BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /21 Saksbeh.: ISRA Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 28. februar 2014 Årstad, gnr.159 bnr.167, Svaneviksveien 25 Klage over avslag på søknad om tilbygg og bruksendring. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om rammetillatelse til oppføring av tilbygg mot nordvest. Videre er det søkt om utvendig svingtrapp opp til terrasse og bruksendring for kjelleretasjen fra bodareal / tilleggsdel til oppholdsrom / hoveddel. Det ble gitt avslag i vedtak 24. mai Vedtaket ble påklaget av ByggProsjekt AS på vegne av tiltakshaver Leif Erik Solbakken («Klager») ved brev mottatt 14. juni Utfyllende klage ble mottatt 11. september Klager viser til at det i vedtaket er lagt til grunn at det også er søkt om tilbygg mot sørvest. Klager bestrider dette, og viser til at det ble gitt tillatelse til dette tilbygget den 17. juni 2002, vår saksref Videre viser Klager til at eksisterende balkong mot vest er godkjent i vår saksref Klagen gjelder etter dette kun avslag på søknad om tilbygget mot nordvest, utvendig svingtrapp opp til terrasse og bruksendringen for kjelleretasjen fra bodareal / tilleggsdel til oppholdsrom / hoveddel. Eiendommen er regulert ved reguleringsplan Finnbergåsen. Planen er utarbeidet av arkitekt Jon Knutsen som også bl.a. har tegnet husrekken Svaneviksveien nr Planen ble vedtatt i Det er ingen bestemmelser knyttet til denne. I Kommuneplanens arealdel 2010 («KPA») er området vist med arealformål «Bebyggelse og anlegg». Videre ligger eiendommen i sikringssone «Gul sone for luftkvalitet», og innenfor hensynssone H 570 «bevaring kulturmiljø». Eiendommen grenser i nordvest til areal som i KPA er avsatt til friområde. Det er søkt om dispensasjon fra pbl (Avstand fra nabogrense) og pbl rettsvirkning av kommuneplanen vedrørende parkering og tomteutnyttelse. Tiltaket er nabovarslet i samsvar med pbl Det er ikke registrert noen merknader i saken. Det foreligger uttalelse fra Grønn Etat og Byantikvaren. Grønn Etat vil ikke frarå at det gis dispensasjon for det omsøkte tiltaket, med unntak for svingtrappen fra hage til balkong som vil bli liggende på areal avsatt til friområde i KPA. Byantikvaren anser på sin side tiltaket for å komme i konflikt med kulturhistoriske verdier og anbefaler ikke tiltaket.

2 Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert 24. mai 2013 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Trygve Sæle seksjonsleder 3. Klage: Klager gjør i hovedsak gjeldende at vilkårene for fravik fra TEK 10 i forhold til bad og toalett, trapp og radon, er oppfylt. Når det gjelder de øvrige tekniske krav til tiltaket, jf. pbl. 29-5, anfører Klager at disse er oppfylt. Videre anføres det at vilkårene for å gi dispensasjon fra kravene til parkering, tomteutnyttelse og avstand fra nabogrense er oppfylt. Klager mener også at tiltaket oppfyller kravene til et tiltaks visuelle kvaliteter. Med hensyn til kravet til å ivareta kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk, jf. pbl. 31-1viser Klager at «Bestemmelsen tilsier at bygningsmyndighetene skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til ett byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Når byggverket gjennom tiden er endret så mye at det etter vårt skjønn ikke gjenstår historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi av vesentlig grad å bevare, er vi av den oppfatning at man ikke kan benytte bestemmelsen for å hjemle ett avslag.» Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1. Forholdet mellom den generelle dispensasjonshjemmelen i pbl og adgangen til bruksendring etter pbl Klager har søkt om tillatelse til fravik fra TEK 10 i forhold til bad og toalett, innvendig trapp og radon, jf. pbl Spørsmålet er om det med hjemmel i pbl kan gis tillatelse til bruksendring fra bodareal / tilleggsdel til oppholdsrom / hoveddel. Det er ikke opplyst at tiltaket medfører økning i antall boenheter. Av pbl (4) 1 pkt. følger det at; «Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring ( ) når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.» 2

3 Bestemmelsen er en videreføring av tidligere gjeldende pbl. 88, men med atskillig snevrere ramme, jf. Ot.prp.nr. 45 side 348. Av pbl. 88 fremgikk det at kommunen kunne gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven til mellom annet bruksendring, når dette bl.a. ikke førte til at «byggverket kommer ytterligere i strid med loven enn det er fra før.» (vår utheving). Med «loven» forstås plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift, jf. Ot.prp.nr.39 side og Somb Vilkåret «ytterligere i strid med loven» er ikke videreført i pbl (4) 1 pkt. Unnlatelsen av å videreføre vilkåret er imidlertid ikke ment som en utvidelse av adgangen til å fravike tekniske krav ved bruksendring, jf. Ot.prp.nr. 45 side 348 hvor det fastsettes at det etter pbl (4) 1 pkt. er en betydelig snevrere ramme for fravik enn tidligere. Fageetaten mener derfor at vilkåret fremdeles må tillegges vekt i vurderingen av hvorvidt bruksendring kan tillates etter pbl (4) 1 pkt. Vi forstår Klager slik at denne erkjenner at bad og toalett i underetasjen ikke oppfyller kravene til tilgjengelighet slik disse fremgår av TEK 10. Videre fremgår det at det er usikkert hvorvidt radonnivået ligger innenfor forskriftens krav. Dersom målinger viser at radonnivået er akseptabelt, er det ikke nødvendig å søke om fravik fra dette kravet. Klager har imidlertid verken grunngitt og/eller dokumentert hvorledes vilkårene for fravik fra de tekniske krav til henholdsvis bad og toalett samt eventuelt radon anses oppfylt. Fagetaten kan derfor ikke se at det er grunnlag for å gi fravik fra ovennevnte krav. Når det gjelder søknad om fravik fra de tekniske krav til innvendig trapp, viser Klager til at «trappen har tjent til atkomst for boligens bad og vaskerom i underetasje over lengre tid. Således kan det dokumenteres at trappen har fungert i det daglige. Trappen vil bli oppgradert med håndlist på begge sider slik at sikkerheten bedres. Man er ikke avhengig av trappen i en rømningssituasjon, da både underetasje og 1. etasje har utgang direkte til det fri». Vi kan imidlertid se at Klager verken har begrunnet og / eller dokumentert at vilkårene for fravik er oppfylt. Det er derfor ikke grunnlag for å gi fravik fra ovennevnte krav. Hvorvidt bruksendringen kan tillates, må da avgjøres ut fra den generelle dispensasjonshjemmelen i pbl. 19-2, jf. Somb Det er ikke søkt om dispensasjon fra kravene til bad og toalett, innvending trapp og radon. Klager er i orienteringsbrev gitt anledning til å ettersende slik søknad om dispensasjon. Søknadsfristen er satt til 4. april En eventuell dispensasjonssøknad vil bli ettersendt Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Fagetaten har foretatt en foreløpig dispensasjonsvurdering av disse punkt. Klager har søkt om dispensasjon fra pbl (Avstand fra nabogrense) og pbl rettsvirkning av kommuneplanen vedrørende parkering (KPA pkt. 15) og tomteutnyttelse (KPA pkt. 23). 4.2 Dispensasjoner Innledning Vilkårene for å gi dispensasjon fremgår av pbl hvoretter; «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» 3

4 Videre fremgår det av Ot.prp.nr.32 ( ) s. 242 at det må foreligge en klar overvekt av hensyn for å gi dispensasjon. Dette skiller seg fra den tidligere gjeldende plan- og bygningslov hvor det var tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg sterkt gjeldende. Spørsmålet er om det etter en samlet vurdering er en klar overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon, herunder om fordelen ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Fagetaten gjør oppmerksom på at tiltaket samlet krever minst 5 dispensasjoner Bad og toalett, jf. TEK Det er i avslaget lagt til grunn at tiltaket ikke oppfyller de tekniske kravene til bad og toalett, jf. TEK Formålet bak bestemmelsen er å tilrettelegge boliger for så vel småbarnsfamilier som for personer med funksjonsnedsettelse. Hensikten er også å unngå å måtte gjøre endringsarbeider dersom behovet for tilrettelegging skulle oppstå. Ut fra innsendt plantegning datert 20. september 2012 oppfyller verken badet i 1. etasje eller badet i underetasjen de tekniske kravene i TEK Fagetaten har etter en konkret vurdering kommet til at en dispensasjon til omsøkte tiltak vil medføre at hensynene bak ovennevnte bestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Grunnvilkåret for å gi dispensasjon fra etter pbl er dermed ikke oppfylt. Vi finner det da ikke nødvendig å gå inn en vurdering av fordelene og ulempene ved å gi dispensasjon Radon, jf. TEK Det er ikke innsendt rapport som viser radonnivået på eiendommen. Ved en eventuell tillatelse må det stilles vilkår om at det dokumenteres at radonkonsentrasjonen i inneluft ikke overstiger 200 bq/m 3, jf. TEK Bakgrunnen for bestemmelsen er at forekomst av radon øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen er proporsjonal med radoneksponeringen uten en nedre terskelverdi. Dette betyr at all reduksjon av radonkonsentrasjon i inneluft i ulike typer bygninger vil gi en positiv helseeffekt. Byggegrunnen er den viktigste radonkilden for bygninger. Kravet om at radonkonsentrasjon i inneluft ikke skal overstige 200 Bq/m 3 gjelder årsgjennomsnittet, målt i samsvar med Statens stråleverns måleprosedyrer. Da all reduksjon av radonkonsentrasjon i inneluft bidrar til en positiv helseeffekt, mener fagetaten at en eventuell dispensasjon fra grenseverdiene for radon i vesentlig grad vil tilsidesette formålet bak TEK Grunnvilkåret for å gi dispensasjon etter pbl er dermed ikke oppfylt. Vi finner det derfor ikke nødvendig å gå inn en vurdering av fordelene og ulempene ved å gi dispensasjon Trapp, jf. TEK Klager har søkt om fravik fra de tekniske kravene til den innvendige trappen som går fra 1. etasje til underetasjen. I avslaget legges det til grunn at vilkårene for fravik ikke er oppfylt. Kravene i TEK er satt ut fra hensynet til sikker bruk og gangkomfort. Vi kan ikke se at verken trappens mål eller utforming er dokumentert. Dette er etterspurt i fagetatens e- post til søker, Bygg Prosjekt AS. Vi har foreløpig ikke mottatt tilbakemelding på dette. Dersom tilbakemelding mottas, vil denne bli videresendt Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Etter våre beregninger har trappen en maksimal bredde på 0,7 meter, uten håndlister. Når håndlistene regnes med, er bredden om lag 0,6 meter. Klager skriver selv at trappen skal tjene til daglig bruk. Fagetaten mener imidlertid at trappen er for smal til å kunne tjene som en sikker og komfortabel forbindelse mellom etasjene. 4

5 Fagetaten bemerker for øvrig at underetasjen fremstår som en egen boenhet. Trappens bredde bidrar til å underbygge inntrykket av at trappen i realiteten ikke skal benyttes som en forbindelse mellom etasjene. Ut fra forliggende dokumentasjon, anser vi det som nærliggende at passasjen mellom etasjene vil bli stengt, slik at underetasjen kan fungere som en egen boenhet. Fagetaten kan etter dette ikke anbefale at det gis dispensasjon fra TEK Avstand fra nabogrense, jf. pbl Av pbl følger det at byggverk skal ha en avstand fra nabogrense på minst 4 meter. Byggverket kan likevel plasseres nærmere nabogrensen enn 4 meter dersom eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke. Selv om naboene i forliggende sak har samtykket til tiltaket og dets plassering, kan bygningsmyndigheten likevel nekte plasseringen av tilbygget dersom øvrige hensyn tilsier dette. Det er i avslaget lagt til grunn at hele tilbygget mot hagesiden ligger i to nabogrenser (rekkehusbebyggelse). Av hensyn til brannsikkerheten er tilbygget derfor avslått. Vi forstår Klager slik at denne mener at det kun er selve den utvendige svingtrappen som blir liggende nærmere nabogrensen enn 4 meter. Vi kan ikke se at dette medfører riktighet. For dette vises det til avslagets begrunnelse. Når det gjelder plasseringen av svingtrappen vil denne bli liggende på areal avsatt til friområde i KPA. Fagetaten er enig i Grønn Etats uttalelse om at det er uheldig med bygging av trapp fra et offentlig friområde til en privat balkong. Dette fordi trappen vil kunne virke privatiserende på allmennheten som oppholder seg på friområdet nedenfor boligen. Friområdet er et mye brukt turområde. Vi er for øvrig uenig i Klagers anførsel om at trappeløpet kan anses som en utkraget bygningsdel som etter målereglene i TEK 10 kan plasseres inntil 1m fra nabogrensen. Fagetaten opprettholder etter dette vurderingen i avslaget om at tiltaket ikke kan plasseres nærmere nabogrensen enn 4 meter, jf. pbl Parkering, KPA pkt. 15 I henhold til KPA pkt. 15 skal parkeringsdekning dokumenteres ved blant annet bruksendring. Parkeringsdekningen skal være i samsvar med kravene i KPAs parkeringstabell. Eiendommen ligger i bestemmelsesområdet BOc, jf. KPA. I dette området gjelder parkeringsbestemmelsene P3, jf. KPA pkt P3 krever 1,2-1,6 parkeringsplasser pr 100 m 2 BRA. Tilbygget utløser i seg selv krav til 1 ekstra parkeringsplass. Klager opplyser at de fra før har 2 parkeringsplasser i garasje. Dersom man beregner parkeringskravet ut fra boligens samlede areal med tilbygget, 168,1 m 2, kreves det imidlertid kun 2 parkeringsplasser. Formålet med parkeringskravet er å sikre at det blir avsatt parkering i samsvar med det behov som tiltaket medfører. Klager opplyser at boligen kun skal brukes av 1 familie og at personbelastningen på parkeringsplassene ikke økes. Klager mener at parkeringsbehovet er dekket ved de 2 parkeringsplassene de allerede har. Videre anføres det at tiltaket gjør boligen mer egnet for en familie med tenåringsbarn. Det opplyses også at man ved tiltaket har sikret eiendommen mot fuktskader. Til det siste bemerker vi at sikring mot fuktskader ikke er betinget av at underetasjen bruksendres og bygges ut. Selv om det ikke er plass til ytterligere parkering på eiendommen, er det mulig å parkere i gate. Ulempen ved dette er imidlertid at økt gateparkering vil redusere fremkommeligheten for næringstrafikk, utrykningskjøretøy, syklister og gående samt det visuelle inntrykk av gaterommet. Fagetaten har etter en samlet vurdering kommet til at det kan gis dispensasjon fra parkeringskravet i KPA pkt

6 4.2.7 Tomteutnyttelse, jf. KPA pkt. 23 Klager opplyser at tiltaket medfører at BRA % øker med 9 %, fra % BRA = 81,9 til % BRA = 90,9 %. Maksimal tillatt utnyttelsesgrad for området er 60 %, jf. KPA pkt. 23. Klager anfører at «Bygningen vil ikke fremstå som mer ruvende, eller legge beslag på større areal enn det den allerede gjør». Selv om eiendommen allerede har en utnyttelsesgrad i strid med KPA, betyr ikke dette at man skal åpne opp for at eiendommen kommer ytterligere i strid med plangrunnlaget. Det forhold at eiendommen allerede har overskredet KPAs grenser for tillatt utnyttelsesgrad, tilsier tvert om at bygningsmyndigheten bør være varsom med å tillate en ytterligere forverring av tilstanden. Noe annet vil åpne opp for både en omgåelse og undergraving av bestemmelsen. Klager viser til at eiendommen ligger nær Bybanen, og at KPA pkt. 15 åpner for en høyere utnytting enn % BRA = 60 % langs de store kollektivårene. Formålet bak bestemmelsen er ønsket om fortetting langs kollektivårene ved at flere personer kan bo i nærhet til alternative transportmidler, og slik redusere behovet for bil etc. Klager sier selv at tiltaket ikke medfører at det skal bo flere mennesker i boligen. Videre er det mellom meter til nærmeste bybanestopp. Vi kan derfor ikke se at formålet bak bestemmelsen tilsier at man må tillate en høyrere utnyttelsesgrad på eiendommen. Fagetaten kan etter dette ikke anbefale at det gis dispensasjon fra tillatt utnyttelsesgrad, jf. KPA pkt Visuelle kvaliteter og ivaretakelse av kulturell verdi, jf. pbl. 29-2, jf. 29-1, jf Søknaden er avslått med hjemmel i blant annet pbl («Utforming av tiltak»), 29-2 («Visuelle kvaliteter») og Spørsmålet er om bygningsmyndigheten har foretatt en riktig vurdering når denne har lagt til grunn at tilbygget ikke oppfyller ovennevnte krav. Av pbl følger det at «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov». Bestemmelsen angir på et overordnet plan hvilke krav som skal stilles til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Bestemmelsen må ses i sammenheng med pbl hvor de nærmere krav til tiltakets visuelle kvaliteter er presisert. Av denne bestemmelsen fremgår det at «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering» Bestemmelsen må ses i lys av formålsbestemmelsen i pbl. 1-1 femte ledd hvoretter hensynet til estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i den enkelte byggesak. Visuelle kvaliteter er i forarbeidene beskrevet som et samspill mellom byggverkets volum og høyde samt fasadeuttrykk, se Ot.prp.nr. 45 ( ) side 341. Hva som er «gode visuelle kvaliteter» må tolkes relativt i forhold til tiltakets størrelse og synlighet. Vurderingen av tiltakets visuelle kvaliteter skal også gjøres i lys av både omkringliggende bygningsmiljø og naturmiljø. Byggeskikken i området, så vel som landskapsbildet, vil derfor kunne være faktorer i vurderingen, jf. Ot.prp.nr.45 ( ) side 342. Videre må det tas hensyn til om tiltaket plasseres i et strøk med særlig historisk eller kulturell interesse, jf. forarbeidene samme sted, sml. pbl («Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk»). Av bestemmelsen følger det at 6

7 «Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart» Klager viser til at «Det [tiltaket] inngår som ett av flere nye tiltak på eksisterende boligrekke og underordner seg eksisterende bygning. Etter vårt skjønn kan man lese av tiltaket hvilken funksjon det innehar (rom for beboelse). ( ) spesielt for denne rekken, gjennom tiden [er det] gjennomført en rekke tiltak med fasadeendringer, tilbygg i form av balkonger og andre utvidelser av til dels uheldig karakter, slik at vi anser at det gjenstår meget lite av bygningens autentisitet og egenverdi. Her henvises det til tegning Vedlegg E-6 som viser eksisterende fasade for hele rekken mot vest inkl. planlagt tilbygg. Bestemmelsen [ pbl. 31-1] tilsier at bygningsmyndighetene skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til ett byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Når byggverket gjennom tiden er endret så mye at det etter vårt skjønn ikke gjenstår historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi av vesentlig grad å bevare, er vi av den oppfatning at man ikke kan benytte bestemmelsen for å hjemle ett avslag.» Fagetaten vektlegger at Byantikvaren er negativ til omsøkte tiltak. Byantikvaren viser til at eiendommen første gang ble bebygget på 1920-tallet. Opprinnelig var bygningene svært forseggjorte, utført i et nybarokk arkitektonisk formspråk, med arker og mansardtak, og dørog vindusportaler. Flere senere, uheldige endringer har redusert noe av bygningens autentisitetsverdi. Hovedformen på boligrekken er imidlertid ivaretatt og bygningen er fremdeles lesbar som et rekkehus i tre fra 1921 med arkitekturhistorisk verdi. Eiendommen er eksponert mot turstien rund Solheimsvatnet, og tilbygget vil være klart synlig fra denne siden. Fagetaten påpeker at de allerede gjennomførte endringene ikke bare har vært med på å redusere boligens / rekkehusets, men også områdets kulturhistoriske verdi. Det forhold at enkelte element ved boligen fremtrer som mer påtrengende og synlig enn omsøkte tiltak, tilsier ikke at man derved må godkjenne et tiltak som muligens ikke i like stor grad bryter med ovennevnte verdier. Det må foretas en samlet vurdering av hvilke konsekvenser / virkninger tiltaket vil utløse og/eller forsterke for boligen i seg selv og rekkehuset / området som helhet. Fagetaten kan ikke se at tilbygget verken harmonerer med eiendommens grunnstruktur eller det omkringliggende bygningsmiljø og naturmiljø. Fagetaten fraråder på bakgrunn av ovennevnte at det gis tillatelse til tiltaket. 4.4 Øvrige merknader Det er i avslaget lagt til grunn at eiendommen ligger i gul støysone. Vi kan ikke se at dette er riktig. Saksbehandlingsfeilen anses imidlertid ikke å ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. 41. Klager uttrykker ønske om dialog med bygningsmyndigheten om hvilket tilbygg som kan godkjennes. Fagetaten viser til at Byantikvaren kan gi innspill til utforming og materialbruk. Klager har også mulighet til å be om forhåndskonferanse i forbindelse med utarbeidelse av en eventuell ny søknad. Dette ble ikke gjort i denne saken. 7

8 Fagetaten bemerker at underetasjen fremstår som en egen boenhet. Bygningsmyndigheten må imidlertid i sin saksbehandling legge til grunn de opplysninger som gis av søker. Det er i søknaden og klagen presisert at underetasjen at det ikke er søkt om å etablere en ny boenhet, og at underetasjen heller ikke skal benyttes som dette. En eventuell tillatelse til tiltaket innebærer altså ikke at det gis tillatelse til å etablere en boenhet i underetasjen. Det må imidlertid i en eventuell tillatelse stilles vilkår om at søker dokumenterer at trapp fra 1. etasje til underetasjen oppfyller de tekniske kravene i TEK Videre bemerkes det at det ikke er samsvar mellom fasadetegninger som skal vise eksisterende situasjon og hvordan den faktiske situasjonen ut fra fly- og gatebilder i realiteten er. Tegningene viser ikke tidligere godkjente tilbygg (vindfang) mot gate. Til dette skriver Klager på side 2; «Vi ser i ettertid at tegninger over eksisterende situasjon ikke viser nevnte tilbygg [sørøst mot gate], og beklager dersom dette har bidratt til å forvirre bygningsmyndighetene ved behandling av søknaden». Videre indikerer flyfoto at omsøkte tilbygg mot nordvest allerede er etablert. Klager har ikke kommentert dette i klagen. Det vil eventuelt bli opprettet tilsynssak på dette tilbygget. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Plantegninger 4. Fasadetegninger eksisterende situasjon 5. Fasadetegninger ny situasjon 6. Flyfoto 7. Gatefoto 8. Byantikvarens uttalelse, datert 5. februar Utfyllende klage, datert 5. september Klage, datert 14. juni Avslag, datert 24. mai Grønn Etats uttalelse, datert 4. desember Søknad / Dispensasjonssøknad, datert 8. november Nabosamtykke, datert 17. oktober Nabosamtykke, datert 16.oktober