Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim Læring i fellesskap

Transkript

1 Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding Grunnskolen i Trondheim Læring i fellesskap

2 Forord Barn og unge er en viktig ressurs for Trondheim, i dag og i framtida. De skal oppleve barnehage, skolefritidsordning og skole som sentrale arenaer i eget liv. På disse arenaene skal de møte engasjerte voksne som lærere og veiledere på veien til et godt voksenliv. Trondheim kommune gir opplæring ved 35 barneskoler, 11 ungdomsskoler og 7 kombinerte skoler. Alle skolene med barnetrinn har skolefritidsordning, mens seks av skolene har mottak for nyankomne minoritetsspråklige elever. Trondheim har i tillegg egen musikk- og kulturskole. På oppdrag fra fylkeskommunen drives i tillegg Lianvatnet skole ved Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk og skolen ved St. Olavs hospital. Skolene er i stadig utvikling, og det brukes store ressurser på utvikling av det pedagogiske miljøet gjennom etter- og videreutdanning av lærere og rehabilitering og nybygging av skoler. Strategien for trondheimsskolen er læring i fellesskap. Bystyret ba i 2002 rådmannen årlig rapportere funn fra ulike undersøkelser på skoleområdet. Kvalitetsmelding for grunnskolen 2007/2008 er en oppfølging av dette vedtaket og oppsummerer tilstanden i den offentlige grunnskolen i Trondheim. Sentralt i meldingen er data fra GSI og Kostra, samt resultater fra de ulike undersøkelsene som er vedtatt i Plan for skolevurdering i trondheimsskolen. Årets melding imøtekommer også en rekke av de etterspurte punktene i flertallsmerknaden fra bystyrets behandling av fjorårets Kvalitetsmelding. Etter opplæringslovens 13-1 har Trondheim kommune plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp. Ansvarsomfanget defineres i opplæringslovens Denne meldingen skal gi skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. Sammenholdt med blant annet økonomiplanen legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Meldingen gir også et generelt bilde av tilstanden i trondheimsskolen som informasjon til elever, foresatte og ansatte. Trondheim 17. oktober 2008 Jorid Midtlyng Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning 3

3 4

4 Innholdsfortegnelse Forord 3 Innholdsfortegnelse 5 Innledning 7 Læring i fellesskap som hovedstrategi...7 Norsk skole i et internasjonalt perspektiv...7 Om kvalitetsmeldingen...8 Strukturkvalitet 9 Nøkkeltall...9 Skolebygg...11 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)...11 Skolefritidsordningen...13 Trondheim kommunale musikk- og kulturskole...13 Spesialpedagogisk tilrettelegging...15 Minoritetsspråklige elever i Trondheim...15 Skolering av lærere...16 Prosesskvalitet 18 Elevundersøkelsen...18 Brukerundersøkelsen for skole-hjem Ekstern vurdering...27 Forsøks- og utviklingsprosjekter skoleåret 2007/08 28 Resultatkvalitet og læringsutbytte 31 Kartleggingsprøver...31 Nasjonale prøver...34 Eksamens- og standpunktkarakterer...38 Oppsummering 40 Henvisninger 42 5

5 6

6 Innledning Kommuneplanen for Trondheim fastslår at barn, ungdom og studenter er byens viktigste ressurs. Dette er et bærende perspektiv i plandokumenter, bystyrets prioriteringer og føringer i løpende vedtak. I mangfoldet av kommunale tjenester har grunnskolen en helt spesiell plass. Den favner alle i en svært avgjørende periode av livet. Det er en stor oppgave å møte det enkelte barn og gi dem en skolegang som stimulerer til lærelyst og gir faglige utfordringer tilpasset deres forutsetninger og muligheter. Et godt fysisk og psykososialt miljø er en avgjørende rammebetingelse for læring. Foresattes forutsetninger og hjemmesituasjon har stor betydning. Den viktigste faktoren for at eleven skal trives og lære på skolen, er læreren og læringskulturen på den enkelte skole. Læring i fellesskap som hovedstrategi Målet for regjeringens politikk er en grunnopplæring av høy kvalitet. Denne hovedmålsettingen er beskrevet i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen som presiserer at hovedoppgaven framover er å tilrettelegge et godt læringsmiljø og øke læringsutbyttet for elevene. Trondheim kommune har valgt Læring i fellesskap som hovedstrategi for opplæring av barn og unge. Norsk skole i et internasjonalt perspektiv Internasjonale elevundersøkelser vurderer elevers kompetanse på ulike områder. Den overordnede målsettingen er å frambringe forskningsresultater som bidrar til å forbedre skolesystemet. Undersøkelsene er laget slik at det er mulig å studere endring i elevenes ferdigheter over tid, noe verken karakterstatistikken eller de nasjonale prøvene er konstruert for å gjøre. 7

7 Norge har prioritert å delta i mange internasjonale studier, og i 2007 ble det lagt fram resultater fra to av disse. Regjeringens konklusjon er at norske elever skårer forholdsvis lavt innenfor sentrale fagområder, og det har vært tilbakegang i faglige resultater over tid, jf. St.meld. nr. 31 ( ). PIRLS 2006 (Progress in International Reading Literacy Study) kartla leseforståelsen til tiåringer, og viste at norske elever på 4. trinn skårer lavest av OECD-landene. De gjennomsnittlige resultatene er stabile fra 2001 til 2006, men avstanden mellom de svakeste og sterkeste leserne er vesentlig redusert i Norge har færre svake lesere, men samtidig også færre svært gode lesere. Det understrekes at norske elever er blant de yngste i undersøkelsen. Det er derfor inkludert et utvalg norske elever på 5. trinn. Det skjer en markert utvikling i leseferdigheten fra 4. til 5. trinn, men svenske og danske elever på 4. oppnår framdeles bedre faglige resultater enn de norske elevene på 5. trinn. PISA 2006 (Programme for International Student Assessment) viste fra 2000 til 2006 en negativ trend i gjennomsnittlige prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag for norske 15-åringer. Det har vært særlig stor tilbakegang i lesing. Norske elever skårer under gjennomsnittet i OECD-landene og er svakest i Norden i sentrale ferdigheter som lesing, regning og naturfag. 20 prosent av elevene oppnådde bare det laveste kompetansenivået i lesing i Det har likevel vært en positiv utvikling i lesevaner og holdninger til lesing, spesielt blant gutter. I Norge er avstanden mellom de svakeste og sterkeste elevene omtrent like stor som gjennomsnittet for OECD-landene. Det er relativt små forskjeller i elevprestasjoner mellom skoler. Variasjonen ligger i stor grad mellom elever på den enkelte skole. En forklaring kan være at kartlegging og tidlig oppfølging av elever som skiller seg ut med spesielle behov, ikke har vært tilstrekkelig vektlagt hittil. Det er en sterk sammenheng mellom familiebakgrunn og læringsutbytte. Familiebakgrunn forklarer likevel mindre av forskjellene i læringsutbytte i Norge enn i mange andre OECD-land. Det henger sammen med at det generelt er mindre sosiale forskjeller i den norske befolkningen enn i mange andre land. Det er klare forskjeller i læringsutbytte mellom norske jenter og gutter. Sammenlignet med andre land er kjønnsforskjellen relativt stor i lesing. I matematikk og realfag er forskjellene derimot små sammenlignet med andre land. Forskning tyder på at det ikke er skolen i seg selv som skaper kjønnsrelaterte forskjeller i skoleprestasjoner, men at skolen medvirker til å reprodusere de forskjellene som allerede eksisterer. Gjennom gode virkemidler kan skolen bidra til å redusere disse forskjellene. Sosial bakgrunn forklarer mer av variasjonen i resultat enn kjønn. Om kvalitetsmeldingen Bystyret ba i sak 0194/02 Rådmannen årlig rapportere funn fra ulike undersøkelser på skoleområdet. Årets kvalitetsmelding følger opp dette vedtaket og oppsummerer tilstanden i den offentlige grunnskolen i Trondheim skoleåret Meldingen tar utgangspunkt i data fra GSI, Kostra, PAS (Prøveadministrasjonssystem), samt ulike undersøkelser vedtatt i Plan for skolevurdering i trondheimsskolen. Plan for skolevurdering har siden 2003 lagt føringer for vurderingsarbeidet i skolene og på kommunenivå. Resultater og analyser skaper grunnlag for prioriteringer i økonomiplan og lederavtaler. Det brukes felles nasjonale standarder for vurderingsarbeidet. Sammenstilling og sammenligning gjøres mot nasjonalt snitt, sammenlignbare kommuner eller mot standarder satt nasjonalt. I tillegg til undersøkelser og vurderinger igangsatt nasjonalt, omfatter planen også en kommunal brukerundersøkelse for foreldre og årlig ekstern vurdering av åtte skoler. Meldingen gir et bredt grunnlag for politisk diskusjon om utfordringer for skolen og danner grunnlag for behandling av budsjett og økonomiplan. Den er organisert i tre hoveddeler: Strukturkvalitet, Prosesskvalitet og Resultatkvalitet og læringsutbytte. 8

8 Strukturkvalitet Strukturkvalitet beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger, som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Strukturkvalitet vurderes ved hjelp av styringsdata fra blant annet GSI og KOSTRA, samt ved at data fra Trondheim kommune sammenlignes med data fra ASSS-kommunene 1. Nøkkeltall Tabell 1: Utviklingen i nøkkeltall for den offentlige grunnskolen i Trondheim (Kilde: GSI) Antall elever Antall skoler Antall lærere Sum årsverk undervisning Årsverk undervisningspersonale til annet en undervisning Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Gruppestørrelse 1 (inkludert ressurser til spesialundervisning) 16,4 15,9 16,2 15,4 Gruppestørrelse 2 (undervisning der ressurser til spesialundervisning ikke er regnet med) 19,1 19,1 18,9 18,1 Nøkkeltallene fra Trondheim kommune viser at det de siste årene har vært en nedgang i antall elever. Antall lærere har økt, samtidig som Sum årsverk for undervisning har holdt seg stabilt. Samtidig er det en økning i Årsverk undervisningspersonale til annet enn undervisning. Figur 1: Utviklingen i gruppestørrelse 1 på trinn (Kilde: GSI) 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12, trinn 16,0 16,0 16,0 15,0 14, trinn 16,1 16,1 15,7 15,7 15, trinn 15,7 16,4 15,8 16,1 14, trinn 17,8 16,9 16,0 17,1 16,6 I alt 16,5 16,4 15,9 16,2 15,4 1 ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner; består av Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen, Bærum, Fredrikstad. 9

9 I Trondheim kommune har Gruppestørrelse 1 bedret seg de seneste årene, først og fremst på barnetrinnet. Dette kommer til uttrykk ved at gjennomsnittlig gruppestørrelse på barnetrinnet ble redusert fra 15,9 i til 14,8 i På ungdomstrinnet er gruppestørrelsen redusert fra 17,8 til 16,6 i samme periode. Gruppestørrelse 1 er etter dette på linje med gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Gruppestørrelse 2 gir likevel et mer korrekt bilde på den lærertettheten elevene møter i klasserommet. Figur 2: Status for grunnskolen i Trondheim sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS-nettverket. (Kilde: ASSS) Utgiftsbehov Utgifter per elev Andel spesialundervisning Årstimer spesialundervisning Trondheim Snitt nettverk Årsverk per elev Sykefravær 06 Høyest nettverk Sammenlignet med ASSS-kommunene, er det særlig tre forhold det er viktig å kommentere: Utgiftsbehov gir en indikasjon på hvilket utgiftsnivå Trondheim kommune må ha for å ha et tjenestetilbud på linje med landsgjennomsnittet. Sykefraværet blant ansatte i skolen er 20 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Trondheim er dermed den kommunen med høyest sykefravær i ASSS. Andel spesialundervisning er med 73 % av ASSS-gjennomsnittet blant de laveste. Figur 3: Netto driftsutgifter til grunnskoler og spesialskoler per elev 2007 sammenlignet med ASSS-kommu nene. (Kilde: ASSS) DRA TRD SAN BER BÆR FRE STA TRO OSL KRI Netto driftsutgifter per elev Gjennomsnitt ASSS 10

10 Når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskoler inklusive spesialskoler/-grupper per elev, ligger Trondheim nest lavest blant ASSS-kommunene. Dette tallet på ses i sammenheng med utgifsbehov i figur 2. Figur 4: Utviklingen i sykefravær for ansatte i skolen (Kilde: Sykefraværskampanje , Trondheim kommune) 10 Totalt % egenmeldt og legemeldt fravær Figur 2 viste sykefraværet i Trondheim kommune i 2006 sammenlignet med ASSS-gjennomsnittet. Figur 4 over viser hvordan sykefraværet etter 2006 har gått jevnt ned. Tallene for 2008 er per august. Skolebygg De siste årene har det vært en stor satsing på nybygg og rehabilitering av skoleanlegg i Trondheim. Forskiftsmessige pålegg og høy elevtallsvekst har stilt store krav til oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Den faste bygningsmassen utgjør i dag mellom kvm. Det er i tillegg skoledrift i kvm midlertidige paviljonger. Samtidig har det vært, og er fortsatt, nødvendig å bygge nytt. Skiftende læreplaner gjør det nødvendig å utvikle fleksible skoleanlegg som ved små endringer kan tilpasses nye pedagogiske føringer. I tråd med kravene til tilpasset opplæring må skoleanleggene være utformet med tanke på varierte undervisningsformer, elevaktivitet og legge til rette for trivsel og trygghet. Samtidig stilles store krav til miljørettet helsevern og arbeidsmiljøforskrifter. Nye Byåsen og Blussuvold skoler ble tatt i bruk høsten Begge er etablert som gode nærmiljøanleggg og har lokaler som er spesielt lagt til rette for Trondheim kommunale musikk- og kulturskole. Nye Rosenborg ungdomsskole er under bygging, mens det foregår prosjektering av ny Ranheim skole. En skolestrukturplan er for tiden ute på høring. Denne danner grunnlaget for en bystyresak som legges fram i desember Det er også satt i gang en evaluering av skolebyggene. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Den teknologiske utviklinga på IKT-området går raskt. Generelt kan en si at PC-er og annet IT-utstyr blir mer teknisk avansert og får flere og flere bruksområder, samtidig som anskaffelsesprisene blir lavere. Dermed utgjør kostnader til drift en større utfordring enn investeringskostnader. Blant annet har flere skoler ansatt medarbeidere med teknisk IKT-kompetanse for å holde i orden alt IKT-utstyr på skolene. Trondheim var tidlig ute med etablering av et felles datanettverk for alle skolene (Elevnett). Gjennom Elevnett har skolene tilgang til en mengde pedagogiske program til bruk i opplæringen. Det er etablert et eget nettsted: Skolesidene på der ulike ressurser som er tilgjengelig via internett er samlet. Skolene bruker læringsplattformen FRONTER. Denne plattformen gjør det mulig for lærer, elev og foreldre å kommunisere enkelt via internett. 11

11 Det er etablert fiberforbindelser til skolene, noe som gir meget god hastighet på dataoverføring. Dette gjelder imidlertid ikke utkantskolene Rye, Spongdal, Nypvang og Bratsberg der kostnadene til oppgradering har blitt vurdert å være for høye. Det er gjennomført omfattende tiltak med kabling for tele/data og strøm på skolene etter hvert som flere PC-er er tatt i bruk. Alle ungdomsskoler og kombinertskoler har nå fått etablert et trådløst datanett på skolen. Dette gir tilgang til både TK-nett, Elevnett og et gjestenett som kun innbefatter internettforbindelse. Etablering av trådløse nettverk har redusert behovet for tradisjonell kabling. Figur 5: Utviklingen i antall elever per PC. (Kilde: GSI) Antal elever pr. PC Det har vært en jevn økning i antallet PC-er per elev de siste årene. Mens 8,2 elever i gjennomsnitt delte hver PC i 2004, delte 5,6 elever hver PC i PC-tettheten er større på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Tildelingen av bærbare PC-er til alle fast ansatte lærere i minimum 50 % stilling fullføres i De siste årene er det blitt mer vanlig å bruke bærbare PC-er fremfor stasjonære PC-er. PC-ene er utsatt for hard slitasje og utdatering pga teknologisk utvikling og skiftes normalt etter 4-5 år. De siste 2-3 årene har mange av skolene tatt i bruk elektroniske tavler, noe som på enkelt vis bidrar til å integrere IKT i den daglige opplæringen. Rådmannen står for hoveddelen av investeringene i IKT-utstyr, men mange skoler bruker i tillegg av egne midler til å kjøpe inn mer utstyr. Det er dermed forskjell mellom skolene, både når det gjelder utstyrssituasjonen, læreres kompetanse og bruk av IKT i undervisninga. 12

12 Skolefritidsordningen Det har vært en kraftig økning i andelen elever i skolefritidsordning (SFO) de senere årene. Andelen 6-9 åringer i SFO har økt fra 67 prosent i 2004 til 76 prosent i 2007, og dekningsgraden er nå langt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samtidig har SFO lave brukerbetalinger og høye enhetskostnader. Skolefritidsordningen har, gjennom eget utviklingsprogram, satset på kompetanseheving av de voksne for å skape bedre tilbud til barna. Fokus har vært på mat, fysisk aktivitet, kommunikasjon voksne-barn og barns medvirkning. Det er etablert nettverk i bydelene som samarbeider om kvalitetsutvikling og erfaringsdeling. Trondheim kommunale musikk- og kulturskole I forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene har Trondheim relativt høye driftsutgifter til musikk- og kulturskoler. Dette har sammenheng med utstrakt gruppeundervisning og lav lærertetthet. Når Trondheim har relativt høye driftsutgifter til musikk- og kulturskolen, skyldes dette først og fremst at mange barn og ungdommer får opplæring. Trondheim har en dekningsgrad på 33 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og kun Tromsø har høyere dekningsgrad. Relativt lav brukerbetaling og gode moderasjonsordninger bidrar også til høye driftsutgifter. TKMK har i perioden vært demonstrasjonskulturskole. Dette har medført høy aktivitet når det gjelder nettverksbygging i inn- og utland. Nye tilrettelagte lokaler ved Blussuvold og Byåsen skoler 13

13 har vist seg å være hensiktsmessige når nye modeller for samarbeid mellom grunn- og kulturskole skal utvikles. TKMK er en viktig premissleverandør til utviklingen av en storbymodell av prosjektet Kreativt OppvekstMiljø (KOM!) i regi av Musikk- og kulturskolerådet. Fra Trondheim deltar 8 grunnskoler sammen med TKMK i det treårige utviklingsprogrammet som fokuserer på å utvikle kulturdimensjonen i grunnopplæringen. Dette ses i sammenheng med Den kulturelle skolesekken (DKS), som TKMK fikk gjennomføringsansvaret for i Høsten 2008 starter arbeidet med en plan for framtidig utvikling av TKMK, og en bystyresak forventes ferdig våren Videreutviklingen av kulturskolen til å bli et ressurssenter for barnehage, grunnskole, videregående skole og lokalt kulturliv vil være en vesentlig del av denne. Samarbeid med andre kommunale enheter som for eksempel Kulturenheten ivaretas og videreutvikles. Utfordringen framover er å inkludere flest mulig elever samtidig som fleksibilitet og høy faglig standard opprettholdes. 14

14 Spesialpedagogisk tilrettelegging Trondheimsskolene har de siste årene arbeidet med å forbedre sin spesialpedagogiske praksis. Dette har resultert i reduksjon i antall enkeltvedtak, og økt fokus på tilpassa opplæring innenfor det ordinære tilbudet. Skoleåret 2007/08 rapporterte skolene et økende behov for spesialpedagogisk tilrettelegging, og at gruppen barn med enkeltvedtak om slik hjelp er mer kompleks enn tidligere. I tillegg rapporteres en økning av antall elever med utfordrende diagnoser innen adferdsområdet. 3,8 % av elevene har enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning i 2007/08. Dette er en minimal økning fra Mer enn dobbelt så mange gutter som jenter har enkeltvedtak, 5,1 % av guttene og 2,5 % av jentene. Det er også stor forskjell mellom skoler. På barnetrinnet varierer andelen enkeltvedtak fra 0,6 % til 9,5 %. Tilsvarende tall for ungdomstrinnet er 3,5 % og 8,0 % og for 1-10 skoler fra 0,9 % til 7,1 %. Trondheim skiller seg ut sammenlignet med kommunene i ASSS-nettverket ved å ligge lavest på antall elever med spesialundervisning. Det vil bli gjennomført en evaluering av det spesialpedagogiske arbeidet i trondheimsskolen høst 2008/vår Da vil ulike sider ved denne opplæringen bli vurdert og diskutert. Minoritetsspråklige elever i Trondheim I Trondheim starter minoritetsspråklige elever med begrensede ferdigheter i norsk i mottaksgruppe ved en av seks mottaksskoler (barneskolene Kattem, Saupstad og Ila, samt ungdomsskolene Åsheim, Huseby og Rosenborg). Disse elevene får en intensiv språkopplæring som gjør dem i stand til å fungere i sin hjemmeskole etter en periode i mottak. Det er praksis at disse elevene, i den grad deres norskferdigheter tillater det, tilhører sitt trinn med jevnaldrende også når de er ved mottaksskolen, og deltar i deler av opplæringen der sammen med de ordinære elevene. De aller fleste elevene forlater mottaket etter et år og går da inn i en vanlig undervisningsgruppe på sin hjemmeskole, med ekstra støtte i norsk og morsmål der det er nødvendig. Bystyret har evaluert tilbudet til minoritetsspråklige elever i en mottaksfase og har opphevet opptaksgrensene knyttet til den enkelte mottaksskole. Dette krever at rådmannen setter i gang tiltak som sikrer at kvaliteten i tilbudet bevares, samtidig som ressursene utnyttes mest mulig rasjonelt. Organiseringen av opplæringen for de minoritetsspråklige elevene i Trondheim sikrer tilhørighet og skaper et nettverk for kommunikasjon, samarbeid og kompetanseheving. Organiseringen har blant annet medført: Kompetanseutvikling av lærere Bedre tilgang til lære- og hjelpemidler Utvikling av et inkluderende og flerkulturelt skolefellesskap Nettverk av mottaksskolene bidrar faglig både lokalt og interkommunalt og sikrer koordineringen av opplæringen i og på morsmål Styrket veiledning til hjemmeskolene, lærerne som underviser i grunnleggende norsk og til tospråklige lærere Bedre samarbeid om bruk av kompetanser de tospråklige lærere har både i barnehage, grunnskole, videregående- og i voksenopplæringen. Deltakelse i forskjellige utviklingsprosjekter lokalt, nasjonalt og internasjonalt Det er 1429 minoritetsspråklige elever i den offentlige grunnskolen i Trondheim høsten Som tabellen viser, er antallet økende. Antall elever som får særskilt norsk- og morsmålsopplæring er også økende. 15

15 Tabell 2: Utviklingen i forhold til minoritetsspråklige elever i Trondheim (Kilde: GSI) Skoleår N-2, grunnleggende norsk Opplæring i morsmål Tospråklig fagopplæring på morsmål Morsmål som andre fremmed språk 2004/ / / / / Skolering av lærere I St.prp. nr 1 ( ) beskriver Regjeringen en situasjon i forhold til læreres kompetanse og lærerrekruttering som er langt fra lystelig. Mens nesten alle lærere i norsk grunnskole har formell pedagogisk kompetanse, har ca 40 prosent av lærerne ingen faglig fordyping i fagene de underviser i. Mangelen på lærere med høy fagkompetanse i språk og realfag vil bli merkbar i åra som kommer. Trondheim kommune har etter tusenårsskiftet brukt store beløp på skolering av sine lærere. Dette arbeidet foregår på mange områder samtidig. De nærmeste årene vil vi ha stort behov for nye lærere. Derfor er vi aktive medspillere i utvikling av nye metoder for praksis gjennom nært samarbeid med byens utdanningsinstitusjoner. Forpliktende samarbeidsavtaler er på plass og kvalitetssikring av arbeidet har høy prioritet. For å bedre overgangen til praksis og sikre at nyutdannede lærere forblir i jobb i skolen, deltar vi aktivt i prosjektet Oppfølging av nyutdannede lærere, hvor det nå diskuteres mentorordninger og ekstra veiledning de første årene. Det er et tiltak der nye og erfarne skal dele kunnskap og utvikle hverandre. 1 Endringene i antall elever med Morsmål som andre fremmedspråk fra skoleåret 2006/07, skyldes omlegginger i forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet. 16

16 Hovedfokus for kompetanseutviklingen er kvalifisering av lærere som allerede er i jobb. Trondheim har dyktige lærere med høyt utdanningsnivå, men de behøver faglig fornying og oppdatering. Årlig brukes store beløp på videreutdanning, spesielt innenfor real- og språkfag. Helt spesiell er satsingen på teknologi, hvor rådmannen, i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har utviklet et spennende studium som kombinerer entreprenørskap og teknologisk kunnskap. Det har gjennom års arbeid blitt skapt en trondheimsmodell for etterutdanning av lærere. Sentrale faktorer er: Prosjektledere i deltidsstilling med en fot i skolen for å sikre praksisnærhet Prosjektlederne direkte tilknyttet kommunaldirektøren for å sikre helhet og sammenheng Etablering av moderskoler som omsetter ny forskning og viten til praksis og fungerer som besøksskoler Nettverk mellom skoler opptatt av samme utviklingsprosjekt der nettverkene er forankret hos en prosjektleder og rundt en moderskole Faglig påfyll i stadig større grad til hele personalet på en skole, hvor prosjektlederne utvikler kurspakker og har et korps av egenutdannede lærere som holder kurs Kursdager for flere skoler for å få tilførsel av kunnskap utenfra Årlige erfaringskonferanser hvor skolene i byen har hatt ansvar for innholdet 17

17 Prosesskvalitet Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Prosesskvalitet vurderes gjennom ulike nasjonale brukerundersøkelser. Mest sentral blant de nasjonale brukerundersøkelsene er Elevundersøkelsen. I tillegg til de nasjonale brukerundersøkelsene gjennomfører Trondheim kommune to kommunale undersøkelser: En brukerundersøkelse for området skole/hjem annet hvert år og en ekstern vurdering av åtte skoler årlig. Skolene gjennomfører etter behov egne undersøkelser rettet mot ulike kvalitetsområder. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nasjonal, nettbasert undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn og kartlegger elevers opplevelse av ulike sider ved det å være elev. I St.prp. nr 1 ( ) oppsummerte Regjeringen elevenes læringsmiljø på følgende måte: Resultata frå Elevundersøkinga i 2007 og andre undersøkingar av elevanes arbeidsmiljø viser at arbeidet med å førebyggje mobbing og uro i skolen ikkje gir gode nok resultat. Det er framleis for mange elevar som blir mobba, for mange som blir uroa i klassen, og for mykje tid som går med for læraren til å skape ro. Tal frå Elevundersøkinga i 2007 viser at tre pst. av elevane opplever mobbing fleire gonger i veka. Fem pst. opplever mobbing kvar veke. Endringar i spørsmåla i Elevundersøkinga i dei siste åra gjer at det ikkje er mogleg å trekke bastante konklusjonar om trendar. Men sjølv om ein ikkje kan seie sikkert at det er ein auke av uro og mobbing i skolen, kan ein slå fast at tala ikkje går ned. Dette syner at involverte aktørar må vurdere tiltak som er sette i gang, og styrkje arbeidet mot mobbing. Undersøkingar og kartleggingar viser at heller ikkje det fysiske arbeidsmiljøet til elevane er slik det bør vere. Departementet finn det urovekkjande at berre halvparten av skolane er godkjende etter forskrifta om miljøretta helsevern. Figur 6: Nøkkeltall elevundersøkelsen sammenlignet med ASSS-nettverket (Kilde: ASSS) Trivsel Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing Motivasjon Faglig veiledning Trondheim Snitt nettverk Høyest nettverk I det følgende presenteres resultatene fra årets Elevundersøkelse der hovedkonklusjonen er at skolene i Trondheim ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Figur 6 viser tilsvarende at Trondheim ligger omtrent 18

18 på gjennomsnittet for kommunene i ASSS-nettverket. Den videre fremstillingen kommenterer endringene fra våren 2007 til våren 2008, forskjellene mellom 7. og 10. trinn, variasjoner mellom kjønn, samt i noen grad mellom skoler. Strukturen bygger på Utdanningsdirektoratets indekser 2, men i tilegg kommenteres enkeltspørsmål knyttet til Bystyrets bestilling spesielt. Hver indeks har en skala fra 1-5 der 5 er best. Unntaket er mobbing der skalaen er snudd og 1 er best. Elevundersøkelsen er presentert i Rapport om elevundersøkelsen i Trondheim kommune 2008 fra Utviklingstjenesten. Trivsel Tabell 3: Utviklingen i trivsel for 7. og 10. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim Norge Trondheim Norge Våren ,2 4,3 4,1 4,1 Våren ,3 4,3 4,1 4,1 Utdanningsdirektoratets indeks for trivsel viser elevenes generelle trivsel på skolen, inkludert trivsel sammen med medelever og lærere 3. Indeksen viser at de fleste elevene trives på skolen. For Trondheim er det en liten bedring på 7. trinn sammenlignet med skoleåret Jentene trives jevnt over ørlite bedre enn guttene, og trivselen går noe ned fra 7. til 10. En gruppe på 43 elever på 7. trinn (2,6 %) og 110 på 10. trinn (7,3 %) sier de ikke trives noe særlig eller ikke i det hele tatt. Trivselen er omtrent som for nasjonen for øvrig både splittet på 7. og 10. trinn og splittet på gutter og jenter. 2 En indeks sammenfatter svarene på flere spørsmål i en skåre. Hensikten er å redusere det samlede antallet spørsmål til et sett med samleskårer som gir bedre oversikt over helheten i datamaterialet. 3 Indeksen består av fire spørsmål: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/fritimene? Trives du sammen med lærerne dine? 19

19 Elevdemokrati Tabell 4: Utviklingen i elevdemokrati for 7. og 10. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim Norge Trondheim Norge Våren ,5 3,6 3,1 3,1 Våren ,6 3,6 3,0 3,1 Utdanningsdirektoratets indeks for elevdemokrati viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag 4. Indeksen viser at elevene i trondheimsskolen er i litt over middels fornøyde med elevdemokratiet. Svarene på 7. trinn fordeler seg omtrent som nasjonen, mens svarene for 10. trinn ligger litt lavere. Jevnt over er jentene noe mer fornøyde enn guttene, både nasjonalt og i Trondheim. Den nokså betydelige nedgangen i fornøydhet mellom 7. og 10. trinn er omtrent like stor for gutter og jenter. 4 Indeksen består av to spørsmål: Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Hører skolen på elevenes forslag? 20

20 Fysisk læringsmiljø Tabell 5: Utviklingen i fysisk læringsmiljø for 7. og 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim Norge Trondheim Norge Våren ,0 3,2 2,5 2,7 Våren ,1 3,1 2,7 2,6 Utdanningsdirektoratets indeks for fysisk læringsmiljø viser elevenes vurdering av ti forhold ved det fysiske læringsmiljøet 5. Indeksen viser at situasjonen har forbedret seg fra skoleåret Trondheim skårer nå omtrent som landsgjennomsnittet for 7. trinn og litt over for 10. trinn. Forskjellen mellom Trondheim og nasjonen for øvrig er størst (i Trondheims favør) på spørsmålene om luften i klasserommet, klasserommet ellers, toalettene, garderobe og dusj, samt skolebygget. Dette er spørsmål som synes å handle om forskjellen mellom gamle og nye bygg. Guttene er jevnt over litt mer fornøyde enn jentene. Forbedringen for 10. trinn er markert sammenlignet med skoleåret , og det er naturlig å spørre om årsaken til dette. Sammenligner man fem ungdomsskoler med gamle og slitte skoleanlegg (Lade, Selsbakk, Spongdal, Sunnland og Ugla) og fem med nye bygg (Blussuvoll, Charlottenlund, Rosenborg, Sverresborg og Åsheim), ser man til dels betydelige forskjeller. De nye skolene skårer 3,1, mens de gamle skårer 2,1. Nye skolebygg bidrar altså til betydelige forbedringer i elevenes opplevde fysiske arbeidsmiljø. Elevene ved Rosenborg ungdomsskole rapporterer om til dels betydelige forbedringer fra Fornøydheten har økt fra 1,7 til 3,1 til tross for at skolen kun har flyttet over i midlertidige paviljonger på Brøset. Dette sier mye om opplevelsen av gamle Rosenborg skole. Med i overkant av 8 prosent av det totale antallet elever på 10. trinn i Trondheim, forklarer flyttingen til Brøset en betydelig andel av forbedringen i Trondheim kommune. Resultatene indikerer størst forbedringpotensiale ved Spongdal, Lade, ungdomstrinnet på Flatåsen, Tonstad, Åsveien, Sunnland, Kalvskinnet, Solbakken og ungdomstrinnet på Sjetne. Arbeidsmiljø Det er en viss bedring å spore i forhold til arbeidsmiljøet i trondheimsskolen: 31,7 prosent svarer at de ofte eller svært ofte blir forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene. Dette er en bedring på 0,3 prosentpoeng fra våren Problemet er størst i ungdomsskolen. 44,6 prosent svarer at lærerne ofte eller svært ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette er en bedring på 1,9 prosentpoeng fra våren Forskjellen mellom barne- og ungdomsskolen er relativt liten. 8,4 prosent svarer at lærerne sjelden eller aldri kommer presis til timene/arbeidsøktene. Dette er en bedring på 3,8 prosentpoeng fra våren ,5 prosent svarer at elevene i deres gruppe/klasse ofte eller svært ofte kommer for sent til timene. Dette er en liten forbedring fra våren Det er kun mindre forskjeller mellom gutter og jenter. Til tross for bedringen synes det fortsatt å være mulig å gjøre betydelige forbedringer i forhold til å starte timene raskere, samt å gi elevene bedre arbeidsro når timene først er kommet i gang. 5 Elevene blir spurt hvorvidt de er fornøyde med Luften i klasserommene, Temperaturen i klasserommene, Klasserommene ellers, Lærebøker og utstyr, Skolebibliotek, Toaletter, Garderobe og dusj, Skolebygget, Renhold/vasking og Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. 21

21 Mobbing Tabell 6: Utviklingen i mobbing for 7. og 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim Norge Trondheim Norge Våren ,4 1,4 1,4 1,4 Våren ,5 1,4 1,4 1,4 Utdanningsdirektoratets indeks for mobbing viser andelen elever som har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Indeksen viser at det på 7. trinn i skoleåret har skjedd en liten forverring, mens situasjonen på 10. trinn er uendret. Tallene er imidlertid vanskelige å tolke. Samtidig som andelen elever som blir mobbet har økt, har nemlig antallet gått ned. Dette henger sammen med at det har vært en nedgang i antallet elever som har besvart Elevundersøkelsen. Ser man nærmere på spørsmålene i undersøkelsen, ser man at 182 av 3211 elever rapporterer at de har blitt mobbet omtrent en gang i uka eller mer de siste månedene. Dette utgjør 5,7 prosent av elevene. Samlet sett utgjør dette en forbedring fra våren 2007 da de tilsvarende tallene var 196 av 3309 elever (5,9 prosent). Ca 58 prosent av de som mobbes er gutter, både på 7. og 10. trinn. Spredningen mellom skolene er stor. De fem skolene med høyest forekomst hadde et gjennomsnitt på 1,9, mens de fem med lavest forekomst hadde 1,2. Det er større spredning mellom barneskolene enn mellom ungdomsskolene. Elevene rapporterer følgende om hvem som mobber: 22

22 Tabell 7: Utviklingen i forhold til hvem som mobber elever på 7. og 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) Elever i gruppa/ klassen Andre elever på skolen En eller flere lærere Andre voksne på skolen Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Våren , , , ,1 Våren , , ,3 76 2,4 En analyse av tallene i tabellen, viser ulike tendenser på de to trinnene. Elevene på 7. trinn rapporterer om økning fra 3,3 til 4,6 prosent de siste fire årene i mobbingen utført av elever i gruppa/klassen. Samtidig rapporterer de om nedgang i mobbingen fra de øvrige tre gruppene. Elevene på 10. trinn rapporterer om økning i mobbingen utført av andre elever på skolen og en eller flere lærere, samtidig som det har vært en nedgang i mobbingen utført av elever i gruppa/klassen og andre voksne på skolen. Det synes å skje en endring over tid i kjønnssammensetningen blant de som mobber. På 7. trinn er 2/3 gutter av de som svarer at andre elever på skolen mobber, mens andelen er så vidt over 51 prosent på 10. trinn. Andelen gutter som mobbes av voksne, er større enn andelen som mobbes av elever. Det er betydelig flere gutter enn jenter, både på 7. eller 10. trinn, som svarer at de har vært med på å mobbe en gang i uka eller mer. Enhver elev som mobbes er selvfølgelig en for mye, men det som er spesielt bekymringsverdig er antallet elever som rapporterer at en eller flere lærere mobber. Mens man i barneskolen har opplevd en halvering av slik mobbing det siste året, har omfanget av mobbing i ungdomsskolen der en eller flere lærere mobber økt jevnlig fra 3,1 til 5,6 prosent de siste fire årene. En tilleggsutfordring er at i overkant av 28 prosent av elevene rapporterer at elevene sjelden eller aldri pleier å si i fra til læreren når noen blir mobbet. 23

23 Urettferdig behandling/diskriminering 6 7 Det har vært en svak økning i rapportering om urettferdig behandling/diskriminering siden våren elever (6,1 prosent) rapporterer at de har vært utsatt for urettferdig behandling/diskriminering på grunn av kjønn omtrent en gang i uka eller mer de siste månedene. 69 prosent av de 92 er gutter. 64 elever (4,3 prosent) rapporterer at de har vært utsatt for urettferdig behandling/diskriminering på grunn av nasjonalitet. Guttene utgjør 71 prosent av disse. Sett på bakgrunn av andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn er dette tallet betydelig. Elevene rapporterer følgende om hvem som har utsatt dem for urettferdig behandling/diskriminering: Tabell 8: Utviklingen i forhold til hvem elevene utsettes for urettferdig behandling/diskriminering av på 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) Elever i gruppa/ klassen Andre elever på skolen En eller flere lærere Andre voksne på skolen Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Våren ,9 49 3,3 99 6,8 62 4,2 Våren ,0 54 3, ,4 59 4,1 Også her ser vi en økning i urettferdig behandling/diskriminering fra en eller flere lærere. På samme måte som under spørsmålet om hvem som mobber, er andelen gutter som svarer at de utsettes for urettferdig behandling/diskriminering av voksne, større enn andelen som svarer at de utsettes for urettferdig behandling/diskriminering av elever. Motivasjon Tabell 9: Utviklingen i motivasjon for 7. og 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim Norge Trondheim Norge Våren ,1 4,2 3,7 3,7 Våren ,2 4,2 3,7 3,7 Utdanningsdirektoratets indeks for motivasjon viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid 8. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Det har skjedd en liten forbedring for 7. trinn skoleåret Ellers er det ingen endringer siden forrige skoleår. Resultatene for Trondheim kommune samsvarer godt med resultatene nasjonalt. Jevnt over er jentene noe mer motiverte enn guttene, både nasjonalt og i Trondheim. Nedgangen i motivasjon fra 7. til 10. trinn er en nokså betydelig, men litt mindre for jentene enn for guttene. Faglig veiledning Tabell 10: Utviklingen i faglig veiledning for 7. og 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim Norge Trondheim Norge Våren ,4 3,5 3,1 3,2 Våren ,4 3,5 3,1 3,1 6 Det er kun elevene på 10. trinn som er spurt om urettferdig behandling/diskriminering. 7 Tallene for urettferdig behandling/diskriminering på grunn av funksjonshemming, samt religion eller livssyn er prikket. Det vil si at Rådmannen ikke har tilgang på disse data. Elevundersøkelsen kartlegger ikke urettferdig behandling/diskriminering på grunnlag av etnisitet eller seksuell orientering. 8 Indeksen består av fire spørsmål: Gjør du leksene dine? Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Følger du med og hører etter når læreren snakker? 24

24 Utdanningsdirektoratets indeks for faglig veiledning viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet 9. Indeksen viser ingen endringer fa skoleåret Det er en forverring fra 7. til 10. trinn, og jevnt over føler guttene de får mer veiledning enn jentene. Resultatene for Trondheim kommune samsvarer godt med resultatene nasjonalt. Medbestemmelse 10 Tabell 11: Utviklingen i medbestemmelse for 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) 10. trinn Trondheim Norge Våren ,4 2,3 Våren ,3 2,3 Utdanningsdirektoratets indeks for medbestemmelse viser elevenes følelse av å få være med på å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering 11. Indeksen viser en liten nedgang i Trondheim i forhold til det nasjonale gjennomsnittet skoleåret Forskjellen mellom gutter og jenter er marginal og samsvarer med situasjonen nasjonalt. Karriereveiledning 12 Tabell 12: Utviklingen i karriereveiledning for 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) 10. trinn Trondheim Norge Våren ,5 3,6 Våren ,5 3,6 Utdanningsdirektoratets indeks for karriereveiledning viser elevenes vurdering av den informasjonen de får om utdanningsvalg 13. Trondheim ligger fortsatt i skoleåret litt under landsgjennomsnittet. Guttene er litt mer fornøyde enn jentene, både i Trondheim og nasjonalt. Flere jenter enn gutter sier også at de aldri har snakket med rådgiver om hvilke yrker som passer for dem. Flere gutter enn jenter som har hatt samtaler med rådgiver sier samtalene har vært nyttige. PC/data 57 prosent av elevene bruker PC/data til arbeid på skolen en gang i uken eller mer. 71 elever rapporterer at de ikke har PC/data på skolen. 55 prosent av elevene rapporterer at de bruker PC/data til skolearbeid hjemme en gang i uken eller mer. 77 elever rapporterer at de ikke har PC/data hjemme. 62 prosent rapporterer at det ofte eller svært ofte er mulig for dem å bruke PC/data/internett på skolen når de trenger det. På 10. trinn rapporterer elevene lite bruk av pc/data til arbeid på skolen, dette på tross av at PC-tettheten er i bedring. Skolene i mellom er forskjellen hele 2 poeng, mens forskjellen mellom Trondheim og landet for øvrig er på 0,3 poeng. Begge deler gir sterk grunn til å se nærmere på årsaken. Det er ikke tilsvarende forskjeller på 7. trinn, der Trondheim scorer likt med landet for øvrig. 9 Indeksen består av to spørsmål: Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 10 Det er kun elevene på 10. trinn som er spurt om medbestemmelse. 11 Indeksen består av fire spørsmål: Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? I hvor mange fag får du: være med på å lage arbeidsplaner, velge mellom ulike oppgavetyper og velge arbeidsmåter i fagene? 12 Det er kun elevene på 10. trinn som er spurt om karriereveiledning. 13 Indeksen består av to spørsmål: I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? 25

25 Brukerundersøkelsen for skole-hjem 2007 Brukerundersøkelsen for skole-hjem gjennomføres hvert andre år. Foreldre fra 2., 5. og 10. trinn deltar. Formålet med undersøkelsen er tosidig. Den skal gi et bilde av samarbeidet mellom skole og hjem i kommunen totalt sett, samtidig som den skal være et grunnlag for forbedring av samarbeidet mellom skole og hjem ved den enkelte skole. Denne gangen deltok 50 prosent av foreldrene, noe som er 20 prosent lavere enn sist gang. Deltakelsen er lavest på ungdomstrinnet med 37 prosent. Den lave svarprosenten kan by på utfordringer å tolke resultatene på skolenivå ved enkelte av skolene. Spørreskjemaet er noe revidert, men de fleste spørsmålene er beholdt fra tidligere undersøkelser. Endringene siden 2005 er relativt små. Serviceinnstilling er det temaområdet som får høyest gjennomsnittsverdi. Informasjon /kommunikasjon har bedre snittverdier i denne undersøkelsen enn forrige gang på spørsmål som angår relasjonene mellom den enkelte elev, foreldre og skolen. På spørsmål om informasjon om rettigheter og plikter og Opplevd kvalitet på samarbeidet skole-hjem får lavest skåre. Forskjellene er ikke store på temanivå, men på enkeltspørsmål er forskjellene tydeligere: Samarbeidet med foresatte er gjennomgående best på barnetrinnet. Brukermedvirkningen er god. Det er bedring i forhold til individuelle foreldresamtaler. Lærerne legger bedre til rette for god dialog om vurdering og faglig prestasjon. Dialogen om barnets behov for tilpasset opplæring er noe dårligere på ungdomstrinnet. Spørsmålene vedrørende tilpasset opplæring får lavest skåre både på barne- og ungdomstrinn Kommunikasjon mellom skole og hjem er som i 2005 noe dårligere på ungdomstrinnet. For temaene forutsigbarhet, opplevd kvalitet på samarbeidet og total oppfatning av skoletilbudet, samt tilfredshet med SFO er det små om noen endringer i forhold til målingen i Det er en liten nedgang på barnetrinnet og en liten oppgang på ungdomstrinnet. De foresatte ble gitt anledning til å komme med egne kommentarer i et åpent kommentarfelt. Der det ble gitt kommentarer dreier disse seg om tema som misnøye på foreldresamtalens form, at møtene holdes for sjelden, bekymring for uro i de åpne landskapene, samt praktisering av tilpasset opplæring. Figur 7: Gjennomsnitt, samt høyeste og laveste skolesnitt på de ulike spørsmålene i Brukerundersøkelsen for skole-hjem 2007 på barnetrinnet. (Kilde: Utviklingsenheten) 26

26 Figur 7 viser at det for barnetrinnet er størst forskjeller på spørsmålene 24, 25 og 27 som omhandler tilfredshet med SFO. Forskjellene mellom laveste og høyeste skolesnitt er på omlag 2,5 poeng. Figur 8: Gjennomsnitt, samt høyeste og laveste skolesnitt på de ulike spørsmålene i Brukerundersøkelsen for skole-hjem 2007 på ungdomstrinnet. (Kilde: Utviklingsenheten) Gjennomsnittet for ungdomstrinnet ligger noe under det for barnetrinnet, mens forskjellene mellom høyeste og laveste skolesnitt på enkeltspørsmålene er noe mindre sammenlignet med barnetrinnet. Figuren viser at det for ungdomstrinnet er størst forskjeller på spørsmålene 3, 15 og 19 som omhandler forholdet til skolens ledelse, om lærere legger til rette for god dialog og om det gis tilstrekkelig informasjon om endring av skolens planer. Forskjellene mellom laveste og høyeste skolesnitt er her mellom 1,9 og 1,8 poeng. For ytterligere informasjon, se Hovedrapport skole/hjem 2007 fra Utviklingstjenesten. Ekstern vurdering Skoleåret 2007/08 ble det gjennomført ekstern vurdering av åtte skoler i Trondheim etter samme modell som tidligere år. Alle skolene i Trondheim kommune har nå deltatt en gang i ekstern vurdering, og konseptet skal evalueres før det eventuelt videreføres høsten Den eksterne vurderingen gjennomføres ved at tre observatører besøker skolen. Sammen med en prosjektgruppe ved skolen bestemmes hva som skal være fokus for vurderingen innenfor en ramme satt av rådmannen. Observatørgruppa gjennomfører et vurderingsarbeid basert på lesing av skolens policydokumenter, observasjon i arealer/klasserom og intervju med elever, lærere, skoleledere og, i noen tilfeller, foreldre. Etter fullført datainnsamling vurderer observatørene skolens arbeid og gir tilbakemelding i form av en rapport. Alle rapportene ender opp med tilrådninger om områder den enkelte skole bør jobbe videre med. Målet er at rapporten skal være til hjelp for skolens interne vurderings- og utviklingsarbeid. Rapporten er også en del av grunnlaget for samtale om skolens satsingsområder knyttet til lederavtalen. 27

27 Skolerapportene er sammenfattet i en samlerapport som viser følgende fellestrekk ved de åtte skolene: Skolene er svært opptatt av den organisatoriske delen av egen praksis Lærersamarbeidet beskrives stort sett som godt ved skolene Samhandlingen mellom lærer og elev oppleves stort sett som positiv Flere av skolene ser ut til å lykkes godt med variasjon i elevenes læringsarbeid Flere skoler bruker stasjonsundervisning for å skape variasjon og bedre tilpassa opplæring Skolene bruker læringsstrategier aktivt Det er variasjon i skolenes evne til å gi elevene store nok faglige utfordringer Mange av skolene har et stort utviklingspotensial når det gjelder elevmedvirkning For ytterligere informasjon, se rapporten Ekstern vurdering 2007/08 fra Utviklingstjenesten. Forsøks- og utviklingsprosjekter skoleåret 2007/08 Skolene i Trondheim kommune deltar i en rekke forsøks- og utviklingsprosjekter. I det følgende presenteres noen av disse. Utvidet skoledag Skoleåret ble 11 kommuner plukket ut til å delta i forsøk med utvidet skoledag på trinn. Utvidet skoledag var fra Regjeringens side ment å være et sentralt virkemiddel for å øke elevenes læringsutbytte og jevne ut forskjellene i læringsutbytte som var knyttet til sosial bakgrunn. Gjennom forsøket ønsket Regjeringen å høste erfaringer med styrking av fellesfagene, skolemat og innføring av fysisk aktivitet og leksehjelp i en ordinær skoledag. Forsøket skulle gi kommuner og nasjonale styresmakter erfaringer som kunne brukes i videre arbeid med å utvide skoledagen for alle elever. Dette gjaldt særlig de erfaringene som kunne bidra til større forståelse for hvordan utvidet skoledag gir bedre rammer for elevenes læring. Den enkelte kommune kunne utforme egne modeller og selv vurdere hvordan de ønsket å legge vekt på hvert enkelt element i satsinga. Trondheim kommune valgte å gjøre lese- og skriveopplæringen til hovedfokus for sine deltakerskoler. Trondheims syv deltakerskoler var Brundalen (3.- 4.), Kalvskinnet (1.- 4.), Kolstad (1.-4.), Saupstad (1.-4.), Singsaker (1.-2.), Stavset (2.-3.) og Nyborg (1.-2.). Den nasjonale sluttrapporten fra SINTEF Teknologi og samfunn fra Forsøk med utvidet skoledag viser at elevene har god nytte av utvidet skoledag, spesielt elever med svak oppfølging fra foresatte. Det blir også pekt på at utprøvinga har gitt skolene bedre muligheter til å samarbeide med skolefritidsordninga (SFO). Lærerne har i større grad fått konsentrere seg om undervisningen. SFO-ansatte er i hovedsak brukt i arbeidet med måltider og fysisk aktivitet, og noen steder også i leksehjelpordninga. Trondheim kommune har gjennomført en egen evaluering av prosjektet. I en rapport levert av Utviklingstjenesten, presenteres hovedfunnene fra gjennomføringen i Trondheim knyttet opp til tre dimensjoner: Elevenes læringsutbytte, lærernes arbeidsforhold, samt overordnede erfaringer med forsøket. Flertallet av lærerne er positive til å ha mer tid til undervisning. Stikkord som går igjen er mer ro, mer tid til repetisjon og bedre kvalitet på undervisningen. Dette er faktorer som antas å ha en positiv virkning på elevenes læringsmiljø og som på sikt bidrar til økt læringsutbytte. Elevene har fått tid til å gjøre mer individuelt arbeid på skolen, noe som har medført at flere av skolene valgte kun å gi leselekser. Flere foreldre mente dette medførte økt fokus på lesing i hjemmet. 28