ÅRSPLAN 2017/2018 YTTERØY BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2017/2018 YTTERØY BARNEHAGE Rev

2 1. Generell informasjon Ytterøy barnehage har denne høsten flyttet fra brakkene og over i nye, flotte lokaler. Etter noe venting har også uteområdet til barnehagen stort sett blitt ferdig. Vi har et stort inngjerdet område overfor barnehagen som det ikke er gjort noe med og vi vil bruke vinteren på å planlegge hva vi ønsker å bruke dette område til. Fortsatt er det mye byggevirksomhet rundt oss ettersom skole og samfunnshus ikke er ferdige ennå. Skolen tas i bruk januar 2018 og da vil barnehagen få tilgang til flere rom som gymsal og bibliotek. Vi har nå 31 barn i Ytterøy barnehage, 9 barn på Lille kylling og 22 barn på stor barn avdelingene, 8 barn på Nasse Nøff og 14 barn på Bambi. 2. Pedagogisk blomst: En god barndom Vi i ytterøy barnehage har jobbet for å finne en måte som illustrerer hvordan vi ønsker å jobbe i barnehagen, noe som personalgruppa har tenkt gjennom sammen og som vi ønsker å fortsette å reflektere over og jobbe med. 2 av 19

3 Levanger kommune Ytterøy barnehage Årsplan 2017/2018 rev GODT FYSISK, PSYKISK OG SOSIALTMILJØ EN GOD BARNDOM DANNING 3 av 19 LEK

4 Kommentarer til vår pedagogiske blomst. Trygghet og omsorg: Trygghet og omsorg er grunnleggende for all lek og læring. Vi har lagt dette nederst i rota av blomsten, fordi blomsten må ha røtter for at den skal klare å vokse og blomstre. Når barnet begynner i barnehagen er dette fokusområde. Danning (stilken): Vi skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand. Vi utvikler kunnskap, verdier og holdninger sammen gjennom å anerkjenne hverandre som selvstendige mennesker. Dette skjer når barnet har en god selvfølelse. Lek og læring: Dette er to begreper som går hånd i hånd. Leken har en sentral plass i barnas hverdag. Leken har en verdi i seg selv, barna leker for å leke, men barna lærer også mye gjennom lek. I leken lærer barna å samhandle med andre barn, de lærer å mestre konflikter (ofte i samarbeid med en voksen). De kan bearbeide inntrykk gjennom leken, de kan lære empati ved å gå inn i andre roller og kommunisere både gjennom verbalt språk og gjennom kroppsspråket. Gjennom lek skaper man trivsel og vennskap som er meget viktig for å forebygge mobbing. Foreldre og ansatte kan gjennom samarbeid legge til rette for lek og vennskap både hjemme og i barnehagen. For at dette skal bli optimalt må vi: Vennskap og samarbeid: Det gir fellesskapsfølelse og trygghet. Barn lærer best når de føler seg trygge. Viktig å oppleve tilhørighet, at man betyr noe og er viktig for noen andre. Mestre konflikter gjennom vennskap, samarbeide både med de som står en nært og de man ikke kjenner så godt, både voksne og barn. Det er viktig å kunne samarbeide når man er en del av et samfunn. (Gode) opplevelser: Vi ønsker å gi barna opplevelser som pirrer nysgjerrighet og kunnskapslyst. Tilrettelegge miljøet, som for eksempel sette fram leker som barna synes er spennende, på tur kan man snakke om det vi ser, ha en samtale med barnet som det vi opplever sammen både gode og mindre gode opplevelser. Anerkjennelse og respekt: Man tar hverandre på alvor, aksepterer at vi er forskjellige og opplever ting forskjellig, både voksne og barn. Barn skal ha respekt for voksne og voksne skal ha respekt for barna. Eksempelvis skal ikke vi voksne ved matbordet stå bak barnet og bare tre smekken over hodet før maten. Vi sier ifra til barnet, kanskje rører forsiktig på skulderen og sier at vi skal ta på smekken, søker øyekontakt for å sikre at beskjeden er mottatt. Glede og humor: Vi jobber for at barnet som enkeltindivid skal trives i det store fellesskapet, og at de alltid skal ha noen å gå til for å oppleve glede og humor. Det kan være nok med en «borte-titt-tei»lek for de minste. Smil og latter skal det være mye av i en barnehage. Ansvarlige voksne: Vi voksne skal vise interesse for barna, tilstrebe å forstå dem, være tilstede, se barnet som den det er og stille gode spørsmål og ikke alltid ha svaret klart. Dette 4 av 19

5 for å stimulere barns utforskertrang og kritiske sans. For eksempel bare det å oppleve å bli tatt på alvor når man er redd noe eller savner mamma eller pappa. Vi må være med barna i følelsene, hjelpe til å sette ord på det som er vanskelig eller det barnet ikke forstår. Medvirkning og demokrati: Barna skal få en opplevelse av å bidra til fellesskapet og føle at de kan påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Det kan være små ting som å ha mulighet til å velge mellom knekkebrød og brødskive, eller vente litt med å skifte bleie fordi leken er så morsom akkurat nå, eller få være med å bestemme hvor vi skal gå på tur når det er mulig. Godt fysisk, psykisk og sosialt miljø: Det er voksnes ansvar å tilrettelegge for dette. Vi skal tilstrebe å lage miljø som stimulerer lek og læring, miljø som stimulerer til samarbeid, likestilling og inkludering. Voksne skal være gode rollemodeller! Hvis vi voksne er ufine med hverandre, men sier til barna at de ikke får være slemme, så er vi ikke gode rollemodeller. ALT det over skal bidra til å gi barna en god selvfølelse. God selvfølelse må ligge i bunnen for at det skal skje en ønsket dannelsesprosess. Sol og vannkanne: Barnehage og heimen er nødt til å samarbeide for å oppnå dette. Sammen legger vi grunnlaget for at barna skal få en god barndom. 3. Språkløyper Forrige barnehageår begynte vi å bruke kompetanseutviklingspakken Språk og leseaktiviteter. Den hjelper oss med å være mer systematiske i vårt daglige arbeid med barnas språklæring gjennom ulike leseaktiviteter. I kompetanseutviklingspakken blir vi presentert leseaktiviteter som passer for alle barn. Det være seg barn i alle aldre, minoritetsspråklige barn og barn med språkvansker. Alle barn vil ha glede av å bli inkludert i leseaktiviteter, noen barn vil ha et særlig språklig utbytte av det. Barna i Ytterøy barnehage blir i lesestundene delt i grupper etter språklig mestring, interesser og leseerfaring. Kartleggingsverktøyet TRAS, - tidlig registrering av språkutvikling, vil bli tatt i bruk der vi ser det som nyttig. 2. Dokumentasjon a) Barnas egne permer b) Oppsummering av måneden som har gått. c) Barnas produkter d) Bilder på e-post til foreldrene 5 av 19

6 3. Barnegruppa 31 barn har tilhold i Ytterøy barnehage denne høsten og de er fordelt mellom kjønnene slik, 16 gutter og 15 jenter. 3 barn har sitt siste år i barnehagen og de har skoleklubb en gang i uka. Mer informasjon om skoleklubben blir sendt til de aktuelle familiene. 15 av barna har minoritetsspråklig bakgrunn Merkedager Planleggingsdag, barnehagen stengt 3.10 Foreldremøte Ukene 43, 44, 45 Foreldresamtaler klasse besøker skoleklubben Kursdag for personalet, barnehagen stengt Juleavslutning for barnehagebarn, søsken og foreldre ,28.12,29.12 Barnehagen åpen ved behov Planleggingsdag. Barnehagen stengt Skoleklubben besøker 1. klasse på skolen 2.02 Offisiell åpning av barnehage, skole og samfunnshus 3.02 Åpen barnehage og skole 6.02 Samefolkets dag Fastelaven Litauens nasjonaldag Karneval 6.03 Skoleklubben besøker 1. klasse på skolen mars Ukene 11 og 12 Foreldremøte. Stort foreldremøte sammen med foreldrene til skoleelevene. Dato kommer senere. Foreldresamtaler 6 av 19

7 28.03 Barnehagen åpen til kl ved behov (onsdag i påskeuka) Skoleklubben besøker 1. klasse på skolen Kristi Himmelfart. Barnehagen stengt Planleggingsdag. Barnehagen stengt Norges nasjonaldag. Vi markerer den i barnehagen 16. mai Pinse. Barnehagen stengt Sommeravslutning Ukene 29 og Sommerstengt Planleggingsdag. Barnehagen stengt LILLEKYLLING NASSE NØFF BAMBI MOBIL NUMMER PERSONALET Line, Inger Marie, Irma, Anne Britt, Rebecca. Laila, Jorunn, Sissel Linn Beate, Marit, Rima VIKARER SPESIAL- PEDAGOG Maylen, Børge, Ingvild, Ragna, Mari Aud Inger Nå følger en oversikt som sier noe om hva hver enkelt avdeling vil jobbe med i løpet av dette barnehageåret. 7 av 19

8 LILLE KYLLING måned Tema/fagområde Gruppe 1(små) Gruppe 2(store) begreper August 15. aug: planleggingsdag Nye barn Oppstart etter ferietid Tilvenning Ukrainas nasjonaldag 24. august! Foreldresamtaler nye barn Tilvenning Vi fargelegger flagg Oppstart Vi fargelegger flagg Barnas og de voksnes navn. September Flytting ny bhg! Tilvenning Kropp, bevegelse, helse Tilvenning Fysisk aktivitet Tilvenning Fysisk aktivitet, hinderløype Begreper om kropp og bevegelse (eks: hånd, fot, hoppe, øre osv) Oktober Lesegr 1g/uka Kommunikasjon, språk og tekst HØST Tilvenning Natur, miljø og teknikk/nærmiljø og samfunn Lage høstbilde Fysisk aktivitet/ bli kjent med barnehagen vår Lage høstbilde Fysisk aktivitet/ bli kjent med barnehagen vår Farger: (primærfargene, «høstfarger») Begreper om kropp og bevegelse (eks: hånd, fot, hoppe, øre osv) November Lesegr 1g/uka Kommunikasjon, språk og tekst Stor/liten, (juleforberedelser) Antall, rom og form «De tre Bukkene Bruse» (begynne juleforberedelser) «Gullhår og de tre Bjørnene» (begynne juleforberedelser) Stor, liten, mellomstor Desember JUL og juleforberedelser Julegaver, bake, lage pynt, synge Julegaver, bake, lage pynt, synge Begreper om jula Theodor begynner Etikk, religion og filosofi Januar 2. jan: planleggingsdag Oskar begynner Lesegr 1g/uka Kommunikasjon, språk og tekst VINTER Snø, is,vann varm/kald Kunst, kultur og kreativitet Snøforming (med forbehold om snø!), forme med leire/modelleringsdeig Vannaktiviteter Snøforming (med forbehold om snø!), forme med leire/modelleringsdeig Vannaktiviteter Varm/kald Tørr/våt Februar Lesegr 1g/uka Kommunikasjon, språk og tekst Samefolkets dag 6.feb Litauens nasj.dag 16. feb. Karneval Kunst, kultur og kreativitet Lage litauisk mat Pynte til karneval Rytmeinstrumenter Lage samisk mat Pynte til karneval Rytmeinstrumenter Farger og former (sirkel, trekant, firkant) Smak: godt/vondt 8 av 19

9 måned Tema/fagområde Gruppe 1(små) Gruppe 2(store) begreper Mars Mars: foreldremøte Uke 11 og 12: foreldresamtaler PÅSKE, påskeforberedelser Etikk, religion og filosofi Så karse Lage påskepynt Synge Så karse Lage påskepynt Synge Begreper om påske April Lesegr 1g/uka Kommunikasjon, språk og tekst VÅR Husdyra våre (gris) Natur, miljø og teknikk/nærmiljø og samfunn Se etter vårtegn Være mer ute (med forbehold om været!) Gårdsbesøk Se etter vårtegn Være mer ute (med forbehold om været!) Gårdsbesøk Lukte, se, høre, føle/kjenne Mai 11. mai: planleggingsdag VÅR Husdyra våre (sau) 17. mai! Natur, miljø og teknikk/nærmiljø og samfunn Vårtegn Gårdsbesøk Være mer ute! Vårtegn Gårdsbesøk Være mer ute! Under, over, foran, etter, bak, først, sist. Juni sommer Juli Sommer ferieavvikling Årshjulet er et veiledende dokument for oss ansatte og en mulighet for foreldre å få innblikk i hva vi tenker å jobbe med gjennom året. Det kan komme endringer pga uforutsette ting eller at barna fatter interesse for noe vi voksne ønsker å gripe fatt i. 9 av 19

10 NASSE NØFF Gjennom hele barnehageåret skal barna møte de sju fagområdene som står i barnehagens rammeplan. Her følger en presentasjon av fagområdene, og hvordan vi skal jobbe med de dette året. Kommunikasjon, språk og tekst «Barna skal få utforske og utvikle sin språkforståelse og språkkompetanse, og møte ulike språk og et mangfold av kommunikasjonsformer.» Dette fagområdet vil vi ha ekstra fokus på dette barnehageåret også. Hovedsakelig på grunn av at halvparten av barnegruppa har et annet morsmål enn norsk. Men alle barn har god nytte av å ha et velfungerende språk, i sosial samhandling med andre, og for å tilegne seg læring. Vi skal jobbe med språk, slik at barna har et fellesspråk som de kan kommunisere med. Men det litauiske språket skal også verdsettes, å ha en plass i barnehagen. Vi skal fortsette med språkløyper, som vi skal ha fast en dag i uka. Vi leser da bøker med barna, hvor samtalen rundt tekst og bilde er arbeidsmetode for å jobbe med barnas språkutvikling. Vi på Nasse Nøff skal også jobbe etter metoden «Grep om begreper». Dette er systematisk læring av begreper, men på en måte som skal være lystbetont for barna. Dette gjør vi ca to ganger i uka. I disse øktene er vi delt i to grupper. Vi har samlingsstund hver dag, hvor samtalen er sentral, men barna møter også språk gjennom sang, rim/regler, eventyr og fortellinger. Ved å bruke dagtavla, øves mange begreper, som går under temaene årstid, ukedag, vær, klær og dagens aktivitet. Når vi bruker dagtavla er hele gruppa sammen. 10 av 19

11 Viktigst av alt er den daglige kommunikasjonen i møte med andre. Vi voksne skal etterstrebe å følge de 3 T`ene: Tid, Tempo og Tydelighet. Ta oss tid til å forklare godt, ikke snakke for fort, og snakke tydelig. Vi voksne skal benevne alt vi ser og gjør gjennom dagen. Kropp, bevegelse, mat og helse: «Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse.» En dag i uka skal vi ha turdag, og da skal vi på tur utenfor barnehagens uteområde. Barna får da bevege seg ved å gå til turmålet, gjerne på ulendt underlag som utfordrer og utvikler motorikken. Ulike turmål utfordrer barna på ulike måter. I skogen ønsker de ofte å klatre både i trær og skråninger. I fjæra balanserer de på steiner, og må passe seg for å ikke gli i tanget. En dag i uka skal vi ha fysisk aktivitet, det kan være både ute og inne. Og det skal være varierte aktiviteter som f.eks hinderløype, dans, barneleker, lek med ball, og etter hvert i gymsal. Hver dag ønsker vi å motivere barna til å bevege seg. På utelekeplassen passer vi på at ingen blir for passive, f.eks sitter i ro på dissa hele tiden. I barnehagen skal vi tilby sunn mat til alle måltider. En dag i uka tilbyr vi varm lunsj, som barna får bytte på å være med å tilberede. Barnas bursdager feirer vi ved at bursdagsbarnet får velge hva vi skal ha til varm lunsj. Ved store anledninger, som jul, påske og karneval, unner vi oss litt godsaker, men det er i små mengder. Vi legger vekt på at det skal være ro rundt måltidene, og at de skal være koselige, med hyggelig samtale rundt bordet. For å oppnå dette, må vi lære oss «bordskikk», som å sitte rolig, vente på tur, spørre «kan jeg få», lære seg å sende til hverandre osv. Og vi går ikke i fra før de fleste er ferdige med å spise. Når vi lager varm lunsj, skal vi tilby variert mat, både kjøtt og fisk, og variere med ulike grønnsaker. Vi skal også prøve å lage litt litauisk mat. For å fremme barnas psykiske helse, må barna først og fremst være trygge i barnehagen. For å oppnå det, skal vi voksne gi dem varme og omsorg, og være tilstede for dem når de trenger det, og legge til rette for en forutsigbar, og opplevelsesfylt hverdag. Det er viktig at barna utvikler et positivt selvbilde. Det kan vi bidra til ved å se alle, alle barna skal få oppmerksomhet, føle seg viktige, respektert og verdsatt, og oppleve mestring. Barna skal føle at de har mulighet til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. For barna er det viktig å ha noen å leke med, og å oppleve vennskap med andre barn. I høst skal vi arbeide ekstra med kroppen under temaet «Meg selv». Hvem er jeg, hva heter jeg, hvordan ser navnet mitt ut, hva heter de andre i gruppa? De skal lære begrepene for å benevne de ulike kroppsdelene, og lære litt om sansene våre, og følelsene våre. Kunst, kultur og kreativitet: «Barna skal få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former» 11 av 19

12 For vår aldersgruppe vil vi legge vekt på at barna skal få prøve ulike materialer, f.eks sand, vann, leire osv. De skal også få delta på varierte formingsaktiviteter, som male, tegne, lime, klippe osv. Det er prosessen som er viktig, og ikke det ferdige resultatet. For eksempel det å leke seg med, å klemme på, sanse, føle, og forme leire, er viktigere enn at det blir et ferdig produkt. Tegne, klippe, lime og leke med sand har de mulighet til nesten hver dag. Andre formingsaktiviteter vil vi legge til innimellom, f.eks i forbindelse med temaarbeid. Etter jul skal vi jobbe med temaet farger. Barna skal få mulighet til fri utfoldelse, og til å utrykke seg gjennom musikk, dans og teater. Vi spiller ofte musikk, også etter ønske fra barna, og da kan de danse og bevege seg som de ønsker. Vi bruker litt dukketeater/bordteater i samlingsstundene, som kan være en inspirasjon for barna til å lage egne teater. Vi har også en del utkledningsklær som barna fritt kan bruke i rollelek. Natur, miljø og teknologi: «Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring.» Som nevnt tidligere har vi en fast turdag i uka. Turene blir som regel i nærområdet, men vi skal også dra til varierte turmål på Ytterøya, for å oppleve å være i ulike typer natur, til ulike årstider. Vi voksne skal benevne det vi ser og oppdager når vi er på tur i naturen. I løpet av våren, skal vi være med på å bygge opp en leirplass i skogen ovenfor barnehagen. Der skal vi sette opp lavvoen, ha bål med sitteplasser rundt, og en naturlekeplass. I barnehagen skal vi bli enda flinkere til kildesortering, og barna skal etter hvert som de blir større, lære prinsippene for dette. Vi skal forske litt på egenskapene til vann, og hva som skjer med vann når det blir kaldt. Hva skjer med snøen når det blir varmt? Vi skal lære om dyr som finnes på Ytterøya, både husdyr og ville dyr. Antall, rom og form: «Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsning. Fagområdet 12 av 19

13 omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling.» Dette er et fagområde vi er holder på med hver dag! Når vi rydder, sorterer vi. Når vi klatrer, kryper under og over noe, orienterer vi oss i rom. Når vi teller hvor mange barn vi er i samlingsstunda, holder vi på med telling. Vi snakker om former gjennom å snakke om ting som er runde, firkanta, trekanta. Vi måler og sammenligner, hvilken bil er størst, hvem har den lengste pinnen, hvilket dyr er minst, noen går først, noen går sist, og noen i midten. Etikk, religion og filosofi: «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier, normer og holdninger. Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett.» Først og fremst skal barna møte et verdisyn i barnehagen som er preget av respekt, likeverd og anerkjennelse. Dette står forklart i barnehagens blomst, tidligere i årsplanen! I arbeidet med barna legger vi vekt på det å være snille med hverandre, og at alle skal ha noen å leke med. Med barna på Nasse Nøff, vil vi konsentrere oss mest om høytidene jul og påske. Disse høytidene feires ganske likt i Norge og Litauen. Før jul skal vi snakke om hvorfor vi feirer jul, og oppleve tradisjoner knyttet til jul. Vi skal legge vekt på ro, kos og hygge gjennom aktiviteter som adventsstund, baking og juleverksted. Årsaken til at vi feirer påske er vanskeligere å forklare for så små barn. Hovedfokus her er blir nytt liv og vår! Nærmiljø og samfunn: «Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforskning, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden.» I Norge setter vi stor pris på at vi lever i et demokrati. Dette er også viktig i barnehagens verdigrunnlag, og begrepet demokrati er med i blomsten vår. Barna kan ikke lære om demokrati, de må i et demokrati. Og det er her barns medvirkning blir viktig! Barns medvirkning er ikke det samme som at barna skal bestemme alt, for det er en oppgave de ikke makter, og det skaper utrygge barn. I følge Rammeplan for barnehagen, skal ikke barna overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Men barns medvirkning kan være at de bestemmer selv når de vil spise frokost i tidsrommet 8-9, men vi (dere foreldre og vi ansatte) bestemmer at de må spise. Hver dag skal det være frilek, hvor barna selv får velge hva de vil leke, og hvem de vil leke med. Hvis det er noen som blir utestengt, eller ikke finner noen å leke med, må de voksne tre støttende til. Når vi skal kle på oss, bestemmer vi voksne at de skal ha på lue, men barnet kan få selv velge hvilken lue hvis det ligger flere lignende i kurva. Hvis barnet føler seg trøtt eller sliten, skal det få mulighet til å hvile seg hvis barnet ønsker 13 av 19

14 det. Vi ønsker å ta individuelle hensyn, men ofte er det flertallets ønsker og behov som må bli styrende. Og det kjennetegner også et demokrati, at flertallet avgjør. Vi ønsker å ha planer som har rom for barns medvirkning. Hvis det er noe vi ser barna er spesielt interessert i, kan vi ta tak i det, og jobbe med det. På Nasse Nøff vil vi konsentrere oss mest om nærmiljøet. Barnehagen ønsker å ha et nært samarbeid med skolen, og dette blir enda lettere etter jul når elevene flytter inn vegg i vegg med oss! Det er veldig stas og få besøk av skoleelever, både impulsive besøk under uteleiken, eller planlagte besøk. Barna får mulighet til å bli godt kjent med skolen, vi kommer til å bruke noen av skolens rom, som gymsal og bibliotek. Fram mot jul skal vi på Nasse Nøff gå til Helsetunet en gang i uka, for å ha felles sangstund med de eldre. Da synger vi tradisjonelle barnesanger, som de eldre husker fra sin barndom. Dette er ei koselig stund for begge parter, men vi syns også det er viktig for barna å være vant til å omgås eldre mennesker. Hvert år blir vi invitert til Bygdatunet på sommeren, for å være med når dyrene kommer til tunet. Dette er veldig morsomt, og noe vi pleier å dra på. Når vi skal lære mer om husdyra, skal vi på gårdsbesøk på Ytterøya. Vi vil markere Litauens og Norges nasjonaldager som er i februar og mai. BAMBI TEMA FOR BARNEHAGE ÅRET: «MEG» Identitet Hvem er jeg og hva gjør meg lik eller ulik andre mennesker? Hvilke ord om meg og hvilke «merkelapper» har jeg? Vi skal jobbe med barnas selvbilde og selvfølelse. Barnet skal lære å ha troen på at det kan noe og at han eller hun har egenverdi ved å være seg selv. Barna skal lære å kjenne på sine følelser i forhold til sin selvfølelse. Identiteten blir til i møtet med andre, man opparbeider og etablerer et selvbilde av seg selv på bakgrunn av tilbakemeldinger man mottar fra menneskene som er i rundet seg. Gode tilbakemeldinger kan bidrar til et godt selvbilde, mens stadig kritikk medvirker til å gi et dårlig selvbilde. Vi voksene skal være bevist på hvordan vi gir tilbakemeldinger og håndterer barna i ulike situasjoner. 14 av 19

15 «Det gode møtet» Sosialkompetanse Barns medvirkning Barna skal oppleve å møte voksne som er interessert i barnet. Den voksne skal dele fokus med barnet, den voksne skal være til stede med hele seg i situasjoner med barnet. Når vi voksne klarer å anerkjenne, være imøtekommende og lytene ovenfor barna opplever vi sammen med barna «det gode møtet». Barnet opplever å bli sett, hørt og tatt på alvor. Vi skal fokusere på hvordan man lærer seg ferdigheter og for å omgå andre mennesker. Vi skal sammen med barna snakke om hva som er gode måter å samhandel og hva som er ikke gode måter å samhandle på. Hva er greit å si høy så andre hører og hva bør man holde for seg selv. Evne til empati og omsorg vil være sentralt i arbeidet med sosialkompetanse. Hvordan jeg opptrer ovenfor andre og hva føler den «andre» når jeg gjør denne handlingen? Fra Norske Synonymer blå ordbok, 2002 beskrives medvirkning på følgende måte: Assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en rolle; opptre, spille. Men hva vil det si at barna skal kunne medvirke? Den voksne må være villig til å lytte og ha et ønske om at samspillet mellom seg og barnet er som en «dansende pose i vinden». Uten vind kan ikke posen danse og uten pose blir ikke vinden noen «dansepartner». Det samme gjelder for barns medvirkning, uten en voksen som ønsker å ta barnas forslag og vilje til å lytte, blir det ikke noe reel medvirkning. Det er den voksne som må legge til rette for at barna kan medvirke, vi må huske på i hverdagssituasjonene at barna skal kunne få velge å fortsette med gode lekesituasjoner, eller at vi er lyttende til når barn gir uttrykk for misnøye og kjedsomhet. Og at vi setter inn tiltak for å finne en løsning sammen med barna. «Den glade hjelper» er et tiltak som vi på Bambi har valgt å bruke som et middel til at barn skal kunne delta og medvirke i hverdagen. Samt at vi voksne øver oss på å ta barnet med i bestemmelses prosesser. Den frie lekens betydning Leken stimulerer alle sider ved barnets utvikling, og det er i leken barnet lærer mest og best. Leken forteller oss om barnets identitet, kultur og selvbilde. Gjennom rollelek, der barna tar på seg en annen rolle eller være måte enn det som er naturlig for barnet vil han/hun utvikle sosial kompetanse og språklig kompetanse. Ved å observere barnas lek lærer man mye om deres læring, i leken 15 av 19

16 prøver ut og bearbeider barnet hva det har opplevd og erfart i hverdagen. Ved å se barna leke oppdager du fort hva som er interessene og hva de opplever i hverdagen sin. Når barn leker kan man også se hvordan barnet utvikler seg og hvordan det forstår normer og hvilke verdier barnet innehar. Barna får i leken øvet seg på konfliktløsing mellom andre mennesker og hvordan man ser på «problemer». Hva er problematisk for meg, mens helt greit for andre. Leken er sårbar i leksituasjoner mellom barna. Den blir påvirket av omgivelsene og de som deltar i leken og i miljøet rundt. Når noen «nye» kommer til i leksituasjonen, endre leken seg på grunn av at leksituasjonen ble tilført en ny person som inne har sine holdninger, verdier, ideer og uttrykks måter. Gode leksituasjoner oppleves som gledefylt. De er indremotivert fra barns side og de som leker opplever mestring. Barna kan glemme tid og sted. De leker barna fordi det er gøy! Utdypende tema Høst/vinter Meg i trafikken Lære om størrelser, former, farger, konkreter som transportmiddel, skilt, hjelpemiddel. Se på ulike trafikkmiljø og hvilke utfordringer de har for barn og voksen. Meg sammen med andre Sosialkompetanse, sosiale-ferdigheter. Adferd og følelser. Vennskap. Empati og omsorg. Felleskap, demokrati og medvirkning. Utdypende tema vår/sommer Huset mitt, familien min Identiet- hvem er jeg. Og hvor hører jeg hjemme. Vi snakke om hva en familie kan være. Hvor stor er en familie? Hva består en familie av? Hva og hvem definere familien? Vi sammenligner og ser på forskjeller. Tegne kart over hvor vi bor i forhold til hverandre. Og lærer begreper i forhold til å kunne beskrive plassering; nært, nabo, ved siden av, langt unna, osv. Kroppen min Identitet. Seksualitet. Kroppsdeler. Kroppslige ferdigheter. Hvordan blir et menneske til? Hva kan vi bruke kroppen til? Hva består kroppen av? 16 av 19

17 Hverdagssituasjoner Er daglige rutiner og overgangssituasjoner som skjer hver dag i barnehagen. Disse situasjonene er utgangspunkt for læring, nærhet og samspill mellom barn, og voksnebarn. Her er det muligheten for «det gode møtet» oppstår mellom oss. God organisering og nok tid er utgangspunktet for å kunne bruke og utnytte tiden til læring og utvikling sammen med barna. Barn får grunnleggende og relevant kunnskap og innsikt gjennom aktiviteter i dagliglivet. Det skjer mye læring det hverdagslige og det må vi sette fokus på og verdsette. Bringe- hente Måltid Toalettbesøk Påkledning Personalet tar seg tid til å hilse på, og møte barn og foreldre. De skal oppleve å bli sett, hørt og tatt imot på en god måte. Det første møtet for dagen vil være avgjørende om barnet og foreldrene opplever møtet som noe positivt og trygt. Ved henting fortell om dagen og andre spesielle hendelser. Foreldre har også et ansvar om å spørre for å få informasjon. Det å spise er så mye mer enn å få i seg næring. Det sosiale samspillet som oppstår rundt måltidet skal verdsettes og oppmuntres til. Voksne skal oppmuntre til samtale og sosial interaksjon mellom barna og med barna. Voksne skal gå foran som gode rollemodeller. Måltidet er en gylden anledning til språktrening, der begreper og ord utforskes i felleskap. Språklig-bevissthet rundt at vi har flere språk rundt oss og at språkene er ulike, vi oppfordrer til å være nysgjerrig og interessert i hvordan språkene er og brukes. Turtaking, be om å få tilsendt og det å bli selvstendig, er naturlige læringsområder under måltidet. Hygiene, forberedelser og rydding etter måltidet er også naturlig å snakke om og delta i. Øving på selvstendighet og hygiene er sentralt ved toalettbesøk. Personalet hjelper, veileder og minner barna på hva som er viktig å huske å gjøre under toalett besøk. Ved at personalet benevner det som skjer, lærer barnet ord og begreper om seg selv og sin egen kropp. Oppøving av selvstendighet og språktrening. Påkledning skjer i mindre grupper for å klare å konsentrere seg om oppgavene som det å kle på seg innebærer. Påkledningen skjer i et tempo og etter barnets mestringsnivå. Personalet støtter, veileder og oppmuntrer underveis. 17 av 19

18 Anerkjennelse for innsats hos barnet vil kunne gi en opplevelse av mestring. Og selvtillit og eventuelt selvfølelsen vil kunne økes hos barnet. Ved benevning i den konkrete situasjonen, lærer barn språk og begreper om kropp, klær og vær. Hvile/sove Tid og organisering Barn trenger veksling mellom aktivitet og hvile i løpet av dagen. De yngste barna vil ha behov for søvn, mens større barn må lære å finne naturlig tid i løpet av en dag til rolig aktivitet eller hvile. Det er personalets oppgave å se til at alle barn får anledning til hvile i løpet av dagen, ved å legge forhold til rette for rolig aktiviteter i barnehagedagen. For at hverdagsaktiviteter skal bli gode læringssituasjoner, er det nødvendig å sette av god tid og ha god organisering. Struktur og forutsigbarhet skaper trygge rammer for barna, spesielt i overgangene mellom de ulike hverdagssituasjonene. Ved bordet må det sitte en voksen, påkledning skjer i små grupper og det er god arbeidsfordeling slik at den enkelte i personalet kan være til stede for barna, være i ro og delta aktivt her og nå. Fagområdene i rammeplanen for barnehagen vil også være en del av arbeidet, vi vil ta innspill fra barna i arbeidet. Vi tar utgangspunkt i deres interesser og bygger videre på med aktiviteter i hverdagen, når vi ser at det er konkrete tema som opptar barna. Varighet på temaene vil være avhengig av interessen hos barna, noen tema vil vi bruke lang tid på, mens noen vil være kort. 18 av 19

19 Min blomstereng av barn av Sissel Holt Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin. Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram, mens andre er dusere og fulle av sjarm. Enkelte er små, som vi må være forsiktige for ikke å trå på. Noen kan ha torner som stikker til alle kanter, i min blomstereng finner jeg alle varianter. De må behandles på sin spesielle måte, For hver og en gjemmer på sin lille gåte. Et par kan være sårbare og skjøre, så de prøver vi å gjøre, litt sterkere, gi troen på seg selv, slik at de kan møte hverdag og kveld. En annen stikker sin torne bort i andre, men, se, den skal vi ikke klandre. Den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent, naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent. Blomstene må pleies, stelles og koses med slik at de trives på sitt lille sted. Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig, for blir de stående helt for seg selv, mister de fellesskapets fargerike glød og prakt og vi, vi må gjøre alt som står i vår makt for å gi blomstene alt de trenger, slik at de får spille på alle sine strenger. Inntil ny virksomhetsplan finner sted må denne årsplanen sees i sammenheng med vår virksomhetsplan som ligger på vår hjemmeside og periodeplanene som utarbeides hver måned. Årsplanen ble godkjent i samarbeidsutvalget av 19