Virksomhetsrapport 2005
|
|
- Oddvin Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Virksomhetsrapport 2005 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens 1. Rapportering Landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og kompetansesentre Virksomhetsrapport 2005 Navn på funksjon/senter: Kort omtale av virksomheten som gir en beskrivelse av aktiviteten Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens 1. Analysevirksomhet, metodeutvikling og oppbygging av stammebank. 2. Nasjonal nettverks- og kompetanseoppbygging gjennom kurs- og formidlingsarbeid og koordinering av nasjonale forskningsprosjekter 3. Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid med blant annet ekstern finansiering (Helse Nord, NFR og EU) Driftsregnskap for 2005: Regnskap vedlegges vedlegg 1 Kapitalregnskap (utstyr og Regnskap vedlegges vedlegg 1 og 2 investeringer) for 2005: Rapport som konsentrerer seg om 1. Analysevirksomhet: Økt analysevolum aktiviteten i 2005: hovedsakelig ESBL-produserende Her skal det inngå en kort omtale av enterobacteriaceae. Undersøkelse av resultater innen pasientbehandling*, makrolidresistente streptokokker avviklet. forskning og undervisning samt omtale Stammebank: Er i 2005 hovedsakelig utvidet med av veiledning, spredning, opplæring av egne referansestammer med definerte kompetanse overfor andre sykehus, resistensmekanismer fra våre publikasjoner i helsepersonell m.m. Benyttes til kvalitetssikring av resistensbestemmelser generelt og i Norsk overvåkingssystem for resistente mikrober (NORM) samt kursvirksomhet. 2. Nasjonal kompetanseoppbygging gjennom metodeutvikling/-evaluering og koordinering av 2 nasjonale resistensstudier. Nasjonalt 2-dagers kurs i resistensbestemmelse i regi av AFA ble avviklet februar 2005 med deltakelse fra alle norske mikrobiologiske avdelinger. En-dags nasjonalt metodemøte (agardiffusjon) 25.mai Deltakelse i grunn-, etter- og videreutdannelse, totalt 17 timer. 3. Forskning i samarbeid med nasjonale og internasjonale mikrobiologiske miljøer. Omtale av årsak til kvalitative og/eller kvantitative endringer i aktivitet i forhold til året før: Se vedlegg 3 for mer utfyllende beskrivelse. Analysevirksomheten er økt i senterets 5. driftsår. Se vedlegg 4. Oversikt over ev. publiserte artikler i I alt 23 publikasjoner herunder 11 artikler, 11 abstrakts/
2 2005: postere og 1 doktorgradsavhandling. Se vedlegg 5. Oversikt over hvilke forskningsprosjekter en har deltatt i 2005: Nøkkeltall for år 2005: Bemanning (antall årsverk) 1. Senteret koordinerer to nasjonale studier: (i) Forekomst og mekanismer for makrolidresistens hos pneumokokker og gruppea streptokokker. (ii) Forekomst og mekanismer for ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL)-produksjon hos Enterobacteriaceae. 2. Det pågår 4 prosjekter i samarbeid med enkelte norske medisinske mikrobiologiske miljøer: (i) ESBL-studie (Ullevål sykehus). (ii) Karbapenemresistente Pseudomonas aeruginosa (Rikshospitalet). (iii) Molekylære studier av det første ESBL-utbrudd på norske sykehus (Stavanger Universitetssykehus). (iv) E. coli mutatorstudier (Rikshospitalet) 3. Forskning på basale mekanismer for: (i) Utvikling av sykdomsfremkallende, multiresistente enterokokker og stafylokokker. (ii) Antimikrobielle peptider mekanismer og resistensutvikling. (iii) Mekanismer for stabilisering og persistens av resistensgener i fravær av antibiotikaseleksjon. 4. Deltakelse i 1 Nordisk multisenterstudie Tigecyclin-studien. Totalt 14.2 årsverk: 10 årsverk finansiert ved egne midler fra Universitetssykehuset, Universitetet, Norges forskningsråd, forskningsmilder fra Helse Nord, EU + 4,2 årsverk finansiert ved øremerket tilskudd fra Helse Nord. Se vedlegg 6. Ikke aktuelt Ikke aktuelt Antall sykehusopphold* Omtale av liggetid, ev. gjennomsnittlig liggetid*: Antall polikliniske/-dagkirurgiske Ikke aktuelt konsultasjoner*: Annet: Se referat fra møte med referansegruppen (vedlegg 7), referat fra brukerundersøkelse 2005 (vedlegg 8) og vedlagt uttalelse fra Referansegruppen av Tromsø 31. januar 2006 Gunnar S Simonsen Avdelingsleder Avdelingsoverlege dr. med Arnfinn Sundsfjord, Daglig leder K- res, overlege Professor dr. med 1
3 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Mikrobiologisk avdeling Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse NORD RHF 8038 BODØ 31. januar 2006 Vedlegg 3: Aktivitetsbeskrivelse 2005 Bakgrunn Det medisinsk mikrobiologiske miljø ved UNN og UiT søkte i 1997 om opprettelsen av et Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res). Senteret ble godkjent av Departementet i 2000 (Rundskriv I-8/2000). K-res er organisert som en egen seksjon under Mikrobiologisk avdeling, UNN, og er gjennom felles satsningsområder faglig-funksjonelt integrert med Universitetsavdeling (Avdeling for mikrobiologi og virologi, Institutt for medisinsk biologi, UiT). K-res har ansatt en overlege med professorkompetanse i deltidsstilling som daglig leder, en spesialbioingeniør, en overingeniør og en forsker med doktorgrad (dr scient). Fra oktober 2005 er det også ansatt en doktorgradsstipendiat i lønnsmidler som tidligere var disponert til vitenskapelig assistent. I tillegg er en rekke ansatte og studenter ved Universitetsavdelingen og andre seksjoner på Mikrobiologisk avdeling UNN tilknyttet K-res gjennom prosjektarbeid. K-res primære oppgaver er å: (i) Etablere, utvikle og utføre nærmere definerte fenotypiske og molekylære analyser for påvisning og karakterisering av antibiotikaresistente bakterier som en referansefunksjon for norske mikrobiologiske avdelinger. (ii) Drive nasjonal kompetanseoppbygging, kurs- og formidlingsvirksomhet om antibiotikaresistens i samarbeid med andre. (iii) Drive forskning på et høyt internasjonalt nivå på utvalgte områder. Beskrivelse av aktiviteten for Analysevirksomhet, metodeutvikling og oppbygging av stammebank (bakteriestammer med biokjemisk og genetisk veldefinerte resistensegenskaper). Her har vi per i dag et metode- og stammebankrepertoar innen klinisk viktige områder som: a. Glykopeptideresistente enterokokker og stafylokokker b. Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) c. Makrolidresistente Streptococcus pneumoniae og Streptococcus pyogenes d. Gram negative stavbakterier med nedsatt følsomhet for nyere betalaktamantibiotika. 2
4 Referansestammene er tilgjengelige for og har vært sendt til norske mikrobiologiske avdelinger til bruk i deres kvalitetsikringsarbeid, som kontrollstammer i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og til bruk i undervisning ved det nasjonale resistenskurset i regi av AFA (Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmåloppnevnt av spesialforeningene for medisinsk mikrobiologi og infeksjonsmedisin). Metoder for påvisning og molekylær karakterisering av tilsendte kliniske isolater fra medisinske mikrobiologiske avdelinger er etablert og videreutvikles på definerte områder. Analysevirksomhet har økt i antall i 2005 hovedsakelig på grunn av økning i tilsendte ESBLproduserende Enterobacteriaceae. Referanseundersøkelser av makrolidresistente streptokokker ble avviklet i 2004 (se vedlegg 4). 2. Nasjonal nettverks- og kompetanseoppbygging. a. Samarbeid med NORM: Molekylære typingsanalyser av resistente mikrober, herunder makrolidresistente pneumokokker, gruppe A streptokokker og Enterobacteriaceae med nedsatt følsomhet for moderne bredspektrede betalaktamantibiotika. b. Samarbeid med AFA : Skriftlig avtale om samarbeid i metodeevalueringer for påvisning av resistens og i arbeidet med å kvalitetssikre denne aktiviteten i norske mikrobiologiske laboratorier. c. Samarbeid med Divisjon for smittevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt: Molekylære epidemiologiske studier av stammematerialer med makrolidresistente Streptococcus pneumoniae, S. pyogenes og S. aureus (genotyping med multi-locus sekvensering). d. K-res var kurssekretæriat og medarrangør av et 2-dagers nasjonalt kurs i resistensbestemmelse for norske mikrobiologiske laboratorier som ble arrangert februar med deltakelse fra alle norske mikrobiologiske avdelinger (1 bioingeniører og 1 lege fra hvert laboratorium). Spesialbioingeniør fra K-res var en av 2 kursingeniører. e. K-res arrangerte 25. mai et nasjonalt 1-dags møte metodemøte om Agardiffusjon med deltakere fra de norske mikrobiologiske laboratoriene. 3. Forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt a. Nasjonalt: K-res koordinerer to nasjonale resistensstudier i samarbeid med de fleste norske mikrobiologiske avdelinger: (i) makrolidresistente pneumokokker og gruppe A streptokokker. (ii) ESBL-produserende kliniske Enterobacteriaceae-isolater. I er det startet opp 4 nye samarbeidsprosjekter med henholdsvis Ullevål Universitetssykehus (Molekylær epidemiologisk studie av ESBL-produserende Escherichia coli), Rikshospitalet (Karbapenemresistente Pseudomonas aeruginosa), Stavanger Universitetsykehus (Karakterisering av det første utbrudd med multiresistente ESBL-produserende E. coli på et norsk sykehus) og Rikshospitalet Universitetet i Oslo ved professor Tone Tønjum (Mutatormekanismer i utviklingen av multiresistente E. coli). Molekylære bakteriologiske forskningsprosjekter med professor Ingolf Nes, Universitetet for Miljø og Biovitenskap blant annet gjennom et felles NFRfinansiert enterokokk-forskningsprosjekt med en ny postdoc-stilling i vårt fagmiljø (fra sept-2005). RNaseP-prosjekt i samarbeid med professor Steinar Johansen gruppe ved UiTø. b. Internasjonalt: 3
5 K-res har knyttet til seg senior lecturer Timothy R Walsh, PhD, fra Department of Pathology and Microbiology, University of Bristol, UK, som ekstern fagkonsulent. Han er en internasjonalt anerkjent forsker innen antibiotikaresistens generelt og innen området betalaktamaser hos Gram-negative stavbakterier spesielt. Vi vil gjennom forskningssamarbeid og -opphold benytte oss av hans forskningsmiljø til kompetanseutvikling. En av våre postdoktorer hadde et studieopphold der 2 uker høsten Samarbeid med forskere fra England, Finland, Frankrike, Italia og Skottland gjennom partnerskap i et EU-finanisert forskningsprosjekt (ARTRADI Antimicrobial Resistance Transfer From and Between Gram-Positive Bacteria of the Digestive Tract and Consequences for Virulence) i EUs 5. rammeprogram ble avsluttet i desember Gjelder også enterokokkforskning. Vi er også med som partner i en ny EU-søknad som skal evalueres februar-mars Molekylære bakteriologiske forskningsprosjekter med blant annet Rob Willems (Universitetet i Utrecht, Nederland) og Lars Bogø Jensen (Veterinærinstituttet i København, Danmark). Dette inkluderer studier av definerte mobile genetiske elementer i E. faecium inkludert utvikling av et molekylært typesystem av plasmider. Antibiotikaresistens hos vanlige sykdomsfremkallende bakterier fra Arkhangelsk i samarbeid med dr. med Vegard Skogen (UNN/UiTø), professor Tatiana Bashukova (Arkhangelsk, Russland) og dr. Magnus Unemo (Ørebro, Sverige). Deltakelse i 1 Nordisk multi-senterstudier av følsomheten for tigecyclin (et nytt antibakterielt middel) hos kliniske bakterieisolater. 4. Forskningsformidling - publikasjoner (se vedlegg 5) a. Molekylære epidemiologiske studier av antibiotikaresistens: Artiklene 3, 6 og 10. Abstrakt 2, 3, 4, 5, og 6. b. Basalforskning: Artiklene 1, 4, 5, 8, 9, 11 og 12. Abstrakt 7, 8, 9, 10 og 11. Foredrag 3, 4 og 5. c. Resistensmekanismer og diagnostikk: Artiklene 2, 7 og 11. Abstrakt 1. Foredrag 1 og Møte i Referansegruppen for K-res I november 2005 avviklet vi det 4. møtet i Referansegruppen for K-res med representanter for alle helseregioner. Referat er vedlagt (vedlegg 7). Referansegruppen ble i oktober 2005 formelt oppnevnt av Helse Nord. 6. Hospitering og prosjektsamarbeidsmøter ved K-res Flere bioingeniører fra ulike laboratorier i forbindelse med metodologisk kompetanseutveksling i tilknytning til vårt en-dags brukermøte om agardiffusjonsmetode. Totalt 2 prosjektsamarbeidsmøter med nasjonale partnere. 4
6 Ressurser De totale ressurser i vårt medisinsk mikrobiologiske miljø som ble brukt til forsknings- og utviklingsarbeid innen antibiotika og antibiotikaresistens var for 2004 anslått til kr (se vedlegg 6). Dette er sammensatt av to deler; (a) Interne eksisterende ressurser ved UNN og UiT; kr dette inkluderer eksternt finansierte stillinger via NFR, EU og fra 2005 også Toppforskningsmidler fra Helse Nord. (b) Eksterne ressurser som er tildelt fra Departementet via Helse Nord; kr Avsluttende kommentarer Kompetansesenteret har i det 5. driftsåret etablert en nasjonal funksjon innen dette fagfeltet. Dette er gjort i forståelse med råd fra referansegruppen og i samarbeid med andre nasjonale aktører i fagfeltet (NORM, AFA, Folkehelseinstituttet), og norske medisinsk mikrobiologiske laboratorier. Funksjoner og satsingsområder er definert. Samarbeid om nasjonale kurs- og kompetanseoppbygging og forskning er etablert. Vi har fått fornyet våre eksterne bevilgninger fra Norges forskningsråd for perioden og har et etablert internasjonale nettverk gjennom partnerskap i et EU-finansiert forskningsprosjekt og ansettelse av en ekstern fagkonsulent. Analysevirksomheten har økt i antall fra Videre har vi lagt ut informasjon om Kompetansesenteret på Internett ( Vi mener dette arbeidet er viktig i den nasjonale dugnad for å begrense etablering og spredning av antibiotikaresistente bakterier, av WHO definert som et folkehelseproblem. Det er derfor viktig at ekstern finansiering videreføres for å ivareta og videreutvikle våre nasjonale funksjoner og kompetanse. Med vennlig hilsen Gunnar S Simonsen Avdelingsleder Avdelingsoverlege dr.med Arnfinn Sundsfjord Daglig leder K-res Overlege, Professor dr. med 5
7 Vedlegg 2. Kapitalregnskap - utstyrsinvesteringer 2005 Det er investert i mindre laboratorie-/ikt-utstyr for totalt kr
8 Vedlegg 4 Analysevirksomhet norske kliniske isolater 2005: Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Undersøkelse Glykopeptidresistente enterokokker Makrolidresistente streptokokker Bredspektret betalaktamresistens hos Gram negative stavbakterier Karbapenemresistente non-fermentative Gram-negative stavbakterier (Pseudomonas etc.) Antall Kommentar isolater 15 Funksjon fra oppstart Feno- og genotypisk undersøkelse av resistensmekanismer hos tilsendte kliniske isolater. Tilsvarende aktivitet som Funksjon fra Avviklet i løpet av 2004 fordi kompetansen er etablert lokalt/regionalt i det medisinske mikrobiologiske miljøet. 306 Funksjon fra 2003 for Enterobacteriaceae med nedsatt følsomhet for bredspektrede betalaktamantibiotika. Antall kliniske isolater er økt med 50 % fra Antall undersøkelser i 2006 forventes å gå ned fordi kompetansen rundt ESBL-produserende E. coli og Klebsiella spp. er godt etablert lokalt/regionalt i det medisinske mikrobiologiske miljøet. Det er også sendt ut en oppsummerende status av våre funn i til alle laboratoriene i desember Ny funksjon etablert i løpet av Økning på ca 50 % i forhold til Feno- og genotypisk undersøkelse av resistensmekanismer hos tilsendte kliniske isolater. Diverse 20 Diverse stammer med mistanke om spesielle resistensmekanismer (herunder heteroresistente MRSA, BLNAR og med mistanke om* nedsatt følsomhet for cefalosporiner hos meticillin-resistente gule stafylokokker) og til genotypisk species-identifisering. Jfr. Nye AFA tabellen hvor villtypepopulasjons MIC er angitt. %20Internett/Fagfolk/ 93.pdf 7
9 Vedlegg 5. Antimikrobielle midler og antimikrobiell resistens: publikasjoner utgått fra det medisinsk mikrobiologiske miljø ved UNN og UiT, samt oversikt over undervisning, foredrag og informasjonsvirksomhet i 2005 Artikler (n=11 ) og doktorgradsavhandlinger (n=1) 1. Johnsen PJ, Østerhus JI, Sletvold H, Sørum M, Kruse H, Nielsen K, Simonsen GS, Sundsfjord A. Persistence of animal and human glycopeptide resistant enterococci on two Norwegian poultry farms formerly exposed to avoparcin is associated with a widespread plasmid-mediated vana-element within a polyclonal Enterococcus faecium population. Appl Environ Microbiol 2005;71: Haldorsen B, Sundsfjord A. Antibiotikaresistens med diagnostiske utfordrineger. Bioingeniøren 2005;40:4: Haldorsen B, Naseer U, Sundsfjord A, Natås O, Grundt H, Bue B. Utbrudd av ESBLproduserende E. coli i et norsk sykehus. Meldesystem for smittsomme sykdommer 2005;33: Hunter HN, Demcoe AR, Jenssen H, Gutteberg TJ, Vogel HJ. Human lactoferricin is partially folded in aqueous solution and is better stabilized in a membrane mimetic solvent. Antimicrob Agents Chemother 2005;49: Jenssen H, Gutteberg TJ, Leijon T. Modelling of anti-hsv activity of lactoferricin analogues using amino acid descriptors. J Pept Sci 2005;11: Littauer P, Sangvik M, Caugant DA, Høiby EA, Simonsen GS, Sundsfjord A, Norwegian Macrolide Study Group. Molecular epidemiology of macrolide-resistant isolates of Streptococcus pneumoniae collected from blood and respiratory specimens in Norway. J Clin Microbiol. 2005;43: Woodford N, Sundsfjord A. Molecular detection of antibiotic resistance: when and where? J Antimicrob Chemother 2005; 56: Samuelsen Ø, Haukland HH, Kahl BC, von Eiff C, Proctor RA, Sandvik K, Ulvatne H, Vorland LH. Staphylococcus aureus small colony variants are resistant to the antimicrobial peptide lactoferricin B. J Antimicrob Chemother 2005;56: Samuelsen Ø, Haukland HH, Jenssen H, Kramer M, Sandvik K, Ulvatne H, Vorland LH. Induced resistance to the antimicrobial peptide lactoferricin B in Staphylococcus aureus. FEBS Lett 2005;579: Sangvik M, Littauer P, Simonsen GS, Sundsfjord A, Dahl KH. Mef variants in macrolide resistant Streptococcus spp. isolates form Norway. J Antimicrobial Chemother 2005;56: Walsh TR, Onken A, Haldorsen B, Toleman MA, Sundsfjord A. Characterization of a carbapenemase-producing clinical isolate of bacteroides fragilis in Scandinavia: genetic analysis of a unique insertion sequence. Scand J Inf Dis 2005;37: Samuelsen Ø. Resistance to the antimicrobial peptide lactoferricin B in Staphylococcus aureus. Dr. scient thesis, November ISBN Abstrakt-postere 1. Walsh TR, Castanheira M, Bennet PM, Sundsfjord A. Silencing of a Pseudomonas aeruginosa metallobeta-lactamse gene in Enterobacteriaceae isolate: evidence for posttranscriptional modifications. Abstract P417, 15 th ECCMID, Copenhagen, april Clin Microbiol Inf 2005;11:S2: Haldorsen B, Natås O, Grundt H, Bue B, Naseer U, Walsh TR, Sundsfjord A. A Nosocomial outbreak of CTX-M-15 producing E. coli in Norway. Abstract P440, 15 th ECCMID, Copenhagen, april Clin Microbiol Inf 2005;11:S2:111. 8
10 3. Walsh TR, Toleman MA, Bennet DMC, Haldorsen B, Sundsfjord A. Genetic analysis of CMY-2 beta-lactamase genes and class 1 integrons in Escherichia coli and Enterobacter cloacae from Norway. Abstract P451, 15 th ECCMID, Copenhagen, april Clin Microbiol Inf 2005;11:S2: Vorobieva V, Bazhukova T, Semenova N, Haldorsen B, Simonsen GS, Sundsfjord A. Clinical isolates of Staphylococcus aureus in the Arkhangelsk region, Russia: prevalence of antimicrobial resistance and molecular epidemiology of methicillin-resistant strains. Abstract P1002, 15 th ECCMID, Copenhagen, april Clin Microbiol Inf 2005;11:S2: Littauer P, Sangvik M, Haldorsen B, Dahl KH, Caugant D, Høiby A, Sundsfjord A, Simonsen GS. Prevalence, phenotypes, genotypes and molecular epidemiology of macrolide resistant isolates of Streptococcus pyogenes in Norway 1993 and Abstract P1046, 15 th ECCMID, Copenhagen, April Clin Microbiol Inf 2005;11:S2: Hermansen NO, Haldorsen B, Andresen L, Holberg-Petersen M, Sundsfjord A. ESBL producing Escherichia coli in the Oslo-region, Norway; : phenotypes, genotypes and molecular epidemiology. Abstract SSAC meeting, Reykjavik, August, Tadesse G, Dahl KH, Sollid JE, Sundsfjord A. Putative ccra and ccrb serine recombinase genes in Enterococcus faecium: molecular epidemiology and bioinformatics study. Oral presentation (S2:4) and Abstract (B18) 2 nd International ASM-FEMS Conference on Enterococci, August 28-31, Helsingør, Denmark. 8. Sørum M, Johnsen PJ, Aasnæs B, Rosvoll T, Kruse H, Sundsfjord A, Simonsen GS. Colonization, persistence, and molecular characterization of glycopeptide resistent enterococci (GRE) in Norwegian poultry and poultry farmers three to nine years after the ban of avoparcin. Oral presentation (S9:3) and Abstract (A129) 2 nd International ASM-FEMS Conference on Enterococci, August 28-31, Helsingør, Denmark. 9. Facinelli B, Paoletti C, Foglia G, Guaglianone E, Magi G, Sundsfjord A, Pruzzo C, Donelli G, Biavasco F. Virulence of vana enterococci of human, food, and animal origin. Abstract (B102) 2 nd International ASM-FEMS Conference on Enterococci, August 28-31, Helsingør, Denmark. 10. Sletvold H, Johnsen PJ, Simonsen GS, Sundsfjord A, Nielssen KM. Complete nucleotide sequence of the vana glycopeptide resistance-mediating plasmid P399/F99/A9 from Enterococcus faecium. Abstract (B46) 2 nd International ASM-FEMS Conference on Enterococci, August 28-31, Helsingør, Denmark. 11. Sollid JE, Mohn SC, Hanssen AM, Bjørkeng E, Cavanagh P, Tessem TJ, Sundsfjord A, Dahl KH. Horizontal transfer of housekeeping genes by large chromosomal elements in Enterococcus faecium. Abstract (B58) 2 nd International ASM-FEMS Conference on Enterococci, August 28-31, Helsingør, Denmark. Undervisning-, veiledning- og informasjonsvirksomhet overfor andre deler av helsetjenesten Representanter for K-res har gitt undervisning i antibiotikaresistens i grunnutdanningen for medisinerstudenter ved Universitetet i Tromsø (3 timer i 2005). Nasjonalt teoretisk og praktisk kurs i resistensbestemmelse er avviklet februar 2005 totalt 15 timer i samarbeid med AFA. Informasjon om K-res og dets tilbud og aktiviteter er tilgjengelig på Internett ( Foredrag fra K-res 1. Haldorsen B. ESBL Hvorfor bruke tid på det? Høstkonferansen i Mikrobiologi for bioingeniører, Tromsø 16. september Sundsfjord A. Cephalosporin resistance mechanisms in Enterobacteriaceae. Oral presentation S th ECCMID, Copenhagen, April
11 3. Sundsfjord A, Johnsen PJ, Sørum M, Aasnæs B, Rosvoll T, Kruse H, Simonsen GS. Mechanisms for persistence of glycopeptide resistant enterococci (vana) without antibiotic selection. Oral presentation and Abstract (S11.2) and Abstract (A129) 7 nd European Congress of Chemotherapy and Infection, October 19-22, Florence, Italy. 4. Sundsfjord A. Mechanisms for persistence of glycopeptide resistant enterococci (vana) without antibiotic selection. Invited seminar. Karolinska Institute, 8. December 2005, Stockholm. 5. Tadesse G. Putative ccra and ccrb serine recombinase genes in Enterococcus faecium: molecular epidemiology and bioinformatics study. Oral presentation (S2:4) 2 nd International ASM-FEMS Conference on Enterococci, August 28-31, Helsingør, Denmark. Annet Spesialbioingeniør Bjørg Haldorsen var medlem i arrangementskomiteen for Høstkonferansen i Mikrobiologi for bioingeniører i Tromsø september Videre har hun vært teknisk koordinator for gjennomføringen av den norske delen av den Nordiske Tigecyclin-studien. Daglig leder av K-res, Arnfinn Sundsfjord, har bistilling ved Divisjon for smittevern, Nasjonalt Folkehelseinstitutt tilknyttet rådgivning innen antibiotikaresistens. Han sitter også som medlem av Antibiotikakomiteen, ledet av Direktøren for Divisjon for smittevern, for oppfølging av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens. Han er også med i: (i) AFA (fra august-05 som fungerende leder). (ii) Programkomiteen for antibiotikaresistensmøte Gøteborg mai 2006 (for danske, norske og svenske mikrobiologiske avdelinger). (iii) Organisasjonskomiteen for den 2. internasjonale kongress om enterokokker som ble arrangert av ASM/FEBS, København
12 Vedlegg 6. Oversikt over ressursbruk 2005: Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens De totale midler knyttet til fagmiljøet som arbeidet med antibiotikaresistens inkludert Kompetansesenteret var kr for år Dette beløpet er sammensatt av to deler; (A) Interne ressurser ved UNN og UiT, anslått til kr (B) Eksterne ressurser fra Departementet via Helse Nord som særskilt tilskudd kr A. Interne ressurser Følgende personalressurser og større vitenskapelig utstyr i det medisinske mikrobiologiske miljøet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Universitetet i Tromsø (UiT) var direkte knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid innen antibiotikaresistens. Inkluderer eksterne midler fra NFR, EU og fra 2005 også Toppforskningsmidler fra Helse Nord. Personell/ Kapitalkrevende vitenskapelig utstyr Antall/%-stilling 1000 kroner 1. Personell Faste topp-/mellomstillinger (UiT) 3/ Overlege i forskning og utviklingsarbeid (UNN) 1/ Stipendiat (UiT) 1/ Postdoc NFR (UiT) 1/ Postdoc Helse Nord fra mai-05 (UNN) 0.75/ Stipendiat (UNN og Helse Nord) 2/ Teknikerstilling (UiT) 0.5/ Teknikerstilling (UNN) 0.5/ Teknikerstilling Helse Nord fra mai-05 (UNN) 0.75/ Teknikerstilling (EU-prosjekt) 1/ Totalt *, Nedskrevet verdi B. Budsjett Eksterne ressurser se regnskap vedlegg 1. Poster Tusen kroner Personale inkl sosiale utgifter Lønn bioingeniør (x 2), vitenskapelig assistent (engasjement) tom mai-05/stipendiat fom oktober-05, forsker, daglig leder deltid og ekstern fagkonsulent Drift Drift analyser av tilsendte stammer og forskning: Laboratoriereagenser, referansestammer, kits, antibiotikalapperstrips-kort etc. Reiser, utstyr, annet Tidsskrifter, Reiser, deltakelse på nasjonale kurs og internasjonale møter /kongresser, mindre laboratorieutstyr, representasjon Sum Totalt
13 Vedlegg 7. Referat fra møte i referansegruppen for Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Onsdag kl. 16, Radisson SAS Scandinavia, Oslo Tilstede: Asbjørn Digranes, Trond Jacobsen, Ørjan Olsvik, Signe Holta Ringertz, Yngvar Tveten og Gunnar Skov Simonsen fra referansegruppa. Kristin Hegstad Dahl, Pia Littauer, Umaer Naseer, Bettina Aasnæs, Ståle Tofteland, Arnfinn Sundsfjord og Bjørg Haldorsen fra K-res. Forfall: Martin Steinbakk fra referansegruppa 1. Referat fra møte Aktivitetsrapport 2004 til Helse-Nord 3. Gjennomgang av aktiviteter Gjennomgang av Brukerundersøkelse 5. Kurs i resistensbestemmelse Sammensetning av referansegruppa og dens mandat 7. Utsendelse av K-res info til laboratoriene hvert halvår 8. Faglige innlegg 9. Eventuelt Ad 1 Referat fra møte Referatet fra møtet i referansegruppa i 2004 ble godkjent. Påfølgende møtereferat skal sendes ut deltakerne innen to uker etter møtet, med en ukes merknadsfrist. Ad 2 Aktivitetsrapport 2004 til Helse-Nord Referansegruppen sluttet seg til rapporten og gav gode faglige tilbakemeldinger på form og innhold. Referansegruppa skal i forkant av inneværende års rapport få anledning til å lese gjennom aktivitetsrapporten og komme med innspill før den sendes inn til Helse-Nord. Innspill fra referansegruppa kan denne måten bidra til at også referansegruppa aktiviseres mer utover de årlige møtene. Aktivitetsrapporten skal sendes ut til referansegruppa for gjennomlesning og kommentarer senest innen 15.januar 2005, med 2 ukers merknadsfrist. Ad. 3 Gjennomgang av aktiviteter for 2005 Referansegruppen var generelt tilfreds med de faglige aktivitetene. Av spesifikke kommentarer kan nevnes: Fra 2006 vil K-res foreslå at vanlige ESBL-stammer ikke sendes inn til undersøkelse. Dette har etter hvert fått et stort rutinepreg (> 300 stammer i 2005). Parallelt ser vi at dette er en problemstilling som de mikrobiologiske avdelingene nå har et faglig godt grep på. K-res vil be om at laboratoriene fortsatt sender inn følgende stammer: (i) E. coli og K. pneumoniae med en AmpC-profil. (ii) Enterobacteriaceae, Acinetobacter spp. og Pseudomonas aeruginosa med mistanke om MBL-produksjon. (iii) VRE. Det vil bli laget et eget informasjonsskriv om dette som sendes ut før jul. Referansegruppen støtter oss i disse vurderingene. Vedr agardiffusjonsmøtet i Tromsø 25. mai: Det anses viktig at leverandørene er tilstede under forutsetning av at møtet arrangeres på fagmiljøets premisser. Leverandørene kan inviteres. Det er ikke behov for årlige møter. Behovet vurderes sammen med fagmiljøet, men K-res kan påta seg å organiseres dette. Et tilsvarende Nordisk møte skal arrangeres i mai/juni 2006 i Gøteborg. 12
14 Lista over de mange nasjonale samarbeidspartnere gledet. Dette fører til en bredere nasjonal akademisk aktivitet området og bør videreutvikles. Eventuell hospitering fra andre miljøer bør inngå i årsrapporten. Det er også et behov for å bygge ut hjemmesiden (faktakunnskap vedrørende resistens og stammebank). Ad 4 Gjennomgang av brukerundersøkelse Undersøkelsen ble sendt ut medio juni ledsaget av en informasjon om Departementets retningslinjer for Nasjonale kompetansesentra. Det kom inn 9 svar. Disse ble sendt ut til referansegruppen i forkant av møtet. Kommentarene var gjennomgående positive til K-res aktiviteter i forhold til de oppgaver som er valgt og kompetansetjenester som leveres. K-res synes å ha funnet sin naturlige plass i den nasjonale kompetanseoppbyggingen på dette området. På spørsmål om hvilke funksjoner og oppgaver som kunne forbedres ble det bemerket at kurs for videre og etterutdanning kan bli mer omfattende og at K-res har behov for fornyelse av sitt analyserepertoar etter hvert som diagnostiske funksjoner overtaes av fagmiljøet. Referansegruppen sluttet seg til denne generelle positive oppfatningen av hvordan K-res har løst sine funksjoner og oppgaver. Ad 5 Kurs i resistensbestemmelse 2006 K-res og AHUS har fått i oppdrag fra spesialist-komiteen for medisinsk mikrobiologi å arrangere kurs i resistensbestemmelse primært for leger i utdanningstillinger. Kurset planlegges avviklet i november 2006 med tidsrammen man kl 12 tors kl 12 (3 dager) som et teoretisk kurs m/ lab (praktisk og/eller demonstrasjon). Innspill fra referansegruppen: Litteratur og oppgaver må sendes ut i forkant. Det bør være en kursprøve. Problemstillinger/materiale fra egen lab kan presenteres og diskuteres. Referansegruppen mener at kurset må skje i samarbeid med AFA. Dette vil K-res følge opp. Et AFA-møte kan også legges i tilslutning til kurset. Ad 6 Sammensetning av referansegruppa og dens mandat I kriteriene som ligger til grunn for sammensetning av referansegruppen ligger geografisk representativitet (alle RHF), universitetsrepresentasjon og at andre sentrale deler av det nasjonale fagmiljøet skal være representert. Dette legger føringer for utskifting av medlemmer i referansegruppen som ser ut til å finne sted i løpet av Helse Vest: Asbjørn Digranes fortsetter som representant fra Helse Vest inntil en ny seksjonsoverlege i bakteriologi ved Haukeland er ansatt. Dette vil skje i løpet av året og vedkommende vil være en naturlig medlem i referansegruppen. Helse Øst: Signe Ringertz slutter som avdelingsoverlege ved Aker ved årsskifte og ønsker avløsning. Referansegruppen bes komme med forslag til ny representant fra Helse Øst og K- res ber Yngvar Tveten om å administrere dette. De formelle oppnevninger må skje av helse Nord RHF. Ad 7 Utsendelse av K-res info til laboratoriene hvert halvår Etter forslag fra Signe R anbefaler referansegruppen at K-res sender ut informasjonsskriv til laboratoriene 2 ganger i året (juni og desember). 13
15 Ad 8 Faglige innlegg i henhold til agenda (i) Molekylær karakterisering av CTX-M positive E.coli v/ Umaer Naseer. (ii) Plasmidmediert AmpC v/ Bjørg Haldorsen. (iii) Metallobetalaktamaser v/ Arnfinn Sundsfjord Ad 9 Eventuelt Forslag fra Ørjan Olsvik om at en egen uttalelse fra referansegruppa legges ved Årsrapporten som en slags revisjonsrapport. Dette koordineres av Olsvik. Referenter Bjørg Haldorsen og Arnfinn Sundsfjord 14
16 Vedlegg 8. Brukerundersøkelse K-res 2005 På møte med referansegruppa til K-res fikk K-res i oppgave å utføre en brukerundersøkelse der de norske medisinske mikrobiologiske laboratoriene ble invitert til å gi tilbakemelding om sine erfaringer og forventninger til K-res. K-res utarbeidet 4 spørsmål med bakgrunnsinformasjon om Departementets i retningslinjer for nasjonale kompetansesentra. Spørsmålene ble sendt ut til alle de norske medisinske mikrobiologiske laboratoriene 14. juni med svarfrist 20.august Ni laboratorier har gitt oss tilbakemelding. Det har ikke vært noen purrerunde. Her følger en oppsummering av svarene. Kopi av enkeltsvarene ble lagt fram for referansegruppen. 1. På hvilke områder har deres laboratorium benyttet tjenester og kompetanse ved K-res? K-res har valgt følgende satsingsområder: - GRE (glykopeptidresistente enterokokker), Ekstendert spektrum betalaktamaser (ESBL og ampc) hos Enterobacteriaceae, MBL (metallobetalaktamaser) hos Pseudomonas aeruginosa, Makrolidresistens hos streptokokker. Laboratoriene har i ulik grad sendt prøver til undersøkelse på K-res. Majoriteten hadde sendt inn stammer med spørsmål om ESBL, AmpC, MBL og GRE. Noen laboratorier har også sendt stammer med diverse andre problemstilinger: MRSA (heteroresistens), nedsatt følsomhet for cefalosporiner hos MSSA etc. Laboratoriene har også deltatt på kurs og foredrag i regi av K-res 2. Hvilke erfaringer har deres laboratorium hatt med K-res i utførelsen av disse tjenestene og K-res rolle i den nasjonale kompetanseoppbyggingen på fagområdet? Tilbakemeldinger er gjennomgående positive der brukerne er fornøyd med svarene på innsendte prøver og de medfølgende kommentarer som oppfattes som kompetanseoppbyggende. 3. Hvilke funksjoner og oppgaver synes godt ivaretatt (enkeltkommentarer)? - Kursvirksomheten - Satsingsområdene synes godt ivaretatt - Veiledning om forskjellige resistensundersøkelser og resistensmekanismer - De diagnostiske funksjoner, forskning og fagutvikling synes godt ivaretatt - Alle funksjoner synes fra vårt ståsted godt ivaretatt - K-res arbeid er av stor betydning i den nasjonale kompetanseoppbyggingen innen fagområdet 4. Hvilke funksjoner og oppgaver synes mindre godt ivaretatt (enkeltkommentarer)? - K-res bør kunne gi tydeligere signaler om hvilke stammer senteret egentlig ønsker tilsendt - Undervisning (kurs) for videre- og etterutdanning kan bli mer omfattende - Flere av K-res diagnostiske oppgaver vil delvis kunne overtas av de enkelte mikrobiologiske laboratoriene i landet. K-res har behov for fornyelse av sitt analysereportoar - Har opplevd at relevant informasjon sendt med stamme har ikke blitt tatt hensyn til. - En ulempe er at svarene kommer for sent 15
Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens. Helse NORD RHF 8038 BODØ 01.
Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Mikrobiologisk avdeling Universitetssykehuset
DetaljerÅRSMELDING FOR NORM 2005
Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2005 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens
DetaljerVedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens. Helse NORD RHF 8038 BODØ 26.
Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Mikrobiologisk avdeling Universitetssykehuset
DetaljerVirksomhetsrapport 2006
Virksomhetsrapport 2006 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens 1. Rapportering Landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og kompetansesentre Virksomhetsrapport 2006 Navn på funksjon/senter:
Detaljer3.1.3 Påvisning av antibiotikaresistens
Nasjonalt kompetansesenter NK-UNN2: 3.1.3 Påvisning av antibiotikaresistens Ansvarlig: Gunnar Skov Simonsen (gunnar.skov.simonsen@unn.no), UNN Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)
DetaljerÅrsrapport 2008 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Påvisning av antibiotikaresistens
Årsrapport 2008 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Påvisning av antibiotikaresistens BESKRIVELSE Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) ble godkjent av Departementet
DetaljerDen neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008
Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte
DetaljerOppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.
Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerÅRSMELDING FOR NORM 2006
Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2006 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens
DetaljerOppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.
Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet
DetaljerÅrsrapport 2010 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Påvisning av antibiotikaresistens
Årsrapport 2010 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Påvisning av antibiotikaresistens BESKRIVELSE Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) ble godkjent av Helse
DetaljerBrukerundersøkelsen 2015
Brukerundersøkelsen 15 Brukerundersøkelsen 15 Gjennomført mai/juni 15 NORM-ansvarlig lege og bioingeniør v/ 22 medisinsk mikrobiologiske laboratorier i Norge ble invitert til å delta spørsmål i Questback-format
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerÅRSMELDING FOR NORM 2008
Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2008 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)
Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Prosjektrapport 3-2014 Mars 2014 Forekomst av ESBL M-C (plasmid-mediert AmpC) i Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae isolater
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerÅrsrapport 2011 - Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Påvisning av antibiotikaresistens
Årsrapport 2011 - Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Påvisning av antibiotikaresistens BESKRIVELSE Nasjonal kompetansetjeneste innen fenotypiske og molekylære analyser for påvisning
DetaljerKonsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier
Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerMultiresistente Gram-negative bakterier en global trussel
Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Samarbeidsutvalg i smittevern Helseregion Nord (SUSH)-møte Linken møtesenter 28.04.2014 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerESBL (ESBL A & ESBL CARBA )
ESBL (ESBL A & ESBL CARBA ) Ørjan Samuelsen, Forsker Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Universitetssykehuset Nord-Norge Avd. mikrobiologi og smittevern 9038 Tromsø
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerOvervå kning åv resistente båkterier Årsrapport
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerStyring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?
Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA
ÅRSRAPPORT for 2012 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim
DetaljerBjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen
Evalueringsrapport 2018-1: Endring i meropenem screeningsbrytningspunkt for påvisning av karbapenemaseproduserende Enterobacterales konsekvenser for referansediagnostikk ved K-res Bjørg Haldorsen (Bjorg.Christina.Haldorsen@unn.no),
DetaljerEr det farlig med antibiotikaresistens i maten?
Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerAminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae
Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som
DetaljerHvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?
Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerAntibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
DetaljerRapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer Norwegian
DetaljerØrjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.
Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina
DetaljerVår dato: Vår referanse: Arkivnr: 6.4.2006 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser
Deres dato: Saksbehandler: Ingvild Røe/Trude Grønlund, tlf. 75 51 29 09/13 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 6.4.2006 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse: STYRESAK 33-2006/6 FORETRUKNE
DetaljerDet store resistensbildet dyrehelse/mat
dyrehelse/mat Antibiotikaresistens i landbruket, 27. mai 2015 Yngvild Wasteson, NMBU Veterinærhøgskolen 1 2 1 Antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistens Antibiotikabehandling Antibiotikabehandling
DetaljerMuligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014
Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae
Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2016 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,
DetaljerAntibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere
Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling
Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem
DetaljerVelkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning
Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014
Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Norsk senter for Cystisk fibrose Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en beskrivelse
DetaljerSCREENING AV VRE OG ESBL
SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker
DetaljerLost in Translation ESBL fra sykehus til kommune
Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe Bærum kommune NSH Hamar 15.10.14 ESBL egenskap Extended-spectrum beta-lactamases Enzym som bryter beta-lactamring i penicillin
DetaljerAntibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet
DetaljerKlassiske metoder for resistensbestemmelse
Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse
DetaljerVancomycinresistente enterokokker -fra resistensmekanisme til folkehelseperspektiv. Prøveforelesning Silje Bakken Jørgensen
Vancomycinresistente enterokokker -fra resistensmekanisme til folkehelseperspektiv Prøveforelesning 13.11.2018 Silje Bakken Jørgensen Disposisjon Hvorfor er vi opptatt av antibiotikaresistens? Hva er enterokokkerog
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerREFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Heidi Cecilie Villmones (SIV), Didrik Vestrheim
DetaljerTemasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten
Møtesaksnummer 32/08 Saksnummer 08/162 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerMRSA referanselaboratorium 2008
Oppsummering 2008 var første året Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA, St. Olavs Hospital, Trondheim, systematisk og fortløpende fikk tilsendt isolater fra nyoppdagede MRSA positive personer fra alle
DetaljerGår vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?
Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient
DetaljerAgenda. Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-28224. Grunnleggende om antibiotikaresistens
Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-28224 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. november 2014 Grunnleggende om antibiotikaresistens Arnfinn Sundsfjord
DetaljerNærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis
Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for langtidseffekter etter kreftbehandling Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadm. dir. Medisin Helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 59/2015 ANTIBIOTIKARESISTENS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag
DetaljerÅRSMELDING FOR NORM 2013
Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS ÅRSMELDING FOR NORM 2013 Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA
Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for
DetaljerAnsvarlig for parallellsesjonen:
Program for parallellsesjon 1 NORDOMRÅDESATSINGEN STORE AUD. MH-BYGGET Ansvarlig for parallellsesjonen: Anne C. Silviken, psykolog/ stipendiat, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter psykisk helsevern, Helse-Finnmark
DetaljerDriverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen
Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens Gunnar Skov Simonsen 20.10.2016 MRSA VRE Ec - ESBL Kp - CRE EARS-Net 2014 Årsaker til de store geografiske forskjellene Demografiske forskjeller
DetaljerKlinisk betydning av antibiotikaresistens
Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan Onarheim H, Brekke RL, Leiva RA, Oma DH, Kolstad H, Samuelsen
DetaljerOvervåking og forekomst av antibiotikaresistens i Norge 623 7
MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Overvåking og forekomst av antibiotikaresistens i Norge 623 7 Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Fra 1970-årene har verden sett en økning i antibiotikaresistens
DetaljerAntibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2014 Utvikling av nye antibiotika
DetaljerSpesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans
Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans Nettundervisning for smittevernpersonell i Helse Sør 15.september 2010 Per Bjark,smittevernlege,Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Autismeenheten AE Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse av tjenestens
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerHenning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og
INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt
DetaljerÅRSRAPPORT for 2013 fra
ÅRSRAPPORT for 2013 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim
Detaljer