Tromsø 2014: Vinterlekene til Vinterbyen

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Tromsø 2014: Vinterlekene til Vinterbyen 1 Innledning 3 2 Tromsø Selvfølgelig må Vinterlekene til Vinterbyen 4 Hvorfor Tromsø? 1000 grunner fra A til Å 5 Et løft for hele Norge 9 OL i Tromsø fremhever kultur, miljø, det samiske, fred og den arktiske dimensjon 10 3 Erfaringene i fra Lillehammer viser at de økonomiske ringvirkningene blir store 13 4 Sentrale vurderinger 15 Innkvartering 16 Hovedstadion-område 20 Alpint 24 Etterbruk 25 Vurdering 26 5 Etter Quo vadis 27 6 Konklusjon 28 7 Veien videre 29 Vedlegg: Vinter-OL, tidligere arrangørbyer 32 IOC s liste viktige kriteria for valg av vertsby 33 2

3 1. Innledning Denne forstudien er et bearbeidet utdrag av det arbeidet som arbeidsfelleskapet for OL i Tromsø 2014 har gjort. Rapporten er utarbeidet etter anmodning fra ordfører Herman Kristoffersen som ønsker å få belyst de mest sentrale momentene i forkant av en søknad for Tromsø som vertsby for de olympiske vinterlekene i En søknad vil igangsette et mer omfattende utredningsarbeid. Målet med forstudien er med andre ord å gi Tromsø kommune det nødvendige grunnlaget for å vurdere om dette er ønskelig å gå videre med, blant annet i kontakt med sentrale eksterne aktører. Foto: Ola Røe 3

4 2. Tromsø 2014 Selvfølgelig må Vinterlekene til Vinterbyen Foto: Ola Røe I 1843 ble verdens første premierte skirenn arrangert i Tromsø i gata og bakkene rundt Rådstua. Siden den gang har Tromsø vokst til å bli en stor og svært internasjonal by med mennesker fra rundt 120 forskjellige nasjoner, inkludert samene, vår stolte urbefolkning. Vi har hele tiden dratt veksler på en variert, ressurssterk og eksotisk region, og er knutepunkt i landsdelen når det gjelder kommunikasjon, utdanning og handel. Byen har markert seg spesielt sterkt innen arktisk relatert forskning, miljø og kultur. Selv om byen er liten og ligger mer enn 500 kilometer nord for polarsirkelen, har etableringen av Nasjonalt senter for Telemedisin og Norsk Polarinstitutt vist hele verden at vi i Tromsø kan sette spor etter oss over hele verden. Som by er vi viden kjent for vår åpenhet og varme, og vår evne til å tenke nytt. Vinteren og mørketida står sentralt hos oss av naturgitte årsaker, og vi har lært oss å gjøre det beste ut av den. I januar, før sola enda er tilbake, skinner byen av glansen fra et fantastisk kulturliv og det syder av liv. Denne evnen til å utnytte naturgitte forhold og til å tenke nytt, danner grunnlaget for ideen om at vi i nord kan være vertskap for en olympiade. År 2014 er også et nasjonalt jubileumsår, da vi markerer at vår grunnlov er 200 år. I hele Norge skal jubileet feires, og hva er vel mer naturlig enn å starte folkefesten i nord og la den fare som en bølge over det ganske land. Visjon: Tromsø som vertskap for de Olympiske Leker 2014 Vinter. Aldri før har de Olympiske Leker hatt et så godt utgangspunkt for å skape noe verden aldri før har sett: en vinterolympiade kledd i arktisk drakt, hvor fjell møter hav, med endeløse snødekte vidder, en natur fri for forurensning, og en stolt urbefolkning, som sammen med nordmennene lærte verden å bruke ski! Mulighetenes landsdel: Å arrangere de Olympiske Leker vil forandre vår landsdel og vårt selvbilde. I prosessen frem mot, under, og etter selve arrangementet vil landsdelen få en helt ny infrastruktur, nye anlegg og attraksjoner. Reiselivsnæringen vil få et unikt og nytt marked, landsdelen vil bli markedsført over hele verden, og Nord-Norge tilført store menger nye jobber og kapital. Etter lekene vil vi her i nord ha idrettsanlegg som gjør det mulig for oss også i fremtiden å kunne avvikle større internasjonale konkurranser. Dette vil også gi nordnorsk idrettsungdom nye arenaer for å utfolde og utvikle seg, og bidra til å sikre rekruttering og dermed idrettens fremtid. På Lillehammer og Lahti har de nødvendig infrastruktur som gjør dette mulig i etterkant av lekene. Ved å velge Tromsø som senter for vinterlekene vil byen i tillegg få tilført unike nye kommunikasjonsløsninger og teknologiske nyvinninger, noe som også kan bidra til at eksisterende FoU-miljøer ekspanderer og får kapitaltilførsel. Og sist men ikke minst: nasjonalt og internasjonalt vil fokus bli rettet mot landsdelen, og synet på den vil for alltid være forandret! 4

5 2.1 HVORFOR TROMSØ? 1000 grunner fra A til Å Aldri tidligere De arktiske strøk eller Tromsø som by har aldri tidligere vært vertskap for de olympiske leker. Byen Tromsø Tromsø gjør nybrottsarbeid i forhold til utvikling av nye byplanstrategier og ny arkitektur. Antirasistisk Tromsø var Norges første erklærte antirasistiske by, og UiTø var det første universitet i Norge som erklærte seg som antirasistisk sone. Areal Tromsø har store ubebygde sentrumsnære arealer. Med sitt omland er Tromsø en av verdens største byer med et totalareal på 2558km 2. Av dette er 1433 km 2 fastland og 1124 km 2 øyer (Til sammenligning er staten Luxemburg 2586 km 2 ) Compact games Gjennom sin beliggenhet, sitt areal, og sin infrastruktur har Tromsø mulighet til å arrangere vinterleker innenfor et svært konsentrert område i henhold til IOC s standarder. Fjell Troms fylke, med Lyngsalpene og fjellene rundt Tromsø gir ikke bare meget gode muligheter for å avvikle de alpine grener, men gir også en unik scenografi for presentasjonen av lekene i Nord-Norge. Arktisk Tromsø har arktisk klima og miljø, og er lokalisert ca. 500 km nord for polarsirkelen. Norsk Polarinstitutt er lokalisert i Tromsø, og byen er senter for nasjonal og internasjonal polarforskning. Tromsø har vært utgangspunktet for en rekke ekspedisjoner, som for eksempel flere av Amundsens ekspedisjoner. By i vekst Tromsø er en av de byene i Norge som gjennom de siste 30 årene har hatt størst vekst. En olympiade ville gi byen og dens innbyggere hurtig realisering av opp til 9000 sentrumsnære boligenheter. Dette vil komme boligsøkerne til gode og bidra til en miljøriktig utvikling av byen. Byen har et stort potensial for fortetting. Per var det registrert planer på forskjellig stadier for leiligheter. Fred Universitetet i Tromsø har gjennom en årrekke markert seg både nasjonalt og internasjonalt gjennom sitt arbeid innen fredsrelatert problematikk og forskning. En internasjonal konferanse i år 2000 dannet forløpet til dagens fredsstudium, som er Norges eneste av sitt slag på universitetsnivå. Hovedkraften bak fredsvinklingen på UiTø er Ole D. Mjøs, og flere internasjonale størrelser er tilknyttet UiTø. Flyplassen er moderne og stor Langnes er en ny internasjonal flyplass kun fem kilometer fra sentrum, hvor kun mindre investeringer vil gi den like stor kapasitet med hensyn på antall bevegelser som Fornebu hadde i

6 Foto: Ola Røe Foto: TFDS Grunnloven Det er 200 år siden grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll i Folkefesten 2014 innledes i nord! Havna Tromsø har store havneområder både på offentlig og privat hånd. Konkrete planer for ytterligere utbygging er langt fremskredet. De forskjellige havneavsnittene kan ta et stort antall cruiseskip av varierende størrelse, både fortøyd til land og ankret opp i sundet. Hovedvegsystemet Tromsø har et meget godt tilrettelagt vegsystem som hovedsakelig går i tunnel, samt at det er planlagt utbygging av hovedvegnettet frem til Dette gir et begrenset behov for investeringer innenfor kommunens grenser i forbindelse med et OL, hvis de mest kompakte løsningene velges. Infrastruktur Tromsø, med sitt omland har omtrent all nødvendig infrastruktur til stede eller planlagt utbygget innen 2014, med unntak av idrettsarenaene. Klima Vårt klima danner et utmerket utgangspunkt for et arrangement i februar/ mars, med en gjennomsnittstemperatur på - 2,7º C i mars, og gjennomsnittlig nedbørsmengde på 72mm i samme måned. Dette åpner for at vinter OL kan gjennomføres mye senere på året enn i tidligere leker. I tillegg er lysforholdene unike i samme periode. Kompetansemiljøer/FoU Tromsø har unike kompetansemiljøer lokalisert i byen, og er nasjonalt og internasjonalt ledende innen felt som fiskeriforskning, fredsforskning, nordlysforskning, telemedisin og polarforskning -for å nevne noen. I tillegg vil det være naturlig å knytte til seg kompetansemiljøer i regionens øvrige byer. Kultur IOC vektlegger i sine vurderinger koblingen mellom sport og kulturliv. Landsdelens største kulturinstitusjoner ligger i Tromsø, men det er like mye utenfor de store institusjonene kulturlivet markerer seg spesielt. Det vil være naturlig å hente bidrag fra miljøer i hele vår varierte og tverrkulturelle region. Kyst Tromsøs plassering ved kysten gir uante muligheter for innkvartering og transport, samt muligheten for tilskuere å kombinere et Norgescruise med lekene. Tromsø har med sin unike beliggenhet med en slående kystlinje, snødekte fjell og innlandsområder mulighet til å kombinere det vakreste av det arktiske, og skape det første vinter OL holdt ved kysten. Landsdelshovedstad Tromsø er landsdelshovedstad. Byen er utdannings- og kommunikasjonssenter i landsdelen. Miljø Miljø er ett av Tromsø kommunes tre satsningsområder. Tromsø er foregangskommune nasjonalt innen LA21, og er banebrytende innen arbeidet med Miljødepartementets 6

7 Foto: Ola Røe nasjonale prosjekt for utvidet miljøtenkning Som Miljøfyrtårn har Tromsø kommune en uttalt målsetting om å sertifisere alle sine avdelinger. Multikulturelt Som by har Tromsø alltid vært en smeltedigel av språk og nasjonaliteter. Allerede da byen i 1794 mottok bystatus var dette tydelig. I 2003 bor det mennesker fra rundt 120 forskjellige nasjonaliteter her. Vår landsdel er dessuten viden kjent for sin varme og åpenhet, og dertil godt vertskap. Nasjonal gevinst Nord-Norge er en del av Norge, og for å komme til Tromsø må man reise via Sør-Norge. Fokusering og salg av Nord-Norge gjennom lekene vil derfor også gi sterke synergier for Sør- Norge både i forkant, under og etter et OL. Norge tjener på at landsdelen utvikler seg. Naturen i Nord-Norge Regionen kan tilby utøverne deilig ren og frisk luft, rent vann og ren, uberørt natur. Naturlig varierte omgivelser gir et mangfold av opplevelser og visuelle inntrykk. visuell opplevelse, men også et utgangspunkt for aktiviteter og opplevelser som eksempelvis sportsutøvelse. Nærhet til våre naboland Byens beliggenhet gir umiddelbar nærhet til våre naboland Sverige og Finland. Dette åpner for spennende muligheter slik som fem-mila gjennom tre land. Porten til Ishavet Tromsø har siden de første internasjonale polarekspedisjonene vært utgangspunktet for ekspedisjoner og næringsaktivitet i polarområdene. Regional utvikling Tromsø er motor i den regionale utviklingen. Gjennom en satsning på OL i Tromsø vil hele regionen kunne styrkes. En bevisst bruk av eksisterende kompetanse-, FoU- og kulturmiljøer i alle bysentra innenfor regionen, vil skape en langsiktig utvikling for hele landsdelen. Selv om anleggene primært skal plasseres i Tromsø og omegn, vil noen av anleggene kunne legges til andre byer dersom det synliggjøres at dette på lang sikt vil gi større gevinster. Nordens Paris Tromsø går også under navnet Nordens Paris, og er kjent for å være innovativ langt utover landets grenser. Nærhet til vannet Tradisjonelt sett har havet og fjordene vært hovedtransportårer. Fjellformasjoner som stuper i havet er ikke bare en mektig Reiseliv På grunn av de naturgitte forutsetningene er reiselivet gitt en gavepakke. Nordkapp, Hurtigruta og Lofoten er allerede Norges mest kjente attraksjoner, i følge Norsk Turistråd. Verdens vakreste sjøreise, en reise med Hurtigruta, er samtidig også tradisjonelt sett selve livsnerven i kystsamfunnet. Naturen, midnattssol og nordlys har vært markedsføringens 7

8 primære fokus, men næringen taper markedsandeler. Det er nærmest et paradoks at vinterturisme er et satsingsområde, samtidig som vi mangler de opplevelsestilbudene som er nødvendige for en vinterdestinasjon. Et OL vil bidra til å endre dette. Underholdning Tromsø har et rikt teater og musikkmiljø. Hålogaland teater står klar til å bygges, og vil være ferdig lenge før 2014, samt at Tromsø kommune er i ferd med å etablere et topp moderne flerkinoanlegg (seks saler). Foto: Ola Røe Samisk Tromsø er ofte kalt samenes hovedstad i nord, og er en del av et tradisjonelt samisk kulturlandskap. UiTø har en rekke studier rettet mot samisk kultur og forskning, og et senter tilknyttet samisk forskning. Kulturbyen Tromsø kan i tillegg skilte med å være bosted for noen av de fremste nålevende samiske kunstnere. Sikkerhet Med dagens verdenssituasjon og eksisterende kommunikasjonsveier til Tromsø vil sikkerheten til deltagerne og tilreisende kunne sikres på en måte man aldri tidligere har hatt naturgitte muligheter for. Verdens første premierte skirenn I 1843 ble verdens første premierte skirenn arrangert i Tromsø i gata og bakkene rundt Rådstua. Verdens nordligste City I henhold til kravet om at en by er nødt til å ha en domkirke for å kunne titulere seg som city, oppfyller Tromsø dette - som verdens nordligste storby. Tromsø er videre den eneste byen i Norge som både har et protestantisk og katolsk bispesete. Verdens nordligste olympiade Tromsø vil bli verdens nordligste avholdte olympiade. Høyere kommer vi ikke. Snø Det snør mye i Tromsø. Gjennomsnittlig snødybde i mars er 95 cm. Det laveste gjennomsnittet som er målt var 14 cm i I 1997 var det 179 cm -som er rekord. Winter Cities Tromsø er med i gruppen av vinterbyer. Med dette har Tromsø et viktig nettverk hvor flere av medlemmene har arrangert OL tidligere. Uteliv Tromsø har et variert, pulserende og spennende uteliv. I forhold til antall innbyggere er Tromsø den byen i Norge med flest plasser på restauranter, cafeer og nattklubber. 220 år Tromsø feirer i 2014 at det er 220 år siden byen mottok bystaus. 8

9 2.2 ET LØFT FOR HELE NORGE Foto: TFDS 2014 er et historisk år for Norge 200 årsmarkeringen av vår Grunnlov vil gjennom de Olympiske Leker gi et sterk internasjonalt fokus på vår historie, tradisjoner og kultur. Vi vil rette blikket utover og verden vil rette blikket mot oss. Et OL i Norge vil gi nasjonen noe å strekke seg etter. Det samler, skaper entusiasme, engasjement og felles ambisjoner for hele landet, på tvers av regioner, sosial tilhørighet, kultur og interessesfærer. Kultur og idrett er i sin beste form et lim for et nasjonalt fellesskap. Det bidrar til å mobilisere, engasjere, skape dugnadsånd, refleksjon og positive ambisjoner. Virkningene av et OL er kanskje viktigere i forkant og etterkant av de intensive ukene det pågår. Derfor vil et OL i Norge være en investering i oss selv som kulturnasjon. Olympiske Leker vil ha stor betydning for norsk næringsliv kanskje først og fremst for Norge som reiselivsnasjon. Merkevaren Norge gis et sterkt og vedvarende fokus og vil bidra til økt interesse for å besøke Norge. viktigste næringene i Norge og kan framstå som et fundament for norsk næringsliv og det norske samfunn i tillegg til olje- og gassnæringen. Får Norge arrangementet i 2014 vil lekene arrangeres i et område av verden som vekker nysgjerrighet og interesse i hele verden. Tre av Norges mest kjent destinasjoner ligger i nord: Lofoten, Hurtigruten og Nordkapp. OL vil være et utstillingsvindu for Norge som reiselivmål der lekene arrangeres i midten av de destinasjoner som har størst internasjonal appell. Tromsø vil sammen med norsk reiselivsnæring, Næringsdepartementet og Norges Turisttråd bygge opp en visjon om det framtidige reiselivs-norge. Kampen om oppmerksomhet innen den globale reiselivsnæring er utfordrende. Mange land bruker betydelige ressurser på å markedsføre sitt nasjonale brand for omverdenen. De siste års reiselivstall viser at ingenting kommer av seg selv innen sektoren. Stagnasjonen i antallet besøkende til Norge må tas å alvor og kan ikke bare forklares gjennom internasjonal uro. Reiseliv er og vil i årene være en av de aller 9

10 2.3 OL I TROMSØ FREM- HEVER KULTUR, MILJØ, DET SAMISKE, FRED OG DEN ARKTISKE DIMENSJON Foto: Ola Røe Foto: Ola Røe Den Arktiske dimensjon Aldri før har de Olympiske Leker hatt mulighet til vakrere og mer spennende omgivelser for sine vinterleker, som Tromsø gir med sitt arktiske klima og miljø. Tromsø er trolig den eneste storbyen i verden nord for Polarsirkelen, som kan gjennomføre et slikt arrangement. Norsk Polarinstitutt er lokalisert i Tromsø og byen er senter for nasjonal og internasjonal polarforskning. Amundsen startet flere av sine ekspedisjoner fra og hentet flere medlemmer av sine mannskap i Tromsø. Eksempelvis ble fangst-jekten Gjøa kjøpt av Amundsen i Tromsø i Med den seilte han som første mann gjennom Nordvestpassasjen. I tillegg var også Tromsø utgangspunkt for hans siste ekspedisjon Lathamekspedisjonen hvor han forsøkte å redde Umberto Nobile. Av andre skikkelser av historisk og arktisk tilknytning kan Petter W. Zapffe og vikingen Ottar nevnes. De tre nevnte personene danner et utmerket utgangspunkt for et historisk spill som starter med vikingen Ottar, via oppdageren Amundsen, til (øko)filosofen Zapffe. Verdiene disse tre representerte kan direkte brukes i en synliggjøring av hva Nord-Norge er i dag, og hva menneskene her nord har vektlagt og hatt som drivkrefter. I tillegg til overnevnte punkter har Tromsø også unike kompetansemiljøer innen en rekke områder i arktiske strøk. Samisk Tromsø er ofte kalt Urfolksbyen i nord. Som utdannings- og kommunikasjonssenter i landsdelen er den samiske befolkningen naturlig sterkt representert i byen. Det har bl.a. vært arrangert flere internasjonale urfolkskonferanser i byen. Universitetet i Tromsø har en rekke studier rettet mot samisk kultur og forskning, samt at dette innen samfunns- og språkfagene de siste årene har vært et uttalt satsningsområde. I tillegg har UiTø et senter tilknyttet samisk forskning. Norske Reindriftssamers Landsforbund og Verdensorganisasjonen for Reindrift har sine sekretariater i Tromsø. Området Tromsø er en del av et tradisjonelt samisk kulturlandskap, og byen henter sitt navn fra det samiske språk. Kulturbyen Tromsø kan i tillegg skilte med å være bosted for noen av de fremste nålevende samiske kunstnere, og her arrangeres urfolksfestivalen Nana. Kulturbyen Kulturlivet i Tromsø er i stor vekst, og nettopp kultur er ett av byens viktigste satsingsområder. Byen inngår av denne grunnen også i et europeisk kulturbysamarbeid gjennom organisasjonen Les Rencontres, som samler Europas viktigste kulturbyer og regioner. Landsdelens største kulturinstitusjoner ligger i Tromsø, men det er like mye utenfor de store institusjonene kulturlivet markerer seg som spesielt. Som by skiller Tromsø seg ut nasjonalt gjennom antall produksjoner og kulturarrangementer per år, i forhold til byens innbyggertall, og gjennom glidende overganger mellom amatører og det profesjonelle kulturlivet. Spesielt Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen har vist at kultur skaper store synergieffekter. Festivalene har omskapt januar i Tromsø fra å være en død periode til å bli byens mest hektiske og sydende måned. Januarfestivalene er blitt et begrep, og er etter hvert blitt svært viktige reiselivsprodukt for byen. Erfaringene fra disse viser 10

11 Foto: Ola Røe Foto: Ola Røe oss at hvis vi lager spennende arrangement i Tromsø, så er byens arktiske beliggenhet med mørketid og nordlys et svært viktig pre for å utløse internasjonal oppmerksomhet og konkret besøkstrafikk. IOC legger stor vekt på kultur som et av de viktigste elementer i en olympiade. IOC s målsetninger i forhold til kultur er to develop links between sports and culture in all its forms, encourage cultural exchange and promote diversity of cultures. I Tromsø kommunes kulturplan er følgende to visjoner trukket frem: - Tromsø som Nordens Paris et flerkulturelt samfunn åpent for nye impulser - Tromsø som kulturby, kommunikasjonsknutepunkt og kompetansesenter for Nordkalotten Et OL avholdt i Tromsø vil bidra direkte til å realisere kommunens langsiktige mål innen kultur innenfor en kortere tidsramme. I tillegg vil kulturlivet bli tilført betydelig med ny kapital og bygningsmasse, noe som danner et grunnlag for vekst både blant de profesjonelle og amatørene. Ved å skape et kulturelt program med fokus på arktis, Nordkalotten og Tromsøs internasjonale, flerkulturelle profil. Vi vil være helt i tråd med IOC s målsetninger for kultur under Olympiaden og Tromsø kommunes visjoner for videre utvikling av kulturlivet. En olympiade vil være tidenes kulturløft for landsdelen, og sett i forhold til feiringen av Norges Grunnlov vil dette kunne bli landsdelens arena for å revitalisere en bevissthet og stolthet over det flerkulturelle Nordkalotten, vår historie og våre fremtidsvisjoner som flerkulturelt, internasjonalt samfunn. Dette er viktig for landsdelens identitet, og det er ikke minst viktig for nasjonen Norge. Nord-Norge har kulturelt sett skilt seg ut fra resten av landet, og er en stor ressurs for hele Norges profil i det nye årtusenet. Miljø Miljø er ett av Tromsø kommunes tre uttalte satsningsområder. Med bakgrunn i dette har kommunen satset på en rekke nasjonale prosjekter. Eksempelvis er Tromsø foregangskommune innen LA21, og er fremst i arbeidet med Miljødepartementets nasjonale prosjekt for utvidet miljøtenkning Innen feltet Miljøfyrtårn har Tromsø Kommune som uttalt målsetting å sertifisere alle sine avdelinger. 28. mars 2001 vedtok kommunestyret handlingsplanen for miljø for perioden Denne planen forplikter Tromsø kommune til å jobbe for en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer trivsel og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. Kommunestyret sluttet seg også til miljøstrategien for Tromsø med vekt på bærekraftig utvikling, begrenset bruk av ikke-fornybare ressurser og redusert forbruk. Miljøstrategien skal være et overordna styringsverktøy for Tromsø kommune både i planarbeid og daglig drift. Verdiene og satsningen fra Tromsø kommune korresponderer med IOC egne utalte målsetninger for feltet miljø. Fred Universitetet i Tromsø har gjennom en årrekke markert seg både nasjonalt og internasjonalt gjennom sitt arbeid innen 11

12 fredsrelatert problematikk og forskning. I år 2000 ble en internasjonal konferanse avviklet på UiTø; Higher Education for Peace, i samarbeid med UNESCO og HiTø. Dette dannet grunnlaget for dagens fredsstudium, som er Norges eneste av sitt slag på universitetsnivå. Hovedkraften bak fredsvinklingen på UiTø er Ole D. Mjøs, som allerede under sin rektorperiode bidro til å hente internasjonalt markante skikkelser innen feltet til UiTø for å motta Æresdoktorater. I 2003 ble Ole D. Mjøs utpekt til den prestisjetunge rollen som leder av komitéen for Nobels Fredspris. Internasjonale størrelser med tilknytning til UiTø er bl.a. Johan Galtung, Desmond Tutu, Dalai Lama, Samdhong Rinpoche, Rigoberta Menchu, Noam Chomsky m.fl. Satsing på de unge og de handikappede En bør vurdere å arrangere en ungdomsolympiade før Dette vil gi Tromsø verdifull erfaring, samt bidra til å styrke de olympiske verdier og rekruttering til idretten. Det bør også vurderes å arrangere de paraolympiske lekene før vinterlekene. Dette ville bidra til en økt fokus på, interesse for, og kunnskap om de idrettsbragder som presteres av disse utøverne. 12

13 3. Erfaringene fra Lillehammer viser at de økonomiske ringvirkningene vil bli store Ringvirkningene for næringslivet i regionen vil bli store, både direkte gjennom de investeringer og driftsutgifter et slikt gigantisk arrangement medfører, og indirekte gjennom den aktivitet og reisevirksomhet som oppstår i forkant, under og etter et OL. De erfaringstall vi presenterer stammer alle fra OL i Etter det har omfanget av de vinterolympiske leker vokst ytterligere, og verdien av kronen endret seg. 1 kr i 1994 tilsvarer ca kr 1.20 i dag (SSB) 7,4 milliarder kroner i 1994 Som tabellen til høyre viser, var de direkte totale utgiftene i 1994 på 7,4 milliarder kroner, av dette utgjorde nærmere 1,7 milliarder investeringer mens resten var drifts og arrangementsutgifter. Beregninger gjort av LOOC viste at 1,4 milliarder kroner gikk til lokale firmaer (Hedmark og Oppland). Blant annet gikk 40% av investeringskontraktene til lokale firma. Reiselivsbransjen vil få uante muligheter Det har ikke vært mulig til nå å få en oversikt over konsekvensene for reiseliv, men grove anslag tyder på et behov for gjestesenger i de 17 dagene OL varer. Lekene genererer også en økt reiseaktivitet i form av turister, messer, seminarer osv både i årene før og årene etter. Flere av anleggene vil dessuten trekke til seg tilreisende og skape aktivitet etter OL. Det vil være en sentral utfordring for reiselivbransjen i hele Nord- Norge å få full og varig effekt av potensialet olympiaden kan skape årsverk fordelt over fire år Etableringen av LOOC ga omlag 2400 årsverk fordelt på fire år. Et enkelt regnestykke gir to ansatte i andre næringer for hver kontoransatt. Med andre ord vil et OL gi byen 7000 årsverk i forkant av OL, eller omlag 1750 hvert år. I tillegg kommer den direkte og indirekte effekten for investeringene og drifts og arrangementskontraktene som går til lokale firma. Inntektene fra Salt Lake City ble på over 16 milliarder kroner De siste 15 årene har inntektene til OL, spesielt fra tv-rettigheter og sponsorer, økt dramatisk. I Salt Lake City i 2002 var inntektene på over 16 milliarder kroner (2 milliarder US dollars). IOC og diverse internasjonale idrettsforbund får deler av dette, men hovedparten av inntektene tilfaller arrangørorganisasjonen. Til sammenligning ble de totale inntektene i 1994 på 3,8 milliarder kroner, hvorav LOOC satt igjen med 2,7 milliarder kroner. Inntektene ble i sin helhet overført Staten. INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer i arenaer (11 stk) Tilskudd veier og div utbedr Kulturinvesteringer Andre investeringer DRIFTS OG ARRANGEMENTSUTG. ANNET FAGDEPARTEMENT (admin., justis, samferdsel) TOTALE UTGIFTER Alle tall er oppgitt i 1000, og er hentet fra sluttrapporten til LOOC (1994). 13

14 Langtidseffektene er også positive I Lillehammerområdet ble det etablert et etterbruksfond på 400 millioner kroner for å støtte driften av idrettsanleggene. Over de nærmere 20 årene som har gått, har driften i all vesentlighet gått i balanse og bidratt til å skape aktivitet i regionen. I forhold til reiseliv var derimot forventningene til turistutviklingen større enn den reelle veksten. Erfaringene fra 1994 viser viktigheten av at etterbruk og langtidseffekter for næringslivet forberedes godt i forkant, blant annet i form av merkevarebygging og etablering av sterke, varige samarbeidsorganer. Foto: TFDS Oppsummering Effektene for Lillehammer og regionen var udelt positive etter vinterlekene, men erfaringene viser også at en kan hente ut mer på lang sikt. Videre har inntektene de siste 15 årene vokst betraktelig mer enn utgiftene. En enkel sammenligning av utgiftene i Lillehammer (omregnet til 2002-kroner) med inntektene i Salt Lake City, indikerer et overskudd på opp til 2 mrd. kroner. Gjennomføringen av et OL i Nord-Norge i 2014 vil derfor gavne stat, landsdel og byen, samt næringslivet lokalt og nasjonalt. 14

15 4. Sentrale vurderinger Foto: Ola Røe Innledning Olympiske Leker avholdt i Tromsø åpner for muligheten til å tenke nytt i forbindelse med konstruksjon og utforming av anlegg og annen nødvendig infrastruktur. Miljø er et av IOC s satsningsområder, noe som korresponderer med Tromsø kommunes målsetting om å være miljøby og foregangskommune innen LA21. I forbindelse med utviklingen av en søknad om vertskap vil det derfor være viktig at hele prosjektet har en gjennomgående miljøprofil og helhetlig tanke om bærekraftig utvikling. To sentrale aspekter vil kunne stå i motsetningsforhold og må veies opp mot hverandre. På den ene siden vil compact games ha en miljøgevinst i seg selv gjennom et redusert transportbehov. På den annen side kan ressursoptimal etterbruk peke mot å legge anlegg i tilknytning til andre sentra i regionen. Etterbruk og gjenbruk av ulike bygg, infrastruktur og anlegg må derfor ha høyt fokus fra første stund. I kombinasjon med eksisterende FoU miljøer vil det i tillegg kunne utvikles nye og spennende miljøløsninger innen avfall, energi, og transport. En vinterolympiade i Tromsø blir den første over polarsirkelen og den første i en kystby. Lekene vil gi byen en unik mulighet til å utvikle seg, å eliminere et boligunderskudd og å planlegge for en byutvikling hvor 2014 kun er et delmål. Videre gir regionen en helt ny mulighet til å bruke sjøen som byggegrunn og eksempelvis realisere flytende idrettsanlegg og hoteller som etterpå kan plasseres andre steder. Slike løsninger vil representere en videreutvikling av Norges off-shore teknologi, og vil dermed kunne gi en nasjonal tilleggsverdi. Plassering av anlegg vil på den ene siden være betinget av naturgitte forutsetninger og tilgjengelige areal, men også med øye for overordnede strategier om fortetting og infrastruktur. Med utforming av anleggene bør en satse på teknisk og arkitektonisk høy kvalitet. Eksempler på dette finnes bl. a i Barcelona hvor de Olympiske Leker har tilført innbyggerne nye møtesteder og attraksjoner som varer langt utover selve mesterskapet. 15

16 4.1 INNKVARTERING Byneset + Theodors brygger Størrelse Ca 800 leiligheter Avstand sentrum Ca 2,5 km Omtale To prosjekter delvis på kommunal grunn. Realisering av deler av området kan kanskje begynne innen seks- syv år. Brohodet nord + Tromsdalsfyllingen Størrelse Ca 1000 leiligheter Avstand sentrum Ca 2 km og 3 km Den olympiske landsbyen Alle deltagerne, deres ledere, trenere og støttepersonell vil bli innkvartert i egne nybygde bydeler rett ved sentrum på østsiden av brua. Mange bydeler på østsiden av Tromsøysundet er på planleggingsstadiet, og det vil derfor være mulig å inngå avtaler om leie. Totalt vil bydelene kunne huse opp til 4000 personer i moderne byleiligheter av høy standard. 70% av beboerne vil ha enerom. Bydelene vil organiseres slik at de individuelle gruppene kan bo sammen. Landsbyen vil ha alle de funksjoner en egen bydel skal ha, som egen helsetjeneste, kontorer, bespisning, underholdning, informasjon, mindre pressesenter, butikker osv. Den olympiske landsbyen, med sin plassering rett ved E 8, vil ha meget god tilgjengelig til alle idrettsarenaene og gåavstand til sentrum. 16

17 Verftstomta Størrelse Ca 450 leiligheter Avstand sentrum Ca 0,6 km Omtale Sentralt byutviklingsområde på sørsiden av bruhodet på sentrumssiden. Private eiere. Utbygging etter at verftet er reetablert på nordøya. Stakkevollveien Størrelse Ca 700 leiligheter Avstand sentrum Ca 2 km Omtale Planlagte og foreslåtte utbyggingsområder som en del av en transformasjon av tidligere industri og næringsområder. Flere private grunneiere. Medielandsbyen Alt mediepersonell kan bli tilbudt enkeltrom av høy standard i gåavstand fra bysenteret. Dette vil være en kombinasjon av nybygg (Bl.a vil Bymyra, Verftstomten og deler av Stakkevollveien bli vurdert), studentboliger, hotellrom i Tromsø kommune og innleide cruiseskip. Midlertidige boliger vil ikke være nødvendig. Det kompakte konseptet på lekene vil gjøre arbeidsoppgaven lettere, og det internasjonale pressesenteret og radio og tv-senteret vil bli plassert på sentrale arealer. Bymyra Størrelse Ca 250 leiligheter Avstand sentrum 1,2 km Omtale Planlagt utbyggingsområde på toppen av øya sør for Prestvannet. Kommunal grunn. Under regulering. 17

18 Den olympiske familien Den olympiske familien, med opp til 1500 personer, tenkes innlosjert på opp til tre av byens mest moderne hoteller med totalt 900 senger sentralt plassert i Tromsø sentrum, hvorav IOC-sesjonene vil få plass i ett av dem. I tillegg vil et cruiseskip legges ved siden av, slik at alle overnattingsplasser og møtelokaler er innen en radius på 100 meter. Alle hotellene og skipet er av høy internasjonal standard. 18

19 Besøkende innkvarteres til sjøs OL er en folkefest. Innkvartering av opp til kan bli tilbudt på cruiseskip, studentboliger, hoteller, pensjonater, utleiehytter og i private boliger. De spesielt gode havneforholdene gjør det mulig å ha et høyt antall cruiseskip liggende til kai og i havnebassenget. God offentlig kommunikasjon sjø- og landeveien vil gjøre det mulig for ytterligere besøkende å utnytte overnattingsmulighetene i nabobyer som Harstad og Finnsnes. 19

20 4.2 HOVEDSTADION- OMRÅDE Med hovedstadionområde menes det området hvor åpningsseremonien holdes (og dermed også den olympiske ilden), og som blir sentrum for lekene. På Lillehammer var det hopp og ishockey som var de sportslige elementer på hovedstadion. Resten av anleggene lå mer enn en kilometer unna. Hoppbakken ble brukt til åpningsseremonien. Andre muligheter er å etablere et eget anlegg for åpningsseremonien, ski- eller skøyestadion. Det er her sett på tre aktuelle områder. Nærhet til byen og dermed innkvartering, symbolvirkning, minimalisert transportomfang, tilstrekkelig areal og etterbruk er sentrale vurderingselementer. 20

21 Universitetet Universitetet/ hoppbakken Størrelse Ca 120 mål Avstand sentrum Ca 4 km Omtale Sentralt område med mulighet for å skape en intim hovedarena. Begrenset plass, noe som reduserer antall mulige anlegg. Øvelser som kan vurderes er langrenn (inkl skiskyting) og ishockey. Hopp (opp til 120 meter) bør vurderes. Eventuelt kan Tromsø skistadion under en kilometer unna brukes som skistadion. 21

22 Tromsdalen Tromsdalen Størrelse Ca 110 mål Avstand sentrum Ca 5 km Omtale I området ved eksisterende isbane og kunstgressbane. Kan brukes til flere øvelser, inkludert kort vei til øvelser som bob og aking forutsatt skredsikring. Nokså trangt område pga kirkegården. Ulempen er skygge og behov for oppgradering av vei. 22

23 Håkøybotn Håkøybotn Størrelse Avstand sentrum Ca 20 km Omtale Arctic Center i Håkøybotn er meget godt tilpasset alpine øvelser. Utfor bør vurderes nærmere. Stort område som kan huse de fleste utendørsaktivitetene. Andre øvelser som bob, aking, hopp (opp til 150 meter) bør vurderes. Ulempen er avstand til byen, skygge og behov for oppgradering av vei. 23

24 4.3 ALPINT De fire alpine øvelsene søkes samlokalisert, og nærmest mulig Tromsø. I dag er det ingen anlegg som tilfredsstiller kravene til IOC. Å finne tilfredsstillende utforløyper er en spesiell stor utfordring. I Kvitfjell hadde utforløypa en høydeforskjell på 850 meter fra start til mål. Mulige supplement eller alternativer vil være eksisterende eller prosjekterte anlegg i regionen. Anlegget bør etableres med tanke på at dette kan bli en magnet for å trekke til seg vintersportsturister etter OL. Andre øvelser som freestyle kan også søkes lagt til samme område Arctic Center Håkøybotn Håkøybotn Størrelse Avstand sentrum Ca 20 km Omtale Planlagt (ferdig regulert) anlegg, men ikke etablert. Fire løyper, hvorav en utfor/ super- G løype med ca 750 meter høydeforskjell. Godt egnet, men med usikkerhet i forhold til kravene for utfor. Lyngsalpene Størrelse Avstand sentrum Ca 60 km (+ ferge) Omtale Ingen anlegg av passende størrelse er etablert. Meget gode muligheter, men kan hindres av foreslått vern av hele området. Ulempe med lang avstand inkludert ferge. 24

25 4.4 ETTERBRUK Erfaringene fra andre steder tilsier at forholdene knyttet til etterbruk må legges til grunn som et meget viktig premiss. Det er ikke ønskelig, verken av hensyn til økonomi eller miljø, å bygge ut anlegg som ikke får en tilfredsstillende drift etter lekene. I planleggingen av et OL i Tromsø vil det være stor fokus på etterbruk, og det vil vurderes forskjellige løsninger i forhold til de ulike stadionanleggene. En kan se for seg fire former for etterbruk: For innkvartering vil ikke etterbruk bli en problemstilling. Her legges det som nevnt opp til innlosjering i permanente anlegg som vil være etterspurt i et stramt marked, og utstrakt bruk av høykvalitets hotell- og boanlegg til sjøs. - Permanent anlegg, hvor bruken videreføres også etter OL. - Permanent anlegg som bygges om for å huse andre funksjoner. - Anlegget utformes og konstrueres slik at det kan demonteres og settes opp et annet sted senere. - Anlegget monteres på lekter, og skipes til andre områder som skal avvikle større arrangement. Et sentralt moment i det videre arbeidet vil derfor være å se på hva som kan gjøres med de forskjellige anleggene etter et OL. Først og fremst må anlegg som vil være positive tilskudd til regionen etter OL identifiseres, og plasseres der hvor de gir størst gevinst. For hver øvelse og anlegg vil de fire etterbruksalternativene bli sett på i relasjon til behov og mulighet for ombygging eller bruk andre steder. Flyttbare eller flytende anlegg kan selges, og dermed tilbakeføres deler av de opprinnelige investeringene. Planlegging og gjennomføring av disse mobile/ demonterbare anleggene vil bygge opp verdifull kunnskap og kompetanse i Norge. 25

26 4.5 VURDERING Det er fire viktige hensyn som bør vektlegges med tanke på lokalisering av anlegg: - Kompakte leker. Dette er et viktig konkurransefortrinn i forhold til IOC. - By i vekst. Lekene og det som bygges må bidra til å utvikle byen ihht. til de overordnede mål og planer som foreligger innenfor areal, transport og miljø. - Tilpasning i forhold til lokalklima, topografi og tilgjengelig areal. - Langtidseffekter. Lekene, med den nødvendige utbygging, må planlegges og plasseres slik at man får høy nytte etter 2014 i eller utenfor regionen. Håkøybotns naturgitte forutsetninger virker meget godt egnet som hovedanlegg for alle de alpine grener, kanskje med unntak av utfor, hvor kravene er strenge. Nærmere studier i fase II vil avklare dette. Avstanden fra sentrum gjør den mindre attraktiv til eksempelvis åpningsseremoni, og andre større publikums anlegg. En kan forvente over tilskuere til de mest populære rennene, noe som kan avvikles med om lag 200 busser. Dette er håndterlig, men en bør forutsette at tilgjengeligheten på veinettet bedres. Universitetsområdet/ hoppbakken virker godt egnet som hovedstadionanlegg, til tross for at det er noe knapt med plass (ca 120 mål, med mulighet for andre anlegg lagt inn i tillegg til dette i randsonen). Dette er sentrumsnært og tett på innkvarteringen for utøvere, ledelse, media og publikum. Plasseringen bidrar til at transportbehovet blir redusert og nødvendig infrastruktur kan integreres i universitetsområdet. Skiskyting og langrenn kan vurderes her og på Tromsø skistadion rett i nærheten. Området eies av staten, som må godkjenne slik bruk. Begrensede areal betyr arealeffektivisering, samt at begrensninger i transport har en klart positiv miljøprofil. Tromsdalen er også sentrumsnært med store naturområder i nærheten. Dalen ligger i skygge på formiddagen og gir et noe trangere stadionanlegg enn universitetsområdet (110 mål, med mulighet for tilsluttede anlegg i tillegg). På grunn av noe større avstand fra sentrum, havn og de største befolkningsområdene vil transportbehovet bli større. Tilgjengeligheten på veinettet må bedres, og området ligger litt utenfor det mest sentrale byområdet. Avvikling av hoppkonkurransene vil være en særskilt utfordring, som må utredes nøye i fase II. Det er spesielt viktig å finne et sted hvor de lokale vindforholdene er fordelaktige. Samlokalisering med andre anlegg / øvelser er ønskelig, men ikke avgjørende. De fleste andre anlegg / øvelser bør plasseres innenfor bygrensen. Eksempelvis bør både Håkøybotn, Kroken og Tromsdalen vurderes med hensyn til bob, aking og freestyle. Den videre utredning må søke å finne egnede steder for disse, med bakgrunn i de fire punkter som er nevnt innledningsvis. 26

27 5. Etter 2014 Quo vadis Tromsø, og hele Nord-Norge, vil aldri bli det samme etter et OL-arrangement. Den arktiske dimensjonen, det samiske/flerkulturelle Tromsø, kulturbyen, miljø og fred er beskrevet som viktig i forhold til profilen for Olympiaden i Tromsø. Dette er de konkrete satsningsområdene som er spesielle for Tromsø og som er helt uavhengig av en olympiade. Dog vil Olympiaden skape et utrolig løft i forhold til disse områdene, og gi oss muligheten til å bygge en svært sterk profil med utstillingsvindu til hele verden. Dette vil igjen skape uante muligheter for reiselivet i landsdelen. Utfordringen blir å utnytte denne muligheten fullt ut for fremtidig reiselivstrafikk. Når profilen er kjent, må det samtidig finnes attraktive opplevelser og produkter som kan selges på et internasjonalt marked. Gjennom å bevisst utnytte Olympiaden som en showcase både profil- og produktmessig, vil OL kunne bli den utløsende faktoren for at reiselivet kan bli den store næringen som landsdelen har potensial for, men som vi per i dag ikke har klart å utnytte godt nok. De sportslige anlegg og den kompetansen som bygges opp i forbindelse med OL vil gjøre det mulig å dra langt flere og større idrettsarrangement til Nord-Norge, både nasjonale og internasjonale. Alpinanlegg vil i tillegg gi nye reiselivsprodukt som per i dag bl. a mangler i Tromsø. En nasjonal bevissthet rundt landsdelen som nytenkende og mulighetenes rike vil bidra til å styrke troen på vår egen identitet, samt underbygge vår tro på at det er lov å tenke stort i Nord-Norge. Som praktisk konsekvens vil dette kunne bidra til å generere større tro blant investorer og tilførsel av kapital til landsdelen. Dette underbygges videre av en infrastruktur som er tilrettelagt både for tilflytting og nyetablering. En Olympiade som er bygd på tanken om bærekraftig utvikling vil direkte bidra til å sikre en positiv utvikling i årene etter arrangementet. Produksjon og transport av olje fra Barentsregionen kan gi en oppfatning av Nord-Norge som en miljøutsatt region. En må aktivt dokumentere Norges miljøansvar og markedsføre Norges satsing på nordområdene som en dynamisk region, noe som kan kombineres med et OL på en ideell måte. Olympiaden vil skape en helt ny giv i og for landsdelen, en ny bevissthet både for oss som bor her og for de som ikke kjenner Nord-Norge per i dag. Vi får vist en region med kvaliteter som blir stadig viktigere i fremtidens samfunn - unik og ren arktisk natur og miljø, og en by hvor kultur og kunnskap er en drivkraft. Det arktiske Norge er ikke en fjern, tilbakestående provins. Det arktiske Norge er en drivkraft for nytenking og nyskaping med vår egenart, historie og naturgitte forutsetninger som viktige ressurser. 27

28 6. Konklusjon Vinterbyen Tromsø er meget godt egnet for vinterleker. En flott og ren natur, spennende by og skikkelige vinterklima gir den perfekte ramme for gjennomføringen av vellykkede leker i Visjonen er av en slik karakter at alle andre visjoner passer inn og dermed løfter en hel landsdel. Det er flere viktige grunner for at Tromsø bør søke: Det må derimot understrekes at det er betydelige motkrefter som må overvinnes, både lokalt og sentralt. Hvis Tromsø kommune velger å utarbeide en søknad, må det nødvendige arbeidet og markedsbearbeidelsen være gjort i løpet av tre måneder. Dette er mulig gjennom det forarbeidet som allerede er gjort av arbeidsgruppen. Arbeidet må starte senest medio mai. Det vil bli det mest kompakte OL noen sinne. Alle øvelser kan trolig avholdes innenfor en radius på 20 km fra sentrum, med hovedvekten mindre enn fem kilometer i fra den olympiske families innkvartering. Plassering av ishockey-anlegg i nabobyer som eksempelvis Narvik, Hammerfest, Harstad, Alta eller Bodø bør vurderes. - Lekene vil ha sterke positive økonomiske effekter for staten, landsdelen og byen, i tillegg til økt verdiskapning for næringslivet og industrien. Den vil bidra til en styrking av landsdelen. - Lekene vil bidra til å styrke landsdelens selvbilde og tilrettelegge for økt aktivitet innen viktige satsingsområder som kunnskap, kompetanse og reiseliv på lang sikt. - Verdiene i Tromsø, og den målbevisste satsingen på det samiske folk, kultur og forskning, miljø, multikulturelt samkvem, kulturutvikling og fred, vil vitaliseres. - Norge er ett av verdens tryggeste land og Nord-Norge en enda tryggere landsdel. Tromsø, med sin korte fastlandstilknytning har derfor en unik mulighet for å sikre en trygg gjennomføring av lekene. 28

29 7. Veien videre Som nevnt er det under tre måneder til søknadsfristen går ut tidlig i høst. Fristen er basert på uformelle forespørsler til NOK / NIF og signaler i media, og NOK / NIF må orienteres umiddelbart etter et vedtak i formannskapet. Tre måneder er meget kort tid for det nødvendige arbeid og de prosesser som må gå, men det vil være tilstrekkelig forutsatt at nødvendige kontakter og forberedelser er gjort. En styringsgruppe vil bli etablert innen kort tid, og vil lede det videre arbeidet med utarbeidelsen av den nasjonale søknaden og den nødvendige markedsbearbeidingen. Det legges opp til at søknaden er ferdig tidlig i august for politisk behandling, noe som gir en meget stram fremdrift. Dette fordi signaler i fra NIF/ NOK tyder på at de ønsker å behandle søknader fra kandidatbyer i oktober. For å sikre nødvendig fremdrift etablerer arbeidsfellesskapet et sekretariat og setter i gang det videre arbeidet umiddelbart etter 12 mai. 29

30 KOSTNAD/ FINANSIERING Kostnad I henhold til de anslag arbeidsfellesskapet har gjort kan arbeidet gjennomføres innen en ramme på kroner, eksl. mva. Det må understrekes at det er en viss usikkerhet knyttet til anslaget til markedsbearbeiding og markedsføring. Dette fordi operasjonen er en prosess, nivået er ikke klarlagt og hva som blir nødvendig må vurderes underveis. Reserveposten vil blant annet dekke opp for denne usikkerheten. Prosjektkostnader, anslag (eksl mva) Utgifter til arbeidsfellesskapet Forstudie kr Prosjektledelse kr Utarbeidelse av søknad kr Markedsbearbeiding/ markedsføring kr Andre kostnader/ reserve kr Sum kr De totale kostnadene på 1,5 mill, inkl. mva, er tenkt delt mellom Tromsø kommune, Troms Fylkeskommune og næringslivet. Hvis NOK/ NIF vedtar at Tromsø skal være Norges søkerby for lekene i 2014, må en påregne utgifter på rundt 50 millioner kroner i fase III (utarbeidelse av søknaden for IOC). Dette bør forutsettes i hovedsak dekket av staten, i likhet med OL i Lillehammer i

31 SKISSE TIL SØKNADENS INNHOLD Forslaget legger opp til en nasjonal søknad som viser at Tromsø KAN gjøre dette, hvordan de vil gjøre det og indikere de effekter en kan oppnå, mao ingen tung utredning. Den tunge utredningen vil komme i forbindelse med den internasjonale søknaden. 1. Innledning Bakgrunn, prosess, prinsipper (kultur og miljøbyen Tromsø, kompakte leker), viktige argumenter for Tromsø 2. Hvorfor Norge og Tromsø i 2014 Innledning- Tromsø (historie, 1814, størrelse, beliggenhet, innledning til deltema under osv) Et løft for hele Norge De fem dimensjoner (arktisk, kultur, miljø, fred, samisk) Det sportslige perspektiv Det økonomiske perspektiv Etter etterbruk og følge opp satsingen Oppsummering- hvorfor Norge og Tromsø i OL i Tromsø. Ikke-sportslige fasiliteter og infrastruktur Vurdering av hva som er, evt lokalisering og hva som må til Transport: Sjøen som kommunikasjonsåre og hotellkapasitet Fly Sjø Land Lokal Helse: Universitetssykehuset lokal Kultur: Kulturbyen Tromsø teater konserthus annet (flerkinoanlegg, black box, bibliotek, utearrangement!!!) Sikkerhet: Naturgitte forutsetninger Ressurser/ organisering Andre forutsetninger Innkvartering: Den olympiske landsby Media landsby den olympiske familien besøkende - hotellkapasitet, skip, studentboliger, utleiehus Telekommunikasjon: Internasjonalt radio og TV-senter Etterbruk og nye gjenbruksløsninger 4. Øvelser, seremonier og anlegg Vurdering av hva som må til, dimensjonering, lokalisering, skisser Innledning m/ prinsipper. Oversikt over hva som skal hvor Hopp- stor og liten bakke Kombinert Langrenn Skiskyting Sprint- ski Skøyter Skøyter- sprint Utfor/ super-g Storslalom/ slalom Free-style Bob Aking Isdans Curling Is-hockey åpnings- og avslutningsseremoniene medaljeseremoniene 5. Veien videre. Organisering og finansiering av fase II Prosess og oppgaver (med viktige punkter) Organisering Finansiering 6. Oppsummering. Hvorfor Tromsø Gjenta hovedargumentene. 31

32 VEDLEGG NR. 1 VINTER-OL, TIDLIGERE ARRANGØRBYER: Chamonix 1924 St Moritz 1928 Lake Placid 1932 Garmich-Partenkirchen 1936 St Moritz 1948 Oslo 1952 Cortina d Ampezzo 1956 Squaw Valley 1960 Innsbruck 1964 Grenoble 1968 Sapporo 1972 Innsbruck 1976 Lake Placid 1980 Sarajevo 1984 Calgary 1988 Albertville 1992 Lillehammer 1994 Nagano 1998 Salt Lake City 2002 Torino

33 VEDLEGG NR. 2 IOC S LISTE OVER VIKTIGE KRITE- RIA FOR VALG AV VERTSBY: 1 Government support and public opinion 2 General infrastructure 3 Sports venues 4 Olympic village 5 Environmental conditions and impact 6 Accomodation 7 Transport 8 Security 9 Experience of past sports events 10 Finance and general concept 33

34 Forstudien er utarbeidet av et arbeidsfellesskap bestående av Jørn Roar Moe, Kim Kr. Nordli, Nagina Malla, Anne Cathrine Arnesen, Hilde Johnsen og Rune Larsen.