KRAV OM VILKÅRSREVISJON

Transkript

1 KRAV OM VILKÅRSREVISJON AV KONSESJONSVILKÅRENE FOR RØSSÅGAREGULERINGEN - BAKGRUNN FOR FELLES KRAV FRA HATTFJELLDAL, GRANE OG HEMNES KOMMUNER: For å få koordinert arbeidet m.h.t. til hvilke tiltak som bør prioriteres ved en revisjon av konsesjonsvilkårene for Røssågareguleringen, ble det på fellesmøte i Korgen 14. september 2004 besluttet å nedsette en felles arbeidsgruppe mellom kommunene. Arbeidsgruppen består av folk med særlig kompetanse på plansaker og kommunenes oppgaver i miljøsammenheng og representanter for grunneier- og de allmenne interessene. Lokale referansegrupper kunne opprettes etter behov. Medlemmer av arbeidsgruppen: Odd Dale, rådmann Hattfjelldal kommune Stian Skjærvik, ass. rådmann Hattfjelldal kommune Arnstein Ingebrigtsen, FSK-medlem Hattfjelldal kommune Asgeir Sørdal, Varntresk grendelag Hattfjelldal Arne Martin Husby Nærings-/ skogbrukssjef Grane kommune Håkon Økland, Enhetsleder LPB Hemnes kommune Aage Mastervik, Skogbrukssjef, Hemnes kommune Jonny Tustervatn, Bleikvassli og omegn gr.eierlag, Hemnes Frode Solbakken, Røssåga elveeierlag/ allmennheten Hemnes Leder: Håkon Økland Arbeidsgruppas mandat: Gruppas mandat er å fremskaffe, tilrettelegge og presentere et mest mulig utfyllende grunnlag for et revisjonskrav. Reguleringen av Bleikvatnet,overføringene fra Vefsnavassdraget i 1960 og Bjerka kraftverk (Leirelva) inkluderes i kravet da mindre tilleggsreguleringer kan inngå. Reguleringen av Leirelva tilhører ikke Røssågareguleringen, men biologisk og hydrologisk hører de sammen. Arbeidsgruppen har registrert nedenstående miljøfaktorer og momenter som tilsier behov for revisjon av konsesjonsvilkårene vedrørende Røssågautbyggingen. Det understrekes at de krav og tiltak som er nevnt ikke er ment å være uttømmende, men de illustrerer de endringsbehov som på det nåværende tidspunkt og med de nåværende ressurser er avdekket: Bruken av områdene Allmennhetens bruk av området er en helt annen i dag enn for 50 år siden. Med økt fritid og friluftsliv med ferdsel i utmark som ikke er knyttet til næring, har reguleringen mye større konsekvenser for allmennheten i dag enn i En modernisering av konsesjonvilkårene må gjenspeile denne kjensgjerningen, som i seg selv gir grunn nok til å åpne revisjonssak.

2 Kartgrunnlaget Kartgrunnlaget fra h.h.v. Hattfjelldal og Hemnes viser de tiltakspunkter som minimum bør tas med for å ivareta allmennhetens muligheter for å benytte Bleikvatnet, Røsvatnet og Stormyrbassenget m/ tilhørende regulerte strekninger som friluftsområde og rekreasjon og for å sikre allmennhetens ferdsel. Magasinene Den tidlige utbyggingen som ble gjennomført i Røssåga var med senere tilleggsreguleringer svært omfattende med store naturinngrep i forhold til hva som ville blitt akseptert i dag. Reguleringshøydene på h.h.v 11.4 (Røsvatnet) og 21 m (Bleikvatnet) er spesielt store til å være i bebodde områder. I tillegg ligger Stormyrbassenget som et buffermagasin mellom Øvre og Nedre Røssåga stasjoner. Stormyrbassenget kan i h.h.t. manøvreringsreglementet reguleres inntil 6 m, men denne muligheten har ikke vært og blir ikke benyttet av Statkraft unntatt ved større vedlikeholdsarbeider på anlegget. Størstedelen av hovedmagasinet Røsvatn ligger i Hattfjelldal kommune - det øvrige i Hemnes. Når allmennhetens interesser, og Røsvatnet sin betydning for allmennheten vurderes, må en være oppmerksom på at Røsvatn har en strandlinje tilsvarende omtrentlig avstanden fra Oslo til Arendal. Når skadevirkninger for allmennheten skal vurderes, må dette omfanget tas i betraktning og sammenholdes med de menneskelige aktiviteter som samlet er knyttet til det berørte området. Det finnes ikke noe krav om minstevannføring nedstrøms demningene og vanninntakene, slik at det kun er restvannføringen nedenfor som går som før reguleringen. Krav til minstevannføring vil derfor måtte stå sentralt i revisjonsarbeidet. Endret tappe- og fyllingsmønster Forutsetningene for reguleringen er endret kraftig etter innføringen av et fritt energimarked. Formålet med utbyggingen av Røssåga ble av Stortinget begrunnet med kraftforsyningen til industrien i Rana og styrking av den alminnelige forsyningen på Helgeland. Magasinene ble brukt til å magasinere mest mulig av nedbøren og smeltevannet i sommerhalvåret til bruk om vinteren. Senere kom også aluminiumsverket i Mosjøen som en storforbruker av krafta. Og dette var situasjonen fram til for omlag 10 år siden. Kjøringen av kraftverkene i dag for å oppnå maksimalt utbytte på pris, fører til en helt ny form for regulering med kortsiktige prisvariasjoner som styrende. Dette kan gi både store variasjoner i vannføring gjennom døgnet og lav gjennomgående vannstand i magasinene ved lite nedbør og høye kraftpriser. Dette nye reguleringsregimet skaper nye praktiske problemer for brukerne av området - problemer som tidligere bare forekom mer unntaksvis p.g.a. lav magasinfylling om sommeren. Mange av innspillene til kommunene går nettopp på problemer for brukerne av områdene p.g.a. lav sommervannstand. Det er nå større deler av våren/sommeren som er tiden for båtliv på disse kanter, der tradisjonelle havner, båtdrag m.m. ikke kan brukes. Det er mest riktig å si at nå er der ingen

3 havner igjen, og nedgang i båtbruken viser innbyggernes økende vanskeligheter med å bruke Røsvatn som friluftsområde. Det må derfor som ledd i revisjonsarbeidet vurderes hvilke tilpasninger av sommervannstanden som kan gjøres for i større grad å imøtekomme andre brukerinteresser. Bortfall av havner som fungerer ved høy vannstand må eksempelvis kompenseres med praktiske tiltak. Også estetisk og biologisk er lav sommervannstand svært uheldig for magasinene og omgivelsene. Lengre periode med nedtapping sommerstid gir negativ naturopplevelse for hele dette store området med generell visuell forkleinelse av både Røsvatnet og Bleikvatnet som naturperler. Som nevnt er strandlinjene her svært lange, og det er naturlig å begrense tiltakene til noen steder. En har derfor sammen med hydrolog foretatt befaring på følgende steder/områder: Hattfjelldal kommune: Nordalsbukta, Gardsneset, Varntresk sentrum, Tolkmo, Sørdal, Krutå, Bjørkåselva, Finnesbukta. På Åkerviksiden: Karneset, Vesterbukt, Avejota Hemnes kommune: Skarelva, Røsvassbukta, Lanesbukta og Røsvassdammen (Tustervatnet). Båtdrag ved Kjøkkenbukta (Bleikvatnet). I tillegg er det kommet innspill om båtutsettingsplass v/ Spjeltfjellelva (Røsvatnet). Alle disse stedene står som eksempler på allmennhetens problemer med å kunne praktisere båtferdsel på Røsvatnet. Utsetting, fortøyning og oppdrag av båter, samt det i det hele tatt å komme til lands på forsvarlig vis, er svært vanskelig med dagens uforutsigbare regulering av vannstand. På befaringen observerer en at moloanlegg og anlegg for flytebrygger befinner seg kanskje 100 meter fra vannlinjen. Utsetting og fortøyning er så vanskelig at allmennhetens rett til ferdsel på Røsvatn er blitt mer av teoretisk karakter. Her må gjøres tiltak på vegne av allmennheten - for eksempel krav om minimum sommervannstand i magasinene - eksempelvis 2,25 m under HRV innen 15. juli. Dette vil løse eller redusere noen av de beskrevne problemene og redusere omfanget av andre avbøtende tiltak - og det er det eneste tiltaket som kan bedre det visuelle inntrykket av området i barmarksperioden. Ferdsel og bruk av Røsvatnet Skjær og stein er ikke merket/ mangelfullt merket. Det kommer nye farer etter hvert som magasinet tappes. Under revisjonsarbeidet må det foretas en grundig kartlegging av skjær/grunner m.v. med sikte på fremtidig merking. Rydding av skogen rundt Røsvatnet ble ikke gjort i samsvar med skjønnets forutsetninger fordi magasinet ved oppstarten fyltes raskere enn beregnet. Stubber og rekved i Røsvatn er også til hinder for båttrafikk og fiske. Her må det til tiltak på bred basis, ellers vil et ²rensket

4 område² senere få tilført rekved fra andre områder. Det kreves omfattende rydding langs strendene. Det er behov for avsperring/ oppmerking i større grad enn i dag av farlige områder på de islagte regulerte vannene. Tap av fiske i Røsvatnet på generelt grunnlag Hattfjelldal kommune sitt krav om erstatning for tapt fiske i Røsvatnet på vegne av innbyggerne ble avvist av skjønnet i 1954 med henvisning til at allmennheten den gang ikke kom til å lide noe påregnelig tap p.g.a. lite bruk av vatnet. Skjønnet henviste til konsesjonsvilkårene om pålegg til regulanten om tiltak for forbedring av fisket: ".., vil det ad den veg bli gjort det som gjøres kan for å opphjelpe fisket i Røssvatn". Dette er vilkår og forutsetninger som i liten grad er fulgt opp med pålegg. Dette understrekes også av Statskog SF som største grunneier omkring vannene og eier av dem. Bortfall av utsetting av fisk i forhold til konsesjonsvilkår er ikke kompensert. En modernisering av vilkårene i h.h.t. allmennhetens økte bruk av området bl.a. til fiske og manglende oppfølging med pålegg fra LD og senere DN bør gi grunnlag for å kreve fiskefond som erstatning på vegne av allmennheten. Det bør gis som årlige erstatningsbeløp som kan gi grunnlag for tiltak til opphjelp av fiske. Alternativt til tiltak som har dårlig virkning direkte i de regulerte vannene, bør det kunne gis kompensasjon/ fiskefond til bruk i omkringliggende vann. Det vises til fiskeribiologiske etterundersøkelser i Røsvatnet, der det i allefall er gjort to etterundersøkelser, den ene i 1981 (Gulseth), samt i (Svenning). Bleikvatnet Bleikvatnet har en reguleringshøyde på 21 m og fungerer som et tappingsmagasin til Røsvatnet. De momentene som er nevnt under Røsvatnet gjelder forsåvidt også Bleikvatnet, men i mindre målestokk i forhold til allmennhetens bruk. Det er registrert omfattende utgravinger ved nord-østsiden av vatnet. Det er ikke fast bosetting i dette området, men noen fritidshus. Stormyrbassenget Stormyrbassenget ligger 12 km sør for Korgen og 5 km nord for Bleikvassli. Vannet ble dannet i 1954 ved at Stormyra ble tatt i bruk som inntaktsmagasin for Nedre Røssåga kraftverk. Fra å være et stort myrområde med flere små vann og dammer ble det omgjort til et 7 km2 stort grunntvannsområde. Stormyrbassenget kan som nevnt reguleres 6 m uten at regulanten har benyttet seg av dette. Til tross for at endringene i plante- og dyreliv har vært formidabel på grunn av reguleringen, er fortsatt Stormyrbassenget en av Nordlands viktigste lokaliteter for fugler knyttet til våtmark med høyest artsmangfold og høyest antall individer av fugl. Med stabil vannstand er det også god næringstilgang for fisk, og det er et bra fiskevann mye brukt av allmennheten.

5 Vannstanden må holdes noenlunde konstant for å forhindre utvasking og utarming av de viktige kantsoner. Det kreves revisjon av konsesjonsvilkår/ manøvreringsreglement med krav om mer stabil vannstand. Slipping av myr fra Stormyrbassenget fører til urent vann og avsetninger. "Myrøyer" bør i størst mulig grad tas på land og deponeres. Egnede tiltak bør vurderes som et ledd i revisjonssaken, herunder en økning i vannmengden til gjennomspyling. Ikke anadrome strekninger Røssåga For de berørte strekningene er det gitt grunneiererstatninger for tapt fiske. Det er etablert noen terskler for å heve vannstanden i de flatere partier av elvene, men det erstatter ikke forholdene fra før reguleringen. Det er rom for ytterligere forbedringer ved både å forhøye eks. terskler og etablere nye. Ved en nyere utbygging ville det vært krav om minstevannføring i alle elvene nedstrøms demningene. Generelt er begroing et problem på strekningene der vannføringen er tatt bort. Ved tapping gjennom damlukene skyller så vannet med seg den vegetasjonen som har etablert seg, og store mengder følger vassdraget mot fjorden. Selv om grunneierne har fått sin erstatning, påvirker konsekvensene av reguleringen allmennheten med redusert rekreasjonsverdi og opplevelse av elva. Derfor er det grunnlag for å kreve avbøtende tiltak i samsvar med dagens kriterier på vegne av allmennheten. Mulige tiltak på enkeltlokaliteter (Hemnes): Bleikvasselva - fiskeplassene og gjerdefunksjonen er borte - krav om avbøtende tiltak som biotopforbedringer og terskelbygging. Lekkasje i Bleikvasselva må tettes ordentlig. Tørrlegging av det gamle elveløpet til Røssåga p.g.a. frysing. Dette kan delvis avhjelpes med en viss minstevannføring. Terskel v/ Bygdåsen er dårlig vedlikeholdt og har altfor liten gjennomstrømningskapasitet - uklare ansvarsforhold regulant/ grunneier og kommune. Må utbedres/ fornyes. Terskel v/ Bjuråmoen er dårlig vedlikeholdt - uklare ansvarsforhold regulant/ grunneier og kommune. Bør utbedres. Varslingsrutinene må bli mer presise og sikkerheten må ivaretas bedre ved de trafikkerte tersklene. Det er ikke laget erstatningsveier av god nok standard som reserveadkomst ved tapping. Dette bør også vurderes som et ledd i revisjonssaken. Det bør være en viss minstevannføring over Sjøforsen av hensyn til gyteforholdene for laks og sjøørret. Heving av terskel ved Sjøforsbrua bør vurderes for å oppnå lengre sammenhengende vannspeil og neddemming av sumpområdet ovenfor dagens terskel.

6 Det er gjengroing av den kunstige dammen "Svartebukta". Her må settes inn tiltak. Anadrome strekninger Virkningen på fisken og fisket ved vesentlige variasjoner i vannføring gjennom døgnet i den anadrome delen av vassdraget (nedre del av Røssåga) er usikker. Manøvreringsreglementet må tilpasses laksen - d.v.s. at det må utføres fiskeribiologiske undersøkelser på effekten på fisken av mer ustabil kjøring av kraftverket. Utsettingspålegg Lakseførende strekning i Røssåga ble negativt berørt i forbindelse med utbyggingen. Grunnet den særegne topografien i vassdraget, er gytestrekningen for laks kort. Denne strekningen er delvis tørrlagt vinterstid som følge av utbyggingen. Et utsettingspålegg for laks ble derfor en del av konsesjonsvilkårene. Grunneierne mottok erstatning for redusert fiske, mens allmennhetens interesser ikke ble tilstrekkelig ivaretatt sett i lys av dagens standarder. Røssåga og omkringliggende lakseførende vassdrag ble senere smittet med parasitten gyrodactylus salaris som ble brakt med settefisk til vassdraget. Utsettingspålegget hjemlet i konsesjonen ble da konvertert til drift av genbank. De berørte vassdragene ble kjemisk behandlet for å fjerne parasitten i 2003 og Et utsettingspålegg for laks må eksplisitt komme til uttrykk i konsesjonsvilkårene. Dette bør kombineres med biotopjusterende tiltak i vassdraget. Det er konstatert erosjonsproblemer med åpen elv om vinteren. Det må vurderes mulige avbøtende tiltak. Utforming av forbygginger Det er manglende gjennomløp for bekker i eks. forbygginger, og dette fører til oversvømmelse og erosjon. Det må være tilgjengelighet for allmennheten langs forbyggingene gjennom tilrettelegging og utformingen av disse. Dette må utredes nærmere. Sikkerheten for allmenheten må ivaretas skikkelig ved store vannføringsvariasjoner over kort tid (f.eks. for fiskere i elva). Biotopforbedringer bør kreves utprøvd p.g.a. reduserte gyteforhold ved Sjøforsen Sørfjorden De endringer som har funnet sted i driftsmønsteret for kraftanleggene, har gitt behov for nye hydrologiske undersøkelser i fjordene. Det må videre utføres risikokartlegging for dagens småbåttrafikk i forhold til drivis. Andre forhold vedr. regulerte elvestrekninger i tilknytning til Røssågavassdraget Det er periodevis lav vannføring i Elsvasselva og Fiskløselva (Hattfjelldal). Dette medfører manglende selvrensing og begroing av elvebunnen. Mulige tiltak mot begroingsproblemene bør vurderes.

7 Isgang med løsmasser som graver ut mot eiendommene Fallmo og Ostun Økonomiske gjenytelser for utbyggingen Hattfjelldal kommune får en uforholdmessig liten andel av den verdiskaping som reguleringen fører til, spesielt når en ser på omfanget av de naturinngrep som er foretatt.. Eksempelvis ble ca.15 % av all dyrket og dyrkbar mark i Hattfjelldal kommune neddemt. Totalt ble ca 12 km2 rundt vatnet neddemt, noe som har gitt tap både av rekreasjonsarealer og viltbiotoper. Dette har aldri har blitt erstattet på noe vis, men er et reelt tap både for beboerne i området og allmennheten. Kompensasjonen er derfor svært lav sammenlignet med hva en må anta ville vært situasjonen i dag, og et tiltak som næringsfond synes rimelig ved en vilkårsrevisjon. Også for Hemnes kommune vil krav om økonomisk kompensasjon (næringsfond) bli fremmet i tillegg til de naturfaglige krav som er satt fram. Dersom en sammenholder de samlede naturinngrep med den samlede verdiskaping, og tar i betraktning hvilken beskjeden andel av denne verdiskapingen som har kommet Hemnes kommune til del, er det hevet over tvil at kommunen som nytt konsesjonsvilkår bør tilkjennes næringsfond. Kommunene mener at det helt klart er grunnlag for å kreve fiskefond som erstatning på vegne av allmennheten ut fra hvordan oppfølgingen av konsesjonsvilkårene har vært på dette området. Det bør gis som årlige erstatningsbeløp. Konklusjon Det er et åpenbart behov for en snarlig igangsetting av en omfattende revisjonssak i Røssåga mv. I den forbindelse må konsesjonsmyndighetene, konsesjonæren og de berørte kommuner så snart som mulig ta stilling til hvilke sakkyndige undersøkelser det er behov for å igangsette, rammene for disse undersøkelsene og en nærmere timeplan.. for Hemnes kommune for Hattfjelldal kommune for Grane kommune Frits Bakken/rådmann Odd Dale/rådmann Trygve Pedersen/rådmann