Plan for friluftslivstiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for friluftslivstiltak"

Transkript

1 KOMPENSERENDE TILTAK FOR FRILUFTSLIV Plan for friluftslivstiltak PGA. VASSDRAGSREGULERING Miljødesign Miljødesign Sira Mars 2014 Sira

2 Innhold 1. Innledning Tilrettelegging for friluftsliv Båtferdsel Brygger Arbeidsgruppens forslag Båtslipper Båtslipper med behov for tiltak Arbeidsgruppens forslag Tilrettelegging for kano og kajakk Ferdselsled Lundevatn - Sirdalsvatn Friluftsområder Typer tilrettelegging Badeplasser Grill - og bålplasser Bord, benker og gapahuker Formidling Aktuelle friluftsområder Friluftsområde nord for Hellerlona Hellerlona Sinnesvatnet Sageneset Tjørhom (Gunnarsneset) Breilo Sira ved kulturhuset Strandområdet for Sirdalsvatn mot Tonstad Øksendal Ovedal Sandan Holmen i Sirdalsvatnet Virak og Strandeli Kvernhusbakken på Handeland Friluftsområde Bjørnøy Arbeidsgruppens forslag Fiskeplasser Turveier og sykkelstier Turveier

3 Tursti Handeland Tjørhomfossen Sykkelstier Haugen Høna, med bro over Høna Bro over Nessetfossen Diverse tilrettelegging langs anleggsveiene Vinterfremkommelighet Utfordringer knyttet til Valevatn Forsbergløypa Adkomst nord for Valevatn Redusert fremkommelighet langs strendene i Valevatnmagasinet Utfordringer knyttet til strekningen Kilen Handeland Skiløype ved Ortevatn Usikker og farefull kryssing av vassdraget, Degodden Utvidelse trase ved Sinnes Rekkverk over bro ved Tjørhomvatnet Bro over Nessetfossen Bro over Sira fra Sageneset Skiløype Hønedalen Bredere løypetrase enkelte steder Tiltak for bedre kryssing ved Hønetjødn Skøytebane ved Tonstad skole Vedlegg

4 1. Innledning Formelt sett har ikke NVE åpnet for revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira Kvina kraftselskap fra konsesjonsvedtak i Sira Kvina kraftselskap arbeider imidlertid med det som utgangspunkt at det åpnes for revisjon. Sira Kvina skal ved revidering av konsesjonsvilkår utarbeide et revisjonsdokument. I denne sammenheng er det satt i gang et prosjekt som kalles Miljødesign Sira. Dette prosjektet vil bli et viktig arbeid i forbindelse med revisjonsdokumentet. Sira Kvina kraftselskap står som eier av Miljødesign prosjektet, men det er lagt opp til en tett dialog med vertskommunene. I forbindelse med revisjonen er det et felles ønske mellom Sirdal kommune og Sira Kvina kraftselskap om å få til gode løsninger for miljøet og samtidig ivareta produksjonen av fornybar vannkraft. Målsettingen for Miljødesign Sira er beskrevet slik: En samlet målsetning i prosjektet er å skissere tiltak som gjør Sira til en mer attraktiv elv i forhold til utøvelse av friluftsliv, bedrer forholdene for biologisk mangfold, samtidig som en ivaretar produksjonen av fornybar vannkraft. For å ivareta friluftslivsdelen av dette utarbeides det nå en plan for tiltak som kompenserer for reduserte muligheter for utøvelse av friluftsliv. Til å ta seg av arbeidet med utarbeidelse av denne planen ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående Sirdal kommune representert ved Jørgen Tjørhom, Sven Sandvik og Gudrun Ovedal, Sirdalsferie representert ved Erwin Fulturer, samt Sira Kvina kraftselskap representert ved Hildegunn Lid Wiborg og Per Øyvind Grimsby. Sirdalsferie sin representant ble etter hvert erstattet av styreleder Siri Fidjeland. Alf Sveinung Haughom fra kommunen har også bidratt på et møte med gruppen. Gruppen har tatt utgangspunkt i krav stilt i kravsdokumentet utarbeidet av de berørte kommunene, men like viktig har det vært og få en bredere oversikt over utfordringer som er knyttet til utøvelse av friluftsliv langs Sira vassdraget. Arbeidsgruppen sitt mandat har vært å foreslå konkrete tiltak som kan kompensere for den reduserte muligheten for å utøve friluftsliv som vassdragsreguleringen har medført. Gudrun Ovedal representerer Sirdal kommune i Naturtriangelet, et samarbeid mellom Flekkefjord, Lund og Sirdal kommune, som jobber med tilrettelegging for båtferdsel og friluftsliv på og langs Sirdalsvatn og Lundevatn. Innspill herifra har vært nyttig særlig med tanke på reetablering av brygger i disse vannene, samt fremkommelighet mellom dem. Kommunen har også skaffet til veie planer for turvei og friluftsliv som er utarbeidet hos dem. Ved å ha en oversikt over dette har en kunne sikre en viss helhet i arbeidet, flere av tiltakene i disse planene kan være aktuelt for Sira Kvina å være med å bidra til at blir realisert. Sirdalsferie ble i hovedsak bedt om å bidra til å skaffe en oversikt over utfordringer knyttet til skiløyper og fiskemuligheter. De har vært noe fraværende i møtedeltakelse og levering av informasjon i starten av prosessen, noe som har forsinket arbeidet med disse temaene noe. Gruppen har gjort en vurdering av hvilke temaer som var aktuelle for planen, samt kommet opp med forslag til mulige steder for gjennomføring av tiltak av ulik art. Sira Kvina har hatt sekretæransvaret i gruppen, og har, i tillegg til å bidra med innspill på tiltaksbehov på bakgrunn av tilsyn i vassdraget, hatt ansvar for å samle alle trådene, kartlegge behov på de foreståtte tiltaksstedene, og skrive planen på bakgrunn av det som har kommet frem i gruppen. Utarbeidelse av konkrete forslag til hva som kan gjennomføres av tiltak på de ulike stedene har vært en del at arbeidet med skrivingen av denne planen. 4

5 Temaene som blir behandlet i denne planen kan deles inn i ulike kategorier: - Båtferdsel - Friluftsområder - Fiskeplasser - Turveier og sykkelstier - Vinterfremkommelighet - Skøytebane Etter utarbeidelse av plan fra gruppen sin side ble planen lagt ut på høring. Frist for høringsuttalelser var satt til 15. februar Det ble også avholdt et åpent informasjonsmøte knyttet til planen 15. januar Det har vært stor interesse for planen, og mange innspill er kommet inn, både under det åpen møtet og i selve høringen. Innspillene har i stor grad omhandlet tiltak som allerede var omtalt i planen, men det er også kommet flere nye innspill som er tatt med videre i arbeidet. Et nytt oppsett over prioriterte tiltak er satt opp etter høringsrunden. Gruppen har i denne prioriterte listen tatt hensyn til innkomne innspill i tillegg til egne vurderinger. Parallelt med arbeidet med friluftslivsplanen har det også pågått utarbeidelse av planer knyttet til begroing, sediment og flomsoner. Disse planene bør ses i en helhet, da særlig med tanke på at opprenskingstiltak prioriteres høyt der det legges til rette for utøvelse av friluftslivstiltak. Sira Kvina kraftselskap og Sirdal kommune har en felles målsetning om å oppnå enighet i forhold til reviderte konsesjonsvilkår. Denne planen er å anse som en del av et forhandlingsgrunnlag mellom aktørene. Det er lagt opp til en endelig behandling i et forhandlingsutvalg bestående av representanter fra Sira Kvina og Sirdal kommune. Sirdal kommune og Sira Kvina er enige om at det bør satses på noen sentrale områder fremfor å gjennomføre tiltak på flere små, steder spredt oppover vassdraget. Noen steder vil det gjøres tiltak for å rette på problemer reguleringen har skapt på stedet, andre ganger vil det kanskje være med hensiktsmessig og gjennomføre tiltakene andre steder og la dette fungere som erstatninger for muligheter som har gått tapt. Grunneiersamarbeid er en viktig nøkkel for å lykkes i arbeidet med tilrettelegging av friluftslivstiltak. Det er av stor betydning ved planlegging av tiltak at en har grunneierne med pålaget, og at gjennomføring av tiltak gjøres i samarbeid med dem. Det er ønskelig å få grunneiere med tidlig i prosessen slik at også de kan være med å forme de tiltak som er under utarbeidelse. Det er en forutsetning om at det oppnås avtaler med grunneierne før oppstart av tiltak. Eventuelle tiltak tenkes gjennomført innenfor en tidsramme frem til

6 2. Tilrettelegging for friluftsliv Tiltak i denne tiltaksplanen er knyttet til Sira Kvinas regulering. I noen tilfeller har fraføring av vann og neddemming av områder hatt påvirkning på friluftslivet og mulighetene for å utøve dette. Hvordan friluftslivet konkret ble rammet varierer knyttet til hvilke tilrettelegging som var tilstede, og vil bli behandlet nærmere under hvert enkelt tema. Som eksempel kan det likevel nevnes blant annet utrygg is som følge av vannstandsvariasjoner i magasiner, og brygger som har rast ut som følge av økt erosjon i strandsonen. Sira Kvina utbyggingen har imidlertid også i noen tilfeller ført til bedrede forhold for utøvelse av friluftsliv, først og fremst i form av anleggsveiene. Betydelige områder er tilgjengelige som følge av veianleggene. Tiltakene som behandles i denne planen er aktuelle å gjennomføre som helt konkret reetableringer av tidligere eksisterende tilrettelegging eller mulighet, eller som erstatninger ved at det tilrettelegges andre steder dersom det ikke lar seg gjøre, eller er ønskelig, på opprinnelig lokalitet. Sira Kvina ser det som sitt ansvar å bidra med tilrettelegging for tiltak. Det er likevel også viktig før tiltak gjennomføres, at det finnes løsninger på finansiering av drift og vedlikehold, slik at de ulike tiltakene ikke bare blir stående og forfalle. Det er ønskelig at Sira Kvina, gjerne i samarbeid med kommunen og ulike foreninger, bidrar på dette området i tillegg til selve tilretteleggingen. Forslag kan være at Sira Kvinas sommerhjelper bidrar med noe vedlikehold. Et annet forslag er at det settes av midler som kan benyttes til dette, noe lignende det som er gjort i Øksendal der det betales ut en årlig sum som viltnemda disponerer. Dette kan da benyttes til vedlikehold etter behov. Trolig kan også enkelte oppgaver være aktuelle for ASVO og utføre. Målet med tiltakene er i hovedsak at det skal komme innbyggerne som bor i kommunene til gode. Det er de som bor i kommunene som i størst grad daglig er berørt av reguleringen. Dette vil i enkelte tilfeller være med å avgjøre hvor en velger å satse på tiltak. Når en tilrettelegger for friluftsliv er det flere momenter det må tas hensyn til. Det må gjøres en avveining av det å bevare natur- og kulturlandskapet mot det å tilrettelegge for å kunne utøve friluftsliv. Dette bør en ha i tankene ved valg av områder som tilrettelegges, valg av tiltak og hvordan tiltakene utføres. Det er viktig at det gjøres ulike grader av tilrettelegging slik at for eksempel både barnefamilier og de som ønsker større utfordringer og enklere tilrettelegging kan finne noe av interesse. En bør også tenke på å tilrettelegge for rullestolbrukere enkelte steder. Direktoratet for naturforvaltning ga i 2006 ut en håndbok knyttet til tilrettelegging for friluftsliv: «Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv - håndbok » DN. Her står det blant annet: «Med naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv mener vi alle de hensyn og tilpasninger som må gjøres for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv, skal bidra til å ivareta opplevelseskvaliteter, føre til minst mulig miljøbelastning og ikke føre til unødige inngrep i naturmiljøet og kulturlandskapet». (DN håndbok 27, 2006). Veilederen gir en nyttig oversikt over hva som er viktig å ta stilling til ved utarbeidelse av friluftslivstiltak, samt at den gir en rekke tips og ideer til hvordan tilretteleggingen kan gjennomføres. Retningslinjene i denne veilederen bør ligge til grunn og benyttes aktivt for tiltakene som utarbeides i tiltaksplanen for Sira. 6

7 3. Båtferdsel Bruk av båt og ferdsel på vannene har vært viktig i Sira vassdraget i alle tider, tidligere som en helt nødvendig del av hverdagen, nå i senere tid mer til fritidsbruk. Da Sira Kvina kraftselskap regulerte vassdraget ble forholdene for båtferdsel endret en rekke steder. Dette gjaldt både adkomst til vann i form av brygger og båtslipper, samt selve fremkommeligheten i vannene knyttet til blant annet grunne partier, nes og skjær som stikker opp på ulike vannføringer. Slike grunne partier og nes, som i varierende grad stikker opp av vannet, utgjør en ekstra utfordring knyttet til trygg ferdsel i magasinene. Dette gjelder blant annet for Lundevatn der Sira Kvina tidligere har vært med å merke flere utsatte nes, samt Valevatn der det er ytret ønske om at det trykkes opp dybdekart for lavvannstand som gjøres tilgjengelig for båtbruker. Ønske om dybdekart vil bli behandlet utenfor denne planen. I tillegg til dette er det flere punkter i kravsdokumentet som omhandler forhold knyttet til båtferdsel Brygger Utfordringer i forbindelse med brygger er i all hovedsak knyttet til Sirdalsvatnet og Lundevatnet. I forbindelse med regulering førte senkning av vannstanden til at flere av bryggeanleggene raste ut. I dag er anleggene ute av drift. Selv om ødelagte bryggeanlegg er erstattet i skjønn, er forholdene for allmennheten adgang for revisjon. Sira Kvina erkjenner derfor at de har et ansvar knyttet til dette. Det er ønskelig både fra Sira Kvina og fra kommunene sin side at det satses på noen utvalgte områder og gjøre disse særlig attraktive, fremfor å gjennomføre tiltak på en rekke små brygger. På bakgrunn av dette er det Sira Kvinas holdning å bidra med midler til etablering av bryggeanlegg dersom bryggene tilrettelegges for allmennheten, grunneiere tar initiativ i fellesskap og bidrar med en egenandel, samt at også kommunen deltar med midler. Driftsansvaret er lagt til grunneierne eller båtforeningene. Restaurering av gamle steinbrygger, for eksempel Strandeli, kan også være aktuelle tiltak, viss dette kombineres med en bruk av anlegget i friluftsammenheng. Sira Kvina har de senere årene bidratt til etablering av flere brygger som oppfyller overnevnte kriterier. Dette gjelder i første rekke bryggeanlegg på Haughom, Sira og Virak. På disse stedene har Sira Kvina gått inn med en andel av totale kostnader. På Konstadli og Flikkeid arbeides det nå konkret med reetablering av brygger, mens det også på Strandeli foreligger planer knyttet til bryggeanlegg. På disse stendene kan det være aktuelt at Sira Kvina bidrar med midler. I tilknytting til bryggene kan det være aktuelt å tilrettelegge med rasteplass, benker og grillmuligheter i varierende grad og utforming avhengig av formål og stedlige forhold. Dette gir ytterligere mulighet for friluftslivsaktiviteter for allmennheten i området, og bør vurderes for hvert enkelt tilfelle. 7

8 Tonstad Haughom Virak Strandeli Konstadli Moi Sira Flikkeid Åna - Sira Figur 1: Kartet viser oversikt over brygger som er etablert eller under etablering for allmenheten i Sira vassdraget. Figur 2: Bildet viser deler av bryggeanlegget åpnet på Haughom i august 2011 (Kilde: sirdolen.no). 8

9 Figur 3: Bildet viser bryggeanlegget etablert på Virak sommeren 2013 (Kilde: sirdolen.no). I tillegg til å bidra til etablering av brygger i Sirdalsvatn og Lundevatn, har Sira Kvina etablert en brygge til bruk for allmenheten i fjorden i Åna Sira. Bakgrunnen for dette var at det høsten 2011 kom et innspill med ønske om at Sira Kvina kraftselskap etablerte en slik brygge. Det eksisterte da ikke noen brygge i Åna - Sira der folk som kom til stedet sjøveien kunne legge til og gå i land. Som følge av dette etablerte Sira Kvina sommeren 2012 en brygge for allmennheten på Lilletangen i Åna Sira. Figur 4: Bildet viser ferdig brygge på Lilletangen i Åna Sira Arbeidsgruppens forslag Sira Kvina bidrar med en delkostnad av aktuelle bryggeanlegg på Strandeli, Konstali og Flikkeid om de fyller kriteriene som er stilt med tilsvarende prosjekter. Eventuelle nye prosjekter vurderes i forhold til kriteriene. 9

10 3.2. Båtslipper Vannstandsvariasjonene i de ulike magasinene som følge av reguleringen har vært med å gjort adkomsten med båt til vannene vanskelig flere steder. Variasjonene i vannstanden stiller større krav til lengde på båtslipper slik at de er anvendelige både på høy og lav vannføring. For å bedre på problemene dette har medført har Sira Kvina etablert båtslipper flere steder oppover vassdraget. I alt utgjør dette tjue båtslipper. Flere av disse båtslippene er allerede hjemlet i eksisterende konsesjon, men omtales likevel i denne planen. Figur 5 viser en fullstendig oversikt over de båtslipper som Sira Kvina har i sitt tilsynsregister. Noen av disse båtslippene er avlåst med bom. Båtslipper med bom er hovedsakelig avlåst for å begrense ferdselen inn i verneområder. I forhold til utøvelse av friluftsliv kan det være behov for ombygging og etablering av nye slipper. For de som allerede er hjemlet i eksiterende konsesjon erkjenner Sira Kvina at de har et vedlikehold uavhengig av denne planen. 10

11 Svartevannsmagasinet Roskreppfjorden Øyarvatn Flatholmyra Kilen Valevatn 1 Valevatn 2 Valevatnsryggen Gravatn Lomtjern Ousdal Tonstad Haughom Virak Ramsli Sporkland Berghymne Sandsmork Sira Flikkeid Åna - Sira Figur 5: Kartet viser en oversikt over båtslipper Sira Kvina har ansvar for langs Siravassdraget. 11

12 Flere båtslipper er reparert og reetablert i forbindelse med utbyggingen eller i senere tid, og fungerer i dag i henhold til funksjonskrav. Det er også etablert slipper utover det som er hjemlet i eksistrenede konsesjon. Et eksempel på tiltak knyttet til båtslipper i nyere tid kan være etablering av ny båtslipp i Gravatn. Her var det tidligere etablert en båtslipp, men det knyttet seg utfordringer til allmenhetens bruk av denne. Det ble derfor bygget en ny båtslipp her som sto ferdig sommeren Figur 6: Bildet viser den nye båtslippen på Gravatn som var ferdig sommeren Et annet eksempel kan være etablering av båtslipp i Lomtjørn i forbindelse med at det i 2011 ble bygget en terskel mellom Lomtjørn og Ousdalsmagasinet. Terskelen ble bygget for å gi mer stabil vannstand i Lomtjørn og bedre muligheten for båtferdsel på sommeren og ferdsel over isen på vinteren. Figur 7: Bildene viser båtslippen i Lomtjørn under arbeid. 12

13 Båtslipper med behov for tiltak Selv om det er gjennomført tiltak på flere båtslipper i vassdraget er det flere av båtslippene som nå er i en slik tilstand at det er behov for tiltak. I første rekke er det behov for vedlikehold i forhold til betongarbeid og forlenging av slipp ved lave vannstander. På enkelte slipper er det også behov for å redusere stigningsforhold. Spesielt gjelder dette båtslipp på Tonstad. Det er i høringsrunden for planen kommet innspill fra Tonstad båtforening med forslag til hvordan forbedring av båtslippen på Tonstad kan løses. Her opplyses det også at representanter i båtforeningene gjerne kan tas med videre i prosessen, blant annet som ideressurs og til å delta i dugnadsarbeid. Båtslipper med behov for tiltak er i første rekke: Svartevannsmagasinet Tonstad Ramsli Sporkland Berghymne Sandsmork Flikkeid Trolig er det også andre slipper utover dette hvor det er behov for tiltak. Figur 8: Bildet viser båtslippen på Flikkeid Arbeidsgruppens forslag Vedlikehold og forlenging av båtslipper ivaretas i forhold til eksisterende konsesjon. Utover dette gjennomføres det ombygging på enkelte båtslipper med høyt stigningsforhold. I første rekke gjelder dette båtslipp Tonstad Tilrettelegging for kano og kajakk Det kan også være aktuelt å legge til rette for å komme enklere i land med kano og kajakk enkelte steder, både knyttet til Sirdalsvatn, Lundevatn og andre vann av en viss størrelse i vassdraget. Et eksempel på sted for slik tilrettelegging kan være på Holmen i Sirdalsvatn. Slike tiltak kan også kombineres med annen tilrettelegging i form av grillplass, gapahuk, fiskeplass, teltingsmuligheter med mer. 13

14 3.4. Ferdselsled Lundevatn - Sirdalsvatn Arbeidsgruppen Naturtriangelet er et samarbeidsprosjekt mellom de tre kommunene Sirdal, Lund og Flekkefjord. Gruppen arbeider med å legge til rette for større ferdsel i Sira vassdraget. Arbeidet omhandler blant annet tema som opprusting av gamle bryggeanlegg og tilrettelegging for allmennheten i nye båthavner. Kulturhistorie i området og markedsføring av turstier knyttet til vassdraget er også et satsingsområde for Naturtriangelet. Naturtriangelet jobber også med å legge bedre til rette for båtferdsel mellom Lundevatn og Sirdalsvatnet. Etter reguleringa av vassdraget har elvestrekningen mellom de to vannene blitt grunnere og elveløpet har mudret til. Det kan oppleves utrygt å ta båten gjennom dette partiet for båtførere som ikke kjenner forholdene i elva. I første omgang planlegges det derfor at Siraelva merkes slik at det blir enklere og ferdes her med båt. Denne merkingen er et samarbeidsprosjekt mellom Naturtriangelet og Sira Kvina. Videre kan det bli aktuelt å gjennomføre opprensking av sedimenter i området. Knyttet til prosjektet Miljødesign Sira er en plan for sedimentopprensking i Sira vassdraget under utarbeidelse. Det henvises til denne planen for ytterligere detaljer knyttet til et mulig opprenskingstiltak her. 4. Friluftsområder Et friluftsområde vil i hovedsak være et sted der en konsentrerer tiltak knyttet til flere bruksområder på et sted. Ulike former for tilrettelegging kan være aktuelt på de ulike stedene. Eksempler kan være bademuligheter, grill og bålplasser, bord og benker, formidling og turveier. Tilrettelegging for fiske kan også kombineres med disse tiltakene i et friluftsområde. Tilrettelegging for fiske er omtalt i eget avsnitt og det henvises til dette for nærmere beskrivelse av slike tiltak. Det pågår planprosesser knyttet til vegetasjonsrydding samt opprensking av sediment i regi av Sira Kvina knyttet til Miljødesign Sira. De utvalgte friluftsområdene bør vektlegges i disse planene slik at en sikrer grundig opprensking på de områdene som vil bli mye brukt. I tilknytning til friluftsområdene er det viktig at en får etablert tilstrekkelig med parkeringsplasser. Mangel på parkeringsplasser kan utgjøre en barriere for bruk av området. Kart og informasjon om mulighetene som finest på stedet bør settes opp i tilknytning til parkeringen som ofte utgjør innfallsporten til området. Figur 9: Informasjon er viktig for at folk skal ta i bruk mulighetene som finnes. 14

15 4.1. Typer tilrettelegging Badeplasser Regulering av vassdraget har påvirket bademulighetene i flere av de berørte vannene. Bademuligheter har gått tapt, og det knytter seg utfordringer til å få til badeplasser som fungerer både ved høye og lave vannstander. Sira Kvina ser sitt ansvar knyttet til å få dette til å fungere. Det er enighet mellom Sirdal kommune og Sira Kvina om å prioritere noen enkeltområder for tiltak og å få til gode tilbud for allmennheten, heller enn å gjøre tiltak på flere små badeplasser oppover langs vassdraget. Det finnes allerede flere etablerte badeplasser i Sirdal kommune. På enkelte av disse stedene tas det jevnlige vannprøver. Det er i arbeidet med denne planen tatt utgangspunkt i disse badeplassene og vurdert behov for tiltak her, samt at en har sett etter eventuelle andre steder aktuelle for tilrettelegging av badeplasser. Tilrettelegging av badeplasser kan gjøres med ulik grad av tiltak, alt fra kun en sti og skilting til en naturlig badeplass, til tilrettelegging med plen, bord og benker, grillplass og handicaprampe. Hvilken grad av tilrettelegging en velger må vurderes fra sted til sted på bakgrunn av stedlige forhold og hva og hvem man ønsker å tilrettelegge for. Figur 10: Bildene viser flere eksempel på tilrettelegging for bading. Slik tilrettelegging kan skje i ulik grad og i mange ulike former. På badeplassene kan det være aktuelt å tilrettelegge for mer enn bare bading. Etablering av bålgruve eller grillmuligheter gir en mer allsidig bruk av området. Bakland med store grøntområder egner seg til soling, ballspill og piknik. På slike grøntområder kan en også etablere lekeplasser som gir et tilbud til barnefamilier beliggende utenfor tettbebygd område. Dersom lekeplasser etableres er viktig å tenke på sikkerhet knyttet til dette. Ved oppføring av toalett i tilknytning til områdene bør disse ligge i ytterkant av badeplassen. Redningsbøye bør henges ut ved hver enkelt av badeplassene. Etablering av flytebrygge gir ytterligere muligheter for utfolding. Utlegging av sand på selve badeplassen kan være aktuelt, men dette må grundig vurderes fra sted til sted med tanke på om sanden vil bli liggende ved vannstandsvariasjoner. Ved tilrettelegging på steder med vannstandsvariasjon er det også viktig å tenke på at badeplassene må være attraktive ved lav vannstand så vel som høy vannstand. En del av badeplassene bør også tilrettelegges for handikappede. Dette gjøres ved å sikre mulig adkomst ned til badeplassen, samt ut i vannet. For adkomst ut i vannet bør det lages en rampe som fungerer ved både lav og høy vannføring. 15

16 Figur 11: Badeplasser kan tilpasses funksjonshemmede ved etablering av en rampe ut i vannet Grill - og bålplasser Grill- og bålplasser kan utformes på mange ulike måter. Dersom en setter opp en gapahuk i tilknytning til bålplassen er området også mer attraktivt for bruk i mer ustabilt vær. Ved å etablere bålplass med flyttbare benker, eller la deler av området rundt bålplassen/ grillen være uten benker er det mulig også for folk med rullestol å komme inntil. Grillgruer og lignende bør etableres i solide materialer for minst mulig vedlikehold Bord, benker og gapahuker Bord og benker er også en god form for tilrettelegging som utvider bruken av et området. Det blir mer attraktivt og enkelt å spise på disse stedene, dermed tilbringes gjerne mer tid på plassen. Også bord og benker bør tilrettelegges slik at folk med rullestol kan benytte dem. Figur 12: Tilrettelegging med gapahuk, bålplasser og benker utvider mulighetene for bruk av området. Bildet viser lafta gapahuk satt opp i Kvinesdal av Sira Kvina kraftselskap. Sira Kvina har allerede erfaring med å etablere bord, benker og gapahuker i laft. Disse er solide og tilnærmet vedlikeholdsfrie. Det tas sikte på at denne type tilretteleggingstiltak gjennomføres i laftet materiale. 16

17 Formidling Informasjonsposter er aktuelle for formidling av vannkraft og kunnskap om natur og kultur i området. Turister, fra Norge og ikke minst fra andre land, er interesserte og fascinerte av de store demningene og magasinene som de opplever i Sirdal. Formidlingsposter kan tilrettelegges med informasjon både til barn og voksne, gjerne med gode illustrasjoner, og vil være med å berike opplevelsen av et område. Informasjonspostene kan evt. samkjøres med Sirdalsferier, slik at det blir en helhetlig profil på dette. Figur 13: Informasjon om natur og kultur der man ferdes er med på å berike opplevelsen. Knyttet til denne planen er særlig formidling av vannkraftskultur og historie relevant Aktuelle friluftsområder I prosessen med utarbeidelse av planen har det kommet opp mange alternativer til tilretteleggingssteder. Noen plasser dreier det seg om nye tiltak, andre steder om oppgradering av allerede eksisterende tilbud. På de foreslåtte områdene kan det være snakk om kombinasjon av flere tilretteleggingstiltak. Hvordan hvert område tilrettelegges er avhengig av stedlige forhold. I de følgende avsnittene handler det mye om steder i Sirdal. Det er også ønskelig at det skal komme innspill på aktuelle badeplasser/friluftsområder knyttet til Lundevannet i Lund og Flekkefjord kommune, dersom det finnes slike behov her. 17

18 Hellerlona Sinnesvatnet Sageneset Tjørhom Kvernhusbakken Breilo Badeplass ved kulturhuset Strandområde Tonstad Ovedal Sandan og Holmen Øksendal Virak og Strandeli Figur 14: Kartet viser en oversikt over aktuelle områder for etablering eller oppgradering av friluftsområder knyttet til Sira Friluftsområde nord for Hellerlona Det kan være aktuelt å se for seg å tilrettelegge for et friluftsområde nord for Hellerlona. Det er kommet noen innspill knyttet til aktuelle steder. Kvæven er et område der det allerede skjer mye, her er golfanlegg, fjellmuseum, tursti og godt med parkeringsplass. Knyttet til Suleskard camping finnes en badeplass, samt at det leies ut kanoer her. Dette benyttes også i stor grad av hyttefolk. Det er også etablert en badeplass i Flatstølbekken. I denne sammenheng er det også kommet innspill om prosjekt 4 i kommunenes plan for turstier og turveier. Dette prosjektet omhandler bro over bekk på Ådneram slik at en lettere kommer ut på tursti i området, og ikke trenger å gå ut på veien. 18

19 Disse områdene kan være aktuelle å drøfte nærmere med tanke på etablering av friluftsområde. Ytterligere detaljer om hva det eventuelt kan være aktuelt å gjøre av tiltak på disse stedene må avklares videre i arbeidet med friluftslivsplanen Hellerlona Her er det allerede gjort et privat initiativ i forhold til en badeplass og tilrettelegging for grilling og bålbrenning. Det er også etablert en sklie ut i vannet her. Badeplassen ligger i tilknytning til gangvei som går nordover til golfanlegget på Kvæven og sørover til Haugen camping. I kommunens plan for turstier og turveier er bedre skilting og opprusting av bro på denne veien med på prioritert liste, jfr. turvei Kvæven Haugen, prosjekt 14 i kommunens plan for turveier. Området er ikke tilgjengelig med bil, men bedre merking vil gi lett tilgjengelige, fine turmuligheter tilpasset alle tilknyttet denne stranda. Nåværende tilrettelegging består av to gruer som er bygget opp nede ved badestranden. Det er også bygget opp noen enkle bålplasser i området rundt, trolig av brukere av området selv. Restaurering av gruene slik at de igjen er innbydende å benytte, samt utskifting av gamle benker som er ødelagt, ville gi området et stort løft. Slik gruene og benkene er nå gir de stranden et preg av manglende vedlikehold. I området bak turveien er det noe grasvegetasjon. Dersom en etablerer et bakland med gressplen her ville dette kunne benyttes, blant annet til piknik eller ballaktiviteter. Området rundt stranden bærer preg av at det ligger et massetak i umiddelbar nærhet. En opprydning nærmest badestranden, samt noen store steiner på rekke, eller evt. et gjerde, vil gi en avgrensing til strandområdet, og dermed redusere følelsen av at stranden ligger i et massetak. Tilrettelegging av området for funksjonshemmede kan være aktuelt her, da fortrinnsvis med rullestolrampe. På stranden står det også noen gamle toaletter. Det er bygget et skur rundt disse som er delvis falt sammen. Dette skruet bør settes i stand eller rives. Figur 15: Bildet viser stranda ved Hellerlona slik den ser ut i dag. Figur 16: Bildet viser området bak stranda ved Hellerlona. Gamle benker og en grue for grilling er å finne der. 19

20 Figur 17: På bildet ser vi en oppmurt grillplass som kan trenge noe vedlikehold. Figur 18: I området rundt badeplassen er det flere småplasser som er ideelle for grilling og benker. Figur 19: På området står det også to toalett. Rundt disse er det bygget et skrur som er nesten helt falt sammen. En oppsummering av aktuelle tiltak: Restaurering av gruer Utskifting av benker Etablering av bakland med gressplen Avgrensing til massetak Tilrettelegging for funksjonshemmede Rive/ reparere gamle toalett. Bedre skilting og opprusting av bro Sinnesvatnet Et av stedene det kan være aktuelt å etablere et friluftsområde er i tilknytning til Sinnesvatnet. Sinnevannet utgjør en bakevje i Sira vassdraget. I kommunens plan knyttet til friluftsliv omtales både etablering av badeplass på Kyrkjeneset, samt opparbeidelse av turvei langs Sinnesvatnet. Turveien er høyt prioritert i kommunenes turplaner. Badeplassen på Sinnes er etablert fordi badeplassen på Tjørhom ikke fungerer optimalt, hovedsakelig på grunn av kaldt vann fra kraftverket og vannstandsvariasjoner. Det er ønskelig fra brukerne sin side med ytterligere tilrettelegging av badeplassen på Kyrkjeneset. En bade/stupeflåte ute i vannet ville gi badestranden et ekstra løft. Badestranden kan også med enkle grep få universell utforming. I nærheten av Kyrkjeneset finnes det offentlig toalett og gode parkeringsmuligheter. Badestranden og turveien kan være et utgangspunkt for et friluftsområde. Her kan en i tillegg etablere fiskeplasser langs turveien, sette ut benker og legge til rette for grilling både på badeplass og langs veien. Det er også kommet innspill med ønske om å se på muligheten for en gapahuk som kan inneholde oppbevaringsplass for kanoer og kajakker på stedet, da Kyrkjeneset kan bli et flott 20

21 utgangspunkt for denne typen aktivitet. En flytebrygge hvor robåter kan forankres vil også kunne være med å gi området ytterligere muligheter. Opprensking av vannvegetasjon, samt eventuell utfisking av småfisk, vil være med å gi området et ekstra løft. Disse temaene må tas stilling til i andre pågående prosesser som arbeidet med Vannforskriften og utarbeidelser av en handlingsplan for problemvegetasjon i Sira. Knyttet til høringsrunden har det kommet innspill fra Sirdal grunneierlag som består av grunneiere fra Sinnes, Haugen og Nesset. Her informeres det om at de stiller seg positive til å bidra med å forme de tiltak som er under utarbeidelse i deres område, og at de kan også kan bidra med å sikre at det oppnås avtaler med grunneiere før oppstart av tiltak. En oppsummering av aktuelle tiltak: Opparbeidelse av turvei rundt Sinnesvatnet Bade -/stupeflåte Tilrettelegge fiskeplasser Benker Grillplasser Gapahuk Flytebrygge Opprensking av begroing Utfisking av småfisk Sageneset På Sageneset ved Tjørhom finnes også en etablert badeplass. Det tas faste vannprøver i regi av kommunen på stedet. Badeplassen ligger i nær tilknytning til et hytteområde og en campingplass. Dersom en skal satse på oppgradering av en badeplass på Tjørhom er det trolig mer aktuelt å satse på Gunnarsneset, da denne ligger nærmere beboelse og i større grad komme de fastboende til gode Tjørhom (Gunnarsneset) Dette er en av de mest tilrettelagte badeplassene i Sirdal kommune per i dag. Her er en liten bukt med sandstrand, benker er plassert ut og grillplass er etablert. Det er godt med parkeringsplasser i tilknytning til grendehuset rett over veien. Her finner vi også både beachvolleyballbane og fotballbane. Det tas faste vannprøver i regi av kommunen på stedet. Figur 20: Det er etablert bålplass og grue, samt satt ut benker i tilknytning til badeplassen. Bålplassen er noe tilgrodd og ser ikke ut til å ha vært brukt den siste Figur 21: Bildet viser deler av neset med badestranden. Denne siden av neset benyttes i stor grad til båtadkomst. 21

22 Figur 22: Bildet viser sandstranden på sørsiden av neset. Området med benker og bålplass ses i bakgrunnen. Figur 23: Adkomst ned til badestranden. Denne kan uten store inngrep legges til rette for rullestolbruk. For å gi en oppgradering av dette området vil en opprensking av problemvegetasjon være nødvendig. Særlig på nordsiden av neset er det svært mye vegetasjon. Det ligger flere båter på neset, noe som viser at området også er populært for båtbruk og kanopadling. Dette er også viktig å ivareta. Er området mye i bruk og det skulle være ønskelig med en utvidelse til badestrand på begge sider av neset kunne det være aktuelt og prøve å få til en adkomst og lagring av båt et annet sted i umiddelbar nærhet, slik at også nordsiden av neset kan tilrettelegges for bading. Det kan også være aktuelt å tilrettelegge området for funksjonshemmede, da i første rekke med rullestolrampe ut i vannet. I kommunenes kravsdokument er det trukket fram at kaldt vann, som følge av utløp fra kraftstasjon ut i Tjørhomvatnet, samt store vannstandsvariasjoner, er negativt for bading her. I dokumentet foreslås det en terskel som løsning på dette problemet. En terskel her vil trolig være negativt med tanke på ytterligere begroing på stedet. Som et alternativt kan det være aktuelt å se på muligheter for å styre det kalde vannet fra stasjonen slik at det raskere renner videre nedover vassdraget, og i mindre grad blander seg med resten av Tjørhomvatnet. Dette kan blant annet gjøres ved bygging av ledebuner eller en halvøy ut i vannet. Det er kommet forslag om etablering av fiskeplasser i Tjørhomvatnet, og etablering av fiskeplass på en slik halvøy kan være aktuelt. Også andre steder kan være aktuelle for etablering av fiskeplass i Tjørhomvatnet. Oppsummering av aktuelle tiltak: Opprensking av problemvegetasjon Etablering av sandstrand på nordsida av neset Tilrettelegging for bruk av kano og båt Tilrettelegging for funksjonshemmede Etablering av halvøy/ledebune med fiskeplass Breilo Sira Kvina har allerede gjort noe tiltak for å etablere en badeplass på Breilo. Det er tynnet i vegetasjonen i området og sand er lagt ut for å etablere en mer attraktiv sandstrand. På grunn av stedets beliggenhet ved elven, med rennende vann, er området svært ideelt for tiltak med tanke på at det ikke er utsatt for tilmudring av badeplassen. Det er mulig å etablere et attraktivt friluftsområde med spennende bademuligheter (strand og fossestryk) og gode fiskemuligheter. Aktuell oppgradering på stedet kan være å sette opp en gapahuk og noen benker, bygge opp en skikkelig 22

23 bålplass/ grillplass og eventuelt etablere toalettmuligheter. En utfordring knyttet til dette området er parkering. Det finnes per i dag ikke noen god løsning på dette, noe som må løses dersom det skal være hensiktsmessig å gjøre ytterligere tiltak på området. Badeplassen må også skiltes og synliggjøres bedre fra veien. En eventuell etablering av friluftsområde med parkering og toalett her må gjøres i samarbeid med kommune og grunneier. Figur 24: Bildet viser stranda ved Breilo før tiltak i Oppsummering av aktuelle tiltak: Figur 25: Bildet viser badestranda ved Breilo slik den er i dag. Gapahuk Benker og bålplass Forbedre parkeringsmuligheter Skilte og synliggjøre badeplassen fra veien Tilrettelegge fiskemuligheter Sira ved kulturhuset Ved kulturhuset på Tonstad finnes det en godt etablert badeplass, og kommunen tar jevnlige vannprøver på stedet. Det er naturlig å tenke seg å ta utgangspunkt i denne badestranden når en tenker på et friluftsområde på Tonstad. Det finnes en sandstrand her med et stort grøntområde i bakkant. En flytebrygge ligger ute i sommerhalvåret. Det er også satt opp en avlåst grillhytte her. Det pågår per i dag et samarbeid mellom kommunen og Sira Kvina i forhold til opprensking av begroing i området, men det kan være behov for ytterligere tiltak. Noe utfylling/ endring av landformasjonene kan også være aktuelt for å gi området et løft. Tilrettelegging for funksjonshemmede med en rullestolrampe, bålplass, i tillegg til den avlåste grillhytten, samt noen bord og benker vil også gi utvidet mulighet til bruk av området. Det kan også være aktuelt å etablere en fiskeplass på stedet. Det er rikelig med parkeringsplasser i området knyttet til kulturhuset like ved. 23

24 Figur 26: Bildene viser badeplassen ved kulturhuset. Nede til venstre ser vi grillhytta som er satt opp, mens vi nede til høyre ser området med krypsiv i nærheten av badeplassen. Oppsummering av aktuelle tiltak: Opprensking av begroing Justering/ utfylling av elvebredd Tilrettelegging for funksjonshemmede Bålplass Bord og benker Fiskeplass Strandområdet for Sirdalsvatn mot Tonstad Området er tatt med i kravsdokumentet og forholdene omtales her som ikke tilfredsstillende. Det uttrykkes ønske om flere typer tiltak, som forskjønning generelt, tiltak knyttet til brygge og bedre tilgjengelighet til vannet og strandområdet. Det kommer også frem ønske om stabilisering av selve standen. Sira Kvina har allerede gjennomført en del tiltak i dette området. Det er etablert en flytebrygge her og tiltak med erosjonssikring i strandområdet er gjennomført. Planer om etablering av en tursti mellom stranda og båthuset ved Sirdalsvatnet har vært oppe. Sira Kvina stiller seg positive til å bidra til realisering av en slik tursti dersom det lar seg gjøre for kommunen og få til avtaler med grunneiere i området. Oppsummering av aktuelt tiltak: Etablering av tursti mellom stranda og båthuset. 24

25 Øksendal Her finner vi en av de best tilrettelagte badeplassene i Sirdal, med både toalett, bord og benker. Det er også gressplen på området som gir plass til aktiviteter som lek og ballspill. Et huskestativ er satt opp og flytebrygge med stupebrett og sklie er etablert ute i vannet. Kommunen tar faste vannprøver her. Dersom en ønsker å gjøre noe mer her kan det blant annet være å etablere en handicaprampe ut i vannet, samt etablere en bålplass eller grillmuligheter her. Det eksisterer en tursti langs Øksendalstjønna. Denne må synliggjøres ved at det settes opp skilter. Det ligger ellers et par turmuligheter skissert i kommunenes plan for turstier i dette området. Disse er ikke direkte knyttet til badeplassen. Figur 27: Bildene viser tilrettelegging av badestrand i Øksendal. Her er det etablert en flytebrygge, benker og bord er satt ut og et toalett er bygget opp på stedet. Oppsummering av aktuelle tiltak: Tilrettelegging for handicappede Bålplass eller grillgrue Skilting av turvei Ovedal I forbindelse med Sira Kvinas avbøtende tiltak etter overføringen av deler av Øksendalsvassdraget til Tonstad, ble det satt opp en gapahuk med tilhørende bålplass i tilknytning til Ovedalsvannet. I kommunenes turplan ligger det inne et forslag om rydding og merking av tursti, samt utlegging av klopper på østsiden av Ovedalsvatnet, prosjekt 64 i kommunens plan. Denne stien vil passere like ved gapahuken og det kan være aktuelt for Sira - Kvina og bidra til å få etablert denne turstien. 25

26 Figur 28: Bildet viser gapahuken som er satt opp i Ovedal sommeren Sandan Holmen i Sirdalsvatnet Sandan er en sandstrand beliggende på vestlig landside omtrent der holmen ligger i Sirdalsvannet. Her jobbes det med tilrettelegging for enklere adkomst både fra land med sti fra vei ned til vannet, og med båt på Sirdalsvann. Sammen med tilrettelegging på holmen kan dette gi et friluftsområde med mange muligheter. Ulik tilrettelegging med grillplass, gapahuk, fiskeplass og lignende kan være aktuelt på disse stedene. Oppsummering av aktuelle tiltak: Lettere adkomst fra vei og fra vannet til Sandan Lettere å komme i land fra kajakk/kano på Holmen Gapahuk på Holmen Fiskeplasser Grillplass/ bålplass Virak og Strandeli I tillegg til tidligere omtalte arbeider med brygger på Virak og Strandeli jobbes det også med planer her som gjør det naturlig å ta disse områdene med under friluftsområder. Knyttet til den nye båthavna på Virak har Sirdal kommune inngått avtale med Virak Båtlag om tilretteleggingstiltak for besøkende her. Dette handler i hovedsak om tilrettelegging med bord og benker, grillplass og lignende. Det skal også opparbeides et informasjonsskilt om gjestebrygga, kulturminner (rester etter gammel brygge), kulturhistorie fra garden Virak, og gjerne også med turforslag med mer. Når det gjelder Strandeli ønsker eier her å gjennomføre flere tiltak for tilrettelegging for besøkende som kommer vannveien. Den gamle FRAM bryggen her er godt bevart og det er ønskelig å få denne restaurert. Til dette tiltaket har eier fått tilsagn om tilskudd fra kommunen. Også Sira Kvina har signalisert at de stiller seg positive til å bidra med midler her. I tillegg til dette er det ønskelig fra grunneiers side å etablere en ny gjestebrygge her, samt tursti og grillplass som kan gi en utvidet bruk av området. Forslaget i innspillet går på at Sira Kvina, sammen med Sirdal kommune og grunneier bør være med å bidrar til at disse tiltakene bli realisert. 26

27 Kvernhusbakken på Handeland Et konkret forslag som har kommet inn knyttet til formidling av vannkraftens historie og bruk av vannkraft i tidligere tider er restaurering av det gamle kvernhuset med tilhørende anlegg på Kvernhusbakken på Handeland. Her finner en tydelige spor etter hele anlegget, samt vei med brospenn som ledet vannet ned til anlegget, noe som gjør dette til et unikt eksempel på hvordan en brukte vannkraft i tidligere tider. På stedet kan en informere om historisk bruk av vannet og sette dette i sammenheng med dagens regulering. Sirdal kommune har tidligere gitt signal til grunneier om at dette er et område som en ønsker å prioritere med tanke på bevaring, rekonstruksjon og formidling, og er møtt med positiv innstilling hos grunneier til dette. Figur 29: Bildet viser den gamle kverna på Handeland. Foto: Ukjent. Figur 30: Bildet viser deler av den gamle kverna på Handeland. Foto: Ukjent Friluftsområde Bjørnøy I høringsrunden er det kommet innspill fra grunneier knyttet til friluftsområde på Bjørnøy. Øya blir brukt som leirplass og andre naturopplevelser som fugleobservasjoner for skolen og andre. Det er nå ønskelig å gjøre ytterligere tilrettelegging her. Blant annet er det ønske om å etablere bro på hver side av øya slik at den kan kobles til turvei til Seland. Området vil da være lett tilgjengelig for skoler, barnehager og allmennheten. Det vil også være mulig å benytte området for rullestolbrukere. Av ytterligere tilrettelegging er det blant annet ønske om å få etablert en sandstrand, sette opp en gapahuk, tilrettelegging for fiske med mer. 27

28 4.3. Arbeidsgruppens forslag Det er enighet i gruppa om at tiltak konsentreres om noen utvalgte steder, og at det satses skikkelig på disse stedene slik at en får til godt tilrettelagte steder. Av de foreslåtte områdene anses det som mest aktuelt at det satses på Sira ved kulturhuset, Sinnesvatnet, Hellerlona og Sandan Holmen i Sirdalsvatnet. Dette er steder som har potensiale for å bli mye brukt. Det kan likevel være aktuelt å gjøre mindre tiltak på enkelte andre steder. 5. Fiskeplasser En annen form for utøvelse av friluftsliv som er svært aktuell i Sirdal er fiske. Lett tilgjengelig informasjon samt noe tilrettelegging av fiskeplasser er svært viktig for å få flere til å benytte seg av denne muligheten. Det ligger et stort potensiale her. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å etablere flere fiskeplasser oppover vassdraget. Bruken økes ytterligere om en kombinerer dette med andre typer tilrettelegging som fiskebu og grillplasser. Enkelte fiskeplasser bør også tilrettelegges for funksjonshemmede. Eksempel på slik tilrettelegging kan være rekkverk, tilpassede adkomster osv. Alternative steder for tilrettelegging kan blant annet være Sinnes, Tjørhom, Lindeland og Tonstad. Det kan også være aktuelt å legge til rette for fiskeplasser i Lundevatn. Et konkret forslag har kommet inn knyttet til lokalisering av fiskeplass på Tonstad. Forslaget går på å tilrettelegge for fiske på strekningen fra volleyballbanen ved kulturhuset og ned til broen. Området er fra gammelt av en god fiskeplass, men det kreves trolig mye tilrettelegging knyttet til adkomst og utforming for å få dette til å fungere, særlig også med tanke på funksjonshemmede. Fiske ved Sinnes og Tjørhom ligger inne i et allerede eksisterende fiskekart for Sirdal, og fiske her er tilgjengelig ved kjøp av fiskekort. Dersom det skal tilrettelegges for fiske de andre stedene må avtaler gjøres med grunneiere, og det kan være aktuelt å inngå langtidskontrakter. Eventuell ytterliggere tilrettelegging, utover salg av fiskekort må også gjøres etter avtale med grunneiere. Det kan kanskje være et alternativ og åpne for gratis fiske enkelte steder. Dette kan bidra til økt interesse også på steder der fisken er liten som følge av for tette bestander. Øvre Sira fiskarlag, som består av grunneiere mellom Ortevatn i nord og Omlid i sør, er i gang med å sette opp skilt som informerer om fiskeplasser langs vassdraget. Det vil også være aktuelt for de å sette opp informasjon om kjøp av fiskekort via SMS, samt informasjon om hvor en kan fiske. Dette er helt i tråd med denne planens ønske om å tilrettelegge for fiskeplasser og synliggjøre disse, og disse to prosjektene bør ses i en sammenheng. Figur 31: Ved å tilrettelegge for grillmuligheter noen av fiskeplassene kan en utvide mulighetene for bruken av områdene. 28

29 Sinnesvatn Tjørhomvatnet Lindeland Tonstad Figur 32: Kartet viser oversikt over foreløpige forslag til etablering av fiskeplasser. Som ledd i tiltaket med etablering av fiskeplasser bør det: - Settes opp skilt som informerer allmennheten om: o Fiskemulighetene på de aktuelle stedene. o Hvor en får kjøpt fiskekort o Kart og koder for kjøp av fiskekort ved bruk av SMS. - Etableres bålplass/ gapahuk i tilknytning til noen av fiskeplassene. - Legges til rette for funksjonshemmede på noen av fiskeplassene. Figur 33: Eksempel på tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede. Sira Kvina har tidligere bidratt til tilrettelegging av fiskeplasser ved å sette opp gapahuker både i Ovedal og i Kvinesdal. Slike gapahuker kan være aktuelt å sette opp også andre steder, til bruk for fiskere og andre som benytter områdene. Parkeringsplasser knyttet til fiskeplassene er nødvendig. Størrelsen på disse avhenger i stor grad av om det tilrettelegges også for andre aktiviteter knyttet til fiskeplassene. Noen av stedene kan det være aktuelt å etablere fiskeplassene som en del av et større friluftsområde. Det er mye småfisk i vassdraget. Utfisking av overbefolka vann kan være ønskelig for å øke størrelsen på fisken og slik få opp interessen for fiske i Siravassdraget. Dette er svært omfattende arbeid, og dersom dette er aktuelt må det gjøres en grundig vurdering i forkant. Utfisking av overbefolka vann er et tema som behandles i pågående arbeid med Vannforskriften. 29

30 6. Turveier og sykkelstier Turveier og sykkelstier er kun i begrenset omfang berørt av Sira Kvinas regulering. Det er likevel aktuelt å gjøre vurderinger enkelte steder med tanke på om det skal gjøres noen tiltak også knyttet til dette Turveier Turveier og turstier er i hovedsak berørt av reguleringen ved neddemming av tidligere stier, og et par punkter i kravsdokumentet knytter seg til dette temaet. Det pågår også arbeid knyttet til turveier i kommunalt regi, blant annet er en egen plan «Plan for turstier og turveier i Sirdal» under utarbeiding. Der hvor kommunens planer omhandler områder som er berørt av reguleringen kan det være aktuelt å bidra til at disse realiseres, enten som reetablering av turveier hvor de lå tidligere, eller som erstatning for tapte turveier andre steder som følge av reguleringen. Det vil da være naturlig at flere parter bidrar med midler til prosjektene. Det er også i høringsrunden kommet inn ulike innspill med ønske om tilrettelegging av turveier der det er ønskelig med støtte fra Sira Kvina til gjennomføring av prosjektene Tursti Handeland Tjørhomfossen. I kravsdokumentet fra kommunene ligger det inne et punkt som omhandler tapt fremkommelighet på sørøst sida av Sira fra tunellinntaket ved Handeland og inn over mot Tjørhomfossen. Før reguleringen var det mulig å gå langs denne strekningen på land. Det er ikke mulig i dag bortsett fra når magasinet er nedtappa. For å avbøte denne ulempen forslås det i kravsdokumentet at det etableres en sti her over HRV. I kommunens plan for turstier og turveier ligger det inne forslag om etablering av flere delstrekninger i umiddelbar tilknytning både oppstrøms og nedstrøms dette partiet. Det kan være aktuelt å se denne delstrekningen i sammenheng med evt. etablering av noen av delstrekningene i kommunenes planer. Det er i utgangspunktet mest aktuelt for Sira Kvina og være med å se på en løsning på den delen av strekningen som er berørt av reguleringen. Oppsummering av aktuelle tiltak: Rydding og merking av sti og turvei. Evt. utplassering av noen benker Sykkelstier Fra Sinnes og Sol Tomteutvikling A/S har det kommet innspill med planer om opparbeidelse av sykkelsti/ turløype i Sinnes, Tjørhom og Haugen - området. Det er søkt om støtte til dette hos Sirdal kommune, og også Sira Kvina er kontaktet i forhold til å bidra med midler. Det finnes flere relativt trygge sykkelmuligheter langs eksisterende gang/ sykkelveg, landbruksveg eller internvei i hyttefelt. Planene er å koble sammen de eksisterende løypene og utnytte mulighetene som er der i størst mulig grad. I planene ligger det inne flere delstrekninger som det kan være aktuelt å gjøre noe med, og flere av disse løypene er skiløyper på vinteren, slik at en også vil en få et løft for skiløypene ved å gjøre tiltak knyttet til dette. I arbeidet som nå pågår med denne tiltaksplanen er det i første omgang mest aktuelt å se på et par delstrekninger som ligger inne i planene Haugen Høna, med bro over Høna I første omgang arbeides det med planer knyttet til opprusting av ca. 2 km skiløype og bro over Høna. Dette vil utløse en rundløype via Haugen, samt muligheter for å sykle inn til Hegrefoss. Dette er en tur/retur mulighet som er svært familievennlig. Eksisterende turvei til Kvæven, samt turvei til Sinnes 30

31 henger sammen med dette partiet. Det er ønskelig at broen dimensjoneres slik at en kan kjøre tråkkemaskin over på vinteren. Figur 34: Bildet viser partiet der det er ønskelig å få etablert ei bru. Figur 35: Bilde viser tilsvarende bro som er ønskelig å etablere i Hønedalen Bro over Nessetfossen. Også denne delstrekningen er under planlegging. Her etableres en vei i forbindelse med utbygging av Sinneslie. Denne veien, samt evt. bro over Nessefossen åpner for store muligheter for diverse rundløyper med lavterskel i forhold til bruk. Dette vil også gi en sammenhengende sykkelsti fra Haugen området til GP Butikken. En bro over Nessetfossen er også nevnt i kommunenes plan for turstier og turveier. Her opplyses det at Sirdalsutvalget har bevilget kr til prosjektet i tillegg til utbyggingsavtaler på begge sider. Det er lagt inn krav om at også grunneiere må bidra med midler. Broen bør ha en bredde og bæreevne som tilsier at det kan kjøres med tråkkemaskin her om vinteren. 31

32 Figur 36: Kartet viser strekningene for tilrettelegging for sykkelsti inntegnet med oransje linje. I tillegg til opparbeidelse av sykkelstiene er det viktig at det skiltes og lages informasjon om sykkelstinettet slik at det gjøres lett tilgjengelig for folk. 7. Diverse tilrettelegging langs anleggsveiene. Flere av anleggsveiene til Sira Kvina benyttes i dag som sykkel og turveier av allmennheten. Ulike former for tilrettelegging knyttet til denne aktiviteten kan være aktuelle tiltak. Dette gjelder blant annet vei inn til Svartevannsmagasinet, til Hegrefoss, fra Tonstadtippen og i Josdal. Aktuelle tiltak kan blant annet være utplassering av benker langs veiene. En utbedring av parkeringsmuligheter knyttet til anleggsvei til Svartevannsmagasinet og Hegrefoss er også aktuelt. Det benyttes sykkel og rulleski på flere av anleggsveiene og i den sammenheng er det ønskelig med en slik grad av vedlikehold at en holder en standard tilpasset dette på disse veiene. 32

33 8. Vinterfremkommelighet Regulerte vann gir utfordringer knyttet til vinterfremkommelighet både i form av mer usikker is, ufremkommelige reguleringssoner som følge av oppbrutt is og tidligere traseer som er demt ned. Dette er momenter knyttet til sikkerhet som det er viktig å ta på alvor. Kravsdokumentet fra kommunene skisserer noen problemstillinger knyttet til det eksisterende løypenettet i Sirdal. I tillegg har det vært ønskelig for gruppen og få inn innspill på ytterligere utfordringer, slik at en kan gjøre riktige prioriteringer basert på et fullstendig bilde av situasjonen. Det har delvis vært utfordrende å få dette til, da Sirdalsferie var noe fraværende i møtedeltagelse og i forhold til levering av informasjon og innspill i første del av arbeidet med planen. Dette har bedret seg, og det har kommet flere gode innspill senere i prosessen. Som følge av at disse innspillene har kommet noe sent, er enkelte av innspillene knyttet til vinterfremkommelighet ikke like grundig behandlet i planen. Generelt kan en si at Sira Kvina kraftselskaps tanker rundt utfordringer knyttet til vinterfremkommelighet er at noe kan løses ved tiltak i eksisterende løyper mens andre problem bør løses ved at løyper med utfordringer erstattes av løyper andre steder. Nye, permanente løypetraseer må inn i kommuneplanen, det er derfor vanskelig i denne sammenheng å endelig fastsette alternative løypetraseer. Det er likevel klart at noen alternative traserer kan bli aktuelt og planen bør da skissere noen alternativer for dette. Løypekjørerne uttaler at maskinene nå til dags er så tunge at ingen løyper bør kjøres på islagte vann. Dette bør hensynstas ved valg av nye traseer Utfordringer knyttet til Valevatn Et av magasinene det knytter seg utfordringer til med tanke på fremkommelighet over isen er Valevatnet. Det er nevnt flere punkter knyttet til dette magasinet i kommunenes kravsdokument Forsbergløypa Figur 37: Kartet viser en oversikt over Forsbergløypa der den går i dag. Et parti av Forsbergløypa er tatt opp i kravsdokumentet. Før regulering av Valevatnet gikk Forsbergløypa ned på Kilen i Valevatn og opp igjen «Vreistebrotet». Etter reguleringen er det nesten alltid overvann på denne kilen og dermed ufremkommelig for løypekjøringsmaskinen. Kommunen har planert og sprengt en løypetrase på land som i hovedsak har fungert greit, med unntak av et parti der det piplet frem vann på et berg som frøs til is, noe som gjorde at det ble enda smalere på det 33

34 styggeste partiet. For å rette på dette har Sira Kvina deltatt i et spleiselag for å utvide løypa her. Tiltaket er likevel ikke tilstrekkelig, og det er behov for ytterligere forbedringer på dette partiet av løypa. På figur 36 ser vi partiet der det er sprengt for bredere trase. Stedet det er behov for ytterligere tiltak er ved masten midt i bildet. Her er det behov for å gjøre traseen bredere, enten ved sprengning eller utfylling av masser. Der er mulig å finne masser i området til utfyllingen. Figur 38: Bildet viser deler av Forsbergløypa der det er utfordringer knyttet til oppkjøring av løypa. Nærmest i bildet ser vi at det allerede er gjort noe i form av sprengning. Det er behov for ytterligere tiltak ved masten midt i bildet Adkomst nord for Valevatn. Mulighetene for adkomst til områdene nord for Valevatn beskrives i kravsdokumentet som lite tilfredsstillende, med stygge sprekker og merking av skiløype som oppfattes som for dårlig. Dersom tilstanden forverrer seg hevdes det at grunneiere i verste fall kan miste muligheten til bruk av støler i fem til seks måneder av året. Kravsdokumentet skisserer også at området nord for Valevatn vil bli mer attraktivt nå som det er etablert landskapsvernområde der, og at behovet for adkomst for grunneiere og allmennheten vil bli større i tiden framover. I kravsdokumentet foreslås det at Sira Kvina pålegges bedre merking av trase på isen over magasinet. Det har også kommet innspill på at det er vanskelig å komme ned på Valevatn på vinteren på grunn av sprekker og isblokker som dannes ved senkning av vannstand i magasinet. Det kan til tider oppfattes svært risikofylt, og det er ønskelig at det finnes en løsning på dette. Et forslag som har vært fremme er å lage en vei i reguleringssona og legge denne slik at det ikke blir så bratt ned på vannet. Reguleringssona blir betydelig brattere når vannstanden senkes til de nivåer som ofte er rundt påsketider. Det vil bli behov for sprenging, samt utfylling av masse nedover i reguleringssonen. Det er trolig tilstrekkelig med masse i området som kan benyttes. Det finnes også en veiløs båtslipp på stedet. Det er ønskelig å etablere vei opp til denne, samt noe forlenging og endret plassering av denne. På lave vannstander er ikke båtslippen lang nok. På nordsida av Valevatnet kan forslag til sted for planering for å komme i land med skiløypa være ved Daureli. 34

35 Figur 39: Kartet viser eksisterende løype (grå linje) og ønsket ny trase (oransje linje). Figur 40: Bildet viser partiet i reguleringssona på sørsida der det kan være aktuelt å etablere en vei. 35

36 Figur 41: Bildet viser reguleringssona videre nedover. Fra dette slake partiet blir reguleringssonen betydelig brattere over kanten, og utfordringer med ufremkommelige områder der isen sprekker opp kan utgjøre flere meter. Figur 42: Bildet viser den veiløse båtslippen. Vi ser at båtslippen ikke går ned til vannstanden på bildet Redusert fremkommelighet langs strendene i Valevatnmagasinet Etter reguleringen knytter det seg også utfordringer til fremkommeligheten langs strendene i Valevatn. For å rette på dette foreslås det i kravsdokumentet at det planeres en trase for kjøring av tråkkemaskin som går fra Sløgelibakken til Pråmstølbakken, videre over Sorpeskaret og Reinskaret til Nyestøl. Videre foreslås det å planere noe i Tjødnedalen slik at tråkkemaskinen kan kjøre opp til Nyestøl. Et annet innspill på mulig løypetrase kan være å legge en løype rundt/ over Dåfjellet. Løypen kan gå over Dåfjellet vestover til Bergekvæven og tilbake sør for fjellet, ned til Nyestøl. Dette vil gi erstatning for tapt høyfjellsterreng nord for Valevatnet. Alternativet omfatter områder som ikke er berørt av Sira Kvinas reguleringer direkte, men som forslagsvis altså kan fungere som erstatning for andre løyper som kan være vanskelige å få til å fungere optimalt. 36

37 8.2. Utfordringer knyttet til strekningen Kilen Handeland Mens det i magasinene i vassdraget er utfordringer knyttet til varierende vannstand og utrygg is som følge av dette, er det til elvestrengen i vassdraget primært knyttet andre utfordringer. Her er vannstanden redusert, dette vil i flere tilfeller heller gi tryggere is. På disse partiene er det utfordringer knyttet til slipp av vann fra magasinene, og tiltak knyttet til dette, blant annet etablering av broer, som kan være aktuelt Skiløype ved Ortevatn Det knytter seg utfordringer til etablering av skiløype langs Ortevatn. Det er blant annet behov for noe sprenging for å få til en velfungerende trase her. Per dags dato går det ikke noen skiløype her, men planer om etablering av løype har vært oppe blant annet i forbindelse med planer om arbeid knyttet til kraftlinjer her. Forslaget går på å legge traseen under kraftlinjene. Skiløype her vil knytte sammen øvrig løypenett med Ådneram Usikker og farefull kryssing av vassdraget, Degodden. Figur 43: Kartet viser skiløypa fra Fidjeland over til anleggsvei inn til Degdammen. Området som er merket rødt er der det er behov for tiltak, inkludert bro. Blå strek er der løypa krysser i dag. På vinteren er det stor trafikk på ski fra Fidjelandsområdet, via Degodden og over til anleggsveien til Deg. Kryssing av vassdraget/bekken kan til tider være farefull på grunn av strømninger i vannet som gir usikker is, og det er da uforsvarlig å lede skiløpere over her. Sira Kvina stiller seg positive til ønske i kravsdokumentet om å bygge en bro over dette partiet for å løse problemet. Det er også ønskelig å gjøre tiltak på stedet slik at en slipper å legge løypetraseen på bilveien i området. Det vil da bli behov for noe masseutfylling. Tiltaket er nevnt i kommunens plan for turveier og turstier, da også som tilrettelegging for sammenhengende gang og sykkelsti fra Fidjeland til Sinnes skole. Prosjektet har ikke fått høyeste prioritet i kommunens plan, mye på grunn av at det ikke er ønsket av grunneierne hverken på Fidjelandssiden eller Kvævensiden. For grunneierne handler dette i første rekke om at en ikke ønsker økt ferdsel av folk gjennom området med de ulemper dette kan ha for beitende dyr og dyrket mark. 37

38 Figur 44: Bildet viser partiet der løypen krysser ved nåværende løypetrase. Figur 45: Bildet viser traseen der det er ønskelig å etablere en bro for en bedre løsning på kryssing over til anleggsveien. Figur 46: Trasen kan legges slik at den kommer ut ved jordekanten helt til venstre i bildet dersom en ønsker å unngå å kjøre på veien. Det er da behov for utfylling av masse langs land får å få til en trase her. 38

39 Utvidelse trase ved Sinnes Figur 47: Kartet viser strekningen på løypetraseen der det er behov for tiltak. Det er tidligere gjort noen utvidelser av løypebredden på denne strekningen på dugnadsbasis. Det er likevel fortsatt behov for ytterligere utvidelse av løypebredden her for at det skal være greit å komme frem med tråkkemaskinen. Tiltaket her dreier seg i hovedsak om utfylling av masse for å øke bredden på traseen. Figur 48: Bildet viser forbedringer som allerede er gjennomførte for å lette fremkommeligheten med tråkkemaskinen. Det er ønskelig å heve dette partiet en halv meter slik at traseen også fungerer ved høyere vannføring. 39

40 Figur 49: På dette partiet er det ønskelig å gjøre forbedringer slik at oppkjøringen av løypetraseen fungerer bedre. Figur 50: Løypetraseen går ned i den utfylte bukta og opp igjen på andre siden. Nedkomsten til bukta er krevende å få kjørt opp, det må blant annet fylles på snø her for å komme ned. Det er ønskelig at det gjøres noe med dette partiet Rekkverk over bro ved Tjørhomvatnet Figur 51: Kartet viser skiløypa over Sira ved utløpet til Tjørhomvatnet. Rød linje markerer ønsket sted for etablering av bro. 40

41 I Sirdal kommunes plan for turstier og turveier, prosjekt 33, beskrives nåværende situasjon på broa over Sira ved utløpet til Tjørhomfossen vinterstid som ikke tilfredsstillende. Broen mangler rekkverk og er spesielt farlig for uerfarne skiløpere. Det er ofte stor vannføring i elven, spesielt på våren. På denne tiden er skiløypen gjerne en forhøyet isklump midt på broen som det er lett å miste styringen på. Evt. etablering av rekkverk her må ta hensyn til flomsituasjoner og til at der skal være mulig å komme over med en tråkkemaskin Bro over Nessetfossen Figur 52: Kartet viser området hvor det er ønskelig å etablere en bro. Rød linje markerer ønsket sted for broen. Ønsket bro over Nessetfossen er tidligere omtalt i forbindelse med sykkelstier, se avsnitt 6.2. Etablering av bro er, i tillegg til innspill fra Sinnes og Sol tomteutvikling, også omtalt i kommunenes plan for turstier og turveier, prosjekt 18. Her opplyses det om at denne broen er en av de mest etterspurte prosjektene, da særlig med tanke på vinterløyper. En bro her må ha bredde og bæreevne nok til at en kan kjøre over den med en tråkkemaskin Bro over Sira fra Sageneset. I Sirdal kommunes plan for turveier og turstier er gangbro over Sira fra Sageneset omtalt, prosjekt 32. Ønsket er en gangbro fra Sageneset over til sti/ turvei ved Orreknuten. Broen vil forbinde Sageneset med sommer - og vinterløypenettet på en bedre måte. Figur 53: Kartet viser hvor det er ønskelig å etablere bro over Sira. Aktuelt parti er merket med rødt. 41

42 8.3. Skiløype Hønedalen Knyttet til skiløype innover i Hønedalen har det kommet innspill på et par ønskede utbedringer. Figur 54: Kartet viser oversikt over løypa slik den går i dag. Den røde streken viser løypa innover i Hønedalen Bredere løypetrase enkelte steder Innspillene som er kommet knyttet til løypene i Hønedalen handler blant annet om noe utvidelse av bredden på traseen fra garasjen til Sira Kvina ved Haugen og innover til bommen ved Hønetjødn. Her er det lagt ned rundt ti stikkrenner under veien som gjør at en ikke kan benytte veiskulder til utvidet bredde for trase. Dersom stikkrennene kunne forlenges og masse ble fylt på, ville disse innsnevringene vært unngått. I tillegg er det behov for fjerning av noe masse enkelte steder der terrenget er høyere enn veien. Flere av disse stedene utgjør denne massen grus som kan benyttes til utfylling ved tiltak knyttet til stikkrenner. Et par steder på stigningen fra garasjen stikker det ut noen små fjellknauser som kunne vært ønskelig å sprenge bort for bredere passasje Tiltak for bedre kryssing ved Hønetjødn Inne ved Hønetjødn krysser løypa vassdraget. Det benyttes i dag flere muligheter for denne kryssinga avhengig av snø - og isforholdene, men ingen av alternativene fungerer optimalt. Kartet under viser omtrentlig plassering av de ulike krysningsalternativene. Det finnes også et par andre mindre benyttede muligheter. I utgangspunktet fungerer alternativ A best med hensyn på resten av løypa, det er derfor ønskelig å benytte denne så mye som mulig. De gangene forholdene ikke tillater dette legges løypa gjerne over ved alternativ C. For lettere å komme over er det laget en provisorisk løsning her. Det hadde i utgangspunktet vært mest ønskelig å få til en bedre løsning for alternativ A, men dette vil være krevende, derfor anses det som mer aktuelt å få til en forbedring for alternativ C. 42

43 A B C Figur 55: Kartet viser de ulike alternativene for kryssing av vassdraget ved Hyttetjødn. Figur 56: Bildet viser den provisoriske løsningen som er etablert ved kryssing C. Denne har rast noe sammen siden sist vinter. 43

44 9. Skøytebane ved Tonstad skole Økt vannstandsvariasjon som følge av Sira Kvinas regulering gjør at det ikke lenger er is på Sirdalsvannet til å gå på skøyter på. Samtidig har forholdene i elven ved etablering av terskel nedstrøms broen på Tonstad gjort at det i kalde perioder ennå er forhold for å gå på skøyter i nær tilknytning til skolen. Det har kommet innspill i arbeidet med planen om bedre tilrettelegging av dette området til bruk av skøyter, blant annet er det ønske om forbedret nedkomst til elva. Det har likevel, fra kommunenes side, vært ønskelig en tid å etablere en skøytebane ved Tonstad skole for å gi mer stabile forhold knyttet til aktiviteter på isen. Det er, på grunn av muligheten for mer stabile forhold, ønskelig å prioritere denne løsningen fremfor tilrettelegging på elven. Det kan være aktuelt for Sira Kvina å bidra med midler til et slikt tiltak og dermed få til dette i samarbeid med andre aktører. Konkrete planer knyttet til lokalisering og utforming må legges i samarbeid med kommunen, skolen og idrettslaget. Det forutsettes at det kommer på plass en løsning på drift og vedlikehold av en slik skøytebane. Drift og vedlikehold er ikke noe Sira Kvina ønsker å ta ansvar for knyttet til dette. Figur 57: Etablering av en skøytebane knyttet til Tonstad skole er ønskelig siden det ikke lenger er legger seg is til skøytebruk på Sirdalsvannet. 44

Plan for friluftslivstiltak

Plan for friluftslivstiltak KOMPENSERENDE TILTAK FOR FRILUFTSLIV Plan for friluftslivstiltak PGA. VASSDRAGSREGULERING Miljødesign Miljødesign Sira November 2013 Sira Innhold 1. Innledning... 4 2. Tilrettelegging for friluftsliv...

Detaljer

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes KOMMUNE : NOME DATO FOR PLANFORSLAG : 21.11.06 DATO KOM.STYRETS VEDTAK : 18.09.07 DATO FOR SISTE REVISJON : Disse bestemmelser og retningslinjer skal utfylle planforslaget som er avgrensa som vist på kartet.

Detaljer

Etne kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Etne kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Etne kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010 IDEÈR FOR, NOVEMBER 2010 Grøningstraen Grøningstraen er Kvitsøy kommunes største friområde med sandstrand, grillhytte, utsiktspunkter, båtfester og handicaptoalett. For at friområdet skal fungere mer tilfredsstillende

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Kvinnherad kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Kvinnherad kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Kvinnherad kommune 2013-2017 Fakta om kommunen pr 31.12.2011 Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Sveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Sveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Sveio kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Gol kommune for

Gol kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n 01.01.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Gol kommune for

Gol kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2013-2018 Fakta om n 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 10.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk:

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk: Marka Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Området innenfor markagrensa Eksisterende arealbruk: LNF Eksisterende dokumentasjon: Ukjent Planen vil kunne gjøre det lettere å organisere opprusting av

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fakta om kommunen (pr )

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fitjar kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

[kommunenavn] for [planperiode]

[kommunenavn] for [planperiode] DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder [kommunenavn] for [planperiode] [merk og sett inn oversiktskart med avmerkede friluftslivsområder] Fakta om kommunen pr xx.xx.20xx Antall innbyggere

Detaljer

Leirfjord kommune for

Leirfjord kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Leirfjord for 2016 2020 Fakta om n pr 01.11.2015 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Drammen for

Drammen for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n pr 12.12.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Ann Marit Vikan rådgiver i Grimstadhøgda 4H

Ann Marit Vikan rådgiver i Grimstadhøgda 4H Ann Marit Vikan rådgiver i Grimstadhøgda 4H Under 30 minutter fra Krifast Regi: Direktoratet for naturforvaltning Tingvoll kommune kåret som vinner i kategorien beste helhetlige bidrag Del 1 Aluminiumsbåt

Detaljer

Hole kommune for

Hole kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hole for 2014-2018 Fakta om n pr 01.01.2014 Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv Hvordan tilrettelegge for friluftsliv på Lille Hjertøya? Legge til rette for friluftsaktivitet på en naturvennlig måte Hindre at fysisk tilrettelegging og

Detaljer

Tiltaksplan. Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde

Tiltaksplan. Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Tiltaksplan Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Januar 2014 1. Om tiltaksplanen Tiltaksplanen er et viktig verktøy for å komme i dialog med ulike brukerinteresser og skal ha et 4- årig perspektiv,

Detaljer

Bømlo kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Bømlo kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bømlo kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Prioriterte miljøtema

Prioriterte miljøtema Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga

Detaljer

Forvaltning. Feil! Fant ikke referansekilden.: 6. Ganddal. [merk og sett inn kart over friluftsområdet]

Forvaltning. Feil! Fant ikke referansekilden.: 6. Ganddal. [merk og sett inn kart over friluftsområdet] Forvaltningsplan Feil! Fant ikke referansekilden.: 6. Ganddal [merk og sett inn kart over friluftsområdet] Fint om det markes for eksisterende og planlagte tiltak i kartet. 1. Områdebeskrivelse/status

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hemne for 2013-2017 Fakta om n pr. 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - et frivillig interkommunalt samarbeidsorgan mellom: Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Evje og

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS 31.08.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra

Detaljer

SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Songdalen kommune Ca. 6000 innbyggere Nodeland er kommunesenter Gode naturgitte forhold for friluftsliv Tradisjonelt

Detaljer

Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv.

Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv. NVE Konsesjonsavdelingen Oslo Folldal 30.04.2019 Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv. Viser til brev høring av revisjonsdokument 17.01.19. Folldal fjellstyre ønsker

Detaljer

Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009

Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009 Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009 Innhold 1. Innledning 2. Hokksund by/hokksund båt & camping bynære friområder langs Dramselva 3. Hokksund båt & camping utbyggingskonsept

Detaljer

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato:17. september 2012 E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Alle

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/1534-31/SF-471, SF-551, SF-822, SF-904//AKH 03.08.2011 Kommune bryter plikten til å sikre universell utforming

Detaljer

Utlysning Forebygging (2014) Søknad DET ENKLE FRILUFTSLIV - alle til fjells ( ) Søknadsid 9210 Innsendt av Ad Strator

Utlysning Forebygging (2014) Søknad DET ENKLE FRILUFTSLIV - alle til fjells ( ) Søknadsid 9210 Innsendt av Ad Strator Utlysning Forebygging (2014) Søknad DET ENKLE FRILUFTSLIV - alle til fjells (2013-1-254) Søknadsid 9210 Innsendt av Ad Strator Bakgrunn for prosjektet/målsetting Sluttrapport for turstiprosjektet «DET

Detaljer

K ~ Sirdal kommune Ira :VIna Kraftfull, nær og nyskapande KRAFTSELSKAP. Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap o.

K ~ Sirdal kommune Ira :VIna Kraftfull, nær og nyskapande KRAFTSELSKAP. Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap o. S K ~ Sirdal kommune Ira :VIna Kraftfull, nær og nyskapande KRAFTSELSKAP Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap o Sirdal kommune 31.08.2016 1. Innledning Den formelle fremgangsmåten i en revisjonsprosess

Detaljer

VEDLEGG 1: EGENSKAPSTABELL FOR FRILUFTSLIVETS FERDSELSÅRER

VEDLEGG 1: EGENSKAPSTABELL FOR FRILUFTSLIVETS FERDSELSÅRER VEDLEGG : EGENSKAPSTABELL FOR FRILUFTSLIVETS FERDSELSÅRER Tettsted ID Navn Rutenummer Flesberg 200 Lysløypa i Flesberg Flesberg 20 Jutultjern Flesberg 202 Rundtur om Nedre Ranten Flesberg 203 Dåset skogsti

Detaljer

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Mål: Utarbeide en skilt- og informasjonsplan for innfallsporter Skiltplanen skal beskrive behovene for skilting i og omkring nasjonalparken. Skilt og informasjonstavler

Detaljer

RØYKEN for 2013-2018

RØYKEN for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig og kommunalt sikra friluftslivsområder RØYKEN for 2013-2018 Gamle Drammensbanen Ellefstranda /Nærsnestangen Hernestangen Høvikvollen Fakta om kommunen pr 07.01.2012

Detaljer

Håndbok 27-2006 Naturvennlig tilrettelegging. for friluftsliv

Håndbok 27-2006 Naturvennlig tilrettelegging. for friluftsliv Håndbok 27-2006 Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv Håndbok 27-2006 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: September 2006 Antall sider: 132

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017

Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017 Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017 André Nilsen og Ingvild Larsen 1 Innledning Planen skisserer tiltak for å tilrettelegge for beøkende til Trollholmsund i Porsanger kommune. Dette området blir mye besøkt

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Gildeskål for

Gildeskål for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Gildeskål for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 04.10.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Tysvær kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) 2013-2017 DEL 1:

Tysvær kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Tysvær kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18 Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA

Detaljer

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak smått er godt Rapport 9.12.2015 Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt" Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur i Buskerud vedtok i møte den 10. september

Detaljer

Årstallsteinen på Skiri

Årstallsteinen på Skiri Årstallsteinen på Skiri Terreng og vegetasjon Romsdalen er her på et av sine smaleste partier. Rasmasser og elvas løp har formet et kupert terreng. Store og grove steinblokker ligger tett sammen i blokkmarker.

Detaljer

8 KONSEKVENSUTREDNING

8 KONSEKVENSUTREDNING 8 KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Kort om metode Med utgangspunkt i viktige miljø- og samfunnsforhold gir konsekvensutredningen en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn.

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

Prosjekt: Alle frøyværinger tilbake til steinalderen

Prosjekt: Alle frøyværinger tilbake til steinalderen Prosjekt: Alle frøyværinger tilbake til steinalderen Sluttrapport til Extrastiftelsen for prosjekt 2016/RB80052 Sammendrag Frøya kommune vedtok 26.03.15 å bli en «Friluftslivets år kommune 2015.» Det ble

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår

Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Vassdragsseminaret 2010 Carsten S. Jensen Hensikt Støtte for aktørene i revisjonsprosessen (kravstillere, konsesjonær og NVE) Bidra til klare, relevante

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

Notat. Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen. Kopi : UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER

Notat. Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen. Kopi : UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER Notat Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 02/07432-002 DRAMMEN 08.11.2005 UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER Saken legges

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Sauda kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Sauda kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Sauda kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Asperøya - plan for skjøtsel og besøk K 1-5 Asperøya slått

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad

Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad Tiltakshaver: Levanger Næringsselskap As Konsulent: Selberg Arkitektkontor As 29.06.2010 1 Bakgrunn Planforslaget er innsendt 29.06.2010 av Levanger Næringsselskap

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika Herredshuset, 12. oktober 2016 Knut Kaspersen, Bodø kommune - Byplan Mandat Komite for plan, næring og miljø, vedtak 04.09.2014: «Komite

Detaljer

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal.

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal. Vedlegg 5 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkning på friluftsliv og nærmiljø. Ved vurdering av planendringsforslagets virkning på friluftsliv og nærmiljø inkluderes her også vurderinger

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår. Hva kan kommunen gjøre?

Revisjon av konsesjonsvilkår. Hva kan kommunen gjøre? Revisjon av konsesjonsvilkår Hva kan kommunen gjøre? Revisjon = å se på saken på nytt Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Fiskeundersøkelser Habitattiltak Erosjonssikring Selve konsesjonen (tillatelsen)

Detaljer

VEGETASJONSRYDDING I FLOMSONER KVINA - VASSDRAGET

VEGETASJONSRYDDING I FLOMSONER KVINA - VASSDRAGET VEGETASJONSRYDDING I FLOMSONER KVINA - VASSDRAGET VINTEREN 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Område... 3 3. Kart... 4 4. Metode... 5 5. Rydding av flomsoner... 5 6. Tilstand og behov... 6 6.1. Gullestad

Detaljer

Innkomne innspill Kart hele elva

Innkomne innspill Kart hele elva Innkomne innspill Kart hele elva Øvre del av elva: Zipline/hengbru i området Vollen - utnytte naturlige høyder i terrenget Oppgradering av publikumsområdet i Hærfossen - Historieformidling Hærfossens gjennombrudd

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

KVAMSKOGEN VEL Kvamskogen et attraktivt hytte- og friluftsområde hele året

KVAMSKOGEN VEL Kvamskogen et attraktivt hytte- og friluftsområde hele året KVAMSKOGEN VEL 2018-2021 Kvamskogen et attraktivt hytte- og friluftsområde hele året Målsetting Kvamskogen Vel skal medvirke til å utvikle og ivareta allmenne interesser som knytter seg til Kvamskogen

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616 Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar utredningen om gangvegsmuligheter langs Fjellseterveien til etterretning

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

GRØNNESET FRILUFTSOMRÅDE

GRØNNESET FRILUFTSOMRÅDE GRØNNESET FRILUFTSOMRÅDE GRØNNESET FRILUFTSOMRÅDE Presentasjon Grønneset friluftsområde ligger idyllisk til ved Ånøya i Skaun kommune. Ånøya er en av Sør-Trøndelags reneste innsjøer, og friluftsområdet

Detaljer

PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE

PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE 24.oktober 2013 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien 3 +47 46 40 02 00 4910.12.71160

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Løses etter lokal prosess eller Standard naturforvaltningsvilkår (SNT) Løses med andre myndigheter/utenfor S-K sitt mandat.

Løses etter lokal prosess eller Standard naturforvaltningsvilkår (SNT) Løses med andre myndigheter/utenfor S-K sitt mandat. Innspill Kvinavassdraget: Gjennomført tiltak: Avtaledokument med vertskommuner Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune Løses etter lokal prosess eller Standard naturforvaltningsvilkår (SNT)

Detaljer

10. Områdepresentasjon Kvinesdal. 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik

10. Områdepresentasjon Kvinesdal. 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik 10. Områdepresentasjon Kvinesdal 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik 187 1. Sande Status sikring Areal (daa) Gnr./bnr. Skjærgårdspark 2 14/2,16,19 Planstatus

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hemne for 2013-2017 Fakta om n pr. 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Tiltaksplan 2014. Utkast november 2013

Tiltaksplan 2014. Utkast november 2013 Tiltaksplan 2014 Utkast november 2013 Vedlikehold driftsveier Området rundt Raisjavri - Saitejavri Oversiktskart driftsveier sett fra flybilder Tiltaksområde 2014 Prioritering av lokalitet vil bli gjort

Detaljer

Veg for funksjonshemmede KABELVÅG SVOLVÆR Sluttrapport

Veg for funksjonshemmede KABELVÅG SVOLVÆR Sluttrapport Veg for funksjonshemmede KABELVÅG SVOLVÆR 03.02.2012 Prosjektid: Rehabilitering, 2008/3/0291, Veg for funksjonshemmede, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. VEG FOR FUNKSJONSHEMMEDE,

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10892/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Mandal for

Mandal for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Mandal for 2018-2023 Fakta om kommunen pr 06.12.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

RA til Skogland - ( ) «RA til Skogsland» Søkerorganisasjon : Norges idrettsforbund

RA til Skogland - ( ) «RA til Skogsland» Søkerorganisasjon : Norges idrettsforbund «RA til Skogsland» Søkerorganisasjon : Norges idrettsforbund 1 Forord Hensikten med prosjektet «RA til Skogsland» var at RA padleklubb skulle få nytt båthus, brygge og samlingssted. Bygging ble startet

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass

Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass Rambøll Norge AS Beskrivelse--- Forum Bjoneroa - Gran kommune Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass 2009-02-18 Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass Beskrivelse Oppdragsnr.: 4080166

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Friluftsråd. www.friluftsrad.no

Friluftsråd. www.friluftsrad.no Friluftsråd www.friluftsrad.no 2009 LOKAL FORANKRING - SENTRAL KONTAKT Interkommunale friluftsråd Friluftsrådene er interkommunale samarbeidsorgan som ivaretar friluftsoppgaver for medlemskommunene. I

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen Restaurering av vassdrag Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen Bakgrunn fra biotoptiltak til helhetlige planer og restaurering Hvordan noen eksempler Erfaringer Litt reklame for Vassdragshåndboka

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES SMÅKRAFTVERK LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES SMÅKRAFTVERK LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER Arkivsak-dok. 17/05189-3 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2017 Fylkesutvalget 06.06.2017 UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES

Detaljer