Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det vil bli noen orienteringer på møte. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 21/14 Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene PS 22/14 PS 23/14 PS 24/14 PS 25/14 PS 26/14 PS 27/14 PS 28/14 PS 29/14 PS 30/14 Revidering av klima- og miljøplan for Overhalla kommune Avslutning av utredning om felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Årsmelding Overhalla eldreråd Valg av nytt fast varamedlem til arbeidsgruppa for trafikksikkerhetsutvalget Søknad om fritak fra styreverv for Josefine og Ludvig Strømhyldens minne - valg av 2 nye medlemmer frem til okt Søknad om midler i anledning grunnlovsjubileet 17. mai 2014 Søknad om kommunalt tilskudd til tursti fra Solem til Himovatnet. Søker Overhalla Røde Kors. Fortsatt drift av 110-sentralen i Namsos Sluttregnskap. Ombygging av barnehagebygg ved Ranemsletta barnehage til leiligheter. Side3

4 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Dagfinn Johansen Saksframlegg Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 21/ Overhalla kommunestyre 21/ Rådmannens innstilling Kvalitetsutviklingsplanen for perioden vedtas. Planen brukes som et redskap for politikere og administrasjon i arbeidet med helhetlig kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering av grunnskoletilbudet i Overhalla kommune. Hjemmel for vedtaket er: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen, Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side4

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolene X Plan for samarbeid i perioden Vedlegg 1 Plan for samarbeid i perioden Saksopplysninger Kommunene i Indre og Midtre Namdal har siden 1. mai 2009 hatt felles strategi for skoleutviklingstiltak medfelles koordinator for å koordinere/ videreutvikle samarbeidet. Styringsdokumentet for dette arbeidet har vært felles kvalitetsutviklingsplan utarbeidet av koordinator i samarbeid med de oppvekstansvarlige i kommunene. Den enkelte kommune har behandlet planen politisk som en av flere elementer i det totale arbeidet med kvalitetssikring av skoletilbudet i kommunen.det er administrasjonen i kommunen som har ansvaret for å finne de beste løsningene for kvalitetsutviklingsarbeid, men ved å legge fram planen vil dette være en av flere måter å gi skoleeier best mulig innsikt i det komplekse saksområdet skole representerer. Gjeldende plan ble politisk behandlet i kommunene våren Imidlertid har ikke dette blitt gjort i Overhalla, og planen legges derfor fram til politisk behandling, selv om vi er i år 2 av planperioden. Ved oppstart 2013 ble det lagt inn avkryssing for de årene i planperioden tiltakene var ment startet opp eller gjennomført. Planen oppdateres hvert år i planperioden, der det legges inn en kort regional vurdering for hvert tiltaksområde. Her legger den enkelte kommune inn egne vurderinger og tilleggsopplysninger. Vurdering Planen gir i starten oversikt over måten det regionale samarbeidet har vært organisert på de siste årene og beskriver i kortversjon de ulike områdene det må jobbes med for å få til best mulig kvalitet i skolen. Planen er på tiltakssiden delt inn i 5 utviklingsområder: 1. Samarbeid heim-skole (del 2 i planen) 2. Folkehelse (del 3 i planen) 3. Grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter) (del 4 i planen) 4. Metodisk/ didaktisk utvikling av skolens obligatoriske fag (del 5 i planen) 5. «Den gode skolen» Andre faktorer som er avgjørende for å få til en god skole (del 6 i planen). I og med at det er den oppdaterte planen (år 2 i planperioden) som legges fram, ligger det også inne vurderinger etter år 1 planperioden. Her vil man se at kommunene har prioritert områdene 3 og 5. Bedre resultatoppnåelse for flere av våre elever innenfor de grunnleggende ferdighetene har høy prioritet. Imidlertid henger dette nært sammen med de viktige systemelementene som beskrives under utviklingsområde 5 (Den gode skolen). I 2013 og starten av 2014 har våre hovedsamarbeidspartnere vært Matematikksenteret i Trondheim (NTNU), Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Hedmark), Side5

6 HiNT i forbindelse med oppstart av den nasjonale ungdomstrinnsatsningen og Høgskolen på Lillehammer. Ansatte og ledelse i skolene Overhalla har deltatt i de regionale tiltaksområdene. For vår kommune vil det være styringskortene som enhetene har og enhetenes virksomhetsplaner som mer presist vil kunne beskrive målene skolene har og hvilke tiltaksområder som vektlegges, med utgangspunkt i de områdene som er beskrevet i kvalitetsutviklingsplanen. For politikerne, vil tilstandsrapporten som legges fram for kommunestyret i juni, gi mer detaljert kunnskap om status i vår kommune og hvilke områder det må legges mest vekt på i årene som kommer. Tilstandsrapporten bygger på offentlig statistikk og kommunens system for kvalitetsvurdering i grunnskolene. Kommunens eget system ble utviklet i 2007/ 2008, og noen endringer vil være aktuelle i nærmeste framtid. Imidlertid mener rådmannen at det kan være fornuftig å vente med dette litt, fordi politisk ledelse, rådmann og fagansvarlig oppvekst skal delta i et barnehage- og skoleeierprogram med oppstart 13. mai 2014 (i regi av KS, Fylkesmannen i N-Tog Oppvekstprogrammet i N-T). Det er grunn til å tro at vi gjennom dette programmet vil kunne gjennomføre en prosess som danner et godt grunnlag for revisjon av kommunens system for kvalitetsvurdering i grunnskolene. Side6

7 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Revidering av klima- og miljøplan for Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 19/ Overhalla kommunestyre 22/ Rådmannens innstilling Foreliggende utkast til Klima- og miljøplan for Overhalla kommune legges ut til offentlig ettersyn. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven 11-4 Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S S Oppstart revidering av klima- og energiplan Revidering av Klima- og miljøplan Saksopplysninger Klimaendringene er av vår tids største utfordringer. Det er anslått at vi i verden i dag har et samlet forbruk av ressurser som tilsvarer 1,5 ganger de ressursene Jorda kan gi oss på et bærekraftig nivå. Klimagassutslipp er et av de områdene hvor vi er i ferd med å overstige klodens tålegrenser. Både FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået IEA beskriver at 2/3 av dagens kjente fossile energireserver (kull, olje og gass) må forbli liggende urørt om vi Side7

8 skal nå målet om å begrense gjennomsnittlig temperaturøkningtil 2 grader. Allerede i dette århundret kan temperaturøkningenbli vesentlig høyere og dermed medføre dramatiske konsekvenser for våre felles levevilkår, om vi ikke får til en rask omstilling til bruk av fornybare energikilder. Norge har etter stortingets klimaforlik satt seg forpliktende mål om karbonnøytralitet. Det har vært bred politisk enighet om å sørge forutslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.Hva dette eksakt betyr av reduksjonsmål og tiltak for den enkelte kommune og innbyggerne er ikke avklart. I Norge slipper vi i gjennomsnitt ut ti tonn klimagasser per person. Allerede innen 2050 må utslippene globalt trolig ned til gjennomsnittlig to tonn per person, om klimaendringene ikke skal komme ut av kontroll. Kommunene har flere roller som er viktige for å møte klima- og miljøutfordringene:som politisk aktør, byggeier, innkjøper, planmyndighet, skole, barnehage mm. I tillegg til oppgaver innen kommunal planlegging og drift, kan kommunen være pådriver i forhold til næringsliv, organisasjoner og folk flest. Kommunen har også en sentral rolle som koordinator mellom næringsliv og politiske aktører. I 2009, etter at Overhalla kommunes første versjon av klima- og energiplan var vedtatt, kom det også en Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging som: a) skal sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimautslipp b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimautslipp. Overhalla kommune er miljøsertifisert etter ISO 14001, fra Første klima- og energiplan ble vedtatt av kommunestyret i Navnet foreslås nåendret til klima- og miljøplan.vårt miljøstyringssystem er en del av kommunensordinære styringssystem. I kommuneplanen står kommunens miljøpolitikk/ hovedmål/delmål og i økonomiplanen/årsbudsjettet står tiltaksplanen- som tilsvarer klima- og miljøplanens tiltaksdel. Tiltaksplanen rulleres dermed hvert år. Kommunestyret vedtok i 2013 i Kommunal planstrategi at klima- og energiplan skal revideres, som en mer omfattende revisjon med en egen planprosess. Mange av tiltakene i 2009-planen var blitt gjennomført(statusrapportering har underveisskjedd bl.a. i kommunens årsmeldinger). Et par eksempler på tiltak / innsatsområder som henger innbyrdes sammen kan være 1) energieffektive bygg 2) involvering av og samarbeid med næringslivet (bl.a. nyeranemsletta barnehage (passivhus), energikrav ved salg av kommunale tomter, samarbeid med lokal industri OFU (Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt) for miljøsmarte hus, Miljøsertifisering (8 lokale industribedrifter er blitt sertifisert etter ISO og 3dagligvarebutikker og 1 næringsbygg er blitt sertifisert som Miljøfyrtårn.) Kommunestyret vedtok i 2013 samtidig at kommuneplanens samfunnsdel skal videreføres og vedtok dermed også at kommunens miljøpolitikk/ hovedmål / delmål for miljøarbeidet skal videreføres: Hovedmål:Flotte naturressurser og nærmiljø utnyttes med høy miljøbevissthet. Delmål: 1. Innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet. 2. Naturressursene gir grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping. 3. Inngrepsfrie områder og naturens produksjonsevne og artsrikdom bevares for framtiden. 4. I Overhalla skapes det lite avfall og avfallet utnyttes som ressurs. Side8

9 5. I Overhalla er det lavt energiforbruk og høy grad av fornybare energikilder 6. I Overhalla er det lave klimautslipp og høy grad av CO2-binding Planen berører mange personer og virksomheter og et avgjørende kriterium for å lykkes er involvering og eierskap til mål og tiltak i planen. Derfor er det bl.a. gjennomført en miljøkonferanse i Overhalla i juni 2013 og gjennomført fire temahalvdager høsten En rekke fra kommunens politikere og administrasjon, private, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen har deltatt. Underveis er det kommet mange innspill til planen. Det legges opp til videre prosess etter pbl 11-4 (kommunedelplan). Det innebærer førstegangs behandlingi formannskap (som planutvalg) og kommunestyret før planutkastet sendes til fylkeskommunen,berørte statlige organer og organisasjoner mv. som har særlige interesser i planarbeidet tiluttalelse, og legges ut til offentlig ettersyn med minst 30 dagers svarfrist, før endelig politiskbehandling. Når det gjelder tilpasning til endret klima forutsettes dette behandlet gjennom kommunens beredskapsplaner og i øvrige planersom kommer i berøring med temaet. De konkrete tiltakene i planforslaget gjentas ikke i saksframlegget og det vises for dette til selve plandokumentet som følger vedlagt. Vurdering Overhallakommune har over tid hatt et målrettet og konkret klima- og miljøfokus.vi har mye å bygge videre på og vil forsterke innsatsen på dette området.i tråd med hovedmål og delmål som ligger fast i kommuneplanen, er det en ambisiøs plan som nå foreligger til første gangs behandling. Hovedtyngden av tiltakene kommer der miljøpåvirkningene knyttet til Overhalla og der mulighetene for å gjøre noe er størst. Forslaget legger opp til at Overhalla kommune skal gå foranog ta samfunnsansvar og bruke et bredt spekter av sine roller og virkemidler.det har vært og vil være en styrke i denne sammenheng at Overhalla kommune er miljøsertifisert etter ISO Som miljøsertifisert kommune har Overhalla et klart fokus på å oppnå en kontinuerlig forbedring på klima- og miljøområdet. Det er viktig å videreføre /skape samarbeid og påvirkning i forhold til andre offentlige og private aktører og hele befolkningen lokalt og regionalt både for planlegging og gjennomføring av tiltak, og den nye planen prøver å forsterke innsatsen for dette.barn og unge er avgjørende for framtiden og det skal framover satses mer på å involvere barn og unge i relevante prosesser. Av flere grunner foreslås navnet endret til klima- og miljøplan. Det gir en mer samlet plan for miljøarbeidet som også inkluderer det vesentlige miljøaspektet Naturmangfold. Dette markerer også en tydeliggjøring av kursen for bærekraftig utvikling med økt fokus på samfunnsansvar og behov for konsentrasjon av tiltak innenfor det overlappende område der miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn møter hverandre. Det er en fordel å finne tiltak som kan tjene flere formål, og som gir synergivirkninger, planforslaget legger vekt på tiltak som kopler klima- og miljøarbeidet medandre temaområder som f.eks. folkehelse. Side9

10 Rådmannen mener at det foreliggende planutkastet er i samsvar med den statlige planretningslinjen. Ekstra kostnader knyttet til tiltak ut over eksisterende budsjettrammer og eventuelt økte inntekter ved tilskudd, prosjektmidler etc, forutsettes innarbeidet i framtidige budsjetter og økonomiplaner. Side10

11 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Avslutning av utredning om felles sykehjemsleger i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 22/ Overhalla kommunestyre 23/ Rådmannens innstilling Overhalla kommunestyre vedtar at videre utredning av felles sykehjemsleger imidtre Namdal avsluttes. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Særutskrift - Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal U Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Vedlegg: K-sak 2/08 Normering av legetjenester i sykeheim Til kommunene Overhalla, Fosnes, Namsos, Flatanger, Osen og Namdalseid Saksopplysninger Felles tilsynslegeordning og offentlig legearbeid i Midtre Namdal har vært et eget underprosjekt i samhandlingsreformprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal. Rapport fra denne utredningsgruppen fra juli 2011 legges ved saken. I tillegg ble saken behandlet i samkommunestyret og kommunestyrene. Kommunestyrene var enstemmige og ønsket en ytterligere utredning og konkretisering av kost og nytte. Saken gjelder: En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykehjemsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. Endelig forslag til innstilling i sak om etablering av felles sykehjemsleger i Midtre Namdal blebehandlet av prosjektgruppen for Helhetlige helsetjenester i møte , og det ble gjort følgende enstemmige vedtak omen anbefaling til kommunestyrene: 1. Det besluttes at det skal opprettes inntil 3 heltids stillinger som sykehjemsleger i samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal, dvs. Midtre Namdal samkommune og kommunene Osen og Flatanger. 2. Stillingene kompletterer nyopprettet stilling i helseforetaket og forankres i en samarbeidsavtale mellomsamkommunen og helseforetaket. 3. Stillingsinnehavere ansettes i Midtre Namdal samkommune, administrativt og faglig tilknyttet kommuneoverlegen. 4. Kommunestyret vurderer og tar stilling til prioritering av tiltak og kostnader i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden Daværende kommuneoverlege Per Tvete saksbehandlet saken for prosjektgruppen og skriver bl.a. På bakgrunn av befolkningsframskrivinger har det vært et økende fokus, både faglig og politisk, på det medisinske tilbudet til de aller eldste og sykeste. Det har gjennom undersøkelser og tilsyn vist seg atkvalitet og omfang på legetjenester i sykehjem har vært utilfredsstillende. Samhandlingsreformen forutsetter at detmedisinske arbeidet mot denne gruppen skal bli både mer omfattende og av høyere kvalitet. Denne situasjonenpresenterer store utfordringer med hensyn til kompetanse og organisering.pasientene er de eldste (gjennomsnittlig alder 85 år) og skrøpeligste personer i samfunnet, med behov fordøgnkontinuerlige pleie- og omsorgstjenester. Tre av fire pasienter er kvinner. Pasientene er kjennetegnet vedkomplekse helseproblemer og alvorlig funksjonshemming. Pasientene bruker gjennomsnittlig 6-7 faste legemidler. Kommunene i MNS + Osen/Flatanger disponerer i dag i alt 200 sykehjemssenger fordelt på 6 sykehjem.sykehjemslegetilbudet ble grundig diskutert i helsepiloten. Funksjonen er belyst i prosjektet helhetligehelsetjenester hvor momenter som akuttsenger i sykehjem, øyeblikkelig hjelpskravet til kommunaleinstitusjonssenger (2016) og forventninger til kvalitetsforbedringer i Side12

13 sykehjemslegefunksjonene er vesentligemomenter. I dag utgjør tilsynslegefunksjonene for de 6 sykehjemmene til sammen 56,5 timer fordelt på 12 leger. Det er ihovedsak fastleger som er sykehjemsleger, ofte med svært begrensede avtaler fra 1 7,5 time per uke. Disseavtalene er en del av offentlig legearbeid som hver kommune har mulighet til å pålegge sine fastleger. Alle aktørersom i denne prosessen har diskutert framtidens sykehjemsfunksjon er enige om at det også i våre kommuner erbehov for større fokus på kvaliteten og kontinuiteten i sykehjemslegefunksjonen. Heltidsansatte sykehjemsleger vilgi de enkelte sykehjemmene en kvalitetsforbedring av legetilbudene. For å oppnå disse målene foreslåes opprettelseav 3 heltidsstillinger som sykehjemsleger som skal betjene våre 6 sykehjem. Stillingene skal samordnes mednyopprettet stilling på helseforetaket i geriatri og forankres i en egen samarbeidsavtale med helseforetaket. Avtalenskal sikre nødvendig kompetanseløft for sykehjemslegene. Organisering innen felles paraply i samkommunen vil skape et bredere fagmiljø for framtidens sykehjemsmedisin i våre kommuner. For hvert enkelt sykehjem og for hver enkelt kommune vil ordningen innebære at de vil være i stand til å håndtereflere av samhandlingsutfordringene med lokal finansiering. Kommunestyrene vedtok i 2008 en normering av sykehjemslegetilbudet til 73,8 timer (2 stillinger). 3 sykehjemslegestillinger foreslås finansiert gjennom at en i dag fritar fastlegene for forpliktet tilsynslegeoppgaversom tilsvarer samlet 56.5 timer /uke, (ca. 1,5 stillinger). O Offentlige helsearbeidstimer 2010 Kostnadsberegning 3 årsverk tilsynslege: Kostnadene ved heltidsansatte sykehjemsleger er skjønnsmessig satt til kr ,- per stilling (ca. tall utfra 2014 lønn) og kr inkl. sosiale utgifter. Denne lønnen er et forslag ut fra det en ser kan være et lønnsnivå vi må nærme oss for å kunne rekruttere og beholde en tilsynslege. Kostnader ny sykehjemslegestruktur: Kr ,- x 3 = Kr ,- Skyss og reiseutgifter: ,- x 3 = kr ,- Til sammen = kr ,- Dagens kostnader tilsynsleger (1,5 årsverk) = Kr ,- Merkostnad for ny felles tilsynslegeløsning i Midtre Namdal blir kr ,- i forhold til dagens løsning og kostnad. Kostnadsberegningen forutsetter at dagens tilsynslegefunksjon erstattes med en felles interkommunal løsning. I tillegg vises det til et tidligere kommunestyrevedtak, der det ble foreslått en styrking av tilsynslegen i hver kommune (foreslått fra 2010) på til sammen 2,0 årsverk for kommunene i MN. Hvis kommunene ønsker en lokal styrking av tilsynslege i henhold til tidligere kommunestyrevedtak medfører det en merkostnad på 0,5 årsverk som tilsvarer en merkostnad på kr i forhold til dagens ordning. For Overhalla kommune tilsvarer dette en økning fra 7,5 timer til 10 timer tilsynslegefunksjon. Denne økningen ble iverksattda Akuttavdelingen ble opprettet, og sykeheimen har i dag 2 tilsynsleger som til sammen har 10 timer. Vurdering Det kan argumenteres for at det er et behov for en styrking av sykehjemsmedisinen. Det at det kan legges til rette for større stillingsandeler for å styrke faget og kontinuiteten er også bra for Side13

14 pleie- og omsorgstjenesten. Derimot er det kanskje ikke avgjørende at Midtre Namdal (MN) prioriterer oppmerksomheten sin om en forsøksordning om en spesialisering innen feltet. Et argument mot felles tilsynslegestillinger er at ordningen kan bli mer sårbar ved fravær og opphør av funksjonen. Hver kommune har en fleksibel løsning med sine leger i dag. Det er en stor grad av nærhet mellom tilsynslegen og pleie og omsorg, noe som er fordelaktig. Dette fører til at de fleste kommunene ønsker å beholde sine leger så lenge denne ordningen fungerer bra. Det er store geografiske avstander i MN, noe som kan gi et effektivitetstap med en felles ordning. Rekrutteringsproblemer kan gjøre ordningen lite bærekraftig over tid.en ambulerende ordning vil gi mye reisetid for den enkelte lege, og det er et spørsmål om det er attraktivt å søke på den type stilling. Det anbefales at hver kommune bør styrke tilsynslegeordningen i forhold til tidligere kommunestyrevedtak i MN (2008), slik at det samlet blir en stillingsstørrelse på tilsammen 2,0 årsverk tilsynslege. Overhalla kommune har foretatt denne styrkingen og har allerede tatt kostnaden. Rådmannen tilrår på bakgrunn av dette at videre utredning om felles sykehjemsleger i Midtre Namdal avsluttes. En oppfatter at det er en felles konklusjon om dette på administrativt nivå blant de berørte kommunene. Side14

15 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Årsmelding Overhalla eldreråd Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 24/ Rådmannens innstilling Årsmelding 2013 fra Overhalla eldreråd tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Eldrerådsloven 4, 4. ledd Side15

16 Vedlegg: Årsmelding fra Overhalla eldreråd 2013 Saksopplysninger Eldrerådet utarbeider hvert år en årsmelding som skal legges frem for kommunestyret. Vedlagt følger årsmelding for 2013 til orientering. Side16

17 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Valg av nytt fast varamedlem til arbeidsgruppa for trafikksikkerhetsutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 18/ Overhalla kommunestyre 25/ Rådmannens innstilling Følgende velges som fast varamedlem til arbeidsutvalget: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Ragnar Prestvik (AP) fremsatte følgende forslag til fast varamedlem: - Asbjørn Hagerup (AP) Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Følgende velges som fast varamedlem til arbeidsutvalget: - Asbjørn Hagerup (AP) Side17

18 Saksopplysninger Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Undertrafikksikkerhetsutvalget er det nedsatt en arbeidsgruppe/sekretariat. Følgende er valgt for : 1. Teknisk sjef (sekretær) 2. Anlaug Sellæg Asbøll, Formannskapsmedlem 3. Fagsjef for utd.- og oppvekst 4. Lensmann i Overhalla kommune Rådmannen foreslår nå at det velges et fast varamedlem til arbeidsgruppa for trafikksikkerhetsutvalget for inneværende valgperiode. Side18

19 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om fritak fra styreverv for Josefine og Ludvig Strømhyldens minne - valg av 2 nye medlemmer frem til okt Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 10/ Overhalla formannskap 20/ Overhalla kommunestyre 26/ Rådmannens innstilling Tor Inge Aune innvilges fritak fra sitt verv og det foretas valg av 2 nye medlemmer. Følgende velges: Medlemmene velges frem til høsten 2015 (valgperioden), da skal det foretas nytt valg. Solveig Grande Flaat innvilges fritak f.o.m. neste valgperiode, fra nytt valg Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 14 og 15 Behandling i Overhalla kommunestyre Ikke behandlet. Ordfører Per Olav Tyldum foreslo å utsette saken til neste møte for å se nærmere på dette med kjønnskvotering. Vedtak i Overhalla kommunestyre , enst.: Saken utsatt. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Per Olav Tyldum (SP) fremmet følgende forslag til nye styremedlemmer: Side19

20 Geir Inge Grande og Elisabeth Hildrum velges som nye medlemmer til styret for Josefine og Ludvig Strømhyldens minne frem til nytt valg høsten Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak, med ordfører Per Olav Tyldum (SP) sitt forslag til vedtak vedtas. Side20

21 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om fritak fra verv Solveig Grande Flaat I Søknad om fritak fra verv Tor Inge Aune Saksopplysninger Overhalla kommune har mottatt søknad fra Tor Inge Aune og Solveig Grande Flaat som begge søker om fritak fra sine verv som styremedlemmer for Josefine og Ludvig Strømhyldens minne. Tor Inge Aune ber om fritak for resten av inneværende periode, etter at han har vært medlem av styret siden høsten Solveig Grande Flaat har også vært medlem av styret siden høsten 1999 og er leder i styret frem til oktober Hun ber om fritak etter inneværende periode. Sist det ble foretatt valg av styre (høsten 2011), ble det valgt 2 medlemmer. I følge statuttene skal det velges 3 medlemmer til å bestyre minnesamlinga: det skal velges et styre på 3 medlemmer, hvorav 2 kvinner en fortrinnsvis fra Kvatninggrenda. Solveig Grande Flaat opplyser i sin søknad at hun har snakket med 2 kvinner fra Kvatninga som er villig til å gå inn i styret, Elisabeth Hildrum og Berit Sagvik. Vurdering Generelt sett bør det etter rådmannens oppfatning være høy terskel for å kunne få fritak, samtidig som en må vurdere hvert enkelt tilfelle/søknad/verv. Plikt til å ta i mot valg og bestemmelser om uttreden er hjemlet i Kommunelovens 14 og , pkt. 2 lyder: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Opprykk og nyvalg er hjemlet i Kommunelovens 16: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Før det foretas valg til styrer og råd i Overhalla kommune, kunngjør kommunen dette og ber samtidig om at de som ikke ønsker gjenvalg gir beskjed om dette før det foretas valg. Selv om det foretas slik kunngjøring, kan det skje at ikke alle registrerer dette og da kan det skje at de velges på nytt. Side21

22 Rådmannen mener, ut fra enhelhetsvurdering,at det er uproblematisk å imøtekomme søknad om fritak for Tor Inge Aune, og foreslår at kommunestyret foretar suppleringsvalg av 2 nye medlemmer i samsvar med statuttene, slik at styret består av 3 medlemmer. NYE SAKSOPPLYSNINGER: Saken ble utsatt i hht. regel om kjønnsmessig balanse i styrer og råd (kl. 36 nr.2). Det har innkommet forslag på Geir Inge Grande, han er spurt og sier seg villig til å ta på seg vervet. Side22

23 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om midler i anledning grunnlovsjubileet 17. mai 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 31/ Overhalla kommunestyre 27/ Rådmannens innstilling 1. Det vedtas en budsjettramme på inntil kr til kommunens markering av Grunnlovsjubileet Tilleggsbevilgningen dekkes ved bruk av disposisjonsfond og det foretas følgende budsjettjustering: Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Ove Vannebo (leder i 17.maikomiteen) bad om å få vurdert sin habilitet. Formannskapet vedtok at han var habil til å behandle saken. Ove Vannebo orienterte formannskapet om plan for felles markering av grunnlovsjubileet 17. mai. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side23

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om midler i anledning grunnlovsjubileet 17. mai maikomiteen v/tone Tømmerås Vedlegg 1 Søknad om midler i anledning grunnlovsjubileet 17. mai 2014 Saksopplysninger Overhalla kommune har mottatt søknad fra 17. maikomiteen om midler i anledning Grunnlovsjubileet 17. mai 2014 og det søkes om en tilskuddsramme på inntil kr Det vises til vedlagte søknad for nærmere opplysninger. Rådmannen innstiller på at det budsjetters medinntil kr til markering av Grunnlovsjubileet 2014 og at utgiften dekkes ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Side24

25 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/741-2 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kommunalt tilskudd til tursti fra Solem til Himovatnet. Søker Overhalla Røde Kors. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 25/ Overhalla kommunestyre 28/ Rådmannens innstilling Søknad om kommunalt tilskudd til tursti fra Solem parkeringsplass til Himovatnet innvilges med kr Dette kommer i tillegg til tidligere innvilget tilskudd til opparbeiding av sti og til fjerning av avfall kr Økt tilskudd begrunnes med tiltakets omfang som positiv tilrettelegging for økt aktivitet og folkehelseeffekt. Tilskudd dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tilskudd - Tursti Solum/Himovatnet. Overhalla Røde Kors Side25

26 Saksopplysninger Overhalla Røde Kors har søkt om kommunalt tilskudd til turstien fra parkeringsplassen på Solem til Himovatnet. Stien er ferdigstilttil en kostnad på 3, 6 millioner hvor dugnadsinnsatsen utgjør 1, 5 millioner. Tildelte spillemidler er 1,2 millioner. Prosjektet fikk en kostnadsoverskridelse på på grunn av mer krevende terreng enn forutsett: mer graving og fylling mer netting mer masse og mer kjøring større mengde rør Overhalla kommune har tidligere gitt tilskudd på kr , øremerket første del av stien slik at denne ble universelt utformet. Tilskuddet var en videretildeling av fylkeskommunale midler. Overhalla kommune ga garanti for inntil kr til fjerning av jernbanesviller. Kostnad ble kr Overhalla Røde Kors v/ Steinar Lian har begrunnet søknad om tilskudd: Stien er ferdig og godkjent og flittig brukt av folk fra hele regionen. Det er bare lovord og skryt og høre fra tidligere skeptikere og brukere av området. For å finansiere prosjektet som det ble, er det tatt opp lån for å kunne betale påløpte regninger. Det var kalkulert med mer tilskudd. Kommunalt tilskudd til fjerning av jernbanesviller kunne vært spart dersom vi hadde brukt dem som bæring under traseen. Men dette er miljøavfall som vi valgte å samle sammen. På grunn av økte kostnader og manglende finansiering, mener de seg berettiget til kommunalt tilskudd når de ser på det som tidligere er gitt til følgende prosjekt: Prosjekt Kostnad Kommunalt tilskudd Bergløypa kr (senere endret) kr , 2 % Øysletta lysløype kr kr , 7 % Solemstien kr kr , 7 % Ut fra tallene søker de om kr og håper på en positiv behandling og imøteser kommunalt tilskudd. Tilskuddssatsen for spillemidler til turveier er 50 %, men er begrenset inntil kr Med namdalstillegg på 20 %, blir totale spillemidler til prosjektet kr Vurdering Overhalla kommune er imponert over prosjektet og gjennomføringen. Derfor har kommunen også støttet det med tilskudd til tilpasning av første del av stien slik at den tilfredsstiller krav til universell utforming og stilt garanti og betalt for fjerning av jernbanesviller. Det er også gjennomført gratis parkeringsordning fra for å øke bruken av friluftsanleggene, bl.a stien fra Solem til Himovatnet. I 2013 ble det betalt knapt kr i parkeringsavgift. Fjerning av avgiftsordningen representerer en positiv tilrettelegging for økt bruk av utfartsområdene i kommunen. Side26

27 Det er gitt kommunalt tilskudd til ulike anlegg, og til ulike satser. Bakgrunn for hvor mye som er gitt, vil variere ut fra konkrete vurderinger fra tilfelle til tilfelle. Kommunen har ingen fast ordning for denne typen tilskudd. Til Solemstien har kommunen allerede gitt støtte to ganger, selv om det prosentvis ikke utgjør like mye som dem det er henvist til i søknaden. Det er gjennomført et kostnadsmessig omfattende stiprosjekt som åpenbart har hatt god effekt med hensyn til bruk av turmulighetene i området. Slik tilrettelegging for økt fysisk aktivitet er i tråd med kommunens satsing på lavterskel folkehelsetiltak. Rådmann vil etter en samlet vurdering tilrå tidligere innvilget tilskudd økes med kr som støtte til prosjektet. Side27

28 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Fortsatt drift av 110-sentralen i Namsos Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 29/ Overhalla kommunestyre 29/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune støtter en videreføring av drift av 110-sentralen i Namsos. 2. Overhalla kommune gir sin tilslutning til at 110-sentralen gjennomfører nødvendige investeringer, inntil kr eks. mva., i teknisk infrastruktur for å innføre nødnett. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side28

29 Vedlegg: 1. Brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap, datert Særutskrift - Nord-Trøndelag 110-sentral, Fortsatt drift av 110-sentralen i Namsos, sak 2/14, Vedlegg til sak 2/14, Ansattuttalelse til saken, datert Særutskrift Overhalla kommunestyre, Høringsuttalelse vedrørende omorganisering av 110-sentralene, sak 24/13, Saksopplysninger Styret i 110-sentralen ber om tilbakemelding fra eierkommunene på sak 2/14 Fortsatt drift av 110-sentralen i Namsos, innen utgangen av april Formål med saken er å informere og involvere styret og eierne om nåværende økonomiske situasjon, investeringer som må gjøres for å ta imot nødnett og usikkerhetsmomenter administrasjonen av sentralen ser i nærmeste framtid. Vedlagt særutskrift (vedlegg 2) fra Nord-Trøndelag 110-sental redegjør for bakgrunn og framdrift i saken omkring omorganisering av 110-regionene, samt daglig drift av framtidig 110- sentral. I tillegg er det foretatt noen økonomiske betraktninger av dagens drift, innføring av nødnett på kontrollrom og forventede krav til framtidig 110-sentral. Det pågår 2 prosesser initiert av staten som gjør det krevende å eie og drive 110-sentralen (omorganisering av 110-regionene og innføring av nødnett i regionen). Og når det gjelder innføring av nødnett så må kommunene forholde seg til Stortingets vedtak 9.juni 2011, Prop 100S ( ), Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, hvor dagens struktur på 110-regionene legges til grunn. Det skisseres 3 alternative strategier for eierkommunene: 1. Satse offensivt og øke bemanningen slik DSB mener den bør være i framtidens sentraler. 2. Avvikle driften ved 110-sentralen slik at dette er sluttført før innføring av nødnett i regionen. 3. Videreføre dagens drift. Under hvert punkt er det listet opp utfordringer og ulemper med de ulike alternativene Historikk: Overhalla kommunestyre ga følgende høringsuttalelse til Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) forslag til omorganisering av de eksisterende alarmregionene for 110- sentralene, sak 24/13, Side29

30 Overhalla kommune viser til utsendt høringsbrev datert fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og gir følgende uttalelse: 1. Overhalla kommune ber om at den varslede prosessen med halvering av antall 110- sentraler i Norge og nedleggelse av Nord-Trøndelag 110-sentral i Namsos stoppes. Dette i påvente av at det foretas en helhetlig utredning som synliggjør fordeler og ulemper med en endret løsning, slik at saken blir tilstrekkelig vurdert. 2. Utredninga bør samhandle med andre utredninger som pågår/er planlagt innenfor området samfunnssikkerhet og beredskap. 3. Utredninga bør synliggjøre kostnadsmessige konsekvenser for kommunene. Styret i Nord-Trøndelag 110-sentral fatter vedtak som anbefaler eierkommunene å videreføre driften av 110-sentralen i Namsos, og ber om tilbakemelding fra eierkommunene, sak 2/ Direktoratet avventer videre omorganiseringsprosess for 110-sentralene, brev datert De vil avvente en eventuell videre prosess til Stortinget har fattet en beslutning om framtidig politidistriktsstruktur. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at det ikke er besluttet hvor mange politidistrikter det skal være i framtiden, men at det ut fra beredskapshensyn tilsier størst mulig grad av sammenfallende geografiske grenser mellom politidistriktene og 110-regionene. I tillegg vurderes det hvorvidt det vil styrke samhandlingen mellom nødetaten å samlokalisere branns 110-sentraler med politiets 112-sentraler Vurdering Med bakgrunn i kommunestyrets tidligere høringsuttalelse til forslag til omorganisering av de eksisterende alarmregionene for 110-sentralene (vedlegg 4), registreres det at DSB vil avvente en videre omorganiseringsprosess inntil Stortinget har fattet en beslutning om fremtidig politistruktur. I og med at det er flere prosesser som pågår samtidig,og hvor det ikke er tatt noen avgjørelse sentralt, så vil det være vanskelig å vurdere hvilken løsning som vil være best for kommunen og regionen på kort og på lang sikt. Dette med tanke på en framtidig organisering/lokalisering og hva det vil bety økonomisk for den enkelte kommune. En innføring av nødnett ved 110-sentralen i Namsos vil medføre investeringer i størrelsesorden kr (nødstrøm, telefoni og lydlogg). Og de første investeringene må tas i løpet av utgangen av mai Dette for at sentralen skal være klar til å ta imot materiellet som leveres i forbindelse med innføring av nødnettet. Eierkommunene er derfor nødt til å ta stilling til om fortsatt ønsker å videreføre dagens drift av 110-sentalen i Namsos (foreslått nedlagt av DSB), ta de nødvendige kostnadene som innføring av nødnett medfører, og/eller satse offensivt og øke bemanning slik DSB mener den bør være i framtidens sentraler. Alternativt å avvikle driften før det innføres nødnett. Styret i Nord-Trøndelag 110-sentral har vedtatt at det ut fra den rådende situasjon, så bør dagens drift videreføres og ta de nødvendige investeringer som innføring av nødnett vil medføre. Dette på tross av det medfører en økonomisk risiko. Overhalla kommune legger til grunn de vurderinger som er gjort i sak 2/14, og gir sin tilslutning til å videreføre dagens drift ved 110-sentralen i Namsos, samt gjennomføre nødvendige investeringer i forbindelse med innføring av nødnett. Kostnader innarbeides i budsjett 2014 og Side30

31 økonomiplan for 110-sentralen, og når staten har fattet vedtak om struktur og endelig krav til drift av 110-sentraler framlegges ny sak til behandling. Side31

32 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Sluttregnskap. Ombygging av barnehagebygg ved Ranemsletta barnehage til leiligheter. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 30/ Overhalla kommunestyre 30/ Rådmannens innstilling 1. Sluttregnskap for ombygging av barnehagebygget ved Ranemsletta godkjennes med en samlet prosjektkostnad på kr Kostnadsoverskridelse på kr finansieres med økt låneopptak. 2. Rådmann gis fullmakt til å inngå avtale om opptak av lån i hht vedtak av , K-sak 60/ Gjeldende husleie kr /måned pr. leilighet. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat U Tilbud på rådgivende Arcon Prosjekt AS m.fl. ingeniørtjenester for restaurering/ombygging av tomannsbolig med tilhørende utenomhusområde på Ranemsletta, Overhalla kommune I Tilbud Tomannsbolig, Arcon Alf Rune Strømhylden Side32

33 I Tilbud 2-mannsbolig Overhalla, Stig Moum Trønderplan I Pristilbud rådgivende ing. tjenester. Stig Moum Valg av tilbyder I Hustegninger etter ombygging til Janne B. Strand barnehage I Overhalla barnehage - Møtereferat Trønder-plan AS fra befaringen I Avtaledokument mellom Trønderplan as - Overhalla kommune Trønder-plan as v/ Reidar Klykken X Beskrivelse av oppfølgingstjeneste i kommunale boliger U Overhalla kommune. Søknad Husbanken om tilskudd til utleieboliger. X Innsendt søknad om tilskudd til ombygging X Innsendt simuleringsverktøy X Innsendt kartvedlegg U Vedlagt tegninger til tidligere Husbanken innsendt søknad om tilskudd. I Snr Søknad om tilskudd Husbanken til utleieboliger - Hildremsvegen 5 A og 5 B I Ombygging barnehage Overhalla - Stig Moum anbudsåpning S Ombygging av tidligere barnehagebygg ved Ranemsletta barnehage til leiligheter. Endret finansiering. I Ombygging barnehage Overhalla - Bjarne Holmsen Valg av tilbyder + kostnadsoverslag U Overhalla kommune. Signert Husbanken tilsagn om tilskudd til utleieboliger. I Tilsagn om tilskudd til utleieboliger Husbanken I Ombygging til boliger avklarende møte - kontraktsforhandlinger Trønder-plan AS v/reidar Klykken U Underskrevet avtale om ombygging Birger Pedersen A/S barnehage til boliger I Garanti nr. 89:G Birger Pedersen Danske Bank Dokumenter i saken, vedlagt: Prosjektrapport 0414 Ombygging Barnehagebygg Saksopplysninger Ved behandling av boligsosial handlingsplan K-sak 105/12, ble ombygging av det minste barnehagebygget ved Ranemsletta vedtatt innenfor en kostnadsramme på kr Side33

34 Etter prosjektering og mottatt anbud ble nytt kostnadsoverslag kr Endret kostnadsramme ble vedtatt i K-sak 60/13 med slik finansiering: Total kostnad kr Bruk av lån kr Boligtilskudd fra Husbanken kr Tilsagn om boligtilskudd, kr ble innvilget Prosjektet ble vedtatt gjennomført på grunn av vist boligbehov i boligsosial handlingsplan. Boliger med tilskuddssats på 40 %, er beregnet på personer med helhetlig hjelpeapparat. Boligene er tenkt brukt som gjennomgangsbolig, krisebolig med kort utleietid. Boligen og uteområdet med nye balkonger og opparbeidet parkeringsplass ble ferdig i desember 2013 i hht prosjektering og framdriftsplan. Prosjektet fikk en kostnadsoverskridelse på kr på grunn av uforutsette kostnader med el-anlegg, sikringsskap og brannsikring på kaldloftet. Vurdering Arbeidet ble gjennomført som planlagt med noen utfordringer i forhold til el-anlegg og brannsikring for å oppfylle nye krav. Dette medførte økt kostnad på kr , en overskridelse på ca 2 %. Et godt resultat sett i forhold til restaurering, hvor uforutsette kostnader kan være vanskelig å beregne da ukjente forutsetninger ofte duker opp. Det anbefales at økt kostnad dekkes med økt låneopptak. Husleie for ombygde leiligheter Ved søknad om boligtilskudd ble husbankens simuleringsverktøy brukt for estimat av inntekter og kostnader. I denne beregningen ble kr 4 500/mnd brukt som forventet leieinntekt pr leilighet. I forhold til øvrige kommunale boliger, er dette litt lavt for leilighet med to soverom. Men samtidig er det presisert fra NAV at det er viktig at disse leilighetene ikke er for dyre. Det anbefales derfor at gjeldende husleie settes til kr 4 500/mnd pr. leilighet, og at endring av husleien eventuelt vurderes sammen med resten av boligmassen i forbindelse med behandling av årsbudsjettet for neste år. Side34