikasjonene er gjennomført i regi av forskningsprosjektet Rapportere om prosjektet, håndtering av forskningsmateriell og forskningsresultater Prosjekt stoppes Rekrutering til prospektive forskningsprosjekter Forskningsprosjektet behøver å rekruttere pasienter til forskningsprosjektet Rekrutter pasienter til forskningsprosjekt Forskningsprosjektet behøver å rekruttere pasienter til utprøvende behandling Rekrutter pasienter til utprøvende behandling Gjennomføre et forskningsprosjekt Sentrale aktiviteter: - Samle inn data Skaffe nødvendig infrastruktur, rekruttere pasienter, samle materiale og informasjon ink. prøversvar, strukturere en forskningsdatabase Resultat: et datasett - Analysere data og tolke forskningsresultater Analyse og vurdering, typisk ved bruk av statistiske teknikker Resultat: Analyseresultat - Rapportere Rapportere til finansieringsinstitusjon og internt Forfatte artikkel, doktorgrad, rapport fra klinisk studie eller annen tekst Resultat: forskningspublikasjoner Samle inn data er ressurskrevende. Det kan f.eks. bestå av følgende: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 84 av 181

85 - skrive og sende ut (per post) samtykkeskjemaer til aktuelle pasienter / eller spørre dem ettersom de kommer inn på sykehuset / prøve å få fastleger til å rekruttere, purre og lage en oversikt over pasienter som har samtykket (samt etablere et system for å håndtere eventuelle senere tilbaketrekking av samtykke) - kalle inn pasienter for å ta prøver eller organisere slik at det blir tatt ekstra prøver når/hvis de kommer inn på sykehuset - gå gjennom journalene til disse pasientene for å hente ut informasjon (ofte ved at forsker leser journal og noterer seg informasjonen på et papir eller en PC eller få IKT-forvaltning til å trekke ut informasjon av kliniske systemer (foregår i varierende grad på ulike HF). - finne noen som kan hjelpe med å sette opp et excelark, en access database eller en sqldatabase og lage oversikter over samtykker, avidentifisere dataene, ta vare på kodenøkler (som ikke må oppbevares elektronisk på samme nett som dataene), håndtere egne prøver og dokumentere hvilken fryser de er i, hvor ofte de er tatt ut, om det er overvåkning av fryseren, hva temperaturen har vært etc. - innhente ekstra informasjon ved å sende papirskjemaer til pasientene, purre, få dem inn og deretter taste resultatene inn i verktøyet sitt. Når det gjelder aktiviteten å analysere data og tolke forskningsresultater, er det ofte behov for hjelp til å få ut dataene sine fra et system og inn i verktøy for analyse, samt i noen tilfeller skaffe statistikkassistanse. Forsker må kontinuerlig rapportere til de som har bevilget penger, ikke bare i etterkant. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 85 av 181

86 Rekrutter pasienter til utprøvende behandling Business Process diagram: Rekrutter pasienter til forskningsprosjekt Business Process Rekrutter pasienter til forskningsprosjekt Samtykkeformular Forsker Innhente samtykke Behov for å innhente samtykke Potensiell deltaker i forskningsprosjekt Samtykkeinnhenting avsluttet Svar (ja/nei) Ofte må forsker sende ut papirskjemaer hjem til pasientene, eller oppsøke dem når de er inne på sykehuset til poliklinisk oppfølging eller på sengepost. Lovverket krever også informert samtykke, noe som betyr at samtykket skal være godkjent av REK og at pasientene skal ha forstått hva forskningsprosjektet går ut på. Pasientene har også lov til å trekke sitt samtykke når som helst (nesten) og da skal alle prøver og alle data slettes. Dette skal forsker holde orden på og kunne dokumentere. Se også: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 86 av 181

87 Samle inn data til forskningsprosjekt Conversation diagram: Samle inn data til forskningsprosjekt Conversation Samle inn data til forskningsprosjekt «Conv ersationmodel» Innhente eksisterende materiale fra institusjoner (retrospektiv t) «Conv ersationmodel» Innhente nytt forskningsmateriale (prospektiv t) Aktiviteten å samle inn data til forskningsprosjekt er forskjellig avhengig av om forskningsprosjektet: - benytter seg av eksisterende materiale (retrospektivt) - innhenter nytt materiale (prospektivt) - eller kombinasjoner av retrospektivt og prospektivt I et prospektivt studie er forskningsdesignet utformet før materiale samles inn, mens det eksisterende forskningsmaterialet i et retrospektivt studie er allerede eksisterer i behandlingsregistre. Utfordringen i dag er at mye av informasjonen er ikke i strukturert form og ligger i mange forskjellige datasystemer. Som regel har ikke institusjonene kapasitet til å hente ut data til forsker selv om godkjenning er på plass. Forsker / klinisk kontakt må gå manuelt gjennom de aktuelle pasientenes journal og notere ned informasjonen de trenger enten på papir eller på egen PC. Deretter må de avidentifisere dataene, ta godt vare på kodenøkkelen (ikke på nettet) og sikre dataene på best mulig måte. Dersom det er en multisenterstudie må man søke om forskningssamarbeid og gjenta prosessen internt på de andre sykehusene. Når det gjelder tilgang til biologisk materiale må forsker organisere sin tilgang til biologisk materiale, enten ved å hente inn pasienter selv, være til stede ved operasjoner for å sikre at vev ol. håndteres i henhold til protokoll eller søke om å få ta ekstra prøver av pasienten før prøvetaking samt skaffe plass i fryser (eller søke internt om dette), lagre sine egne prøver der og lage sin egen oversikt med dokumentasjon prøven, prøvetaking, lagring og bruk. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 87 av 181

88 Innhente eksisterende materiale fra institusjoner (retrospektivt) Conversation diagram: Innhente forskningsmateriale (retrospektivt) Conversation Innhente forskningsmateriale (retrospektivt) Forsker Søke om å få tilgang til forskningsmateriale Primærkilde Materiale Send forespørsel på vegne av forskeren Materiale Biologisk materiale, klinisk data etc Sekundærkilde Diagrammet beskriver hvordan forskningsmateriale innhentes fra flere kilder. For enkelte institusjoner registre (f.eks. de nasjonale kvalitetsregistrene) og databanker (befolkningsundersøkelsene) skjer uttrekket av forskningsmateriale etter standardiserte prosedyrer og med forholdsvis god teknologisk støtte, men for de fleste helseforetakene er dette ressurskrevende. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 88 av 181

89 Send forespørsel på vegne av forskeren Choreography diagram: Send forespørsel på vegne av forskeren Choreography Send forespørsel på vegne av forskeren Forespørser etter materiale på vegne av forskeren Avslag Institusjon (primærkilde) Godkjent? Forsker Nei Motta of vurder søknad Institusjon sender avslag til forskeren Materiale fra primærkilden er sendt til forskeren Har forskeren godkjenning fra andre institusjoner? Institusjon (sekundærkilde) Institusjon (sekundærkilde) Forsker Ja Institusjon trekker ut, avidentifiser og sender relevant materiale Institusjon (sekundærkilde) Forskningsmateriale (biologisk / klinisk data etc) Søke om å få tilgang til forskningsmateriale Choreography diagram: Søke om å få tilgang til forskningsmateriale Choreography Søke om å få tilgang til forskningsmateriale Inneholder: - Institusjon - Prosjektleder - Stipendiat - Protokoll - REK godkjenning - Eventuelt godkjenning fra andre institusjoner (sekundærinstitusjoner) Forsker Søknad Godkjent? Forsker Avslag Forsker ønsker å få tilgang til materiale Institusjon vurderer søknad Institusjon (primærkilde) Nei Institusjon sender avslag til forskeren Institusjon (primærkilde) Forsker Ja Institusjon trekker ut, avidentifiser og sender relevant materiale Institusjon (primærkilde) Forskningsmateriale (biologisk / klinisk data etc) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 89 av 181

90 Innhente nytt forskningsmateriale (prospektivt) Conversation diagram: Innhente nytt forskningsmateriale (prospektivt) Conv ersation Innhente nytt forskningsmateriale (prospektiv t) Forskningsbiobank Forsker Arkivere innhentede biologiske prøver Forskningsregister Arkivere innhentede personog helseopplysninger Avslutte forskningsprosjekt Business Process diagram: Avslutte forskningsprosjekt Business Process Avslutte forskningsprosjekt Prosessbeskrivelse avslutte forskningsprosjekt Gjennomført forskningsprosjekt Oppdatere forskningsadministrative systemer Formelt avsluttet forskningsprosjekt Avbrutt forskningsprosjekt Arkivere og eller destruere materiale Avslutte forskningsprosjekt: Oppdatere systemer og arkivere og eller destruere materiale Oppdatere systemer inkluderer også de ressurskrevende aktivitetene å rapportere til bevilgende organisasjoner (forskjellige oppsett/skjemaer/krav), intern ledelse, regionale og nasjonale myndigheter. Resultat: formelt avsluttet forskningsprosjek Et forskningsprosjekt resulteres typiske i: - vitenskaplige artikler - populærvitenskaplige artikler akademisk grad: Phd, Master - kompetanse (etter- og videreutdanning mht. helsefagligkompetanse og forskningskompetanse) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 90 av 181

91 - kvalitetssikring ift. eksisterende/ny klinisk tjeneste - beslutningsgrunnlag ift. ny klinisk tjeneste Det legges i liten grad tilrette for gjennombruk av data, utstyr og biologiske materiale fra forskningsprosjekter. Forskergruppene har egne datasystemer og ingen andre vet hva som ligger i disse. I tillegg krever lovverket sletting av data. Biologisk materiale blir ofte liggende i fryserne, men institusjonene vet ikke at det er der. IKT-utstyr ønskes noen ganger brukt i klinikk i etterkant, noe som har bidratt til en uoversiktlig og lite standardisert portefølje. Medisinteknisk utstyr likeså. Det er ikke noe system for å ta vare på forskningsresultatene, det er opp til hver klinikk eller forskningsgruppe. Ofte vet man en god del om egen klinikk og eget fagområde, men ikke tilliggende prosesser og prosjekter. Forskningen ligger på mange måter på siden av og utenfor klinikk. Den lever sitt eget liv, med egne systemer og rutiner, og det er ikke verktøy for å tilgjengeliggjøre resultatene på en enkel måte utover informasjonsartikler på intranettet eller foredrag i fellesområder KVALITETSSIKRE OG UTVIKLE KLINISKE PROSESSER Kvalitetssikring og utvikling av kliniske prosesser er en del av pasientbehandling. Klinisk fagområde er ansvarlig for å kvalitetssikre og utvikle de kliniske prosessene basert på ny forskningsbasert kunnskap. Dette gjøres gjennom egne kvalitetssikrings- og/eller forskningsprosjekter, samt etter- og videreutdanning av helsepersonell. Sett i lys av begrepet forskningsbasert innovasjon, så kan vi si at forskning skaper nye muligheter, mens at innovasjon skaper ny virkelighet. Innovasjonsprosessen er kjeden fra ny mulighet til realisering av ny virkelighet. En ide kan således være kreativ. Den kan ha et innovasjonspotensial. Men skal den bli en innovasjon må potensialet realiseres. Forskningsbaserte ideer må således anvendes i praksis for å være en innovasjon. Det er ikke noe system for å ta vare på forskningsresultatene, det er opp til hver klinikk eller forskningsgruppe. Ofte vet man en god del om egen klinikk og eget fagområde, men ikke tilliggende prosesser og prosjekter. Utfordringen er at forskningen ligger på mange måter på siden av og utenfor klinisk fagområde og pasientbehandling. Den lever sitt eget liv, med egne systemer og rutiner. Det er ikke verktøy for å tilgjengeliggjøre resultatene på en enkel måte utover informasjonsartikler på intranettet eller foredrag i fellesområder. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 91 av 181

92 8.2 OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE Pasient- og pårørendeopplæring er forankret i gjeldende lovverk: - Spesialisthelsetjenesteloven 3-8 Sykehusenes oppgaver - Pasientrettighetsloven 3-1, 3-2, Lov om helsepersonell 1 og 10 Spesialisthelsetjenestens rolle i opplæring av pasienter og pårørende må sees i sammenheng med de rettigheter borgerne har som pasienter, herunder rett til opplysning og rett til å bli informert og delta aktivt i beslutningsprosesser. Architecture Content diagram: Opplæring av pasienter og pårørende TOGAF_ACM Opplæring av pasienter og pårørende Legend Business service Prossesser og tjenester innen opplæring av pasienter og pårørende Business process Organization Role Actor Regionalt helseforetak «OwnsAndGoverns» Tilby regional administrasjon og ledelse av OPP «Consume» Administrere og lede regional OPP «BelongsTo» Helseforetak Bruker- / Interesseorganisasjon Samarbeid mellom helseforetaket og bruke-/interesserorganisasjoner «Consume» Klinisk fagområdet i helseforetaket Lærings- og mestringssenter i helseforetaket Samarbeid mellom Helsepersonell fagområde og LMS «OwnsAndGoverns» «Consume» «OwnsAndGoverns» «Consume» «OwnsAndGoverns» Tilby tilgang til opplæringsmateriale «Consume» Tilby opplæring av Tilby v eiledning og støtte pasienter og pårørende for opplæring av pasienter Pasient/pårørende og pårørende «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «BelongsTo» Utv ikle opplæringstilbud Identifiser behov for opplæringstilbud Utv ikle pasientenes og pårørendes kompetanse og Støtte opplæring av pasienter og pårørende «ParticipatesIn» «precedes» mestring Ansatt i LMS «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «BelongsTo» «ParticipatesIn» Helsepersonell i fagområdet Ansvarlig: Arkiv nr. Side 92 av 181

93 Klinisk fagområde i helseforetaket tilbyr opplæring av pasienter og pårørende, og fagområdet kan utvikle opplæringsmateriale som tilbys internt og eksternt helsepersonell i deres opplæringsaktiviteter. Det er Klinisk Fagområde som er ansvarlig for opplæring av sine pasienter og pårørende. Lærings- og mestringssenterne er pådrivere for at all opplæring skal involvere brukermedvirkning, dvs. at erfarne pasienter/brukere er med i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstilbudet. Det er ofte et tett samarbeid mellom klinisk fagområdet og lærings- og mestringssenterne i helseforetaket. Lærings- og mestringssenteret leder en samhandlingsprosess og tilbyr - Veiledning i forbindelse med utvikling, igangsetting og gjennomføring av pasient- og pårørendeopplæring - Kompetanse innen helsepedagogikk - Kompetanse innen brukermedvirkning - Kompetanseutviklingsprogram/kurs innen helsepedagogikk Planlegging, gjennomføring og evaluering er knyttet til ulike kvalitetsparametre: - I hvilken grad helsefremmende forståelse og tilnærming preger opplæringen - Bevissthet og valg av pedagogiske metoder og tilrettelegging (didaktiske ferdigheter) - Graden av brukermedvirkning - Graden av universell utforming - I hvilken grad opplæringen er kunnskapsbasert Helseforetaket, også i regi av lærings- og mestringssentrene, samarbeider med bruker/interesseorganisasjoner for å utvikle, planlegge, gjennomføre og evaluere opplæringstiltak for pasienter og pårørende UTVIKLE OPPLÆRINGSTILBUD Helsepersonell ved klinisk fagområdet i helseforetaket utvikler opplæringsmateriale. Materiale kan gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell IDENTIFISER BEHOV FOR OPPLÆRINGSTILBUD Det varierer mellom helseforetakene hvordan behov for opplæringstilbud identifiseres. Typiske aktører som deltaker i å identifisere opplæringsbehov: - Helsepersonell ved kliniske fagområdene - Brukere og bruker-/interesseorganisasjoner - Primærhelsetjenesten Ansvarlig: Arkiv nr. Side 93 av 181

94 8.2.3 UTVIKLE PASIENTENES OG PÅRØRENDES KOMPETANSE OG MESTRING Architecture Content diagram: Utvikle pasientenes og pårørendes innsikt og ferdigheter TOGAF_ACM Utv ikle pasientenes og pårørendes innsikt og ferdigheter Legend Business service Business process Organization Role Actor Utvikle pasientens og pårørendes kompetanse og mestring «OwnsAndGoverns» Klinisk fagområdet i helseforetaket Pasient/pårørende «Consume» «OwnsAndGoverns» Tilby opplæring av pasienter og pårørende Lærings- og mestringssenter i helseforetaket Indiv iduell opplæring av pasienter og pårørende Gruppeopplæring av pasienter og pårørende «Consume» «OwnsAndGoverns» Understøtte pasient- og pårørendeopplæring Helsedirektoratet «Consume» Sykdomsforebyggende formidling Helsepersonell i primærhelsetjenesten «Consume» «Consume» Bruker- / Interesseorganisasjon «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Utv ikle pasientenes og pårørendes kompetanse og mestring Erfarne brukere Helsepersonell i fagområdet «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Ansatt i LMS Potensiell deltaker i utv ikling av opplæringstilbud Rehabiliteringsinstitusjon Utv ikle kunnskap og mestringsev ne for å forebygge sykdom Utv ikle kunnskap og mestringsev ne for å håndtere diagnose og behandling Utv ikle kunnskap og mestringsev ne for å fremme helse Utv ikle kunnskap og mestringsev ne for å lev e best mulig Opplæring av pasienter og pårørende betyr å styrke pasientens og pårørendes kunnskap og mestringsevne for å: - forebygge sykdom - kunne ta egne behandlingsvalg - fremme helse - leve best mulig med livskvalitet Det finnes to hovedformer for opplæring: - individuell opplæring - opplæring organisert i gruppe Ansvarlig: Arkiv nr. Side 94 av 181

95 Når det gjelder det å forebygge sykdom tilbyr spesialisthelsetjenesten med sin forskning og kompetanse eksterne aktører fagkunnskap om forebyggende tiltak - Sykdomsforebyggende formidling. Utvikle kunnskap og mestringsevne for å forebygge sykdom Prosessen utvikle kunnskap og mestringsevne for å forebygge sykdom har til hensikt å gjøre pasienten/pårørende i stand til å forandre levevaner for å forebygge sykdom og fremme helse. Dette gjøres i ulike sammenhenger: - en individuell opplæringsaktivitet for personer i en risikogruppe (i konsultasjon med helsepersonell) - en spredningsaktivitet til borgere i en risikogruppe (f.eks. via folkehelsa, primærhelsetjenesten, bruker-/ interesseorganisasjoner og media) - en gruppeopplæringsaktivitet for en gruppe pasienter/pårørende som har et sykdomsbilde som gjør at de er i en risikogruppe (f.eks. diabetes) Utvikle kunnskap og mestringsevne for å håndtere diagnose og behandling Business Process diagram: Utvikle innsikt og ferdigheter for å håndtere diagnose og behanding Business Process Utv ikle innsikt og ferdigheter for å håndtere diagnose og behanding «Pool» Pasient/pårørende i behandling Deltar i Inndividuelle gruppeopplæring samtaler Ønsker å delta i Ønsker å snakke med gruppeopplæring andre aktører Få innsikt i diagnose og behandlingsalternativer for å kunne Ferdig med å innehente gjøre verdibaserte behandlingsvalg informasjon Klar for å motta informasjon og Klar til å velge behandling? ja Velg behandling gjøre valg Ønsker ikke å gå videre med behandling nei «Pool» Helseforetak «Lane» Data «Lane» Ansvarlig helsepersonell Diagnosen ja Forberede pasient/pårørende Tilsier den medisinske situasjon medbestemmelse i valg av behandling Forklare pasienten/pårørende diagnosen og de ulike behandlingsalternativene Situasjonen tilsier at pasient/pårørende ikke kan ta behandlingsvalg nei nei Ønsker at ansvarlig helsepersonell tar beslutning Velge behandling Pasientens valg av behandling Dokumentere valg av behandling Behandling er valgt Pasientjournal Denne generiske prosessen skal håndtere følgende scenarier: 1) akutt situasjoner hvor ansvarlig helsepersonell tar beslutning om behandling 2) ikke-akutt situasjon hvor ansvarlig helsepersonell informerer og forklarer pasient/pårørende om diagnosen og behandlingsalternativer, slik at pasient/pårørende kan gjøre verdibasert behandlingsvalg 3) ikke-akutt situasjon hvor pasient/pårørende ikke ønsker å gjøre et behandlingsvalg: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 95 av 181

96 a. ønsker at ansvarlig helsepersonell gjøre valget b. ønsker å avbryte for eksempel for å få innspill fra andre Utvikle kunnskap og mestringsevne for å fremme helse Business Process diagram: Utvikle innsikt og ferdigheter for å fremme helse Business Process Utv ikle innsikt og ferdigheter for å fremme helse Gjennomført behandling «Lane» Helsepersonell Informere pasient/pårørende om gjennomført behandling Informere pasient/pårørende om rehabilitering og opplæring til rehabilitering Henvise pasient/pårørende til rehabilitering Henvise pasient/pårørende Henvise til opplæring pasient/pårørende til nei Sende informasjon til fastlege Pasient/pårørende og fastlege er informert opplæringsaktivitet «Pool» Sykehus «Lane» Data Informasjonsskilde om rehabilitering Informasjonsskilde om opplæringstilbud Pasientjournal Helsepersonell Helsepersonell Helsepersonell Helsepersonell Helsepersonell Bli informert om Få kjennskap til Henvisning til opplæring Henvisning til rehabilitering Få informasjon om behandlingen rehabilitering, opplæring behandling, rehabilitering og tilbudene og opplæring Pasient/pårørende Pasient/pårørende Pasient/pårørende Pasient/pårørende Fastlege Prosessen beskriver hva helsepersonellet gjør i forhold til å informere pasient/pårørende og fastlegge om gjennomført behandling, opplæringstilbud og rehabiliteringstilbud. Rehabiliteringssenter kan være: - en privat aktør som opererer selvstendig - en privat aktør som har en avtale med helseforetak - en del av helseforetaket Opplæringen kan skje i regi av: - klinisk fagområde i helseforetaket - klinisk fagområde ved et annet helseforetak - kommunehelsetjenesten - bruker/interessseorganisasjon Utvikle kunnskap og mestringsevne for å leve best mulig Prosessen å utvikle kunnskap og mestringsevne for å leve best mulig har til hensikt at pasient/pårørende skal være i stand til å mestre egen situasjon. Det gjøres tilsvarende vurderinger og aktiviteter som i prosessen å utvikle kunnskap og mestringsevne for å fremme helse. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 96 av 181

97 8.2.4 STØTTE OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE Architecture Content diagram: Støtte opplæring av pasienter og pårørende TOGAF_ACM Støtte opplæring av pasienter og pårørende Legend Business service Business process Lærings- og mestringssentrenes tjenester og prosesser Organization Role Actor Helseforetak Utdanningsinstitusjon «BelongsTo» Samarbeid mellom LMS og utdanningsinstitusjon Kommunehelsetjenesten Klinisk fagområdet i helseforetaket Sykehusledelse Lærings- og mestringssenter i helseforetaket Samhandling for å utvikle området opplæring av pasienter og pårørende «Consume» «Consume» «Consume» «OwnsAndGoverns» Strategisk rådgiv ning innen området opplæring av pasienter og pårørende «OwnsAndGoverns» Veilede kommuner i etablering av lærings og mestringstilbud «OwnsAndGoverns» Rådgiv ning og v eiledning i lokal pasient- og pårørendeopplæring Tilby v eiledning og støtte for opplæring av pasienter og pårørende Rådgi og v eilede den lokal kommunehelsetjenesten innen pasient- og pårørendeopplæring «Consume» «BelongsTo» «BelongsTo» Helsepersonell «Consume» Bruker- / Interesseorganisasjon Understøtte pasient- og pårørendeopplæring Opplæring i helsepedagogikk Kursfasilitering Formidle opplæringstilbud Kontakttjeneste «Consume» «Consume» Utv ikle opplæringstilbud for pasienter og pårørende Utv ikle helsepedagogisk innsikt og ferdigheter Tilrettelegge for møter og opplæringsaktiv iteter Formidle opplæringstilbud til pasienter og pårørende og helsepersonell «ParticipatesIn» Pasient/pårørende Opprette kontakt mellom ulike aktører «Consume» «BelongsTo» «ParticipatesIn» Støtte opplæring av pasienter og pårørende «ParticipatesIn» Helsepersonell i fagområdet Ansatt i LMS LMS på sykehus tilbyr: - helsepersonell og bruker/interesseorganisasjoner veiledning og støtte i opplæring av pasienter og pårørende - virksomheter i primærhelsetjenesten veiledning og bistand i å utvikle kommunale opplæringstilbud til pasienter og pårørende - sykehusledelsen helsetjenesteutforming gjennom strategisk rådgivning innen området opplæring av pasienter og pårørende. LMS deltar i utforming/utvikling av tjenesten på et strategisk nivå med aktivt å medvirke i plan- og systemarbeid som omhandler pasient- pårørendeopplæring. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 97 av 181

98 Tjenesten å tilby veiledning og støtte for opplæring av pasienter og pårørende består av tjenestene: - Understøtte pasient- og pårørendeopplæring (se under) - Opplæring i helsepedagogikk: Brukerne får kompetanse i helsepedagogikk, inkl. teori og praksis knyttet til brukermedvirkning o Veiledning av helsepersonell og brukermedvirkere som gjennomfører PPO o innen samhandling (pasienter og fagfolk) - Kursfasilitering som innebærer å tilrettelegge for møter og opplæringsaktiviteter: Brukerne får organisert gjennomføringen av et kurs. Det dreier seg om kursadministrasjon, som påmelding, avmelding, møtefasiliteter og forberede kursdeltakere og kursledere. - Formidle opplæringstilbud: Brukerne av tjenesten får oversikt over hvilke opplæringstilbud som tilbys på sykehuset og andre steder. Pasienter og pårørende er også brukere av denne tjenesten. - Tilby tilgang til samarbeidsnettverk: Brukerne av tjenesten kommer i kontakt med andre aktører som er relevante i forhold til det aktuelle behovet. Videre samarbeider LMS med: - Utdanningsinstitusjoner i å utvikle utdanning av helsepersonell. - Regionale kompetansesentre/enheter innen områder PPO. Disse har oppgaver med å videreutvikle og styrke fagområdet PPO ut fra et regionalt nivå. Samarbeid mellom LMS og utdanningsinstitusjon LMS samarbeider med utdanningsinstitusjoner i å utvikle utdanning av helsepersonell. Samhandling for å utvikle området opplæring av pasienter og pårørende LMS samarbeider med regionale kompetansesentre/enheter innen områder PPO. Disse har oppgaver med å videreutvikle og styrke fagområdet PPO ut fra et regionalt nivå. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 98 av 181

99 Utvikle opplæringstilbud for pasienter og pårørende Architecture Content diagram: Understøtte pasient- og pårørendeopplæring TOGAF_ACM Understøtte pasient- og pårørendeopplæring Understøtte gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende Legend Business service Business process Organization Role Actor Lærings- og mestringssenter i helseforetaket Klinisk fagområdet i helseforetaket «OwnsAndGoverns» «Consume» «OwnsAndGoverns» Understøtte pasient- og pårørendeopplæring «Consume» Gruppeopplæring av pasienter og pårørende Understøtte planlegging av opplæring Understøtte ev aluering av opplæring Planlegge opplæring Ev aluere opplæring «BelongsTo» Utv ikle opplæringstilbud for pasienter og pårørende «ParticipatesIn» Helsepersonell i fagområdet «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Potensiell deltaker i utv ikling av opplæringstilbud Erfarne brukere Ansatt i LMS Utvikle opplæringstilbud for pasienter og pårørende med bruk av standard metode, er delt inn i prosessene: - Planlegge/utvikle opplæringstilbud til pasienter og pårørende - Evaluere opplæringstilbud til pasienter og pårørende Gjennomføring av opplæringstilbudet skjer i prosessen Utvikle pasienten og pårørende sin kompetanse og mestringsevne. Prosessen realiserer tjenesten Tilby opplæring av pasienter og pårørende som eies og tilbys av Klinisk Fagområde på sykehuset. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 99 av 181

100 Sentralt i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen er brukerens egen erfaringskompetanse formidlet i et passende pedagogisk format. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 100 av 181

101 8.3 UTDANNING AV HELSEPERSONELL Utdanning av helsepersonell er en av fire lovfestede hovedoppgaver for helseforetakene (Spesialisthelsetjenesteloven 3-5, 3-8). Utdanning er også hjemlet i Helseforetaksloven 1 og 2. For de regionale helseforetakene er det fastsatt vedtekter og instrukser som skal forankre ansvar for forskning og utdanning av helsepersonell, samt regulere samarbeidet mellom de regionale helseforetakene, universiteter og høgskoler (samarbeidsorgan og rammeavtaler). I bestillerdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene er det stilt krav om at de regionale helseforetakene skal sikre et kvalitativt godt tilbud og tilstrekkelig kapasitet i utdanningen av helsepersonell som har spesialisthelsetjenesten som læringsarena. Utdanning av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten omfatter grunnutdanning, etter- og videreutdanning, masterutdanning, lærlingeordning, turnustjeneste, spesialistutdanning, hospitering og ulike typer kurs i regi av arbeidsgiveren. - Grunnutdanning Grunnutdanning av helsepersonell skjer ved høgskoler og universiteter. Praksisdelen av grunnutdanningen skjer i helseforetakene og i kommunene. Universitetssykehusene har et særskilt ansvar for utdanning og har et tett samarbeid med de medisinske fakultetene ved universiteter som har medisinerutdanning. - Turnustjenesten Turnustjenesten er en nødvendig del av enkelte grunnutdanninger og er et vilkår for å få autorisasjon som lege, fysioterapeut og kiropraktor. - Videre- og etterutdanning, masterutdanning, spesialisering Videre- og etterutdanning er viktig for at helsepersonell underveis i karrieren både skal kunne oppdatere seg faglig og kunne utvide sin kompetanse. Ofte foregår etterutdanning/kurs som ledd i et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold. Videreutdanning tilbys ved videregående skoler, fagskoler, høgskoler og universiteter (både rammefinansierte og eksternfinansierte studier). Praksisdelen ved flere videreutdanninger skjer i helseforetakene. Også ved masterutdanning kan helseforetakene være en arena for fordypning/datainnhenting knyttet til masteroppgaver. Legespesialistutdanningen er knyttet til helseforetak og kommunene. - Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) SAFH gir profesjonsgodkjenning til helsepersonell. Det er 28 yrkesgrupper i det norske helsevesenet som er lovregulert, jmf. helsepersonellovens 48. For å kunne arbeide i et av disse yrkene må man ha profesjonsgodkjenning (autorisasjon eller lisens). Det foreligger et forslag til ny modell for godkjenningsordning for helsepersonell utenfor EØSområdet. Som en del av et kvalifiseringsløp foreslås arbeidspraksis i sykehus. Helsepolitiske føringer Nasjonal Helseplan beskriver helsetjenesten som en kunnskapsvirksomhet, med personellet som den viktigste innsatsfaktor, grunnmur og verdiskaper (st.meld. 16 ( )). Den formelle og reelle kompetanse og den egnethet personellet har, utgjør grunnlaget for all verdiskaping i tjenesten. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 101 av 181

102 Helsetjenesten har viktige utdanningsoppgaver, både i forhold til grunnutdanning, turnustjeneste, videre- og etterutdanning. Myndighetene har et overordnet ansvar overfor utdanningsinstitusjoner i å dimensjonere utdanninger for å sikre tilstrekkelig og kompetent personell i helsetjenesten. Den enkelte helseinstitusjonen må i tillegg møte kompetansebehovet med et bredt spekter av tiltak. Måloppnåelsen avhenger av i hvilken grad man klarer å rekruttere, disponere, forvalte og utvikle kompetansen gjennom videreutdanning og etterutdanning. Nasjonal Helseplan beskriver kommunehelsetjenesten som fundamentet i det samlede helsetjenestetilbudet. Dette konkretiseres gjennom Samhandlingsreformen (St.meld 47/ Rett behandling på rett sted - til rett tid), hvor intensjonen er at den økonomiske veksten i spesialisthelsetjenesten bremses, samtidig som kommunehelsetjenesten rustes til å ivareta en større andel av helsetjenesten, nært pasientens hjem. Kompetanse er en viktig forutsetning. Spesialisthelsetjenesten sørger for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager, og løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som finnes i kommunehelsetjenesten. Regionsykehus gir også avansert behandling og pleie ved de mest komplekse sykdomstilstandene ved hjelp av høyt spesialiserte og tverrfaglig sammensatte team, og avansert teknologisk utstyr. Spesialisthelsetjenesten skal også gi veiledning til pasienter og kommunalt helsepersonell, drive undervisning og medisinsk og helsefaglig forskning. I Nasjonal helseplan forutsettes at helseforetakene og kommunene, som arbeidsgiver og avtalepartner, planlegger og evt. etablerer kompetansestrategier slik at tjenestenes samlede kompetanse står i forhold til de oppgaver de har og de framtidige utfordringer de stå overfor. Føringene i Nasjonal helseplan følges opp i årlige oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til de regionale helseforetakene, og konkretiseres videre gjennom styringsdokumentet til det enkelte lokale helseforetak. De regionale og lokale samarbeidsorganene, hvor helseforetak og utdanningsinstitusjoner møtes, er viktige arenaer for kontinuerlig å diskutere forholdet mellom innholdet i utdanningene, og kompetansebehovet i tjenestene. Helseforetakenes lovmessige forpliktelser innen kompetanseutvikling - Pasientrettighetslovens formål er å sikre at helsehjelp som gis er av god kvalitet ( 1-1). Dette må ses i lys av kravet til forsvarlighet på individ- og systemnivå. - Helsepersonelloven påpeker det individuelle ansvaret;... skal utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp ( 4). - Spesialisthelsetjenesteloven gir eiere og ledere plikt til forsvarlighet;... skal sørge for at helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevd for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig ( 2-3). Ansvarlig: Arkiv nr. Side 102 av 181

103 - Spesialisthelsetjenesteloven sier at Helseinstitusjoner er pålagt å delta i undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister ( 3-5) - Spesialisthelsetjenesteloven forplikter helsepersonellet "... å gi kommunehelsetjenesten råd og veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift ( 6-3) - Arbeidsmiljøloven 4-2 omhandler krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling, hvor arbeidsgiver bl.a. er forpliktet til... å legge til rette for at arbeidstaker gir mulighet til faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid. Architecture Content diagram: Utdanning av helsepersonell TOGAF_ACM Utdanning av helsepersonell Legend Business service Oversikt tjenester og prosesser innen utdanning av helsepersonell Business process Organization Role Actor Administrasjon og ledelse av regional kompetanseutv ikling «OwnsAndGoverns» Regionalt helseforetak Understøtte lokal etter- og v idereutdanning Administrere og lede regional kompetanseutv ikling «OwnsAndGoverns» Utv ikle og tilrettelegge for utdanning av helsepersonell «OwnsAndGoverns» Samarbeider om utdanning av studenter/elever til helsepersonell «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» «BelongsTo» Helseforetak «BelongsTo» «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» «OwnsAndGoverns» Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) «BelongsTo» «BelongsTo» Utdanningsinstitusjon «BelongsTo» «Consume» Student/elev Lærling / elev Turnuskandidat Helsepersonell Eksternt helsepersonell Autorisasjonssøker «Consume» «Consume» «Consume» «Consume» «Consume» «Consume» «Consume» Tilby utdanningskapasitet til utdanningsinstitusjoner Tilby praksisstudier/ kliniske studier og underv isning Tilby lærlingeplass Tilby gjennomføring av turnus Tilby v idereutdanning av helsepersonell Tilby etterutdanning av helsepersonell Tilby praksis for autorisasjon «precedes» «precedes» «precedes» Tilrettelegge for praksisstudier/ kliniske studier «precedes» Gjennomføre praksisstudier/ kliniske studier og underv isning for studenter og elever Tilrettelegge for lærlingeplass og gjennomføring av læretiden Praktisk tjeneste (turnus) Videreutdanning av helsepersonell Etterutdanning av helsepersonell Tilrettelegge for praksisv urdering av autorisasjonssøkere «precedes» «precedes» «precedes» Utdanning av helsepersonell Oversikt tjenester og prosesser innen utdanning av helsepersonell Utdanningsvirksomheten i spesialisthelsetjenesten er beskrevet ut i fra fem sentrale forhold: - administrasjon og ledelse av utdanningsvirksomheten både på RHF og HF nivå - Tilby praksisstudier/kliniske studier og undervisning til personer som er under utdanning i regi av utdanningsinstitusjon Ansvarlig: Arkiv nr. Side 103 av 181

104 - Tilby læreplasser for fagutdanningselever, dvs lærlinger fra fagskoler og videregående skoler - Tilby videreutdanning av helsepersonell i regi av helseforetaket, dvs. spesialisering - Tilby etterutdanning av helsepersonell Administrasjon og ledelse av utdanningsvirksomheten På regionalt nivå dreier det seg om å sørge for at studenter og lærlinger får hhv praksisplass og læreplass av god kvalitet. I tillegg sørge for etter- og videreutdanning av tilstrekkelig helsepersonell i regionen og for de enkelte foretakene. Lokal administrasjon og ledelse dreier seg om å tilrettelegge for praksisstudier (tjenesten Tilby utdanningskapasitet til utdanningsinstitusjoner) og understøtte lokal etter- og videreutdanning av helsepersonell. Tilby praksislæring og undervisning til personer som er under utdanning i regi av utdanningsinstitusjon Helseforetakene tilbyr - praksislæring og undervisning til studenter og elever som er under utdanning, både i form av at studenten får tilgang til å virke i domenet (f.eks. praksisplass) og får tilgang til domenet (f.eks. for å få gjennomført studentoppgaver) - læreplass til elever/lærlinger som utdannes til helsefagarbeidere, helsesekretærer, ambulansearbeider m.m. - tilby praktisk tjeneste til turnuskandidater Tilby videreutdanning av helsepersonell Helseforetaket tilbyr eget helsepersonell videreutdanning i form av spesialisering. Tilby etterutdanning av helsepersonell Helseforetaket tilbyr etterutdanning til eget og eksternt helsepersonell. Tilby praksis for autorisasjon Autorisasjonssøkere fra land som ikke omfattes av helsepersonelloven 52 må gjennom en 3-trinns kvalifiseringsprosess hos SAFH: 1. Anerkjennelse av oppnådde kvalifikasjoner fra tidligere 2. Kvalifiseringsløp for å oppnå kompetanse som kreves i Norge. Dette innbefatter at noen søkere må gjennomføre et visst antall uker i praktisk tjeneste i de deler/ den del av helsetjenesten som av SAFH blir vurdert mangler. 3. Søknad om autorisasjon SAMARBEIDER OM UTDANNING AV STUDENTER/ELEVER TIL HELSEPERSONELL Samarbeidet om utdanning av studenter/elever til helsepersonell omfatter: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 104 av 181

105 - samarbeidsorganer mellom foretakene og utdanningsinstitusjoner (universitet og høgskoler) på regionalt og lokalt nivå. Samarbeidsorganene har representanter på rektor/ direktørnivå. - ulike arbeidsutvalg på lokalt nivå - koordinering av praksisplasser og undervisning - behovsstyrt utdanning av helsepersonell - utvikling av studietilbud til helsepersonell, inkl. hele masterprogrammer ADMINISTRERE OG LEDE REGIONAL KOMPETANSEUTVIKLING Architecture Content diagram: Administrere og lede regional kompetanseutvikling TOGAF_ACM Administrere og lede regional kompetanseutvikling Legend Business service Business process Organization Role Actor Administrasjon og ledelse av regional kompetanseutvikling Regionalt helseforetak Kunnskapsdepartementet Helseforetak Helsedirektoratet «OwnsAndGoverns» «Consume» «Consume» Administrasjon og ledelse av regional kompetanseutv ikling «Consume» «Consume» «OwnsAndGoverns» Imøtekomme Kunnskapsdepartementet aktiv itetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene Administrere og lede regional kompetanseutv ikling Tilrettelegge for etter- og v idereutdanning av tilstrekkelig helsepersonell Tilby kv alitetssikring ift nasjonale regler og krav for å kunne få/beholde godkjenning som utdanningsinstitusjon Følge opp og rapportere helseforetakenes tilrettelegging av praksisutdanning Utv ikle og følge opp en regional etter- og v idereutdanningsplan Regionalt helseforetak tilbyr to sentrale tjenester: - Imøtekomme Kunnskapsdepartementet aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene - Tilrettelegge for etter- og videreutdanning av tilstrekkelig helsepersonell Kunnskapsdepartementet fastsetter årlige aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene (jf Helsemod/ Ansvarlig: Arkiv nr. Side 105 av 181

106 I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2011 er det presisert at de har et felles ansvar for tilrettelegging av praksisplasser for utdanninger som ikke er etablert i alle helseregioner. Regionale helseforetak har ansvar for at det utdannes tilstrekkelig antall legespesialister innen de ulike spesialitetene, og at det må legges til rette for å sikre breddekompetanse, særlig ved mindre sykehus. De regionale helseforetakene skal ha særskilt oppmerksomhet på legestillinger som kan styrke utvikling av lokalsykehus og samhandling med kommunene. (st. meld. 16 ( )) UTVIKLE OG TILRETTELEGGE FOR UTDANNING AV HELSEPERSONELL Architecture Content diagram: Utvikle og tilrettelegge for utdanning av helsepersonell TOGAF_ACM Utvikle og tilrettelegge for utdanning av helsepersonell Legend Oversikt tjenester og prosesser understøtte lokal etter- og videreutdanning Business service Business process Organization Role Helseforetak «BelongsTo» Actor «BelongsTo» «OwnsAndGoverns» Helsepersonell «Consume» «Consume» Veileder Understøtte lokal etter- og v idereutdanning «Consume» «Consume» «Consume» Tilby teknisk utdanningsinfrastruktur Tilby utdanningskompetanse Utv ikle og forv alte strategiske kompetanseplaner Tilby finansiering av etterog videreutdanning Utv ikle og forv alte lokal teknisk utdanningsinfrastruktur Utv ikle og forv alte fag- og utdanningskompetanse Strategisk kompetanseplanlegging og oppfølging Finansiere etter- og v idereutdanning Måle og følge opp utdanningsv irksomheten «Consume» Regionalt helseforetak Utv ikle og tilrettelegge for utdanning av helsepersonell Utv ikle og følge opp kv alitetsindikatorer for utdanningsv irksomheten Tilby en utdanningsv irksomhet med ansvarslinjer Bistå utv ikling av v idereutdanningstilbud «Consume» Utdanningsinstitusjon «Consume» Utv ikle og opprettholde en utdanningsv irksomhet Utv ikle nytt v idereutdanningstilbud Forening for helsepersonell Ansvarlig: Arkiv nr. Side 106 av 181

107 Helseforetaket er en kunnskapsorganisasjon. Kvaliteten på de helsetjenestene som tilbys avhenger av kompetansen til hver enkelt medarbeider og helseforetakets samlede kompetanse. En plan for kompetanseutvikling skal støtte opp under sykehusets fire hovedoppgaver; pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende, samt sykehusets vedtatte strategier for å innfri hovedoppgavene. Planen skal sikre at tiltak for å utvikle medarbeidernes kompetanse er målrettet, forutsigbart og kan evalueres. Tiltak er derfor periodisert, kostnadsberegnet og prioritert. Planen skal også bidra til å utvikle og utnytte sykehusets samlede kompetanse og gjennom dette bidra til at sykehuset får løst sine oppgaver og når sine mål. Å sørge for rett kompetanse på rett sted til rett tid er et lederansvar. Kompetanseplaner inngår derfor i lederavtalen mellom sykehusledelsen og ledelse på klinisk fagområde. Planene vil være redskaper som brukes i forbindelse med budsjettering, rapportering, omstilling, utvikling og sykehusets samlede bestilling overfor utdanningsinstitusjoner. Det er en trinnvis kravstilling fra Helsedepartementet/Helsedirektoratet til Regionalt helseforetak videre til foretak som forskyves videre til divisjoner/klinikker og ned til den enkelte avdeling om - gjennomgang av individuell og samlet kompetanse i enheten slik at leder har en oversikt over den faktiske kompetanse som finnes, og hva som mangler - planer for utvikling av denne kompetanse på individuelt nivå og enhetsnivå - strategi for denne kompetanseutviklingen Etter- og videreutdanningstilbudet som helseforetaket tilbyr helsepersonell, samt personal- og fagledelse: - er strategisk forankret i forhold til RHF sine krav og helseforetakets egne utviklingsmål - kan innebære finansiering og økonomisk kompensasjon - er teknisk tilrettelagt - er organisatorisk tilrettelagt mht. oppgaver og ansvarslinjer - ivaretar pedagogiske krav mht. utdanningskompetanse, inkl. veiledningskompetanse som er helt sentral i læringspraksisen i spesialisthelsetjenesten Tjenestene tilbys og prosessene skjer på flere nivåer i helseforetaket. Kompetanseutvikling er både et lederansvar og et individuelt ansvar - Institusjonsnivå: Ansvaret for den strategiske planen ligger hos direktøren. - Klinikk-, avdelings- og enhetsnivå: Ledere på alle nivå har ansvar for at medarbeidernes kompetanse er i samsvar med de oppgaver de skal løse. Dette for å sikre et faglig forsvarlig tilbud til pasienten. Linjeleders ansvar er å utarbeide planer og implementere kompetanseutvikling som en del av virksomhetsplanen og enhetens drift. - Individnivå: Den enkelte medarbeider har ansvar for å tilegne seg nødvendig kompetanse, slik at de kan utføre sin jobb mest mulig effektivt og slik at de oppfyller helsepersonellovens krav om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Individuelle planer for kompetanseutvikling skal avtales gjennom medarbeidersamtaler. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 107 av 181

108 - Ansattemedvirkning må sikres i arbeidet med klinikkvise kompetanseplaner og den strategiske kompetanseplanen på overordnet nivå. Dette er særlig viktig under omstilling. Regionalt helseforetak har først og fremst interesse av å følge opp helseforetakets strategiske utdanningsmål. Helseforetakene er også delaktig i utviklingen av videreutdanningstilbudene til helsepersonell sammen med utdanningsinstitusjonene, jfr bestillerfunksjonen på bakgrunn av kartlagt behov for kompetanse. Dette kan også skje i samarbeid med kommunene TILRETTELEGGE FOR PRAKSISSTUDIER/ KLINISKE STUDIER Architecture Content diagram: Tilrettelegge for praksisutdanning av helsepersonell TOGAF_ACM Tilrettelegge for praksisutdanning av helsepersonell Legend Business service Business process Organization Role Actor Tilrettelegge for praksisutdanning av helsepersonell Utdanningsinstitusjon «Consume» «OwnsAndGoverns» Helseforetak «BelongsTo» «BelongsTo» Tilby utdanningskapasitet til utdanningsinstitusjoner Kontaktperson fra utdanningsintitusjonen Tilrettelegge for praksisstudier/ kliniske studier «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Av delingsleder «BelongsTo» Utdanningsleder v ed helseforetaket «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «BelongsTo» Koordinering og fordeling av praksisplasser Organisere praksisplass og v eiledning Helsepersonell Tilrettelegge IT-støtte for praksisstudier/ kliniske studier Tilrettelegge kontorplass, garderobe, ID-kort og arbeidstøy Utnev ne v eileder for praksisstudier/ kliniske studier Ansvarlig: Arkiv nr. Side 108 av 181

109 Utdanningsinstitusjonene bruker tjenesten "Tilby utdanningskapasitet til utdanningsinstitusjoner". Denne tjenesten tilrettelegger for at aktivitetskrav pålagt av KD/HOD kan innfris. Koordinering og fordeling av praksisplasser er et samarbeid mellom helseforetakene og utdanningsinstitusjonene. I forkant og etterkant av samarbeidet med utdanningsinstitusjonene skjer det koordinering internt i helseforetakene. I forhold til å kunne ta i mot studenter/elever må helseforetakene organisere praksisplass mht. å tilrettelegge for at studenter/elever får tilgang til IKT-systemer, kontorplass, garderobe, ID-kort og arbeidstøy. I tillegg må det utnevnes veiledere som får det faglige ansvaret for studentene/elevene under de praksisstudiene/kliniske studiene ved helseforetaket. Utdanning av studenter (undervisning og praksisstudier) involverer store deler av sykehuset. Det brukes mye tid til å følge opp, veilede og tilrettelegge for studenter som gjennomfører praksisstudier. Opplæring av veiledere er ressurskrevende og foregår ofte i et samspill med utdanningsinstitusjonene. Andre oppgaver som gjøres for å tilrettelegge for praksisutdanning av helsepersonell: - Utarbeide turnuser - Rotasjonsordninger - Rapportering Koordinering og fordeling av praksisplasser Samspill mellom sykehusene og utdanningsinstitusjonene i regionen. Tilrettelegge IT-støtte for praksisstudier/ kliniske studier Business Process diagram: Tilrettelegge IT støtte for praksislæring Ansvarlig: Arkiv nr. Side 109 av 181

110 Business Process Tilrettelegge IT støtte for praksislæring Utdanningsinstitusjon Utdanningsinstitusjon Sende personalia om studenter for praksisplass Sende aktivitetsplan for studenter Sykehus Sykehus «Lane» Utdanningsseksjon Motta personalia (inkl. p.nr.) Registrere studenter Motta aktivitetsplan for student (hvem, når, hvor) Lage og sende forespørsel til IKT Motta brukernavn Informere fagavdeling om studentens aktivitetsplan og brukernavn Studenten har fått tilgang til fagsystem «Pool» Sykehus «Lane» Data «Lane» IKT-avdelingen Motta forespørsel om tidsbegrenset tilgang til fagsystem Registrer student og Sende brukernavn til opprette bruker utdanningsseksjonen «Lane» Fagavdeling på sykehuset Motta studentens aktivitetsplan og brukernavn Planlegge og tilrettelegge for studenten Personaldatabase Brukeradministrasjon til fagsystem Diagrammet viser hvordan tilrettelegge IT støtte for praksislæring skjer i prinsippet. Hvor mye som er manuelt og automatisk arbeid, varierer mellom helseforetakene. I Helse Bergen er prosessen slik for at studentene skal få tilgang til fagsystemene: "For de store studentgruppene (sykepleie og medisin) distribueres studentlister (med personalia samt fra-til dato på behov for tilgang) direkte til HVIKT kundesenter fra en dedikert søker ved utdanningsinstitusjonen (på delegert ansvar fra fagdirektør i HF). Tilgangene tildeles studentene fra utdanningsinstitusjonen etter at studentene har gjennomført og bestått obligatoriske e-læringskurs." Organisere praksisplass og veiledning Sykehusene mottar en liste med studenter, per organisasjonsenhet, per utdanning med angitte tidsperioder. Aktivitetsplan for studentene sendes til utdanningsleder eller andre kontaktpersoner ved sykehuset. Organisere praksisplass og veiledning omfatter også: - Tilrettelegge IT-støtte for praksisstudier/kliniske studier (se eget diagram) - Tilrettelegge kontorplass, garderobe, ID-kort og arbeidstøy - Utnevne veileder for praksisstudier /kliniske studier Ansvarlig: Arkiv nr. Side 110 av 181

111 8.3.5 GJENNOMFØRE PRAKSISSTUDIER/ KLINISKE STUDIER OG UNDERVISNING FOR STUDENTER OG ELEVER Architecture Content diagram: Gjennomføre praksislæring og undervisning TOGAF_ACM Gjennomføre praksislæring og undervisning Legend Business service Business process Organization Role Actor Detaljering av gjennomføre praksislæring og undervisning Utdanningsinstitusjon «ParticipatesIn» «BelongsTo» Student/elev Helseforetak «OwnsAndGoverns» «Consume» Tilby praksisstudier/ kliniske studier og undervisning «BelongsTo» Gruppeunderv isning for personer i utdanning Utplassering / praksis for personer i helseutdanning Tilby tilgang til helsedomene for utdanningsformål Tilby tilgang til medisinsk teknisk utstyr Simuleringstjenester Veileder Gjennomføring av gruppeunderv isning Gjennomføring av utplassering / praksis / hospitering Tilrettelegge for at eksterne får observ ere helseforetakets praksis Tilrettelegge for at eksterne får anv ende medisinsk teknisk utstyr Tilrettelegge for at studenter/elev er og helsepersonell får anv ende simuleringstjenester «ParticipatesIn» Gjennomføre praksisstudier/ kliniske studier og underv isning for studenter og elever «Produce» Attest_for_utført_utdanning «DataEntity» Attest_for_utført_utdanning:: Attestasjon_for_grunnutdanning Dokumentasjon_for_utdanning «Produce» «DataEntity» Dokumentasjon_for_utdanning:: Dokumentasjon_for_grunnutdanning Sykehusene er en læringsarena for helsepersonell i utdanning i regi av utdanningsinstitusjoner. I alle aktivitetene er veileder og elev/student deltakere. Det er tre sentrale utdanningspraksiser ved helseforetaket: - Veiledet praksis: Praksis i grunnutdanning eller videreutdanning, der kandidaten deltar i arbeidet ved enheten, på en slik måte at det oppnås stadig økende kompetanse og ferdigheter innenfor faget. Det vil for noen studentgrupper være utnevnt en veileder i enheten som har ansvar for opplegg og regelmessig veiledning av kandidaten i forhold til faglig progresjon. I tillegg skal kandidaten ha supervisjon i arbeidsoppgaver, i starten gjerne kontinuerlig fra veileder, etter hvert som ferdigheter tilegnes mer sporadisk ved behov supervisjon også fra andre enn veileder. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 111 av 181

112 Kandidater skal også ha evaluering/ vurdering av sin gjennomføring av praksis og vurderes i de fleste tilfeller til bestått/ ikke-bestått som en del av den totale godkjenning av utdanningsløpet. Studenter vurderes/ evalueres ut fra flere kriterier bla faglig progresjon og skikkethet. Vurderingen/ godkjenningen gjøres ofte i et samarbeid mellom veileder i klinikk og fagansvarlig ved utdanningsinstitusjonen - Observasjonspraksis: Praksis i etterutdanning, eller kortere periode i grunnutdanning eller videreutdanning, der kandidaten observerer hvordan arbeidsoppgaver løses i en enhet. Gjerne i forbindelse med at kandidatene(e) skriver en deskriptiv oppgave fra praksisperioden. Veileder kan være oppnevnt, i forhold til faglig veiledning/orientering. Supervisjon gjøres fra utdanningsstedet. - Hospitering: Praksisperiode for å friske opp gammel kunnskap/ferdigheter, eller for å delta/kjenne på kroppen hva faget egentlig består i. Arbeidsstedet liten til ingen oppgaver i forhold til veiledning/supervisjon. Konkret tilbyr helseforetaket studenter/elever: - tilgang til praksisstudier/kliniske studier til studenter, dvs. at studentene får tilgang til å virke i helsedomene. - tilgang til helsedomene uten tilgang til å virke i den. F.eks. for å gjennomføre ulike former for kartleggings- og forskningsoppgaver. - tilgang til utstyr. Utdanningsinstitusjonene har ikke den samme tekniske infrastrukturen av medisinsk utstyr som sykehusene. - simulering, ferdighetstrening ved for eksempel simulatorsenter I tillegg gjennomføres det ulike former for gruppeundervisning for studenter i regi av sykehusene. Studentene/elevene får ikke her direkte tilgang til helsedomene. Gjennomføring av utplassering / praksis / hospitering På bakgrunn av innholdsspesifikasjon fra utdanningsinstitusjonen (hvilken type utdanning, hvilket nivå, hvilke læringsmål) skal sykehuset legge til rette for at - Studenter får tilgang til relevante læresituasjoner i tilstrekkelig omfang og med tilstrekkelig veiledning og evaluering - ansatte med relevant bakgrunn får satt av tid til veiledning og evaluering av studenter parallelt med å drive pasientarbeid - ansatte gjennomfører veilederutdanning Ansvarlig: Arkiv nr. Side 112 av 181

113 8.3.6 PRAKTISK TJENESTE (TURNUS) Architecture Content diagram: Praktisk tjeneste (turnus) TOGAF_ACM Praktisk tjeneste (turnus) Legend Business service Business process Organization Role Actor Detaljering av praktisk tjeneste (turnus) Helseforetak «BelongsTo» «BelongsTo» Turnuskandidat «OwnsAndGoverns» «Consume» Tilby gjennomføring av turnus «ParticipatesIn» Praktisk tjeneste (turnus) «ParticipatesIn» Veileder Praktisk tjeneste (turnus) for leger Praktisk tjeneste (turnus) for fysioterapeuter Leger, fysioterapeuter, kiropraktorer og ortopediingeniører må gjennomføre turnustjeneste etter endt utdanning, for å få autorisasjon. Målet med turnustjenesten er å kvalifisere nyutdannede til å arbeide selvstendig." (St.meld. 16 ( )) Helseforetak tilbyr leger og fysioterapeuter turnusplasser. Turnuskandidater er ansatt ved helseforetaket i en midlertidig stilling. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 113 av 181

114 Praktisk tjeneste (turnus) for leger Architecture Content diagram: Praktisk tjeneste (turnus) for leger TOGAF_ACM Praktisk tjeneste (turnus) for leger Oversikt tjenester og prosesser praktisk tjeneste (turnus) Sykehus Turnuskandidat «Consume» «OwnsAndGoverns» «Consume» «OwnsAndGoverns» Tilby gjennomføring av praktisk tjeneste Godkjenne den praktiske tjenesten Medisinsk kandidat Tjeneste i sykehus (12 måneder) «precedes» Tjeneste i kommunetjenesten (6 måneder) «ParticipatesIn» Påmelding til praktisk tjeneste «precedes» Fordeling av turnusplasser «precedes» Gjennomføring av praktisk tjeneste «precedes» Godkjenning av den praktiske tjenesten A A A A «ParticipatesIn» Opprettelse av turnusplasser «precedes» «ParticipatesIn» A Praktisk tjeneste (turnus) for leger Lege Detaljeringen av prosessene er hentet fra FOR nr 1549: Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege Ansvarlig: Arkiv nr. Side 114 av 181

115 Fordeling av turnusplasser Business Process diagram: Fordeling av turnusplasser er gjennomført Business Process Fordeling av turnusplasser er gjennomført Prosessbeskrivelse fordeling av turnusplasser «Pool» Data «Pool» Medisinsk kandidat «Pool» Sosial- og helsedirektoreatet Konsolider og Påmeldingsfristen offentliggjør liste over har gått ut fordeling av turnusplasser og venteliste Alle kandidater har fått plass Gejnnomfør trekning Overfør kandidater som angir rekkefølgen uten turnusplass til for valg av turnusplasser venteliste og offentliggjør Fordeling av Det er ingen ledige turnusplasser resultatet igjen, og ikke alle medisinske turnusplasser starter kandidater har fått plass Kandidater fra Registrer valget og send bekreftelse venteliste prioriteres slik at Kandidat har valgt de er sikret å velge turnusplass turnusplass Velg turnusplass Det er kandidatens tur til Motta bekreftelse om tildelt turnusplass å velge turnusplass Rekkefølgen for valg av turnusplasser er tilgjengelig Motta besjed om at det ikke er noen ledige turnusplasser igjen og at kandidaten har kommet på venteliste Venteliste_Turnusplasser Prioriseringsliste_valg_turnusplasser Påmeldingsliste_til_praktisk_tjeneste, Venteliste_Turnusplasser Data over turnusplasser, Kandidat velger å ikke ta opp praktisk tjenesten Gi beskjed til kandidater på venteliste at de har fårr Turnustjenesteperioden endelig avslag har begynt Foredeling av turnusplasser er gjennomført Kandidat melder frafall Velg neste/egnet kandidat fra ventelisten og tilby turnusplass; tilføy den opprinelige kandidaten til vanteliste Melde frafall Kandidat begynner praktisk tjeneste Motta beskjed om tildelt turnusplass Motta beskjed om Kandidat har ikke endelig avslag fått turnusplass Venteliste_Turnusplasser {Venteliste_Turnusplasser} rekkefølge og venteliste Ansvarlig: Arkiv nr. Side 115 av 181

116 Godkjenning av den praktiske tjenesten Business Process diagram: Godkjenning av den praktiske tjenesten Business Process Godkjenning av den praktiske tjenesten Prosessbeskrivelse godkjenning av den praktiske tjenesten Mottar søknad og attester «Pool» Sosial- og helsedirektoreatet Vurdere søknad Søknad er ok Søknad er ikke ok Godkjenne søknad og sender beskjed til turnuslegen Turnuslegen sender søknad Hele eller deler av den «Lane» Turnuslege Turnuslegen har gjennomført den praktiske tjenesten og ønsker å få tjenesten godkjent om å få godkjent den praktiske tjenesten inkludert attester fra sykehus og kommunalhelsetjenesten praktiske tjenesten i sykehus og/eller kommunehelsetjenesten utføres på nytt Motta godkjennelse / autorisasjon som lege Praktisk tjeneste er avslutet og autorisasjon som lege oppnådd Ansvarlig: Arkiv nr. Side 116 av 181

117 Opprettelse av turnusplasser Business Process diagram: Opprettelse og fordeling av turnusplasser Business Process Opprettelse og fordeling av turnusplasser Prosessbeskrivelse opprettelse av turnusplasser Sosial- og helsedirektoreatet Turnusplasser skal opprettes Fastsettelse hvor mange turnusplasser som skal opprettes i sykehus og i kommunene Fordeling av antall turnusplasser i sykehus til hver av de regionale helseforetak Fordeling av andel turnusplasser er avsluttet Fastsettelse av nærmere rettningslinjer for opprettelse av turnusplasser Vedta pålegg om mottak av turnusleger etter turnusstedet har fått anledning til å uttale seg Regional helseforetak Informasjon om antall turnusplasser mottatt i helseforetak Opprettelse av det tildelte antall plasser i sykehus innen helseregionen Plassene til turnuslegene i sykehusene er opprettet "Sosial- og helsedirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for opprettelse av turnusplasser og for hvordan turnusplassene skal fordeles på landsbasis, både til sykehus innenfor den enkelte helseregion og Fylke Fylkesmannen til kommunene innen det enkelte fylke." Informasjon om antall turnusplasser mottatt i Fordeler turnusplasser i kommunehelsetjeneste til de enkelte kommuner Plassene til turnuslegene i kommunene er opprettet fylke Kommune Påmelding til praktisk tjeneste Choreography diagram: Påmelding til turnustjeneste Choreography Påmelding til turnustjeneste Prosessbeskrivelse påmelding til praktisk tjeneste Søknad om særplass (dersom behov) Påmelding til praktisk tjeneste Medisinsk kandidat med utenlands kvalifikasjon ønker å ta opp turnustjenesten Medisinsk kandidat Påmelding til praktisk tjeneste Nei Sosial-og helsedirektoratet Medisinsk kandidat har sendt påmelding Student har bestått medisinsk embetseksamen Medisinsk kandidat bestemmer seg Søknad om ytterligere utsettelse av turnustjenesten Beskjed om at søknaden er mottatt for å søke turnusplass Påmelding til turnustjenesten skal utsettes Medisinsk kandidat Søknad om ytterlige utsettelse av Søknad innvilliget? Tidsrom for utsettelsen har løpt ut Medisinsk kandidat ønsker ytterligere utsettelse turnustjenesten Sosial-og helsedirektoratet Ved første utsettlese: 6 måneder etter forventet turnusstart Kandidat har ikke turnusplass Beslutning om turnustjenesten kan utsettes ytterligere Ansvarlig: Arkiv nr. Side 117 av 181

118 Tjeneste i kommunetjenesten (6 måneder) Business Process diagram: Tjeneste i kommunetjenesten (6 måneder) Business Process Tjeneste i kommunetjenesten (6 måneder) Prosessbeskrivelse gjennomføring av praktisk tjeneste (kommune) «Lane» Veileder og legen ansvarlig for praktisk tjeneste Lager en attest om tjenesten er fullført tilfredstillende og i tråd med målbeskrivelsen. Inneholder en anbefaling om tjenesten bør godkjennes Få beskjed om veilederen Motta tilbakemelding Utføre tjenesten i «Pool» Turnusstedet i kommunehelsetjenesten «Lane» Turnuslege kommunehelsetjenesten Turnusoeriode er over (etter 6 måneder) Motta beskjed om at sosial- og helsedirektoratet har fått melding Får tilbud om samtale og nærmere oppfølging Motta attest Sendeer svar Praktisk tjeneste i kommunen gjennomført Oppnevne personlig veileder for turnuslegen Gi nødvendig opplæring, veiledning Evaluere turnuslegen underveis Evaluere turnuslegen ved slutten av en og supervisjon turnusperiode Det avdekkes at turnuslegen ikke enver til å gjennomføre praktisk tjeneste Det avdekkes at turnuslegen ikke enver til å gjennomføre praktisk tjeneste Registrer turnuslegen Forsøke å helpe turnuslegen til rette Praktisk tjeneste i kommunehelsetjenesten begynner Turnuslegen møter ikke opp Hjelpen fører ikke frem Varsle Sosial- og helsedirektoratet Varsle turnuslegen og gi en begrunnet melding til Sosial- og helsedirektoratet Den praktiske tjenesten «Pool» Sosial- og helsedirektoreatet Motta beskjed om at turnuslegen ikke har møtt opp Frata turnusplassen fra medisinsk kandidat Motta beskjed om at Tilby samtale og nærmere oppfølging Turnuslegen takker nei Motta svar fra turnuslegen Gjennomfør samtaler og nærmere oppfølging Frata turnusplassen fra medisinsk kandidat Nei Positiv utfall? termineres Ja Tiltak avsluttes, turnustjenesten fortsetter Ansvarlig: Arkiv nr. Side 118 av 181

119 Tjeneste i sykehus (12 måneder) Business Process diagram: Gjennomføring av praktisk tjeneste Business Process Gjennomføring av praktisk tjeneste Prosessbeskrivelse gjennomføring av praktisk tjeneste (sykehus) «Lane» Veileder og legen ansvarlig for praktisk tjeneste Lager en attest om tjenesten er fullført tilfredstillende og i tråd med målbeskrivelsen. Inneholder en anbefaling om tjenesten bør godkjennes Få beskjed om veilederen Motta tilbakemelding Motta tilbakemelding Valg av turnusperioder Tjeneste ved generell Tjeneste ved generell ( måneder kirurgisk avdeling indremedisinsk «Pool» Turnusstedet: Sykehusavdeling med aktuufunskjon «Lane» Turnuslege Oppnevne personlig veileder for turnuslegen eller måneder) Gi nødvendig opplæring, veiledning og supervisjon Evaluere turnuslegen underveis Turnusoeriode er over (4 henholdsvis 6 måneder) avdeling Motta attest Turnuslegen har valgt måneders Turnusoeriode er perioder over (4 henholdsvis 6 måneder) Tjeneste ved én av enten Motta beskjed om at sosial- og psykiatrisk avdeling, helsedirektoratet har fått melding barneavdeling, anestesiavdeling eller avdeling for kvinnesykdommer og fødselshjelp Motta tilbakemelding Turnusperiode er over (4 måneder) Evaluere turnuslegen ved slutten av en turnusperiode Får tilbud om samtale og nærmere oppfølging Sendeer svar Praktisk tjeneste på sykehus gjennomført Det avdekkes at turnuslegen ikke enver til å gjennomføre praktisk tjeneste Det avdekkes at turnuslegen ikke enver til å gjennomføre praktisk tjeneste Registrer turnuslegen Forsøke å helpe turnuslegen til rette Praktisk tjeneste på sykehus begynner Turnuslegen møter ikke opp Hjelpen fører ikke frem Varsle Sosial- og helsedirektoratet Varsle turnuslegen og gi en begrunnet melding til Sosial- og helsedirektoratet «Pool» Sosial- og helsedirektoreatet Motta beskjed om at turnuslegen ikke har møtt opp Frata turnusplassen fra medisinsk kandidat Motta beskjed om at Tilby samtale og nærmere oppfølging Turnuslegen takker nei Frata turnusplassen fra medisinsk Motta svar fra turnuslegen kandidat Nei Gjennomfør samtaler og nærmere oppfølging Positiv utfall? Den praktiske tjenesten termineres Ja Tiltak avsluttes, turnustjenesten fortsetter Ansvarlig: Arkiv nr. Side 119 av 181

120 8.3.7 VIDEREUTDANNING AV HELSEPERSONELL Architecture Content diagram: Videreutdanning av helsepersonell TOGAF_ACM Videreutdanning av helsepersonell Legend Business service Tjenester og prosesser videreutdanning Business process Organization Role Actor «BelongsTo» «BelongsTo» Helseforetak «BelongsTo» «OwnsAndGoverns» Tannlege Helsedirektoratet Tilby v idereutdanning av helsepersonell Lege Helsepersonell Helsepersonell i spesialistutdanning Utdanningsinstitusjon Psykolog «OwnsAndGoverns» «Consume» «Consume» «Consume» «BelongsTo» Støtte helsepersonell med v idereutdanning i regi av en utdanningsinstitusjon «Consume» Veileder Tilby spesialistutdanning Behandling av søknad om spesialistgodkjenning Student/elev «ParticipatesIn» «Produce» Støtte helsepersonell med å ta v idereutdanning i regi av utdanningsinstitusjoner Gjennomføre praksisstudier/ kliniske studier og underv isning for studenter og elever «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» Gjennomføring av spesialistutdanning «precedes» Behandling av søknad om spesialistgodkjenning «Produce» Dokumentasjon_for_utdanning «DataEntity» Dokumentasjon_for_utdanning:: Dokumentasjon_for_spesialistutdanning Støtte helsepersonell med å ta forskerutdanning Spesialistutdanning i regi av sykehus Behandling av søknad om spesialistgodkjenning for leger Behandling av søknad om spesialistgodkjenning for psykologer Behandling av søknad om speisalistgodkjenning for tannleger A Videreutdanning av helsepersonell «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» «ParticipatesIn» A Spesialitetskomité Godkjenningsutv alget (Psykologiforeningen) Spesialistutv alg for felleselementene (Psykologiforeningen) Den norske legeforenings sentralstyre Den norske legeforening Spesialistutv alg (Psykologiforeningen) Saksbehandler i Helsedirektoratet «ParticipatesIn» "Videreutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved universiteter, høgskoler og fagskoler. Spesialistutdanning for leger, tannleger og optikere er videreutdanninger som leder til offentlig spesialistgodkjenning." (regjeringen) Spesialisthelsetjenesten tilbyr to former for videreutdanning av helsepersonell: Videreutdanning i regi av en utdanningsinstitusjon dreier seg om å tilrettelegge for at helsepersonell kan ta en akademisk grad f.eks. en master grad eller andre videreutdanninger som sykehuset har behov for (eksempelvis for sykepleiere: Anestesisykepleie, Intensivsykepleie, Operasjonssykepleie). Dersom studiet krever klinisk praksis tilrettelegger spesialisthelsetjenesten for at studenten kan gjennomføre nødvendige praksisstudier ved sykehuset. Videreutdanning i regi av sykehuset (spesialistutdanning) dreier seg om utdanning av tannlege, lege og psykolog spesialister. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 120 av 181

121 Støtte helsepersonell med å ta videreutdanning i regi av utdanningsinstitusjoner Business Process diagram: Støtte helsepersonell med å ta opp videreutdanning Business Process Støtte helsepersonell med å ta opp videreutdanning Det samme gjelder omvendt - helseinstitusjon må godkjenne videreutdanning. «Pool» Helsepersonell Ønsker å ta videreutdanning Motta ønske om å ta videreutdanning OK? Send søknad til Ja utdanningsinstitusjon Nei Positivt? Nei Ja Gi beskjed til helseforetaket Gjennomføre teoretisk og praktisk videreutdanning Videreutdanning gjennomført Sende beskjed om at videreutdanning er gjennomført Videreutdanning er gjennomført Motta beskjed Kommuniser ønske om å ta Motta beskjed «Lane» Veileder Veilede og evaluere helsepersonell under videreutdanning «Pool» Helseforetak Kompetansestrategi utarbeidet Ønsker at medarbeider tar videreutdanning Utføre GAP analyse videreutdanning Nei Behovet dekket? «Lane» Data Ja Søknad om studieplass (evtl med anbefaling fra... {Søknad om studieplass (evtl med anbefaling fra arbeidsgiver)} Beskjed_om_behandling_av_søknad_om_studieplass Oppdatere personalia Klargjort for videreutdanning Motta beskjed Oppdater informasjon Personaldatabase «Pool» Utdanningsinstitusjon Motta søknad Behandle søknad Sende beskjed Støtte helsepersonell med å ta forskerutdanning Spesialisthelsetjenesten støtter helsepersonell i å ta forskerutdanning og en del av dette er å gjennomføre forskningsprosjekter. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 121 av 181

122 Gjennomføre spesialistutdanning Helsepersonell søker helseforetaket om å ta spesialistutdanning. Helseforetaket vurderer behov og muligheter. Spesialistutdanning er et praktisk orientert utdanningsløp. Det er legeforeningen, psykologiforeningen og tannlegeforeningen som setter definerer læringsmålene og krav til utdanningsaktiviteter. Hoveddelen av utdanningen er daglig arbeid på sykehuset med veiledning. Det er krav om at helsepersonell i spesialistutdanning roterer i forskjellige avdelinger og oppdager. Alle utdanningsrelaterte aktiviteter dokumenters. Det kan også være krav til obligatoriske kurs. Veileder er godkjent spesialist i området. Det er ikke noe formelle krav til at veileder skal ha veilederkompetanse. Det er behov for IKT støtte for å holde oversikt over utdanningsaktiviteter. Behandling av søknad om spesialistgodkjenning Fra 1. oktober 2011 skal søknad om spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere sendes Helsedirektoratet for behandling. Nye søknader om spesialistgodkjenning fra 1. oktober 2011 vil ved behov bli oversendt yrkesorganisasjonene for faglig vurdering. Yrkesorganisasjonene vil sende sin anbefaling til Helsedirektoratet, som fatter vedtak. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 122 av 181

123 Navnet på søker vil være tilgjengelig i offentlig journal i henhold til offentlighetsloven. Behandling av søknad om spesialistgodkjenning for leger Business Process diagram: Behandling av søknad om spesialistgodkjenning Business Process Behandling av søknad om spesialistgodkjenning Prosessbeskrivelse behandling av søknad om spesialistgodkjenning Legen er godkjent som spesialist Ja Ønsker å skyte ut et medlem av spesialistkomiteen? Nei Søknad er avvist Nei Søknad godkjent? «Pool» Lege Lege vil bli godkjent som spesialist Ja Sernder søknad om godkjenning som spesialist 1 måned etter mottatt beskjed Sende søknad om å skyte ut ett medlem av spesialistkomiteen Motta bekreftelse Annen_attestert_dokumentasjon_for_spesialistutdanning, Attester_for_tilfredstillende_utført_tjeneste_i_spesialistutdanning, Bekreftede_kopier_av_kursbevis Motta beskjed om avvist søknad med mulighet til å søke om ny behandling av saken Legen klager på avgjørelsen Motta beskjed om godkjent søknad Motta beskjed om avvist søknad Legen bestemmer seg om hun/han aksepterer avgjørelsen Motta beslutning Motta søknad Motta søknad Motta klage «Pool» Den Norske legeforening «Lane» Sentralstyret «Lane» Spesialistkomiteen Medlem erstattes med varamedlem Send bekreftelse Medlem er erstattet Uttale seg om søknaden Ta beslutning om godkjennelse Godkjent av styret? Ja Godkjenne søknaden og send beskjed til legen Avvise søknaden og send beskjed til legen Nei Nei Varsle legen om mulighetfor å kreve at saken skal behandles på nytt Ja Behandling av saken avsluttet Det var dissens såvel i komiteem som i sentralstyret eller legen er innstilt til godkjenning av komiteen «Lane» Samlet møte av sentralstyret og komiteen Fornye behandling med endelig beslutning Varsle legen om endelig beslutning Ny behandling av saken avsluttet Endring i saksgang fra 1. oktober 2011: - Søknad om spesialistgodkjenning, regodkjenning i allmennmedisin eller forhåndsvurdering av utdanning sendes Helsedirektoratet. - Direktoratet gjennomgår søknaden for å vurdere om all nødvendig definisjon foreligger og om utdanningen er i tråd med de vedtatte spesialistregler - Dersom Helsedirektoratet ser behov for en sakkyndigvurdering, blir komplett søknad oversendt legeforeningen - Legeforeningens sekretariat forelegger saken for spesialister i den aktuelle spesialitetskomité til sakkyndigvurdering. De sakkyndiges vurdering oversendes Legeforeningens sekretariat, som avgir anbefaling over Helsedirektoratet. - Direktoratet fatter vedtak i saken. Eventuelt avslag på søknad kan påklages av søker. Kageorganet er som før Statens helsepersonellnemnd. Behandling av søknad om spesialistgodkjenning for psykologer Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening. Sentralstyret oppretter og legger ned fordypningsområder og vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 123 av 181

124 Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning). Psykologspesialisten har ervervet særskilt vitenskapelig kompetanse, metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse. Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Sentralstyret ved presidenten utsteder spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilket fordypningsområdet psykologen har fått godkjent. Dersom psykologen har gjennomgått eksterne fordypningskurs som er godkjent av Godkjenningsutvalget, kan også dette komme med i spesialistdiplomet. Behandling av søknad om speisalistgodkjenning for tannleger Helsemyndighetene fastsetter i hvilke avgrensede deler av odontologien det kan gis spesialistgodkjenning. I dag finnes syv godkjente spesialiteter. Helsemyndighetene fastsetter også regler om spesialistutdanning og andre vilkår som må oppfylles for å bli godkjent som spesialist. Helsedirektoratet håndterer godkjenningsordningen for tannlegespesialister. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 124 av 181

125 Odontologisk spesialistutdanning kan per i dag tas ved de odontologiske lærestedene i Bergen og Oslo. Foreløpig tilbys det ikke regulær spesialistutdanning ved tannlegeutdanningen i Tromsø ETTERUTDANNING AV HELSEPERSONELL Architecture Content diagram: Etterutdanning av helsepersonell TOGAF_ACM Etterutdanning av helsepersonell Legend Business service Business process Organization Role Actor «BelongsTo» Etterutdanning av helsepersonell «BelongsTo» Helseforetak «BelongsTo» «ParticipatesIn» «OwnsAndGoverns» Helsepersonell «Consume» Utdanningsledelse og administrasjon Tilby etterutdanning av helsepersonell Eksternt helsepersonell «Consume» «Consume» Tilrettelegge for felles kompetanseutv ikling for en gruppe Harmonisere indiv iduell kompetanseutv ikling med helsefortakets planer Tilrettelegge for indiv iduell kompetanseutv ikling på eget initiativ Kompetanseutv iklingstjenester Planlegge, gjennomføre og ev aluere felles etterutdanning Planlegge, gjennomføre og ev aluere indiv iduell opplæring Behandle forespørsler om indiv iduell kompetanseutv ikling Utv ikle og forv alte kompetanseutv iklingstilbud «ParticipatesIn» Etterutdanning av helsepersonell Av delingsleder "Etterutdanning er utdanning som ikke er formalisert tilleggsutdanning, men som bidrar til arbeidsrelatert kompetanseutvikling." (regjeringen) Etterutdanning er et stort område som omfatter tjenester og prosesser knyttet til helseforetakenes strategiske kompetanseutviklingsplaner til den enkelte medarbeider sin kompetansebehov og læringsprosesser. Det omfatter typiske utdanningsaktiviteter som veiledning, hospitering og kursdeltakelse til mer uformelle og ustrukturerte læringsaktiviteter som lese fagtidsskrifter og delta på konferanser. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 125 av 181

126 Etterutdanning av personell i helseforetakene kan deles i tre kategorier: - Felles kompetanseutvikling for en avdeling eller for større grupper av personell. (En del av en kompetanseplan for foretaket) Eksempler på dette kan være opplæring i Medisinsk teknisk utstyr (MTU), sertifiseringer, og interne lederutviklingsprogram. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom klasseromsundervisning med interne/ eksterne forelesere, som en-til-en opplæring samt via e-læring. - Individuell kompetanseututvikling som harmoniseres med helseforetakets planer gjennom avtaler den enkelte medarbeider gjør med sin leder. Denne etterutdanningen bygger på den enkeltes behov for kompetanseheving (for å bli styrket i nåværende oppgaver eller rustes for nye oppgaver) samt i samstemmighet med foretakets/ avdelingens kompetanseplaner. Altså, ut fra en kompetansesamtale/ medarbeidersamtale mellom medarbeider og leder. Eksempelvis kurs i diabetesomsorg, prosjektlederkurs, utdanning innen veiledning via tradisjonelle læringsmetoder eller e-læring. Kursavgifter og tidsbruk blir ofte betalt av foretaket. - Individuell kompetanseutvikling på eget initiativ. Medarbeider ønsker selv å kvalifisere seg / øke sine kvalifikasjoner innen et område, men dette passer ikke inn i foretakets/ avdelingens strategiske kompetanseutviklingsplan. Helseforetaket utvikler og forvalter kompetanseutviklingstilbud for alle tre kategoriene av etterutdanning. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 126 av 181

127 Utvikle og forvalte kompetanseutviklingstilbud Architecture Content diagram: Utvikle og forvalte kompetanseutviklingstilbud TOGAF_ACM Utvikle og forvalte kompetanseutviklingstilbud Legend Kompetanseutviklingstjenester (eksempler) Business service Business process Organization Role Helseforetak Actor «BelongsTo» «OwnsAndGoverns» «Consume» Eksternt helsepersonell «ParticipatesIn» Helsepersonell «Consume» Kompetanseutv iklingstjenester Kollegabasert v eiledning Tilby kurs Simuleringstjenester Tilrettelegge for indiv iduell kompetanseutv ikling Tilrettelegge for v eiledning av både internt og eksternt helsepersonell Utv ikle og forv alte kurs Utv ikle og forv alte simuleringstilbud Støtte og gi informasjon om fagnettv erk Skaffe tilgang til litteratur Tilrettelegge for deltakelse på konferanser og eksterne kurs Utv ikle og forv alte kompetanseutv iklingstilbud Helseforetaket tilbyr eget og eksternt helsepersonell ulike kompetanseutviklingstjenester. Tilbudet til etterutdanning og kompetanseutvikling varierer mellom helseforetakene. Typiske vil tilbudet bestå av: - kollegabasert veiledning - kurs - simuleringstjenester - og tilrettelegging for ulike måter å holde seg oppdatert og utvikle seg innenfor faget TILRETTELEGGE FOR PRAKSISVURDERING AV AUTORISASJONSSØKERE Jfr. Helsepersonelloven 48. Autorisasjon: Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 127 av 181

128 ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, helsefagarbeider, fotterapeut, fysioterapeut, helsesekretær, helsefagarbeider, jordmor, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, lege, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, sykepleier, tannhelsesekretær, tannlege, tannpleier, tanntekniker, vernepleier, provisorfarmasøyt, reseptarfarmasøyt Rett til autorisasjon etter søknad har den som: - har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring, - har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet, - er under 75 år og - ikke er uegnet for yrket. Rett til autorisasjon etter søknad har også den som: - har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, - har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter helsepersonellloven 52, eller - på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Autorisasjonssøkere fra land som ikke omfattes av helsepersonelloven 52: 3-trinns kvalifiseringsprosess: 1. Anerkjennelse av oppnådde kvalifikasjoner fra tidligere 2. Kvalifiseringsløp for å oppnå kompetanse som kreves i Norge 3. Søknad om autorisasjon Autorisasjonssøkere, sykepleie De ulike søkerne har ulike krav til lengde på og type praksis ut fra hvor de er utdannet samt tidligere erfaringer, kompetanse etc. Krav til praksis blir satt av Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell (SAFH) (Autorisasjonspraksis er ikke veiledet på samme måte som for spl.studentene dvs at kandidatene ikke kan stryke. Det dreier seg mer om kollegaveiledning/ nyansattveiledning.) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 128 av 181

129 9 KONSEKVENSER FOR DEN ØVRIGE ARKITEKTUREN Tiltak 42 har modellert forretningsarkitekturen med fokus på tjenester og prosesser for sykehusoppgavene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Dette kapittelet vurderer hvilke konsekvenser dette arbeidet kan eller bør ha for den øvrige virksomhetsarkitekturen i spesialisthelsetjenesten. Mandatet til prosjektet er å verifisere og komme med forslag til strategisk tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal spille inn forslag til innhold og forslag til videre arbeid basert på arbeidet med forretningsarkitekturen i Tiltak 42. Den tjenesteorienterte målarkitekturen levert av NIKT tiltak 12 har gått lengre i å sette krav og anbefalinger også til informasjons-, applikasjons- og teknologiskarkitektur. Dette er utenfor fokus for tiltak 42. Prosjektet har hatt fokus på virksomhetstjenester og -prosesser. Figuren under viser et bilde av typiske arkitekturer i en virksomhetsarkitektur. Figur 7: Et bilde av virksomhetsarkitektur (fokus i tiltak 42 er markert) Videreutviklingen av arkitekturen med beskrivelser av spesialisthelsetjenestenes tjenester og prosesser innen forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende, har til formål å skape en helhetlig beskrivelse av sykehusenes fire oppgaver, inkl. pasientbehandling som tideligere er beskrevet. I tiltak 42 har vi ikke beskrevet organisasjonen i detalj og prosjektet har heller ikke hatt mandat til å kartlegge visjon, mål eller strategi innenfor de nevnte områdene. Prosjektet har hatt stort fokus på å analysere og modellere de viktigste sammenhengene mellom elementene i spesialisthelsetjenestens forretningsarkitektur (tjenester, prosesser, aktører, ), for å understøtte en senere analyse av sammenhenger og konsekvenser av eventuelle endringer ( middleout EA approach ): Ansvarlig: Arkiv nr. Side 129 av 181

130 Middle-out architecture is an approach to EA where architects focus on managing the key dependencies, such as shared data and processes, among the parts of the enterprise that have the biggest impact on the ability to change. 2 For etterfølgende tiltak vil arkitekturen bidra til å sikre mer kostnadseffektive, helhetlige og samvirkende løsninger. Den vil bidra til å redusere kostnaden ved design av ny løsninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Først og fremst gjennom gjenbruk av arkitekturbeskrivelser i forhold til anskaffelsesprosessene, men også i forhold til å anskaffe og utvikle de riktige løsningene. Ved å ha en helhetlig tilnærming til endring og det å se tjenester og prosesser på tvers av sykehusoppgavene når nye løsninger anskaffes og utvikles, reduseres risikoen for at løsningene feiler i møte med virkeligheten eller at potensialet for løsningene ikke er utnyttet. Dette fungerer i teorien, men i praksis ute i helseforetakene møter en utfordringene med å dekke umiddelbare behov og distribuert styring og budsjettering (siloer). For Nasjonal IKT som prosjekteier er disse utfordringene mindre relevante, men for all utvikling lokalt og regionalt er det viktig at Nasjonal IKT gjør jobben å forankre ideen om og retningslinjer for en felles arkitektur bredt. 9.1 SAMMENHENGEN MELLOM NIKT TILTAK 42 OG ANDRE NIKT TILTAK NIKT tiltak 42 har avhengigheter til andre Nasjonal IKT tiltak, bl.a. bygger det videre på resultatene fra NIKT tiltak 12. Tabellen under gir en overordet oversikt over fokuset i de to tiltakene. Område Leveranse tiltak 12 Leveranse tiltak 42 Spesialisthelsetjenesten - overordnet SOA målarkitektur (forretnings- og Verifisering av målarkitektur (forretningsperspektiv) teknologiperspektiv) Pasientbehandling Forretningsarkitektur Forskning Forretningsarkitektur Utdanning av helsepersonell Forretningsarkitektur Opplæring av pasienter og pårørende Forretningsarkitektur I tillegg til tiltak 12 og 42 finnes det et antall tiltak som kan gi gode innspill til utforming av en fremtidsrettet forretnings- og informasjonsarkitektur, særlig 3 Tiltak 33.2: Implementeringsguide HL7 Nasjonal IKT sitt Fagforum Arkitektur har arbeidet med å utarbeide en implementeringsguide for HL7. Fagforum Arkitektur ønsker at denne guiden nå skal løftes opp til å bli en felles nasjonal standard og forvaltes i tråd med andre slike standarder innenfor helseområdet. Dette er ønskelig fordi det er krevende å forvalte slike guider videre og det enkelte RHF eller Fagforum Arkitektur har verken erfaring eller kapasitet til å gjøre dette. Det foreligger nå en første versjon av denne implementeringsguiden, dette prosjektet er i ferd med å trekke denne fram til en nasjonal HL7 v3 implementeringsguide ved å gjennomføre nødvendige tilpasninger. Tiltak 38: Forprosjekt pasientrettede IT-tjenester Det er mange forventninger til at helsesektoren skal ta i bruk nye kommunikasjonsløsninger og 2 Gartner: Hype Cycle for Enterprise Architecture, Årsoppsummering 2010, se Ansvarlig: Arkiv nr. Side 130 av 181

131 pasientrettede IT-tjenester. I dag pågår det flere initiativ i spesialisthelsetjenesten rundt dette, men Nasjonal IKT ønsker først å få et bedre helhetlig bilde av dagens situasjon, for så å kunne peke ut en konsistent strategi på området. Det er derfor etablert et forprosjektet som skal kartlegge eksisterende kunnskap, miljøer og tjenester på dette området, kartlegge myndighetspålagte krav og føringer knyttet til dette, gjøre opp status og oppsummere utfordringene på området. I tillegg skal det konkretisere mulige forretningsmodeller for pasientrettede IKT-tjenester i perspektivet til spesialisthelsetjenesten, og beskrive hvordan spesialisthelsetjenesten kan utvikle en strategi for å bruke pasientrettede IKT-tjenester til å oppnå sine mål. 9.2 HVA PÅVIRKER IKT-UTVIKLINGEN I SPESIALISTHELSETJENESTEN? Figuren under viser sammenhengen mellom motivasjon for endring og de strategiske valgene for gjennomføring av endring. I henhold til TOGAF metamodellen 4 : Drivere (ofte ekstern og dermed utenfor egen kontroll) er betingelser som motiverer organisasjonen å definere sine mål. Strategien tar utgangspunkt i drivere og målene og angir hvordan organisasjonen skal nå målene. Figur 8: Sammenhengen mellom motivasjon for endring og strategiske valg for gjennomføring av endring Dette bilde danner bakgrunnen for tiltak 42 sine innspill og forslag til videre arbeid med virksomhetsarkitektur. 9.3 SPESIALISTHELSETJENESTENS TJENESTER OG PROSESSER De største gevinstpotensialene i forlengelsen av tiltak 42 og bruk av en helhetlig forretningsarkitektur, er mulighetene det gir i å se sammenhenger på tvers av sykehusoppgavene. 4 Ansvarlig: Arkiv nr. Side 131 av 181

132 En enkelt klinisk oppgave på et sykehus kan være en del av en eller flere av sykehusets lovpålagte oppgaver. Figuren under illustrerer at mye av forskningen, utdanningen av helsepersonell og opplæringen av pasienter og pårørende som gjøres i regi av helseforetakene, kan være innbyrdes integrert og som regel tett integrert med pasientbehandling. Figuren viser ikke integrasjon mellom oppgaver som ikke inkluderer pasientbehandling, men det finnes det også noen eksempler på. Når det er sagt, så er det de kliniske prosessene som er hovedarenaen for forskningsstudier og utdanning av helsepersonell. Opplæring av pasienter og pårørende er på mange måter en del av pasientbehandlingen. Sett i lys av et helhetlig pasientforløp. Figur 9: De lovpålagte oppgavene til sykehusene er integrert i praksis Denne virkeligheten har innvirkninger på arkitekturstrategiske muligheter og valg BRUK OG FORVALTING AV FELLESMODELLER Tjeneste- og prosessmodellene beskrevet i tiltak 42 er overordnede. De skal betraktes som fellesbeskrivelser av tjenester og prosesser i spesialisthelsetjenesten. Uavhengig om målet til slutt er å ha detaljert fellesbeskrivelser av alt eller åpne opp for lokale tilpasninger og variasjoner, er det i prinsippet tre strategier for å utvikle og forvalte slike fellesmodeller. Enten ovenfra og ned, nedenfra og opp eller en kombinasjon av disse. Utgangspunktet er at en kombinasjon er å foretrekke. En felles modell for spesialisthelsetjenesten må kunne innlemme lokale tilpasninger som gir felles merverdi og en fellesmodell bør utvikles innenfor en felles referanseramme. Figur 10 viser de fire generiske prosessene i utvikling og forvaltning av fellesmodeller: Gjenbruke: Aktiviteten å implementere og ta i bruk en felles modell Tilpasning: Prosessen å forbedre og tilpasse fellesmodellen til lokale behov og ønsker Innhøste: Aktiviteten å trekke erfaringer fra lokale forbedringer og tilpasninger Forbedring: Prosessen å utvikle og forvalte felles modell for spesialisthelsetjenesten Ansvarlig: Arkiv nr. Side 132 av 181

133 Når det ikke finnes noen fellesmodell, vil tilpassning bety lokal utvikling av en modell. Figur 10: Gjenbruk og utvikling av modeller 5 Figur 10 illustrerer den iterative prosessen i å utvikle og forvalte felles modeller for spesialisthelsetjenesten. Prosessen støtter alle tre strategiene. En ren ovenfra og ned tilnærming vil kreve sentrale ressurser i å utvikle den komplette modellen før den kan tas i bruk. En nedenfra og opp tilnærming vil kreve sentrale ressurser i å sammenstille flere lokalt utviklede modeller til en harmonisert felles modell. En kombinert strategi kan starte f.eks. med en ikke-komplett eller en overordnet modell som utvikles over tid basert på lokal videreutvikling, eller med én lokal modell som innhøstes og deretter gjenbrukes av andre. I tillegg til å utvikle fellesmodeller iterativt, anbefaler vi også at de utvikles inkrementelt. Det betyr at modellen deles inn i områder som kan utvikles sekvensielt og kanskje i en viss grad parallelt. En viktig felles IKT-oppgave blir å koordinere modelleringen og det må gjøres strategiske og taktiske valg mht. hvilke deler av modellene som bør implementeres først og om de skal utvikles sentralt (ovenfra og ned), lokalt (nedenfra og opp) eller i en kombinasjon. Et viktig prinsipp angående fellesmodellene er at de ikke gir unødvendige føringer for den fremtidige utviklingen av den tjenesteorienterte IKT-arkitekturen i spesialisthelsetjenesten. Det vil si at standardiseringene på de ulike nivåene fra forretningsarkitektur til teknologiarkitektur må være godt fundert. Dette krever en helhetlig forståelse av fellesmodeller som virkemidler for å nå målene med IKT-utviklingen, og hvilke konsekvenser slike modeller har for andre valg og muligheter. 9.4 ARKITEKTURRAMMEVERK Formålet med et nasjonal IKT-arkitekturrammeverk i spesialisthelsetjenesten er å optimalisere IKTløsningene innen sektoren. For å oppnå en helhetlig offentlig IKT-utvikling må det bygge på det nasjonale rammeverket bestående av: Anbefalte og obligatoriske standarder Arkitekturprinsipper 5 Figuren er en tilpassning av process knowledge management til H.D. Jørgensen fra hans doktoravhandling Interactive Process Models (Jørgensen, 2004) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 133 av 181

134 Nasjonale felleskomponenter Lover og forskrifter Et sektorovergripende IKT-rammeverket bør være virksomhetssentrisk. Det bør utvikles og forvaltes en referansearkitektur bestående av referansemodeller som beskriver helsetjenestens mål og strategier, virksomhetsprosesser og -tjenester, samt realiseringsmodeller og standarder for tjenesteorientert IKT-arkitektur. Moderne virksomheter, enten det er i offentlig sektor eller i privat næringsliv, møter kontinuerlig forventningene om endring for å møte virksomhetens og forretningens mål. Samtidig forventes det at virksomheter i dag tilpasser seg disse endringene fort. Selv om virksomheter er sterkt avhengig av IKT-løsninger, mangler løsningene ofte fleksibilitet og de er vanskelig å tilpasse 6. Virksomhetsarkitektur løftes ofte frem som et virkemiddel for å møte disse utfordringene. Virksomhetsarkitektur støtter virksomheter i å beskrive og utarbeide deres IKT-funksjon i forhold til virksomhetens mål og organisasjon. En virksomhetsarkitektur er en modell som knytter sammen mål, strategier, prosesser og IKT-ressurser. En virksomhetsarkitekturrammeverk gir retningslinjer for å dele opp og dokumentere forskjellige områder og interesser i relevante og sammenhengende perspektiver for virksomhetenes interessenter. TOGAF er et eksempel på et slikt rammeverk. Svakheten med disse rammeverkene er at de tenderer til å være dokument- og prosesstunge, i betydningen at de ikke tilbyr nødvendig operativ støtte. En generell utfordring med en arkitekturbeskrivelse, er at den er blåkopi av et gitt system eller virksomhet ved en gitt tid. Dette setter store krav til forvaltningen av beskrivelsen ARKITEKTURPRINSIPPENE Generelt brukes prinsipper som redskap for å implementere Architecture Governance (styring av realiseringen av arkitekturen). Først og fremst gjennom å gi veiledning i beslutningsprosesser. Vi foreslår å bruke overordnede virksomhetsprinsipper som bindeledd mellom forretningsstrategi og prinsippene. Dette vil bidra til å se forretnings- og IKT-prinsippene i et mer virksomhetsstrategisk lys FORSLAG TIL VIRKSOMHETSPRINSIPPER SOM GRUNNLAG FOR IKT-PRINSIPPER, STANDARDER OG KRAV Bilde nedenfor gjengir NIKT tiltak 42 sin tolkning av Nasjonal IKT s overordnete strategi og målsetning som igjen danner grunnlag for verifikasjon av eksisterende målarkitektur (tiltak 12). 6 (Truex and Klein, 1999) D. P. Truex, R. Baskerville, and H. Klein, "Growing Systems in Emergent Organizations", Communications of the ACM, vol. 42, no. 8, pp , (Elvesæter and Rolfsen et. al., 2005) Integrated Enterprise Service Architecture, Smart and Concurrent Integration of Product Data, Services,and Control Strategies, Proceedings of the 12th ISPE International Conference on Concurrent Engineering (ISPE CE 2005) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 134 av 181

135 Nasjonale løsninger versus lokale tilpasninger: Lokale behov skal ha lavere prioritet enn å utvikle standardiserte, felles prosesser, tjenester og løsninger (stordriftsfordeler og standardisering). Samhandling versus autonomi: Organisasjoner og aktører skal i større grad samhandle enn før. Dette stiller en god del krav til arkitektur og løsninger (blant annet master data management og SOA). Adopsjon versus Adapsjon: Forretningstjenester og prosesser skal i større grad tilpasses til de teknologiske muligheter enn omvendt. Dette betyr at egenutviklete løsninger og hyllevare (COTS) opererer som premissgivere. Fleksibilitet versus automatisering: Prosesser skal standardiseres og automatiseres, det skal være færre manuelle prosesser og avvik. Disse forutsetninger kan anses som overordnete prinsipper på organisasjonsnivå og hjelper med å implementere den overordnete strategien. Påfølgende vurdering av arkitekturen beskrevet i tiltak 12 må ses i lyset av disse overordnete prinsippene IKT ARKITEKTURPRINSIPPER Når det gjelder IKT arkitekturprinsippene til spesialisthelsetjenesten utarbeidet i tiltak 12, anbefaler tiltak 42 at NIKT Fagforum Arkitektur verifiserer disse opp mot de nasjonale (DIFI) sine prinsipper og spesialisthelsetjenestens gjeldende virksomhetsprinsipper. Med utgangspunkt i erfaringer fra andre offentlige virksomheter, pleier vi å anbefale at DIFI sine arkitekturprinsipper vurderes som innspill til Ansvarlig: Arkiv nr. Side 135 av 181

136 egne prinsipper. Et tips er å lage knytningen til de nasjonale (DIFI) arkitekturprinsipper mer eksplisitte. Det anbefales også å vurdere og eventuelt lage sikkerhetsrelaterte prinsipper i lys av fremtidig utvikling i spesialisthelsetjenesten. Herunder, spesielt samhandling mellom interne og eksterne aktører (primærhelsetjenesten/kommune, pasientforeninger, pasienter, eksterne forskere, utdanningsinstitusjoner, statlige institusjoner). Se også kapittel TEKNOLOGIVALG I Nasjonal IKT sin arkitekturstrategi beskriver applikasjonsarkitekturen et målbilde for en klinisk arbeidsflate. Formålet er å støtte opp under klinikerens jobb og tilby enkel tilgang til alle systemer som trengs for å utføre jobben. Basert på resultatene fra NIKT Tiltak 42 bør det vurderes om målbilde også bør inkludere tydeligere oppgaver og roller fra områdene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Det som er tydelig er at det er et stort behov for samhandlings- og integrerte løsninger. Sykehusoppgavene flyter i hverandre og de samme personene har flere roller. Dette støtter oppunder den eksisterende målbildearkitekturen slik som singel sign-on, sikkerhet, en arbeidsflate og enhetlig interaksjonsdesign. Behovet for samhandling og fellesløsninger, som standardisering, fellesregistre og felleskomponenter, bygger opp under kravet til tjenesteorientering og master-data managment. 9.7 SIKKERHET Kartleggingen av tjenester og prosesser i NIKT tiltak 42 har ikke avdekket noen ny krav til sikkerhet på et arkitekturstrategisk nivå. Forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende innfører nye utfordringer med hensyn til sikkerhet og tilgjengelighet. Dette henger igjen sammen med at sykehusets oppgaver flyter i hverandre. Fra et forskningsståsted kan pasientbehandling betraktes som en forskningsarena, og når det gjelder utdanning av helsepersonell skjer det som en del av den kliniske praksisen på sykehusene. Sett fra et helhetlig pasientforløpperspektiv er pasient- og pårørendeopplæring også en naturlig del av pasientbehandling. Når fagområder og oppgaver går i hverandre på denne måten, er det viktig å ta utgangspunkt i en helhetlig og dekkende beskrivelse av nåsituasjonen for å finne gode og kostnadseffektive løsninger. Det motsatte vil føre til at implementeringen av nye løsninger vil feile, eller at praksis må endres utilsiktet. Ulike roller og oppgaver setter ulike krav til funksjons- og informasjonstilgjengelighet og dette må vektes opp mot sikkerhet. Innenfor forskning er det f.eks. et ønske om bedre tilgang til biologiske prøver og person- og helseopplysninger (for å forske på kliniske prosesser) informasjon om virksomhetens praksis og virke (for å forske på klinisk praksis) forskningsmateriale for gjennomgåelse og kvalitetssikring (for å etterprøve forskningen) Ansvarlig: Arkiv nr. Side 136 av 181

137 Innenfor utdanning av helsepersonell er det f.eks. et ønske om bedre tilgang til pasientinformasjonssystemene for utdanningsformål (praksislæring i pasientbehandling) aktivitetslogger (for å dokumentere gjennomført praksis) Innenfor opplæring av pasienter og pårørende er det f.eks. et ønske om bedre tilgang til tilbud om pasient-/pårørendeopplæring (for alle involverte parter) selvhjelpe- og opplæringstjenester (for pasient/pårørende) I tillegg er det et fokus på samhandling og samarbeid i hele helsetjenesten. Forskningen organiseres ofte i multisenterstudier, og universitetssykehusene har en god tradisjon for å samarbeide tett med universitetene de er tilknyttet. Utdanning av helsepersonell skjer i samarbeid med utdanningsinstitusjoner, mellom helseforetakene, helsedirektoratet, SAFH og de helsefaglige yrkesforeningene. Bruker-/interessentorganisasjoner, rehabiliteringssentrene og primærhelsetjenesten er de mest sentrale samarbeidspartnerne på området pasient- og pårørendeopplæring. Innenfor pasientbehandling legger spesielt samhandlingsreformen føringer på spesialisthelsetjenestens samhandling med primærhelsetjenesten. Samhandling og samarbeid setter spesielle krav til tilgjengelighet som igjen må balanseres med kravene til sikkerhet og datakvalitet 8. En generell anbefaling er at innenfor sikkerhet og tilgjengelighet bør NIKT samarbeid med andre offentlige virksomheter, samt tilrettelegge for bruk og gjenbruk av nasjonale standarder og felleskomponenter som ID-porten og MinSide. 9.8 STANDARDER NIKT Tiltak 42 sine forslag i forhold til standarder: Virksomhetsarkitektur skal på overordnet nivå sette prinsippene for bruk av standarder i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for prinsipper som styrer bruk av standarder. På hvilke områder og i hvilke situasjoner skal spesialisthelsetjenesten: o o o bruke eksisterende åpne domenespesifikke innholdsstandarder, utvikle egne interne standarder, utvikle standarder i samarbeid med andre aktører i samarbeid med leverandører, standardiseringsorganer, samarbeidspartnere, f.eks. utvidelse av HL7? Harmonisere spesialisthelsetjenestens arkitekturprinsipper til de nasjonale føringene for bruk av standarder (Difi), se avsnitt Samarbeide med KITH for å etablere felles standarder i helsevesenet med utgangspunkt i f.eks. HL7. 8 Se også: Brewster s eller CAP teorem Ansvarlig: Arkiv nr. Side 137 av 181

138 9.8.1 STANDARDER OG DE NASJONALE ARKITEKTURPRINSIPPENE I forhold til de nasjonale arkitekturprinsippene har standarder to hovedformål, de skal bidra til en enhetlig og samvirkende IKT-utvikling (interoperabilitet): Referansekatalog for ITstandarder i offentlig sektor lister opp semantiske, organisatoriske og tekniske standarder som er anbefalte eller obligatoriske å bruke i kommunikasjon med og i offentlig sektor. et fungerende leverandørmarked (åpenhet): Åpne standarder er standarder som er anerkjente og som blir vedlikeholdt av en ikke-kommersiell organisasjon. Løpende utviklingsarbeid foregår på basis av beslutningsprosesser som åpne for alle interesserte. Standarden er publisert og dokumentasjonen er tilgjengelig, enten gratis eller for en ubetydelig avgift. Det er tillatt å kopiere, distribuere, bruke og gjenbruke standarden gratis og uten forbehold. Bruk av standarder er også med på å verne om spesialisthelsetjenestens aktiva og verdier og på den måten sikre brukernes og andre interessenters tillitt til tjenesten. I de nasjonale IKTarkitekturprinsippene fremheves det at konkrete krav til gjennomføring av informasjonssikkerhet for statlige virksomheter følger både regelverk og standarder for informasjonssikkerhet og sertifiseringsordninger DOMENESPESIFIKKE STANDARDER I motsetning til område pasientbehandling, hvor det har vært en bestrebelse å standardisere informasjonsmodeller, prosesser etc., er områdene (helse)forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende så vidt vi har erfart - ikke eksplisitt behandlet av noen standardiseringstiltak. Innen forskning er kravene til metodisk arbeid og behandling av forskningsmateriale strengt. Forskningsprosessene og begrepene som anvendes følger internasjonale normer, tradisjoner og skoler. På sett og vis representerer dette forskningens domenespesifikke standarder. Det eies og forvaltes ikke av noen standardiseringsorgan, men anvendes, kvalitetssikres og videreutvikles av hele det internasjonale forskningsmiljøet. Forskning er avhengig av tilgang til forskningsmateriale, og tilgangen på strukturerte forskningsdata er avgjørende for både gjennomføringsevnen og kvaliteten i forskningen. For forskningen som utføres i spesialisthelsetjenesten er helseforetakene og dens brukere den viktigste arenaen for innhenting av forskningsmateriale. Tjenestemodellen viser at egne forskere og eksterne forskere er brukere av helseforetakets tjeneste "Tilgang til forskningsmateriale". Her skilles det på eksisterende materiale og materiale som må fremskaffes fra helsedomenet, henholdsvis til retrospektive og prospektive forskningsstudier. For retrospektive studier er behovet for strukturert person- og helseinformasjon stort. Det vil si at innføring av en domenestandard for pasientbehandling vil være til stor nytte for forskningen. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 138 av 181

139 Når det gjelder prospektive studier, området utdanning av helsepersonell og området opplæring av pasienter og pårørende, er det behov for strukturert informasjon om aktivitetene som planlegges og gjennomføres. Disse aktivitetene skjer som en del av pasientbehandlingen på sykehusene og aktivitetene skal i ettertid også kunne sees i relasjon til de aktuelle pasientbehandlingene. Det vil si at det er viktig å ta hensyn til alle de fire sykehusoppgavene og deres behov når en velger og eller videreutvikler domenespesifikke standarder for spesialisthelsetjenesten. 9.9 INFORMASJONSARKITEKTUR Mandatet til prosjektet har vært å beskrive de overordnede tjenestene og prosessen. I det arbeidet er enkelte dataelementer (DataEntity), datalagre (Data Store), informasjonsflyt (Information Flow) med mer beskrevet overordnet. Eksempler: Prosessen Etablere forskningsprosjekt resulterer i dataelementene prosjektidé, planverk og formelt godkjent prosjekt. Prosessen Utvikle kunnskap og mestringsevne for å håndtere diagnose og behandling bruker datalageret pasientjournal. Kriteriet for at slike informasjonselementer er beskrevet, er at informasjonen har kommet frem under kartleggingen og at de er på et relevant detaljeringsnivå. Prosjektet har sett på den eksisterende informasjonsmodellen. Elementene fra denne modellen som kunne ha blitt gjenbrukt er stort sett representert som aktører i tjeneste- og prosessmodellene (forretningsarkitekturen). Det var enighet i prosjektgruppen om det å modellere en informasjonsmodell, tilsvarende den som foreligger for området pasientbehandling, var utenfor prosjekts mandat. Et neste steg i utvikling av en felles arkitektur for spesialisthelsetjenesten kan være å gjennomføre en behovs- og mulighetsanalyse med fokus på informasjonsmodellering. Dette bør veies opp mot andre løsningsorienterte utviklingsaktiviteter. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 139 av 181

140 10 UPRIORITERT LISTE AV IDENTIFISERTE MULIGHETER Prosjektet NIKT tiltak 42 har hatt fokus på dagens praksis. Hensikten er å få en helhetlig beskrivelse og kunnskap om spesialisthelsetjenesten sin virksomhet. I prosjektets arbeid med å kartlegge tjenester og prosesser innenfor områdene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende, har utfordringer med dagens praksis og ønsker og behov for fremtidige løsninger blitt uttrykt. Dette kapittelet gir en samlet oversikt over mulighetene prosjektet har fanget opp. Mandatet til prosjektet har ikke vært å identifisere muligheter og da heller ikke analysere eller prioritere dem. Mulighetene tar utgangspunkt i uttrykte utfordringer og behov, men som nevnt har ikke prosjektet analysert dette nærmere. I tillegg til å oppsummere identifiserte muligheter gis det også pekere til pågående initiativ og tiltak. Prosjektet har ikke arbeidet metodisk for å identifisere nasjonale, regionale eller lokale initiativer og tiltak. Dette kan betraktes som en del av nåsituasjonen, og det vil være fornuftig at arkitekturarbeidet i NIKT har det som en ambisjon at virksomhetsarkitekturen anvendes for å holde en slik oversikt over planlagte og pågående endringsaktiviteter. I tabellen under listes mulighetene opp i en tilfeldig rekkefølge. ID Mulighet Beskrivelse Område 1 Demokratisering av spesialisthelsetjenesten tilgang til generisk informasjon Gi tilgang til relevant, generisk informasjon om sykdom, behandling og etterbehandling for å gjøre pasienten i stand til å kunne være mer delaktig I behandlingsforløpet. Pasientbehandling Opplæring av P & P 2 Demokratisering av spesialisthelsetjenesten tilgang til egen data 3 Demokratisering av spesialisthelsetjenesten personalisert informasjon og rådgivning 4 Gi pasienter og pårørende mulighet til samhandling 5 Gi forskere tilgang til informasjon om tilgjengelig biologisk materiale (avidentifisert) Pågående initiativer og tiltak: Gi tilgang til egen data (særlig EPJ) for å øke transparens og gi mulighet for å delta I behandlingsprosessen Pågående initiativer og tiltak: Gi tilgang til personalisert informasjon rundt (egen) behandling av sykdom basert på EPJ, egen profil, statistikk etc. Dette kan inkludere bruk av regelmotor, vitensbaserte (diagnose) systemer etc. Pågående initiativer og tiltak: Skape commmunities/portaler (med fora, messaging, kalender etc) for å gi pasienter, pårørende, institusjoner og spesialister mulighet for samhandling Forskere har behov for å kunne søke etter tilgjengelig biologisk materiale på tvers av de forskjellige biobanker. Dette krever samvirkende sporingssystemer. Pasientbehandling Opplæring av P & P Pasientbehandling Opplæring av P & P Opplæring av P & P Forskning Ansvarlig: Arkiv nr. Side 140 av 181

141 ID Mulighet Beskrivelse Område Pågående initiativ og tiltak: Forskningsprosjektet støttet av norsk forskningsråd: Biobank Norge (Biobank Norway) 6 Gi forskere tilgang til informasjon om tilgjengelig pasientdata (avidentifisert) Samme som 5), men relatert til pasientdata (forskningsdata og behandlingsdata). Forskning Pasientbehandling (kvalitetssikring) 7 Bedre kvalitet i registrering av helseopplysninger 8 Effektivisere etablering og gjennomføring av forskningsprosjekter 9 Forbedre kunnskapsoverføring fra forskningsvirksomheten til de andre områdene, også i lys av økt forskningsbasert innovasjon. Helseopplysninger (i EPJ og andre medisinske pasientsystemer) er vanskelig tilgjengelig og av varierende kvalitet mht. forskning og kvalitetssikring. Det er behov for mer standardisert informasjon om diagnostikk og behandling. Forskere bruker mye tid på å skaffe finansiering, søke godkjenning, planlegging, sette opp IT-støtte og rapportering. Det er behov for et forskningsadministrativt system (FAS). Pågående initiativer og tiltak: FAS forprosjekt (2010) i Helse Sør-Øst Det nasjonale fellessystemet for helseforskningsprosjekter (SPREK) 9 Utvikling av nasjonal infrastruktur for kliniske studier gjennom NorCRIN og ECRIN (European Clinical Research Infrastructure Network) Det er forbedringspotensialer i å jobbe systematisk med forskningsbasert innovasjon. Det er behov for systemer som på en kvalitetsmessig måte bringer ny forskningsbasert kunnskap inn i spesialisthelsetjenesten. Pågående initiativer og tiltak: I 2011 etablerte og innførte helseforetakene det nasjonale fellessystemet Cristin med Norsk vitenskapsindeks 10 Pasientbehandling Forskning Forskning Alle 9 Helse- og omsorgsdepartementet har prioritert utvikling av dette fellessystemet for at det bedre skal dekke styringsinformasjonsbehov for kliniske intervensjonsstudier. Bak prioriteringen er en anbefaling fra en nasjonal arbeidsgruppe med representanter fra alle RHF, Norges forskningsråd, Regional etikkomité m.fl. Dette arbeidet er relatert til et fremtidig forskningsadministrativt system for helseforetakene. 10 Cristin er et samarbeidsprosjekt mellom alle de tre offentlig finansierte forskningsutøvende sektorene (universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene). Dette arbeidet er godt forankret gjennom Stortingets behandling av forskningsmeldingen, egen interdepartemental avtale om eierstyring mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, i tillegg er det opprettet et eget Ansvarlig: Arkiv nr. Side 141 av 181

142 ID Mulighet Beskrivelse Område 10 Øke gjenbruken av kompetanse, utstyr og laboratorietjenester Det er forbedringspotensialer i å gjenbruke kompetanse og anskaffelser fra forskningsprosjektene. Det er behov for systemer for å legge til rette for gjenbruk. Alle 11 Forbedre samhandling mellom foretakene (både internt og eksternt) 12 Standardisering, innhenting, tilgang til og muligens sentral lagring av samtykkedata 13 Forbedre informasjonsflyt mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten Samhandlingsmulighetene på tvers av helseforetakene og samhandlingspartnere (utdanningsinstitusjoner, NAV, legeforening etc) bør forbedres. Dette krever forbedring av integrasjon, felles forståelse av data, sikker kommunikasjon etc Det er behov for forenkling av innhending og tilgang til samtykke (passiv og aktiv) for å kunne bruke personrelatert biologisk materiale eller pasientdata. Dette bør løses ved bruk av IKT systemer (eventuelt sentralisert og tilgjengelig for forskere og pasienter) Etter gjennomført behandling går ansvaret for behandling av pasienter med kronisk sykdom over til primærhelsetjenesten I kommunene. Det er behov for å forbedre overføring av behandlingsrelatert informasjon, ikke minst fra LMS Alle Forskning (Utdanning) Pasientbehandling Opplæring av P & P 14 Bidra til bedre standardisering av og krav til etterutdanning av helsepersonell 15 Mer effektiv registrering av gjennomført praksisutdanning Pågående initiativer og tiltak: Samhandlingsreform med tilhørende endring i lovverk. Etterutdanningstilbud og krav til etterutdanning er for tiden lite standardisert. En mulighet er å utvide LEIF med standardiserte (og kanskje påkrevde) kurs til etterutdanning. Dette krever samarbeid mellom helse- og utdanningsforetak Registrering av gjennomførte aktiviteter i praksisutdanning registreres i dag i egne systemer. Utdanning Utdanning forvaltningsorgan for dette formålet med lik styrerepresentasjon for sektorene. I dette arbeidet er det en beskrivelse av hvordan Cristin skal videreutvikles med integrasjon mellom SPREK, erapport og esøknad mv. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 142 av 181

143 11 FORVALTNING AV ARKITEKTUREN MED BRUK AV EA 11.1 VERKTØYET SPARX ENTERPRISE ARCHITECT (EA) Tiltak 42 hadde ingen krav om å bruke (et bestemt) modelleringsverktøy, og det finnes heller ingen standardisert modelleringsverktøy innen NIKT. I skrivende stund piloterer Helse Sør-Øst verktøyet Metis/Troux, men uten å ha kommet til noen konkrete konklusjoner. Siden prosjektet skulle omfatte hele forretningsarkitekturen til spesialisthelsetjenesten (inkludert mange modeller utviklet i tiltak 12), som betyr at det skal modelleres et meget stort antall elementer og forbindelser, bestemte prosjektarkitektene seg for å bruke verktøyet Sparx Enterprise Architect. Begrunnelse for verktøyvalg Lang og meget positiv erfaring med verktøyet i mange virksomhets- og IT- arkitekturprosjekter av tilsvarende kompleksitet og størrelse Støtte for TOGAF 9, BPMN 2.0, UML 2.3 Verktøyet er meget rimelig og lett tilgjengelig for evaluering og kjøp via nett Devoteam davinci har testet mulighet for å overføre modellene fra Sparx EA til Troux Metis og omvendt. Dette viste seg å ikke være vanskeligere enn med andre verktøy. Ulempene med verktøyet Support kun via web/ , men: - dokumentasjonen er oftest tilstrekkelig og gjennomsnittlig svaretid er 4 timer. - Det finnes en del bedrifter som tilbyr Enterprise Architect kurs og training 11 En overflod av funksjoner som gjør det vanskelig for nybegynnere til å beholde oversikt Sparx Systems er en veldig liten bedrift fra Australia, og de har solgt over EA lisenser. Derfor kan de fremstå som oppkjøpskandidat. Det er enkelt å importere VISIO- baserte modeller fra tiltak 12 Gode publiseringsmuligheter Mulighet for å jobbe mot et felles repository, uansett lokasjon (f.eks. via Dropbox). Verktøyet dekker et stort spekter av domener - Strategi og Governance - Virksomhetsarkitektur - Informasjonsarkitektur - IT Arkitektur - Programvareutvikling Dette kapittelet skal ikke erstatte EA s brukerhandbok, men beskrive tilpasninger og beste praksis for bruken av verktøyet innen spesialisthelsetjenestens domene. Se for en oversikt over alle EA brukermanualer, white papers og eksempler. 11 Ansvarlig: Arkiv nr. Side 143 av 181

144 11.2 QUICK START TILGANG TIL VERKTØYET Verktøyet kan kun kjøpes via nett. Det anbefales å bruke kredittkort. Versjonen som ble brukt i tiltak 42 og som inneholder TOGAF add-on er Business and Software Engineering Edition Det bør gjøres en økonomisk vurdering vedrørende faste eller flytende lisenser EA MASTERFIL OG REPLICA Enterprise Architect prosjekter kan enten være fil- eller databasebaserte. Det er ofte det enkleste å begynne med en fil og så gå over til database når antall samtidige brukere overstiger en viss terskel (ca 10). I en filbasert tilnærming består strukturen av én masterfil og en replica (kopi) per bruker (se bilde nedenfor for en oversikt over infrastrukturen). Masterfilen er levert av prosjektet. Dette kapitlet beskriver hvordan å sette opp og jobbe med en replica. Hvordan å sette opp en egen arbeidskopi ( Replica ) - Åpne master repositoryen. - Velg Tools -> Manage.EAP File -> Create New Replica (se bilde) - Velg en mappe og et filnavn (helst på local disk, for eksempel \Mine Dokumenter\EA_Replica\ Nasjonal_IKT_Repository_Replica_Brukernavn.Eap) - Klikk på åpne. En ny replica lagres. Nå kan du jobbe lokalt (går mye raskere) og ikke belaste nettverk unødvendig mye. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 144 av 181

145 - Fra nå skal du kun jobbe med replica, ikke med masterfilen, men det er viktig å synkronisere jevnlig, og alltid før du begynner å jobbe med replica Hvordan å synkronisere med masterfilen - Åpne din lokal replica EAP fil - Når du er ferdig med dine endringer / er klar for en synkronisering, velg Tools -> Manage.EAP File -> Synchronize Replicas - Velg EAP master filen - Nå synkroniseres din repository og master filen. - Dersom nødvendig, rett opp i eventuelle konflikter (se brukerveiledning). - Dersom du ofte får kopieringskonflikter, prøv å o o o jobbe i forskjellige modellområder og/eller synkroniser hyppigere og/eller slå på sikkerhet (Project -> Security -> Enable Security) og tillat eksklusiv låsing av elementer og mapper. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 145 av 181

146 Alternativt kan repository overføres til en database, som alle klienter har tilgang til. Verktøyet støtter et stort antall databaser, inkludert SQL DDL skripter for å sette disse opp for bruk med EA. Som tommeregel, bør overgang til database vurderes når antall brukere overstiger 10. Se for en detaljert veiledning BACKUP AV INNHOLD ( BASELINES ) Det anbefales å ta en baseline ved jevne mellomrom og/eller før store endringer slik at du kan rulle tilbake etter behov. Stort sett finnes det tre scenarioer: 1. Ta baseline av alt i masterfilen for å ha en helhetlig versjon som backup. Dette kan gjerne gjøres minst en gang i uken. 2. Ta en teambasert baseline av enkelte mapper i masterfilen (for eksempel for hele informasjonsarkitekturen) slik at teamet kan gjenopprette en tidligere tilstand. Dette anbefales å gjøre før og etter hver stor endring i modellen. 3. Ta en baseline av mapper i egen repository før du gjennomfører store endringer selv. Vær obs på at hver gang du tar en baseline i masterfilen, er selve filen låst for endringer slik at andre ikke kan synkronisere eller ta baseline selv. Først, marker mappen du vil ta baseline av, for eksempel hele portalen: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 146 av 181

147 Deretter, velg Project Baselines I menyen, kan du velge å Restore to baseline: Gjenopprette en tidligere versjon (vær sikker på at du ikke ødelegger endringer andre har gjort når du etter gjenopprettelsen synkroniserer med masterfilen) Show differences: Vis endringer som ble gjort siden den markerte baselinen ble tatt New baseline: Ta en ny baseline Ansvarlig: Arkiv nr. Side 147 av 181

148 Delete selected: Det anbefales å slette så mange gamle basselines som mulig for ikke å la filen bli for stor. For å ta en baseline, klikk på New baseline knappen. Angi et navn ( Version ) og en kommentar ( Note, gjerne datoen) og klikk på OK. Det kan ta opptil en time å ta en baseline av hele repository, så det anbefales ikke å ta baseline av hele master repositiory når andre pleier å synkronisere. Dersom du har glemt å ta en baseline og vil rulle tilbake dine endringer må du bare ta en ny replica, men da mister du dine gamle baselines du har tatt lokalt Ansvarlig: Arkiv nr. Side 148 av 181

149 KOMPRIMERING AV REPOSITORY FILEN Siden EA repository filen inneholder en Access (97) database, er filen selv berørt av dens egenskaper. En av disse egenskaper er at filstørrelsen øker over tid, blant annet fordi ubrukt innhold (slettede rader, tabeller, bilder etc) ikke fjernes automatisk. Dette må håndteres manuelt. Det anbefales derfor å komprimere repository filen med jevne mellomrom, både masterfilen og din egen repository. Komprimering av masterfilen bør håndteres av samme rollen som også tar masterfil baselines. Slik gjør du: Åpne repositorien du vil komprimere Gå til Tools - Manage.EAP file - Compact.EAP file Velg.eap filen du vil komprimere, og klikk på open. Normalt vil dette være din lokal replica, men det anbefales også å komprimere masterfilen (ca 1 gang i måneden) Nå komprimeres filen. Dette kan ta noen minutter. Deretter kan du jobbe videre med repositorien som før STANDARDER Strukturen i EA prosjektet er en tilpasning av strukturen i TOGAFs ADM (Architecture Developemt Method). Hver fase er representert av en mappe (eller undermappe) i prosjekt-browseren. TOGAF faser som bygger opp biblioteket av virksomhetsarkitekturelementer og -strukturer (faser Preliminary og A-D) har mapper for hver type artefakt. Kun faser A, B og Preliminary (forretningsarkitektur) er behandlet i tiltak 42. TOGAF faser C og D og TOGAF faser som benytter biblioteket (faser E-H) var ikke en del av tiltak 42. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 149 av 181

150 ANBEFALTE INNSTILLINGER Generelle innstillinger: - Velg Tools -> Options o o o o Angi navnet ditt som Author Vis properties info ved å sette General -> Hide Properties Info Section til false Skjul stereotyper i project browseren ved å sette General -> Show Stereotypes til false Osv (se bilde nedenfor for å se et anbefalt standardoppsett) Innstillinger for diagrammer: - Velg Tools -> Options -> Diagram o Se bilde nedenfor for å se et anbefalt standardoppsett Ansvarlig: Arkiv nr. Side 150 av 181

151 11.3 FORVALTNING AV INNHOLDET GENERERING AV DIAGRAMMER / SKRIPTING Endringer i modellen må gjenspeiles i de forskjellige diagrammer (viewpoints). Dette kan være en tidskrevende og lite meningsfull oppgave dersom antall endringene og diagrammer overstiger et visst nivå. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 151 av 181

152 Repositorien tiltak 42 leverer inneholder over 270 diagrammer med til sammen over 2000 elementrepresentasjoner, over 1300 elementer med nesten like mange forbindelser. Derfor leverer tiltak 42 skripter for å kunne generere en stor del av disse diagrammer, nemlig diagrammer som viser: - Business Services i sammenheng med andre artefakter - Actors og Organiszation Units forbindelser mot processes og business services. - Regulations og hvilke elementer (prosesser, organisasjoner, entiteter, ) disse påvirker Det anbefales å generere disse diagrammer jevnlig (kanskje så hyppig som en gang i måneden) for å sikre konsistens. Alle andre diagrammer (særlig de som beskriver prosesser) er tegnet og må oppdateres manuelt. For å generere diagrammene, velg View -. Scripting : Ansvarlig: Arkiv nr. Side 152 av 181

153 For å generere Business Service diagrammer, velg Diagram generation - Generate_Service_Overview_Diagrams Run Script. For å generere Actor og OrganizationUnit diagrammer, velg Diagram generation - Generate_Actor_Service_Process_Diagrams Run Script. For å generere Regulations diagrammer, velg Diagram generation - Generate_Regulation_Overview_Diagrams Run Script. Dette kan ta noen minutter. Ikke glem å synkronisere med masterfilen før og etterpå. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 153 av 181

154 DIAGRAMFILTER FLERE VIEWPOINTS PER DIAGRAM Ofte er det ønskelig å øke lesbarheten av et diagram eller fremheve enkelte elementer. Dette kan gjøres ved å opprette et eller flere diagramfilter og anvende disse på diagrammet. Prosjektet har lagret en del diagram views som kan tas som utgangspunkt. Velg Diagram filters fra View menyen Deretter kan du tilføye, endre og bruke diagramfilter. Eksemplet nedenfor viser hvordan man kan skjule prosesser i et diagram: Før: Ansvarlig: Arkiv nr. Side 154 av 181

155 Etter: Et alternativ er å bruke et diagram script, som kalles via diagrammets kontekstmeny. Dette krever programmering, og fører til varige endringer i diagrammet. Vær oppmerksom på at dette fører til varige endringer i diagrammet. For detaljer rundt diagramskripter, se Automation kapitlet i EA User Guide METAMODELLUTVIDELSE Utvidelser av underliggende UML metamodell er en viktig funksjonalitet for å kunne tilpasse verktøyet til våre behov. Vi har valgt å erstatte Stereotypen (metaklassen) Organization Unit fra TOGAF add-on med vår egen, for å kunne ha større fleksibilitet hva angår grafisk fremstilling. Dette krever modellering, eksport og import av et EA UML profil. Profilen selv er en del av repositorien levert av tiltak 42, og ligger under mappen NIKT_Metamodel_Extension. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 155 av 181

156 Stereotypen som brukes for å modellere organisasjoner heter OrganizationUnit_NIKT, og inneholder en shape script som definerer stereotypens utseende. For å utvide selve metamodellen med egne (stereo)typer, eksporteres UML profiler fra en EA metamodell mappe (gjerne i en egen EA repository). Import av en UML metamodellprofil (metamodell utvidelse) Hvis du selv må importere en metamodellprofil, åpne Resources viewen Høyre-klikk på UML Profiles, og velg Import profile. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 156 av 181

157 Velg XML filen som inneholder profilen, (vær obs på at eventuelle bildefiler som følger med profilen er lagret i samme mappe som XML filen selv). Klikk på import ferdig. Hvordan å oppdatere elementer etter endringer i metamodellen Endringer i metamodellen gjenspeiles ikke automatisk i eksisterende elementer. Dersom du for eksempel har utvidet stereotypen OrganizationUnit_NIKT (som representerer NIKTs tilpasning av TOGAFs OrganizationUnit ) med et nytt attributt, og importerer profilen inn i repositorien, blir ikke attributtet automatisk til en ny tagged value i eksisterende elementer av stereotypen OrganizationUnit. For å oppdatere endringer må du aktivt gjøre dette ved å velge metamodellutvidelse (for eksempel NIKT_Metamodel_Extension ): Ansvarlig: Arkiv nr. Side 157 av 181

158 - Klikk på More tools i Toolbox view - Velg notasjonen du vil oppdatere, for eksempel metamodellutvidelsen - Høyre-klikk på stereoptypen og velg Synchronize Stereotype Hvordan endre NIKTs EA metamodellutvidelser selv Som nevnt før, er metamodellutvidelsen en del av selve NIKT repository. Vær oppmerksom på at hver endring du utfører i metamodellen kan ha store konsekvenser for innhold i repositorien. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 158 av 181

159 For å editere metamodellutvidelsen, åpne diagrammet som inneholder metamodellen og endre den. Vær oppmerksom på at alle nye stereotyper må arve fra en UML2 stereotype for å sikre konsistens på tvers av prosjekter og toolsets. Se kapittel UML profiles i EA håndboken for å lese mer om å modellere egne metamodeller UTVIDELSE AV BILDEBIBLIOTEKET Hvert EA prosjekt har sitt eget bibliotek som kan utvides etter behov: Ved import av at MDG teknologi som inneholder bilder: Mange MDG Technology add-ons har sitt eget bildebibliotek som blir tilgjengelig i Image Manager ved import / installering. Ved import av et EA bildebibliotek - XML fil Sparx tilbyr et bildebibliotek som kan importeres til et prosjekter (dette er allerede gjort i vårt hovedprosjekt ). For å også kunne bruke biblioteket i andre prosjekter: o o o o o Åpne prosjektet Velg Tools Import Reference Data Klikk på Select File Velg filen ImageLibrary.xml som kan lastes ned her: s/importimagelibary.html Velg Model Images og klikk på Import Ansvarlig: Arkiv nr. Side 159 av 181

160 11.4 PUBLISERING VIA WEB/HTML Innholdet kan publiseres som web side ved å bruke forhånds- eller egendefinerte templates. For å publisere en portal, marker mappen med innhold du vil publisere. For å publisere hele virksomhetsarkitektur, velg mappen på øverste nivå: Deretter, velg Project Documentation HTML Report fra menyen Nå kan du konfigurere generering av portalen. Figuren under viser anbefalt konfigurering. Vær sikker på at du velger riktig filmappe for generering og riktig logo. Tiltak 42 prosjektet har laget en template som inneholder en god del CSS (cascading style sheets) design, javascript funksjonalitet og mulighet for å sende feedback per . Default diagram angir diagrammet som skal vises som forside. Du kan velge prosjektets generelle default diagram (som da må være inkludert i mappen som publiseres) ved å åpne diagrammet, og velge Diagram Advanced Make Model Default Ansvarlig: Arkiv nr. Side 160 av 181

161 . Støtte for de forskjellige browsere: Anbefalt: MS Internet Explorer 9. Fungerer bra med: MS Internet Explorer 8 og oppover, Apple Safari 4 og oppover Det meste fungerer med: Firefox 3.5 og oppover (må bare endre noen av våre tilpasninger i web templates, så fungerer alt) Fungerer til skrivende stund - ikke med: Opera og Google Chrome (pga store forskjeller i deres javascript engine). Ansvarlig: Arkiv nr. Side 161 av 181

162 VIA WORD/RTF/PDF Som ved generering av HTML, må du først velge mappen som skal publiseres. For eksempel forretningsarkitektur: Deretter, velg Project Documentation Rich Text Format (RTF) Report fra menyen Nå kan du konfigurere generering av portalen. Figuren under viser anbefalt konfigurering. Tiltak 42 prosjektet har laget en template for generering av dokumenter som heter Tiltak_42_Model_Documentation_Glossary. Vær sikker på å velge å ikke generere dokumentasjon for elementer uten notater. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 162 av 181

163 Ansvarlig: Arkiv nr. Side 163 av 181

164 12 ANBEFALINGER OG VEIEN VIDERE MED EA 12.1 INSTALLERE ENTERPRISE ARCHITECT LITE Enterprise Architect kan installeres som Lite versjon, som er en fullverdig gratis versjon av EA, men gir kun lesetilgang til eksisterende repositories. Dette er et godt alternativ i forhold til en fullverdig lisens for stakeholdere som ikke ønsker å benytte EA sine mange analysemuligheter (søk, reporting, diagram views, etc). EA Lite kan lastes ned her: SKAFFE EN HELHETLIG OVERSIKT OVER SPESIALISTHELSETJENESTEN Det anbefales å forene modellene som ble utviklet i tiltak 12 og i tiltak 42 for å kunne skaffe et enhetlig bilde over helheten av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur, for så å videreutvikle den i henhold til TOGAF fase C-H. Dette gjelder først og fremst - Forretnings- og IT målene - Prinsipper - Standarder (Technology standards base) - Applikasjoner og teknologikomponenter som er viktig for å realisere målene (AS IS og TO BE) 12.3 VELGE ET STANDARDVERKTØY FOR VIRKSOMHETSARKITEKTUR Det er ikke viktig hvilket verktøy som velges for å samle innholdet, men det er viktig at verktøyet tilfredsstiller interessentenes behov. Som et minimum må verktøyet kunne håndtere sammenhenger mellom elementene på tvers av diagrammer, innholdet må kunne fremstilles på en forståelig og ryddig måte og verktøyet må kunne publisere innholdet både som dokument og web side. Gartner har laget en anbefaling over hvilke kapabiliteter det er viktigst at et godt EA verktøy skal ha 12 : - Repository/metamodel - Modeling - Decision analysis - Presentation - Administration - Configurability - Frameworks and standards - Usability 12 Gartner ID: G : Understanding the Eight Critical Capabilities of Enterprise Architecture Tools Ansvarlig: Arkiv nr. Side 164 av 181

165 Det er mange EA verktøy på markedet som oppfyller disse kriteriene, men hvert av disse har sine styrker og svakheter som må passe til NIKTs spesifikke behov. Se Gartner rapportene: The Hitchhiker's Guide to EA Tools, Part 1 og The Hitchhiker's Guide to EA Tools, Part ARKITEKTURGOVERNANCE OG ENDRINGSHÅNDTERING Det er viktig å etablere endrings og governanceprosesser for vedlikehold av både virksomhets og IT arkitekturen. Dette inkluderer roller, prosesser, ansvar, retningslinjer etc. som ivaretar prinsipper, krav, standarder etc. Figuren under viser en oversikt over mulig innhold i disse TOGAF fasene (G og H) IT / Architecture Governance (TOGAF fase G) Governance is essentially about ensuring that business is conducted properly. It is less about overt control and strict adherence to rules, and more about guidance and effective and equitable usage of resources to ensure sustainability of an organization's strategic objectives. (TOGAF) Inneholder: Organisasjon (architecture board, CIO etc) Prinsipper (sikkerhet, anskaffelse, outsourcing, koding standarder etc) Mål (målarkitektur, KPI, KGI) Governance prosesser: Hvem beslutter hva, når, på hvilken grunnlag, etc Beslutninger må tas i riktig scope, avhengig av hvem som er berørt Modelleres gjerne i spesial -UML (Erikkson-Penker etc) Corporate Governance Basel II Sarbanes Oxley Technology Governance IT Governance ISO/IEC IT Architecture Governance Ansvarlig: Arkiv nr. Side 165 av 181

166 IT Architecture Governance Big picture (fra TOGAF dokumentasjon) Change Management (TOGAF fase H) IT Governance ISO/IEC IT Architecture Governance Request for change IT Architecture Change Management ISO/IEC Inneholder: Prosesser for håndtering av endringer innen IT arkitektur Modelleres gjerne i spesial -UML (Erikkson-Penker etc). Eksempel: Telenor s 3PI prosess Modellering av governance og change prosesser kan godt skje ved hjelp av activity-, BPMN, Eriksson-Penker eller hvilken som helst annen egnet notasjon. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 166 av 181

167 Det er viktig å være oppmerksomme på at å inneføre/definere roller og arenaer innen IT governance og endringshåndtering krever også tilsvarende opplæring (sertifisering) og myndighet hos beslutningstakere på hvert nivå RUTINER FOR VEDLIKEHOLD AV NIKT VIRKSOMHETSARKITEKTUR Det er viktig å vedlikeholde og videreutvikle innholdet av EA repositorien for ikke å la tiltak 42 og tiltak 12 leveranser miste sin verdi, nemlig å kunne fungere som grunnlag for endringer i spesialisthelsetjenestens IKT løsninger. Hvilke konkrete rutiner og prosesser som velges er opp til NIKT, men vi vil foreslå en enkel modell som raskt kan implementeres og som er brukt med suksess i andre sammenhenger: 1. Etabler et enkelt rolle- og ansvarsmodell: - Begynn med bare to roller: Interessent og modellør - En interessent bruker verktøyet, HTML siden eller Word rapporten for å bli kjent med innholdet - Interessenten skal kunne sende tilbakemeldinger og endringsønske til modellør - Modelløren er ansvarlig for vedlikehold av modellene og innarbeider eventuelle godkjente endringsønsker 2. Etablere enkle prosesser for endringshåndtering: a. Det etableres en e-postkasse hvor alle endringsønsker kan sendes til b. E-postadresse brukes i HTML diagrammer. Hvert diagram og hvert element har en Send tilbakemelding link. Når interessenten klikker på linken, lags det en e-post med diagrammets eller elementets ID i emnet og adressen til ovennevnte e-postkasse i til-feltet. Interessenten kan beskrive sitt endringsønske og sende e-posten. Funksjonaliteten er allerede implementert levert i repositorien, men e-postadressen må endres i HTML templaten ( Body-Diagram og Body-Object ). c. E-postadressen nevnes i Word / PDF rapporter d. E-postkassen eies av virksomhetsarkitekter som behandler e-postene som avvik (incidents) og endringsønsker (change requests). Ansvarlig: Arkiv nr. Side 167 av 181

168 e. Vær oppmerksom på at Enterprise Architect også kan brukes for å håndtere avvik og endringsønsker VURDER INNEFØRING AV ROLLEBASERT SIKKERHET I VERKTØYET Særlig i sammenheng med rutiner for endringer og vedlikehold av innhold, er det ønskelig å kunne styre tilgang til EA repository. Enten helheten eller bare enkelte deler. Dette kapitlet beskriver mulighetene dersom verktøyet Enterprise Architect benyttes. Mulig løsninger: - Tilgangsstyring per filsystem Dette betyr at kun de som skal kunne ender innholdet har full tilgang til EA filen. Noen skal kun kunne lese filen (via f.eks. EA Light), og resten har ikke tilgang (de må bruke portalen) - Tilgangsstyring innenfor EA Dette krever at vi slår på sikkerhetssystemet i repository og forvalter rettigheter (authorization og authentication). Dette kan bli meget ressurskrevende siden du kan detaljstyre nesten alt (rapportering, innhold, etc.), og det er stor fare for at du innskrenker for mye (informasjonsarkitekter har noen ganger behov for å endre løsningsarkitekturinnhold etc.). For å slå på sikkerhet, velg Project -> Security -> Enable Security og skriv inn aktiveringsnøkkelen du har fått per e-post ved kjøpet av produktet. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 168 av 181

169 VEDLEGG 1: TRENDER OG DRIVERE Det har ikke vært en oppgave for Nasjonal IKT tiltak 42 å identifisere og analyses trender som drivere for IKT-utviklingen i spesialisthelsetjenesten. Dette vedlegget er å betrakte som et innspill om trender. Styringsdokumenter fra myndighetene og den eksisterende arkitekturen i spesialisthelsetjenesten er allerede bygget på slike trender, implisitt og eksplisitt. Dette innspillet kan bidra til å eksemplifisere trendenes ulike krav til spesialisthelsetjenestens tjenester og IKT-utvikling fremover. Viktige trender og samfunnsmessige utviklingstrekk vil legge føringer på de valg og prioriteringer som må gjøres. Tabellen under oppsummerer trendenes påvirkninger på sentrale drivere og rammer for IKT-utvikling i helsetjenesten. Trendene (i kursiv) beskrives ikke nærmere. Sentrale drivere og rammer for IKT-utviklingen i helsetjenesten Brukerrettede elektroniske tjenester Trendenes påvirkning Digitaliseringen og 24-timerssamfunnet vil øke etterspørselen etter brukerrettede elektroniske tjenester. Teknologitrendene tjenesteorientering, standardisering og interaktiv web vil øke mulighetene brukerrettede elektroniske tjenester. De politiske målsetningene innenfor e-forvaltningen, med stikkordene kostnadseffektivitet, innovasjon, likeverdige tjenester, tverrsektorielle edialoger og det digitale førstevalget, øker behovet for mer avanserte brukerrettede elektroniske tjenester. Nye tjenester (reformene) Fremtidens digitale klasseskiller vil gi et økende behov for multikanalstrategi. Generasjonsvekslingen og flere eldre vil føre til en økning av tjenester innenfor helse og omsorg. Likeverdige tjenester Kostnadseffektiv og samvirkende e-forvaltningen Effektivisering av velferdssamfunnet gjennom reformer og oppgavedeling mellom forvaltningsnivåer vil påvirke helsetjenestene. Rettighetssamfunnet stiller store krav til likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted Effektivisering av velferdssamfunnet vil kunne bidra til økt samhandling mellom offentlige virksomheter og en økning i tverrsektorielle tjenester Ansvarlig: Arkiv nr. Side 169 av 181

170 Sentrale drivere og rammer for IKT-utviklingen i helsetjenesten Trendenes påvirkning Fremveksten av samhandlende systemer og virksomheter fører til økt kompleksitet og behov for fleksible og skalerbare tjenester og systemer. Digitalt klasseskille Nasjonale grep Applikasjonsleverandører (siloer) Fagsektorstyring og silobudsjetter Generasjonsvekslinger og knapphet på kompetanse og penger vil utløse ytterligere press på kostnadseffektivisering. Det er grunn til å tro at de digitale klasseskillene vil øke på kortsikt og på lengre sikt reduseres. Trenden er at teknologikompetansen, i form av kompetanse i å bruke elektroniske tjenester, øker i samfunnet. Forskjeller i IKT-modenheten blant foretakene kan føre til en sterkere statlig (nasjonal) styring av IKT-utvikling i sektor. Teknologitrendene standardisering, tjenesteorientering og fremtidens Internett vil mulig endre leverandør- og applikasjonsmarkedet. Nasjonale felleskomponenter og tverrsektorielle edialoger som virkemidler for en enhetlig og kostnadseffektiv offentlig IKT-utvikling setter silostyring og silobudsjetter på prøve. Tabell 5: Eksempler på trenddriver for IKT-utviklingen i spesialisthelsetjenesten Ansvarlig: Arkiv nr. Side 170 av 181

171 VEDLEGG 2: FELLES IKT-ARKITEKTUR I OFFENTLIG SEKTOR Dette vedlegget presenterer arbeidet som pågår i forhold til en felles IKT-arkitektur i offentlig sektor. Spesialisthelsetjenestenes arkitekturstrategi må forholde seg til denne utviklingen. Behov for felles IKT-arkitektur i offentlig sektor er identifisert i st.meld. 17 ( ) ITmeldingen som et kostnadseffektivt og fremtidsrettet virkemiddel for den offentlige IKTutviklingen. Meldingen var direkte utgangspunkt for opprettelsen av en arbeidsgruppe, som høsten 2007 utarbeidet et forslag til hvorledes regjeringen kan nærme seg etablering av en felles offentlig IKT-arkitektur. Arbeidsgruppens rapport Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor (FAOS) synliggjør problemstillinger, rammer, mulighetsrom og anbefalinger innenfor prinsipper for arkitektur, prosesser, felleskomponenter og modeller/mekanismer for styring. Hovedargumentet er at en felles IKT-arkitektur i offentlig sektor gir bedre kvalitet til lavere kostnader. Følgende positive effekter trekkes frem i FAOS-rapporten: Bedre kvalitet på saksbehandlingen i offentlig sektor Økt tilgjengelighet til offentlige tjenester Økt automatisering av tjenesteytingen Økt robusthet Reduserte livssykluskostnader Økt konkurranse Bedre forutsigbarhet i tjenestetilbudet Figur 11 viser IT-meldingens lagdelte felles arkitektur for IKT i offentlig sektor, med presentasjonslag, komponentlag og virksomhetslag. Ansvarlig: Arkiv nr. Side 171 av 181

172 Figur 11: Figur av felles arkitektur for IKT i offentlig sektor (IKT-medlingen) FAOS rapporten viderefører IT-meldingens trelagsarkitektur og introduserer i tillegg en nivådeling av arkitekturrammeverket i forvaltningen. Figur 12 viser nivåene nasjonalt, område og virksomhet. Rapporten har fokus på det nasjonale nivået. Standarder og arkitekturprinsipper som er gjeldene for hele forvaltningen og felleskomponenter som konkrete arkitekturkomponentene på nasjonalt nivå. Figur 12: Nivådeling av arkitekturer i forvaltningen Felleskomponentene som utvikles og forvaltes på nasjonalt nivå støtter offentlige virksomheters tverrsektorielle behov for grunndata og generiske elektroniske tjenester. Komponentene har en sentral plass i den offentlige IKT-arkitekturen. De bidrar til en enhetlig og kostnadseffektiv IKT- Ansvarlig: Arkiv nr. Side 172 av 181

Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr: 24.06.2010

Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr: 24.06.2010 Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr: 24.06.2010 Anonyme helse- og personopplysninger: Opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige

Detaljer

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 62 Versjon: 0 Retningslinjer Intern godkjenning for Medisinsk og Helsefaglig forskning, og Kvalitetssikring Virksomhetsomfattende Utarbeidet av: Stab FoU Godkjent

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Kvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom

Kvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom Kvalitetssikring i helsetjenesten Grenseoppganger mellom forskning og kvalitetssikring St Olavs forskningskonferanse, Rica Hell hotell, 16 november 2011 Rolf W. Gråwe forskningsleder temaer Forståelse,

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning UNH1 Medisinsk og helsefaglig forskning Ny helseforskningslov 010710 Sameline Grimsgaard Leder Klinisk forskningssenter Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT virksomhet som utføres med

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang. 3. Ansvar. Instruks Forskningsinstruks. Oslo universitetssykehus HF

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang. 3. Ansvar. Instruks Forskningsinstruks. Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 60 Versjon: 0 Utarbeidet av: Stab FoU Instruks Forskningsinstruks Virksomhetsomfattende Godkjent av: Siri Hatlen Dato: 24.06.2010 Gyldig fra: 24.06.2010 Gyldig

Detaljer

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Overordnet målsetting Utvikle en teknisk løsning som er Brukervennlig Gir god datakvalitet

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Hvordan ta arkitektur inn i prosjekter? God metode og praktisk tilnærming.

Hvordan ta arkitektur inn i prosjekter? God metode og praktisk tilnærming. Hvordan ta arkitektur inn i prosjekter? God metode og praktisk tilnærming. 22. januar 2014 Roar Engen, Virksomhetsarkitekt Nasjonal IKT, Fagforum Arkitektur Oppgaven.. 1. Arkitektur inn i prosjekter Basert

Detaljer

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT og Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum RHF Fagdirektørforum, Nasjonal IKTs fagfora,

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Nettverksarbeidet ved OUS

Nettverksarbeidet ved OUS Nettverksarbeidet ved OUS Nettverksleder/prosjektkoordinator Carin Granlund Enhet for utprøvende kreftbehandling Seksjon for klinisk kreftforskning og kompetanseutvikling Agenda Bakgrunn Formål og organisering

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. arild faxvaag arild.faxvaag@ntnu.no @arildfax innhold om Nasjonal IKT hva spesialisthelsetjeneste er, og hvordan vi bruker

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav

Detaljer

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Overordnet visjon...3 Hovedmålsettinger...3 1.0 Innledning...3 1.1 Kritiske suksessfaktorer for forskning og utvikling

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Statens legemiddelverk Hensynet til forsøkspersonenes

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

Etablere rammer for virksomhetsarkitektur - erfaringer fra Helse Vest

Etablere rammer for virksomhetsarkitektur - erfaringer fra Helse Vest Etablere rammer for virksomhetsarkitektur - erfaringer fra Helse Vest Gaute Bjotveit Virksomhetsarkitekt Helse Vest IKT AS Terje Bremnes Virksomhetsarkitekt Helse Vest IKT AS Agenda Bakgrunn Hva har vi

Detaljer

Prosjektmandat. Standardiserte pasientforløp for kreftpasienter. Prosjektmandat delprosjekt GODKJENT AV: Side: 1 / 7

Prosjektmandat. <STHF> Standardiserte pasientforløp for kreftpasienter. Prosjektmandat delprosjekt GODKJENT AV: Side: 1 / 7 1 / 7 Prosjektmandat GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 3 2 PROSJEKTEIER... 3 3 ORGANISERING...4 3.1 STYRINGSGRUPPE...4. 3.2 REFERANSEGRUPPE...4.

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten

Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten Oluf Jensen Agenda Bakgrunn for den nye meldeordningen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning

Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning Bruk av MRS til innsamling og rapportering av kliniske data til medisinske kvalitetsregistre og forskning Erfaringer fra Norsk kvalitetsregister for biologiske legemidler (NOKBIL) Bjørn-Yngvar Nordvåg

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

hva betyr loven for den enkelte forsker?

hva betyr loven for den enkelte forsker? Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling?

Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon og biobank Oslo universitetssykehus Aktuelle temaer Fra etikk til juss

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

Fra kunnskap til praksis og omvendt

Fra kunnskap til praksis og omvendt Fra kunnskap til praksis og omvendt IKT støtte for operasjonalisering, bruk, vraking og videreutvikling av medisinsk kunnskap arild faxvaag Leder NSEP, NTNU Leder Klinisk IKT-fagforum Nasjonal IKT innhold

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Ledelse og personvern Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN Hva er Normen Et omforent sett av adferdsregler og tiltak Besluttet og forvaltet av sektoren, forankret i

Detaljer

Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn?

Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Martha Colban, Avdelingsleder Avdeling for klinisk forskningsstøtte Virksomhetsområde forskningsstøtte Oslo universitetssykehus HF

Detaljer

Økt brukermedvirkning i forskning

Økt brukermedvirkning i forskning Økt brukermedvirkning i forskning Helse Nords brukerkonferanse 2014 14.mai 2014 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder nasjonal arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning Brukermedvirkning

Detaljer

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? 1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise

Detaljer

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet OPPSLAG I OG BRUK AV PASIENTJOURNALEN Journalen er et viktig verktøy

Detaljer

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT 2003 2005 2007 2009 Formål; Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

ARKITEKTURPROSJEKTET

ARKITEKTURPROSJEKTET Vedlegg B PROSJEKTFORSLAG ARKITEKTURPROSJEKTET I MIGRERINGSPROSJEKTET VERSJON 1.0 Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: 100216 Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Faseplan for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet dato: Behandlet

Detaljer

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Sett inn korttittel på studien Hoveddel - sett inn dato] Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Fjern den merkede teksten og hakeparentesen og sett inn din egen tekst: Bruk minimum 12 pkt.

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet

Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet Møtedato: 2. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H Rolandsen/E. Bang, 75 51 29 00 Bodø, 19.9.2014 Styresak 102-2014 Intern styring og kontroll, inkl. risikostyring - status i arbeidet Formål

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Hva arkitektur kan bidra med for at vi skal nå de strategiske målene

Hva arkitektur kan bidra med for at vi skal nå de strategiske målene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva arkitektur kan bidra med for at vi

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor SLUTTRAPPORT For Tiltak 15.6 Felles Hjelpenummer Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor Endringslogg

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Helse Bergen HF/Haukeland universitetssykehus.

Detaljer

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport - Møteplan Side 2 av 8 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Revidert av Beskrivelse Status 0.8 28.11.2014 Edvard

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer