Oppgave 16 YF/PF Tverrfaglig undervisningsoppgave innen dybde og ny teknologi

Transkript

1 2017 Oppgave 16 YF/PF Tverrfaglig undervisningsoppgave innen dybde og ny teknologi Søgård, Bjørn Ivar og Figur 1Privat bilde Bjørn Olav Flaashet HiOA

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 Innledning Ny teknolog innen eget fagfelt Forklaring nye MIG/MAG-sveisemaskiner Film om nye typer MIG/MAG-sveisemaskiner Planlegging Mål Læreplanmål for faget produksjon TIP Vg Læreplanmål for faget dokumentasjon og kvalitet TIP Vg Læreplanmål for faget Tekniske tjenester TIP Vg Rammer Læreforutsetninger: Læreprosess /Arbeidsmåter Vurdering: Vurderingskriterier for læreplanmål i produksjon VG1 TIP Vurderingskriterier for læreplanmål i tekniske tjenester VG1 TIP Vurderingskriterier for læreplanmål i dokumentasjon og kvalitet VG1 TIP Gjennomføring av undervisnings økt Refleksjon og forankring av eget læringsutbytte i emne Kilder Vedlegg Vedlegg 1 PowerPoint til undervisningen Vedlegg 2 Kontrollspørsmål. Dekkgassveising

3 2 INNLEDNING I denne oppgaven skal vi planlegge en læringsaktivitet hvor eleven er aktivisert minst en halv dag. Det er krav om at vi skal ta for oss ny teknologi innen eget fagfelt. Til daglig underviser vi på TIP Vg1 og Arbeidsmaskiner Vg2 på Jønsberg VGS. Det vi skal lage er en læringsaktivitet som omhandler elektroniske/helautomatiske sveisemaskiner, og hvor fordelaktig det er å kunne det grunnleggende om eldre sveisemaskiner. Denne oppgaven har vi delt på IKTipraksis.no 2

4 3 NY TEKNOLOG INNEN EGET FAGFELT. Oppgaven har krav om at vi skal ta for oss (ny) teknolog innen eget fagfelt. Vi ser at ny teknologi fører til stor forbedring innen mange tekniske maskiner som vi får kjøpt i dag. Vi ser også at den teknologien virker som en «sovepute» for elevene vi underviser - (det er bare å trykke på noen knapper, uten at de har noen kunnskap om hva som skjer). Vi har tenkt å fordype oss innen moderne sveisemaskiner. Den teknologien som i dag blir benyttet i sveiseautomater(mig/mag) er for så vidt ikke ny teknologi, men den er ny i forbindelse med sveiseapparater. Denne teknologien forenkler i stor grad sveiseapparatets innstilinger noe som fører til at sveiseren har større sjans for å lykkes i arbeidet, særlig innen autoindustrien hvor man ikke har mulighet for å prøve/feile uten å ødelegge bilen eller chassiset man skal sveise (moderne biler i størst grad). Problemet med dette i skolebruk kan være at elevene som har lært seg å bruke disse, har utfordringer med å bruke maskiner som ikke har samme enkle innstillinger. De moderne sveisemaskinene innstilles på tykkelse av det vi skal sveise, og eleven får til en «proff» sveis med en gang. Disse maskinene er det ikke mange som har enda, derfor må vi lære elevene å stille inn maskiner som ikke har denne automatikken. Ved å kunne å stille inn et apparat utfra mange parametere vil eleven også lettere forstå hva som påvirker sveisen, i alle fall i noe større grad enn ved forhåndsprogrammerte maskiner. Det vi vil lære elevene er å bruke den moderne «nye» teknologien for så å lære den teknologien de vil møte ute som lærling/arbeidsplasser. 3.1 FORKLARING NYE MIG/MAG-SVEISEMASKINER De nye sveisemaskinene er levert med Synergisk MIG/MAG-sveising med Puls. Sveisemaskinen tilpasser seg farten på trådmatingen med spenningen og andre parametere som justerer seg automatisk. Dette gjør det enkelt å finne sveiseverdiene hvor kun et ratt betjenes. Vi kan velge om vi vil justere strømmen, eller om vi velger materialtykkelsen på det vi skal sveise. På disse maskinene ligger det forut-innstilte synergikurver som er lagret i «hjernen» til sveiseapparatet, for å få til den mest optimale sveisen. Det er forskjellige tilsettingsmaterialer fra leverandørene, så man trenge å gjøre noen justeringer på lysbuespenningen for å få et optimal resultat. Derfor må vi også lære den gamle metoden (justere inn trådmating og strømstyrke) 3

5 3.2 FILM OM NYE TYPER MIG/MAG-SVEISEMASKINER For å få en bedre forståelse for dette har vi laget en info video: 4 PLANLEGGING Vi benytter den didaktiske relasjonsmodellen i denne oppgaven. Vi synes at modellen tvinger frem en helhetlig tankegang og forskjellige variabler i undervisning. Dette med tanke på differensiert opplæring i henhold til læreforutsetning, vurdering, klasseledelse til enkeltelever, eller didaktisk tilnærming av fagstoffet. Disse variablene er spesielt viktige for oss som profesjonsutøvere. Figur 2Den didaktiske relasjonsmodellen (Wikipedia, 2017) 4.1 MÅL Hensikten med denne undervisningen er å: Bruke ny teknologi i en sveise-maskin for så å finne ut hvordan det fungerer på eldresveisemaskin som vi tror elevene vil møte ute på mange arbeidsplasser i mange år framover. Eleven skal få en dypere kjennskap til trå mating og strømstyrke på en sveisemaskiner som ikke har elektroniske programmer systemer innebygd. Eleven skal få en forståelse om at det er bra å lære seg at matehastigheten på trådmateren som henger sammen med sveisestrømmen. Dette for at bue-spenningen 4

6 må være riktig i forhold til matehastigheten, disse må ha en relasjon sammen for å gi en stabil lysbue for så å få en god/riktig sammenføyning. Elevene skal lære å justere inn en eldre type maskin ved å bruke dagens ny teknologi Læreplanmål for faget produksjon TIP Vg1 velge utstyr og arbeidsmetoder ut fra arbeidsoppgaver, standarder og prosedyrer utføre arbeid etter regler for helse, miljø og sikkerhet og foreta risikovurderinger velge sammenføyningsmetode og utføre sammenføyninger i henhold til arbeidsoppgaver og materialtype bearbeide materialer i henhold til arbeidsoppgaver beskrive egenskapene og bruksområdene til materialene som er brukt i arbeidsoppgaver, og beskrive alternative materialvalg (Udir, 2016) Læreplanmål for faget dokumentasjon og kvalitet TIP Vg1 søke etter nødvendig informasjon for å kunne utføre arbeidsoppgaver vise til regelverk og standarder som er relevant for arbeidet vurdere eget arbeid i henhold til planer, tegninger, beskrivelser og standarder forklare sertifikatkrav som kan regulere arbeidsutførelse innen teknikk og industriell produksjon (Udir, 2016) Læreplanmål for faget Tekniske tjenester TIP Vg1 bruke verktøy og utstyr i henhold til lover og forskrifter foreta risikovurderinger i forhold til helse, miljø og sikkerhet velge riktig håndverktøy og utstyr for service, vedlikehold og reparasjoner demontere og montere maskinelementer og utstyr som er relevant for arbeidsoppgaver planlegge og gjennomføre forebyggende vedlikehold på maskiner og utstyr etterse og vedlikeholde verktøy og instrumenter (Udir, 2016) 5

7 4.2 RAMMER I denne oppgaven benytter vi oss av verksted som er lagt til rette for kognitiv opplæring samt: Toppmoderne sveise-maskiner fra Migatronic 273i med puls 3 Stk Esab Mag C251 1 Stk Esab Mig C340 PRO Interaktiv tavle Egenutviklet Power Point Elever har pc og skrivesaker og de får bruke mobiltelefonen som kamera 4.3 LÆREFORUTSETNINGER: 7 elever. Alle gutter Elevene er tatt inn for å gå på liten gruppe med noe tilrettelagt undervisning. Det er utarbeidet IOP for elevene med de går for karakterer i faget. Dvs at de følger ordinær læreplaner. Bra sosialt miljø, vi kjenner elevene godt og har jobbet opp en god relasjon til alle elevene i klassen, noe vi synes er det viktig i en slik klasse. Det er en god kjemi mellom lærere og elever. Alle elever har bestått sikkerhet og HMS opplæring Noen av elevene har gode læreforutsetninger til å forstå praktiske oppgaver, noen har IOP (individuell opplæringsplan) 4.4 LÆREPROSESS /ARBEIDSMÅTER Deduktiv arbeidsmetode 1. Del 1 er en forelesning med bruk av PowerPoint med en dialogisk fremføring, der vi går i gjennom det vesentlige med det som omhandler sammenføyning, metode MIG/MAG-sveising. Her bruker vi 2 økter 2. Del 2 er gruppearbeid som omhandler kontrollspørsmål fra side 172 fra boka Produksjon.(Andersen, 2012) Spørsmålene blir lagt ut på ITS Learning, for enkelt å gi en god tilbakemelding til elevene. Tid 2 økter 6

8 3. Del 3 blir en praktisk øvelse på verkstedet. Alle må prøve å sveise og regulere inn ny og gammel MIG/MAG sveisemaskin. Her får elevene mulighet til å teste/forske på den beste sveisemetoden for tynn plate sveis(kalsveisemetode). Elevene skal bruke 1.5 mm plate og lage en kilsveis på 250 mm med riktig a-mål. Tid 4 økter. 4. Del 4 blir en oppsummering av det vi har fått til. Elevene må forklare hva de har fått ut av det å prøve og feile - med moderne og standard sveisemaskiner. Vi avslutter med egenutviklet Kahoot om sveising. Tid 2 økter.(her bruker vi gjerne spørsmål de har fått fra før) 4.5 VURDERING: Det vil gjøres en kontinuerlig vurdering av elevenes arbeid i denne læringsprosessen, samt innleveringer av det elevene har produsert. Her skal vi bruke «prøve/feile» som en metode. Her vil vi finne ut av hva som er riktig eller galt, eleven for en god forståelse med det å stille inn sveisemaskiner. Elevene må dokumentere hvorfor det gikk galt, og hvorfor det gikk riktig i form av innlevering av bilder og tekst. Vi vil praktiserer en formativ vurdering og legger til rette for en fremover melding, som er en tilbakemelding som overgis personlig ved en utviklingssamtale. «Vurdering skal bidra til økt motivasjon og bedre innsikt i eget læringsarbeid. Alle elever har behov for informasjon om sitt faglige arbeid og veiledning i hvordan det kan forbedres for å bli motivert til ytterligere innsats» (Sylte, 2013) 7

9 Vi velger å bruke vurderingskriterier som finnes på Ndla.no Vurderingskriterier for læreplanmål i produksjon VG1 TIP Kompetansemål Velge utstyr og arbeidsmetoder ut fra arbeidsoppgaver, standarder og prosedyrer Utføre arbeid etter regler for helse, miljø og sikkerhet og foreta risikovurderinger Velge sammenføyningsmeto de og utføre sammenføyninger i henhold til arbeidsoppgaver og materialtype Bearbeide materialer i henhold til arbeidsoppgaver Beskrive egenskapene og bruksområdene til materialene som er brukt i arbeidsoppgaver, og beskrive alternative materialvalg (Ndla.no, 2017) Kjennetegn på lav måloppnåelse (karakter 2) Gjenkjenne og forklare bruken av de vanligste håndverktøyene og verktøymaskinene i faget Kunne velge riktig personlig verneutstyr ut fra de arbeidsoppgavene som skal utføres Forklare de vanligste sammenføyningsmetod ene Velge bearbeidingsmetode for de vanligste materialene. Ha oversikt over de vanligste bearbeidingsmetodene Ha oversikt over de vanligste materialene, deres egenskaper og bruksområder Kjennetegn på middels måloppnåelse (karakter 3 4) Kunne velge hensiktsmessig verktøy, utstyr, arbeidsmetoder og standarder ut fra arbeidsoppgave Risikovurdere et arbeid og velge riktig verneutstyr ut fra dette Beherske de vanligste sammenføyningsmetod ene og velge sammenføyningsmetod e ut fra materialer Velge, utføre, beskrive og forstå bruken av de vanligste bearbeidingsmetodene etter enkle arbeidsbeskrivelser og på bakgrunn av materialet i bruk Beskrive de vanligste materialenes egenskaper og bruksområder. Forstå bruken av materialer til produksjon etter arbeidsbeskrivelser Kjennetegn på høy måloppnåelse (karakter 5 6) Kunne velge hensiktsmessig verktøy, utstyr, arbeidsmetoder og standarder ut fra arbeidsoppgave samt begrunne valg av verktøy, utstyr, arbeidsmetoder og standarder Risikovurdere et arbeid og ut fra risikovurderingen eliminere faremomenter slik at ulykker ikke skal forekomme Velge sammenføyningsmeto de ut fra materialer. Begrunne sine valg og utføre sammenføyningen så delen tilfredsstiller produsentens krav Velge, utføre, beskrive og forstå bruken av bearbeidingsmetoder etter sammensatte arbeidsbeskrivelser og på bakgrunn av materialet i bruk Forstå bruken av materialer til produksjon etter sammensatte arbeidsbeskrivelser 8

10 4.5.2 Vurderingskriterier for læreplanmål i tekniske tjenester VG1 TIP Kompetansemål Bruke verktøy og utstyr i henhold til lover og forskrifter Foreta risikovurderinger med tanke på helse, miljø og sikkerhet Velge riktig håndverktøy og utstyr for service, vedlikehold og reparasjoner Demontere og montere maskinelementer og utstyr som er relevant for arbeidsoppgaver Planlegge og gjennomføre forebyggende vedlikehold på maskiner og utstyr Etterse og vedlikeholde verktøy og instrumenter (Ndla.no, 2017) Kjennetegn på lav måloppnåelse (karakter 2) Gjøre rede for lover og forskrifter for de verktøyene og det utstyret du bruker Vite om HMSregler og kunne påpeke faremomenter som kan skape arbeidsulykker og skader på personer og utstyr Forklare bruken av de vanligste håndverktøyene og det vanligste utstyret Gjøre rede for de maskinelementer og det utstyret som er relevant for arbeidsoppgaven Finne fram til og lese serviceinstruksjoner i en reparasjonshåndbok eller liknende Finne fram og lese serviceinstruksjoner for aktuelle verktøy og instrumenter Kjennetegn på middels måloppnåelse (karakter 3 4) Kunne tolke og forstå de lover og forskrifter som gjelder for de verktøyene og det utstyret du bruker Kjennetegn på høy måloppnåelse (karakter 5 6) Kunne tolke og forstå lover og forskrifter som gjelder for de verktøyene og det utstyret du bruker. Kunne bruke verktøy og utstyr i henhold til lover og forskrifter Kunne utføre et arbeid Utføre arbeidsoppgaver etter HMS-regler og kunne etter regler for HMS og påpeke og forebygge foreta risikovurderinger faremomenter, med tanke på yrkesskader arbeidsulykker og skader og miljø på personer og utstyr Kunne velge hensiktsmessig håndverktøy og utstyr ut fra arbeidsoppgaven Demontere og montere maskinelementer/maskiner etter ulike arbeidsoppgaver Kunne utføre periodisk og forebyggende vedlikehold av maskiner og utstyr i henhold til instruksjoner Kunne utføre periodisk og forebyggende vedlikehold av verktøy og instrumenter i henhold til instruksjoner Kunne velge hensiktsmessig håndverktøy og utstyr ut fra arbeidsoppgaven. Kunne begrunne valg av verktøy, utstyr, komponenter og arbeidsmetoder Demontere og montere maskinelementer/maskiner etter sammensatte arbeidsoppgaver og forklare komponentenes oppbygning og virkemåte Kunne planlegge og utføre periodisk og forebyggende vedlikehold av maskiner og utstyr med risikovurdering Kunne planlegge og utføre periodisk og forebyggende vedlikehold av verktøy og instrumenter. Kunne risikovurdere, teste og eventuelt justere 9

11 Kompetansemål Vurderingskriterier for læreplanmål i dokumentasjon og kvalitet VG1 TIP Søke etter nødvendig informasjon for å kunne utføre arbeidsoppgaver Vise til regelverk og standarder som er relevante for arbeidet Vurdere eget arbeid i henhold til planer, tegninger, beskrivelser og standarder Forklare sertifikatkrav som kan regulere arbeidsutførelse innen teknikk og industriell produksjon (Ndla.no, 2017) Kjennetegn på lav måloppnåelse (karakter 2) Søke etter nødvendig informasjon med veiledning Vise til regelverk og standarder som brukes i industrien Gjøre rede for viktigheten av vurdering av eget arbeid Gjøre rede for sertifikatkrav innen teknikk og industriell produksjon Kjennetegn på middels måloppnåelse (karakter 3 4) Søke etter nødvendig informasjon og bruke informasjonen for å kunne utføre arbeidsoppgaven Finne fram og vise til aktuelle regler og standarder for arbeidsoppgaver Utføre enkle vurderinger av egne arbeidsoppgaver Beskrive sertifikatkrav og ulike metoder for sertifisering innen teknikk og industriell produksjon Kjennetegn på høy måloppnåelse (karakter 5 6) Søke etter nødvendig informasjon samt bruke og tolke informasjon for å kunne utføre arbeidsoppgaver Finne fram aktuelle regler og standarder for arbeidsoppgaver samt bruke og følge disse Vurdere eget arbeid i henhold til planer, tegninger, beskrivelser og standarder Beskrive, forklare og vurdere sertifikatkrav og ulike metoder for sertifisering i henhold til arbeidsoppgaver 5 GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGS ØKT Gjennomføringen av undervisningsøkten fungerte godt. Elevene fulgte godt med, og ny teknologi virket spennende for de. Litt utfordrende var det å få de til å forstå at vi må lære oss et «gammelt» apparat i tillegg, de mente at vi ikke hadde behov for det så lenge det fantes maskiner hvor vi ikke behøver å tenke selv i så stor grad. Så lenge man har fokus på å lære de grunnleggende sveiseteori så tror vi de vil kunne tilegne seg denne forståelsen. Det som etter hvert viste seg var at de med høyest interesse etterstrebet å kopiere den synergiske maskinens egenskaper på en eldre manuell maskin. Prosessen gav også de som føler at de ikke har behersket sveising en ny giv, da de plutselig klarte å sveise korrekte strenger umiddelbart. Her så vi også nok en grunn til at det er lurt å ha denne teknologien tilgjengelig for å kunne differensiere vanskelighetsgraden ift. elevenes utgangspunkt. Alt i alt virket det som om elevene hadde et godt fokus på sveising, og det å skape litt debatt rundt hvilken teknologi man mener er best gjorde at vi fikk engasjert flere. Det dukket også opp kunnskaper hos elevene 10

12 som vi ikke visste at de hadde tilegnet seg gjennom denne prosessen, noe som gir oss et bedre vurderingsgrunnlag videre. 6 REFLEKSJON OG FORANKRING AV EGET LÆRINGSUTBYTTE I EMNE 3000 I denne oppgaven har vi hatt fokus på teknologi innen eget fagområde, og laget en undervisnings økt hvor vi har fått implementert både elementære VG1 læreplanmål, og vi har fått vist frem hvordan teknologi benyttes i sveiseindustrien. I tillegg har vi fått dybdekunnskap om bl.a synergiske sveiseprogrammer, pulssveising og hvilke produsenter som fokuserer på hva innen denne teknologien. Dette gjør at oppgaven er forankret i læringsutbyttebeskrivelsen ved at vi både har tilegnet oss kunnskaper om teknologi innen eget fagfelt, og hvordan denne påvirker yrkesutøvelsen. Dette har også elevene våre fått opp øynene for. Vi har skapt grobunn for ferdigheter hvor vi med hjelp av de yrkesdidaktiske prinsippene kan involvere elevene til å konkretisere læringsinnholdet, reflektere rundt dette, og se verdien av innholdet. I tillegg har vi fått dypere innblikk i et fagområde, dybdekompetansen er utviklet. Det har også vært en god erfaring rundt tilegnelsen av generell kompetanse knyttet til didaktisk arbeid, vi kan se tilbake på gjennomføringen av undervisningsøkten og trekke konklusjoner som gir oss en generelt bedre forståelse av didaktiske virkemidler og implementeringen av disse i yrkesutøvelsen og yrkesfaglærerrollen. Vi føler også at vi har klart å utvikle et undervisningsopplegg som vekker elevenes evne til å kritisk vurdere valg av metoder til bruk i yrkesutøvelsen, og vi har laget ei økt som skaper stor relevans til teknologiske fokusområder innen sveisefaget. Dette har vi fått til uten å favne så bredt at elevene ikke klarer å henge med, d.v.s de har hatt muligheten til å jobbe fokusert med noe de har kjennskap til og samtidig fått breddeinnsikt i hvilken teknologi som finnes og at teknologi de kjenner igjen også benyttes i yrkesutøvelsen. Alt i alt synes vi dette har vært en god og lærerik prosess både for oss som yrkesfaglærere, og for våre elever. 11

13 7 KILDER Andersen, J. K. (2012). Produksjon : faktabok (2. utg., bokmål. ed.). Oslo: Gyldendal undervisning. Ndla.no. (2017). Vurderingskriterier for læreplanmål VG1 TIP. Retrieved from Sylte, A. L. (2013). Profesjonspedagogikk : profesjonsretting/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Udir. (2016). Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP1-01). Oslo: Udir.no Retrieved from Wikipedia. (2017). Didaktisk relasjonstenkning. Retrieved from 12

14 8 VEDLEGG 8.1 VEDLEGG 1 POWERPOINT TIL UNDERVISNINGEN Lysbilde 1 Lysbilde 2 13

15 Lysbilde 3 Lysbilde 4 14

16 Lysbilde 5 Lysbilde 6 Lysbilde 7 15

17 Lysbilde 8 Lysbilde 9 Lysbilde 10 16

18 Lysbilde 11 Lysbilde 12 17

19 8.2 VEDLEGG 2 KONTROLLSPØRSMÅL. DEKKGASSVEISING 1 Hva menes med dekkgassveising? 2 Hva er det som skiller MIG-sveising og MAG-sveising fra hverandre? 3 Hvordan blir tilsett materialet tilført ved MIG-sveising og MAG-sveising? 4 Nevn noen dekkgasser som brukes ved MAG-sveising. 5 Hvilken funksjon har dekkgassen ved MIG- og MAG-sveising? 6 Bruker vi den samme dekkgassen når vi sveiser vanlig konstruksjonsstål, og når vi sveiser aluminium? 7 Må vi bruke sveisemaske når vi sveiser MIG/MAG, eller kan vi bruke sveisebriller? 8 Forklar hva kortbuesveising og spraybuesveising er. 9 Vil du bruke kortbuesveising eller spraybuesveising når du skal sveise en 8 mm plate? 10 Hvilke materialer egner MAG-sveising seg best til? 11 Hvilke helseskader kan økt ozoninnhold i sveiserøyken føre til? 12 Hva er buespenning? 13 Hvordan blir trådmatingshastigheten regulert? 18