Tilleggsliste for Formannskap - administrasjonsutvalget

Transkript

1 Nøtterøy kommune Tilleggsliste for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 010/13 Fremtidig kommunal legevaktsordning - alternative interkommunale løsninger med utviklingsmuligheter til fremtidig lokalmedisinsk senter. Roar Jonstang ordfører

2 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/2692 Arkiv: FE- Saksbehandler: Halvor Lindqvist, Telefon: Helse- og sosialsektor Fremtidig kommunal legevaktsordning - alternative interkommunale løsninger med utviklingsmuligheter til fremtidig lokalmedisinsk senter. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Formannskapet /13 Formannskap - administrasjonsutvalget /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Samarbeidet om interkommunal legevakt i Tønsberg videreføres. Nøtterøy kommune er positiv til å delta i planlegging av en ny legevakt. 2. Funksjon for døgnbasert øyeblikkelig hjelp er løst i egen regi Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Ann Kristin Heian, FRP, vurderte sin habilitet som medlem i legevaktsnemda, men ble enstemmig vurdert habil av hovedutvalget. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt HS-020/13 Vedtak: 1. Samarbeidet om interkommunal legevakt i Tønsberg videreføres. Nøtterøy kommune er positiv til å delta i planlegging av en ny legevakt. 2. Funksjon for døgnbasert øyeblikkelig hjelp er løst i egen regi.

3 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Innspill til politisk behandling av legevaktssituasjonen i Nøtterøy kommune.docx 1.0 Bakgrunn for saken En velfungerende legevakt er en sentral del av primærhelsetjenesten. I løpet av 2006 hadde 15 prosent av befolkningen kontakt med legevakten. Samme år utførte legevaktene 1,3 millioner konsultasjoner, sykebesøk og andre kontakter. Ca hver sjuende innbygger er i kontakt med legevakte årlig, men ca halvparten av alle barn og eldre over 80 år har kontakt med legevakten hvert år. Legevakten er en portvokter i forhold til spesialisthelsetjenesten. I hvilken grad vaktlegen sender sender pasienter videre for diagnostikk eller behandling er avgjørende for pasienttilstrømningen til sykehusene. Det er i dag stor variasjon når det gjelde organisering av kommunale legevakter. Det er i 2012 registrert 203 legevakter i Norge. Av disse er 84 rene kommunale legevakter, mens 89 er rene interkommunale legevakter. De resterende 30 har en blandet organisasjonsform for ulike tider på døgnet og ukedag. Denne saken vil skissere løsninger på kort og lang sikt for organisering av en interkommunal legevakt. 2.0 Innledning Det har i den senere tid vært mye debatt rundt den interkommunale legevakten i Tønsberg som både Nøtterøy og Tjøme er en del av. Diskusjonen har i hovedsak omhandlet eierstrukturen/ organisasjonsformen på den ene siden og forhold rundt den interne organiseringen og lokaliteter på den andre siden. Det har vært gjennomført en Ros analyse som viste at legevakten var sårbar på flere områder. I tillegg har det pågått og pågår arbeid/prosjekter med bakgrunn i kommunesektorens utfordringer som følge av samhandlingsreformen. Et slikt prosjekt er mulighetsstudien for Lokalmedisinske tjenester for Nordre Vestfold og opprettelse av et lokalmedisinsk senter utført av PwC 1. I etterkant av denne har kommunene Stokke, Re, Holmestrand, Andebu og Hof fremmet et initiativ for etablering av et interkommunalt samarbeid om døgnbemannet legevakt kombinert med øyeblikkelig hjelp funksjoner. I denne saken vil det skisseres alternative løsninger for drift av en interkommunal legevakt. Det vil ses nærmere på fem alternativer. Alternativ 1 er en interkommunal legevakt i Tønsberg. Dette er dagens situasjon. Alternativ 2 er en interkommunal legevakt for Tjøme og Nøtterøy. Alternativ 3 er en interkommunal legevakt som del av et samarbeid om LMS mellom flere kommuner. Alternativ 4 er et privat/offentlig samarbeid om interkommunal legevakt for kommunene Nøtterøy og Tjøme. Dette betyr at legevaktstjenesten konkurranseutsettes. Disse alternativene har ulik tidshorisont. Det kan derfor være hensiktsmessig å dele de inn etter hva som er realistisk på kort og lang sikt. Alternativ 3 som innebærer et lokalmedisinsk senter i et nytt bygg og samarbeid mellom flere kommuner fremstår som mest realistisk på lengre sikt. Med lang sikt forstår vi her tidligst De andre tre alternativene kan realiseres på kort sikt. Med kort sikt forstås straks eller innen ett år. Denne saken vil derfor konsentrere seg om å se nærmer på alternativ 1, 2 og 4. Det vil imidlertid være et viktig premiss at det det valgte 1 PwC rapport 2012: Forprosjekt: Lokalmedisinske tjenester et mulig samarbeid mellom 9 kommuner i Vestfold.

4 alternativet er mulig å utvikle til eller innlemme i et fremtidig LMS samarbeid. Figuren under illustrerer dette. Figur:1 3.0 Faktagrunnlag 3.1 Lovgrunnlag Rammene for hvordan legevakttjenesten skal være organisert og hvilke krav som stilles til innholdet i tjenesten er regulert i en rekke lover og forskrifter. De mest sentrale er lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kommunene (helse- og omsorgstjenesteloven), Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og fastlegeforskriften. Helse- og omsorgstjenesteloven er den overordnede lovhjemmelen om kommunal legevakt. Kommunen skal sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen ( 3-1). Av 3-2 punkt 3 framgår det at for å oppfylle dette ansvaret må kommunen sørge for allmennlegetjeneste, herunder kommunal legevaktordning og medisinsk nødmeldetjeneste. Kommunen kan organisere tjenesten på ulike måter, eventuelt i samarbeid med andre kommuner. Av 6-3 fremgår det at disse tjenestene skal være forsvarlige. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (18. mars 2005 nr 252) omhandler medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjeneste. I denne formskriften er kommunal legevaktordning definert som «en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Oppgavene er å sikre befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp». Fastlegeforskriften (Forskrift om fastlegeordning i kommunene av 29. august 2012) setter krav til fastlegens plikt til deltakelse i legevakt ( 13). Fastlegen plikter å delta i: a) Kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid. b) Kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. Deltakelse i kommunal legevakt eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid kommer i tillegg til andre allmennlegeoppgaver kommunen kan pålegge fastlegen å utføre, jf. 12.

5 I følge forskriften kan fastleger få fritak fra plikten til legevaktdeltakelse på grunn av helsemessige eller sosiale årsaker. Videre har de rett til fritak fra legevaktdeltakelse hvis de er over 55 år, er gravid i de tre siste måneder av svangerskapet eller når graviditeten er til hinder for deltakelse eller ammer barn som er under ett år 3.2 Om kommunal legevakt / legevaktsordningen Noen definisjoner / begrepsavklaring AMK LV-sentral Legevaktdistrikt Legevakt Legevaktordning FAM AMIS Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Legevaktsentral, det vil si der telefonen blir tatt når man ringer det kommunale legevaktnummeret Det geografiske området for legevakten Legevaktlokalet der man fysisk henvender seg Organisering av legevaktsentral, legevaktlokale, vaktsamarbeid Felles akuttmedisinsk mottak Akuttmedisinsk Informasjonssystem, støttesystem i den medisinske nødmeldetjenesten. Systemet kan benyttes til registrering av hendelsesdata, som hjelp under veiledning av innringer og for hurtig koordinering av lege- og ambulanseressurser ved at det til enhver tid holdes oversikt over status for disse Den akuttmedisinske tiltakskjeden Kommunale legevakter inngår i en helhetlig akuttmedisinsk tiltakskjede som er avhengig av hverandre for å kunne levere en best mulig tjeneste. I tiltakskjeden inngår medisinsk nødmeldetjenester (AMK-sentraler og LV-sentraler), kommunal legevakt og ø-hjelpetjeneste, ambulansetjenesten og spesialisthelsetjenesten i sykehusene (akuttmottak og de enkelte sykehusavdelingene innen medisin, kirurgi, fødetilbud og andre medisinske spesialiteter). Figuren under viser denne tiltakskjeden. Figur: Kommunal legevaktsordning En kommunal legevaktordning er organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta den oppfølging som anses nødvendig. En kommunal legevaktsordning består av følgende elementer: Et fast legevaktsnummer LV-sentral

6 Lege i vaktberedskap Det er kommunen som har ansvaret for denne organiseringen. Legevaktsordningen skal sikre befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Ved å diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. Og ved å vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Den kommunale legevaktordningen skal bemannes med helsepersonell som sikrer at helsehjelpen som ytes er forsvarlig. De aller fleste innbyggere i Norge har en fastlege. Fastlegen har øyeblikkelig hjelp-ansvar for personer på sin liste i kontorets åpningstid, og er derfor en del av den akuttmedisinske kjede på lik linje med legevakttjenesten. Ofte kan fastlegen gi den beste hjelpen til innbyggerne på sin liste, også ved akutt sykdom. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har kartlagt hvordan landets legevakter er organisert (Rapport nr ). Over halvparten av landets kommuner er med i interkommunale legevaktordninger der to eller flere kommuner har felles legevaktordning. Det er stor variasjon i hvordan disse er organisert. Noen steder er dette forsterkede legevaktlokaler med legevaktlege til stede, bemannet legevaktsentral og samlokalisering med ambulanse, mens andre steder er dette kun et vaktsamarbeid slik at flere leger deltar i legevaktturnusen i et større distrikt. Noen steder gjelder den interkommunale ordningen hele døgnet. Andre steder er det kun kveld, natt og helg. I gjennomsnitt er det ca innbyggere i legevaktsdistriktene. 3.3 Finansiering Det er flere måter å finansiere en interkommunal legevaktsordning på. En modell er å ha fast ansatte leger tilknyttet legevakten. I en slik modell er det kommunen / den som drifter legevakten som får inntektene fra egenandeler og refusjoner fra Helfo. I den andre modellen opptrer legene som selvstendig næringsdrivende og får inntektene fra egenandeler og refusjoner fra Helfo. I begge modeller er det er det enkelte kommune, eller den som drifter på vegne av kommunen, som selv har ansvaret for å organisere legevakttjenesten, og som dekker driften av eventuelt legevaktkontor (lokaler, utstyr, hjelpepersonell mv). I tillegg utbetales det beredskapsgodtgjørelse til de deltakende leger. I mange legevaktsordninger ser man en kombinasjon av disse to modellene. I perioder med høy aktivitet, slik som på ettermiddag og kveld, driver legene som selvstendig næringsdrivende og mottar egenandeler og refusjoner selv. På natt hvor det er lav aktivitet har legene fastlønn fra kommunen. 3.4 Tall og statistikk om legevakten I dette avsnittet fremkommer statistikk og tabeller for bruk av legevakten i Tønsberg. Både for legevakten som helhet og for Nøtterøy kommune spesielt. Figur 3 viser at antall konsultasjoner per år ved legevakten har økt med over siden Fra ca konsultasjoner i 2004 til ca konsultasjoner i Veksten er spesielt sterk fra Det er ikke gjort noen forsøk på å studere nærmere hva denne sterke veksten skyldes. Figur 4 viser hvordan disse konsultasjonene er fordelt på de ulike kommunene. I 2011 stod innbyggere fra Tønsberg kommune for 51,5 prosent av konsultasjonene. Nøtterøy og Tjøme sin andel var henholdsvis 12,7 og 3,6 prosent. I figur 5 er andelen konsultasjoner sammenlignet med befolkningsandelen. Figuren viser at innbyggere i Tønsberg i større grad enn innbyggere i de andre kommunene benytter seg av legevakten. Forskjellen mellom andel konsultasjoner og andel befolkning viser at Tønsberg har et merforbruk på nesten 13 prosent. Sammenligningen for Nøtterøy og Tjøme sin del viser et mindreforbruk på henholdsvis 8,5 prosent og 1,3 prosent.

7 Figur 3: Antall konsultasjoner totalt ved Tønsberg Legevakt Antall konsultasjoner totalt ved Tønsberg Legevakt Antall konsultasjoner totalt ved Tønsberg Legevakt Figur 4: Konsultajoner Tønsberg Legevakt per kommune 2011 konsultasjoner fordelt pr kommune 2011 Andebu; 4,01 % Re; 7,69 % Stokke; 10,78 % Nøtterøy; 12,74 % Andre; 9,64 % Tønsberg; 51,57 % Tønsberg Tjøme Nøtterøy Stokke Re Andebu Andre Tjøme; 3,57 %

8 Figur 5: Andel konsultajoner Tønsberg legevakt sammenlignet med andel befolkning Andel bruk sammenlignet med andel av befolkning 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % Konsultasjoner fordelt per kommune Andel av innbygere 20,00 % 10,00 % 0,00 % Tønsberg Tjøme Nøtterøy Stokke Re Andebu Figur 6: Antall konsultasjoner Nøtterøy kommune, ulike aldersgrupper Konsultasjoner på legevakt fordelt på aldersgrupper Nøtterøy Konsultasjoner via brev/tlf år år år år 90 år og over Figur 7: Antall konsultasjoner Tjøme kommune, ulike aldersgrupper 2011.

9 Konsultasjoner på legevakt fordelt på aldersgrupper Tjøme Konsultasjoner via brev/tlf år år år år 90 år og over Figur 8: Antall konsultasjoner Nøtterøy med refusjon fra Helfo fordelt på alder Henvendelser totalt fordelt på aldersgruppe Nøtterøy Henvendelser totalt fordelt på aldersgruppe Nøtterøy år år år år 90 år og over Figur 9: Antall konsultasjoner Tjøme med refusjon fra Helfo fordelt på alder 2011.

10 Henvendelser totalt fordelt på aldersgruppe Tjøme år år år år 90 år og over Henvendelser totalt fordelt på aldersgruppe Tjøme 3.5 Rammebetingelser og overordnede planer Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) utga i 2009 på oppdrag fra Helsedirektoratet et forslag til en nasjonal handlingsplan for legevakt. I denne blir dagens situasjon og kunnskap på feltet oppsummert. Nklm mener at legevakttjenesten i dag er svakt organisert i forhold til resten av helsetjenesten og foreslår en faglig og organisatorisk styrking av tjenesten. Det bør etableres større og bedre organiserte legevaktdistrikt som kan møte moderne krav til medisinsk og organisatorisk kvalitet, herunder opplæring, tverrfaglig trening og økt bemanning med legevaktfaglig kompetent personell. Handlingsplanen består av en lang rekke forslag til myndighetskrav og andre tiltak. De viktigste er: Legevaktdistriktene bør dekke mellom og tusen innbyggere innenfor et rimelig areal. Legevaktsordninger av en slik størrelse vil kunne tilfredsstille Nklm sine forslag til forskriftskrav og moderne krav til medisinsk og organisatorisk kvalitet. Legevaktdistriktet skal ha en godt utstyrt legevaktstasjon i egne lokaler med leger i tilstedevakt sammen med annet helsepersonell. Minstenorm skal i utgangspunktet vere to leger på vakt. Ingen legevaktlege skal arbeide alene. Legen skal ha tilgang til legevaktbil med medisinsk utstyr og sjåfør for uttrykninger og sykebesøk. Dette forslaget til handlingsplan og dens anbefalte tiltak og forskriftskrav er fortsatt kun et forslag og må ses på som faglige anbefalinger og ikke bindene krav for kommunen Nødnettet. Stortinget vedtok i 2011 nasjonal utbygging av det nye digitale nødnettet. Dette er en sambandsløsning for brann, politi og helsetjenesten. Nødnettet skal erstatte dagens analoge helseradionett. Det er et krav at henvendelser til kommunens oppgitte legevaktnummer besvares hele døgnet. Dette krever et eget kontrollrom med et eget sentralbordsystem ved hver legevaktsentral med den funksjonalitet som er påkrevet, dvs mulighet til å sette innringer videre til AMK, eller i direkte konferanse med fastlege / vaktlege. Nødnett skal brukes for å kunne formidle sensitive opplysninger på en trygg måte. Det nye nødnettet vil kreve investeringer til etablering av sentral, årlige driftskostnader samt opplæring av brukerne.

11 Helsedirektoratet oppgir at kommunens kostnader i forbindelse med nødnettet vil ligge mellom kr og til tekniske forberedelser, opplæring mm. Videre vil det i driftsperioden være en abonnementskostnad for operatørplasser, radioterminaler og leie av linje. Denne driftskostnaden anslås til for en operatørplass og 10 radioterminaler til ca kr per år. Ved interkommunalt samarbeid om legevaktsordning deles disse kostnadene på flere kommuner ROS analyse Tønsberg legevakt Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse ved Tønsberg legevakt våren Den gjennomførte ROS-analysen viser at Tønsberg legevakt har dels store utfordringer. På en rekke områder synes det å være en uakseptabelt høy risiko knyttet til driften, og risikoreduserende tiltak anbefales iverksatt innenfor: Legeberedskap (økt antall, bakvaktordning) Legebemanning (økt antall, kursing, veiledning) Sykepleierbemanning (økt antall, bakvaktordning) Kommunikasjon med fastlege (datakommunikasjon, prosedyrer) 4.0 Alternative løsninger 4.1 IKL Tønsberg 6 kommuner Dette er dagens legevaktordning og er en interkommunal legevakt for kommunene Tønsberg, Nøtterøy, Stokke, Tjøme, Re og Andebu. Den gir et tilbud til over innbyggere. Den senere tid har det kommet frem i Ros analysen og i media at legevakten har store utfordringer. Utfordringene er knyttet til lokaler, bemanning og organisering. Det er vedtatt en rekke tiltak for å bedre den faglige ansvarlighet og ivareta arbeidsmiljøet. Blant annet foreslås det å øke bemanningen både av leger og sykepleiere. 4.2 IKL Nøtterøy og Tjøme Til sammen har kommunene ca inbyggere. Det ligger nært inntill anbefalingen fra Nklm når det gjelder befolningsgrunnlag for et legevaktsdistrikt. Det finnes aktuelle steder og lokaler for en legevakt både på Tjøme og Nøtterøy. 4.3 Konkurranseutsetting av interkommunal legevakt for kommunene Nøtterøy og Tjøme. Et alternativ er å konkurranseutsette legevaktstjenesten. Det finnes ikke eksempler på at noe tilsvarende er gjort i norsk sammenheng tidligere. Det er foretatt en markedsundersøkelse som viser at det finnes aktører som ser dette som interessant. 4.4 IKL som del av et samarbeid om LMS mellom flere kommuner. PWC har på oppdrag fra Horten, Re, Hof, Holmestrand, Tjøme, Stokke, Nøtterøy, Andebu og Tønsberg kommuner gjennomført et forprosjekt for å se på muligheter, forutsetninger og risiko for et samarbeid om lokalmedisinske tjenester for de ni kommunene. Rapporten beskriver og drøfter tre ulike scenarioer for samarbeid. Samarbeidsformen som anbefales er et felles senter for akuttjenester, observasjon, telefonsentral og ambulante fagteam. I dette scenarioet foreslås det et felles bygg, felles legevakt og i første omgang kun sengeplasser som dekker det akuttmedisinske. Helse og omsorgstjenester ytes der innbyggerne bor ved at det etableres ambulante team med base fra senteret. Rapporten anbefaler at de ni kommunene sammen etablerer en felles legevakt som lokaliseres i nye tidsmessige lokaler utenfor Tønsberg sentrum, men likevel slik god logistikk og trafikal kommunikasjon mot sykehuset i Vestfold blir ivaretatt. Et lokaliseringsalternativ som trekkes frem er Barkåker. Det anbefales at nybygget står ferdig til innflytting i 2015 slik at det kan huse kommunens ansvar for døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud fra 2016 og nødvendige observasjonsposter. 2 Tønsberg legevakt HOVEDRAPPORT, SAFETEC, dokument nr.: ST

12 De fem kommunene Stokke, Andebu, Re, Hof og Holmestrand har sendt forespørsel til kommunene Sandefjord, Horten og Tønsberg om et tettere samarbeid om legevakt, døgnbasert øyeblikkelig hjelp, og lokalmedisinske tjenester. Hensikten med forespørselen fra de fem kommunene er å få en politisk avklaring fra bykommunene om det er vilje til å realisere anbefalingene fra PwC rapporten. Hvis ikke vil de fem kommunene vurdere etablering av en egen døgnbemannet legevakt med døgnbasert øyeblikkelig hjelp funksjon. De fem kommunene er positive til at Nøtterøy, Tjøme og Lardal deltar i et slikt samarbeid. Henvendelsen fra de fem kommunene er behandlet av Tønsberg bystyre (BY-017/13). Tønsberg kommune ønsker et tettere samarbeid om legevakt og vil delta i planlegging av en fremtidig felles interkommunal legevakt, de ønsker imidlertid ikke et samarbeide om øyeblikkelig hjelp funksjon integrert i en felles interkommunal legevakt. Tønsberg kommune åpner for en plassering av legevakta utenfor Tønsberg sentrum. Lokaliseringen bør begrense seg til et sted langs aksen sykehuset Sem. Dette vedtaket gjør det mindre sansynnelig at fellesløsningen for 9 kommuner slik PwC rapporten anbefaler blir realisert. De fem samarbeidskommunene har foreløpig ikke fattet vedtak om de vil etablere en egen døgnbemannet legevakt med døgnbaserte øyeblikkelig-hjelp plasser for sine kommuner. 5.0 Vurderinger / konsekvenser Her gjøres en vurdering av de tre første alternativene i forhold til kriteriene økonomi, kvalitet og geografi. 5.1 Økonomi Dette kriteriet må ses i sammenheng med kriteriet om kvalitet. Det ønskes best mulig kvalitet til en lavest mulig kostnad. I dette avsnittet vises kostnader ved de ulike alternativene. I legevaktsdrift er det antall stillinger og lønn som er den desidert største konstnadsdriveren. I tillegg vil kommunen / drifter motta inntekter i form av engenandeler fra brukerne og refusjonsinntekter fra Helfo etter gjeldene takster for type konsultasjon. IKL Tønsberg Kostnadene ved IKL Tønsberg fordeles etter folketall mellom de samarbeidene kommunen. Tønsberg kommune har sendt ut sitt budsjettforslag for For Nøtterøy sin del er konstnaden oppgitt til kr ,-. Tjøme sin andel er kr ,-. Til sammen kr ,- IKL Nøtterøy Tjøme For dette alternativet er det regnet på to ulike modeller. I begge alternativene ligger det til grunn et realistisk driftsbudsjett. I den ene modellen er legene fast ansatt. Bemanningen er lagt opp med 1 lege og 2 sykepleiere på vakt fra kl i ukedagene og hele døgnet i helgene. Omregnet i årsverk utgjør dette henholdsvis 3,5 legeårsverk og 7 sykepleierårsverk. Beregnet kostnad per år er kr ,-. I den andre modellen er legene selvstendig næringsdrivende på ettermiddag og kveld. De mottar da alle refusjonsinntekter fra Helfo selv. På natt har de et ansettelsesforhold til kommunen og mottar fastlønn. I denne modellen er det lagt opp til 1 lege og 1 sykepleier på vakt fra og hele døgnet i helgene. Dette utgjør henholdsvis 3,5 lege- og 3,5 sykepleierårsverk. Beregnet kostnad per år er kr ,-. Denne modellen må oppfattes som en minimumsløsning når det gjelder bemanning. Konkuranseutsetting

13 For dette alternativet er det ikke mulig å beregne eksakt kostnad da den vil være et resultat av en gjennomført anbudskonkurranse. Det er heller ikke mulig å hente erfaringstall fra andre kommuner da konkurranseutsetting av en legevaktstjenenste ikke er gjennomført av norske kommuner tidligere. Om nødnett Som det fremkommer i avsnitt skal det etableres et nytt nødnett. Det skal etter planen settes i drift 2013/2014 i Vestfold. Beregnede kostnader per legevaktsentral er oppgitt til mellom kr ,- og ,- for instalasjon og opplæring. I tillegg vil det påløpe årlige driftskostnader til leie av utstyr og abonnementkostnader på ca ,- for en kommune på Nøtterøy sin størrelse. Nødnettet krever bemanning hele døgnet, hele året av en nødsentral som skal være en del av den kommunale legevaktsordningen. Ved alternativet legevakt Tønsberg vil kostnadene til instalasjon deles på de samarbeidende kommunene. Ved alternativet IKL Nøtterøy Tjøme og konkurranseutsetting vil kommunen måtte etablere en egen nødsentral og dekke disse utgiftene selv. 5.2 Kvalitet Kvalitet i helsesektoren generelt og i en legevakttjeneste er ikke lett å definere. Det handler både om opplevd og teknisk kvalitet på deutførte tjenestene. Det handler om å bli møtt på en god måte, få riktig behandling / rådgivning til rett tid eller bli henvist videre til rett instans. Begrepet pasientsikkerhet er sentralt. Av forutstninger for å få dette til blir det ofte pekt på forhold som organisering og kompetanse. Det hevdes fra faglig hold (NKLM) at store nok og bestandige fagmiljøer er en viktig forutsetninger for å sikre kvalitet. For en legevaktsordning vil det være viktig med akuttmedisinsk kompetanse både hos sykepleiere og leger. Det vil også være helt sentralt at legene har god erfaring med legevaktsarbeid. Det vil være best med fast ansatte legevaktsleger. Det vil sikre størst grad av kontinuiet og kompetanse om akuttmedisin/ legevaktsmedisin. IKL Tønsberg og den gjennomførte ROS analysen viser at selv store legevaktsordningerer kan få utfordringer med kvaliteten. Det viser hvor viktig det er med god organisering. Det blir i Ros analysen pekt på mangler når det gjelder både legeberedskap og bemanning av leger og sykepleiere. Det er forselått tiltak for å redusere risikoen. Ikl Tønsberg dekker et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. De kan bruke de samarbeidendes kommuners fastleger i vaktarbeidet. IKL Nøtterøy og Tjøme. For å realisere dette alternativet må det bygges opp en ny legevaktsorganisasjon for kommunene og det må finnes egende lokaler. Befolkninggrunnlaget er i underkant av Kommunene har til sammen 14 fastleger som kan benyttes som legevaktsleger. Konkurranseutsetting av legevakten for Nøtterøy og Tjøme vil som alternativet over ha i underkant av som befolkningsgrunnlag. Kvalitetskravene vil her bli nedfelt i kvarsspesifikasjonen som vil ligge til grunn ved valg av leverandør. Hvorvidt en slik legevakt klarer å sikre god kvalitet avhenger av hvordan den organiserer seg og skaffer leger. 5.3 Geografi Reiseavstand til legevakten oppfattes som viktig for mange. Slik legevakten er lokalisert i dag så vareierer reisetiden mellom 8 og 35 minutter etter hvor man bor på Nøtterøy eller Tjøme. Alternativene IKL Nøtterøy og Tjøme og konkurranseutsetting vil for mange innbygger på Tjøme og Nøtterøy gi kortere reisevei enn med dagens lokalisering i Tønsberg. Bildet er imidlertid ikke entydig. En lokalisering av en ny legevakt på Tjøme vil for eksempel gi lenger reisevei for store deler av befolkningen på Nøtterøy. Effekten av lokalisere legevakten til for eksempel Borgheim / Smidsrød vil redusere reiseveien med minutter for mange. De eksisterende reiseavstnader oppfattes som akseptable.

14 5.4 Anbefalt løsning Av de tre alternativene anser rådmannen et fortsatt samarbeid om legevakt i Tønsberg som det mest bærekrafige økonomisk og kvalitetsmessig. Det er utfordringer i forhold til fordelingsnøkkelen for kostnader som er knyttet til folketall og ikke bruk. Nøtterøy sin befolking benytter legevakten i mindre grad enn folketallet tilsier. Økonomiske beregninger viser imidlertid at det likevel vil være dyrere å etablere en egen legevaktsordning sammen med Tjøme. En modell for IKL Nøtteøy Tjøme viser imidlertid en lavere kostnad, men dette er bemanningsmessig en minimumsløsning som vurderes som for sårbar til å kunne realiseres. I tillegg påløper kostnader til innstallasjon og drift av nødnett. Når det gjelder alternartivet med konkurranseutsetting så fremstår dette alternativet som usikkert. Det er rimelig å anta at også en privat aktør vil møte mange av de samme utfordringer knyttet til økonomi og kvalitet som alternativet IKL Nøtterøy Tjøme. I tillegg vil det også her påløpe kostnader til etablering av nødnettet. 5.5 Vurdering fremtidig felles LMS med flere kommuner Som det fremgår i avsnitt 4.4 er situasjonen så er per i dag ikke politisk vilje i alle kommuner til å realisere PwC rapportens anbefaling om i første omgang å etablere en felles legevakt med sengeplasser for øyeblikkelig hjelp. Innlandskommunene Holmestrand, Re, Hof, Andebu og Stokke har sendt brev til bykommunene Horten, Sandefjord og Tønsberg om de ønsker å samarbeide om en slik løsning, og om et samarbeid betinger en lokaliseiring av legevakten i sentrum av byen. Tønsberg er positive til et samarbeid om legevakt, men ikke om øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Lokaliseringen kan være utenfor bykjernen, men langs aksen sykehuset Sem. Nøtterøy kommune har i dag etablert intermediæravdeling og øyeblikkelig hjelp døgnplasser i samarbeid ved Gipø bo- og behandlingssenter. Når Smidsrdød helsehus åpner oktober 2013 vil disse tilbudene overføres dit. Ved opprettelse av et fremtidig LMS hvor slike tjenester inngår vil Nøtterøy kommune foreta en konkret vurdering av hensiktsmessigheten av dette. Men i utgangspunktet ønsker kommunen å ivareta disse funksjonene selv på Smidsrød helsehus. 6.0 Konklusjon Etter en totalvurdering av de ulike alternativene anbefales alternativet med videreføring av samarbeidet om legevakt i Tønsberg. Det er ved vurderingen lagt vekt på at denne modellen er mest bærekraftig økonomisk og kvalitetsmessig, og i størst mulig grad vil kunne møte de annbefalte tiltak og myndighetskrav som Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin har nedfelt i sin handlingsplan for fremtidens legevaktordning. Rådmannen anbefaler følgende: 1. Nøtterøy kommune fortsetter legevaktssamarbeidet med Tønsberg kommune. Nøtterøy kommune er positiv til å delta i planlegging av en ny legevakt. 2. Funksjon for døgnbasert øyeblikkelig hjelp er løst i egen regi.

15 Innspill til politisk behandling av legevaktssituasjonen i Nøtterøy kommune Av Gerd-Synne Eidnes, Berit Marie Lien og Kjell Øyvin Aarflot, fastleger. 17/ Vi mener at det er faglig uforsvarlig å trekke seg ut av legevaktssamarbeidet med Tønsberg kommune. Alle faglige råd og retningslinjer peker i retning av at man ønsker legevaktsenheter som er store nok til at man får god nok kompetanse tilstede på legevakten. Det er, etter betydelig forskning på feltet, utarbeidet forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt, av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin. Legevakten blir ofte ansett som det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden, og både Legeforeningen og sentrale helsepolitikere har nå fokus på opprustning av legevakten. Vinterens mediaoppslag i Tønsbergs Blad har belyst problemer med legevakten. Dette er ikke er unikt for vår region, men et nasjonalt anliggende. Viktige utdrag fra forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt: o Nedslagsfelt bør være mellom og o Minstenorm skal være to leger på vakt, ingen legevaktslege skal arbeide alene. Én av legene skal være spesialist i allmennmedisin eller ha mer enn 3 års veiledet tjeneste o Derfor må legevakten være stor nok, slik at det er mange nok leger i vaktordningen så dette kan gå opp. Det vil være umulig å få dette til i et lite legevaktsdistrikt, som på Nøtterøy/Tjøme o Fri etter nattevakt og fri før helgevakt. Dette må kompenseres med en realistisk økonomi. o I kommuner med få vaktleger er det for stor vaktbelastning. Dårlige vaktordninger på legevakt er med på å svekke rekrutteringen til allmennpraksis o Administrativ leder bør være ansatt i 100%, faglig leder minimum 50% stilling Vi regner med at mange av disse punktene vil forankres i forskrift innen få år, det er derfor viktig at man går for en fremtidsrettet løsning for legevakten i distriktet med tanke på nettopp dette.

16 På Nøtterøy og Tjøme vil omtrent halvparten av fastlegene innen få år falle utenfor en legevaktsturnus pga alder. Vi håper at Nøtterøy kommune i denne saken tar en avgjørelse primært basert på det faglige, det vil pasientene, altså vår befolkning, tjene mest på. Vi mener at det er faglig uforsvarlig å trekke seg ut av legevaktssamarbeidet med Tønsberg kommune. Mvh Et samstemt allmennlegeutvalg på Nøtterøy