MØTEINNKALLING. Det kan bli avviklet formannskapsmøte/valgstyremøte, under en pause i bystyremøte.

Transkript

1 Ordføreren Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: Klokkeslett: 1700 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på Det kan bli avviklet formannskapsmøte/valgstyremøte, under en pause i bystyremøte. Fra kl kl vil Storebrand orientere om pensjons- og forsikringsutfordringer SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0032/07 05/00748 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP /07 06/01686 SENTRUM SKOLE - REVISJONSRAPPORT VED RESSURSBRUK 0034/07 06/01632 VESTRE JAKOBSELV SKOLE - REVISJONSRAPPORT OVER RESSURSBRUK 0035/07 05/00796 PLAN FOR PSYKISK HELSE DISPONERING AV TILSKUDD /07 07/00209 TEATERFABRIKKEN - STØTTE TIL PRODUKSJON SNØ OG ILD 0037/07 06/00804 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE

2 0038/07 03/01081 PROFILHÅNDBOK 0039/07 06/00195 KVALITET OG KOMPETANSE I GRUNNSKOLEN HANDLINGSPLAN /07 06/00539 REVIDERING AV NÆRINGSFONDETS VEDTEKTER 0041/07 07/00333 BJØRN TORE SØFTING STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTE 0042/07 07/00334 BJØRN TORE SØFTING - STØTTE TIL UTBYGGING 0043/07 06/01980 OPPREISNINGSPROSESS FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I FINNMARK - KOMMUNENS ROLLE 0044/07 06/02113 KJØP AV INDUSTRIUTLEIEBYGGET Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2006 Saksbehandler: Jon Ragnar Morso Arkivkode: 151 Arkivsaksnr.: 05/00748 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0064/07 Formannskapet /07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyret godkjenner vedlagte reviderte årsregnskap 2006 som kommunens endelige årsregnskap. Regnskapsmessig merforbruk i investeringsregnskapet følges opp med egen sak til bystyret. Vadsø bystyre tar årsberetning 2006 for Vadsø kommune til etterretning og årsmeldinger fra virksomhetene til orientering. Formannskapets behandling den sak 0064/07: Administrasjonens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0064/07: Vadsø bystyret godkjenner vedlagte reviderte årsregnskap 2006 som kommunens endelige årsregnskap. Regnskapsmessig merforbruk i investeringsregnskapet følges opp med egen sak til bystyret. Vadsø bystyre tar årsberetning 2006 for Vadsø kommune til etterretning og årsmeldinger fra virksomhetene til orientering. Vedlegg: Årsregnskap 2006 m/revisjonsberetning Årsmeldinger for virksomhetene 2006 (Vedleggene er sendt formannskapets medlemmer og varamedlemmer tidligere i forbindelse med formannskapsmøte ) Bakgrunn: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Side 3 av 31

4 48. Årsregnskapet og årsberetningen 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Sak 0032/07 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. Vurdering: Vedlagt følger årsregnskap og årsberetning for år Årsregnskapet er godkjent av revisor. Regnskapet er gjort opp med et negativt driftsresultat på kr ,- som må dekkes inn senest i løpet av regnskapsåret Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 4 av 31

5 SENTRUM SKOLE - REVISJONSRAPPORT VED RESSURSBRUK Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 03 Arkivsaksnr.: 06/01686 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0033/07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre tar forvaltningsrevisjonens rapport om ressursbruk ved Sentrum skole til etterretning i forhold til videre utviklingsarbeid ved skolen. Vedlegg: Revisjonsrapport Sentrum skole fra Kontrollutvalgan IS Bakgrunn: Vadsø kommunes plan for forvaltningsrevisjon har utpekt grunnskolene som fokusområde for forvaltningsrevisjon. Dette er fulgt opp fra kontrollutvalgets side gjennom prosjektet for forvaltningsrevisjon: Særavtale om leseplikt i grunnskolene. Vurdering: Formålet med revisjonen er å beskrive de pedagogiske ressursene inklusive administrative ressurser ved Vestre Jakobselv skole ut fra det undervisningstilbudet som gis elevene. Undersøkelsen gjelder for skoleåret 2005/06. Særavtalene for grunnskolen regulerer bruk av tid til undervisning, ledelse, rådgivertjeneste, kontaktlærertjeneste og andre oppgaver (se pkt.2.5 i rapporten) etter et sentralt inngått avtaleverk. Disse ressursene er å regne som minsteressurser. Revisjonsrapporten konkluderer med at Sentrum skole har et avvik på 2, 4 millioner i forhold til beregnet minsteressurs for skolen. Side 12 i rapporten forklarer hva avviket gjelder. I tillegg kan opplyses at Sentrum skole fikk tilført en inspektørstilling våren 2002 til erstatning for en merkantil stilling. Inger Anita Markussen konst. rådmann Side 5 av 31

6 VESTRE JAKOBSELV SKOLE -REVISJONSRAPPORT OVER RESSURSBRUK Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 03 Arkivsaksnr.: 06/01632 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0034/07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre tar forvaltningsrevisjonens rapport om ressursbruk ved Vestre Jakobselv skole til etterretning i forhold til videre utviklingsarbeid ved skolen. Vedlegg: Fra Kontrollutvalgan IS: Revisjonsrapport ressursbruk Vestre Jakobselv skole Bakgrunn: Vadsø kommunes plan for forvaltningsrevisjon har utpekt grunnskolene som fokusområde for forvaltningsrevisjon. Dette er fulgt opp fra kontrollutvalgets side gjennom prosjektet for forvaltningsrevisjon: Særavtale om leseplikt i grunnskolene. Vurdering: Formålet med revisjonen er å beskrive de pedagogiske ressursene inklusive administrative ressurser ved Vestre Jakobselv skole ut fra det undervisningstilbudet som gis elevene. Undersøkelsen gjelder for skoleåret 2005/06. Revisjonsrapporten konkluderer med at skolen bruker ca kr mindre enn beregnede lønnskostnader. Inger Anita Markussen konst. rådmann Side 6 av 31

7 PLAN FOR PSYKISK HELSE DISPONERING AV TILSKUDD 2007 Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: G7 &13 Arkivsaksnr.: 05/00796 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0035/07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar de foreslåtte tiltak i henhold til plan for psykisk helse Vedlegg: Plan psykisk helse Bakgrunn: Kommunen mottar hvert år øremerkede midler fra Staten i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Kommunen mottar i 2007 kr ,- Dette er en økning på kr ,- fra For at kommunen skal få de øremerkede midlene kreves et politisk vedtak på disponering av tilskuddet. Den vedtatte disponeringa skal fremgå av kommunebudsjettet. Jf:IS-24/2006 punkt 2 og 5. Vurdering: Forslaget til disponering bygger på Vadsø kommunes Plan for psykisk helsearbeid Forslagene innebærer at man benytter økning av øremerkede midler i 2008 til videreføring og økning av tiltakene. Forslaget ivaretar behovet for vedtak på økningen i de øremerkede midler dvs totalt ,- Forslag til tiltak: 1. Prosjekt tverrfaglig samarbeid i kommunen. Oppstart 1. sept kr ,- 2. Iverksette kvelds/gruppetilbud til utsatte barn og unge oppstart høst ,- 3. Utvide åpningstiden ved aktivitetssenteret fra høst ,- Side 7 av 31

8 Sak 0035/07 4. Kompetanse hevings tiltak ,- 5. Mestrings - og sysselsettingstiltak ,- Inger Anita Markussen konst. rådmann Side 8 av 31

9 TEATERFABRIKKEN - STØTTE TIL PRODUKSJON SNØ OG ILD Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 07/00209 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0053/07 Formannskapet /07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar økonomisk støtte kr til prosjektet Snø og ild. Støtten reguleres inn i 2007-budsjettet. Formannskapets behandling den sak 0053/07: AP v/ repr. Rolf Dikkanen satte fram følgende endringsforslag: Siste setning endres til: Beløpet dekkes over formannskapets disposisjoner. Høyre v/ repr. Bjørn Pedersen satte fram følgende tillegg til 1. setning: I tillegg får prosjektet gratis leie av Varangerhallen i perioden 17. september 18. oktober. Det ble votert over administrasjonens forslag med fremsatte endringsforslag som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0053/07: Vadsø bystyre vedtar økonomisk støtte kr til prosjektet Snø og ild. I tillegg får prosjektet gratis leie av Varangerhallen i perioden 17. september 18. oktober. Beløpet dekkes over formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Søknad fra Teaterfabrikken. Bakgrunn: Side 9 av 31

10 Sak 0036/07 Den 13.oktober 2007 skal Snø og ild, musikkspillet om Umberto Nobile og Roald Amundsen, ha premiere i Vadsø. Produksjonen er et samarbeid mellom Teaterfabrikken og Musikk i Finnmark hvorav Teaterfabrikken står som produsent. Stykket involverer både profesjonelle skuespillere, statister og et orkester bestående av 19 musikere, og har et budsjett på kr ,-. Utgiftene til orkesteret kommer utenom dette budsjettet og dekkes av Musikk i Finnmark. Utgifter til leie av Varangerhallen er heller ikke med i budsjettet da prosjektet tidligere har fått tilbakemelding fra Vadsø kommune om gratis leie av hallen i perioden 17.september-18.oktober. Teaterfabrikken søker Vadsø kommune om finansiering kr ,-. Beløpets størrelse tilsier behandling i bystyret. Vurdering: Prosjektbeskrivelsen gir en god introduksjon til temaet for og innholdet i musikkspillet. Historien er spennende samtidig som budskapet er veldig dagsaktuelt, og aktørene legger også opp til at prosjektet skal inngå i lokalhistorieundervisningen i skolene i vår region. Utover dette er det i Finnmarks sammenheng en stor produksjon og utvilsomt et stort løft for våre lokale kulturnæringsaktører. Dette fremgår også av prosjektets målsetting som ikke bare er å presentere en historie men også å heve den kunstneriske og produksjonsmessige kompetansen i fylket til å bli en kunstnerisk kraft i regionen. Denne målsettingen gjør prosjektet interessant ut fra et kulturnæringsperspektiv. Av Kommuneplan for Vadsø fremgår at Vadsø skal være den viktigste kulturkommunen i Varangerregionen og at kulturnæringer skal være ett av flere satsingsområder innenfor kommunens næringssatsing. Etter rådmannens vurdering vil gjennomføring av prosjektet Snø og ild i så måte være en naturlig operasjonalisering av kommuneplanens strategier hva gjelder bl.a. kompetanseutvikling knyttet til kulturnæringsbedrifter, og rådmannen vil ut fra dette perspektivet innstille på å støtte prosjektet økonomisk. Vadsø kommune har i 2007 en økonomisk utfordring som tilsier en streng prioritering hva gjelder prosjektfinansiering. Prosjektet får leie Varangerhallen kostnadsfritt for en periode på 1 måned i perioden 17.september 18.oktober. Med utgangspunkt i en ordinær dagleie på kr.7500 anser vi dette som en betydelig støtte til prosjektet. Gratis husleie er imidlertid lagt til grunn for prosjektsøknaden, og rådmannen anbefaler derfor at Vadsø kommune i tillegg til husleie støtter prosjektet med kr Inger Anita Markussen konst. rådmann Side 10 av 31

11 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: Arkivsaksnr.: 06/00804 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/07 Formannskapet /07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar fremlagte forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte. Formannskapets behandling den sak 0048/07: Arbeidsgruppas forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende endringer: Punkt 3.2. Varaordføreren Tredje avsnitt endres til følgende: Ved inntreden for ordfører under ferie eller sykdom utover 1 ukes (7 dagers) varighet tilbys godtgjøring for hele perioden. Godtgjøringen gis da fra inntredens 1. dag. Fjerde avsnitt endres til følgende: Varaordfører tilbys frikjøp 2 dager pr. uke. Punkt 3.3. Setteordfører Endres til følgende: Setteordfører gis godtgjørelse tilsvarende 1,3 o/oo av ordførerens godtgjørelse, avrundet til nærmeste femti kroner (kr. 50,-). Punkt Formannskap endres til følgende: Første avsnitt tilføyes: Varaordfører mottar ikke formannskapsgodtgjørelse. Tredje avsnitt tilføyes: Varaordfører inngår ikke i ordningen. Formannskapets vedtak den sak 0048/07: Vadsø bystyre vedtar fremlagte forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte med følgende endringer: Side 11 av 31

12 Sak 0037/07 Punkt 3.2. Varaordføreren Tredje avsnitt endres til følgende: Ved inntreden for ordfører under ferie eller sykdom utover 1 ukes (7 dagers) varighet tilbys godtgjøring for hele perioden. Godtgjøringen gis da fra inntredens 1. dag. Fjerde avsnitt endres til følgende: Varaordfører tilbys frikjøp 2 dager pr. uke. Punkt 3.3. Setteordfører Endres til følgende: Setteordfører gis godtgjørelse tilsvarende 1,3 o/oo av ordførerens godtgjørelse, avrundet til nærmeste femti kroner (kr. 50,-). Punkt Formannskap endres til følgende: Første avsnitt tilføyes: Varaordfører mottar ikke formannskapsgodtgjørelse. Tredje avsnitt tilføyes: Varaordfører inngår ikke i ordningen. Vedlegg: Forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte, datert Bakgrunn: Formannskapet oppnevnte i møte , sak 0036/06, arbeidsgruppe for gjennomgang av reglement for godtgjørelse til folkevalgte. Arbeidsgruppa har bestått av Rolf Dikkanen, leder, Lise Svenning og Rolf Arne Hanssen. Arbeidsgruppas forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte er sendt politiske partier til uttalelse, med svarfrist 31. mars Inger uttalelser er mottatt. Vurdering: Arbeidsgruppa legger med dette fram forslag til reglement for godtgjørelse til folkevalgte. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 12 av 31

13 PROFILHÅNDBOK Saksbehandler: Runhild Sjølie Sveen Arkivkode: 283 Arkivsaksnr.: 03/01081 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0038/07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyret vedtar profilhåndbok for Vadsø kommune. Vedlegg: Profilhåndbok for Vadsø kommune. Kopi av hefte Vadsø by s våpen, med regler for bruken av byens våpen, flagg og segl, fastsatt av formannskapet 31. august 1976 Bakgrunn: Høsten 2004 begynte arbeidet med å utvikle en grafisk profil for Vadsø kommune. Utgangspunktet for arbeidet var et ønske om å framstå som mer helhetlig, øke gjenkjennelsen og tilhørigheten, samt skape en identitet gjennom en visuell profil. På omtrent samme tidspunkt ble omdømmearbeidet til Vadsø kommune gjennomført, noe som var en medvirkende årsak og et viktig element i arbeidet med den grafiske profilen. I august 1976 ble det gjort vedtak om regler for bruken av Vadsø bys våpen (jfr. Vadsø bys våpen, med regler for bruken av byens våpen, flagg og segl, fastsatt av formannskapet 31. august 1976). Disse reglene har ikke blitt justert på over 30 år, og er derfor tatt med i arbeidet med den grafiske profilen. I løpet av disse årene har det i tillegg vært i bruk flere forskjellige utgaver av kommunevåpenet, noe det fortsatt er. I 2004 ble lokal kunstner Liss Inger Vassdahl engasjert av administrasjonen til å utforme profilen i samarbeid med kommunen. Hennes jobb var å utforme nye profilelementer som virksomhetene kunne bruke i sin kommunikasjon. Omfanget har deretter økt underveis i prosessen, og flere aktører har bidratt. Etter hvert utviklet arbeidet seg til å omfatte en profilhåndbok med definerte regler og retningslinjer for all visuell kommunikasjon hvor kommunen står som avsender. I prosessen har også virksomhetslederne vært involvert. Side 13 av 31

14 Sak 0038/07 Prosessen med å ferdigstille profilhåndboken har derfor vært omfattende og tatt lang tid. Nå foreligger imidlertid et ferdig utformet forslag som innholder retningslinjer for bruk av kommunevåpen, profilelement, typografi, farger, bilder, dekorelementer, konvolutter, brev, andre dokumenter, visittkort, annonser, elektroniske medier, brosjyrer og annen profilering. I tillegg vil en cd med maler, filer og bilder følge med håndboken (denne lages når profilhåndboken er vedtatt). Etter hvert som de forskjellige elementene har blitt utviklet har de også blitt tatt delvis i bruk i organisasjonen, blant annet brevark og konvolutter. Vurdering: For Vadsø kommune er det viktig å ha en profilhåndbok som skal være retningsgivende for hvordan kommunen utrykker seg visuelt. Profilhåndboken vil være med å avgjøre hvordan vi fremstår og hvordan våre målgrupper oppfatter oss. Skal vi oppnå vår omdømmemålsettingen om å fremstå som en profesjonell organisasjon, må vi blant annet gi et profesjonelt utrykk gjennom informasjonen som formidles til publikum. For at dette skal være mulig, må vi ha klare regler og retningslinjer som sier hvordan vi skal gjøre dette mest fordelaktig. Profilhåndboken vil være med å skape ryddighet rundt kommunikasjonen med våre målgrupper, og gjøre det lettere for virksomhetene å drive aktiv kommunikasjon og profilering. I dag bruker de forskjellige virksomhetene mange forskjellige visuelle utrykk. Dette er med på å gjøre at vi fremstår som mindre helhetlig for publikum. Profilhåndbokens definerte regler skal gjelde alle virksomheter og vil være med på å bidra til at Vadsø kommune fremstår og oppfattes som en helhetlig kommune. Annonser skal være like for alle virksomheter og ikke tilfeldig utformet. Brev fra alle virksomhetene skal utformes likt og ikke ha forskjellig oppsett. Skilting på og i kommunale bygg skal være likt for alle og lett gjenkjennelig. Alle elektroniske presentasjoner skal klart definere hvem som er avsenderen av budskapet. Uansett hvilken kanal som brukes for å formidle budskapet skal det være lett å identifisere at Vadsø kommune er avsenderen. I tillegg til at kommunen har formidlet forskjellige visuelle utrykk, har det også blitt brukt mange forskjellige varianter av kommunevåpenet, både internt i organisasjonen og eksternt av andre. Vi opplever stadig at forskjellige varianter dukker opp på andres websider, bøker, publikasjoner etc. For å fremstå som profesjonell og helhetlig må vi sørge for at bare den korrekte versjonen av kommunevåpenet brukes, både av oss og av andre. Profilhåndboken definerer reglene for denne bruken, og gjør det lettere for oss å sikre riktig bruk. I arbeidet med profilhåndboken ble det også stilt et spørsmål om hvilket kommunevåpen som er korrekt og skal brukes. Våpenet basert på originaltegningene fra 1976 eller våpenet slik det er avbildet på forsiden av hefte Vadsø by s våpen, med regler for bruken av byens våpen, flagg og segl, fastsatt av formannskapet 31. august 1976, og som må ha blitt re-tegnet omlag et halvt år etter godkjennelsen. Re-tegningen er det avrundede våpenet som har blitt brukt den siste tiden, mens originaltegningene har en spissere Side 14 av 31

15 Sak 0038/07 skjoldform og annerledes reinhode. I profilhåndboken foreslås at vi definerer den nyeste og avrundede versjonen som det riktig kommunevåpenet. Årsaken er at mange oppfatter denne som korrekt, i tillegg til at det er denne versjonen vi har brukt den siste tiden. I følge Riksarkivet er denne utgaven fortsatt godkjent og i tråd med de heraldiske reglene og originaltegningene som ble vedtatt ved kongelig resolusjon Gjennom prosessen med utviklingen av profilen utviklet kunstneren ti forskjellige profilelementer som skulle brukes av forskjellige virksomheter/områder/enheter. I profilhåndboken foreslås det imidlertid at alle i kommunen bruker ett og samme profilelement. Ti forskjellige elementer vil gjøre at kommunen ikke fremstår som mer helhetlig. Det vil i tillegg være forvirrende for mottakerne med forskjellige elementer, samtidig som det blir vanskeligere for organisasjonen å skape ryddighet i arbeidet med visuell kommunikasjon. Rådmannen legger fram Vadsø kommunes profilhåndbok til behandling i bystyret med forslag om at bystyret vedtar profilhåndboken. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 15 av 31

16 KVALITET OG KOMPETANSE I GRUNNSKOLEN HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 144 A2 Arkivsaksnr.: 06/00195 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0046/07 Formannskapet /07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre viser til vedtak om mål for grunnskolen og vedtar kvalitets- og kompetanseplan for for grunnskolen. Formannskapets behandling den sak 0046/07: Administrasjonens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0046/07: Vadsø bystyre viser til vedtak om mål for grunnskolen og vedtar kvalitets- og kompetanseplan for for grunnskolen. Vedlegg: Kompetanseplan RSK-øst Bakgrunn: Vadsø kommune får, som alle kommuner, statlige midler til gjennomføring av kompetanseheving for grunnskolen. I perioden er disse midlene knyttet til innføring av Kunnskapsløftet, skolereformen i grunnskolen. Midlene utbetales av Fylkesmannen etter en politisk vedtatt plan for kompetanseheving. For 2007 tildeles kommunen ,- ( ,- i 2006). Vadsø kommune kobler kompetanseheving sammen med kvalitetsmål for grunnskolen. Disse målene er vedtatt av Vadsø bystyre I år vil også kvalitetsmål og kompetansemål måtte sees i sammenheng med krav til omforent lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskole som skal tre i kraft Dette er en forhandling mellom arbeidsgiver og fagforeninger basert på de prinsipper som Kommunenes Sentralforbund og utdanningsorganisasjoner har fremforhandlet. Vadsø kommune søker å komme fram til en omforent avtale i løpet av april Side 16 av 31

17 Sak 0039/07 Kommunens vedtatte mål for grunnskolen ligger til grunn for vedlagte kompetanseplan er handlingsplan for skoleåret og for skolenes virksomhetsplaner. Vurdering: System for oppfølging av kvalitet. For å realisere Kunnskapsløftet har Stortinget formulert krav til skoleeier som går på sterkere grad av oppfølging av innhold i skolen: sørge for at den enkelte skole vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres fremme god personalpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling søke faglig støtte til kompetanseutvikling rapportere til fylkesmannen om gjennomføring av planen og ressursbruk Denne oppfølgingen vil forankres i foreliggende kvalitetsmål (vedlegg 1) og kompetanseplan (vedlegg 2), i skolenes virksomhetsplaner, i et system for kvalitetssikring på skolevurdering og i kommunens system for balansert målstyring. Kommunale kvalitetsmål for grunnskolen slik de er vedtatt følger i dette saksfremlegget av resultatmål og henvisning til skolenes verktøy og rutiner for måloppnåelse. Skolenes virksomhetsplaner vil være konkretisering av mål med lokale tiltak og oppfølging av tiltak. Plan for kompetanseheving og - utvikling. Kompetanseutvikling jfr Kunnskapsløftet inneholder følgende hoveddeler: På skolenivå: skolelederutvikling og skolen som en kollektiv lærende organisasjon, samt oppfølging av skolevurdering. I forhold til elev/individnivå: kompetanseheving innenfor ulike fag i grunnskolen, utvikling av individuelle kompetansemål og læringsstrategier for den enkelte elev og vurdering av resultater. Planen for kompetanseheving har tre ansvarsområder, der RSK-øst, kommunen(skoleeier) og den enkelte skole har ansvar for ulike temaer. Kompetanseplanen er basert på kartlagte behov som grunnskolene har meldt, sammen med de mål som nasjonale myndigheter har satt. Ansvar RSK - øst Vadsø kommune har i flere år sammen med de øvrige kommunene i Øst Finnmark organisering store deler av kompetansehevingen i regi av det interkommunale samordningsorganet for kompetanse i skole og barnehage (RSK-øst), og det vil kommunen fortsette med. Side 17 av 31

18 Sak 0039/07 Innenfor RSK-øst foregår skolelederutvikling, kompetanseheving i fag for lærere (lesing, matematikk, naturfag, engelsk, 2.fremmedspråk), felles skolering av lærere i læreplanforståelse og læringsstrategier og tilpasset opplæring. Skolelederutvikling fortsetter i RSK regi i Ansvar kommune og skole Kommunen og den enkelte skole har ansvar for områder som enten er så lokalt definert at de gjelder for Vadsø eller prioriteres særskilt av Vadsø Tema knyttet til læreplanforståelse og læringsstrategier for den enkelte elev vil bli et ansvar for den enkelte skole og kommune. På skolenivå handler det nå om å utviklende den lærende skole der man legger opp til at personalet i fellesskap utvikler verktøy for refleksjon og vurdering i forhold til elevers læring med utgangspunkt i de felles kurs som allerede er gjennomført i RSK regi. Tilpasset opplæring for den enkelte elev og skolens vurdering av egen praksis er satsingsområder. Målområdene i foreliggende skal gjenspeiles i skolenes virksomhetsplaner i perioden. Skolene utvikler tiltak for å iverksette måleindikatorene. Lokale mål for grunnskolen i Vadsø handlingsplandel A. Samfunnsmandatet: Mål 1: Skolen i Vadsø skal ha forankring i lokalsamfunnet. Skolen har fokus på lokale tema, herunder forankring i tema som lokal historie, det flerkulturelle samfunnet, kunnskap om yrker og arbeidsplasser i Vadsø. Resultatmål: Elevene har kunnskaper om og en positiv opplevelse av Vadsø: - Det kulturelle mangfold - Naturen - Lokalt næringsliv Skolenes egne verktøy og rutiner Årsplaner /andre planer Skolebaserte prosjekter Systematisk samarbeid med næringslivet Elevbedrift Den kulturelle skolesekken Måleindikator: økt interesse for yrkesutplassering/entrepenørskap, økt kunnskap om lokalsamfunnet Mål 2: Forebygge helseproblemer. Side 18 av 31

19 Sak 0039/07 Både fysisk aktivitet og kosthold er viktige faktorer i et forebyggende helseperspektiv. Skolene har en handlingsplan for dette, både i forhold til daglig fysisk aktivitet i skoletida, og med bevisst arbeid for at barna går til skolen. Temaet henger har sammenheng med kommunale trafikksikkerhetstiltak og foreldrebevissthet om forebygging. Utemiljøet må sikres så godt at alle elever får rett til meningsfull aktivitet i friminuttene. Kostholdstiltak bør på sikt utvikles på alle skolene: frukt, skolemåltid, jfr. frokostprosjektet på Sentrum skole. Resultatmål: Skolene har en plan for fysisk aktivitet for alle gjennom skoleuka Alle elever oppnår bedre fysisk form og konsentrasjon Skolenes egne verktøy og rutiner kostholdsplan trafikksikkerhetsplan plan for fysisk aktivitet B. Det pedagogiske grunnlaget for læring: Mål 3:Tilpasset opplæring, fokus på den enkelte elev. Skolen har fokus på at lærere i felleskap (de som har elevene i ulike fag) samarbeider om målformuleringer om hva den enkelte elev skal lære. Tverrfaglig tilnærming skal skje både til elevens læring og dermed også til foresatte i forbindelse med læringsmål. Skolen har et ansvar for å se til at foresatte og lærere er enige om hvilket nivå eleven er på, og hva som er realistiske utviklingsmuligheter. Resultatmål: Hver elev blir sett, hørt og verdsatt ut fra sine egne forutsetninger. Hver elev gis et tilpasset tilbud i samråd med foresatte. Skolen tar nødvendig initiativ for at hjelpetiltak blir utredet, iverksatt og evaluert i samråd med foresatte. Skolenes egne verktøy og rutiner: Kompetanse på læringsstrategier Elevsamtalen Foreldresamtaler Årsplaner Kartleggingssystemer Samhandling med PPT om inkludering og tilpasset opplæring Individuelle opplæringsplaner mht til progresjon og variasjon Andre måter å organisere skolehverdagen på Måleindikator: Systematisert tilpasset opplæring vises i arbeidsplaner og elevresultater Mål 4: Heve kunnskapsnivået: Læringsresultater skal være synlige og vise potensialet for den enkelte elev og foresatte gjennom hele skoletiden. Side 19 av 31

20 Sak 0039/07 Skolene i Vadsø har som mål å heve kunnskapsnivået for den enkelte elev gjennom hele skoletiden. Dette fører til at skolen må ha fokus på elevens sterke sider og legge opp til at læring skjer med utgangspunkt i dette. Dialog om elevens læringsmål skjer med foresatte og elev og man søker å oppnå enighet om utviklingsretning. Utvikling av kunnskap om ulike måter å lære på og tilrettelegging for dette blir en viktig innsatsfaktor i det pedagogiske arbeidet. Resultatmål: Elevene utvikler i løpet av skoletiden sosial handlingsdyktighet og kommunikasjonsevne i vid forstand. Enhver elev skal vise framgang Elevene skal medvirke i arbeidsplanleggingen i fagene. Skolenes egne verktøy og rutiner Uke/månedsplanlegging Bruke elevundersøkelsen Elevmedvirkning i fag Elevsamtaler foreldresamtaler Måleindikator: Økt mestring vises i elevundersøkelser/elevsamtaler og i karakterer og vurdering. C. Elevers og foresattes arbeidsmiljø i forhold til skolen Mål 5: Trivsel: Ethvert barn skal trives på skolen. Enhver foresatt skal trives med skolen. For at barnet skal trivsel på skolen må det oppleve imøtekommenhet og likeverdighet i alle situasjoner og sammenhenger. Skolen må derfor ha fokus på lærerens sosiale kompetanse og empatiske evner, og tilrettelegge for barns medvirkning i henhold til forskriftene. Skolen kan oppleves som en maktarena av foresatte, og denne opplevelsen bør reduseres for at god dialog skal oppnås. Foresatte skal oppleve å imøtekommenhet og vilje til kontakt fra skolen side. For å oppnå likeverdighet og trivsel i møtet mellom foresatte og skolen, bør skolen vurdere både innhold og arenaer for foreldremøter og - konferanser, ved å tilby interessante, varierte og viktige tema. Man bør utvikle formen på foreldremøter ved å legge slike møter utenfor skolen, i tilknytning til andre sosiale sammenkomster (temakafé, turer, elevkvelder etc.) Resultatmål: Elever har et trygt fysisk ute-og innemiljø som blir jevnlig sjekket og kontrollert. Elever har et psykososialt arbeidsmiljø som er trygt og inkluderende Skolenes egne verktøy og rutiner Beredskapsplaner ved død og ulykker Rutiner ved smittefare og sykdomsepidemier Plan mot mobbing Side 20 av 31

21 Sak 0039/07 Elevråd deltar i utforming av skolemiljøet Tverrfaglig plan forebyggende helse Måleindikator: elevundersøkelsen viser nedgang i mobbing og økt elevdemokrati og trivsel, foresatte og elever uttrykker tilfredshet Mål 6: Hjem skolesamarbeid skal være konstruktivt. Det er et mål at foresatte trekkes mer med i skolen, både i forhold til planlegging av elevens læring, med bidrag til overføring av erfaringer og kunnskap om lokalsamfunnet, som hovedansvarlig for oppdragelse, i forhold til barn som sliter med ulik problematikk. Skolen utvikler samhandling med foresatte både gjennom revitalisering av møteformer, på ulike måter som bidragsytere i opplæringa, som ressurspersoner i sosialt miljø. Resultatmål: Skolene har et system for hvordan informasjon skal fungere Skolen tilrettelegger for medvirkning Skolen tar initiativ til samarbeid og følger opp avtaler Skolenes egne verktøy og rutiner: Prosedyre for informasjon Hjemmeside E-postkontakt med hjemmet Brukerundersøkelse Utvikle brukerdialogen i kontakt med foresatte Individuelle opplæringsmål formuleres i samarbeid med foresatte Måleindikator: foreldremedvirkning vises gjennom samtaler, avtaler og brukerundersøkelser D. Den profesjonelle lærer Mål 7: Kompetente lærere: Vadsø kommune skal fortsatt satse på å rekruttere og beholde dyktige lærere. Læreren er den viktigste og sentrale faktoren i læringsarbeidet. Kommunens og skolens rekrutteringspolitikk og arbeidsforhold er viktige innsatsområder for å beholde dyktige lærere og legge til rette for at disse utvikler sin kompetanse til beste for elevene. Planverk og vedtatt nasjonale og kommunale styringsdokumenter er grunnlag for satsing på dyktige lærere. Resultatmål: Lærere som arbeider i tråd med nasjonale og kommunale forskrifter, føringer og vedtak. Lærere med en faglig forankret profesjonalitet. Lærere som har evne og vilje til faglig utvikling. Skolenes egne verktøy og rutiner: Side 21 av 31

22 Sak 0039/07 Virksomhetsplan Intern kompetanseplan Trivselstiltak Prosedyrer for medbestemmelse Lærende nettverk Medarbeidersamtaler og undersøkelser Måleindikatorer: forpliktelse på planverk og utviklingsarbeid fremkommer i medarbeiderundersøkelsen og i resultat av skolevurdering Kompetanseplan for Vadsø kommune Skolenivå Ansvar for organisering tidspunkt finansiering Refleksjonskompetanse skoleleder Rektorene Etablering av læringssløyfe skoleleder planlegger Tilpasset opplæring for alle Ledere en eller flere Komm/statlige skoler Læringsstrategier Leder en eller flere skoler komp. Den gode dialogen Leder en eller flere skoler midler medarbeiderinvolvering Skoleledelse - kommuneledelse Kommunenivå Ansvar for organisering tidspunkt finansiering Uteskole - fysisk aktivitet Komm. nivå og h-2007 skoleledere IKT i alle fag classfronter 2007 Komm./statlige Mappevurdering i flere fag 2008 komp. Skolebasert vurdering h-2007 midler Overgang barnehage- skole 2007 RSK-øst etter- og Ansvar for organisering tidspunkt finansiering videreutdanning Engelsk RSK-øst I henhold Komm.stipend 2.fremmedspråk til plan Perm. m/lønn Matematikk Fra RSK-øst Naturfag Spes.ped Eget initiativ Skolelederutvikling RSK-øst RSK-øst fagdager Ansvar for organisering finansiering Uteskole RSk-øst Komm./statlige Musikk komp. midler drama film Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 22 av 31

23 REVIDERING AV NÆRINGSFONDETS VEDTEKTER Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: U Arkivsaksnr.: 06/00539 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0002/07 Næringsstyret /07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Forslag til nye Vedtekter for Vadsø kommunes næringsfond og forslag til nye Vedtekter for Vadsø kommunes utviklingsfond godkjennes. De nye vedtektene gjøres gjeldende fra dags dato. Næringsstyrets behandling den sak 0002/07: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Næringsstyrets vedtak den sak 0002/07: Vadsø kommunens næringsstyre/ formannskap tilrår at forslag til nye Vedtekter for Vadsø kommunes næringsfond og Vedtekter for Vadsø kommunes utviklingsfond godkjennes. Vedtektene oversendes bystyret til endelig godkjenning Vedlegg: Vedtekter for Vadsø kommunes næringsfond av Vedtekter for Vadsø kommunes utviklingsfond av Samlet fremstilling fra møte i næringsstyret den Høringsuttalelse fra Vadsø Næringsforening Forslag til nye Vedtekter for Vadsø kommunes næringsfond Forslag til nye Vedtekter for Vadsø kommunes utviklingsfond Bakgrunn: Vadsø kommunes vedtekter er fra og næringsstyret var av den oppfatning at disse burde revideres. På næringsstyremøte den ble det besluttet at arbeidet med revidering skulle starte opp. Side 23 av 31

24 PÅ næringsstyremøte den ble det besluttet at forslag til nye vedtekter skulle sendes på høring til Vadsø Næringsforening og Vadsø næringsforum. En fikk tilbakemelding fra Vadsø Næringsforening. Næringsforeningen hadde ingen merknader til høringsutkastet. I møte i Næringsstyret den ble derfor forslaget til nye Vedtekter for Vadsø kommunes næringsfond og Vadsø kommunes utviklingsfond, besluttet sendt Vadsø bystyre til endelig godkjenning. Sak 0040/07 Vurdering: Vedtektene er over 4 år gamle og en har sett at disse bør revideres. I 2003 var en bundet at et sentralt regelverk og muligheten for å lage egne vedtekter var derfor noe begrenset. I dag har en ikke noe sentralt regelverk som styrer bruken av det kommunale næringsfond og en kan derfor utforme regelverket helt ut fra lokale prioriteringer og behov. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 24 av 31

25 BJØRN TORE SØFTING - STØTTETIL KJØP AV MELKEKVOTE Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: FON Søfting Bjørn Tore Arkivsaksnr.: 07/00333 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0041/07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre innvilger Bjørn Tore Søfting kr ,- til kjøp av melkekvote.. Beløpet dekkes over formannskapets disposisjonsfond. Vedlegg: Søknad dat Søknad dat Samlet saksfremstilling fra næringsstyrets møte den Bakgrunn: Bjørn Tore Søfting driver et kombinert saue- og melkeproduksjonsbruk i Skallelv. Bruket ble kjøpt for over 20 år siden og var da et melkeproduksjonsbruk med plass til 20 melkekyr, Etter den tid er bruket utvidet slik at der nå er plass til ca 150 v.f sau samt 25 melkekyr og ungdyr. I 2004 fikk han kr ,- i tilskudd fra kommunen til kjøp av melkekvote. I 2005 kjøpte han ca kg i kvote og har nå ca kg i total melkekvote. Han ønsker å kjøpe ytterligere melkekvote, og har som mål å komme opp i ei kvote på kg. Planen er da å bygge om til løsdrift for ku. I 2007 ønsker han å kjøpe ei melkekvote på til sammen kg, antatt pris for denne er på kr Han søker nå om kr ,- i tilskudd fra Vadsø kommune. Vurdering: Jordbruket i Vadsø har totalt sett klart seg bra sammenlignet med andre Finnmarkskommuner. Side 25 av 31

26 Sak 0041/07 Vi har i dag det samme antallet bruk som i 1992, mens det øvrige Finnmark har opplevd en nedgang på ca 45 % i antallet bruk i samme periode. Melkeproduksjonen i Vadsø har imidlertid gått sterkt tilbake, fra 10 besetninger i 1992 til kun 3 i dag. For å unngå en ytterligere tilbakegang, er det derfor viktig å støtte de gjenværende brukene. Den utbyggingen som Søfting nå planlegger, vil være et viktig bidrag til å opprettholde bruket også i fremtiden. I Landbruksplan for Vadsø kommune vedtatt av Vadsø bystyre den har en besluttet at en vil støtte kjøp av melkekvote med 50 % tilskudd, oppad begrenset til et tilskudd på kr ,- pr gårdsbruk og år. I landbruksplanen har en forutsatt at Vadsø kommune etablerer et eget primærnæringsfond, med kommunale midler, som skulle brukes til å styrke jordbruk og fiske. Dette fondet er ennå ikke tilført midler, og derfor har en benyttet det ordinære næringsfond til erstatning for primærnæringsfondet. Til nå har jordbruket fått støtte over næringsfondet til kjøp av melkekvote, kjøp av gårdsbruk samt i to tilfeller til oppstart av et nytt gårdsbruk Over det kommunale næringsfond kan der gis en støtte på kr ,- til samme bedrift i løpet av siste 5 års periode. Bjørn Tore Søfting fikk innvilget kr ,- til kjøp av melkekvote i Han vil derfor ikke kunne få støtte over næringsfondet før i I sak 35 /06 var en i tilsvarende situasjon. Søker hadde mulighet til å få et tilskudd på kr ,- etter kommunens landbruksplan. Næringsfondet åpnet kun for et tilskudd på kr ,- noe søker fikk, men han ble samtidig oppfordret til å søker om restbevilgningen over formannskapets disposisjonskonto. Bystyret innvilget kr ,- som en tilleggsfinansiering slik at det totale tilskuddet ble kr ,-.. Søfting har også søkt om støtte til kjøp av melkekvote over det kommunale næringsfond, men i møte i næringsstyret ble søknaden avslått som følger: Søknaden avslås Begrunnelse: Etter Vedtekter for Vadsø kommunes næringsfond skal samlet støtte over næringsfondet de siste 5 år ikke overstige kr ,-. Søker oppfordres om å søke bystyret om støtte Rådmannen vil derfor innstille i tråd med denne oppfordringen. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 26 av 31

27 BJØRN TORE SØFTING - STØTTE TIL UTBYGGING Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: 242 &79 Arkivsaksnr.: 07/00334 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0042/07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre innvilger Bjørn Tore Søfting kr til utvidelse/modernisering av eksisterende driftsbygning. Beløpet dekkes over formannskapets disposisjonsfond. Vedlegg: Søknad dat Søknad dat Sak 0008/07 fra næringsstyret samt møtereferat Bakgrunn: Bjørn Tore Søfting driver et kombinert saue- og melkeproduksjonsbruk i Skallelv. Bruket ble kjøpt for over 20 år siden og var da et melkeproduksjonsbruk med plass til 20 melkekyr, Etter den tid er bruket utvidet slik at der nå er plass til ca 150 v.f sau samt 25 melkekyr og ungdyr. I 2004 fikk han kr ,- i tilskudd fra kommunen til kjøp av melkekvote. I 2005 kjøpte han ca kg i kvote og har nå ca kg i total melkekvote. Han ønsker å kjøpe ytterligere melkekvote, og har som mål å komme opp i ei kvote på kg. Planen er da å bygge om til løsdrift for ku. Før dette skjer, vil han bygge ut fjøset slik at han kan øke sauebesetningen. Han har nå 150 v.f sau, men ønsker å øke besetningen til over 200 v.f sau. I samme forbindelse vil han gjøre en del nødvendige oppgraderinger av eksisterende melkerom og båsfjøs. Total kostnad for hele byggeprosjektet er på kr ,- hvorav han har fått tilsagn om kr ,- i tilskudd over Bygdeutviklingsfondet. Han søker nå om kr ,- i tilskudd fra Vadsø kommune. Vurdering: Jordbruket i Vadsø har totalt sett klart seg bra sammenlignet med andre Finnmarkskommuner. Side 27 av 31

28 Sak 0042/07 Vi har i dag det samme antallet bruk som i 1992, mens det øvrige Finnmark har opplevd en nedgang på ca 45 % i antallet bruk i samme periode. Melkeproduksjonen i Vadsø har imidlertid gått sterkt tilbake, fra 10 besetninger i 1992 til kun 3 i dag. For å unngå en ytterligere tilbakegang, er det derfor viktig å støtte de gjenværende brukene. Den utbyggingen som Søfting nå planlegger, vil være et viktig bidrag til å opprettholde bruket også i fremtiden. I Landbruksplan for Vadsø kommune vedtatt av Vadsø bystyre den har en besluttet at en vil støtte de som vil utvide eller modernisere eksisterende bruk. Disse kan få et tilskudd på 10 % oppad begrenset til kr ,-. I landbruksplanen har en forutsatt at Vadsø kommune etablerer et eget primærnæringsfond, med kommunale midler, som skulle brukes til å styrke jordbruk og fiske. Dette fondet er ennå ikke tilført midler, og derfor har en benyttet det ordinære næringsfond til erstatning for primærnæringsfondet. Til nå har jordbruket fått støtte over næringsfondet til kjøp av melkekvote, kjøp av gårdsbruk samt i to tilfeller til oppstart av et nytt gårdsbruk Over det kommunale næringsfond kan der gis en støtte på kr ,- til samme bedrift i løpet av siste 5 års periode. Bjørn Tore Søfting fikk innvilget kr ,- til kjøp av melkekvote i Han vil derfor ikke kunne få støtte over næringsfondet før i I sak 35 /06 var en i tilsvarende situasjon. Søker hadde mulighet til å få et tilskudd på kr ,- etter kommunens landbruksplan. Næringsfondet åpnet kun for et tilskudd på kr ,- noe søker fikk, men han ble samtidig oppfordret til å søker om restbevilgningen over formannskapets disposisjonskonto. Bystyret innvilget kr ,- som en tilleggsfinansiering slik at det totale tilskuddet ble kr ,-.. Søfting har også søkt om støtte til utbyggingen over det kommunale næringsfond, men i møte i næringsstyret ble søknaden avslått som følger: Søknaden avslås Begrunnelse: Etter Vedtekter for Vadsø kommunes næringsfond skal samlet støtte over næringsfondet de siste 5 år ikke overstige kr ,-. Søker oppfordres om å søke bystyret om støtte Rådmannen vil derfor innstille i tråd med denne oppfordringen. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 28 av 31

29 OPPREISNINGSPROSESS FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I FINNMARK - KOMMUNENS ROLLE Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: F46 Arkivsaksnr.: 06/01980 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0049/07 Formannskapet /07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre støtte forslag fra fylkesordfører og fylkesmann om å opprette en felles kommisjon med sikte på å gi oppreisning til barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep. Vadsø bystyre har som intensjon å bevilge økonomisk støtte til arbeidet i kommisjonen. Vadsø bystyre vil i neste fase ta stilling til økonomisk oppreisning for personer fra kommunen som kommisjonen avdekker har vært utsatt for overgrep. Formannskapets behandling den sak 0049/07: Repr. Karl Harila ba om å bli fritatt fra behandling under denne sak, da han tidligere har vært styreleder for barnehjemsforetaket. Repr. Karl Harila ble enstemmig fritatt fra behandling under denne sak, med den begrunnelse han oppgir. Repr. Karl Harila fratrådte. Tilstede i alt 6 representanter og vararepresentanter Administrasjonens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0049/07: Vadsø bystyre støtte forslag fra fylkesordfører og fylkesmann om å opprette en felles kommisjon med sikte på å gi oppreisning til barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep. Vadsø bystyre har som intensjon å bevilge økonomisk støtte til arbeidet i kommisjonen. Vadsø bystyre vil i neste fase ta stilling til økonomisk oppreisning for personer fra kommunen som kommisjonen avdekker har vært utsatt for overgrep. Side 29 av 31

30 Sak 0043/07 Vedlegg: Felles brev fra fylkesordfører og fylkesmann Bakgrunn: Det vises til prosesser som har vært i gang nasjonalt og i ulike deler av landet vedrørende spørsmål om oppreisning for tidligere barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep. I den anledning har fylkesordfører og fylkesmannen i Finnmark tatt et felles initiativ til å starte en prosess i Finnmark med sikte på oppreisning for personer som har opplevd overgrep. På bakgrunn av fremdrift og innhold i en felles oppreisningsprosess i vårt fylke, ber fylkesordfører og fylkesmann kommunene om å behandle henvendelsen slik at prosess eventuelt kan settes i gang fra høsten Vurdering: I Finnmark ser man for seg en felles prosess i to faser, der hovedsiktemålet er å gi en uforbeholden unnskyldning til de som har vært utsatt for overgrep, med sikte å sette en sluttstrek overfor de som er berørt. Denne prosessen mener man bør innbefatte alle kommuner som hadde barn under omsorg, der barn ble plassert på institusjoner i andre kommuner. Denne prosessen har to faser, og i første fase dreier det seg om å få klarlagt hvem dette gjelder, og man ønsker å nedsette en felles intervjukommisjon med ekspertkompetanse med kontorteknisk hjelp. Fylkeskommunen og fylkesmannen vil bidra med praktisk bistand og hjelp til å sette sammen kommisjonen. Det er kostnader forbundet med dette kommisjonsarbeidet, og kommunene inviteres til å bevilge et beløp. Kostnader er ikke anslått. Kommunen blir her bedt om å ta stilling til modellen for organisering av dette arbeidet og bevilgning av penger til arbeidet. Det er rådmannens vurdering at det gunstig at en slik prosess kjøres i felleskap i fylket. Vi har tidligere uttrykt at arbeidet må gjøres grundig av ekspertise og dette er for ressurskrevende for den enkelte kommune. Når det gjelder spørsmål om økonomisk støtte kan man vanskelig bevilge noe beløp uten å vite et budsjett, men bystyret kan signalisere en intensjon om økonomisk bidrag. Fase 2 er handler om spørsmål om økonomisk oppreisning til enkeltpersoner som er berørt fra deres hjemkommune. Rådmannens vurdering er at Vadsø kommune først tar stilling til dette spørsmålet etter at fase 1 er gjennomført. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 30 av 31

31 KJØP AV INDUSTRIUTLEIEBYGGET Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 614 &55 Arkivsaksnr.: 06/02113 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0044/07 Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar å kjøpe Industriutleiebygget av Vadsø Industriselskap AS. Vadsø bystyre delegerer til formannskapet å inngå forhandlinger og sluttføre prosess med hensyn til kjøp. Vedlegg: Bakgrunn: Styret i Vadsø industriselskap har gjort vedtak om å legge Industriutleiebygget ut for salg. Vadsø kommune har fått avklart at Varanger ASVO frasier seg sin forkjøpsrett. Sak om kommunalt kjøp av Industriutleiebygget legges med dette frem for politisk behandling. Vurdering: Industriutleiebygget kan være viktig for kommunen, både på kort sikt og i forhold til framtidig bruk. Vadsø kommune betaler i dag en husleie til Industriselskapet for Pedagogisk senter i bygget på ,- og har andel av fellesutgifter i tillegg. Det står 3,5 millioner i lånegjeld på bygget. For kommunen vil et kjøp være en positiv forbedring i forhold til de leieutgifter vi har. Kommunen kan med et kjøp sikre bygget på lengre sikt med hensyn til framtidig næringsutvikling i kommunen. Administrasjonen anbefaler at Vadsø kommune kjøper Industriutleiebygget. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 31 av 31