Profylakse mot varicella etter eksponering.
|
|
- Kristen Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Profylakse mot varicella etter eksponering. Cand.pharm Jeanette Schultz Johansen hf.no 1
2 Varicella zoster virus (VZV) Primærinfeksjon gir varicella eller vannkopper. Endogen reaktivering av latent VZV gir herpes zoster eller helvetesild. 2
3 Spredning og smitte VZV spres via dråper og aerosoler fra nasofaryngs fra 1 2 dager før start av utslett. Viruset kan overføres til alle blemmene har fått skorper. SVÆRT smittsomt. Herpes zoster kan smitte og gi primærinfeksjon med varicella (også lokalisert herpes zoster) 3
4 Smitte i sykehus VZV er svært labilt, usannsynlig at det smitter via ikke levende materiale. Smitter mest effektivt ved nærkontakt, men kan også smitte via luftbåren smitte. Hva regnes som signifikant eksponering? Deling av rom med smittet pasient Lek eller direkte kontakt innendørs. 4
5 Vannkopper/varicella Vanligvis en mild sykdom, med vesikulært eksantem, feber og generell sykdomsfølelse. For enkelte kan sykdommen være svært alvorlig og dødelig. Kilde: Uptodate 5
6 Komplikasjoner av varicella Sekundære bakterielle infeksjoner Invasive infeksjoner (f. eks pneumoni) CNS komplikasjoner, encefalitt, cerebellær ataksi. Død Fosterskade (1 2 %), hvis mor blir smittet i de første 20 ukene. Størst risiko fra uke
7 Hvem har økt risiko for komplikasjoner? Alder: voksne nyfødte/premature Status på immunforsvaret Graviditet 7
8 Immunitet De fleste opplever kun varicella en gang. T celle responsen er viktig for å stoppe virusreplikasjonen, og for å hindre VZV reaktivering til herpes zoster. Det dannes nøytraliserende antistoffer ofte i høye titre som varer lenge og som hindrer ny infeksjon (men ikke zoster) 8
9 Beste forebyggende tiltak? Varicella som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.? Det er foreløpig ingen generell anbefaling om bruk av vannkoppevaksine i Norge. Ikke et tema i denne forelesningen!!! 9
10 Tidsvindu fra eksponering til infeksjon Ref: Heininger U, Seward JF. Varicella. Lancet 2006; 368:
11 Posteksponeringprofylakse (PEP)muligheter. Aktiv immunisering med vaksine Passiv immunisering med immunglobulin Antiviral profylakse 11
12 Barn kontra voksne De fleste voksne har gjennomgått sykdommen og har immunitet Ingen studier av posteksponeringsprofylakse hos voksne Må ekstrapolere studier fra barn til voksne (vanligvis andre veien). 12
13 Vurdering av PEP Har pasienten immunitet? F. eks. tidligere infeksjon, vaksinasjon. Er det sannsynlig at eksponeringen har resultert i en infeksjon? Har pasienten større risiko for varicella komplikasjoner enn det generelle populasjonen? 13
14 Aktiv immunisering med vaksine Vaksine gitt til friske barn innen tre dager etter kontakt med smittede søsken, reduserer sykdomsrate og alvorlighetsgrad av sykdom (1). Alternativ for friske uten kontraindikasjoner mot vaksine. f.eks friske søsken av immunkompromitterte 1. Macartney K, McIntyre P. Cochrane Database Syst Rev. 2008; nr.3 :CD
15 Immunglobuliner begreper I litteraturen finnes ulike begreper: VZIG Immunglobulin fra plasmadonorer utvalgt på grunn av høyt antistofftiter mot varicella zoster virus. ZIG Immunglobulin fra pasienter som nylig har hatt herpes zoster kalles zoster immunglobulin. VZIG og ZIG har vist lik effekt. 15
16 Passiv immunisering med immunglobulin Forsøk med tilførsel av immunglobulin som forebygging av varicella startet på 60 tallet Liten randomisert kontrollert studie (6 søskenpar) viste at ZIG gitt innen 72 timer kunne forebygge varicella hos friske barn (1). Ingen placebokontrollerte studier gjort hos immunkompromitterte. 1.Brunell PA, Ross A, Miller LH et al. Prevention of varicella by zoster immune globulin.n Eng J Med 1969;280:
17 Studier av VZIG hos immunkomprommiterte. Orenstein et al (1981): Beskiver bruk av ZIG til 353 barn. 142 var smittet av familie og av disse ble 51 ble syk (36 %), hvor av 10 hadde flere enn 100 vannkopper, 6 fikk komplikasjoner, og to døde. 8,1% hadde subklinisk infeksjon. 17
18 Studier av VZIG hos Immunkomprommiterte Zaiaet al. (1983) 164 immunkompromitterte barn, pasienter fikk VZIG eller ZIG 72 timer etter eksponering. VZIG 44% klinisk infeksjon (16 % subklinisk). ZIG 37,3% klinisk infeksjon (31,3% subklinisk) Ofte mild sykdom. 6 tilfeller av varicella pneumoni. Ingen dødsfall. 18
19 Passiv immunisering med immunglobulin VZIG er ikke vist å reduseres forekomsten av varicella hos immunkompromitterte, men gi mildere sykdom. Inkubasjonstiden kan være forlenget etter VZIGterapi. Ved tegn på klinisk varicella må man raskt sette i gang antiviral behandling, helst innen 24 timer etter start av utslett dette for og ytterligere redusere risikoen for alvorlig sykdom Ny dose VZIG gis hvis pasienten utsettes for smitte >3 uker etter siste administrasjon. 19
20 Indikasjoner for VZIG i Norge (FHI) Pasienter som har økt risiko for alvorlig sykdom og død av varicella, og som ikke har antistoffer fra tidligere infeksjon eller fra mor. Den viktigste gruppen er personer med medfødt eller ervervet immunsvikttilstand, inkludert medikamentell immunsuppresjon. Nyfødt barn av seronegativ mor, hvis mor får utbrudd av varicella nær fødselen eller barnet eksponeres for varicella inntil en uke etter fødselen. Premature barn som utsettes for varicella smitte før hjemreise fra sykehus, uavhengig av om mor har hatt varicella. (Gravide??) 20
21 VZIG til gravide? Gravide kan ha økt risiko for alvorlig varicella og komplikasjoner. Andre land anbefaler VZIG etter eksponering for VZV hos ikke immune gravide. Graviditet er ikke indikasjon for VZIG i Norge (Folkehelsen) og anbefales ikke av Norsk gynekologiske forening (1). Forebyggende effekt av VZIG på kongenitalt varicella syndrom er omdiskutert og ikke endelig vist (og det blir det nok aldri). 1. Stray-Pedersen B, et al. Kapittel 12.4 Varicella. I: Veileder i fødselshjelp.norsk gynekologisk forening,
22 Vanlig immunglobulin for intravenøs infusjon (IVIG) Vanlig immunglobulin for intravenøs infusjon (IVIG) kan være et alternativ. Mengden varicella zoster antistoff varierer mellom IVIG preparatene. Pasienter som får månedlig høydose IVIG ( 400 mg/kg), og blir eksponert for varicella, trenger sannsynligvis ikke VZIG hvis IVIG er gitt <tre uker før eksponering. 22
23 VZIG i Norge Varicellon "CSL Behring" 2ml amp 3720kr Dosering: Minimum 0,2 ml immunglobulin per kg kroppsvekt gis i.m. innen 72 timer etter smitteeksponering. 23
24 Hvorfor hadde det vært ønskelig med et alternativ til VZIG Har ikke vist å kunne forebygge varicella. Er et blodprodukt. Pris.(3720kr for 2 ml) Må gis timer etter eksponering. 24
25 Antiviral profylakse Aciklovir og valaciklovir er aktiv mot varicella zoster virus Behandling er vist å redusere risikoen for komplikasjoner av varicella hos immunkompromitterte. Aciklovir har vært forsøkt som PEP, enten alene eller i tillegg til VZIG. Randomiserte placebokontrollerte studier er ikke utført. Tre kontrollerte studier er utført hos friske barn. 25
26 Studier med Aciklovirprofylakse hos friske barn Asanoet al. Pediatrics 1993; 92: Hvem 50 friske barn (4 mnd 9 år). Delt i to grupper, men ikke randomisert Dosering Resultat Suga et al. Arch Dis Child 1993; 69: Hvem Dosering Resultat 40 eller 80 mg/kg/døgn per oralt i 4 doser i 7 dager. Start 7 9 dager etter eksponering Behandlingsgruppe: 4 av 25 syk (mild) Kontrollgruppe: 25 av 25 syk 46 friske barn (0,3 9 år) Delt i tre grupper, men ikke randomisert. Ca. 40 mg/kg/døgn (doser fra kg/kg/døgn) PO i 4 doser i 7 dager. Gruppe 1: 0 3 dager etter eksponering Gruppe 2: 6 10 dager etter eksponering Gruppe 1: 10 av 13 syk Gruppe 2: 3 av 14 syk (mild) Kontrollgruppe: 19 av 19 syk 26
27 Studier av aciklovirprofylakse hos immunkompromitterte barn En randomisert kontrollert studie (n=12), observasjonsstudier og kasuistikker beskriver PEP med aciklovir hos immunkompromitterte, nyfødte og premature Mangler studier av god kvalitet. Immunkompromitterte som har fått aciklovirprofylakse etter eksponering, har i publiserte rapporter/studier i liten grad fått klinisk varicella 27
28 Dosering av aciklovir Mest brukte dosering 40 mg/kg/døgn i fire doser. Profylakse med aciklovir i siste halvdel av inkubasjonsperioden (7 14 dager etter eksponering) gir muligens bedre effekt enn profylakse som begrenses til de første sju dagene. Optimal lengde på profylaksen er ikke kartlagt. Profylaksevarighet fra 5 10 dager brukt i studier. Det er ikke kjent om en lengre profylakse er nødvendig hos immunsupprimerte, men det kan ikke utelukkes. Enkelte doser aciklovir i hele inkubasjonstiden hos immunkomprommiterte(1,2). 1. Canadian paediatric society (CPS). Prevention of varicella in children and adolescents Paediatrics and Child Healtj 2005; 10: Weinstock DM et al. Inf Cont Hosp Epidem 2004; 25:
29 Anbefalt antiviral profylakse i Norge Norsk barnelegeforening; generell veileder i pediatri. Hvis VZIG profylakse ikke er gitt skal pasienten få profylaktisk p.o. behandling med Aciklovir 10 mg/kg x 5 eller Valaciklovir 10/kg x 2 i 14 dager fra dag 7 etter eksponering (.) immunstatus kontrolleres etter cirka 2 måneder 29
30 PEP i England Enten (1): Høydose aciklovir oralt fire ganger daglig fra dag 7 21 etter eksponering Eller: Hvis mindre enn 72 timer fra eksponering gir ZIG Undersøkelser fra Storbritannia viser at mange barneonkologer velger PEP med aciklovir alene (2). 1. Royal college of peadiatrics and child health. Immunisation of the immunocompromised child. Best practice statement feb Fisher JPH, Bate J et al. Curr Opin Infect Dis 2011; in press. 30
31 Tillegg av Aciklovir til VZIG? Goldstein SL, Somers MJ et al..pediatr Nephrol 2000; 14: Hvem Dosering Resultat 12 barn (3 14 år) fikk steroider på grunn av nyresykdom. Randomisert til Aciklovir i tillegg til VZIG eller VZIG alene 40 mg/kg/døgn PO i 4 doser i 7 dager. Start 7 dager etter eksponering. Behandlingsgruppe: 0 av 8 pasienter ble syk (noen eksponert flere ganger) Kontrollgruppe: 1 av 4 pasienter ble syk (noen eksponert flere ganger) Huang YC, Lin TYet al. Eur J Pediatr 2001; 160: Hvem Dosering Resultat 10 nyfødte, utslett mor 7 dager før eller 5 dager etter fødsel 5 mg/kg hver 8. time IV i 5 dager alene eller i tillegg til IVIG, oppstart 7 dager etter start av mors utslett Ingen av de 10 barna ble syke 31
32 Tillegg av Aciklovir til VZIG? Noen anbefaler aciklovir i tillegg til VZIG på tross av svak dokumentasjon etter eksponering for varicella zoster virus av seronegative beinmargstransplanterte. Kilde: Weinstock DM et al. Inf Cont Hosp Epidem 2004; 25:
33 Ønsker fremtidige studier Sammenlignende studie av Aciklovir og VZIG hos immunkompromitterte. Randomisert kontrollert studie av aciklovir som profylakse hos friske barn. 33
34 Så hva kan man gjøre. Hindre smitte (isolering, vaksinering). Gir posteksponeringsprofylakse med VZIG innen 72 timer til immunsvekkede pasienter seronegative pasienter med signifikant eksponering. Vurdere aciklovir/valaciklovir hvis man er for sent ute med VZIG. Vurdere aciklovir og VZIG kan gis sammen til spesielt sårbare pasienter som ved beinmargstransplantasjon. Rask antiviral behandling ved sykdomsutbrudd. 34
VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
VAKSINE MOT HERPES ZOSTER Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Herpes zoster (helvetesild) Varicella zostervirus tilhører herpesvirusfamilien vannkopper (varicella zoster)
Detaljer2.24 Varicella og herpes zoster (vaksiner og spesifikt immunglobulin)
Oppdatering f.o.m. 1.1.2015 (Varitect CP) 2.24 Varicella og herpes zoster (vaksiner og spesifikt immunglobulin) 2.24.1 Vannkopper (varicella) og helvetesild (herpes zoster) Varicella-zoster-virus tilhører
DetaljerRapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009
Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerVirusinfeksjoner hos den immunsupprimerte pasienten. Samarbeidsmøte om pancreas- og øycelletransplantasjon
Virusinfeksjoner hos den immunsupprimerte pasienten Samarbeidsmøte om pancreas- og øycelletransplantasjon 06.02.2019 Innhold Hvorfor får virusinfeksjoner et annet forløp etter transplantasjon? Kliniske
DetaljerVaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerVaricella-zoster virus, standhaftig og smittsomt. Utfordringer i en ny medisinsk verden.
1 Varicella-zoster virus, standhaftig og smittsomt. Utfordringer i en ny medisinsk verden. (Er våre smitteverntiltak modne for justering?) Nettundervisning 29.1.2014 Per Bjark, rådgiver/lege Avdeling for
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerUtvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom
DetaljerRotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program
Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerBokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerVaksiner ved immunsuppresjon
Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:
DetaljerUtbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk
DetaljerBarn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege
Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerAn#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerMMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer
MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerInfluensavaksiner - fra produksjon til injeksjon
Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerAnbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge
Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerTilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo
Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand
DetaljerTuberkulose og BCG-vaksinasjon
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerInfluensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende
DetaljerAnbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge
Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerInfluensavaksinasjon. En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine. Birgitte Klüwer Avdeling for influensa
Influensavaksinasjon En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine Birgitte Klüwer Avdeling for influensa Emner Influensavaksinasjonsprogrammet Effekt av influensavaksinen Bivirkninger Influensavaksinasjon
DetaljerOppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre
Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerNye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for
Detaljer1 dose (0,5 ml) av den rekonstituerte vaksinen inneholder 10 3.3 PFU (plaque forming units) av varicella zoster-virus.
1. LEGEMIDLETS NAVN VARILRIX Vaksine mot vannkopper (levende) Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (0,5 ml) av den rekonstituerte vaksinen
DetaljerInfluensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte
DetaljerBCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter
BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300
DetaljerCytomegalovirus (CMV) Medfødt CMV infeksjon CMV - Mikrobiologi Disposisjon Mikrobiologi CMV - Mikrobiologi CMV - Patogenese Patogenese Mikrobiologi
Cytomegalovirus (CMV) Virus Medfødt CMV infeksjon Perinataldag Anne Karin Brigtsen 28. mars 2019 Vanligste årsak til medfødt virusinfeksjon hos nyfødte Medfødt CMV infeksjon ved 0,2-2% av alle fødsler
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerPneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper
Pneumokokkvaksinasjon av eldre og andre risikogrupper Brita Askeland Winje Folkehelseinstituttet 26 april 2019 Streptococcus pneumoniae (pneumokokk) Viktig årsak til sykelighet og dødelighet Den er omgitt
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerInfluensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13
Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50
DetaljerVurderinger før vaksinasjon. Overlege Venelina D. Kostova Lege Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet
Vurderinger før vaksinasjon Overlege Venelina D. Kostova Lege Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 16.09.2010 VK Vaksinasjon Vaksinasjon er frivillig Det kan oppleves
DetaljerVaksinering av personer med nedsatt immunforsvar
Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon
Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting
DetaljerGravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13
Gravid kvinne fra Tyrkia 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 1 Hennes bakgrunn Ingen vaksinasjoner etter ankomst til Norge Ingen sårskade eller annen indikasjon for akutt tetanusvaksinasjon
DetaljerEpidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Epidemiologi og RTG. har til felles: Begge gir bare en skygge av virkeligheten
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerViktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD
Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du
DetaljerPrimære immunsviktsykdommer
Primære immunsviktsykdommer Stor variasjon i alvorlighetgrad ØKT INFEKSJONS- TENDENS SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PRIMÆRE IMMUNSVIKTSYKDOMMER Primære immunsviktsykdommer er en gruppe
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerFakta om hiv og aids. Hindi/norsk
Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerMYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER
MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million
DetaljerFakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerHepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014
Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 HBV-diagnostikk Tidligere sykdommer: Hepatitt B??????? Innhold Epidemiologi Virologi Sykdomsforløp Diagnostikk
DetaljerVaksineråd til reisende. Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet
Vaksineråd til reisende Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet PMU 2018 Infeksjoner som overføres via mat og drikkevann Hepatitt
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerVAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON
Anbefalte retningslinjer for: VAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON God basisvaksinasjon: Fullt gjennomført
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerRabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet
Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet Innhold Introduksjon Smittemåte og symptomer Rabies i
DetaljerHva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerMalariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Malariavaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Malaria - forekomst Ca. 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder Forekomst i 2013: Ca. 200 millioner tilfeller Ca. 600 000 dødsfall,
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerNå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
DetaljerRetningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden.
Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Gitt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2011 Innledning I forbindelse med en endring i barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN ZOSTAVAX pulver og væske til injeksjonsvæske, suspensjon Vaksine mot helvetesild (levende) 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Etter rekonstitusjon
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerNår blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN
Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden
DetaljerInnvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken
Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Case: Reisevaksinasjon til de minste barna Case: Reisevaksinasjon
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerTil deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT
Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017
DetaljerInfluensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten
Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksinasjon og immunologi Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Smittevernseminar,
DetaljerMS og graviditet. Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet
MS og graviditet Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet 16.1.19 1 Disposisjon Fertilitet Hormoner og graviditet Naturlig forløp Sykdomsmodifiserende behandling Risiko for pasienten Risiko for barnet Amming
DetaljerAnbefaling om rubellatesting i svangerskapet - ved Susanne G. Dudman, Regine Barlinn, Øystein Rolandsen Riise og Hanne Nøkleby
Anbefaling om rubellatesting i svangerskapet - ved Susanne G. Dudman, Regine Barlinn, Øystein Rolandsen Riise og Hanne Nøkleby Susanne Gjeruldsen Dudman Overlege Dr. Med. Avd. for Vaksineforebyggbare sykdommer
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerHepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege
Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
Detaljer1 dose = 0,5 ml Injiseres intramuskulært i låret under 1 års alderen, ellers i overarmen (dyp subkutan injeksjon kan også benyttes).
1. LEGEMIDLETS NAVN TETAVAX injeksjonsvæske, suspensjon Vaksine mot tetanus (adsorbert) 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose (0,5 ml) inneholder: Tetanustoksoid adsorbert til aluminiumshydroksid
Detaljer